MØTEBOK 22. januar Møte torsdag17. januar2013 kl. 13:00 15:15, studiestedpilestredet. SisselEttre Solbakken Petter Lindstad(referent)

Transkript

1 MØTEBOK 22. januar 2013 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag17. januar2013 kl. 13:00 15:15, studiestedpilestredet Til stede: Fraadministrasjonen: Meldt forfall: Observatør: OlgunnRansedokken(leder) Per Arne Olsen FinnAarsæther MonicaMelhus IngeborgStrømsengSjetne ThereseLerøen IngridNarum MarianneBrattland SisselEttre Solbakken Petter Lindstad(referent) SturlaRolfsen FrodeEikaSandnes Dagsorden: Stu-sak1/2013 Stu-sak2/2013 Stu-sak3/2013 Stu-sak4/2013 Stu-sak5/2013 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpigsaksplanfor studieutvalgetsmøter 2013 DannelsesprogramHiOA implementering Førstestrategiskediskusjonom «Fremragendeprofesjonskvalifisering, ecampusog Utdanningsledelse» Hvilke nyestudier skaletableres, forslagfra fakultetene Kvalitetssikringssystemet for HiOA

2 2 Stu-sak 6/2013 Stu-sak 7/2013 Forslag til retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA (jnr. 2012/6254) Revidering av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (jnr. 2013/225) Stu-sak 1/2013 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2013 Det ble påpekt en korrekturfeil i møteboken fra utvalgets møte 1. november Ingen andre merknader til møteboken. Stu-sak 2/2013 Dannelsesprogram HiOA implementering. Olgunn Ransedokken redegjorde kort for arbeidet med å utvikle HiOAs dannelsesprogram. Arbeidet startet høsten Plattformen skal være realisert innen utgangen av studieåret. Ønsket arbeidsform er seminarer og idéverksteder om dannelse. HiOAs studenter er morgendagens profesjons- og yrkesutøvere. Det er viktig at høgskolen bidrar til at studentene utvikler seg til kreative tenkere, som kan møte samfunnet som kyndige, kritiske, reflekterende og samfunnsnyttige borgere. Bakgrunnen for at saken tas opp i høgskolens sentrale studieutvalg er at prorektor for utdanning og regional forankring og prorektor for FoU og internasjonalisering har tatt kontakt med fakultetene og ønsker diskusjon om og innspill på hvordan dannelse og dannelsesbegrep kan innarbeides i høgskolens program- og emneplaner. Diskusjon om dette bør blant annet foregå i fakultetenes studieutvalg. Det er viktig at fagmiljøene ved høgskolen trekkes inn i diskusjonen. Det ble blant annet vist til en tilsvarende diskusjon og oppfølging av denne på Universitetet i Oslo. Det ble videre stilt spørsmål om hvordan dette kan gjøres for at resultatet skal bli mest mulig optimalt. Det tas sikte på at det i løpet av våren 2013 skal være gjennomført fire-fem seminar i regi av SPS, rektoratet, hvert av de fire fakultetene ved HiOA og studentparlamentet. Det er viktig å heve oppmerksomheten om dannelse på alle ledernivåer og synliggjøre dannelse i program- og emneplaner. Det ble pekt på at dersom dannelsesplattformen skal være realisert innen utgangen av studieåret så haster det. Program- og emneplaner for studieåret 2013/14 utvikles nå. Dannelsesaspektet må også innarbeides som et element i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

3 3 Stu-sak 3/2013 Første strategiske diskusjon om «Fremragende profesjonskvalifisering, ecampus og Utdanningsledelse» Olgunn Ransedokken redegjorde kort for arbeidet med den strategiske og operative videreutviklingen av studieporteføljen. Arbeidet ses i sammenheng med utviklingen av Fremragende profesjonskvalifisering ecampus Utdanningsledelse Dannelsesplattform Det ble understreket at universitetsstrategien ikke skal gå på bekostning av studiekvaliteten. En utfordring for høgskolen er imidlertid å utvikle egnede verktøy som måler kvalitet i utdanningene. Arbeidet for fremragende profesjonskvalifisering må bygge på eksisterende FoU-resultater og på erfaringskunnskap om profesjonsutdanning. Dette må formidles bredt inn i høyskolen som ledd i den interne kompetanseutviklingen. Arbeidet bør være resultatorientert, ved å sikte mot konkrete, målbare resultater som blant annet tar høyde for nasjonale og internasjonale kriterier. Det bør videre være aktivitetsorientert, ved å bestå av tiltak som blir planlagt, gjennomført, dokumentert og analysert på en solid måte. Det ble pekt på at studentene lett kan forsvinne i dette arbeidet. Det var imidlertid enighet om at det er viktig at nettopp dette ikke skjer, noe som sikres ved at studentene er representert i alle utvalg ved høgskolen. Det er et mål at arbeidet med den strategiske og operative videreutviklingen av studieporteføljen vil bidra til økt fokus på FoU. Utvalget var enig i at det er behov for flere runder med diskusjon om hvordan saken skal implementeres på HiOA. Prodekanene har en stor rolle her. Det også vist til at denne saken består av ulike forhold og størrelser som ikke uten videre kan sammenliknes. Stu-sak 5/2013 Kvalitetssikringssystemet for HiOA Mette Torp Christensen og Kari Hoel redegjorde kort for saken. Administrasjonen er i gang med å videreutvikle de deler av systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved HiOA som ikke er ferdig. Dette gjelder spesielt indikatorer for utdanningskvalitet og samkjøring av disse mot høgskolens mål- og resultatstyringssystem, og ansvaret for resultatoppfølging og samkjøring av dette mot høgskolens myndighetsfordeling og årshjul for styring. Rapporteringen går på kalenderår. Høgskolen og fakultetene må samkjøre, alternativt utvikle felles årshjul. Mest mulig av arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal foregå på lavest mulig nivå. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Systembeskrivelse er blitt organisert tett opp til NOKUTs system for kvalitetsutvikling. En hensikt med høgskolens system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er også at det skal bidra til at våre data skal kunne måles opp mot tilsvarende resultater ved andre universiteter og høgskoler. Det ble pekt på at måleproblemene kan bli store og at det kanskje var noe begrenset hva man kvalitativt kan få ut av resultatindikatorene. En systematisk gjennomgang av begrepsbruken ble anbefalt. Det ble videre vist til høgskolens mange profesjonsutdanninger der praksisopplæring er et sentralt element. Det er viktig at evaluering av praksisopplæringen har en fremskutt posisjon i systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Det ble foreslått at det arbeides mer med punkt 4.2 «Evaluering av praksis som læringsarena».

4 4 Stu-sak 6/2013 Forslag til retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA (jnr. 2012/ 6254) To ekstra vedlegg ble delt ut: Høringsuttalelse fra h.h.v. Studentparlamentet og Fakultet for samfunnsfag. Disse ble mottatt etter at sakspapirer til møtet var sendt ut. Sissel Solbakken redegjorde kort for bakgrunnen for saken. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA. Retningslinjene trer i kraft fra vedtaksdato i studieutvalget. Fra samme dato oppheves retningslinjer for behandling av søknader om overflytting, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 5. desember 2006 med hjemmel i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler 1-1 fjerde ledd. Stu-sak 7/2013 Revidering av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) I notat datert 14. januar ba Senter for profesjonsstudier (SPS) om at emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) behandles i Studieutvalgets møte 17. januar. Kurset er beregnet for tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA. SPS planlegger å igangsette undervisning i emnet våren 2013 og har utarbeidet en revidert emneplan med blant annet ny betegnelse på kurset. Emnet er en revisjon av Grunnkurs i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) godkjent av rektor 16. november Administrasjonen har hatt kort tid på seg til å utrede denne saken og har derfor kun fått anledning til en forenklet gjennomgang. Studieutvalget pekte på at emneplanen fremstår som lite gjennomarbeidet. Emnets betegnelse (navn) er problematisk og må endres til Emneplan for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (15 studiepoeng). Begrepet kurs må erstattes av begrepet emne. Det pedagogiske innholdet er på basisnivå. Basiskompetanse er ikke på et masternivå. Emnet kan derfor ikke registreres på masternivå. Utskrift av DBH-databasen for 2011 viser at emnet grunnopplæring i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) er registrert som en videreutdanning. Det bør videre kuttes og ryddes i innledningen. Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng. Innledningsavsnittet må ses i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. I avsnittet «Forkunnskapskrav» endres setningen «Kurset er primært rettet

5 5 inn mot tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA og som har kompetanse på master- eller doktorgradsnivå i de faglige emnene de underviser i» til «Emnet er primært rettet inn mot tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA, men som mangler pedagogisk basiskompetanse». Det fremkommer av retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA at arbeidskrav skal vurderes til godkjent eller ikke godkjent. I emneplanen må det skrives inn at alle arbeidskrav (også arbeidskrav 1) vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Videre må det fremkomme entydig informasjon om sensorordningen. Dersom det ved avsluttende vurdering i emnet skal benyttes to interne sensorer bør det for eksempel stå «Eksamen vurderes av to interne sensorer.» Skal det benyttes én intern og én ekstern sensor bør det for eksempel stå «Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.» Informasjon om sensors kompetanse hører ikke hjemme i program- og emneplaner. Setningen «Den andre sensoren vil ha kompetanse i profesjonsutdanning/høyere utdanning eller i det fag/den profesjon som artikkelen retter seg mot» strykes. I avsnittet om vurdering heter det «Den avsluttende artikkelen skal helst være et samskrivingsprosjekt knyttet opp mot et avgrenset, fokusert utviklingstiltak i egen undervisning.» Fagmiljøet må her velge om den avsluttende artikkelen skal være eller ikke være et samskrivingsprosjekt. Ordet «helst» tas ut. Videre bør det vurderes om (del)setningen «og sikte mot publisering i vitenskapelig tidsskrift, eventuelt fagtidsskrift» bør tas ut. Setningen fremstår som noe overambisiøs. I emneplanen er det et for stort fokus på profesjon på bekostning av basiskompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk. I oversikten over læringsutbyttebeskrivelser savnes læringsutbytter om refleksjon og det å kunne vurdere. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revisjon av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) under forutsetning av at de merknader som fremkom i møtet innarbeides i planen. Ny betegnelse (navn) på emnet er: Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (15 studiepoeng) Revidert emneplan med innarbeidede merknader legges frem for studieutvalget i utvalgets første møte. Stu-sak 4/2013 Hvilke nye studier skal etableres, forslag fra fakultetene. Olgunn Ransedokken redegjorde kort for saken og viste til vedlagte innspill fra fakultetene om forslag til nye studietilbud i 2013 og Det ble problematisert hvordan høgskolens sentrale nivå kan bidra til at utviklingen av studieporteføljen blir mest mulig optimal. Det ble pekt på et behov for en omfordeling mellom bachelor- og masterutdanninger. Høgskolen har en utfordring i å gjøre flere masterutdanninger mer bærekraftig. Samarbeidet mellom høgskolens ulike mastertilbud bør kunne styrkes. Samarbeidet med andre høgere utdanningsinstitusjoner om utvikling av HiOAs

6 6 studieportefølje bør også kunne styrkes. Ved utvikling av nye studier må det samtidig reflekteres over hvilke studietilbud som kan legges ned. Olgunn Ransedokken Marianne Brattland