Møtebok: Studieutvalget HF ( ) Studieutvalget HF. Dato: Notat:

Transkript

1 Møtebok: Studieutvalget HF ( ) Studieutvalget HF Dato: Sted: P32-N Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 15/15 Studieutvalgets behandling av langtidsplan for fakulte 3 Orienteringssaker 16/15 Protokoll Studieutvalget HF /15 Legemiddelregning i fakultetets studier - lik oppbygging og synl 27 18/15 Mindre endring i arbeidskrav i valgemne 29 19/15 Diskusjonssak: HFs fakultetets representant inn i arbeidsgruppe 31

3 Til Studieutvalget H F Dato: 6. oktober 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Journalnr.: 2015/ Saksbehandler : Inger Langeggen LANGTIDSPLAN FOR FAKULTET FOR HEL SEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget gir sin tilslutning til det fremlagte forslag til langtidsplan for Fakultet for helsefag, med de merknader som fremkom i studieutvalgs møtet. II. SAKSFRAMSTILLING Høgskolen i Oslo innførte fra 2012 en ordning med rullerende langtidsplan og langtidsbudsjett for kommende treårsperiode. Administrasjonen legger her fram forslag til plan for perioden Studieutvalget bes om å gi sine innspill til det fremlagte forslaget, primært på det som gjelder utdanning. Planen inneholder en beskrivelse av fakultetets viktigste utfordringer og hvilke tiltak som planlegges satt inn for å møte disse utfordringene. I tillegg inneholder dokumentet fakultetets måltall. Langtidspl anene for fakultetene danner grunnlag for samlet langtidsplan og - budsjett for høgskolen som skal vedtas av styret i desember Det vedlagte forslag til langtidsplan er identisk med det som ble forelagt fakultetsrådet 25. september. Forslaget skal i tillegg til diskusjon i både FoU - og studieutvalg på fakultetet, før dekan fastsetter endelig plan basert på de mottatte innspill fra råd og utvalg. Fakultetet må ha ferdigstilt langtidsplan senest 16. oktober. Ingrid Narum Vedlegg 1: Langtidsplan Inger Langeggen Vedleg g:

4 Utkast per , til Fakultetsrådet LANGTIDSPLAN FOR FAKULTET FOR HELSEFAG Langtidsplan og -budsjett er høgskolens og fakultetets viktigste styringsdokument for å operasjonalisere og gjennomføre Strategi Planen og budsjettet utarbeides og oppdateres årlig, men har en treårig planleggingshorisont. Styringsdokumentet er uttrykk for høgskolens og fakultetets langsiktige inntektsrammer og aktivitetsmål, samt de utfordringer og tiltak som er gitt prioritet i kommende treårsperiode. En styrking og utvikling av FoU-området, kombinert med en satsing på kvalitet i utdanningene og sterkere samspill mellom forskning, utviklingsarbeid og utdanning, har høy prioritet i Strategi Universitetssatsingen er et virkemiddel for å realisere høgskolens faglige ambisjoner. Samtidig er en styrking og utvikling av den faglige kjernevirksomheten både en forutsetning for og avhengig av høgskolens posisjon og evne til å få gjennomslag i samfunns- og arbeidslivet vi innretter oss mot. Tilsvarende er utviklingen av HiOA som et attraktivt og bærekraftig arbeidssted både en forutsetning for og avhengig av at vi lever opp til våre faglige ambisjoner. På bakgrunn av dette ble HiOAs hovedutfordringer identifisert i langtidsplan : Rekruttering og kompetanseutvikling Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur Omdømme og framtidig konkurransekraft Finansiering av infrastruktur Organisasjon og ledelse Fakultetet skal i plan- og budsjettarbeidet for langtidsperioden spesielt arbeide for å møte disse hovedutfordringene slik at høgskolen realiserer målsettingene i Strategi 2020 Side 1 av 15

5 Utkast per , til Fakultetsrådet Samlet vurdering av Fakultet for helsefags hovedutfordringer: 1. Lav uttelling på forskningsaktivitet, herunder publikasjonspoeng og ekstern finansiering Prioriterte satsingsområder: Evaluere og videreutvikle eksisterende forskningsgrupper, samt etablere nye Fortsette løftet med økning i andel UF-tilsatte med førstestillingskompetanse Innføre mulighet for forskningstermin 2. Undervisningskvalitet og studentgjennomstrømning er ikke god nok på alle utdanninger Prioriterte satsingsområder: Styrke undervisningskvaliteten gjennom ulike tiltak som bidrar til mer varierte, mer digitaliserte og mer interaktive undervisningsformer Starte en prosess for å gjøre undervisning til en mer kollektiv oppgave, og sette inn ulike kompetansehevende tiltak som f.eks. Learning lab Utvikle SFU-søknad i samarbeid med LUI og SAM 3. Lite internasjonal utveksling og manglende internasjonale/flerkulturelle perspektiver i utdanningene Prioriterte satsingsområder: Tilrettelegge bedre for utveksling (inn og ut) Innarbeide internasjonale/flerkulturelle perspektiver i alle programplaner Etablere flere engelskspråklige emner, og forbedre studieinformasjon på engelsk Side 2 av 15

6 Utkast per , til Fakultetsrådet 1. Utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi 2. Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse 3. Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte 4. Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming 5. Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger 6. Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping 7. Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi 8. Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid Fakultet for helsefags strategi på utdanningsområdet Tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå Utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse Tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet Sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og lærerutveksling Tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene Ha flere kombinerte stillinger sammen med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Side 3 av 15

7 Utkast per , til Fakultetsrådet Resultatmål - utdanning Resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60-studiepoengenhet) årsgjennomsnitt Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater BA Antall uteksaminerte kandidater MA RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål ,6 50,9 52,5 52,5 52,5 52, Ny: Forventet antall egenfinansierte SPE *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Studieplasser Fakultetets forslag til kapasitetsøkning/nedjustering av eksisterende studieprogrammer: BA ortopediingeniør Ønsker årlig opptak av 16 studenter (=totalt 48 studieplasser inntil nå ha man hatt opptak hvert annet år) BA ortopediingeniør + kategoriendring m/ finansiering fra B til A BA tannteknikk (usikker) -46 (overf. UiO) VU ABIO (90 stp., start jan 17) +25 Politiske signaler og situasjonen i spesialisthelsetjenesten tilsier at vi bør øke kapasiteten i spesialsykepleie. Men søkningen vil avhenge av at OUS tildeler tilstrekkelig antall stipender til sine tilsatte. Fra før er KDs aktivitetskrav/kandidatmål for høyt sammenliknet med antallet finansierte studieplasser som HiOA har tildelt Inst. SHA/Fak. HF. Fakultetets forslag til nye studieplasser til nye program: MA Ergoterapi VU Velferdsteknologi 30 stp 15 VU for radiografer i tolkning og 15 beskrivelse av skjelettrøntgenbilder 45 stp Videreutdanning i akuttsykepleie (90 stp, start jan 17) 30 Side 4 av 15

8 Utkast per , til Fakultetsrådet Kandidatmåltall fastsatt av Kunnskapsdepartementet Fra 2014 endret departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Departementet presiserer at kandidatmåltallene kun er et minstekrav. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. Utdanning Resultat Minstekrav fastsatt av departementet ** ABIOK Bioingeniørutd Ergoterapiutd Samfunnsernæringsutd Farmasiutd., 3 år Fysioterapiutd Jordmorutd Radiografutd Sykepleieutd Tannteknikerutd. 0* Vernepleieutd *Tannteknikerutdanningen har opptak to av tre år **Fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 1 - Utdanning Svak rekruttering til masterstudiene Side 5 av 15 Mange konkurrerende masterprogrammer Få kvalifiserte søkere på de fleste programmene Masterprogrammene er for lite kjent i aktuelle og viktige fagmiljøer Masterprogrammene er for lite kjent hos viktige søkergrupper Svake resultater på Studentbarometeret for noen studier Tiltak for å styrke rekruttering til masterstudiene: Konsolidere masterporteføljen Videreutvikle masterporteføljen ut fra behovene i arbeidslivet Styrke markedsføringen av masterstudiene overfor praksisfelt, egne bachelor- og videreutdanningsstudenter, og gjennom deltagelse på sosiale medier, bedre nettsider, informasjonsmøter med potensielle arbeidsgivere og oppstart av alumni Tilrettelegge for strategisk bruk av profilerte timelærere fra arbeidslivet Vurdere incitamenter til økt profilering i media av fakultetets vitenskapelig ansatte Styrke mulighetene for internasjonal utveksling i masterstudiene Utdanningskvaliteten er ikke god nok i alle utdanninger Utdanner ikke så gode kandidater som vi kan Virker demotiverende på studentene, og kan være årsak til noe av frafallet i utdanningene

9 Utkast per , til Fakultetsrådet Misfornøyde studenter og kandidater går utover HiOAs og utdanningenes omdømme Tiltak for å styrke utdanningskvaliteten: Etablere «Learning Lab» etter modell av BI Bruke mer varierte undervisningsformer, og erstatte en del forelesninger med mer interaktive undervisningsmåter Videreføre arbeidet med digitale arbeidsformer ved HF og HiOA Nedfelle klare, tydelige og ambisiøse føringer for innholdet i emne- og programansvar Arbeide for en mer kollektiv tilnærming til ansvar for undervisning Vektlegge pedagogisk kompetanse ved tilsetting Tilby fagdidaktisk skolering vedørende planlegging og drifting av emner (LUI) Gi tilbud om veiledningskompetanse for veiledere - fleksible kurs i veiledningspedagogikk Oppfordre til etablering av fagutvalg på utdanningsnivå, for å styrke dialogen med studentene om utdanningsprogrammene Øke bruken av studentassistenter Utvikle ny SFU-søknad med fokus barn og ungdom, i samarbeid med LUI og SAM Svak gjennomstrømming og høyt frafall ved enkelte utdanninger Lavt karaktersnitt til opptak ved enkelte utdanninger Tidvis høyt frafall ved enkeltkull påvirker kandidatproduksjon Frafall ved enkeltkull på store utdanninger påvirker inntektene Frafall i forbindelse med masteroppgaven Tiltak for å øke gjennomstrømningen og begrense frafall ved enkelte utdanninger Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter i forbindelse med masteroppgaven Knytte masterstudenter i sterkere grad til forskningsgrupper og forskningsaktiviteter Iverksette strakstiltak/fokus på enkeltkull med unormalt stort frafall for å sikre at dette ikke skjer med neste kull Vurdere forsøk med strengere opptakskrav, til enkelte utdanninger Gjennomføre frafallsundersøkelse i sykepleierutdanningene Gjennomføre frafallsundersøkelse på masterne Øke bruken av studentassistenter Tiltakene som settes inn for å styrke utdanningskvalitet, antas å i noen grad påvirke gjennomføringstempo og omfanget av frafall Manglende internasjonalt perspektiv og få utvekslingsstudenter Lite omfang av inn- og utreisende utvekslingsstudenter Manglende internasjonale/flerkulturelle perspektiver i utdanningene Tiltak for å øke Internasjonalt perspektiv og antall utvekslingsstudenter Etablere flere engelskspråklige emner og studier med sikte på å tiltrekke flere innreisende utvekslingsstudenter Tilrettelegge programplaner for utveksling (inn og ut) Innarbeide læringsutbyttebeskrivelser med internasjonale komponenter i emner der studiene legger til rette for internasjonalisering Videreføre strategisk viktige partnerskapsavtaler Side 6 av 15

10 Utkast per , til Fakultetsrådet Innarbeide internasjonale/flerkulturelle perspektiver i programplanene, samt tilrettelegge for utveksling av erfaringer med andre lands praksis og pasienter fra andre kulturer Utarbeide informasjon på engelsk Økt mangel på praksisplasser med høy kvalitet og relevans Strukturelle endringer i helsevesenet gir bortfall av plasser og færre døgnplasser Mangelfull kompetanse i kommunehelsetjenesten Mangel på økonomiske insentiver til private virksomheter Tiltak for å sikre praksisplasser med høy kvalitet og relevans Samordne praksisveiledningstilbudet ved fakultetet i tråd med nasjonale føringer, jf. UHR-prosjektet «kvalitet og relevans i praksis» Forbedre praksisplasser, på grunnlag av systematisk evaluering Utvikle flere partnerskapsavtaler med arbeids- og næringsliv for å øke studienes relevans Videreutvikle samarbeidet med NHO service for å øke omfanget av praksisplasser innen deres medlemsbedrifter Etablere flere kombinerte stillinger i praksisfeltet rettet mot helseforetakene og kommunehelsetjenesten Videreutvikle eksisterende studietilbud innenfor veiledningspedagogikk og kunnskapsbasert praksis Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 1 Utdanning Fakultetets midler Tiltak Studieutvalget diverse tiltak til internasjonalisering Side 7 av 15 HiOAs hovedutfordring Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur * 2018 * Ansvarlig enhet Prodekan utdanning Etablere Learning Lab som over Prodekan utd. Samordne praksisveilednings-tilbudet ved fakultetet i tråd med nasjonale føringer, jf. UHR-prosjektet «kvalitet og relevans i praksis» (seminar) Samkjøring av de tre BA i sykepleie (2 seminarer) Delfinansiering av Senter for fremragende utdanning Egenandel til prosjektsøknad til Norgesuniversitetet Digitale forelesninger (omdisponeres hvis søknad ikke får tilslag) som over Prodekan utdanning som over Institutt SHA som over Prodekan utdanning som over Prodekan utdanning Totalt Alle tall i tusen kroner *Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres

11 Utkast per , til Fakultetsrådet 2. Forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene 2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater 3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU 4. Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning 5. Utvikle en solid forskningsinfrastruktur Fakultet for helsefags strategier for forskning og utviklingsarbeid Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Utvikle robuste forskningsgrupper Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter Ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter Delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering Resultatmål - Forskning og utviklingsarbeid Resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) EU-tildeling pr uf årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne doktorgradsprogrammer Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Gjennomstrømming/ stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på egne doktorgradsprogrammer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål ,24 0,30 0,41 0,46 0,50 0,50 8,5 13,7 10,5 12,1 14,7 16 0,0 0,2 0,0 2,7 4,0 5, ,0 4,7 4,0 4,3 3,2 3,9 Side 8 av 15

12 Utkast per , til Fakultetsrådet 12 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Håndteres sentralt FoU-andelen per uf-årsverk 19,3 % 20,9 % 25 % 25 % 25 % 25% Ny: Antall innsendte søknader til Forskningsrådet*** Ny: Antall bevilgede prosjekter i Forskningsrådet*** Ny: Antall innsendte søknader til EUs rammeprogram Horisont 2020*** Ny: Antall tildelte prosjekter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020*** Ny: Antall mottatte forretningsideer KIEområdet*** - 15 (9) - 17(9) 17(10) 18(10) - 3 (1) - 3(2) 3(2) 4(3) - 7 (1) - 5(0) 7(1) 8(2) - 0-1(0) 1(0) 2(1) *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll= = ***I indikatorene skilles det mellom søknader vi koordinerer/har prosjektledelse for og søknader vi er partnere i. Totalt antall søknader står først, og tallet i parentes viser hvor mange av disse vi koordinerer. Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 2 - FoU Lav publisering (publikasjonspoeng) Lav andel tilsatte med forskerkompetanse Lite sammenhengende tid til forskning Kort varighet for etablerte forskningsgrupper Tiltak for å øke publiseringen (tellende publikasjoner) Innføre mulighet for forskningstermin Videreutvikle ph.d.-programmene og arbeide målrettet for god rekruttering Videreutvikle og etablere forskningsgrupper Evaluere forskningsgrupper etablert i perioden Vektlegge dokumentert forskningskompetanse og erfaring fra å søke ekstern finansiering ved rekruttering Lav andel ekstern finansiering av FoU Lav andel tilsatte med forskerkompetanse Få og svake søknader om ekstern finansiering Få personer står for mesteparten av søknadene Side 9 av 15

13 Utkast per , til Fakultetsrådet Tiltak for å øke ekstern finansiering av FoU Videreutvikle administrativ støtte til søknadsutvikling Videreutvikle og etablere forskningsgrupper Samarbeide med forskere som har erfaring med å søke ekstern finansiering Vektlegge erfaring med å søke ekstern finansiering ved rekruttering Arrangere skrivekurs Bruke forskningsrådets mal i søknadsprosesser om intern fordeling av strategiske midler og stipendiater Benytte eksterne fagfellekonsulenter Delfinansiere stipendiater til prosjekter som ikke får tilslag på NFR/Horizon 2020-søknad, men blir evaluert som svært gode, og derfor bør videreutvikles med tanke på ny søknad Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 2 - Forskning og utviklingsarbeid Styrets føringer: 1. Målrettet satsing på å styrke forskningsgrupper, med særlig vekt på vitenskapelige publiseringer og økt tilslag på eksternfinansierte forskningsprosjekter 2. Utvikle robuste doktorgradsprogrammer Fakultetets midler Tiltak FoU-utv. styrking av forskningsgrupper Ekstra driftsmidler til stipendiater ved fakultetets egne ph.d.-programmer Reisestipend til konferanser med presentasjon Innføre forskningstermin (delfinansiering av forskningstermin) Delfinansiere stipendiater til prosjekter som ikke får tilslag på NFR/Horizon 2020-søknad, men blir evaluert som svært gode, og derfor bør videreutvikles mtp. ny søknad HiOAs hovedutfordring Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet ** 2018 ** Ansvarlig enhet Prodekan forskning Prodekan forskning Prodekan forskning Prodekan forskning Prodekan forskning Totalt Prodekan forskning Alle tall i tusen kroner **Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres. Side 10 av 15

14 Utkast per , til Fakultetsrådet 3. Samfunnsrettet virksomhet og formidling Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv 2. Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling 3. Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter 4. Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg 5. Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering 6. Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene 7. Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier 8. Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning Fakultet for helsefags strategi for samfunnsrettet virksomhet og formidling Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som bidrar til utvikling av profesjonene Styrke innovasjonsarbeidet med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi Bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål i befolkningen gjennom formidling av FoUresultater Resultatmål - samfunnsrettet virksomhet og formidling RIResultatindikatorer nr.* Avviksvurdering** Mål Resultat Andel eksternfinansierte 19 studiepoengenheter (SPE) 2,2 % 2,5 % 2,5 % 3,0 % 1,7 % av totalt antall SPE Formidlingspoeng 20 spesifikasjon i hht HiOAs budsjettfordelingsmodell Andel inntekter fra bidrags- og oppdrags21 2,8 % 3,0 % 3,1% 3,3 % 2,3 % finansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Side 11 av 15 Moderat = Lav /under kontroll = ,0% ,4%

15 Utkast per , til Fakultetsrådet Fakultetets utfordringer og tiltak under sektormål 3 - samfunnsrettet virksomhet og formidling Manglende infrastruktur for oppdrags- forskning og undervisning Små miljøer gir utfordring i å ha tilgjengelig tid på relativt kort varsel Fakultetet mangler prosedyrer og rutiner for å gi tilbud Både UF- og TA-tilsatte bruker unødvendig mye ressurser i tilbudsprosesser Utvikle infrastruktur for oppdrags- forskning og undervisning Utarbeide gode søkerutiner for oppdrag lagt ut på Doffin Utarbeide systemer, veiledere og maler for oppdragsundervisning og kurs Være mer proaktive mot potensielle oppdragsgivere (eks helsedirektoratet, offentlig og privat helsevesen med mer) Etablere rutiner for samarbeid og koordinering mellom de ulike seksjonene i administrasjonen i forbindelse med utarbeidelse av tilbud Opprette en arbeidsgruppe som gir råd til dekanen om hvilke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fakultetet bør satse på, og vurderer hva som er det konkrete behovet mht. infrastruktur Avsette midler til frikjøp av uf-tilsatte til utvikling av oppdragsutdanninger og andre BOAaktiviteter Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 3 -Samfunnsrettet virksomhet og formidling Fakultetets midler Tiltak HiOAs hoved-utfordring * Midler til frikjøp av uf-tilsatte til utvikling av oppdragsutdanninger og andre BOA-aktiviteter Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Totalt Alle tall i tusen kroner *Fakultetets strategimidler for 2017 og 2018 er ikke ferdig behandlet, og vil kunne omdisponeres 2018 * Dekan Ansvarlig enhet Side 12 av 15

16 Utkast per , til Fakultetsrådet 4. Menneskelige og økonomiske ressurser Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt For å nå dette målet skal HiOA gjennomføre disse strategiene 1. Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling 2. Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon 3. Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader 4. Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted 5. Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling 6. Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer 7. Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer Resultatmål menneskelige og økonomiske ressurser Resultatindikatorer Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk Antall studenter pr faglig årsverk/ufårsverk RInr.* Avviksvurdering ** Resultat Mål ,34 0,41 0,45 0,47 0,49 0,51 15,7 16,2 17,0 17,0 17,0 17,0 Ny: Andel administrative årsverk av totalt 24-16,3 % 17,3 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % antall årsverk Prosentvis avvik mellom budsjett og 25-3,40 % <2 % <2 % <2 % <2 % regnskap *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Side 13 av 15

17 Utkast per , til Fakultetsrådet Fakultetet for helsefags utfordringer og tiltak under sektormål 4 - menneskelige og økonomiske ressurser For lav andel tilsatte med førstestillingskompetanse «Unge» fag i akademisk sammenheng gir innenfor noen fagområder få potensielle søkere med førstestillingskompetanse Vanskelig å stille med konkurransedyktig lønn og vilkår innenfor enkelte forskningsfelt Tiltak for å øke antall tilsatte med forskerkompetanse Samfinansiere stipendiater (for eksempel med helseforetak) Etablere flere II-stillinger i foretak /kommune Være konkurransedyktige i forhold til lønn (høyere lønn ved helseforetak) Innføre mer studentledet undervisning for å frigjøre tid til forskning Benytte ledige lønnsmidler til ph.d.- og post.doc. stipendiater Jobbe for å få opprettet ny stillingskode for støttestillinger knyttet til ferdighetstrening Stille krav om førstekompetanse ved tilsetting Manglende økonomisk bærekraft for deler av masterporteføljen Svak rekruttering, lav gjennomstrømming og frafall, se detaljer under sektormål 1 For høye kostnader til undervisning Tiltak for å øke den økonomiske bærekraften til masterporteføljen Vurdere masterporteføljen som helhet, jamfør høgskolens pågående arbeid med konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen Planlegge e-læring til støtte for vitenskapsteori- og metodeundervisningen Fortsette utvikling med samkjøring av emner mellom masterne, og mellom videreutdanninger og masterne Vurdere å ikke igangsette studier ved veldig lave søkertall/inntakstall Bruk av strategimidler for å nå mål og for å redusere risiko under sektormål 4 -Menneskelige og økonomiske ressurser Det er ikke avsatt strategimidler for perioden på dette virksomhetsområdet. Side 14 av 15

18 Utkast per , til Fakultetsrådet Strategimidler på fakultetsnivå for 2016 Fakultetet avsetter 3 % av rammen til strategimidler. 50 % av disse fordeles ut til instituttene som selv bestemmer hvilke strategiske tiltak de vil benytte midlene til. De øvrige 50 % disponeres på fakultetsnivå. Fordelingen av strategimidler som disponeres på fakultetsnivå fremgår under hvert virksomhetsområde. Fordelingen mellom de fire virksomhetsområdene for 2015 og 2016 henholdsvis var og er som følger: Område Utdanning FoU Samf Øk. og HR Totalt Side 15 av 15

19 REFERAT Studieutvalget HF Dato og tid : kl. 9: Sted: Pilestredet 32, N P360 - sak : 15/06879 Tilstede: Ingrid Narum, Britt Andersen, Hilde Haugen, Anne Sofie Falck - Ytter, Bj ørg Fallang, Anne Berit Walter, Lillian Eide Sørensen Møtende varamedlemmer: Elisabeth Hessevaagbakke Forfall: Anne Reidun Dahl, Eva Denison, Dorte Lybye Norenberg Andre: Kristin Sletten Protokollfører: Monica Melhus SAKSLISTE Side Vedtakssaker 12/15 15/ Orienteringssaker 13/15 15/ Godkjenning av programplan Videreutdanning i akuttsykepleie 90 stp Diskusjonssak: FoU - basert utdanning ved høgskolen - mål og markører /15 15/ Prodekanvedtak programplanendringer HF våren Sted,

20 Møteleder Ingrid Narum Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. 12/15 Godkjenning av programplan Videreutdanning i akuttsykepleie 90 stp Behandlet av Møtedato Saknr 1 Studieutvalget HF /15 Forslag til vedtak/innstilling: «1. Studieutvalget godkjenner programplanen for Videreutdanning i akuttsykepleie 90 studiepoeng med de merknader som fremkom i møtet. 2. Programplanen gjelder fra kull våren 2017 under forutsetning av etableringsgodkjenning av høgskolestyret» Møtebehandling Følgende merknader fremkom i møtet: Generelt til programplanen: Studieprogrammet imøtekommer et behov ute i praksisfeltet, og har åpenbar relevans. Studieutvalget synes det er flott at fakultetet har fått til dette studiet. Oppbyggingen av studiet, med tydelig progresjon, er betryggende. Programplanen fremstår som ordrik, med en del gjentakelser. Det står blant annet setninger formulert i «læringsutbytte-språk» både i innledning og tekster for øvrig. Programplanen bærer også preg av mye bruk av begreper. Dokumentet er noe preget av «klipp og lim» fra øvrige programplaner tilhørende institutt for sykepleie, uten å ha rensket helt opp i begreps/ordbruken. Dette bør «vaskes». «Handlingskompetanse» er et eksempel på et begrep som står mange steder i planen, uten å være definert. For utvalget blir det litt forvirrende: Hva er handlingskompetanse? Er det noe annet enn kompetansene som angis i læringsutbyttene, eller dekkes handlingskompetanse egentlig av de angitte ferdighetsutbyttene? Studieutvalget leser ferdigheter i begrepet handlingskompetanse. Fagmiljøet bes rydde programplanen språklig i forhold til åpenbare versus skjulte læringsutbytter. 2

21 Utvalget har tidligere anført at det ikke bør føres opp både Innledning og Innhold på emnenivå hvis det medfører overlappende tekst. Fagmiljøet bes se over emneplanene sine i forhold til dette, og vurdere om en av delene kan tas bort. Utvalget savner individuelle arbeidskrav i studiet. Sett bort fra «studentens konkretisering av læringsutbytte for emnet» er alle arbeidskrav i gruppe. Samhandling er viktig, men det er også særskilt viktig å prøve studentene individuelt i et studium som dette. Til kap. 1 Innledning: Jf tidligere merknad, så må innledningen vaskes for språklige formuleringer som fremstår som læringsutbytteformuleringer, særlig fjerde avsnitt under «Relevans for arbeidsliv». Enkelte setninger er påstandspreget, og fremstår som harde setninger innledningsvis i et planverk, for eksempel «Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før». Også innledningen inneholder begrepet «handlingskompetanse», uten at dette er definert. I tillegg er utvalget noe skeptisk til uttrykket «multisyke eldre» brukt som skriftlig begrep i et planverk. «Eldre mennesker med sammensatte lidelser» ble foreslått som alternativ formulering. Til kap. 3 Opptakskrav: Utvalget registrerer at spesifikke krav til norsk skriftlig og muntlig ikke inngår som del av opptakskravet, utover de ordinære krav som er gjeldende for opptak til høyere utdanning. Utvalget gjorde seg noen betraktninger bl.a. til nivået på Bergenstesten, om man f.eks kan forvente at demente mennesker behersker engelsk i dag, og hvordan svake norskkunnskaper kan oppleves for pasient i en akutt situasjon. Til kap. 4 Læringsutbytte: Siste ferdighetsutbytte anbefales språklig korrigert til «til enhver tid gjeldende helselovgivning». Det anbefales at første generelle kompetanse «Kandidaten har handlingskompetanse i akuttsykepleie» defineres, jf tidligere kommentar knyttet til handlingskompetanse. I den forbindelse savner utvalget en synliggjøring i læringsutbyttene av tidsaspektet, det resolutte, som ligger til akuttsykepleie, tilsvarende som i paramedic-studiet. Utvalget savner «kunnskapsbasert praksis» som begrep i planen. Og er det kanskje det som menes med handlingskompetanse? Utvalget stiller seg noe spørrende til fjerde siste læringsutbytte under Generell kompetanse: «kan formidle omfattende selvstendig arbeid». Hva er «omfattende selvstendig arbeid» i en videreutdanning sammenliknet med en masteroppgave? Se for øvrig merknad til AKUTT

22 Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer Første avsnitt kan fremstå som noe «floskel-preget», og er et eksempel på at planen oppleves som ordrik for leserne. Man får fornemmelser fra programplanen til bachelorstudiet i sykepleie når det gjelder språkdrakt. Utvalget håper det er tenkt å også bruke digital læring som del av studiet, eksempelvis innslag av digitalt undervisningsopplegg i forbindelse med forelesninger. Dette bør i så fall synliggjøres bedre under avsnittet «Forelesninger». Når det gjelder formuleringene som fremgår under «Selvstudium», så understreker utvalget at det ikke bare er temaer som ikke inngår i organisert undervisning som inngår i studentens ansvar for selvstudium. Det foreslås å hente gode formuleringer fra andre programplaner for å beskrive selvstudium. Utvalget reagerer også på formuleringen «Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger». Ulike læreforutsetninger er noe annet enn ulikt kunnskapsgrunnlag, og slik formuleringen står kan det tilsynelatende signalisere at læringsutbyttene justeres nivåmessig etter studentens evne til læring, og at man tilpasser til studenten og ikke pasientgruppen. Setningen under «kliniske studier» fremstår som tynn. Noe av det viktige med kliniske studier er å integrere teori og praksis. Prodekan innhenter forslag til passende tekst fra det nasjonale praksisprosjektet, som sier noe om det pedagogiske. TPS bør inn her. Til kap. 7 Kliniske studier Også her brukes mange synonymer/begreper om det samme (synlig atferd handlinger prestasjoner ferdigheter), noe som får programplanen til å fremstå som ordrik for leseren. Utvalget stiller seg spørrende til formuleringen «Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger», jf tidligere merknad om læreforutsetninger. I tillegg er utvalget redd for at en konkretisering av læringsutbytte i realiteten innebærer at det utformes et nytt undernivå av læringsutbytter, som er «usynlige» i programplanen men som tillegges vekt i vurderingen? Utvalget understreker at det er viktigere å fokusere på læringsaktivitetene som må til for å oppnå de angitte læringsutbyttene. «Turnus» kan være mange ting, og det foreslås å bruke begrepet «turnusplan» i overskriften i stedet. «Valgfrie kliniske studier» fremstår noe uklart beskrevet: Må de 1-5 ukene gjennomføres innenfor et emne, eller kan de spres over hele studiet? 1-5 fremstår forøvrig som et veldig stort sprang. Til kap. 9 Arbeidskrav: Også her er det en del klipp og lim fra øvrige planer. All teksten om Tilbakemelding henger litt i lufta, da det er uklart hva de skriftlige oppgavene skal være i forhold til. For et studium som dette er studieutvalgets oppfatning 4

23 at skriftlige arbeidskrav i stor grad bør kunne være case basert på reelle pasienter/pasientsituasjoner. Til kap. 10 Vurdering Dette kapittelet skal egentlig omhandle de avsluttende eksamener/vurderinger som ligger til studiet. I dette dokumentet omhandler mye av teksten egentlig veiledning/tilbakemelding underveis, og bør flyttes til kapittel 6 Arbeids- og undervisningsformer og beskrives der. Vurdering i kliniske studier er også ordrikt beskrevet, men fortsatt uklart. Utvalget savner en tydeliggjøring av at det man vurderer opp mot, er læringsutbyttene for praksisemnet. Til emnet AKUTTPRA1: Jf tidligere merknad om å vurdere sammenslåing av Innledning og Innhold på emnennivå. Setningen «Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang» kan tilsynelatende fremstå som en selvfølge, så lenge den ikke språklig koples til en nivåmessig fremgang mellom hver av de tre praksisemnene. Dette anbefales tydeliggjort. Til arbeidskrav nr. 1: Jf tidligere nevnt bekymring vedr konkretisering av læringsutbytte. Til arbeidskrav nr.2: Utvalget foreslår at arbeidskravet gjøres med utgangspunkt i opplevd case fra praksisperioden. Utvalget savner individuelle arbeidskrav i emnet, noe som fremstår særskilt viktig for et så viktig studium. Utvalget har forståelse for at det er et kostnadsspørsmål, men anbefaler fagmiljøet å vurdere om praksisemnene kan avsluttes med en caseeksamen/en simuleringssituasjon. Utvalget kan ikke se at det er angitt litteratur knyttet til Tverrfaglig samarbeid (jf arbeidskrav nr 2)? Til emnet AKUTTPRA2: De 6 første merknadene til AKUTTPRA1 gjelder også AKUTTPRA2. Til emnet AKUTT6100: Utvalget kan ikke se at en prosjektbeskrivelse på 5 uker i gruppe samsvarer med betegnelsen «omfattende selvstendig arbeid» som er angitt i læringsutbytte på programnivå, jf tidligere merknad. Utvalget stiller seg også spørrende til hvorfor det blandes inn (prosjektbeskrivelse til) masteroppgave all den tid det ennå ikke forekommer noe masterstudium å ta med prosjektbeskrivelsen til. Utvalget antar dette er klipp og lim fra tilsvarende planer fra videreutdanning/master ABI. Et kvalitetsarbeid på en akuttinstitusjon kunne vært relevant oppgave her. 5

24 Utvalget blir tilsvarende forvirret av formuleringen «oppgavens tittel skal fremkomme på vitnemålet». Det kan tilsynelatende henspille til den ikkeeksisterende masteroppgaven. Fagmiljøet bes korrigere teksten. Utvalget var delt i sin omfatning av om det kan være klokt med en individuell eksamensoppgave i dette emnet. Det er gode erfaringer på å skrive 2 sammen, men med 3 studenter risikerer man gratispassasjerer, noe som er særskilt risikofylt i et så viktig studium som dette. Utvalget anbefaler uansett en ekstra sjekk for å se helheten i programmet vedrørende hva som bør testes individuelt og hva som bør testes i gruppe, og avpasse dette til de enkelte emnenes læringsutbytter. Til emnet AKUTTPRA3: De 6 første merknadene til AKUTTPRA1 gjelder også AKUTTPRA3. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak «1. Studieutvalget godkjenner programplanen for Videreutdanning i akuttsykepleie 90 studiepoeng med de merknader som fremkom i møtet. 2. Programplanen gjelder fra kull våren 2017 under forutsetning av etableringsgodkjenning av høgskolestyret.» [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

25 Saknr Arkivsak Tittel 13/15 15/ Diskusjonssak: FoU-basert utdanning ved høgskolen - mål og markører En arbeidsgruppe nedsatt av UHR, ledet av Curt Rice, leverte i 2010 rapporten Utdanning + FoU = Sant. Som oppfølging av dette er det utarbeidet et notat med forslag til mål og markører for FoU-basert utdanning ved høgskolen. Notatet var lagt ved til studieutvalget som del av denne saken. Studieutvalget ble i møtet forspurt om dette er noe å ta med seg i forhold til programplanarbeidet ved fakultetet. Utvalget ga følgende innspill til notatet: - Under bolken Ansatte står det mye om forskning. Hvor er det blitt av U-en i FoU? - Notatet angir ikke kriterier for når man i denne sammenheng defineres som forsker. Hva er kriteriene? - Det foreslås at notatet inngår som del av føringer for det kommende omfattende programplanarbeidet ved fakultetet knyttet til felles innholdsdel, Kvalitet i praksis etc. 14/15 15/ Prodekanvedtak programplanendringer HF våren 2015 Studieutvalget hadde ingen merknader. Øvrige orienteringssaker som fremkom i møtet MOCCA-huset, og satsingen på e-læring som særskilt HF har der, går sin gang. Fakultetets prosjekter der er finansiert bl.a. av eksterne midler fra Norgesuniversitetet, samt en større pott fra HiOA sentralt. Senter for profesjonsstudier (SPS) har utarbeidet rapporten «Sykepleierstudentenes tilfredshet med utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus», på oppdrag av Fakultet for helsefag. Rapporten peker på store 7

26 kvalitetsutfordringer for studiet i Pilestredet helt siden Rapporten følger vedlagt. Et av punktene som får dårlig evaluering er kvaliteten på store forelesninger. I den sammenheng er det en styrke å vite e-læringsprosjektene for å styrke pedagogisk nytenkning på emner er påbegynt. Læringsverksted skal inn som institusjonell satsning, der ansatte både kan få hjelp til å «vri» pedagogikken og bli drillet på det tekniske. Fra midten av oktober kan HF-ansatte gå til Læringsverkstedet og få hjelp. BI har tilsvarende tilbud, kalt Learning Lab. Etter nyttår påbegynner fakultetet arbeidet med innarbeidelse av felles innholdsdel og Kvalitet i praksis. Utrullingsplan er påbegynt. Ledergruppen har bestemt at det skal være emner på engelsk, med læringsutbytter som har internasjonaliseringskomponenter man enten kan tilegne seg gjennom å være utvekslingsstudent eller gjennom internasjonalisering hjemme. Fagmiljøet som drifter IPH i dag har fått i oppdrag fra ledergruppa å identifisere hvilke tematikker i felles innholdsdel som kan egne seg for internasjonalisering. Det innkalles til egen workshop om internasjonalisering hjemme i oktober. Til neste møte vil studieutvalget få seg forelagt en samlet oversikt over hvilke føringer som foreligger for programplanrevisjonene til bachelorstudiene. Det ble varslet en mulig flytting av tidspunkt for neste studieutvalgsmøte. Egen epost kommer. 8

27 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: saksnr 15/06969 Saksbehandler: Monica Melhus Dekanvedtak: Legemiddelregning i fakultetets studier lik oppbygging og synliggjøring i programplaner fra og med studieåret 2016/17 For fakultetets studier synliggjøres i dag legemiddelregning på forskjellig måte i de respektive programplaner. Noen studier har egne emneplaner uten studiepoeng med separate læringsutbytter, andre har legemiddelregningen beskrevet som del av annen studiepoenggivende emneplan, men med atskilt FS-emnekode. Det er også forskjellig antall forsøk på å bestå legemiddelregningen, alt fra 3 til 6 forsøk avhengig av studieprogram. Dekanatet ønsker at legemiddelregning for alle fakultetets studier skal synliggjøres i egen emneplan med egne læringsutbytter, og at dette angis i et gitt omfang studiepoeng på minimum 1 (ett) studiepoeng. Omfanget avgjøres for hvert program av de respektive programeiere. Dette vil medføre 3 (tre) forsøk på å bestå emnet, med mulighet for å søke om et fjerde forsøk, på lik linje med øvrige studiepoenggivende emner. Denne løsningen vil nødvendigvis medføre emner på mindre enn 10 studiepoeng/ emner som ikke er delelig med 5. Da legemiddelregning i hovedsak er knyttet til rammeplanstyrte studieprogram, og tidligere presedens har åpnet for fravik av dette kravet, er fakultetets vurdering er at dette er en kurant endring i forhold til høgskolens forskrift om studier og eksamen. Det understrekes at endringen innarbeides som del av øvrige programplanendringer, og at de respektive programplaner forelegges studieutvalget for formell godkjenning. Føringene fra dagens dekanatmøte er dermed som følger: Det utarbeides en egen emneplan for legemiddelregning ved de studier det gjelder, med separate læringsutbytter. Emnet skal angis i et gitt omfang på minimum 1 (ett) studiepoeng. Antall studiepoeng vil måtte reduseres tilsvarende øvrig sted i studiet, slik at samlet omfang på studiet fortsatt utgjør 180 studiepoeng. Dette medfører rett til tre forsøk på å bestå emnet for alle fakultetets studenter, med mulighet for å søke et fjerde forsøk, på lik linje med øvrige studiepoenggivende emner, jf Fakultet for helsefag Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo. Telefon: , postmottak@hioa.no,

28 5-4 i Forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Å kreve bestått legemiddelregning på lik linje med andre ferdigheter anses som en kvalitetssikring av framtidig helsepersonell. Dekanen vil nedsette en gruppe for å se på muligheter for å o utarbeide en evt felles emneplan for legemiddelregning ved fakultetet o samle fakultetets ressurser knyttet til legemiddelregning. Endringen bes implementeres i forbindelse med øvrige programplanendringer som skal gjøres gjeldende fra og med studieåret 2016/17, og forelegges studieutvalget på ordinær måte. Trine B. Haugen fungerende dekan Kristin Nordseth fakultetsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

29 Notat prodekanvedtak H F Dato: Saksnr.: 14/09413 Click here to enter text. Saksbehandler: Kristin Sletten, e - post: kristin.sletten@hioa.no Mindre endring i arbeidskrav valgemne MAPSD5100 psykisk helsearbeid med minoritetspasienter i masterstudium i psykisk helsearbeid Programplan for masterstudium i psykisk helsearbeid var opp til godkjenning i studieutvalget H F i desember 2014 og i sentralt studieutvalg februar På grunn av sykdom har faglærer ikke fått mulighet til å komme med endringer. Før emnestart nå i høst ble vi kontaktet av faglærer og studieleder med ønske om en mindre ending i arbeidskravet for emnet. I forhold til opprinnelig arbeidskrav får nå studentene også mulighet til å skrive en rapport fra feltarbeidet. Opprinnelig arbeidskrav om å skrive en vurdering av en pasient med minoritetsbakgrunn er fortsatt et valg. Tidligere arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/ - 10%, der de vurderer en pasient med minoritetsbakgrunn. De skal identifisere og gjøre rede for sentrale områder av betydning for å beskrive og forstå pasientens psykiske lidelse, og foreslå et begrunnet behandlingsopplegg for pasien ten i en sosial og faglig kontekst. Oppgaven må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. Endring i fet skrift Nåværende arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave på ca ord +/ - 10%. Denne kan være fra feltarbeidet eller en vurdering av en pasient med minoritetsbakgrunn. I feltarbeidet skal studenten identifisere et fokusområde relatert til mennesker med psykiske problemer, observere, lage feltnotater, og skrive en rapport. Fakultet for helsefag, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering, Studieadministrativt kontor, P32 Høgskolen i Oslo og Akershus

30 Ved pasientvurdering skal studenten identifisere og gjøre rede for sentrale områder av betydning for å beskrive og forstå pasientens psykiske lidelse, og foreslå et begrunnet behandlingsopplegg for pasienten i en sosial og faglig kontekst. Oppgaven må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. Dokumentet er elektronisk signert Ingrid Narum prodekan Claudia Steidl Talgo seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

31 P360 - dokument 15/ Saksbehandler Kristin Sletten Saksgang Studieutvalget HF Møtedato DISKUSJONSSAK: HF - FAKULTETETS REPRESEN TANT INN I ARBEIDSGRUPPE FOR SF U - SØKN AD Notat blir delt ut i møtet 1