MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø OBS. Heldagsmøte fra kl Oppmøte på bensinstasjonen ved Vinterbrosenteret kl for befaring til Eikelia, sak 46/16 Dato: kl. 08:30 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og Saksliste Befaringer Orienteringer Drøfting Referatsak Delegerte vedtak Saker til behandling 46/16 15/ Gnr 107 Bnr Eikelia - Byggeprosjekt - Klage på vedtak om dispensasjon- og rammetillatelse 47/16 16/ Gnr 61 Bnr 56 - Idrettsveien - Boblehall - Søknad om dispensasjon 48/16 15/ Gnr 42 Bnr Raveien 2 - Blokkbebyggelse - Hovedombygging med påbygg - Dispensasjon /04008

2 49/16 15/ R-298 Detaljreguleringsplan for Haug gård - planprogram 35 50/16 15/ R-297 Detaljreguleringsplan for Rustad skole 42 51/16 14/ R-286 Detaljreguleringsplan for E18 Vinterbro kommunegrensa Ski 51 52/16 16/ tertialrapport /16 16/ Budsjettreguleringer 2. tertial /16 16/ Forvaltningsplan for statlig sikrede friluftsområder Ås kommune /16 16/ Høring - forslag til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus /16 16/ Revidering av utleiereglement 78 57/16 16/ Veigrøfter langs kommunale veier 86 58/16 16/ Vedlikeholdsplan Budsjettforslag 94 Ås, Live Holck Johannessen Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 2 av 96

3 Befaringer Befaring til Eikelia, sak 46/16 Befaring til Haug gård, sak 49/16 Orienteringer Etatsjef for teknikk og miljø orienterer om status Plan- og utviklingssjef orienterer om status Parkeringsundersøkelse i sentrum Områdereguleringsplan for Dyster Eldor sør Moerveien 10 - utsatt behandling i Kommunestyret m.m. Drøfting Detaljereguleringsplan for Europan-tomta og Rådhusplassen Områdereguleringsplan Ås sentralområde Forslag til kriteriesett for siling av ulike utbyggingsstrategier Referatsak Gnr 103 Bnr 5 - Nordbyveien Nye boligblokker Bygg 1, 2 og 3 - Vedtak i klagesak om rammetillatelse Delegerte vedtak Delegerte vedtak byggesak, juli og august 2016 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 3 av 96

4 Saker til behandling HTM-46/16 Gnr 107 Bnr Eikelia - Byggeprosjekt - Klage på vedtak om dispensasjon- og rammetillatelse Til sakslista Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 46/ Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM) finner at klagers anførsler delvis utgjør nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av vedtakene av HTM omgjør vedtak om dispensasjon- og rammetillatelse, sak 15/03733, dok. 15/ for bolig nr. 14. Bolig nr. 14 skal tas ut av byggeprosjektet for å oppnå tilfredsstillende uteoppholdsareal. HTM opprettholder vedtak om dispensasjon- og rammetillatelser, sak 15/03733, dok. 15/ for bolig nr Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Klagen gis oppsettende virkning etter fvl. 42. Denne avgjørelsen er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. Begrunnelse fremkommer av saksutredningen. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 4 av 96

5 Vedtak i saken sendes til: Vårdal Arkitekter v/ Torunn V. Olsen Vårdal Arkitekter v/ Haakon S. Pedersen ABC-HUS AS v/pål Andreas Pedersen Johnny Eilertsen og Yvette Hoogewerf Marius Eidet Richard André Kida Robert Johansen SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Rådmannen mottok den søknad om dispensasjon og rammetillatelse til oppføring av 15 nye boliger på gnr./bnr. 107/213 på Vinterbro (vedlegg 1-7). Dispensasjonssøknaden gjaldt overskridelser i mønehøyde på 70 cm. Nabomerknader med kommentarer fulgte med søknaden. Den ba tilgrensende naboer på østsiden av omsøkt eiendom om å få et møte med kommunen, for å få mer informasjon om tiltaket. Møtet ble avholdt den , hvor naboene fikk mulighet til å stille spørsmål om tiltaket og generelt om saksbehandlingsprosessen. De benyttet også anledningen til å ytre sin mening og bekymring om prosjektet, både med hensyn til tiltakenes kvalitet og kvantitet, og hvilken innvirkning tiltakene vil få på deres eiendommer. Rådmannen mottok deretter en etterfølgende henvendelse fra naboene med tilleggsmerknader (vedlegg 8). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 5 av 96

6 Rådmannen gikk deretter i gang med behandling av søknaden og sendte ut mangelbrev til ansvarlig søker den (vedlegg 9). Her ble det blant annet påpekt at boligene på østrekken ikke var i tråd med gjeldende reguleringsplan og at tiltakene derfor måtte omprosjekteres. Det ble også bedt om en rekke kompletteringer i form av tegningsmateriale og utomhusplan. Ansvarlig søker og tiltakshaver ble også invitert til et avklaringsmøte for å diskutere punktene som ble opplistet i mangelbrevet. Møtet ble avholdt den , hvor man gjennomgikk punktene i mangelbrevet. Tiltakshaver stilte seg positiv til å begrense prosjektet fra 15 til 14 boliger, blant annet for å skape mer luft på østrekken og legge til rette for fellesarealer for lek og rekreasjon. Videre ble man enige om at ansvarlig søker skulle sende inn nytt søknadsmateriell som viste hvordan punktene i mangelbrevet skulle imøtekommes. Nytt søknadmateriell ble mottatt (vedlegg 10-46). Prosjektet var endret i tråd med mangelbrevet. Søknad om dispensasjon ble imidlertid opprettholdt, da tiltakenes mønehøyde fortsatt overskred reguleringsbestemmelsen med 70 cm. Naboene fremmet på nytt merknader til tiltaket (vedlegg 47-50), og ansvarlig søker kommenterte disse i eget følgebrev (vedlegg 51). I medhold av reguleringsplanens 10 ble søknaden oversendt Akershus Fylkeskommune til uttalelse. Representanter for Ås kommune og Akershus Fylkeskommune befarte deretter eiendommen den Akershus Fylkeskommune ba om tegningsmateriale som på en bedre måte illustrerer hvordan tiltakene vil bli eksponert fra sørsiden, nærmere bestemt hytta på Tussebotomten som direkte grenser til Nøstvedtboplassen. Siktanalyse ble mottatt (vedlegg 52) og ble oversendt Fylkeskommunen. Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune ble deretter mottatt den (vedlegg 53). Rådmannen fattet deretter vedtak om dispensasjon for overskridelse i mønehøyde på 70 cm, og innvilget rammetillatelse til tiltakene (vedlegg 54-67). Nabomerknadene ble altså ikke tatt til følge. Det vises til vedtak om dispensasjon og rammetillatelser og de drøftelser som fremgår der. Klager på vedtak om dispensasjon og rammetillatelser ble mottatt fra naboene på østsiden av omsøkt eiendom den 6. og 14. juli 2016 (vedlegg 68-69). Ansvarlig søker har kommentert disse i et eget følgebrev (vedlegg 70). Klagene er fremmet rettidig, jf. fvl. 29. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 6 av 96

7 Klage på vedtak om dispensasjon: Klager anfører at vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon i denne saken ikke er oppfylt, da en dispensasjon i denne saken etter klagers mening vil vesentlig tilsidesette de hensyn reguleringsbestemmelsen er ment å ivareta. Videre mener klager at det ikke er en klar overvekt av fordeler ved å innvilge dispensasjon. Klager mener at antall boliger må begrenses og at det i stedet bør bygges større hus med lavere mønehøyde. Klager mener at saken må ses i helhet og at tiltakenes høyder må ses i sammenheng med plasseringen og terrengforholdene. Klager viser til pbl om visuelle kvaliteter og mener at tiltakenes høyder er i strid med denne bestemmelsen. Rådmannen vurdering av klagen: Det søkes om dispensasjon for en overskridelse i mønehøyde på 70 cm. Rådmannen er enig i at dispensasjonen må vurderes både i lys av plassering, tetthet, høyder og terrengtilpasning. Omsøkt eiendom er en av de mest utfordrende tomtene som er regulert til boligformål i Ås kommune. Gjeldende reguleringsplan i området er fra 1989 og er således av eldre dato. I denne reguleringsplanen skal man ved beregning av møne- og gesimshøyde ta utgangspunkt i laveste ferdig planert terreng rundt bygningen, slik som vist på tegningen nedenfor. Mønehøyden blir da 9,7 meter i denne saken, altså 70 cm mer enn det som tillates i gjeldende reguleringsplan. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 7 av 96

8 Kommuneplanen som trådte i kraft opererer imidlertid med det korrekte utgangspunktet, som også er i tråd med teknisk forskrift (TEK10). Her skal høyden måles fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen, slik som vist med rød strek på bildet nedenfor. Med denne beregningsmetoden setter man arealene over og under koten for gjennomsnittlig planert terreng lik hverandre, og får dermed et «middelpunkt» slik den røde streken på bildet illustrerer. Dette blir utgangspunktet for beregning av møne- og gesimshøyde. Denne beregningsmetoden er klart den mest riktige ved behandling av tiltak i skrånende terreng. I enhver byggesak foretar bygningsmyndigheten en grundig vurdering av bygningenes høyder og plassering, samt hvorledes bygningene er tilpasset terrenget og vise versa. Både bygde og terrengmessige omgivelser tas med i denne vurderingen. I denne konkrete saken ville regulerte høydebestemmelser vært innfridd dersom man tok utgangspunkt i gjennomsnittlig planert terreng, nettopp fordi terrenget rundt bygningene er skrånende. Det skal respekteres at enhver reguleringsplan er et juridisk bindende dokument. Rådmannen mener likevel det må være rom for å se på saken i lys av nyere kommuneplanbestemmelser når forholdene legger til rette for dette. Dersom dispensasjon avlås i denne saken, kan ansvarlig søker velge å opprettholde tiltakene slik de fremstår i dag, med den samme plasseringen og antall etasjer. Søker kan løse høydeproblemet ved å fylle opp terrenget på fremsiden av boligene slik at utgangspunktet for beregning av mønehøyde (laveste ferdig planert terreng) kommer 70 cm høyere som vist på bildet nedenfor. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 8 av 96

9 På denne måten vil husene i seg selv likevel ha den samme høyden, dvs. en mønehøyde på samme nivå som omsøkt, og i tillegg innfri kravet i reguleringsplanen. En slik fylling vil imidlertid ikke få noen innvirkning på naboene i øst, da omsøkte boliger likevel vil fremstå på samme måte fra denne kanten. Rådmannen mener det må vektlegges at laveste ferdig planert terreng ikke er utgangspunkt for beregning av høyder i teknisk forskrift. Denne beregningsmetoden er altså utdatert. HTM har også i vedtak av sluttet seg til at man bør se hen til gjennomsnittsmetoden for møne- og gesimshøyde nedfelt i kommuneplanen 18.1 andre og tredje kulepunkt i behandling av dispensasjonssaker etter eldre reguleringsplaner som tar utgangspunkt i laveste ferdig planert terreng (vedlegg 71). Et vilkår for dette var at hensynet til omkringliggende eksisterende bebyggelse tillegges særskilt vekt, jf. pbl om visuelle kvaliteter (estetikk). Klager mener at estetikkravet ikke er oppfylt i denne saken, både på grunn av byggenes høyder, tetthet, plassering og terrenginngrep. Rådmannen viser til at tiltakene sett fra øst, på grunn av det skrånende terrenget ned mot Pollevannet, vil fremstå med en mønehøyde som er betraktelig lavere enn realiteten. Fra øst vil tiltakene visuelt sett fremstå som halvannen etasjers boliger, da sokkeletasjen ikke vil være synlig fra denne siden. Tiltakene vil således fremstå med en høyde som er lavere enn det en måtte regnet med dersom tomta ikke var skrånende. Omsøkt eiendom er en svært utfordrende tomt å bygge på, noe som kan være bakgrunnen for at tomta har ligget uberørt i mange år, og man er nødvendigvis nødt til å finne andre løsninger enn dersom man skulle bygge på en flat tomt. Selv om det er laveste ferdig planert terreng som er utgangspunktet i gjeldende reguleringsplan, mener rådmannen at man må legge holdningsendringen som fremkommer av nyere tids planer og HTM s vedtak av til grunn i denne saken. Gjennomsnittlig planert terreng er også lagt til grunn i andre saker i området, blant annet på gnr./bnr. 107/670 (Eikelia 5), hvor man innvilget dispensasjon fra høydebestemmelsene for å få til god løsning i skrånende terreng. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 9 av 96

10 Rådmannen står dermed fast ved at tiltakenes høyder ikke er i strid med estetikkbestemmelsen i pbl Kravet til visuelle kvaliteter supplerer kravet til arkitektonisk utforming i Et bygg kan i seg selv være godt arkitektonisk utformet, men likevel ha mangelfulle visuelle kvaliteter på grunn av plasseringen eller sammenhengen med omgivelsene. Spørsmålet blir således om tiltakenes høyder, sett i sammenheng med tiltakenes plassering, tetthet og terrenginngrep medfører at tiltakene likevel er i strid med kravet til visuelle kvaliteter. Klager mener husene er plassert for tett og at plasseringen av byggene medfører at den bakerste rekken stenger for åpningen mellom husene i første og nederste rekke. Rådmannen er ikke enig i denne vurderingen. Husene er plassert med en avstand på mellom 6,1 og 7 meter. Boligene er prosjektert med brannklassifiserte konstruksjoner, brannkravet er således ivaretatt. Eiendommen er regulert til frittliggende småhusbebyggelse, man kunne således alternativt valgt å sette opp tomannsboliger, med enda mindre avstand mellom boenhetene. Visuelt sett ville dette imidlertid skapt et inntrykk av tettere bebyggelse. Rådmannen mener derfor det er mer hensiktsmessig med eneboliger på denne tomten, for å skape mer luft og lys mellom boenhetene. Husene er i tillegg plassert på en slik måte at de skaper utsiktskorridorer for naboene på østsiden ned mot Pollevannet. Naboene må likevel påregne å få noe mindre utsikt enn de har i dag. Klager mener i tillegg at antall boenheter burde reduseres. Av hensyn til uteoppholdsarealene er rådmannen enig i dette, og prosjektet er dermed redusert ytterligere fra 14 til 13 boliger. Nærmere om dette i avsnittet om uteoppholdsareal på side 9. Ut over dette mener rådmannen heller ikke at antall boliger medfører at tiltaket vil være i strid med kravet til visuelle kvaliteter. Utnyttelsesgraden er holdt innenfor makskravet på 15 %, noe som i dag regnes som lavt sammenlignet med kommuneplanens makskrav på 25 %. I tillegg er området Homannskollen og Pollenga allerede preget av tett bebyggelse. Rådmannen mener således ikke at antall boliger strider med kravet til sammenheng med omgivelsene i området. Klager viser til at topografien på tomten blir mishandlet med det sprengnings- og fyllingsarbeidet som skal utføres. Klager mener det er lite sannsynlig at resultatet vil bli som planlagt. Også dette forholdet er nøye gjennomgått i forbindelse med behandlingen av rammesøknaden. Ethvert byggetiltak på en tomt som dette vil medføre behov for terrengarbeider. I søknaden erklæres det at tiltakene i sin helhet skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende lov og forskrift. Det er ikke forhold i denne saken som har gitt bygningsmyndigheten grunn til å tvile på dette. Kommunen kan imidlertid føre tilsyn med eksempelvis geoteknisk prosjektering eller andre områder i byggesaken, dette vil bli gjenstand for nærmere vurdering ved søknad om igangsettingstillatelse. Som rådmannen vil komme tilbake til under avsnittet om uteoppholdsareal på side 9, vil også hus nr 14 lengst sørøst på tomten bli tatt ut av prosjektet, noe som vil medføre mindre terrengarbeider og oppfyllinger på de bratteste delene av tomta. Klager ber også om at kommunen innhenter tilstandsrapporter for tilstøtende boliger i forkant av byggeprosjektet slik at eventuelle setningsskader i forbindelse med Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 10 av 96

11 sprengning kan avdekkes. Rådmannen presiserer at slike tilstandsrapporter benyttes i forbindelse med private erstatningskrav som følge av eventuelle skader på boliger. Kommunen krever ikke dette i forbindelse med byggesaken, men naboene eller utbygger står fritt til å innhente dette på eget initiativ. Dette er noe som kan avtales privat mellom partene. Klager viser til kommuneplanens 7, pkt. 7.2 hvor det heter at «det skal legges stor vekt på bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon». Denne bestemmelsen gjelder i utgangspunktet for planprosesser, men kravet om bevaring av terreng og vegetasjon er også et moment som faller inn under normal byggesaksbehandling. Rådmannen er enig i at dette byggeprosjektet fordrer større terrenginngrep. Dette er en bratt fjelltomt, som uansett tiltak vil kreve sprengningsarbeider. Likevel er det et faktum at tomten er regulert til boligformål, og det må således forventes at tomten blir bebygget før eller siden. Rådmannen påpeker også at et annet boligutviklingsfirma søkte om oppføring av 7 tomannsboliger (14 nye boenheter) på denne eiendommen i HTM innvilget i den forbindelse dispensasjon fra bestemmelsen om maks tillatt gesimshøyde den (vedlegg 75-79), blant annet for å tilpasse boligene bedre til terrenget. Prosjektet ble skrinlagt før det ble søkt om igangsetting. Tomannsboligene som ble godkjent i dette vedtaket fordret imidlertid også større terrenginngrep, og i tillegg tilrettelegging for et mer omfattende veianlegg enn i denne saken. Rådmannen mener at de terrengmessige arbeidene som er omsøkt i denne saken er innenfor det en må påregne på en tomt som dette. Prosjektet er vurdert i helhet, i lys av tomtens størrelse, antall boliger, de terrengmessige forutsetningene som tomten innehar og hvordan tiltakene er tilpasset grunnen. Rådmannen finner ikke at prosjektet er av en slik art at det må avslås på bakgrunn av disse forholdene. Etter dette finner rådmannen at byggenes høyder, tetthet, plassering eller terrenginngrep verken samlet eller isolert sett medfører at prosjektet er i strid med kravet til visuelle kvaliteter i pbl Konklusjon: Klagers anførsler utgjør således etter rådmannen syn ikke nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av vedtak av Tiltaket er i tråd med kravet til visuelle kvaliteter i pbl Rådmannen mener derfor at vedtaket om dispensasjon for overskridelse i mønehøyde på 70 cm bør opprettholdes. Klage på vedtak om rammetillatelser Uteoppholdsareal: Under forhåndskonferansen som ble avholdt fikk søker opplyst at verandaer ville kunne medregnes i uteoppholdsarealet. I den forbindelse ble det vist til «Veileder for grad av utnytting» utarbeidet av KMD, som åpner for nettopp dette. På tidspunktet for forhåndskonferansen gjaldt den gamle kommuneplanen, som ikke hadde noen konkrete bestemmelser om hva som skal regnes med i uteoppholdsarealet. Ved behandling av dispensasjons- og rammetillatelsene som ble Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 11 av 96

12 mottatt ble det derfor gitt aksept for at verandaer kunne tas med i beregning av uteoppholdsarealet. Klager har bemerket overfor rådmannen at det i ny kommuneplan, som trådte i kraft den , altså fem dager før søknaden kom inn, er lagt inn en tilleggsbestemmelse som sier at balkonger og verandaer på over 15 m 2 kan inngå i beregning av uteoppholdsareal for blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Motsetningsvis betyr dette altså at verandaer på over 15 m 2 ikke skal tas med i beregning av uteoppholdsareal for frittliggende eneboliger som i denne saken. Makskravet til uteoppholdsareal i denne saken er m 2. Uten verandaer vil byggeprosjektet ha et uteoppholdsareal på 3.474,2 m 2, altså 275,8 m 2 for lite, noe som medfører at prosjektet må begrenses. Etter at ansvarlig søker ble informert om dette den , har utbygger nå valgt å ta bolig nr. 14 ut av prosjektet (vedlegg 72-73). Uteplassene over garasjene regnes ikke som balkong eller veranda. Disse uteplassene legges på samme nivå som terrenget ovenfor, med direkte atkomst fra uteoppholdsarealet rundt. Dette regnes således som uteoppholdsareal både i tråd med kommuneplanens arealdel og med «Veiledning for grad av utnytting» fra KMD. Prosjektet oppnår på denne måten et uteoppholdsareal på m 2, altså 309 m 2 mer enn det som er kravet for 14 boliger (13 nye boliger og én eksisterende bolig). Hver bolig har i tillegg veranda som også vil bidra til fritids- og rekreasjonsformål, men som ikke tas med i beregningen av uteoppholdsareal. Klager har også innvendinger til plasseringen av lekeplassen. Dette ble grundig vurdert ved behandlingen av søknaden. Rådmannen mener at denne plasseringen er fornuftig da beliggenheten er trygt plassert innerst og øverst på eiendommen, med trygg og oversiktlig gangavstand til samtlige boliger. Boligtyper: Klager mener tiltakene må regnes som «konsentrert småhusbebyggelse», og at valgt hustype derfor bryter med reguleringsbestemmelsene. «Konsentrert småhusbebyggelse» er småhus som er sammenbygd i kjeder eller rekker med inntil tre målbare plan. Omsøkte tiltak faller ikke inn under denne betegnelsen. I denne saken er det tale om frittliggende eneboliger, dette er altså i tråd med reguleringsformålet «frittliggende småhusbebyggelse». Skolekapasitet: Klager viser til kommuneplanens 5.3 som sier at nye boligprosjekter med flere enn 10 boenheter ikke kan finne sted før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert. Rådmannen vil påpeke at 5.3 kommer til anvendelse ved etablering av nye utbyggingsområder i plan, ikke i saker hvor det dreier seg om eksisterende boligområder som allerede er regulert. Her må man legge til grunn at også skolekapasiteten ble vurdert ved utarbeiding av reguleringsplan for Homannskollen og Pollenga. Byggesaken ble likevel drøftet med leder for oppvekst og kultur som viser til at skolekapasiteten er under utredning. Elevtallet ved Sjøskogen skole har imidlertid gått ned, og man ser det således ikke som et problem med ytterligere utbygging i dette området per dags dato. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 12 av 96

13 Gang- og sykkelvei: Klager påpeker at dersom det senere skulle bli behov for å opparbeide gang- og sykkelvei langs Eikelia, er det viktig at avkjørselen tilpasses regulert veibredde nå for å avsette plass for en utvidelse. Rådmannen viser til at det uansett vil bli behov for utvidelser langs hele denne veien dersom gang- og sykkelvei blir aktuelt i fremtiden. Leder for veiavdelingen har godkjent omsøkt avkjørsel under forutsetning av at veien Eikelia holdes ved like under hele byggeperioden. Ved slitasje skal aktuelle områder asfalteres på nytt før det gis brukstillatelser. Det forutsettes også som i enhver byggesak at avkjørselen etableres på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med regulert veigrunn eller grøfteareal. Dette vil imidlertid bli gjenstand for nærmere vurdering ved søknad om igangsettingstillatelse. Konklusjon: Rådmannen finner at klagers anførsler delvis utgjør nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av vedtakene av Vedtak om dispensasjon- og rammetillatelse, sak 15/03733, dok. 15/ for bolig nr. 14 bør omgjøres. Bolig nr. 14 må tas ut av byggeprosjektet for å oppnå tilfredsstillende uteoppholdsareal. Vedtak om dispensasjon- og rammetillatelser, sak 15/03733, dok. 15/ for bolig nr bør opprettholdes. Saken bør oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Oppsettende virkning: Klager anmoder om at klagen blir gitt oppsettende virkning etter forvaltningslovens 42. Utgangspunktet er at vedtak i byggesaker kan iverksettes straks de er truffet og meddelt partene. Når et vedtak er påklaget, kan imidlertid underinstansen beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagen er endelig avgjort, i medhold av fvl. 42. Avgjørelsen beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på en foreløpig vurdering av klagen og av de ulike interesser og forhold knyttet til selve klagesaken, jf. Sivilombudsmannens årsmelding 1985 s Bakgrunnen for regelen om oppsettende virkning, er hensynet til rettssikkerheten, ved at den skal forhindre at gjennomføringen av vedtaket medfører uopprettelig skade eller tap enten for byggherre eller nabo. Det sentrale for vurderingen vil være en avveiing av de fordeler og ulemper en beslutning om utsatt iverksetting vil gi. Ved å iverksette de omsøkte tiltak før saken er endelig avgjort vil det bli gjort inngrep i terrenget som ikke vil kunne tilbakeføres dersom dispensasjons- og rammetillatelsene blir omgjort. Disse inngrepene vil være uopprettelige. Rådmannen finner det derfor nødvendig å gi klagen oppsettende virkning inntil saken er endelig avgjort. Konklusjon: Etter dette finner rådmannen at anmodning om å gi klagen oppsettende virkning etter fvl. 42 bør tas til følge. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 13 av 96

14 Denne avgjørelsen etter fvl. 42 er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Ingen Kan vedtaket påklages? Vedtaket kan ikke påklages. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Alternativ innstilling: Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM) finner at klagers anførsler utgjør nye momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av vedtak av HTM omgjør vedtak om dispensasjonog rammetillatelser, sak 15/03733, dok. 15/ , og klagene tas således til følge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 avslår hovedutvalg for teknikk og miljø søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Homannskollen og Pollenga, plan R-102, 3 d) vedrørende maks tillatt mønehøyde på gnr.107, bnr Begrunnelse: HTM mener omsøkt mønehøyde vil medføre for store ulemper for naboene, og at tiltakene for øvrig er i strid med kravet til visuelle kvaliteter i pbl HTM mener tiltakene vesentlig vil tilsidesette de hensyn bestemmelsen om mønehøyde er ment å ivareta, og at det ikke er fordeler med tiltakene som klart veier tyngre enn ulempene etter en samlet vurdering. Med hjemmel i pbl 12-4 (rettsvirkning av reguleringsplan), jf. reguleringsplan for Homannskollen og Pollenga plan R d) avslås søknad om rammetillatelse for oppføring av hus nr på gnr. 107, bnr Kommunen har ikke anledning til å gi rammetillatelser uten at dispensasjon for mønehøyde er innvilget. Vedlegg: 1. Følgebrev søknad om rammetillatelse 2. Søknad om rammetillatelse 3. Søknad om dispensasjon 4. Situasjonsplan 5. Nabomerknader 6. Søkers kommentarer til nabomerknadene 7. Svar på kommentarer til nabomerknader 8. Etterfølgende nabomerknader 9. Mangelbrev Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 14 av 96

15 10. Følgebrev 10. Søknad om rammetillatelse 11. Dispensasjonssøknad 12. Situasjonsplan 13. Utomhusplan 14. Hus 1 Planer og snitt 15. Hus 2 Terrengprofiler 16. Hus 2-6 Fasader 17. Hus 2-6 Planer og snitt 18. Hus 3 Terrengprofiler 19. Hus 4 Terrengprofiler 20. Hus 5 Terrengprofiler 21. Hus 6 Terrengprofiler 22. Hus 7 Fasader og terrengprofiler 23. Hus 7 Planer og snitt 24. Hus 8-9 Fasader og terrengprofiler 25. Hus 8-9 Planer og snitt 26. Hus Fasader og terrengprofiler 27. Hus Planer og snitt 28. Hus Fasader og terrengprofiler 29. Hus Planer og snitt 30. Hus 13 Fasader og terrengprofiler 31. Hus 13 Planer og snitt 32. Terrengsnitt Eikelibuen Terrengsnitt Eikelia 30 A, B og C. 34. Terrengsnitt Harestien 12 B og C 35. Oppriss Støttemur 36. Redegjørelse for vei og overvann 37. Redegjørelse terrenginngrep 38. Veiplan 39. Tverrprofil vei 40. Tverrprofil vei 41. Sommersolverv kl Sommersolverv kl Vintersolverv kl Vårjevndøgn kl Vårjevndøgn kl Høstjevndøgn kl Nabomerknad Robert Johansen 48. Nabomerknad Johnny Eilertsen & Yvette Hoogewerf 49. Nabomerknad Richard Andre Kida og Anna Monika Kida 50. Nabomerknad Marius Eidet og Charlotte Nergaard 51. Søkers kommentarer til nabomerknadene 52. Siktanalyse (sett fra Tussebotomten) 53. Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune 54. Dispensasjon mønehøyde 55. Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus 4 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 15 av 96

16 59. Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Rammetillatelse hus Klage fra Johnny Eilertsen & Yvette Hoogewerf 69. Klage fra Robert Johansen, Marius Eidet, Richard Andre Kida, Johnny Eilertsen og Yvette Hoogewerf 70. Søkers kommentarer til klagene 71. Prinsipputtalelse HTM 72. Brev om kompenserende tiltak 73. Nytt situasjonskart 75. Vedtak HTM, Situasjonskart/utomhusplan Terrengsnitt AA Terrengsnitt BB Snitt hus 2014 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 16 av 96

17 HTM-47/16 Gnr 61 Bnr 56 - Idrettsveien - Boblehall - Søknad om dispensasjon Til sakslista Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 47/ Rådmannens innstilling: Med hjemmel i pbl avslår hovedutvalg for teknikk og miljø søknad om dispensasjon for oppføring av boblehall på gnr./bnr. 61/56. Med hjemmel i pbl (rettsvirkning av reguleringsplanen) avslås søknad om rammetillatelse til oppføring av boblehall da slike tiltak ikke tillates uten at det er innvilget dispensasjon etter pbl Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Vedtak i saken sendes til: Koda Arkitekter AS v/steffen Eimhjellen Ås Tennisklubb Maida Tærum og Aiman Timraz Johan Bjørner Dybwad og Solveig B. Bugge Sveri Vedlegg: (elektronisk) 1. Anmodning om forhåndskonferanse 2. Referat fra forhåndskonferanse 3. Søknad om rammetillatelse 5. Søknad om dispensasjon 4. Følgebrev m/redegjørelse 8. Situasjonskart 6. Sol/skygge-studie 7. Søknad om unntak fra TEK10 9. Tegning ny plan Tegning ny snitt Tegning ny plan 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 17 av 96

18 13. Tegning ny fasade Tegning ny snitt Tegning ny fasade Foto 16. Nabomerknader Nabomerknader Kommentarer til nabomerknader 19. Tilbakemelding fra kommunen 20. Plankart R Følgebrev ansvarlig søker 22. Følgebrev tiltakshaver 23. Søknad om dispensasjon 24. Nabomerknader Nabomerknader Kommentarer til nabomerknader SAKSUTREDNING: Sammendrag: Ås Tennisklubb ønsker å oppføre boblehall på eksisterende tennisanlegg ved Ås stadion, gnr./bnr. 61/56, for å kunne tilby sine medlemmer og kursdeltakere et tennistilbud også om vinteren. Rådmannen er av den oppfatning at dette tiltaket vesentlig vil tilsidesette de hensyn reguleringsplanen er ment å ivareta, da tiltaket både i størrelse, høyde, plassering og utforming i for stor grad vil bryte med omgivelsene rundt og være i strid med kravet til visuelle kvaliteter nedfelt i pbl Rådmannen mener i tillegg at det foreligger ulemper ved dette tiltaket som klart veier tyngre enn fordelene etter en samlet vurdering. Rådmannen fraråder derfor at det innvilges dispensasjon i denne saken og mener tiltakshaver må finne et bedre egnet område til en slik konstruksjon. Bakgrunn for saken: Den anmodet Koda Arkitekter AS v/steffen Eimhjellen på vegne av Ås Tennisklubb om forhåndskonferanse med kommunen for å diskutere mulig oppføring av boblehall på gnr./bnr. 61/56, tennisbanen ved Ås stadion (vedlegg 1). Forhåndskonferansen ble avholdt den , hvor ulike reguleringsmessige forhold ble diskutert (vedlegg 2). Søknad om dispensasjon og rammetillatelse til tiltaket, samt nabomerknader og kommentarer til merknadene ble mottatt (vedlegg 3-18). Tiltaket gjelder oppføring av boblehall over to av de tre tennisbanene ved Ås stadion, som skal stå fra ca. oktober til ca. 15. april og forankres til en ringmur i betong på bakkenivå. Duken holdes oppe med lufttrykk som produseres i et teknisk rom plassert på samme side som dagens klubbhus (øst for omsøkt tiltak). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 18 av 96

19 Hallen vil få en størrelse på ca m 2, med en høyde på 11 meter målt fra ferdig planert tennisbane. Det ble søkt om dispensasjon fra bestemmelsen om maks tillatt mønehøyde i gjeldende reguleringsplan, fordi kommunen under forhåndskonferansen hadde opplyst om at det gjaldt en begrensning på 8 meter i gjeldende reguleringsplan. Det ble vist til reguleringsplanen 2 c), hvor det heter: «Maks tillatt mønehøyde er 8,0 meter i forhold til laveste ferdig planert terreng». Omsøkt tiltak vil få en høyde på 11 meter, man mente derfor at det måtte søkes om dispensasjon. Etter en gjennomgang av mottatt søknad informerte imidlertid kommunen i e-post av (vedlegg 19) om at denne informasjonen var feil. Bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan pkt. 2 c) vedrørende maks tillatt mønehøyde gjelder kun områdene innenfor de byggegrensene som er markert på reguleringskartet. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 19 av 96

20 Markerte byggegrenser på kartet angir altså hvor det tillates å bygge i området. Omsøkt område har ingen regulerte byggegrenser og er i stedet avsatt til «tennisbaner». Delvis stiplet/prikkete linje rundt de ulike banene er kun for å markere hvor disse skal ligge (vedlegg 20). Intensjonen med planen har altså vært at det kun skal legges til rette for fremtidig treningshall nordvest på eiendommen, samt noen mindre klubb- og velferdsbygg ellers på området. Det legges altså til grunn at kunstgressbaner, grusbane og tennisbaner skal være åpne, da verken plankartet, bestemmelsene eller forarbeidende til planen tilsier at disse banene tenkes overbygd i fremtiden. I saksutredningen til reguleringsplanen under «beskrivelse av planen» heter det: «På plankartet er det foreslått byggegrenser rundt eksisterende bygg. Foreslåtte byggegrenser legger ikke opp til vesentlig utvidelse av disse. I tillegg er det foreslått byggegrenser for planlagt ny treningshall vest for klubbhuset og for eventuell flytting av tennisklubbens lokaler i søndre del av planområdet» Dette støtter opp om forståelsen av at området ellers skal holdes åpent, og at det således ikke er tillatt med annen bebyggelse enn det som nevnes ovenfor, innenfor de regulerte byggegrensene. Å bygge inn tennisbanene med boblehall er altså ikke tillatt. Av denne grunn valgte ansvarlig søker å revidere sin søknad, til å gjelde søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i dette området (vedlegg 21-23). Naboer har fremmet nye merknader til tiltaket (vedlegg 24-25), og søker har kommentert disse i eget følgebrev (vedlegg 26). Rådmannen viser også til redegjørelse om tiltaket (vedlegg 4), sol/skygge-analyser (vedlegg 6) og fotoillustrasjoner (vedlegg 15) som ble mottatt ved første søknadsrunde. Dispensasjonssøknaden: Søker viser til at Ås tennisklubb ønsker å sette opp en boblehall over to av de tre tennisbanene ved Ås stadion, som vist på innsendt situasjonskart (vedlegg 8). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 20 av 96

21 Hallen skal hvert år oppføres i oktober, og skal tas ned i april. Søker viser til at hallen skal demonteres på våren og lagres under presenning gjennom sommerhalvåret. Det vises til redegjørelse (vedlegg 4) og sol/skyggestudier (vedlegg 5). Søker mener omsøkt hall ikke vil vesentlig tilsidesette de hensyn gjeldende reguleringsplan er ment å ivareta. Dette fordi en boblehall vil gi et utvidet idrettstilbud for beboere i Ås kommune. Videre viser søker til at hallen ikke skal stå der hele året, men skal kun benyttes om vinteren. Søker mener heller ikke at hallen medfører skyggevirkninger for naboene i vinterhalvåret. Ved etablering av boblehall for vinterhalvåret kan klubben tilby et helårs idrettstilbud, og søker mener dette er en klar fordel sammenlignet med i dag, fordi klubben per dags dato ikke kan tilby treningstilbud i nærområdet på vinterstid. Søker mener det må vektlegges at tennis er en sport for alle aldersgrupper og at etablering av omsøkt hall vil gjøre at Ås kommune får et bedre og mer allsidig tilbud for sine innbyggere. Søker viser også til at hallen ligger svært sentralt i forhold til både barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Hallen vil også kunne benyttes av skoler på dagtid og dermed bidra med å avlaste øvrige haller/gymsaler som har for liten kapasitet. Som ulemper påpekes blant annet at hallen kan oppfattes som noe fremmed i sin fremtoning i et område som primært består av eneboliger. Hallen blir også høyere enn eksisterende boligbebyggelsen i nærområdet og det må påregnes sus fra teknisk anlegg når hallen er montert. Søker mener likevel at tiltaket ikke vesentlig vil tilsidesette de hensyn planen er ment å ivareta. Videre mener søker at anførte fordeler klart veier tyngre enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 21 av 96

22 Nabomerknader: Det har i to omganger kommet inn merknader til tiltaket fra beboere på gnr./bnr. 61/39 (direkte tilgrensende på vestsiden) og nabo på gnr./bnr. 61/60 (direkte tilgrensende på østsiden). Rådmannen viser til vedlegg og i denne saken, og vil nedenfor gjengi hovedpunktene i disse. Naboene peker på at støy fra aggregatet vil bli svært sjenerende. De viser blant annet til at en slik konstant støykilde ikke kan sammenlignes med intermitterende (altså ikke-konstante støykilder) og at slik statisk lyd vil kunne få helsemessige konsekvenser. Dersom omsøkt tiltak godkjennes ønskes teknisk rom plassert på nord- eller sørsiden av hallen, ikke mot de tilgrensende naboene på vest- eller østsiden. Naboene anfører også at tiltaket vil få store virkninger både på sol, lys og utsikt. Naboene benytter sine hager hele året, og omsøkt tiltak med påfølgende skyggevirkninger vil etter deres syn forringe denne bruken. Naboene er også bekymret for økt trafikk vinterstid, spesielt nå som det i tillegg vil komme nytt midlertidig skolebygg på idrettsanleggets grusbane. Naboene reagerer også på at det ikke er oppgitt konkrete datoer verken for oppføring eller demontering. Dette må etter deres syn spesifiseres. Avgjørende for naboene er likevel det estetiske momentet, herunder hallens utforming, høyde og størrelse. De mener hallen vil bli et fremmedelement i området, som med sin størrelse og høyde vil skille seg markant ut i et område som ellers består av småhusbebyggelse. Naboene peker også på at hallen verken vil ha vinduer eller andre brytninger i fasaden som kan dempe tiltakets høydevirkninger. Dette medfører etter naboenes syn at fasaden vil fremstå enda større og mer ruvende. Naboene er også bekymret for støy forbundet med regnvær og snøras fra hallen. I tillegg pekes det på at dette er en brukt hall som tvilsomt vil holde seg hvit lenge. Søkers kommentarer til merknadene: Søker påpeker at det vil gjøres støymålinger i startfasen. Ved avvik kan det ettermonteres lydfeller eller støyskjerm. Søker viser likevel til at støynivået er beregnet til å ligge godt innenfor dagens regelverk. Når det gjelder plassering av teknisk rom, så er inntaket fra aggregatet plassert på siden der teknisk rom er prosjektert. Det vil derfor bli svært vanskelig å endre denne plasseringen. Når det gjelder skyggevirkningene av tiltaket viser søker til at det vil bli mest skygge på naboeiendommene sent ettermiddag i månedene oktober/november og februar/mars, ca. 1-1,5 timer frem til mørke/solnedgang. Varighet på skygge er relativt kort frem til solnedgang i hele perioden hvor tiltaket står oppført. Ansvarlig søker mener at det vil bli en svært liten økning i trafikk sammenliknet med hva øvrig aktivitet i området vil generere. Hallen ligger såpass sentralt at mange både kan gå og sykle for å komme seg dit. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 22 av 96

23 Når det gjelder tiltakets varighet så ønsker ikke tiltakshaver å låse seg til konkrete datoer, da dette må vurderes fra år til år. Eksempelvis vil det være svært vanskelig å demonterer hallen når duken er stiv grunnet minusgrader. I slike tilfeller bør en vente til mildere vær slik at duken ikke blir skadet. Søker presiserer likevel at hallen trolig vil bli montert i forbindelse med høstferien hvert år, og demonteres ca. i midten av april, slik at utebaner er klare fra 1. mai. Når det gjelder estetikk viser søker til at hallen først og fremst skal ivareta idrettens interesser. I tillegg mener søker det må vektlegges at hallen kun skal stå i vinterhalvåret, og at det er store trær rundt hallen som vil kunne skjule hallen for naboer. Søker viser videre til at det kan plantes ytterligere trær eller hekk for både å skjerme mot vind og vær, og skjule hallen ytterligere for naboene. Hallen plasseres lengst mulig vekk fra naboen på vestsiden for at virkningene av størrelse og høyde skal bli mindre. Søker viser videre til at hallens avrundede form gjør at den virker mindre ruvende enn en tilsvarende kubeformet/tradisjonell hall med vertikale flate vegger ville gjort. Omsøkt tiltak må etter søker mening først og fremst vurderes i lys av hvilket tilbud dette vil være for barn og unge, ikke basert på om den vurderes som stygg eller pen. Hva gjelder renhold vil duken bli vasket naturlig av regnvær og snø. Hallen kan bli noe gråere med tid, men tiltakshaver er ikke kjent med at boblehaller fremstår som skitne over tid. Søker viser også til at en permanent hall vil koste ca. 15 millioner kroner. En boblehall koster under 1. million kroner. I påvente av midler og tomt til et permanent tiltak mener tennisklubben altså at boblehallen vil være en fornuftig løsning. Rådmannens vurdering: Det er søkt om dispensasjon iht. pbl for oppføring av boblehall til tennis på et område hvor det iht. gjeldende plan ikke tillates konstruksjoner og bygninger. Området skal iht. gjeldende plan bestå av åpne tennisbaner til bruk av kommunens innbyggere. Søknaden vurderes konkret etter dispensasjonsregelen i pbl andre ledd som sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det legges opp til en samlet interessevurdering der hensynene bak gjeldende reguleringsplan tillegges stor vekt. Det må således vurderes om de hensyn planen og de angitte bruksområder er ment å ivareta blir skadelidende dersom dispensasjon innvilges. Det er ikke tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det må være en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon før dette kan gis jf. Ot.prp.nr.32( ). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 23 av 96

24 Reguleringsplan for Ås stadion, plan R-241 er styrende i dette området og formålet med denne er å skape langsiktighet, stabilitet og forutberegnelig saksbehandling i kommunen. Reguleringsplanen er et juridisk bindende dokument, og dispensasjon fra denne vil kunne bidra til å undergrave dens styringsverdi. Hensynet bak gjeldende reguleringsplan er først og fremst å legge til rette for et godt idretts- og fritidstilbud for innbyggerne i Ås kommune. De ulike formålsområdene i planen slik som kunstgressbane, grusbane, treningsbane og treningshall nordvest på området er markert etter en faglig vurdering av hvor de ulike bygningene og aktivitetene bør plasseres. I forbindelse med planarbeidet ble det gjort grundige analyser av dette, hvor også naboers interesser ble tatt med i vurderingen. I forarbeidende til reguleringsplanen heter det blant annet: «Den planlagte treningshallen vil i kraft av sin størrelse kunne være til sjenanse for naboene. Planen er imidlertid å plassere hallen på den sørlige delen av dagens treningsbane.» Det legges til grunn at det er dette området nordvest for omsøkt tiltak som etter en planfaglig vurdering egner seg til fremtidig hall. Muligheter for bygging av hall der omsøkt tiltak er prosjektert nevnes imidlertid ikke. Det legges altså til grunn at det er den sørligste delen av treningsbanen nordvest på området som egner seg best til slike typer tiltak. Dette tilsier i utgangspunktet at man må ha en restriktiv holdning til oppføring av konstruksjoner og bygninger av denne størrelsesorden andre steder på området, uten å iverksette planprosess hvor både innbyggere og statlige/regionale myndigheter får mulighet til å medvirke. Ansvarlig søker viser til at estimert støy vil ligge innenfor grenseverdier i TEK10. Slik rådmannen forstår innsendt dokumentasjon, er disse beregningene utført av tiltakshaver selv, altså av Ås Tennisklubb. Dette er ikke tilfredsstillende. Likevel har rådmannen forståelse for at støyberegninger vanskelig lar seg utføre før hallen og det tekniske rommet er etablert. Søker påpeker at det kan utføres støymålinger i startfasen, og dersom det avdekkes avvik, vil man kunne bygge lydfeller utenfor luftinntaket/ristene, eller eventuelt oppføre støyskjerm. Rådmannen presiserer at dette vil være en minste forutsetning for en eventuell dispensasjon. Ved avvik vil det bli stilt krav om avbøtende tiltak, og manglende oppfølging vil bli sanksjonert etter pbl. kapittel 32. Rådmannen stiller seg likevel negativ til den støyen dette tiltaket vil generere. Selv om tiltaket holder seg innenfor grenseverdiene i TEK10, så er dette området kun beregnet til de lyder som kommer direkte fra tennisspill på en åpen bane slik som i dag. Dette er en helt annen type støy enn den som vil komme fra en lufttrykksboblehall. En slik statisk «susing» kan på ingen måte sammenlignes med lyden av tennisspilling i kortere perioder av døgnet. Ansvarlig søker viser til innsendt sol/skyggeanalyse og påpeker at skyggevirkningene på naboeiendommene vil bli minimale. Rådmannen er usikker på hvorvidt denne analysen er dekkende rent faglig. Dersom innsendt beregning stemmer, slutter rådmannen seg til at tiltaket vil få små skyggevirkninger. Likevel vil de små virkningene tidvis gjøre seg gjeldende mellom og på ettermiddagen, altså på det tidspunktet hvor de fleste kommer hjem fra jobb. Det lille som er av sol og lys på denne tiden av året vil således bli begrenset med 1-1,5 timer. Rådmannen mener dette er ulemper som klart må tillegges vekt i vurderingen. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 24 av 96

25 Når det gjelder trafikk til og fra hallen så mener rådmannen det må vektlegges at hallen skal stå der på høst/vinterhalvåret, en tid på året der flere benytter seg av bil fremfor å gå eller sykle, spesielt etter skole- og arbeidstid når hallen hovedsakelig vil bli brukt. Riktignok vil trolig den midlertidige skolebygningen og omsøkt hall generere trafikk på ulike tidspunkter. Likevel mener rådmannen at det må tas med i vurderingen at hallen utvilsomt vil generere mer trafikk på sine driftstidspunkter. Hva gjelder hallens utforming, viser rådmannen til pbl om visuelle kvaliteter hvor det heter: «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering». I denne saken er det tale om en hall i hvit plast på ca m 2, som er 11 meter høy. Dette er klart å regne som et svært omfattende tiltak. Området rundt består hovedsakelig av åpne treningsbaner og småhusbebyggelse. Etablering av en hvit boblehall i dette området vil etter rådmannens syn bryte med bebyggelsesmiljøet ellers i området og skape en vesentlig brytning med omgivelsene rundt. Rådmannen kan slutte seg til at en avrundet form trolig vil gjøre hallen mindre ruvende sammenlignet med kubeformet permanent hall, men hallen vil likevel klart dominere området visuelt sett. Det følger likevel av forarbeidende til pbl at tiltakets utforming må vurderes i lys av sin funksjon som treningshall. Det er begrenset hva en kan få ut av en treningshalls visuelle kvaliteter, uansett hvilke materialer eller farger en benytter seg av. Selv om hallens visuelle kvaliteter isolert sett hadde vært akseptable, er rådmannen likevel av den oppfatning at en løsning hvor både materialer og farger er bedre tilpasset omgivelsene rundt ville vært mer hensiktsmessig. Dette er åpenbart utfordrende for en hall som skal kunne demonteres en gang i året, men rådmannen mener dette underbygger det faktum at hallen ikke egner seg for dette området. En stor hvit hall som den omsøkte vil bli svært synlig fordi den både fargemessig, høydemessig og størrelsesmessig i for stor grad skiller seg fra bygningene ellers i området. Søker viser til at hallen først og fremst skal ivareta idrettens interesser og at vurderinger av om den skal regnes som «stygg» eller «pen» dermed bør være av mindre betydning. Rådmannen er ikke enig i dette. Rådmannen mener det må være mulig å ivareta begge disse hensyn. Beplantning av hekk eller trær vil etter rådmannens syn heller ikke virke avbøtende på en 11 meter høy hall. Også plasseringen må vurderes etter pbl Etter forarbeidende til denne bestemmelsen skal det stilles strengere krav til et tiltak som vil prege landskapet. Videre må det tas hensyn til om tiltaket plasseres sentralt i et tettsted eller i utkanten hvor det ikke blir like synlig. Som det fremgår av drøftelsene ovenfor mener rådmannen at tiltakets sentrale beliggenhet også må medføre en høyere terskel for aksept sammenlignet med Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 25 av 96

26 plassering i utkanten av Ås, hvor den blir mindre synlig og dominerende. Videre vil tiltaket prege landskapet på en svært uheldig måte. Basert på tiltakets utforming, høyde, størrelse og plassering mener rådmannen at tiltaket vil tilsidesette intensjonen bak planen og de angitte formålsområdene som følger av plankartet. Hensynet bak angitte formålsområder vil således bli vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon innvilges i denne saken. Vilkårene etter pbl er kumulative. Dette betyr at samtlige vilkår må være oppfylt for at rettsvirkningen skal inntre. Da rådmannen nå har kommet til at hensynene bak angitte formålsområder vil bli vesentlig tilsidesatt vil en dyptgående drøftelse av fordeler og ulemper i utgangspunktet bli overflødig. Likevel vil rådmannen fremheve at omsøkt tiltak i utgangspunktet bygger på en god intensjon om å tilrettelegge for et utvidet treningstilbud for barn og ungdom. Dette er et positivt tiltak som åpenbart ønskes velkommen av rådmannen. Likevel er dette en fordel som dessverre kommer tydelig i skyggen av ulempene dette tiltaket vil medføre både isolert sett og ovenfor naboene i området. Rådmannen viser spesielt til ulemper forbundet med statisk susing fra teknisk rom, samt drøftelser vedrørende tiltakets høyde, utforming, plassering og størrelse. Rådmannen mener at tiltaket ikke egner seg i dette området. Rådmannen mener Ås Tennisklubb må finne en alternativ plassering for hallen, hvor den i mindre grad vil bryte med, og medføre ulemper for omgivelsene rundt. Konklusjon: Rådmannen har foretatt en helhetsvurdering der søkers begrunnelse er veiet opp mot de hensyn reguleringsplan for Ås stadion er ment å ivareta, samt merknader fra naboene. Økonomiske forhold skal ikke inngå i kommunens saksbehandling og medgår dermed heller ikke i rådmannens vurdering. Basert på hallens utforming, høyde, plassering, størrelse og støyvirkninger finner rådmannen at hensynet bak gjeldende reguleringsplan i for stor grad blir skadelidende dersom dispensasjon innvilges i denne saken. Sammenlignet med ulemper forbundet med tiltaket foreligger det heller ikke en klar overvekt av fordeler ved å innvilge dispensasjon i denne saken. Rådmannen mener derfor at søknad om dispensasjon bør avslås med hjemmel i pbl. 19-2, da vilkårene for å dispensere ikke er oppfylt. Alternativ innstilling: Med hjemmel i pbl innvilger hovedutvalg for teknikk og miljø søknad om dispensasjon for oppføring av boblehall på gnr./bnr. 61/56. Dispensasjonen er midlertidig og gjelder frem til Dispensasjon gis på følgende vilkår: Det skal innen 15. oktober 2016 innhentes en støyfaglig vurdering av et uavhengig kvalifisert foretak. Støyrapport skal sendes kommunen. Kommunen vil deretter vurdere om det er behov for lydfeller, støyskjerm, e.l. Hallen skal tidligst oppføres 1. oktober hvert år f.o.m Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 26 av 96

27 Hallen skal senest demonteres 15. april hvert år f.o.m Ved brudd på tidsbegrensningen vil tiltakshaver bli fulgt opp etter pbl. kapittel 32 med påfølgende sanksjoner. Bygningsmyndigheten kan til enhver tid kreve hallen fjernet permanent dersom den ikke holdes i en tilfredsstillende stand. Vedlikeholdsansvaret tilfaller Ås Tennisklubb. Hallen tillates ikke lagret på området i vår/sommer-sesong. Ås Tennisklubb er ansvarlig for å finne alternativ lagringsplass. Valgt lagringsplass skal fremkomme av søknad om igangsettingstillatelse. Ved utløp av dispensasjonsperioden skal hallen fjernes permanent og området tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Eventuell søknad om forlengelse skal sendes kommunen i god tid før fristens utløp. I henhold til Ås kommunes delegasjonsreglement gis rådmannen myndighet til å behandle søknad om rammetillatelse- og fravik fra TEK10. Begrunnelse for alternativ innstilling: HTM finner at tiltaket ikke vesentlig vil tilsidesette de hensyn reguleringsplan for Ås stadion er ment å ivareta. Videre finner HTM at det er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering. Tiltaket skal kun stå oppført i vinterhalvåret og vil være et godt tilbud til innbyggerne i Ås kommune. Dette veier tyngre enn ulemper forbundet med tiltakets støyvirkninger eller utforming. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Ingen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 27 av 96

28 HTM-48/16 Gnr 42 Bnr Raveien 2 - Blokkbebyggelse - Hovedombygging med påbygg - Dispensasjon Til sakslista Saksbehandler: Bertha Solheim Hansen Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 48/ Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknikk og miljø vurderer at reguleringsplan R-254 «Åstorget» tillater etablering av boliger innenfor felt 6, jf. saksutredningen. Hovedutvalget for teknikk og miljø innvilger i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for «Åstorget» (R-254) 2.16 og 3.1, vedrørende krav om inntrukket 4. etasje og maksimalt tillatt bruksareal. 4.etasjes fasadeliv mot Raveien og Rådhusplassen tillates trukket ut til underliggende etasjes fasadeliv og det tillates et samlet bruksareal for 1.-, 2.-, 3.- og 4. etasje på til sammen 2720 m 2. Begrunnelse framkommer i saksutredningen. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalget for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalget for teknikk og miljø Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon 2. Illustrasjoner - fra sydøst og sydvest 3. Situasjonsplan 4. Snitt i påbygg/ombygging 5. Fasadeoppriss nord og øst 6. Fasadeoppriss syd og vest 7. Planløsninger 8. Nabomerknader fra eierseksjonssameiet Rådhusplassen Ansvarlig søkers kommentarer til nabomerknader 10. Ansvarlig søkers redegjørelse for tiltaket 11. Søknad om rammetillatelse 12. L-1 Landskapsplan bakkeplan 13. L-2 Landskapsplan takterrasse 14. Situasjonsplan med justering eiendomsgrense 15. Eksisterende fasadeoppriss øst og vest 16. Vurdering fra eiers advokat - av reguleringsbestemmelser plan R-254 Åstorget Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 28 av 96

29 17. Vurdering fra Planavdelingen - av reguleringsplan R-254 _Åstorget_ - Ås sentrum.m _plankart _bestemmelser_me1 20. Vurdering fra KS advokat - Reguleringsplan for -Åstorget- (R-254) - vurdering av regule... Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Alle sakens dokumenter. Vedtak i saken sendes til: Ansvarlig søker: A2 Arkitekter AS v/rannveig Skjeldal Tiltakshaver: Ås Senter AS c/o Urbanium AS Nabo gnr 42 bnr 318: Eierseksjonssameiet Rådhusplassen SAKSUTREDNING: Sammendrag: A2 Arkitekter AS har på vegne av gårdeier for Raveien 2, Ås senter AS c/o Urbanium AS, innsendt søknad om rammetillatelse med dispensasjon for gnr 42 bnr 319. Det søkes om en hovedombygging og påbygg av en 4. etasje og om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene vedrørende krav om inntrukket 4. etasje mot Raveien og Rådhusplassen samt dispensasjon fra maksimalt tillatt bruksareal (BRA). Det er planlagt 30 leiligheter i etasje. Parkering ivaretas i parkeringsanlegg på Felt 3 og i kjeller. Omsøkt bruksareal over bakken er på m2. Det foreligger nabomerknad fra nabo i vest. Rådmannen finner å kunne anbefale at dispensasjon innvilges. I denne saken er det utelukkende søknaden om dispensasjon som behandles. Videre behandling etter det politiske vedtaket i HTM foretas delegert. Under saksbehandlingen er det innsendt/innhentet uttalelser fra advokater og Planog utviklingsavdelingen, da det ikke er samsvar mellom reguleringsbestemmelsene 1 og 2 når det gjelder reguleringsformålet for Felt 6. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 29 av 96

30 Perspektiv av det omsøkte påbygg og ombygging Raveien 2. Fakta i saken: På vegne av tiltakshaver Ås senter AS c/o Urbanium AS har ansvarlig søker A2 Arkitekter AS innsendt søknad om en rammetillatelse med dispensasjon for hovedombygging og påbygg av en 4. etasje til eksisterende bygning, jf. vedlegg 1. Dagens tre-etasjes bygning, samt kjeller, har i 1. etasje forretninger og serveringsdel, i 2.- og 3. etasje er det kontorer med kontorfellesskap, i kjeller er det næringslokale, teknisk rom og lager, jf. vedlegg 15. Tiltakshaver ønsker å pusse opp og oppgradere bebyggelsen. Dagens kontorer er ikke i henhold til dagens standard og ved en oppgradering ønsker eier å endre bruken fra kontorer til boliger. For området gjelder reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for «Åstorget» (R-254) med ikrafttredelsesdato og sist endret Arealformål er ifølge 1.0 Kombinerte formål for Felt 6 Forretning/Kontor/Bolig/Bevertning, jf. vedlegg 18 og 19. Søknaden gjelder en hovedombygging av 2. og 3. etasje og påbygg av en 4. etasje samt takterrasse. I etasje søkes det om å bygge om til leiligheter med varierende størrelse. Totalt antall er 30 leiligheter og de varierer i størrelse fra 33 m2 til 107 m2 med en overvekt av mindre leiligheter. Leiligheter i 2. etasje mot Raveien har franske balkonger, alle øvrige leiligheter har balkonger. Parkeringsdekning ivaretas med 34 parkeringsplasser i parkeringsareal i Felt 3 og 2 parkeringsplasser for forflytningshemmede (HC-plasser) ivaretas i kjelleretasjen. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 2.16 og 3.1 når det gjelder følgende forhold: Kravet om at 4. etasje skal være inntrukket minimum 2,5m fra fasadeliv mot Raveien og Rådhusplassen. Kravet om maksimalt tillatt bruksareal (BRA) på m2. Det søkes om en ikke inntrukket 4. etasje og om et samlet bruksareal over gateplan på m2. (Med kjelleretasje utgjør bruksarealet totalt 3290 m2), jf. vedlegg 2-7 samt I denne saken er det utelukkende søknaden om dispensasjon som behandles. Videre behandling etter det politiske vedtaket i HTM foretas delegert. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 30 av 96

31 Utsnitt kartportalen gnr 42 bnr 319, Raveien 2. Det har vært avholdt forhåndskonferanse og det har også vært avklarende korrespondanse, mellom Plan- og utviklingsavdelingen, eiendomsbesitter og dennes advokat. I tillegg er det innhentet en vurdering fra KS advokatene, vedlegg 20 - om tolking av reguleringsbestemmelsene. Det er ikke samsvar mellom reguleringsbestemmelsene 1 og 2 når det gjelder reguleringsformålet for Felt 6. Etter gjennomgang av saksdokumentene i forbindelse med Kommunestyrets sluttbehandling av reguleringsplanen, inklusiv planbeskrivelsen samt uttalelsen fra KS advokatene, konkluderes det med at det er formålene som er opplistet i tabellen i reguleringsbestemmelsene 1.0, Felt 6, Forretning/Kontor/Bolig/Bevertning, som er gjeldende, jf. vedlegg 16, 17 og 20. Nabovarsling: Naboer/gjenboere er varslet om dispensasjonssøknaden og tiltaket i medhold av pbl jf andre ledd, og det er innkommet merknader fra eierseksjonssameiet på vegne av naboer/gjenboere som eiere av gnr. 42 bnr. 318, Rådhusplassen Nabomerknader går i hovedsak ut på (Vedlegg 8.): Eierseksjonssameiet mener at hver enkelt eierseksjon skulle ha mottatt nabovarsel og at fristen ble forkortet pga helligdager. Eierseksjonssameiet finner at det vil gi en ulempe med hensyn til sol og utsikt både når det gjelder det felles artium og de leiligheter som får innsyn til naboblokken. De uttrykker også bekymring for større trafikbelasting samt til- og fra kjørsel i området. Trafikken er sterk nok slik den er i dag, og de ønsker ingen økning. De opplyser at også Raveien er belastet allerede og påpeker at den er en viktig gjennomgangsåre for Kaja-boerne. Naboene/gjenboene konkluderer med at det er ikke ønskelig at den omsøkte dispensasjonen tillates, de har anskaffet boliger i Rådhuskvartalet i tillit til den vedtatte reguleringsplanen, og de frykter at det vil skje en ytterligere fortetting i forbindelse med pågående detaljreguleringer mot øst og nord. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 31 av 96

32 Ansvarlig søkers kommentarer til merknadene (Vedlegg 9): Ansvarlig søker opplyser at nabovarsling er foretatt i henhold til gjeldende lov og forskrift og de henviser til VSAK Helligdager teller ikke med. Ansvarlig søker opplyser at det er en urban situasjon og fortetting må påregnes. Tiltaket ligger øst og nordøst for naboene. Påvirkning av solforhold vil være relativt liten om morgenen og tidlig formiddag. Resten av dagen og kvelden vil ikke solforholdene endres. Det forventes ingen øking av trafikk i Raveien som følge av tiltaket, eksisterende trafikk til næringslokaler bortfaller. Vurdering: Vurdering av dispensasjon: Bygningsmyndigheten vurderer dispensasjonsforholdet slik: Søknaden er vurdert konkret etter dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 andre ledd som sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Det legges opp til en samlet interessevurdering der hensynene bak den konkrete bestemmelsen tillegges stor vekt. Det må således vurderes om de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta blir skadelidende dersom dispensasjon gis. Det er ikke tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det må være en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon før dette kan gis, jf. Ot.prp.nr.32 ( ). Det er søkt om dispensasjon iht. pbl for følgende forhold: Kravet om at 4. etasje skal være inntrukket minimum 2,5 m fra fasadeliv mot Raveien og Rådhusplassen. Kravet om maksimalt tillatt bruksareal (BRA) på m2. Ansvarlig søker begrunner søknaden med at det regulerte kravet om inntrukket 4.etasje gir begrenset utnyttelse og en utvidelse med de 2,5 m gir et BRA i alt på 660 m2 for 4. etasje. Da eiendommen ligger sentralt med god adkomst til det kollektive transporttilbudet samt at det vil gi liten sjenanse for naboer, finner ansvarlig søker at forholdene ligger til rette for å benytte og utbygge den 4. etasjen med leiligheter. Tiltakets totalhøyde ligger godt innenfor tillatt maksimal høyde. Ansvarlig søker ser behovet for små leiligheter sentralt i Ås og da eksisterende bygning skal rehabiliteres ønsker man å utnytte det potensiale som finnes i 4. etasje. Det foretas videre en opprydding mot gårdsrommet mot vest og som helhet vurderer de at det skjer en oppgradering av eiendommen. En reguleringsplan er et juridisk bindende dokument som er ment å skape trygghet og forutsigbarhet for eiere og beboere i området. Intensjonene bak de to bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra må antas å være: Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 32 av 96

33 At bygningsvolumet skal fremstå med en avtrapping i øverste etasje slik at det virker mere luftig samt at en tilpasning til den øvrige blokkbebyggelse i gateforløpet ivaretas og volumet ikke blir for stort og skaper ubalanse. At bygningens totale volum begrenses og bygget tilpasses miljøet omkring. At det gir et større areal for uteoppholdsareal/takterrasser ved boliger. Blir så hensynene bak bestemmelsene tilsidesatt hvis det innvilges dispensasjon: Det har skjedd en sterk utvikling i Ås sentrum de seneste år og det bygningsvolum som Raveien 2 i dag fremstår med virker forholdsvis lite sett i forhold til nabobyggene. Bygningen er relativ smal og underordner seg de øvrige byggene. En 4. etasje tillates i reguleringen, et fremtrukket fasadeliv vil bare i liten grad øke bygningens volum. Bygningskroppen vil ikke bli større enn at den fortsatt vil innordne seg den øvrige bebyggelsen og er med til å skape balanse i miljøet. Et fremtrukket fasadeliv vil også gi økt bruksareal, så selv om det er regulert et maksimalt bruksareal vil påbygget bli moderat. Da er hensynene ikke tilsidesatt og det skapes en økt fortetting i Ås sentrum samt en oppgradering av hele området rundt Raveien 2. Hensynet bak bestemmelsen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Naboen på Rådhusplassen anses heller ikke å bli særlig berørt da bygget ligger øst for dem med de fordeler og ulemper som er nevnt ovenfor. Reguleringsbestemmelsene har ikke krav om inntrukket 4.etasje mot bebyggelsen i vest, kun mot Raveien og Rådhusplassen. Påvirkningen av solforhold vil ifølge kommunens vurdering være relativ liten da det kun er tale om 2,5 m av fasadelivet mot Rådhusplassen som berører naboene. Omsøkte tiltak m/dispensasjon vurderes ikke å bli til vesentlig sjenanse for naboer. I det aktuelle tiltaket vil volumet med den omsøkte fasaden innpasses på en god måte, gesimshøyden på nabobygget ligger over det som er omsøkt for Raveien 2. Når naboene berøres så er det uheldig, men da leilighetene på Rådhusplassen er orientert sydover vurderes det å være til liten ulempe og 2,5 m er en liten avstand sett i forhold til hele «byrommet» rundt. Slik Raveien fremstår i dag virker bygningsvolumet beskjedent og sett fra gateplanet vil påbygget gi en god balanse i volumene. Trafikkmengden anses ikke å øke, da de nye leilighetene er forholdsvis små og den sentrale beliggenheten gir god forutsetning for å kunne benytte det kollektive transporttilbudet. En vesentlig del av trafikken knyttet til dagens næringsvirksomhet vil forsvinne når dagens 2. og 3. etasje bygges om til leiligheter. Parkeringen for leilighetene blir lokalisert til parkeringsanlegg på Felt 3 (parkeringshuset), men unntak av to handicap-plasser i kjelleretasjen. Tidsfrist for nabovarsling er beskrevet i VSAK slik som ansvarlig søker opplyser. Varslingen er foretatt i henhold til gjeldende forskrift. Konklusjon: Bygningsmyndighetene finner ikke at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Ut fra ovennevnte forhold vurderes det å foreligge en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon som tillater å oppføre 4. etasje med fasadeliv i samme linje som bygningens øvrige fasadeliv. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 33 av 96

34 Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Alternativ innstilling: Hovedutvalget for teknikk og miljø avslår i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 søknad om dispensasjonene jf. pbl 12-4 (rettsvirkning av reguleringsplaner). Tiltaket er i strid med regulert formål i reguleringsbestemmelsene for «Åstorget» (R- 254) og kan ikke godkjennes. Ved evt. søknad om boligformål må det søkes dispensasjon fra formålet. Begrunnelse: Hovedutvalget for teknikk og miljø har vurdert foreliggende søknad om dispensasjon for påbygg av en ikke inntrukket 4. etasje og dispensasjon for å gå ut over maksimalt tillatt bruksareal. Hovedutvalget for teknikk og miljø finner at beskrevne tiltak, som innebærer etablering av boenheter i eksisterende 2. og 3. etasje samt i ny 4. etasje, vil være i strid med reguleringsformålet for felt 6 i reguleringsplan R-254 «Åstorget». Hovedutvalget ser at reguleringsbestemmelsenes 1 og 2 er motstridende, men mener at kommunestyrets intensjon, da planen i sin tid ble vedtatt, var at det innenfor felt 6 ikke skal etableres boliger. Dersom tiltakshaver som følge av dette vedtaket ønsker å gå videre med planene uten etablering av boliger, ber Hovedutvalget om at en eventuell søknad om dispensasjon fra inntrukket 4. etasje og for økt bruksareal fremmes på nytt. Kan vedtaket påklages? Ja. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 34 av 96

35 HTM-49/16 R-298 Detaljreguleringsplan for Haug gård - planprogram Til sakslista Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 49/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for Haug gård, datert , avslås. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk) 1. Planprogram, datert Innkomne bemerkninger - forslagsstillers oppsummering og kommentarer Øvrige dokumenter som ligger i saken: Forhåndsuttalelser Saltlagring på Haug gård, fylkesmannens vurdering i e-post, datert NIBIO-rapport om jordundersøkelser på Haug gård, datert Vedtak i saken sendes til: Rambøll AS Per-Ove Siggerud Berørte parter Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 35 av 96

36 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rambøll AS har på vegne av tiltakshaver, Per-Ove Siggerud utarbeidet et planprogram, med sikte på ny regulering av Haug gård. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for videre drift av Drøbakveien Jord og Gjenvinning i de områdene som i gjeldende plan er benevnt «Jordproduksjon» (L2) og «Fangdam» (L3). Det foreslås å endre formål fra Landbruksområde/jordsortering m.m. til Annen særskilt bebyggelse og anlegg/gjenvinningsanlegg. Resterende arealformål er tenkt videreført. Se vedlagte planprogram. Arealet ble i 2010 i reguleringsplan for Brannstasjon m.m. på Haug gård regulert til byggeområde/offentlig formål (brannstasjon og ambulansetjeneste), landbruksområde (jordsortering m.m.), spesialområde (bevaring/landbruk) og fellesområde/felles avkjørsel. Planprogram for arealet har ligget ute til offentlig ettersyn og har blitt revidert, etter innkomne bemerkninger fra overordnede myndigheter og andre berørte parter. Fakta i saken: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for Haug gård gir rammene for det videre arbeidet med detaljreguleringen. Det beskriver formålet med planarbeidet, rammebetingelsene, tiltaket og behovet for konsekvensutredninger. Det er tenkt at ny reguleringsplan for Haug gård skal erstatte gjeldende plan. Eksisterende reguleringsplan for Haug gård, vedtatt Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 36 av 96

37 Planområdet er disponert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål), bebyggelse og anlegg (offentlig anlegg/brannstasjon- og ambulansetjeneste) og ligger i hensynssone for bevaring av kulturmiljø i gjeldende kommuneplan for Ås, vedtatt Utsnitt fra gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt Planområdet er på ca. 40 dekar. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for videre drift av Drøbakveien Jord og Gjenvinning i de områdene som i gjeldende plan er benevnt «Jordproduksjon» (L2) og «Fangdam» (L3). Det foreslås å endre formål fra Landbruksområde/jordsortering m.m. til Annen særskilt bebyggelse og anlegg/gjenvinningsanlegg. Resterende arealformål er tenkt videreført. I henhold til forslag til planprogram legges det opp til at reguleringsplanen skal åpne for å gjenvinne og foredle jord, stein, grus m.m. som ikke inneholder miljøgifter, men som kan være iblandet fraksjoner av avfall som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften. Som eksempel på slikt inert avfall nevnes glass, murstein, glassfiber og stein. Avfall og forurensning skal sorteres ut av massene og kjøres vekk for deponering på godkjent deponi. Produksjon av jord skal fortsatt være formålet med behandling av massene. I tillegg skal virksomheten drive mellomlagring og behandling av fresemasser fra asfalt, lagring av veisalt og knuseverk for stein/sprengstein. Forslag til planprogram legger opp til en regulering som ikke er i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt Tidligere behandling av saken: Som det framkommer av planprogrammet har det ikke vært samsvar mellom gjeldende regulering og faktisk drift på landbruksarealene på Haug gård de siste årene. I en sak som ble lagt fram til politisk behandling i , der formål og forurensing var tema, gjorde HTM vedtak om at det burde foretas en mindre reguleringsendring. Dette for at faktisk drift og reguleringsbestemmelser skulle samsvare. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 37 av 96

38 Vedtak fra behandling i HTM : Saken utsettes da det aldri har vært aktuelt med deponering av masse på eiendommen. Uttalelse fra HTM ( ) som følger saken: 1. Landbruksformålet i gjeldende reguleringsplan skal opprettholdes, dvs. ingen omregulering til deponi. 2. Administrasjonen forhører seg med forurensningsavdelingen v/fmoa, om hva lett forurensede masser innebærer, og om hvorvidt slike masser kan håndteres for sortering og gjenvinning på området under dagens regulering med evt. mindre endringer. 3. Administrasjonen forhører seg med forurensningsavdelingen v/fmoa, om det kan tillates regulert steinknusing av steinen som naturlig følger med jordmassene, til gjenvinningsformål under dagens regulering med evt. mindre endringer. 4. Dersom det viser seg at det ikke blir mulig med «mindre endringer», så er det ikke aktuelt for kommunen å bekoste en eventuell ny, full reguleringsprosess. 5. Administrasjonen kommer tilbake til HTM med uttalelse fra FMOA før det arbeides videre med saken. Orienteringssak i HTM : Plan- og utviklingssjefen orienterte om reguleringsplan for Haug gård. Referert fra protokollen: Hvis virksomheten på Haug gård skal drives som i dag, må området omreguleres. Denne omreguleringen må tiltakshaver selv ta ansvar for. Prosess Planprogram for Haug gård ble sendt på høring den , sammen med varsel om oppstart av planen. Høringsperioden ble avsluttet den , og det er kommet inn bemerkninger fra berørte parter. I forbindelse med varsel om oppstart var planens avgrensning større enn planavgrensning i gjeldende reguleringsplan for Haug gård. Den er i ettertid blitt innskrenket til samme avgrensning som gjeldende reguleringsplan. Kommentarer til utvidet planområde er derfor ikke tatt med i innkomne bemerkninger, og heller ikke kommentert i dette saksframlegget. Innkomne bemerkninger Det vises til vedlegg 2 der forslagsstiller oppsummerer og kommenterer innkomne bemerkninger. Nedenfor gjengis bemerkninger fra fylkesmannen, fylkesrådmannen og Statens vegvesen som vurderes som de «tyngste» offentlige partene i saken. 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) viser til at gjenvinningsanlegg ikke er i tråd med LNF- og tjenesteytingsformålet, som området er disponert til i gjeldende kommuneplan. Hele området ligger innenfor hensynssone Bevaring kulturmiljø. Innenfor hensynssonen skal større bygge- og anleggstiltak som forringer verdiene og hindrer bevaring unngås. Kulturlandskapet må være premissgivende i det videre arbeidet med planforslaget. Det er svært viktig at det framkommer hvilke avfallsfraksjoner det er ønskelig å motta og behandle ved anlegget. I punkt 1.2 i planprogrammet heter det at det vil være aktuelt å ta i mot masser som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 38 av 96

39 inert avfall. Dette er masser som klassifiseres som lett forurensede. Tiltakshaver ønsker også å ta i mot forurensede masser opp til tiltaksklasse 4, jfr. Miljødirektoratets veileder om helsebaserte tilstandsklasser (TA 2553/2009). Fylkesmannen mener mottak av forurensede masser er uforenelig med å drive jordproduksjon. Det må avklares om det skal tillates knuseverk i arbeidet med reguleringsplanen. Dersom det skal planlegges for knuseverk bør lagring av masser i påvente av knusing og mottakskriterier være en del av det videre planarbeidet. Det må utarbeides en miljørisikovurdering som viser hvordan planlagte aktiviteter på området vil påvirke det ytre miljøet. Det må også framkomme hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for forurensing. Selv om det ikke mottas forurensede masser må det planlegges for avrenning av partikler og nødvendige rensemuligheter for dette. Fylkesmannen er kjent med at det har vært mottak av forurensede masser i området tidligere og at dette kan ha ført til konsekvenser for tilbakeføring til LNF-område. Dette er ikke et argument for at det nå skal kunne tas inn ytterligere forurensede masser og avfall med forurensninger. Fylkesmannen er svært kritisk til at planen åpner for mottak av forurenset avfall. Dersom planen åpner for fortynning av forurensede masser og/eller avfall som kan inneholde forurensninger til bruk i jordproduksjon vil Fylkesmannen vurdere å fremme innsigelse til planen. 2. Akershus fylkeskommune ( ) mener det er viktig å ha en felles begrepsbruk om masseforvaltning. I Regional plan for masseforvaltning for Akershus (som skal vedtas høsten 2016) er det gjort et arbeid med å definere ulike begreper, og det er viktig at dette følges opp i aktuelle kommunale planer. Det aktuelle planområdet berører et gammelt kulturlandskap med rike spor etter forhistorisk bosetting og gravminner. Fylkesrådmannen viser til tidligere vurderinger for etablering av jordsorteringsvirksomhet på Haug nordre. De vurderte at tiltaket innebar inngrep som ikke var forenlig med kulturminneverdiene som landskapet og miljøet på moreneryggen innehar. Eiendommen ligger eksponert i landskapet, og de vurderte at virksomheten ville bli godt synlig for omgivelsene. Fylkesrådmannen er derfor svært kritisk til ytterligere inngrep i dette bevaringsverdige kulturlandskapet. Dersom kulturminneverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges fram til offentlig ettersyn, vil fylkesrådmannen vurdere å legge planen fram til politisk behandling med forslag om innsigelse. 3. Statens vegvesen ( ) mener at lokalisering av denne typen tiltak bør vurderes på et overordnet nivå og ikke ved enkeltreguleringer. Dette for å kunne vurdere alternative lokaliseringer for å sikre at valgt lokalisering er best egnet. Vegvesenet forventer at det i den videre planprosessen redegjøres nærmere for behovet for jorddeponi i det aktuelle området, mengde masse som skal Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 39 av 96

40 deponeres og hvor massene blir tilkjørt fra. Det er også viktig å få belyst de trafikale konsekvensene av tiltaket og avbøtende tiltak må vurderes og beskrives. Vegvesenet vil med grunnlag i en utredning av de trafikale konsekvensene ta endelig stilling til tiltaket, og vurdere om det må stilles krav til avbøtende tiltak på fylkesveinettet. For å redusere ulempene for omgivelsene, anbefaler vegvesenet at kommunen stiller krav gjennom reguleringsbestemmelsene til tidspunkt for virksomhet på anlegget, og når transport til deponiet/gjenvinningsanlegget kan finne sted. Det må også sikres gjennom bestemmelser at eier/drifter har ansvar for at hovedveien, som følge av kjøring til og fra anlegget, ikke er tilgriset. Vurdering med begrunnelse: Gjeldende planer og vedtak Forslag til planprogram legger opp til en endring av gjeldende reguleringsplan som ikke er i henhold til gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt Planprogrammet er heller ikke i tråd med tidligere vedtak i HTM ( ) om at landbruksformålet innenfor planavgrensningen skal opprettholdes. Rådmannen mener det er uheldig å åpne for tiltak som ikke er i samsvar med landbruksformål og som vil kunne forringe kulturlandskapet ytterligere. Rådmannen mener videre at tiltak som dette bør vurderes som del av en kommuneplanrullering for å sikre at slike tiltak lokaliseres på de best egnede områdene. Planprosess Berørte offentlige og private parter har til varsel om oppstart og forslag til planprogram gitt bemerkninger. Overordnede myndigheter er skeptiske til hva planprogrammet åpner for av virksomhet på Haug gård og vil vurdere innsigelser når et eventuelt planforslag foreligger. Naboene er også skeptiske/negative, først og fremst på grunn av støy og støv fra virksomheten, og flere beskriver redusert livskvalitet på grunn av ulempene. Rådmannen registrerer en stor motstand mot planene på Haug gård, og har forståelse for de berørte parters argumenter, og mener at det bør tillegges stor vekt. Tiltaket Planprogrammet har blitt revidert etter innkomne bemerkninger og beskriver tydeligere hvilken type virksomhet som er tenkt drevet på Haug gård. I revidert planprogram heter det at «Det er aktuelt å avgrense virksomheten til å gjenvinne og foredle jord, stein, grus m.m. som ikke inneholder miljøgifter, men kan være iblandet fraksjoner av avfall som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften.» Som eksempel på slikt inert avfall nevnes glass, murstein, glassfiber og stein. Avfall og forurensning skal sorteres ut av massene og kjøres vekk for deponering på godkjent deponi. Produksjon av jord skal fortsatt være formålet med behandling av massene. «I tillegg skal virksomheten drive mellomlagring og behandling av fresemasser fra asfalt, lagring av veisalt og knuseverk for stein/sprengstein.» Rådmannen mener at det kun bør drives tiltak som er i henhold til landbruksformål og at tiltak som kan hindre tilbakeføring til vanlig jordbruksdrift ikke bør tillates. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 40 av 96

41 I gjeldende reguleringsplan åpnes muligheten til å drive jordproduksjon/ jordsorteringsanlegg ved at det tillates tilført rene, naturlige masser. Mellomlagring av salt er ikke forenlig med landbruksformål, selv om det ikke anses som avfall, jfr. uttalelse fra fylkesmannen i e-post Det samme kan sies om lagring av fresemasser for asfalt. I Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning står Drøbakveien Jord oppført som mellomlager for fresemasser fra asfalt i Akershus, og i følge tiltakshaver er det godkjent som mellomlager av fylkesmannen. Til tross for at tiltakshaver har innført lett forurensede og forurensede masser er det ikke registrert forurensning i grunnen, jfr. rapport fra NIBIO. Det vil si at arealet i dag kan tilbakeføres til landbruksformål. Det er behov for et eller flere gjenvinningsanlegg i Ås/Follo/Akershus, men rådmannen er usikker på om Haug gård er den beste lokaliseringen for et slikt anlegg. Haug gård ligger sentralt nær E6 og et gjenvinningsanlegg, slik det er beskrevet i planprogrammet her, kan ut i fra transporthensyn være gunstig. Gjenvinningsanlegget er dessuten allerede etablert med kontrollrutiner. Tiltaket, slik det er beskrevet i planprogrammet, er derimot ikke i henhold til gjeldende kommuneplan. Anlegget ligger i et bevaringsverdig kulturmiljø og nær boligbebyggelse og brannstasjon/ambulansetjeneste. Om virksomheten er forenlig med sistnevnte kan det stilles spørsmålstegn ved, på grunn av støy og trafikale forhold. Lokalisering av anlegg, som det her er snakk om, bør ideelt sett tas som del av arbeidet med rullering av kommuneplan. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer: Det er ikke foreslått alternativ beliggenhet for gjenvinningsanlegg. Konklusjon: Beliggenheten i et bevaringsverdig kulturmiljø, tidligere signaler fra politikere om at de kun ønsker tilført rene, naturlige masser og negative signaler fra overordnede myndigheter og naboer gjør at rådmannen ikke anbefaler etablering av gjenvinningsanlegg på Haug gård. Rådmannen anbefaler at gjeldende reguleringsplan opprettholdes og at planprogrammet avslås. Kan vedtaket påklages? Nei, endelig vedtak kan ikke påklages. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 41 av 96

42 HTM-50/16 R-297 Detaljreguleringsplan for Rustad skole Til sakslista Saksbehandler: Mari Olimstad Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 50/ Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Ås kommunestyre R Reguleringsplan for Rustad skole, som vist på kart datert , med bestemmelser datert Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarslet: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang: Kommunestyret: Offentlig ettersyn: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang: Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk) 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse med ros-analyse, datert Støyutredning, datert Kart over tomteerverv, datert Saksprotokoll, datert Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 42 av 96

43 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I henhold til vedtatt handlingsprogram for Ås kommune , skal kapasiteten på Rustad skole utvides, fra 2-parallell til 4-parallell. Planlagt ferdigstillelse er skolestart Dagens regulering av området må endres for å tilrettelegge for en ny og mer omfattende utbygging. Planforslaget for Rustad skole er utarbeidet av Rambøll AS på vegne av Ås kommune. Forslaget innebærer at nåværende skole erstattes med et helt nytt skoleanlegg. I tillegg legges det opp til at en separat snuplass for buss etableres ved Rustadporten, cirka 500 meter øst for dagens avkjørsel til skolen. Forslaget omfatter også to nye atkomstveier fra Kroerveien. Dagens hovedatkomst flyttes lengre vestover og det etableres en ny atkomst til Rustadtun borettslag. Sistnevnte blir også ny hovedatkomst til Rustad skole. Dersom parkeringsplassene skal flyttes til området nord for arbeidskirken kreves dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, og dette må behandles som en egen sak i neste HTM. For å unngå forsinkelser anbefaler rådmannen å vedta reguleringsplan for Rustad skole med et maksantall på 61 parkeringsplasser på skolens tomt. Antallet som faktisk anlegges kan senere reduseres dersom dispensasjonssøknaden godkjennes og ikke påklages. Rådmannen vil arbeide videre for å redusere antallet parkeringsplasser på skolens tomt. Fakta i saken: Planområdet ligger cirka 0,9 km øst for Ås sentrum, og meter fra Sentralkrysset. Planområdet består av to deler som ikke er sammenhengende. Skoletomta er avgrenset av Kroerveien i sør, Drottveien i vest, Nylenda i nord og Bestemors vei i øst. Området omfattes av gjeldende reguleringsplan for Rustad skole, vedtatt , med noen mindre utvidelser. I arealdelen til kommuneplan for Ås, datert , er området avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting. Området ved Rustadporten er uregulert, og formål er ikke avklart i kommuneplanen på grunn av innsigelse. Planforslaget omfatter hele eller deler av eiendommene 73/192, 55/334, 73/313, 73/49, 73/223, som tilhører Ås kommune, 124/11, 133/1, 124/1, som tilhører Akershus fylkeskommune, 55/29, som tilhører Kjell Vilhelm Jenssen og Lene Kaaber, 73/298 som tilhører Ås Arbeidskirke, 73/312, som tilhører Rustadtun borettslag, og 73/4, som tilhører Harriet Akre. Planforslaget for R-297, detaljreguleringsplan for Rustad skole, redegjør for det arealmessige omfanget av å utvide kapasiteten på Rustad skole. Forslaget er redegjort for i detalj i vedlagte planbeskrivelse, med tilknyttet reguleringskart, bestemmelser, risiko- og sårbarhetsanalyse og diverse andre utredninger/rapporter. Tidligere behandling av saken: Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet med planavgrensning Forslagsstiller har redegjort for bemerkninger til varsel om oppstart i vedlagte Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 43 av 96

44 planbeskrivelse, side 5. I planprosessen er det bl.a. gjennomført møter med utvalgte grunneiere som er spesielt berørte, sammen med forslagsstiller og plankonsulent. Planforslaget ble førstegangsbehandlet i Hovedutvalg for teknikk og miljø , i Kommunestyret og ble sendt til offentlig ettersyn i perioden Det ble mottatt 10 uttalelser, inkludert kommunestyrets tilføyelser etter førstegangsbehandling, som er redegjort for under. Sammendrag av høringsuttalelser: 1. Akershus Fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker viktigheten av å følge kulturminneloven 8, 2. ledd. For øvrig mener fylkeskommunen at planforslaget er i samsvar med gjeldende kommuneplan og har ingen ytterligere merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Punkt om kulturminner er tidligere innført i reguleringsbestemmelsenes Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen forutsetter at planen ikke vil medføre omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, og har for øvrig ingen merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Ny snuplass ved Rustadporten skal opprettholde dagens avgrensing mot dyrka jord, slik at det er minimalt behov for omdisponering fra dyrkbar jord til annet formål. 3. Statens vegvesen Statens vegvesen er i hovedsak enige i prinsippene i planbeskrivelsen og plankartet. De påpeker at det kan være behov for justeringer på byggesaksnivå, når det foreligger teknisk plan for løsningene i tilknytning til fylkesveien. De skriver videre at krysset fv. 4/Bestemorsvei må dimensjoneres for lastebil basert på kjøremåte A, samt kanaliseres med trafikkøy. Alle tiltak i tilknytning til fylkesveien må opparbeides i henhold til byggeplan godkjent av Statens vegvesen. Dette kravet må fremgå av reguleringsbestemmelsene til planen. Statens vegvesen har ingen innvendinger mot at Kroerveien reguleres slik den ligger i dag, selv om gjeldende regulering forutsetter en viss sideforskyving. Vegvesenet anbefaler i tillegg at det foretas støyvurderinger av konsekvenser for eksisterende bebyggelse langs Kroerveien, og at utbyggingen skjer i samsvar med planretningslinjer for støy, T Rådmannens kommentar til uttalelsen Planen er nå endret slik at kryss fv 4/Bestemors vei tilfredsstiller krav til lastebil og kjøremåte A, samt gir plass for en trafikkøy. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 44 av 96

45 Reguleringsbestemmelsene er supplert med en ny bestemmelse i 8.6, som sikrer at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan før tiltak som berører fylkesvegen blir igangsatt. Støyanalyse er utført som en del av reguleringsarbeidet, for å sikre at planarbeidet er gjennomførbart ihht retningslinjen for støy. Rapporten ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Rapporten viser at planlagte tiltak er gjennomførbare innenfor gjeldende retningslinjer for støy, jfr. plankart og bestemmelser, mens detaljene i rapporten er tenkt benyttet først ved kommende byggeplan for bl.a. nytt kryss ved Bestemors vei. Nærmere bestemmelser om tilfredsstillelse av gjeldende retningslinje for støy er tidligere inntatt i reguleringsbestemmelser 5.2, 5.3 og 6.1. Hvordan støyretningslinjen skal følges opp i detalj vil først fremkomme ved byggeplan for nytt kryss. Planen viser hvor det er tillatt å etablere støyskjerm, og ytterlige tiltak vil f.eks. være fasadetiltak. 4. Follo Brannvesen IKS Brannvesenet forutsetter at nødvendig tilgjengelighet sikres i henhold til veilederen «Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper». Videre påpeker de at tilstrekkelig vannforsyning til tomten må dokumenteres, og at plassering av vannledninger, brannkummer/hydranter og oppstillingsplasser for brannbil bør vises på utomhusplanen. Eventuelle løsninger og/eller begrensninger i tilknytning til merknadene må videreføres i rammebetingelsene for området. Rådmannens kommentar til uttalelsen Som det påpekes i uttalelsen er dette forhold som skal ivaretas ved søknad om rammetillatelse. Forholdene griper ikke direkte inn i planen. 5. Hafslund Nett Hafslund Nett viser til uttalelsen som ble gitt ved varsel om oppstart, og er tilfreds med at forslagsstiller har imøtekommet innspillene. De har ingen ytterliggere merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Uttalelsen tas til orientering. 6. Dennis Pedersen og Marianne Solheim Birkeland De bor i Parallellen 44 som ligger ved krysset Kroerveien/Stenerudveien, der ny snuplass for buss er planlagt. De er bekymret for at utbyggingen av Rustad skole skal føre til mer trafikkstøy. De ønsker ikke økt busstrafikk tett på eiendommen, og krever at det settes opp støyskjermer langs deres eiendom før utbygging av snuplassen. De forventer ellers at eiendommen ikke vil berøres av utbyggingen, og vil motsette seg alle tiltak som potensielt kan forringe eiendommens verdi. De ber i tillegg om informasjon om kommunens planer for anleggsarbeid rundt eiendommen. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 45 av 96

46 Rådmannens kommentar til uttalelsen Planlagt tiltak medfører at skolebussene fra vest vil passere eiendommen for å snu ved Rustadporten ved skolestart og skoleslutt. Dette utgjør kun et fåtalls passeringer per dag, og vil ikke være nok til å utløse krav om støyskjerming. Utover dette er det svært lite av trafikken til skolen som går forbi eiendommen, ettersom skolekretsgrensen ligger like øst for eiendommen ( m). Det samme vil være tilfelle senere hvis ikke skolekretsene endres (dette er det ikke planer om pr dags dato). Når det gjelder øvrig trafikkstøy fra fylkesvei er dette Statens vegvesens ansvar. Utbygging av snuplass ved Rustadporten vil i en periode medføre anleggsarbeid nær eiendommen. 7. Rustadtunet borettslag Borettslaget er positive til byggingen av nye Rustad skole, men er bekymret for trafikksikkerheten i de foreslåtte løsningene. De reagerer på at innkjøring til parkering og hente-/bringesløyfe skjer fra ny Bestemors vei, der det også er høy tetthet av utkjørsler og boenheter. De frykter særlig trafikkfarlige situasjoner med barn som ferdes i veiarealene når beboerne skal kjøre ut fra sine eiendommer. Borettslaget viser til møte med kommunen og brev til konsulenten Synspunktene i brevet representerer fortsatt deres syn på saken. Her står det bl.a. at beste løsning er å opprettholde nåværende Bestemors vei og i stedet etablere en parallell ny vei med tilhørende gang-/sykkelvei og med grønn buffer mot eksisterende vei. De er også motstandere av å avstå veigrunn til ny snuplass i enden av Bestemors vei, og mener dette vil medføre stor trafikk tett opp til deres eiendommer. Til sist påpeker de at den nye hovedatkomsten ved skolens sydside vil medføre økt trafikk over fotgjengerfeltet i Kroerveien, noe man slipper dersom trafikken, som hovedsakelig kommer fra vest, ledes inn på skolens vestside. Rådmannens kommentar til uttalelsen I planforslaget legges det opp til at ny Bestemors vei blir hovedatkomst for bilister til Rustad skole. Dette vil medføre en økning i trafikk sammenlignet med dagens situasjon, spesielt ved skolestart og skoleslutt. Det kommer svært få barn til skolen fra sør langs Kroerveien. De fleste elevene kommer fra vest eller over gangfeltet fra Dysterlia. Det er derfor få som vil komme gående inn mot skolen via ny Bestemors vei, og konflikten med ryggende biler ut i veien fra boligene må dermed sies å være svært liten. 8. Vedtak i kommunestyret, Kommunestyret vedtok å legge planen ut til offentlig ettersyn med følgende tilføyelser: Det lages reguleringsplan for en seinere utvidelse av skolens uteareal. Lavere parkeringsgrad vurderes. Kommunestyret ber administrasjonen innarbeide areal nord for parkeringsplassen (skogholtet) ved Arbeidskirken til parkeringsplass for å frigi mer uteareal. Dette innarbeides i eksisterende reguleringsplan dersom dette Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 46 av 96

47 ikke forsinker byggingen av Rustad skole, ellers utarbeides egen reguleringsplan for dette området. Rådmannens kommentar til Kommunestyrets vedtak Oppstart av en ny reguleringsplan for økt uteareal mot øst berører ikke foreliggende planforslag og er redegjort for i eget notat. Lavere parkeringsgrad er vurdert. Med dagens kollektivdekning til Rustad er det en risiko for at lavere parkeringsgrad kan føre til mer kantparkering i boliggater rundt skolen. Samtidig åpner maksnormen for at kommunen kan velge å anlegge færre enn de 61 regulerte plassene, dersom dette på et senere tidspunkt vurderes som hensiktsmessig. Utvidelse av parkeringsplassen nord for arbeidskirken krever dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, og behandles som en egen sak i neste HTM. For å unngå forsinkelser anbefaler rådmannen å vedta reguleringsplan for Rustad skole med et maksantall på 61 parkeringsplasser. Antallet som faktisk anlegges kan senere reduseres dersom dispensasjonssøknaden godkjennes og ikke påklages. 9. Uttalelse fra Ap som følger saken fremmet i Kommunestyret Utomhusplanen skal følge funksjonskravene for Ås kommune jf. vedlegg i K-sak 7/16. Elementene angitt i vedlegget for uteområdet skal integreres i utearealet. Rådmannens kommentar til uttalelsen Dette er et selvpålagt krav som kommunen kan velge å stille i sine egne byggeprosjekter. Det har ikke noen klar hjemmel i PBL og kan derfor vanskelig tas inn i reguleringsbestemmelsene. Dette hindrer imidlertid ikke kommunen i å velge en standard som er høyere enn PBL og Teknisk forskrift. Kravet hører da riktigere hjemme i byggeprosessen der kommunen som byggherre kan velge å legge lista så høyt man selv ønsker. Innspillet bør m.a.o. rettes til kommunens byggekomite for dette aktuelle prosjektet og ikke til reguleringsplanen. 10. Uttalelse fra SV som følger saken fremmet i HTM Eksisterende kryssløsning Drottveien Kroerveien opprettholdes i hovedsak om lag som nå. 1.1 Eksisterende parkeringsareal langsmed Rustadtorget opprettholdes og utvides mot vest, eventuelt i bredden mot sør og om nødvendig også mot nord. 1.2 Avsettingssystem privatbiler anlegges med utgangspunkt i Drottveien. 1.3 Busslomme i Kroerveien flyttes til øst for gangfeltet. 1.4 Øvrig adkomst til skolen skjer via Drottveien eller Nylenda. 2. Avkjøring til Rustadtun Borettslag anlegges fra Kroerveien i sørøst og Bestefars vei oppgraderes til innfartsvei for boligfeltet med skjerming mot landskapet i øst. Reguleringsområdet justeres mot øst i nødvendig grad for å få dette til. 3. Reguleringsplanen må legge til rette for fotgjengerundergang under Kroerveien ved gangveg fra Parallellen. 4. Krysset Kroerveien Stenerudveien anlegges som full rundkjøring. Kostnadene ved dette forutsettes fordelt også med framtidige utbyggere i sørøst. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 47 av 96

48 Rådmannens kommentar til uttalelsen 1-2. Dette er et forslag til et helt annet hovedgrep for trafikkløsningen. Fordelene med forslaget er bl.a. redusert kostnad ved å benytte eksisterende hovedavkjøring (Drottveien), at skolens hovedatkomst ikke kommer nær bebyggelsen i Rustadtunet borettslag og at det blir færre biler som passerer fotgjengerfeltet. Ulempene er at man i langt mindre grad oppnår å skille harde og myke trafikanter, og at både personbil- og lastebiltrafikk trekkes helt inn i et boligområde. Å unngå dette har vært kjernen i foreliggende forslag som støttes av Statens vegvesen. Det er heller ikke funnet tilstrekkelig plass til å anlegge avsettingslomme med utgangspunkt i Drottveien. 3. Fotgjengerundergang er vurdert i prosessen av egen trafikkonsulent samt i drøfting med Statens vegvesen. Konklusjonen har vært at tilgjengelig areal på sydsiden er for trangt og at en rampe opp til terrengnivå på nordsiden vil bli veldig lang, bl.a. for å unngå å bryte opp gang/sykkelveien. Mange som ferdes langs Kroerveien vil dermed fristes til å krysse veien uten å bruke undergangen. 4. Det anlegges rundkjøringer helst der hvor de ulike trafikkarmene er tilnærmet like «viktige» - eller hvor en rundkjøring markerer starten eller slutten på et senter eller tettsted. Her er ikke dette tilfelle, og bruk av rundkjøring virker ikke logisk med mindre det planlegges en meget omfattende utbygging i tilknytning til Stenerudveien. En eventuell ombygging til rundkjøring foreslås derfor vurdert på nytt dersom en slik utbygging skulle bli aktuell på et senere tidspunkt. En rundkjøring nå ville være å forskuttere et utbyggingsmønster som ennå ikke er planlagt og/eller vedtatt. Vurdering med begrunnelse: Planprosess Forslag til reguleringsplan for Rustad skole medfører noen mindre endringer av kommuneplanens arealdel. Det mest vesentlige avviket er at en del av grøntstrukturen nordøst i planområdet reguleres inn som en del av skoletomta/undervisningsformål. Det er samtidig regulert inn en hensynssone bevaring naturmiljø, som vil sikre vegetasjonen innenfor denne delen av området. Etablering av snuplass for buss ved Rustadporten vil videre innebære et mindre avvik fra kommuneplanen, uavhengig av om dette opprettholdes som LNF eller omdisponeres til boligformål slik kommunestyret ønsker. Berørte offentlige og private parter har gjennom offentlig ettersyn gitt bemerkninger. Overordnede myndigheter støtter i hovedsak opp om planarbeidet som vurderes som i tråd med lokale og regionale føringer. Naboer uttrykker bekymring for at utvidelse av skolen vil forverre trafikkstøyen fra Kroerveien, og skape trafikkfarlige situasjoner i ny Bestemors vei. Planforslaget er revidert for å imøtekomme bemerkninger gjennom offentlig ettersyn, med enkelte justeringer av kart og bestemmelser, deriblant justering av kryssløsning Kroerveien/Bestemorsvei og bestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for tiltak som berører fylkesveien. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 48 av 96

49 Planprosessen med inkludering av berørte parter vurderes som tilfredsstillende. Arealformål og bebyggelse Planforslaget åpner for en høyere utnyttelse enn gjeldende plan for å få plass til en fire-parallell skole med flerbrukshall. I område for undervisning BU legges det opp til maksimalt bebygd areal på 25 %. Ny bebyggelse planlegges i samme sone som nåværende bebyggelse, men vil være mer kompakt og delvis høyere. Det skapes dermed to separate utearealer mot øst og sørvest, og det blir mulig å bevare deler av eksisterende vegetasjon. Foreslått bebyggelse med fjernvirkning er redegjort for i vedlagte planbeskrivelse side 20 og 26. De foreslåtte høyder og omfang vurderes som i tråd med de forventninger lagt til grunn i handlingsprogrammet, og ikke til uforholdsmessig sjenanse for omgivelsene. Nord i planområdet er det avsatt en hensynssone bevaring, som er ment å sikre vegetasjon som i dag brukes til lek. Ferdsel, atkomst og parkering I planforslaget tillates maksimum 61 parkeringsplasser på skoletomta. For å frigjøre areal på skoletomta, har kommunestyret ønsket å flytte deler av plassene til et område bak arbeidskirken. Dagens parkeringsplass bak arbeidskirken må da oppmerkes og utvides mot nord, inn i tilgrensende parkområde, noe som krever dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Søndre Rustad. Fordeler og ulemper med en slik dispensasjon vil redegjøres for i en egen sak i neste HTM. Rådmannen anbefaler sterkt at reguleringsplan for Rustad skole vedtas med foreslått maksantall på 61 parkeringsplasser, samtidig som det arbeides videre for redusert parkeringsdekning. Da kommunen både er reguleringsmyndighet og byggherre i denne saken, kan kommunen påse at det ikke anlegges flere parkeringsplasser enn det som er nødvendig. Samtidig sikrer man et tilstrekkelig antall plasser dersom dispensasjonssøknaden trekkes eller påklages. Rådmannen gjør oppmerksom på at det ble mottatt en nabomerknad ved varsel om dispensasjonssøknad, og at denne kan forsinke eller stanse prosessen dersom den sendes som klage til fylkesmannen. Dersom 36 parkeringsplasser flyttes til arbeidskirken, vil gjenstående trafikkområde på sørlig del av skoletomta bestå av en hente-/bringesløyfe med 9 p-plasser i kjernen. To alternative lokaliseringer for hente-/bringesløyfe har vært vurdert. Alternativ en er et område ved Drottveien, på vestlig del av skoletomta. Her ble det ikke funnet tilstrekkelig areal til å flytte løsningen i sin planlagte form, med mulighet for snumanøver. Å anlegge en avsettingslomme ved Drottveien vil dermed føre til at bilene må fortsette opp veien for å snu i boligområdet. Alternativ to er en ekstra hente-/bringe-lomme ved Kroerveien, i tillegg til planlagte busslomme. Denne løsningen vil komme i konflikt med frisiktkravet for ny avkjørsel til SKV4 (ny Bestemors vei), og mot fotgjengerovergangen. I tillegg vil en ekstra lomme bidra til å gjøre trafikkbildet mer uoversiktlig på en strekning der det allerede er flere avkjørsler, busslomme og et fotgjengerfelt. De alternative løsningene kan dermed vanskelig anbefales. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 49 av 96

50 I planforslaget legges det opp til at Kroerveien reguleres slik den ligger i dag. I tilknytning til eldre planarbeid for omlegging av fv. 152, er Fv. 4 regulert noe sideforskjøvet mot nord. Denne sideforskyvningen gir plass til en busslomme på sørsiden av Kroerveien, og øker avstanden mellom veien og boligene på sørsiden. Statens vegvesen påpeker i sin høringsuttalelse at det per i dag ikke foreligger noen planer for realisering av en slik sideforskyvning. Slik planforslaget nå foreligger, vil det være nødvendig å foreta en ny regulering dersom en omlegging av veien skal bli aktuelt på et senere tidspunkt. Støyavskjerming Vedlagte støyutredning viser at de fleste boligene langs Kroerveien er berørt av støy fra veien (boligene ligger i gul støysone). Prognosene for trafikkvekst til ny Rustad skole er ikke så høye at de normalt vil utløse krav om støyavbøtende tiltak langs denne veistrekningen. Dette gjelder alle boliger sør for Kroerveien og vest for Drottveien. Rustadtorget 1 (markert med grønn firkant i Figur 2 i rapporten) kan tenkes å være noe berørt av den nye adkomsten til Drottveien. Utredningen viser videre at det vil være behov for tiltak på bygninger i Bestemors vei 24 og 26, fordi lengden på eksisterende støyvoll må kortes noe ned for å etablere ny kryssløsning. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at støynivå dokumenteres før ny bebyggelse igangsettes. Økonomiske konsekvenser: Det vil oppstå merkostnader for kommunen ved at det må etableres en midlertidig skole et annet sted når ny skole oppføres. I tillegg kommer utgifter til bygging av ny skole. Rådmannen forutsetter også at kommunen må bekoste ny snuplass ved Rustadporten. Planforslaget kan medføre utgifter i forbindelse med eiendomserverv. Konklusjon: Planforslaget vurderes som godt utarbeidet, og har hensyntatt innkomne bemerkninger på en god måte. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Rustad skole vedtas. Kan vedtaket påklages? Ja Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 50 av 96

51 HTM-51/16 R-286 Detaljreguleringsplan for E18 Vinterbro kommunegrensa Ski Til sakslista Saksbehandler: Ellen Grepperud Saksnr.: 14/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 51/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Ås kommunestyre R-286 Detaljreguleringsplan for E18 Vinterbro kommunegrensa Ski, med reguleringsbestemmelser datert og kart datert med følgende endringer: Måling av forurensningsnivået ved Vinterbro barnehage må gjennomføres både i anleggsfasen og i permanent situasjon. Det forutsettes at intensjonene i Plan for ytre miljø datert følges opp i byggefasen. Snødeponi tas ut av reguleringsplanen. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Leder for plan og utvikling Vedlegg: 1_Planbeskrivelse.pdf 2_Plankart.pdf 3_Reguleringsbestemmelser, datert pdf 4_ROS-analyse.pdf 5_Ytre miljø.pdf 6_Merknadsbehandling E18 Retvet-Vinterbro.pdf 6.1_Lokale flomberegninger.pdf 6. 2_Løsning for ny fv 128.pdf 6.3_Overvannsløsning Glennetjern.pdf 6.4_Skisser til vurderte løsninger.pdf 6.5_Uttalelse grunneiere Ris endring gs veg.pdf 6.6_Uttalelse grunneiere Nygård.pdf 6.7_Referat SVV FMOA Follo landbrukskontor pdf Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 51 av 96

52 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Øvrige dokumenter som ligger i saken: Alle høringsuttalelsene, reguleringsplanen for E18-strekningen i Ski kommune og øvrige rapporter og tegningshefte (listet opp i planbeskrivelsen) for E18 Retvet- Vinterbro, som var vedlegg til høringsforslaget, kan lastes ned fra prosjektets nettsider: Vinterbro/reguleringsplan Vedtak i saken sendes til: Statens vegvesen SAKSUTREDNING: Sammendrag: Statens vegvesen har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for ny E18 fra Retvet i Ski kommune til Vinterbro i Ås kommune. Planforslaget omfatter 4-felts motorveg med tilhørende anlegg. Planforslaget for ny E18 i Ski og Ås har vært til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 15. april Det kom inn totalt 74 merknader til de to planforslagene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde 2 innsigelser til planforslaget. Begge innsigelsene er frafalt. Statens vegvesen har behandlet samtlige merknader og det er gjort tilleggsutredninger av enkelte tema. Planforslaget er revidert der Statens vegvesen har funnet det hensiktsmessig ut fra en helhetlig vurdering. Fakta i saken: Planforslaget Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ny E18 fra Retvet i Ski kommune til Vinterbro i Ås kommune. Vegprosjektet E18 Retvet Vinterbro er 16 km langt. Reguleringsplanen er basert på traseen beskrevet i kommunedelplan for E18, vedtatt i kommunestyret i Planprogrammet for reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret og ble oppdatert i hht vedtaket. Utredningene som ble bestilt gjennom planprogrammet er gjennomført og lagt til grunn i arbeidet med reguleringsplanen. Retvet-Vinterbro er en delstrekning av E18 mellom Oslo og Stockholm. Dette er den siste parsellen for å kunne etablere en sammenhengende motorvegstandard langs E18 fra Oslo til riksgrensen ved Ørje. Prosjektets målsettinger for utbyggingen er: Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 52 av 96

53 Økt trafikksikkerhet Spesielt nedgang i de mange alvorlige møteulykkene Økt framkommelighet gjennom økt kapasitet Kjøretid fra Retvet til Vinterbro vil reduseres med ca. 6 minutter Miljøgevinst ved at tungtrafikk og gjennomfartstrafikk ledes utenom Kråkstad, blant annet for å unngå konflikt med lokaltrafikk Delstrekningen går gjennom produktive landbruksområder. Totalt blir 349 dekar jordog skogarealer permanent beslaglagt av veianlegget i Ås, hvorav 239 dekar er fulldyrka jord og 100 dekar er dyrkbar skogsmark. I tillegg blir 170 dekar vesentlig dyrkbar skogsmark midlertidig beslaglagt som deponier for overskuddsmasser fra veganlegget. En del områder med fulldyrka jord vil også bli berørt som riggområder under anleggsperioden. For å redusere skadevirkninger i forhold til jordvern og landbruk har tiltakshaver forpliktet seg til å erstatte arealet fulldyrka jord som blir beslaglagt av veianlegget, ved å flytte all dyrka jord i traseen til nye dyrkingsarealer. Dette ble forberedt ved «Ny jord»-prosjektet som er et forskningsbasert pilotprosjekt, for planlegging av jordflytting ved store samferdselsprosjekter. «Ny jord»-prosjektet resulterte i at 142 dekar i Ås, fordelt på 3 områder, er regulert til nydyrkingsområder. Det vil bli utarbeidet detaljplaner for jordflytting og nydyrking av disse områdene som skal godkjennes av kommunen. Gjennomføring er avhengig av endelige avtaler med grunneierne. For å sikre at 10.1 i reguleringsbestemmelsene om erstatning av all dyrka jord blir oppfylt, vil deler av deponiene for overskuddsmasser og «Ny jord»-arealene bli dyrket opp. Øvrige deponiområder vil få kvaliteten dyrkbar skogsmark. Tiltaket er beskrevet i Planbeskrivelse for E18 Retvet Vinterbro, datert Endringene som følge av høringen er i planbeskrivelsen og i reguleringsbestemmelsene markert med gult. Tidligere behandling av saken Hovedutvalg for teknikk og miljø vedtok i møtet at Statens vegvesen kunne utarbeide og legge reguleringsplanen for ny E18 ut til offentlig ettersyn, jfr plan- og bygningslovens 3-7. Dette innebærer at forslag til reguleringsplan ikke ble behandlet i Hovedutvalg for teknikk og miljø før Statens vegvesen la planen ut på høring. Statens vegvesen varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplan og høring av planprogram Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i møte Reguleringsplanen for Ny jord ble behandlet Hovedutvalg for teknikk og miljø den og ble vedtatt av kommunestyret Reguleringsplanen har til hensikt å erstatte jordbruksarealene som går tapt som konsekvens av ny E18. Offentlig ettersyn Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 15. april Høringen ble annonsert i Østlandets blad (ØB) og Ås avis, og det ble sendt høringsbrev til totalt 501 offentlige etater, andre berørte instanser og grunneiere. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 53 av 96

54 I høringsperioden ble det avholdt to åpne informasjonsmøter; 1. mars i Ås kulturhus og 3. mars i Ski rådhus. Møtene ble varslet både gjennom brev til alle i planområdet, og gjennom avisannonse i ØB og Ås avis. Det kom ca. 40 personer på begge møtene. Både presentasjon fra møtene og spørsmål og svar ble i etterkant av møtet lagt ut på prosjektets nettsider. I tillegg ble det i høringsperioden avholdt møter med relevante etater, grunneierlag, bondelag og Ski og Ås kommuner med representasjon både fra politisk og administrativt nivå. Statens vegvesen orienterte kommunestyret om planforslaget og om deres vurdering av høringsuttalelsene. I tillegg ble Hovedutvalg for teknikk og miljø orientert Ved offentlig ettersyn kom det inn totalt 74 merknader, 28 til planforslaget i Ski, 38 i Ås og 8 til begge planene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde 2 innsigelser til planforslaget, ett som omhandlet bredde på viltovergang og ett om avbøtende tiltak for rødlisteamfibier. Som følge av dette er planforslaget endret og fylkesmannen har trukket innsigelsene. Merknadsbehandling Det vises til rapport om merknadsbehandling datert hvor Statens vegvesen har oppsummert og vurdert merknadene, samt beskrevet hvorvidt merknaden har ført til endring i reguleringsplanen. Kap 2 i rapporten beskriver forhold som mange er opptatt av og kap 4 er en gjennomgang av alle merknadene. Som en oppfølging av merknadene er det gjennomført flere tilleggsutredninger og begrensede høringer av forslag til justeringer av planforslaget. Tilleggsutredningene og høringene er lagt i vedlegg 1-6 til merknadsbehandlingen. Vegvesenets vesentlige vurderinger etter offentlig ettersyn 1. Gang- og sykkelveger a. Løsning for kryssing av Høyungsletta/fv. 156 skal detaljeres ut i byggeplan og gir ingen endring i plankartet. Det legges blant annet inn en fysisk deler for myke trafikanter mellom kjørefeltene i fv. 156 i byggeplanen (se 10.6). Hastigheten på strekningen skal vurderes. b. Ny driftsveg langs Vassflobekken asfalteres. Etter innspill fra grunneier endres plasseringen av driftsveien mot Franzefoss/Vinterdalen, for å redusere beslaget av dyrket mark. Endret i plankart nr. 1. Se også 5.1, Driftsvei SKV 5. c. Geometrien for gang- og sykkelveien mellom Nygård og Langli er endret i østre ende av hensyn til arrondering og for å redusere beslag av dyrka mark. Endret i plankart 3 og 4 og omtalt i planbeskrivelsens kap Se også d. Det er regulert inn kobling til driftsvegen langs jernbanen ved Holstad og videre mot Ski og kobling til dagens gang- og sykkelveg langs dagens E18. Dette er vist i plankart 5. Opparbeiding og ferdigstillelse er ikke en del av E18 prosjektet. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 54 av 96

55 e. Det er laget et nytt underkapittel (5.5.8) i planbeskrivelsen, med kart som viser fremtidig situasjon for tema sykkel og gange. 2. Bredde på felt for gående og syklende langs dagens E18 Det er gjort en tilleggsutredning på løsning for dagens E18 når denne blir fv.128, se vedlegg 2 til merknadsdokumentet. Løsningen med 5,5 m veibredde og 1,5 m brede skuldre på hver side av veien opprettholdes. 3. Kollektivløsninger a. Det er gjort en vurdering av behov for innfartsparkering ved Vinterbrokrysset og nytt Holstadkryss, se planbeskrivelsens kap Det er regulert inn areal til holdeplasser og innfartsparkering ved Holstadkrysset, vist i plankart 5. Se også b. Busslomme på sørgående rampe i Nygårdskrysset skal detaljeres ut i byggeplan, slik at den sikres direkte adkomst fra bensinstasjonen. For nordgående rampe skal tilsvarende adkomst opparbeides mellom driftsveg og busslomme. Dette gir ingen endring i plankart. Det er regulert inn areal til innfartsparkering ved Nygårdskrysset, vist i plankart 2. Se også c. Det er laget et nytt underkapittel i planbeskrivelsen, med kart som viser fremtidig situasjon for tema kollektiv. 4. Døgnhvileplass ved Nygård Døgnhvileplassen ved Nygård er flyttet til et areal mellom Kveldroveien og E18 nord for McDonalds, et areal som ikke medfører nedbygging av dyrka mark. Arealet til døgnhvileplassen er i tillegg redusert. Arealet var i høringsforslaget vist som Annen veggrunn og formålet er ikke endret. Endringen er vist i plankart 2 og Lokal flomproblematikk Det er gjort en tilleggsutredning av lokal flom ved rensebassengenes utløp for å dokumentere virkning av avrenning fra ny E18, se vedlegg 1 til merknadsbehandlingen. 6. Konsekvenser i Glenneområdet Det er gjort en tilleggsutredning av overvannsløsning og linjeføring for ny E18 over Glenne, se vedlegg 3 til merknadsbehandlingen. Løsningen i planforslaget opprettholdes. 7. Støytiltak De detaljerte vurderingene av støytiltak gjøres i byggeplan. Prosessen er omtalt i merknadsbehandlingens kap 2.6 og innebærer at boliger og støyømfiendtlig bebyggelse innenfor rød og gul støysone skal vurderes for tiltak i byggefasen. Dette gjelder også Vinterbro barnehage. Se også Grunnervervsprosessen Grunnervervet starter først når reguleringsplanen er vedtatt og det er bevilget penger til neste fase som er prosjektering og utbygging. Jordskifteretten vil vurdere makeskifte ved deling av teiger i forbindelse med jordskiftesaken. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 55 av 96

56 9. Hensyn til dyrka mark Som en konkret justering av planforslaget etter høringsinnspill, er permanent beslag av dyrka mark redusert med ca. 22 daa, omtrent jevnt fordelt mellom kommunene. a. Plassering av driftsveg langs Vassflobekken er justert, se punkt 1 over. b. Døgnhvileplass ved Nygård er flyttet, se punkt 4 over. c. Planbestemmelse om 100 % erstatning av dyrka mark er innarbeidet, se d. Det er tilføyd et oversiktskart over deponier, «Ny jord» -arealer og veglinje for å illustrere sumvirkning av tiltaket, se kapittel 2.5 i planbeskrivelsen. e. Planbestemmelse 7.1, om L3-områder (arealer som inngår i «Ny jord» - prosjektet) er supplert med krav til oppbygging som sikrer at arealene blir dyrkbare enten for jordbruk eller skogbruk. 10. Deponier a. Anleggsområdet tilknyttet deponi 4a er redusert i størrelse for å ivareta en buffersone for amfibier i Kjølstaddammen, etter innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det er videre innarbeidet planbestemmelse ( 3.3) om tette ledegjerder rundt anleggsområdet for å hindre amfibier i å komme inn. b. Det går flere stier gjennom området som er foreslått regulert til deponi 4a. Etter anleggsperioden skal det opprettes stiforbindelse fra nytt Holstadkryss og ut i marka. Det skal etableres rundløype som erstatning for eksisterende rundløype som går tapt som følge av deponi 4a, se Ytre miljø Plan for ytre miljø ivaretar hensynet til ytre miljø i anleggsfasen og driftsfasen, og er et viktig grunnlag til kontrakten med entreprenør. Planen for ytre miljø er primært tiltakshavers (Statens vegvesen) premiss- og styringsdokument, men det er også en dokumentasjon overfor berørte myndigheter. Plan for ytre miljø er ikke et juridisk bindende plandokument, men er en oppfølging av lovverket. a. Avbøtende tiltak for ytre miljø som er omtalt i «Plan for ytre miljø» er innarbeidet i planbeskrivelsens kap b. «Plan for ytre miljø» er supplert med omtale av avbøtende tiltak for massehåndtering i kap Det er også lagt til at kjemiske, fysiske og biologiske parametere vurderes i måle- og oppfølgingsprogrammet for vassdrag i kap c. 3.3 i planbestemmelsene er endret som følger: i. Omformulert for å sikre at tiltak som er beskrevet i «Plan for Ytre miljø» gjennomføres. ii. Tilføyd krav for å sikre bedre ivaretakelse av salamander ved deponi 4a. d. Tiltak fra kap i rapport «Vannmiljø, rensesystemer og konsekvensutredning» er lagt inn i «Plan for ytre miljø» kap.5. e. Det er gjort en tilleggsutredning av lokale flomvirkninger som viser at vannmengdene fra vegarealene er ubetydelige sammenlignet med vannmengder fra de naturlige nedbørsfeltene i vassdragene, se vedlegg 1 Lokale flomberegninger. f. Punkt om måling i anleggsperioden av luftkvalitet ved Vinterbro barnehage er innarbeidet i «Plan for ytre miljø» kap g. Det er lagt inn en ny planbestemmelse 10.4 om stiforbindelser i Holstadmarka i permanent situasjon. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 56 av 96

57 h. Minimumsbredde på viltoverganger er tilføyd i planbestemmelsens 5.4. Rådmannens vurdering: Berørte offentlige etater, grunneiere, beboere og organisasjoner, samt politiske partier har gjennom offentlig ettersyn kommet med bemerkninger til planforslaget. Rådmannen mener at Statens vegvesen i stor grad har imøtekommet bemerkningene. Gang- og sykkelvegløsningene Statens vegvesen opprettholder kryssing i plan mellom Høyungsletta/fv Det er god sikt og relativt liten trafikk i kryssområdet. Med foreslåtte fysiske tiltak i overgangen som innarbeides i byggeplan og vurdering av hastigheten mener rådmannen at trafikksikkerheten er ivaretatt på en tilfredsstillende måte og at det ikke er behov for planfri kryssing. Det er flere høringsinstanser som ønsker at den nye kommunale driftsveien langs Vassflobekken fra Nygård til Vinterbro skal bygges som en erstatning for eller supplement til hovedsykkelveiruta over Myråsdalen. Reguleringsforslaget legger ikke opp til at driftsvegen får en standard som en gang- og sykkelvei etter Statens vegvesen sine normer, men rådmannen mener at foreslått tiltak på driftsveien er tilfredsstillende og at veien kan bli et godt supplement til dagens sykkelveirute. For å redusere beslag av dyrka mark er geometrien for gang- og sykkelveien mellom Nygård og Langli endret i østre ende. For øvrig anser Statens vegvesen det som mest hensiktsmessig å føre gang- og sykkelveien på vestsiden av ny E18. En slik løsning gir en bedre kobling til eksisterende gang- og sykkelveisystem og til aktuelle målpunkter som skole og idrettsanlegg. Å beholde dagens løsning med sykling i blandet trafikk i Nygårdsveien er ikke en trafikksikker løsning. Å etablere en separat gang- og sykkelveiløsning på østsiden av E18 vil medføre betydelige inngrep/arealbeslag i boligområdet langs Nygårdsveien. Gang- og sykkelveiforbindelse langs jernbanens vestside mellom Ås og Ski er ivaretatt i det reviderte forslaget til reguleringsplan. Det er avsatt tilstrekkelig areal til en gjennomførbar løsning over ny E18 og under dagens E18 fram til eksisterende system på nordsiden og østsiden av eksisterende E18. Rådmannen er inneforstått med at bygging av gang- og sykkelveien ikke er en del av E18 prosjektet, men at det bør være en del av en mer helhetlig gang- og sykkelveiutbygging mellom Ås og Ski stasjon. Skal man imidlertid få bygget overgangen og undergangen, må dette gjøres samtidig med resten av byggeprosjektet. Kommunen må derfor gå i dialog med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen med sikte på at det blir avsatt tilstrekkelig med midler til dette prosjektet ved neste rullering av Samferdselsplan for Akershus. Det er kommet inn flere innspill om å opparbeide en ensidig gang- og sykkelveiløsning langs dagens E18 fra Holstad til Retvet. En slik løsning vil kreve 11 meter veibredde, mot 8-9 som er dagens E18 bredde på strekningen. I følge Statens vegvesen vil det i normalsituasjon være liten trafikk på den nedlagte E18. Kostnadene, og det økte arealbeslaget (18 daa) med en utvidet vei, kan ikke forsvares. I tillegg mister man fleksibiliteten i vegbredden ved f eks behov for omkjøring, kjøring av store landbruksmaskiner, varetransport osv. Vegvesenet Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 57 av 96

58 opprettholder derfor løsningen med 5,5 m veibredde og 1,5 m brede skuldre på hver side av veien. Rådmannen er enig i Vegvesenets vurdering. Kollektivløsninger Planforslaget legger til rette for ekspressbusser på ny E18, med holdeplasser og eventuell omgjøring til kollektivfelt senere ved behov. Vegvesenet har vurdert busstopp og innfartsparkering ved Holstad, Nygård og Vinterbro. Selv om Vegvesenet vurderer at behovet for innfartsparkering og busstopp ved Holstad ikke vil være stort i framtiden er det lagt inn en mulighet for dette i reguleringsplanen og arealene vil bli ervervet og senere opparbeidet hvis behovet er tilstede. Vegvesenet vurderer heller ikke behovet for innfartsparkering ved Nygård som stort i framtiden, men har likevel lagt inn en mulighet i reguleringsplanen og arealet vil bli ervervet. Bussholdeplasser ved Nygård er regulert og vil bli opparbeidet. Ved Vinterbrosenteret og Tusenfryd opprettholdes bussholdeplassene, men Vegvesenet mener at det ikke er behov for å regulere et eget areal til innfartsparkering ved Tusenfryd. Avtalen som Vegvesenet har med grunneier om leie av areal til innfartsparkering ved Tusenfryd kan videreføres dersom det er behov for det. Rådmannen støtter Vegvesenets vurderinger og forslag til kollektivløsninger. Døgnhvileplass ved Nygård Det kom inn mange negative reaksjoner på høringsforslagets plassering av døgnhvileplass på Nygård. Reaksjonene knytter seg til nedbygging av dyrka mark og bekymring for at døgnhvileplassen skal føre til negative virkninger for boligeiendommene i området Nygård/Nordby. Døgnhvileplassen er derfor flyttet og antall plasser er redusert fra 25 til 14. Plassen ligger nå på et restareal som ikke kan benyttes til annet enn trafikkareal. Rådmannen mener denne løsningen er tilfredsstillende. Vinterbro barnehage Flere høringsinstanser er opptatt av Vinterbro barnehage og har stilt spørsmål ved sikkerhet, støy og forurensning i anleggsperioden og i permanent situasjon. I deler av anleggsperioden må barnehagen flyttes, men Statens vegvesen vurderer det slik at ulempene ikke er så store at barnehagen må flyttes permanent. Dette vil imidlertid Vegvesenet i samarbeid med kommunen vurdere i det videre arbeidet. Sikkerheten ved fjellskjæringen mener rådmannen er tilfredsstillende ivaretatt ved at barnehagens uteoppholdsareal er gjerdet inn og at det etableres en 3,5 meter høy støyskjerm. Det vil bli foretatt støy- og luftforurensningsmålinger i anleggsfasen. I permanent fase vil støyskjermen redusere støyen og behov for ytterligere støytiltak av bygningsmassen vil bli vurdert. Det antas at luften ved barnehagen periodevis vil være forurenset, særlig ved ugunstige værforhold om vinteren og våren. Rådmannen mener derfor at mer detaljerte beregninger og målinger av luftkvaliteten for å avdekke de faktiske forholdene er nødvendig og at tiltak må gjennomføres på grunnlag av det. Måling av forurensningsnivået må derfor gjennomføres både i anleggsfasen og i permanent situasjon. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 58 av 96

59 Deponiområder Det er i høringsfasen stilt spørsmål om hvorfor deponier skal være en del av E18- prosjektet. Prosjektet har et betydelig masseoverskudd, og har behov for deponiområder i nærheten av anleggsområdet. Det er et krav fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus at masseoverskudd ivaretas gjennom reguleringsplanen for E18, og Statens vegvesen har gjort et arbeid for å finne egnede deponiområder. Plassering av deponiområdene er vurdert med tanke på konsekvenser for bl a naturmiljø, kulturmiljø, vassdrag, landskap og nærmiljø/friluftsliv, samt å unngå transport på offentlig vegnett i størst mulig grad. Deponiområdene skal, etter endt anleggsvirksomhet, ha en jordkvalitet som kan dyrkes opp (jf. planbestemmelsens 7.1), men det er opp til grunneier om det blir jordbruk eller skog på arealet. Deponi 4a er i konflikt med friluftslivet. Rådmannen mener likevel at de tiltakene som foreslås for å redusere konsekvensene for friluftslivet er tilfredsstillende. Snødeponi Som en del av prosjektet er det regulert inn et snødeponi ved Holstad, i nordenden av kontrollplassen mot massedeponi 4a. Snø fra fylkesvegnettet i Ås og Ski kommune skal deponeres i dette deponiet. Hensikten med snødeponiet er å sikre forsvarlig håndtering av snøen som må kjøres bort. Snøopplag fra E18 blir i hovedsak løst med brede skuldre og midtdeler langs E18. Rådmannen mener at det bør sees på alternative lokaliseringer av snødeponi også utenfor reguleringsområdet for E18. En slik vurdering er ikke gjort. Snødeponiet bør derfor tas ut av denne reguleringen. Jordvern Planbestemmelsene vil sikre at all dyrka jord i traseen blir flyttet til nye områder og istandsatt for dyrking. Kvaliteten på nydyrket jord på kort sikt kan imidlertid vanskelig bli like god som den gamle fulldyrka jorda, selv om planen har bestemmelser om grundige detaljplaner for flytting av jord og oppbygging av nye områder for dyrking. Det blir ikke mulig å tilby alle berørte landbrukseiendommer ny jord til erstatning for beslaglagte arealer, fordi bestemmelsen i 10.1 gjelder for hele strekningen samlet og ikke for hver eiendom. Dermed får flere landbrukseiendommer redusert produksjonsgrunnlag for framtidig drift, selv om de vil få en engangserstatning. Ny E18 vil ha negative konsekvenser for hver enkelt berørt landbrukseiendom, ikke bare i form av tapte jord- og skogarealer, men også fordi arealer blir midlertidig berørte i anleggsperioden. I tillegg til støy og forstyrrelser fra anleggsarbeid vil jordstruktur og dreneringssystemer kunne bli ødelagt, adkomst til arealene vil kunne forringes og driften av eiendommene vil bli vanskeliggjort i lengre tid. Det kan også oppstå skadelig erosjon og ødelagte områder på jordbruksarealer. Avbøtende tiltak for berørte eiendommer og sikring av miljø er tatt inn i planbestemmelsene, jf. 3.3, 3.5, 3.6 og 7. Alt i alt mener rådmannen likevel at jordvernhensynet er godt ivaretatt i planen. «Ny jord»-prosjektet er dessuten et pilotprosjekt som kan bidra til at jordvernet i sterkere grad kan bli ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter. Etter rådmannens oppfatning vil planbestemmelsene i tilstrekkelig grad sikre nødvendige avbøtende tiltak for landbrukseiendommene som berøres. Det vil Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 59 av 96

60 imidlertid være avgjørende at anleggsarbeidet følges nøye opp av tiltakshaver, at kontrollrutinene er gode, og at intensjonene i plan for ytre miljø (YM-planen) blir konkretisert og fulgt opp. Konklusjon med begrunnelse: Planforslaget vurderes som tilfredsstillende utarbeidet og har i stor grad tatt hensyn til bemerkningene som er kommet inn. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen for E18 Vinterbro kommunegrensa Ski vedtas. Kan vedtaket påklages? Ja Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 60 av 96

61 HTM-52/16 2. tertialrapport 2016 Til sakslista Saksbehandler: Paul Roar Ågedal Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 2 Administrasjonsutvalget 12/ Hovedutvalg for helse og sosial 23/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 40/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 52/ Formannskap 73/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 2.tertialrapport 2016 tas til orientering Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg (orientering) Administrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Kontrollutvalg (til uttalelse) Formannskap Kommunestyre Vedlegg: 2. tertialrapport 2016 v 1.0.pdf Vedtak i saken sendes til: Økonomisjef Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 61 av 96

62 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Tertialrapportene er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram I tertialrapporten rapporteres det på økonomi (kap.2) og hovedsatsninger (kap.3). Da det er vedtatt mange delmål og innsatsområder med tilhørende tiltak i fireårsperioden, gis det kun rapportering på de tiltakene med rapporteringsfrist i løpet av våren og høsten Økonomiske konsekvenser: Se egen sak om budsjettreguleringer 2.tertial Konklusjon: Tertialrapport er fast rapportering til kommunestyret. Rådmannen anbefaler at 2. tertialrapport 2016 tas til orientering. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 62 av 96

63 HTM-53/16 Budsjettreguleringer 2. tertial 2016 Til sakslista Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 24/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 41/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 53/ Administrasjonsutvalget 13/ Formannskap 74/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Budsjettreguleringer per 2. tertial 2016 foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Vedtak i saken sendes til: Etatsjefer Økonomiavdelingen Revisjonen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 63 av 96

64 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Vedtatt handlingsprogram med vedtatte budsjettreguleringer etter 1. tertial innebærer et netto driftsresultat på ca. 1 %. Status per 2. tertial viser at prognosen for resultatet for 2016 blir omtrent som opprinnelig vedtatt. Alle behov for justering av budsjettposter i 2. tertial finansieres med omprioriteringer og mindre inntektsøkninger. Netto effekt av Rådmannens forslag til budsjettreguleringer bidrar til en økt avsetning til disposisjonsfond på 1,25 mill. kr. Fakta i saken Rådmannen gir i denne saken forslag til reguleringer av budsjettet for Bakgrunnen for reguleringene er endrede budsjettforutsetninger og budsjettekniske justeringer. Nærmere om endringer i Investeringsbudsjettet Dyster Eldor Det er budsjettert med 40 mill. kr i salgsinntekter i 2016 fra salg av Dyster Eldor. Disse inntektene kan ikke forventes i 2016, jf. status i saken om regulering av Dyster Eldor. Disse inntektene er i investeringsbudsjettet forventet å gå til finansiering av vedtatte investeringer Fremdrift og kontantstrøm i investeringsprosjektene medfører at kommunen kan finansiere årets investeringer uten disse inntektene i Rådmannen vil derfor foreslå at finansieringskravet for 2016 overføres til 2017 og kommer tilbake til dette i Handlingsprogram Utvendig renovering av Ås kirke. Det er totalt bevilget 7 mill. kr til utvendig renovering av Ås og Nordby kirker. Prosjektet er basert på en tilstandsrapport fra 2014 som påpekte behov for renovering av murverk og tak. Det viser seg nå at det er råteskader i taket som følge av hussopp. Dette må utbedres for å unngå ytterligere forverring av skader. Dette var ikke forutsatt i opprinnelig rapport. Kostnadene til dette er anslått til ca kr. Kommunen får rentekompensasjon for dette arbeidet og det er innvilget midler fra Husbanken om rentekompensasjon for de ekstraordinære kostandene. Rådmannen foreslår at ekstrautgiftene finansieres ved omdisponering av midler fra prosjekt 0102 Kirkelig Fellesråd. Dette er et uspesifisert prosjekt til dekning av uforutsette investeringsbehov. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 64 av 96

65 Forslag til budsjettreguleringer driftsbudsjettet Tabell 1. Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Regnskap 2015 Oppr. budsjett 2016 Rev. budsjett 2016 Endring Nytt rev. budsjett Sentraladministrasjonen 1. 10* Lønn folkevalgte Kjøp fra Ski Oppfølging flyktninger Oppvekst og kultur * Lønn til fordeling Kjøp av konsulenttjenester, Mjøsen Kjøp fra kommuner(gjesteelever) Elevtallsvekst Pott til SFO elevtallsvekst Kjøp fra kommuner (gjestebarn) Økt driftstilskudd private barnehager Refusjoner fra andre kommuner (gjestbarn) * Budsjetteknisk justering Budsjetteknisk justering Budsjetteknisk justering Kjøp fra kommuner (Voksenopplæring) * Lønn lærere * Lønn vikar Refusjoner fra staten (per Capita) *2.215 SFO elevtallsvekst *2.215 SFO inntektsredusert brukerbetaling Lønn lærere til matematikk * Budsjetteknisk justering * Budsjetteknisk justering Skoleskyss * Ås u-skole overtatt elev fra Ski * Midlertid stengt avdeling Tunveien Helse og sosial * Lønn enslige mindreårige Tolketjenester Overføring til IKS * Kvalifiseringsstønad Bidrag flyktninger * Introduksjonsstønad * Lønn ny stilling flyktninger Konsulenttjenester * Lønn enslige mindreårige lønn Enslige mindreårige * * Kjøp av varer og tjenester enslige mindreårige Refusjon enslige mindreårige flyktninger Refusjoner ressurskrevende brukere * Lønn vikarer Vederlagsinntekter * Hjemmetjenester Refusjoner fra andre Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 65 av 96

66 Tabell 1. Budsjettreguleringer drift (alle tall er i hele 1000) Regnskap 2015 Oppr. budsjett 2016 Rev. budsjett 2016 Endring Nytt rev. budsjett * Lønn ny bolig psykiatri Nordby * Lønn Dr. Sødringsvei * Lønn Barnebolig * Lønn Barnebolig * Lønn Driftsavdelingen * Lønn Sjåfør Kjøp av varer og tjenester * Driftsenheten Teknikk og Miljø * Lønn boligkontoret fra Leie av lokaler (Ny etg. Moerveien) Kjøp av konsulenttjenester Fellesinntekter og -utgifter * Lønn til fordeling Flyktninger Reservert til tilleggsbevilgninger Reservert til lønnsjusteringer Rammetilskudd Vertskommunestilskudd Helfo Vertskommunestilskudd asylmottak Integreringstilskudd Skatteinntekter Avsetning til dispfond Kommentarer budsjettreguleringer drift 2.tertial 2016 Sentraladministrasjonen 1. Grunnet økende bruk av ad.hoc utvalgsmøter vil godtgjørelsene til folkevalgte øke med kr. 2. Kostnaden til IKT-samarbeidet i Follo blir høyere enn antatt. Budsjettet reguleres med 0,3 mill. kr. 3. Det medgår kr til kartlegging av inntekter og bistand ved søknad om refusjoner innenfor flyktninger, enslige mindreårige og asylområdet. Kommunen mottar nærmere 40 mill. kr i samlede refusjoner på disse områdene. Oppvekst og kultur 4. Etatsjef overfører lønnsmidler til Rustad skole for mattematikkveileder og til Ås ungdomsskole for elev med særskilte behov med 0,31 mill.kr. 5. Utfordrende situasjon knyttet til elever med særskilte behov i skolen tilsier mer behov for kjøp av tiltak. Kjøp av konsulenttjenester (Mjøsen) økes med 1,83 mill.kr. 6. Grunnet mer kjøp av elevplasser i andre kommuner enn budsjettert reguleres posten med kr. 7. Elevtallsveksten har jevnet seg ut grunnet fordelingen mellom reduksjon i antall elever i ungdomskullene med øningen i antall elever i barneskolekullene og det er derfor ikke behov for kr. 8. Etatsjef har i sitt budsjett en pott for SFO for fordeling høsten Denne reguleres med 0,67 mill.kr. 9. Utgifter til kjøp av barnehageplasser i andre kommuner er høyere enn antatt. Høstens prognose tilsier økte utgifter med 0,5 mill.kr. 10. Utgifter til driftstilskudd til private barnehager blir høyere enn antatt. Dette sees i sammenheng med en annen fordeling av 0-2 og 3-6 åringer. Det er behov for en styrking på 3,37 mill.kr. 11. Refusjoner knyttet til gjestebarn fra andre kommuner blir høyrere enn antatt. Vårens inntekt er bokført og høstens prognose tilsier at det blir merinntekter på 3 mill.kr. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 66 av 96

67 12. Grunnet vakanser kan lønnsbudsjettet ved kulturhuset reguleres ned med 0,25 mill. kr. 13. Det er behov for utskifting av inventar i Store og lille sal grunnet slitasje. Inventarbudsjettet økes med 0,5 mill. kr. 14. Billettinntektene ved kulturhuset blir høyere enn antatt. Budsjettet reguleres med 0,25 mill. kr. 15. Kjøp av plasser til grunnskole på voksenopplæringen i Ski må økes med kr grunnet flere brukere enn budsjettert. 16. Jf. k-sak 23/15 styrkes Voksenopplæring med 1 årsverk med 0,2 mill.kr som utgjør høsteffekt. 17. Grunnet mindreforbruk i Voksenopplæringen på vikarer, reguleres posten med kr. 18. Tilskudd til Norsk og samfunnsfagopplæring (per Capita) for 4.kvartal 2015, 2,5 mill. kr, kom inn i mars I tillegg ser inntekten ut til å bli høyere enn antatt i Det foreslås derfor å øke inntektskravet for 2016 med 4 mill.kr. Per Capita tilskuddet for 2016 er beregnet til å bli 8,3 mill.kr. 19. Grunnet flere barn i SFO tilføres SFO 0,67 mill.kr totalt. 20. Som en konsekvens av mulighet for redusert betaling i SFO grunnet lav inntekt jf. k-sak 35/16,reduseres inntektskravet for SFO. Høsteffekten anslås til kr. 21. Rustad skole har ansatt en matematikkveileder som gir økte lønnskostnader. Budsjettet styrkes med kr i Mindre forbruk på lønn grunnet endring i lærerstaben gjør at Rustad skole ønsker å regulere ned lønnsbudsjett med kr til varer og tjenester. 23. Økte kostnader til klasseromsutstyr i forbindelse med elevtallsvekst på Rustad skole gir behov for å styrke kontogruppen varer og tjenester med kr. 24. Grunnet utbygging på Solberg skole flyttes 6. og 7.trinn elever til Nordbytun ungdomsskole i en periode. Dette gir økte skysskostnader og posten må styrkes med 0,22 mill.kr. 25. Ås ungdomsskole har økte utgifter til elev med særskilte behov. Høsteffekt i 2016 utgjør 0,2 mill.kr. 26. Midlertidig stengt avdeling i Tunveien, planlegges åpnet i Budsjettet nedreguleres med 1,83 mill. kr. Helse og sosial 27. Ansvaret for Enslige mindreårige er flyttet fra NAV til Barnevern kr som ble tilført i HP , jf. K-sak 23/15, flyttes derfor fra NAV. 28. Det er økende behov for bruk av tolk. Budsjett til tolketjenesten bør derfor økes med 0,65 mill. kr i tråd med etterspørselen. NAV Ås dekker tolkeutgifter for hele Helse- og sosialetaten. 29. Krise- og incestsenteret IKS har hatt en større aktivitet enn det som ble forutsatt i opprinnelig budsjett. Det er behov for å styrke budsjettet med 0,25 mill. kr for å imøtekomme IKS ets aktivitet. 30. Det forventes 1,7 mill.kr lavere behov for utbetalinger av kvalifiseringsstønad. Posten kan derfor reguleres ned. 31. Bidragsutgiftene, fortrinnsvis til flyktninger, blir vesentlig høyere enn det som var forutsatt i budsjettet. Rammen bør derfor økes med 1,5 mill. kr. 32. Det er flere som mottar introduksjonsstønad enn budsjettert. Det er behov for å øke budsjettet i 2016 med 1,3 mill. kr. 33. Jf. K-sak 23/15 tilføres Flyktningetjenesten 1 årsverk. Dette utgjør kr i På grunn av ressurssituasjonen på Barnevern (blant annet på grunn av økning i antall bekymringsmeldinger), er det for tiden behov for å styrke posten kjøp av konsulenttjenester med 2 mill. kr. 35. Som følge av flytting av ansvaret for Enslige mindreårige flyktninger styrkes budsjett på Enslige mindreårige med kr jf. k-sak 23/ Lønnskostnader knyttet til oppfølging av enslige mindreårige flyktninger er beregnet til 0,54 mill. kr. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 67 av 96

68 37. Kostnader til kjøp av varer og tjenester vedrørende enslige mindreårige er beregnet til kr. 38. Refusjon av kostnader knyttet til bosettingen av enslige mindreårige flyktninger er beregnet til 0,7 mill. kr i Mottatte refusjoner for utgifter til særlig ressurskrevende tjenestemottakere for 2015 ble 1,5 mill. kr lavere enn det som var avsatt og inntektsført i Inntektskravet for 2016 må derfor reduseres. 40. Vikarbudsjettet på Moer er for lavt. Merforbruk i 2016 gir grunnlag for å styrke budsjettet med 1,5 mill. kr. 41. Vederlagsinntektene blir 1,5 mill. kr lavere enn anslått grunnet tilbakebetalinger i forbindelse med dobbeltrom. 42. På grunn av bortfall av ressurskrevende tjenestemottaker styrer hjemmetjenesten mot et mindreforbruk i budsjett kan reduseres med 0,5 mill.kr. 43. Refusjoner fra andre hos Hjemmetjenesten blir større enn antatt. Inntektskravet kan derfor økes med 0,4 mill. kr. 44. Grunnet utskrivningsklare brukere i forbindelse med psykiatrien er det behov for etablering av en bolig på Nordby med heldøgns bemanning. I 2016 vurderes utgiftene til å bli 0,5 mill.kr. 45. Sykefravær gjør at lønnsbudsjettet i Dr. Sødringsvei kan reduseres med 0,5 mill. kr. 46. Grunnet mange nye vedtak i løpet av 2016 om avlastning er det behov for å styrke lønnsbudsjettet i Barneboligen med 0,3 mill. kr. 47. Lønnsbudsjettet på Barneboligen trenger en styrkning på 0,2 mill. kr på grunn av mange nye vedtak om avlastning privat. 48. Det er en forventning om at driftsavdelingen går mot en mindre besparelse på 0,2 mill. Kr fortrinnsvis da det ikke alltid settes inn vikarer for sykefravær. 49. Lønn til sjåfører kan reguleres ned med 0,2 mill. kr da et forventes mindreforbruk ettersom det ikke alltid settes inn vikar ved sykefravær. 50. Posten for kjøp av varer og tjenester ved Driftsenheten går mot mindreforbruk og det foreslås å regulere ned posten med 0,8 mill. kr. Teknikk og miljø 51. Boligkontoret tilføres 1årsverk jf. k-sak 23/15. I 2016 stipuleres utgiftene til 0,2 mill. kr. 52. Utgifter i forbindelse med leie av nye lokaler i Moerveien 10, Ås sentrum, stipuleres til 0,25 mill. kr i Nye sentrale forskrifter i forbindelse med kartlegging av sandfang langs vei medfører behov for økte rammer ved Samferdsel i 2016 på 0,5 mill. kr. Fellesinntekter og -utgifter 54. Jf. k-sak 23/15 er midlene til stillinger som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger fordelt. Posten reguleres derfor ut med 1,333 mill. kr. 55. Jf. punkt 41 i HP er «prosjekt økte inntekter» oppnådd for 2016 og budsjettposten reguleres gjennom å styrke rammen med 1 mill. kr. 56. Lønnsoppgjøret for ansatte i kap 4 er i hovedsak fordelt. Kap 3 og 5 gjenstår, men posten kan reduseres med 4 mill. kr. 57. Rammetilskuddet er for høyt budsjettert. Posten reduseres med 2 mill. kr. 58. Vertskommunetilskuddet fra HELFO kan økes med kr. 59. Vertskommunetilskuddet for asylmottak kan økes med 0,6 mill. kr. 60. Integreringstilskudd for 2016 blir lavere enn budsjettert som følge av at det ikke har vært tilgang til bosetting av flyktninger fra staten. Anslaget bør reduseres med 1 mill. kr. 61. Skatteanslaget oppjusteres med 5 mill. kr. for Netto effekt av forslag til budsjettreguleringer bidrar til en økt avsetning til disposisjonsfond på 1,257 mill. kr. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 68 av 96

69 Forslag til budsjettreguleringer investeringer Rev. Budsjett 2016 Endring i budsjett 2016 Nytt rev. Budsjett 2016 Tabell 2. Budsjettreguleringer investering Regnskap 2015 Total ramme Utvendig reparasjon Ås kirke Ås kirkelig fellesråd - uspesifisert investeringsbudsjett Regulering av Kjærnesveien Asfaltering grusveier Samferdsel Bruk av ubundet investeringsfond Kommentarer budsjettreguleringer investeringer 2.tertial Det er oppdaget hussopp i taket på Ås kirke. Utvendig reparasjoner til Ås kirke økes med 0,9 mill. kr som følge av dette. 2. Rammen på den uspesifiserte investeringen til Ås kirkelige fellesråd reduseres med 0,9 mill. kr. 3. Det tilføres 1,5 mill. kr til utbedring og vedlikehold av veigrunn - Kjærnesveien vedtak om ekspropriasjon, jf. Sak 25/16 i kommunestyret. 4. Budsjettrammen for prosjektet «Asfaltering grusveier» reduseres med 0,5 mill.kr. 5. Budsjettrammen for prosjektet «Samferdsel» reduseres med 0,2 mill.kr. 6. Manglende finansiering av reguleringene i investeringsregnskapet finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond, 0,8 mill. kr. Økonomiske konsekvenser: Rådmannens forslag til budsjettreguleringer per 2. tertial 2016 innebærer at prognose for netto driftsresultat opprettholdes på ca 1 %. Alternativer Ikke vurdert Konklusjon med begrunnelse: Budsjettreguleringer foretas i henhold til tabell 1 og 2. Kan vedtaket påklages? Nei. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 69 av 96

70 HTM-54/16 Forvaltningsplan for statlig sikrede friluftsområder Ås kommune Til sakslista Saksbehandler: Arnt Martin Kvæstad Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 54/ Formannskap 76/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Forvaltningsplan for statlig sikrede friluftslivsområder i Ås kommune vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskap Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk) 1. Forvaltningsplan statlig sikra friluftsområder Ås kommune.docx, 2. DN-håndbok pdf Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Enhet for vei, idrett og natur Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 70 av 96

71 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Ås kommune har 4 statlig sikrede friluftsområder. Av disse er Breivoll mest benyttet og har størst behov for tiltak. Det er mulig å søke om statlig tilskudd for å tilrettelegge for friluftsliv i disse områdene. En forutsetning for å kunne søke om tilretteleggingsmidler er at det er utarbeidet en forvaltningsplan for utvikling av området. Det er også en forutsetning at forvaltningsplanen er godkjent av fylkesmannen. Det er søknadsfrist for tildeling av midler i januar hvert år. Fakta i saken: Forvaltningsnivåer statlig sikrede friluftslivsområder I friluftsområder som er sikret ved statlig økonomisk medvirkning vil det offentlige normalt ha eiendomsrett eller bruksrett. Områder som er sikret gjennom bruksrett/servituttavtale vil ofte være i privat eie, i dette tilfelle kommunalt eid, men området vil være påheftet tinglyst servituttavtale. Staten blir gjerne grunneier i de områdene der staten finansierer 100 % av sikringskostnadene. Når staten bidrar til å dekke 100 % av kostnadene til servituttavtale på privat grunn, vil miljødirektoratet kreve å være part i servituttavtalen på vegne av staten. Når kommune eller interkommunalt friluftsråd skal ha eiendomsretten, vil miljødirektoratet kreve at det tinglyses en erklæring på eiendommen(negativ servitutt) om at området ikke kan nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra miljødirektoratet, på vegne av staten. Staten sikrer seg på denne måten en styrings eller medbestemmelsesrett ved forvaltningen av områdene. I statlig sikrede friluftsområder som eies av kommunen har kommunen i utgangspunktet myndigheten og ansvaret for alle disposisjoner innenfor bruken av områdene dog med de begrensninger som følger av tinglyst erklæring om at området ikke kan brukes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra staten v/miljødirektoratet. Arbeidsoppgaver som kommunen har forpliktet seg til å utføre i tråd med vilkår for statlig økonomisk medvirkning: Drifts og tilsynsansvaret Foreslå og/eller utarbeide atferdsregler Oppfølging av vedtak som er fattet av fylkesmannen eller miljødirektoratet Organisere økonomiske forhold Det kan søkes fylkeskommunen om statlig økonomisk medvirkning til f.eks. tilrettelegging og informasjon i statlig sikrede friluftsområder. Det gis imidlertid ikke støtte til drift av disse områdene. Dette er grunnen til at det ikke er satt opp noen årlig kostnad for drift for disse områdene i tabellene i planen. I tillegg er det i kommunens budsjett ikke satt opp delbudsjett for disse områdene, det ligger i sin helhet under ansvar friluftsliv. Fylkesmannen opptrer som grunneier og rettighetshaver på vegne av staten innen sitt fylke. Det innebærer et ansvar for oppfølging av saker som vedrører forvaltingen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 71 av 96

72 av de statlig sikrede friluftsområdene. Dette vil gjelde alle typer saker, med enkelte definerte unntak som skal behandles av miljødirektoratet. Arbeidsoppgaver som skal utføres av fylkesmannen som forvaltningsmyndighet Gi uttalelser i saker som skal avgjøres av miljødirektoratet Ivareta statens interesser som grunneier og rettighetshaver Godkjenne forvaltningsplaner med tiltaksplan for tilrettelegging Stadfeste atferdsregler etter friluftsloven Overføre eventuelle oppgaver til kommune/interkommunalt friluftsråd Fylkeskommunen forvalter den statlige investeringsposten for tilrettelegging av de statlig sikrede friluftsområdene. Det er derfor naturlig at følgende oppgaver tilknyttet arbeidet med å forvalte de statlig sikrede friluftsområdene utføres av fylkeskommunen: Kreve og/eller koordinere arbeidet med forvaltningsplaner inklusive tiltaksplaner for tilrettelegging Revidere og supplere opplysninger om områdene i naturbasen Områdene i Ås kommune: Breivoll Grunneier: Ås kommune Breivoll befinner seg ved Nesset innerst i Bunnefjorden og er et populært område for friluftsaktiviteter og aktiviteter knyttet til sjøen. Området veksler mellom åpne gressletter, svaberg og skog. Fylkesmannen har vurdert Breivoll til ikke bare å være et lokalt viktig friluftsområde, men også viktig i regional sammenheng. Breivoll huser flere viktige naturtyper og er registrert med en stor forekomst av utvalgt naturtype hule eiker, A verdi. Området er derfor et viktig område for biologisk mangfold og det er registrert flere rødliste arter på området. Innenfor området finner man også mange automatisk fredete kulturminner, hoveddelen av de fra steinalder. Breivoll har lenge vært forsømt skjøtselsmessig, både på infrastruktur, natur og noe bygninger/installasjoner for øvrig. Det er derfor et stort behov for tiltak i perioden fremover. Nylige tiltak på området er etablering av sandvolleyballbane, veivedlikehold og en delvis reparering av parkeringsplassene. Kommunen har også oppgradert stien fra Breivoll over Skorva til Kjærnes til en høy standard, og i samarbeid med Ås turlag merket denne helt frem til Oppegård. Ukentlige rutiner på området er klipping av gress, plukking av søppel, tilsyn med toaletter og oppsyn av området for øvrig. Berg Grunneier: Miljødirektoratet Friområdet berg ligger på østsiden av Årungen og preges av gressplener med noe skog i ytterkanter. Dette er et viktig turområde, i alle fall lokalt og innehar noen viktige naturverdier. På området er det 2 bygninger, en leies ut til Follo brukshundklubb og en til Ås jeger og fisk. Det er Ås kommune ved enhet for eiendom som forvalter disse. Enhet for vei, idrett og natur har ansvaret for skjøtsel av gress og skog samt noen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 72 av 96

73 bruer/treganger som krever vedlikehold. Enheten skjøtter også Årungenstien som går gjennom området og har ansvaret for tømming og plukking av søppel. Stuene Grunneier: Ås kommune Stuene er en gammel husmannsplass i Nøstvedtmarka mot grensa til Oppegård. Nordby speidergruppe leier «speiderhytta» og en annen bygning leies ut til ulike arrangementer. Stuene ligger i et populært turområde som grenser til Oppegård og Ski og er hyppig brukt både i sommer og vinterhalvåret. Enhet for eiendom forestår tilsyn av bygningene og skogbrukssjefen forvalter skogteigen som hører med. Tangen Grunneier: Miljødirektoratet Tangen er en nordvendt liten odde i sørenden av Gjersjøen. Den består av en liten gressplen med noen trær og annen vegetasjon, samt en benk med bord med utsikt over vannet. Plassen er mest brukt som rasteplass for syklister eller andre på vei forbi. Gjersjøen er drikkevannskilde og har et rikt dyreliv. Det er behov for rehabilitering av parkeringsplass og innkjøring, reparering av sittegruppe og gjerdet rundt parkeringsplassen. Ukentlige rutiner her er tømming av søppel og klipping av gress. Vurdering: Oppgradering av parkeringsplasser, ny løsning for håndtering av avfall og istandsetting og rehabilitering av toaletter er etter rådmannens syn helt nødvendige tiltak de nærmeste år. Dette har ikke blitt prioritert de senere år og forholdene blir stadig verre. Parkeringssituasjonen på Breivoll er i dag slik at kapasiteten utnyttes dårlig. Det er store hull i bakken som hovedsakelig kommer av erosjon ved nedbør og som vanskeliggjør en effektiv bruk av plassen. Det er behov for å få på plass nye rutiner for avfallshåndtering. Nye og mer effektive oppsamlingsløsninger vil spare mange arbeidstimer i sommersesongen da det benyttes mange timer til å rydde opp søppel som flyter i området. Dagens avfallsbeholdere blir fulle og folk setter fra seg søpla ved siden av og dyr sprer søpla utover. Forholdet er selvforsterkende da terskelen for å kaste fra seg søppel i naturen er lav der det er mye søppel fra før. Ved å ruste opp toalettfasilitetene unngås tilfeller der folk heller velger å gjøre fra seg i skogen rundt toalettene enn i selve toalettet. Dagens situasjon er ikke holdbar og det bør iverksettes strakstiltak. Økonomiske konsekvenser: Som nevnt under sammendrag er det mulig å søke om statlig tilskudd for å tilrettelegge for friluftsliv i disse statlig sikrede friluftsområdene. Følgende er hentet fra informasjon vedrørende tilskuddsordningen: Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 73 av 96

74 Hvilke type tiltak kan få tilskudd Midlene skal nyttes til opparbeiding av området, tilrettelegging og skjøtsel i statlig sikrede friluftsområder. Tilrettelegginga har følgende hovedmål: - Minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftsaktivitet for alle. - Ivareta kvaliteter knyttet til opplevelser i området, og legge til rette for gode naturopplevelser. - Hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrring på plante- og dyrelivet og ødeleggelse av kulturminner og kulturmiljø. Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, opparbeidelse av atkomstveg, parkeringsplass og turveger eller turstier, fiskeplasser, tiltak for å øke tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, badeplasser, brygger, toalett og søppelstativ, tilplanting og skjøtsel, samt formidling av kulturminner. Midlene skal ikke nyttes til drift av friluftslivsområdet. Størrelse på tilskuddet kommer an på type tiltak og størrelsen på dette. Det er ikke krav om kommunal finansiering, men det er større sjanse for å få tilskudd dersom kommunen kan bidra noe selv også. Ved årlig rullering av denne forvaltningsplanen vil man få innspill til tiltak som man kan ta videre med i tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv, som igjen danner grunnlag for kommunal egenandel gjennom vedtak som tas videre i forbindelse med handlingsprogrammet. Konklusjon med begrunnelse: Forvaltningsplanene for statlige sikrede friluftsområder er et viktig verktøy for å sikre en helhetlig oppfølging og skjøtsel. Det anbefales at forvaltningsplanene legges til grunn ved prioritering av tiltak i tiltaksplanen for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 74 av 96

75 HTM-55/16 Høring - forslag til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Til sakslista Saksbehandler: Arnt Martin Kvæstad Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 55/ Rådmannens innstilling: Ås kommune er positiv til den fremlagte regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og vil legge denne til grunn i arbeidet med lokal handlingsplan. Lokale tiltak planlegges gjennom tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Ås kommune vil spille inn følgende planlagte større anlegg med regional betydning til oversikten i tabell 1 i delprogram 4: - Solberg skole flerbrukshall - Rustad skole flerbrukshall - Storebrand rehabilitering av fotballbane og friidrettsanlegg Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Høringsdokument - forslag til Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus pdf Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Nei Vedtak i saken sendes til: Enhet for vei, idrett og natur Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 75 av 96

76 Saksutredning: Sammendrag: Aktivitetsløftet er Akershus fylkes regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for (Merknad: Under forutsetning om vedtak i fylkestinget i desember 2016). Planens visjon er «Aktiv i Akershus hele livet». Tre mål for aktivitet, areal og anlegg, og kunnskap og kompetanse skal bidra til at Akershus er en fysisk aktiv ledende region i Jevnlig oppfølging av et utvalg av styringsindikatorer skal gjøre det mulig å følge utviklingen som er relevant for målene i planen. Hensikten med planen er å bidra til regional utvikling og et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Gjennom ny, langsiktig og samlet satsing som løser felles behov i regionen, og koordinert samhandling for å nå målene. Planen er delt i en strategisk del og en handlingsdel. I planens strategiske del inngår visjon, mål, formål og prosess i delene 2 og 3. Planens utviklingsområder, styringskraft og regionale virkemidler går fram av delene 4 og 5. Utfordringer og muligheter omtales i del 6. I handlingsdelen inngår et fireårig handlingsprogram, som rulleres årlig. Utviklingstrekk for Akershussamfunnet, utfordringer og muligheter for fysisk aktivitet, aktiv forflytning, friluftsliv er beskrevet. Fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn. Planens fem utviklingsområder er a) Innovative og kreative i møte med framtiden, b) Aktive og inkluderende hele livet, c) Aktive forflytninger på sykkel og til fots, d) Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner, og e) Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder. Hvert utviklingsområde følges opp av fremtidsbilder, som beskriver samfunnsutviklingen i planperioden og hva som er oppnådd i Strategiene følger opp fremtidsbildene og beskriver hvordan Akershussamfunnet utvikles i planperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Tiltak som følger opp utviklingsområdene inngår i handlingsprogrammet. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Planens ti veivisere for lokalisering og arealbruk skal bidra til en god samordning med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og sikre oppfølging av aktuelle statlige planretningslinjer. I oppfølgingen av planen utvikles samhandlingsarenaer for kompetansebygging etter behov. For bedre samordnet regional satsing på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det lagt til grunn en ny modell for bruk av fylkeskommunens økonomiske virkemidler til utviklingsprosjekter og anleggsutvikling. Regionale kriterier for spillemiddelfordeling er oppdatert og ivaretar nå også behov for regionale anlegg, samt prioritering av anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Oppfølgingen av prosjektet «skolestruktur mot 2030 i Akershus» skal også bidra til å realisere idrettsanlegg ved enkelte videregående skoler. Samarbeid og finansiering av samferdselstiltak bidrar til økt andel aktiv forflytning på sykkel og til fots. Handlingsdelens fire årlige handlingsprogram er dynamisk og rulleres hvert år. I handlingsprogrammet inngår tiltak som følger opp utviklingsområdene, Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 76 av 96

77 anleggsutvikling og tilrettelegging av områder med regional betydning, tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder og oversikt over utbygging av videregående skoler. Fakta i saken: Aktivitetsløftet er Akershus fylkes regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for , under forutsetning at planen blir vedtatt under fylkestinget i desember. Vurdering: Dokumentet synliggjør etter vår vurdering en godt gjennomarbeidet plan. Endelig vedtatt plan må legges til grunn for Ås kommunes tiltaksplan for idrett nærmiljø og friluftsliv. Tiltak som samsvarer med mål og virkemidler i denne planen vil være lettere å få tilskudd til. Både innen friluftsliv og idrett er det en rekke tilskuddsordninger som kommunen bør benytte seg av. Delprogram 4 i planen omhandler program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning Her er det listet opp en rekke tiltak i ulike kommuner den kommende perioden. Ås kommune vil her, på linje med andre kommuner, spille inn flerbrukshall på Solberg skole og Rustad skole, samt oppgraderingen av Storebrand. Denne programdelen av planen vil rulleres årlig etter Økonomiske konsekvenser: Tiltak for oppfølging av mål i planen må innarbeides i tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Miljømessige konsekvenser: Planen legger opp til økt fokus og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det forutsettes at veksten i persontransportbehovet skal tas med bruk av sykkel og gange. Dette vil ha betydelig miljøeffekt bl.a. i form av redusert bilbruk. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen mener fremlagte plan gir et godt utgangspunkt for gjennomføring av lokale tiltak. Planen er i overensstemmelse med føringer i kommuneplanen.tiltak skal innarbeides i tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Kommunen vil rapportere inn tre tiltak til delprogram 4. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 77 av 96

78 HTM-56/16 Revidering av utleiereglement Til sakslista Saksbehandler: Marianne Hoff Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 56/ Rådmannens innstilling: 1. Nytt overordnet reglement for kommunale bygg og lokaler i Ås godkjennes. Reglementet erstatter gjeldende fellesreglement for utleie av Ås kommune bygninger og lokaler vedtatt Nytt reglement for bruk av idrettshallene og svømmehallene i Ås godkjennes med følgende prinsipielle endringer: a) Idrettshallene kan åpnes for bruk i skolens ferier. b) Nordby svømmehall åpner for noe begrenset bruk og Ås svømmehall holdes helt stengt i skolens ferier. c) Bruk av idretts- og svømmehall i skolens ferier forutsetter at det ikke går ut over nødvendige drift- og vedlikeholdsoppgaver. Det må søkes i forkant av hver ferie og vurderes fra gang til gang. d) Merutgifter ved utvidet bruk av svømme- og idrettshaller utgjør kr Dette må innarbeides i budsjettet fra e) Idretts- og svømmehallene skal kun benyttes til idrettsformål. f) Reglementet for svømmehallene krever minst en person over 18 med oppdatert og godkjent livredningsprøve til stede under hele leietiden. 3. Revidert versjon av retningslinje for tildeling av halltid i Ås kommune godkjennes og gjøres gjeldende fra tildelingsåret 2017/ Mindre revideringer av reglementene uten prinsipiell betydning delegeres til Rådmannen. 5. Reglementene gjelder fra 2017, forutsatt økonomisk dekning i budsjettet. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 78 av 96

79 Vedlegg: 1. Gjeldende fellesreglement for utleie av Ås kommunes bygninger og lokaler av Gjeldende leiebestemmelser for Nordbyhallen av Gjeldende leiebestemmelser for Åshallen av Gjeldende leiebestemmelser for Nordbytun svømmehall av Gjeldende leiebestemmelser for Ås svømmehall av Nytt overordnet reglement for utleie av kommunale bygg og lokaler i Ås 7. Nytt reglement bruk av idrettshallene i Ås kommune 8. Nytt reglement for bruk av svømmehallene i Ås kommune 9. Ny retningslinje for tildeling av halltid 10. Uttalelse fra Ås idrettsråd av Uttalelse fra Ås Idrettsråd av Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Reglement for utleie av skolelokaler Leieavtaler, ordensregler og søknadsskjemaer Vedtak i saken sendes til: Ås Idrettsråd Sammendrag De nye reglementene inneholder følgende prinsipielle endringer: 1. Idrettshallene kan åpnes for bruk i skolens ferier. 2. Nordby svømmehall åpner for noe begrenset bruk og Ås svømmehall holdes helt stengt i skolens ferier. 3. Bruk av idretts- og svømmehall i skolens ferier forutsetter at det ikke går ut over nødvendige drift- og vedlikeholdsoppgaver. Det må søkes i forkant av hver ferie og vurderes fra gang til gang. 4. Idretts- og svømmehallene skal kun benyttes til idrettsformål. 5. Reglementet for svømmehallene krever minst en person over 18 med oppdatert og godkjent livredningsprøve til stede under hele leietiden. Fakta i saken: Bakgrunnen for saken er behov for en gjennomgang av kommunens utleiereglementer som ble utarbeidet for ca 15 år siden. Kommunen har betydelig utleievirksomhet. Det er derfor behov for et klart og tydelig reglement for å kunne administrere utleien effektivt. Kultur har ansvar for utleie av Kulturhuset, Kulturskolen, Ungdomshusene, til bl.a. konserter, selskaper, møter og begravelser. Skolene leier ut klasserom på kveldstid til bl.a. kurs, barnebursdager og gymsaler til fast trening. Idretts- og svømmehallene er fullt utleid kvelder og helg til fast trening og kamparrangementer. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 79 av 96

80 Det ble nedsatt en reglementsgruppe ledet av oppvekst og kultursjef Ellen Benestad. I gruppen deltok to representanter fra skole, en representant fra kultur og en representant fra eiendomsavdelingen. Det ble avholdt fire møter. En representant fra økonomiavdelingen ble invitert til ett av møtene. Gruppen arbeidet med fellesreglementet for utleie, reglement for utleie av skolelokaler, idretts- og svømmehaller og kulturbygg. Det var også gjennomgang av retningslinjen for tildeling av halltid, samt leiekontrakter og søknadsskjemaer. Det overordnede reglementet for utleie vil være retningsgivende for andre utleiereglement og leiekontrakter. I reglementene for bruk av idretts- og svømmehallene, samt retningslinje for tildeling av halltid, er det noen prinsipielle endringer fra gjeldende reglement og saken trenger derfor en politisk avklaring. I reglementene for utleie av skolelokaler og kulturlokaler er det kun gjort mindre endringer og de behandles derfor ikke politisk. Det foreligger høringsuttalelse fra Ås idrettsråd av hhv og på reglementene for idretts- og svømmehaller, samt retningslinjen for tildeling av halltid. Høringsuttalelsene er vurdert og noen punkter i utkastene til reglementet er endret på bakgrunn av uttalelse. Uttalelsene fra Idrettsrådet følger som vedlegg til saken. Hallutvalget har vært involvert i forarbeidet med å revidere kriteriene for tildeling av halltid. Hallutvalget er et utvalg med to representanter fra Ås idrettsråd og en representant fra Ås kommune. Hallutvalget tildeler treningstid i idretts- og svømmehallene. Vurdering: Overordnet reglement for utleie av kommunale bygg og lokaler i Ås er en revidert versjon av gjeldende «fellesreglement for utleie av Ås kommunes bygninger og lokaler, vedtatt av HTM i Reglementet skal være førende for all utarbeidelse av leiekontrakter, søknadsskjemaer og ved egne reglement for de enkelte bygg. Det er gjort endringer i oppsett og struktur, men innholdsmessig er det ikke vesentlige prinsipielle endringer. I gjeldende reglement var det et krav om at leietaker skal ha en ansvarlig kontaktperson, men ikke krav om aldersgrense. I det reviderte reglementets punkt 8 er det satt krav om at «leietaker skal ha en ansvarlig navngitt kontaktperson over 20 år. Den ansvarlige skal undertegne på leiekontrakten». Reglement for idretts- og svømmehallene I det nye reglementet for idretts- og svømmehaller er det noen prinsipielle endringer fra tidligere bestemmelser. Det gjelder reglementets punkt 7 a) om at hallene skal benyttes kun til idrettsformål og punkt 7 d) hvor kommunen åpner for noe bruk av hallene i skolens ferier. Videre er det i reglementet for svømmehallene innført krav om at det skal være en person med godkjent livredningsprøve til stede ved bruk av bassenget. Bruk av hallene, reglementets punkt 7 a En endring fra gjeldende reglement er bruken av hallene. I det nye reglementet står den klart at hallene kun skal benyttes til idrettsaktivitet. Det presiseres at Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 80 av 96

81 idrettshallene ikke skal benyttes til overnatting. Hallene er ikke tilrettelagt for overnatting og ved slik bruk vil risiko og kostnader øke betydelig. Bruk av hallene, reglementets punkt 7 d) Idrettsrådet ønsker en mer fleksibel bruk av idretts- og svømmehallene. De ønsker utvidede åpningstider og samtidig bruk av hallene i skolens ferier. Dersom kommunen har behov for å utføre drift- og vedlikeholdsoppgaver, må kommunen gi beskjed om behovet og brukerne vike. Rådmannen foreslår en omvendt ordning som går ut på at hallen i utgangspunktet er stengt i skolens ferier, men kan åpne for bruk under visse forutsetninger. Nedenfor følger nærmere beskrivelse og begrunnelse. Idrettshallene Rådmannen foreslår at Nordbyhallen og Åshallen kan åpnes for bruk i skolens høstog vinterferie, arbeidsdagene i jul- og påskeferie, samt fra 1. august og frem til skolestart. Rådmannen krever at det i forkant av hver ferie skal søkes på tid og at det gjøres en konkret vurdering fra gang til gang om det passer i forhold til drift- og vedlikeholdsoppgaver. Nødvendige drift- og vedlikeholdsoppgaver blir i dag lagt til skolens ferier når hallen ikke er i bruk. Dette er eneste mulighet til å utføre arbeid som krever at hallen er ledig over noe tid. Juli måned er ikke nok til dette arbeidet. Erfaring viser at entreprenører og eksterne håndverkere i mindre grad er tilgjengelig i juli måned. Videre er det også i denne perioden kommunens egne ansatte avvikler sine ferier. Rådmannen hevder at en løsning som skissert ovenfor, som praktiseres i andre kommuner i Follo, vil være en god løsning. Vedrørende utvidelse av disponibel tid i hallene for idretten for øvrig, vil rådmannen holde på utleietiden fra kl Idretten ønsker åpningstid fra kl Akershus fylkeskommune har avtale om at Ås videregående skal disponere Åshallen frem til kl I Nordbyhallen må drift disponere hallen fra skolen slutter kl 1430 til de driftsansatte slutter kl Har et lag eller en gruppe spesielt behov for å starte kl 1500 kan idrettslaget søke kommunen og det vil bli vurdert fra gang til gang om det kan la seg gjøre. Svømmehallene Det er anbefalt at svømmebassengene har hvileperioder for ikke å overbelaste det tekniske utstyret. Når bassenget ikke får hvileperioder, får ikke kjemikaliene fungert optimalt. Vannkvaliteten blir dårligere og vannet må tilføres mer kjemikalier for å opprettholde en akseptabel vannkvalitet. Ved å overbelaste bassenget vil brukerne av hallen oppleve av kvaliteten i svømmehallen generelt blir dårligere og helserisikoen øker. Høst- og vinterferie er svømmehallen åpen for publikumsbad (folkebad) 3 dager i uken. Det anbefales å holde stengt de øvrige dagene i høst- og vinterferieukene slik at bassenget får nødvendig hvile. Ønske om bruk i skolens ferier er stort. I det nye reglementet åpnes Nordby svømmehall for begrenset bruk. Det tåler noe mer enn Ås svømmehall. I reglementets punkt 7 d) står det at «Nordby svømmehall kan ved spesielle behov åpnes for noe begrenset bruk hverdager i skolens høst og vinterferie og Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 81 av 96

82 arbeidsdagene i jul- og påskeferien.» Kommunen har frem til nå tillatt noe bruk av Nordby svømmehall i ferier. Det har da vært svømmegruppas elitelag som har hatt to, tre treningsøkter for å opprettholde treningsintensiteten og Nordby Sfo som har benyttet bassenget noen få timer i høst- og vinterferie etter søknad. Med «begrenset bruk» tenker man seg ca 4 timer hver dag. Ås svømmehall bør som nevnt holdes helt stengt i feriene. Rådmannen har fra sesongstart i august inngått en avtale om morgensvømming 2 dager i uken fra kl for Ås ILs elitesvømmere. Det er en prøveordning frem til nyttår. Da skal ordningen evalueres bl.a. med tanke på hva bassenget tåler. Når det gjelder å utvide disponibel tid for idretten i svømmehallen, vil rådmannen holde på tidene fra kl Hviletiden bassengene har i tiden er viktig og kommunen vil ikke belaste bassenget mer enn prøveordningen med morgensvømming. Har et lag eller en gruppe spesielt behov for å starte f.eks. kl 1500, kan idrettslaget søke kommunen og det vil bli vurdert fra gang til gang om det kan la seg gjøre. Dette har vært praktisert tidligere. Idrettsrådet mener at man kan se nærmere på utnyttelsesgraden og vurdere kombinasjonsbruk med folkebadet. Det har tidligere vært vurdert om svømmegruppa f.eks. kan benytte en bane i folkebadets åpningstid. Folkebadet er godt besøkt og kommunen er opptatt av å ha et tilbud til både hurtigsvømmere, mosjonssvømmere og andre badende. Å reservere en av hurtigbanene forbeholt svømmegruppa vil gå på bekostning av badegjestene fordi det blir en bane mindre og dårligere plass. Svømmegruppa har imidlertid mulighet til å benytte seg av folkebadets tilbud og bruke hurtigbanen mot betalt billett. Administrasjon Økt bruk av hallene vil også medføre økte administrative ressurser. Flere søknader skal behandles, mer organisering knyttet til registrering av leietid i adgangskontrollsystemet og sentralstyring av varme og ventilasjon. Det anslås at merarbeidet kan utgjøre rundt kr. Innføring av nytt reglement forutsetter at det legges til grunn at dette tilføres driftsbudsjettet fra Praksis i andre kommuner i Follo Andre kommuner i Follo har følgende praksis for hallene i skolens ferier: Frogn: Hovedregel at gymsaler holder stengt i skoleferier. Idrettshallen (Frognhallen) driftes av idrettslaget. Vestby: Stengt i skolens ferier, men åpner for bruk høst- og vinterferie om det ikke er til hindrer drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Oppegård: Holder stengt i skolens ferier, men kan åpne for bruk høst- og vinterferie, samt første og siste uke i sommerferien, om det ikke hindrer drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Ski: Åpner idrettshallene for bruk i skolens ferier, men stenger i juli måned. Det må imidlertid søkes god tid i forkant og det avklares med eiendomsavdelingen at det ikke er til hinder for driftsoppgaver. Svømmehallene holder stengt med begrunnelse i at bassenget må hvile. Kort oppsummert, er inntrykket at hallene i utgangspunktet er stengt, men at det åpnes for noe bruk i spesielt høst- og vinterferien om det ikke hindrer drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 82 av 96

83 Renhold Idretten har ved flere henvendelser tilbudt å utføre renholdet selv for å kunne benytte hallene i skolens ferier. For å sikre en profesjonell og helsemessig betryggende utførelse, skal kommunens renholdspersonale foreta disse oppgavene, i henhold til gjeldende renholdsplaner. Livredningskompetanse, svømmehallreglementets punkt 10 Det er ikke krav om livredningskompetanse for brukerne av svømmehallene i gjeldende leiebestemmelse. Rådmannen anbefaler et punkt om krav til livredningskompetanse i det nye reglementet. Det skal være minst en person over 18 år med oppdatert og godkjent livredningsprøve i vann til stede under hele leietiden. I reglementet vises en veiledende tabell over hvor mange en person med livredningskompetanse kan ha ansvaret for. Godkjent livredningsprøve (oppdatert gjeldende år) må dokumenteres i forbindelse med inngåelse av leiekontrakt for svømmehallen. Leiepriser Idrettsrådet stiller seg undrende til at det skal betales leie ved arrangementer og ønsker en diskusjon rundt temaet. Prisene vedtas av Ås kommune i forbindelse med budsjettbehandlingen. Leiepris pr. time for arrangement er for 2016 kr 260. Leiepris for «trening voksne» er for 2016 kr 200 pr time (idrettshall) Leiepris for «trening voksne» er for 2016 kr 70 pr time (svømmehall) Barn og unge t.o.m. 19 år trener gratis. For 2015 var inntekt på idretts- og svømmehallene total ca kr Ca kr var leieinntekt fra kamparrangement og ca var leieinntekt fra trening voksne. Hovedsakelig var inntekten fra kamparrangementer i idrettshallene. Dersom det vedtas fri leie for arrangementer, vil inntekten på driftsbudsjettet reduseres med ca kr Arrangementer gir økte drift- og renholdskostnader på grunn av økt belastning med flere mennesker i hallen og kiosksalg m.m. I budsjettet for 2017 foreslår rådmannen å justere prisen for leie av svømmehall for trening voksne slik at den reflekterer de faktiske utgiftene. En gruppe voksne betaler kr 70 pr. time. Et mer korrekt nivå for å leie svømmehallen, vil være samme nivå eller noe over leieprisen for idrettshallen som er kr 200 pr. time. Navngitt reglement Reglementene gjelder kun for Nordbyhallen og Åshallen, men det ble vurdert om reglementene også skulle gjelde flerbrukshallene som skal bygges. Flerbrukshallene er ikke med da administrasjonen ikke har avklart hvordan flerbrukshallene på Solberg og Rustad bør administreres. Det vil lages et eget reglement for flerbrukshaller når de ferdigstilles. Det nye reglementet for Åshallen og Nordbyhallen kan være et godt grunnlag for utarbeidelse av reglement for flerbrukshallene. Retningslinje for tildeling av treningstid i Ås kommune Den nye retningslinjen har fått endringer i oppsett og struktur. Det er blant annet tatt inn et punkt om hallutvalgets mandat og et punkt om saksgang. En endring fra Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 83 av 96

84 dagens ordning er reglementets punkt 5 k om klageadgang. «Svar på søknad om halltid er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Innkomne henvendelser om tildelt halltid, må vurderes av hallutvalget på nytt innen 15. juni.». I gjeldende reglement er det ikke skrevet noe om klageadgang, men det har blitt praktisert 3 ukers klagefrist etter forvaltningsloven. Da tildelt halltid kun er et gode og ikke et kommunalt ansvar, kan det ikke anses som et enkeltvedtak og kan således ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Denne ordningen er hentet fra Ski kommune. Dersom Hallutvalget mottar henvendelser på misnøye rundt fordelingen, vil Hallutvalget ta opp saken på nytt og prøve å finne løsninger for eksempel gjennom dialog med brukerne. Økonomiske konsekvenser: Bruk av Åshallen og Nordbyhallen 6 uker utover ordinær drift, vil ha en merkostnad i året på ca kr Dette er basert på følgende utregning: Åshallen: Renhold kr Varme og ventilasjon kr Driftsutgifter pr. uke Åshallen kr Kr Nordbyhallen: Renhold kr Varme og ventilasjon kr Driftsutgifter pr. uke Nordbyhallen kr Kr Sum driftsutgifter idrettshallene pr.uke Kr Sum driftsutgifter idrettshallene 6 uker (Kr x 6 uker) Kr Bruk av Nordby svømmehall 3 uker utover ordinær drift, vil ha en merkostnad i året på ca kr Dette er basert på følgende utregning: Nordby svømmehall (25 m) Bassengdrift, Kjemikalier, vannprøver kr Varme og ventilasjon kr Renhold kr Driftsutgifter Nordby sv.hall pr. uke kr Sum driftsugifter Nordby svømmehall Kr i 3 uker = kr (Kr x 3 uker) Fratrekk: Det er åpent folkebad svømmehallen i høst- og vinterferie hvor bassenget er i drift 3 dager i uken. Utgiftene de tre dagene i høst- og vinterferie trekkes fra oppstillingen. Det utgjør ca. kr Sum driftsutgifter Nordby svømmehall 3 uker (kr kr ) Kr Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 84 av 96

85 For anleggene totalt utgjør merkostnadene kr I tillegg: Administrative ressurser for meroppgaver knyttet til ekstrautleie kr TOTALT kr Konklusjon med begrunnelse: Det overordnede reglementet for utleie av bygg og lokaler i Ås godkjennes. Reglementene for bruk av idretts- og svømmehaller godkjennes under forutsetning av økonomisk dekning av konsekvensene det medfører. Retningslinjen for tildeling av halltid godkjennes og gjøres gjeldende fra fordelingsåret 2017/2018. Eksisterende reglementer og retningslinje utgår. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Reglementene gjøres gjeldende fra 2017 forutsatt et positivt budsjettvedtak. Dersom det ikke innvilges økte budsjettrammer, skal punktene vedrørende utvidet åpningstid fjernes fra endelig reglement. Retningslinje for tildeling av halltid gjøres gjeldende fra og med tildelingsåret 2017/2018. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 85 av 96

86 HTM-57/16 Veigrøfter langs kommunale veier Til sakslista Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs kommunale veier i boligområder i Ås skal etableres i tråd med «Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier». Der lokale forhold tilsier at det ikke er forsvarlig eller hensiktsmessig å følge normen må avvik påregnes. 2. Veigrøftenes hovedfunksjon er å sikre en forsvarlig bortledning av veivann, sørge for tilfredsstillende drenering av veigrunnen og bidra til trygge flomveier. 3. I tettbebygde områder skal stell av grøftene kunne foretas av lokale grunneiere og det skal i hovedsak legges til rette for at grøftene kan klippes med vanlig gressklipper. 4. Nedbør med høy intensitet vil skape avrenning som må håndteres via lokale drenssystemer og trygge flomveier. 5. Det skal legges til rette for god informasjon og en tett kommunikasjon mellom, kommunen, utførende entreprenør og lokale grunneiere. 6. Grøfter langs kommunale veier, utenfor boligområdene og der trafikken har tilsvarende preg, kan etableres som dype (50 cm) grøfter. Muligheter for parkering for adkomst til friluftsområder skal sikres. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: HTM Vedlegg: Dimensjonering av grøfter langs kommunale boligveier Vedtak i saken sendes til: Etatsjef teknikk og miljø Enhetsleder vei, idrett og natur Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 86 av 96

87 Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsledninger må vei og veigrøfter reetableres. Veigrøftenes primære funksjon er å sikre en forsvarlig bortledning av veivann, sørge for tilfredsstillende drenering av veigrunnen og bidra til trygge flomveier. Grøftene skal også kunne benyttes som areal til snøopplag. Flere beboere er misfornøyde med utformingen av de nylig etablerte grøftene i området rundt Sentralholtet og har overlevert til ordfører og leder av HTM en henvendelse vedrørende dette. Ved prosjektering av grøftene er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra i sak nr. 12/06 «Drenering av veioverbygning»: 1. Drenering av veioverbygging og etablering av veigrøfter tilpasses lokale forhold basert på «Håndbok 018 Vegbygging» utgitt av Statens vegvesen. 2. Ved valg av grøftetype settes det krav om landskapstilpasning, etableringskostnad og funksjonalitet. I boligfelt benyttes vanligvis lukket drenering. Saken var oppe til behandling i HTM og HTM vedtok følgende: «Saken utsettes da den ikke er godt nok opplyst. Ved fornyet behandling skal andre aspekter så som trafikkavvikling (smale veier), parkering, trafikksikkerhet (fotgjengere og barn har mulighet til å gå på gresset), løpende vedlikehold (plenklipp) og så videre også vurderes, slik at det kan gjøres en avveining. HTM viser til vedtak fra 2007.» 23. august 2007 behandlet HTM sak nr. 07/1709 «Veigrøfter Kaja», og følgende vedtak ble gjort: «I forbindelse med omlegging av kommunale hovedledninger for vann og avløp på Kajaområdet reoppbygges kommunale veier og veigrøfter i samsvar med kommunestyrets vedtak i sak 12/06. I den forbindelse vises det til beskrivelse i informasjonsbrev av Det gjøres følgende presiseringer: 1. Det anlegges ikke grøfter på vegstrekninger der eksisterende terreng gir tilstrekkelig avrenning. 2. For vegstrekninger innenfor eller inntil områder regulert til bevaring gjennomføres løsninger og arbeider slik at de ikke kommer i konflikt med reguleringsbestemmelser eller intensjonene bak disse. 3. Tilsvarende gjelder strekninger der andre kulturminner kan bli berørt (eksempelvis hulvei ved Skogveien, tidligere jernaldergrav ved Grinda, strekningen langs Kirkeveien Kongeveien fram mot Ås kirke). 4. Det anlegges ikke grøfter langs veistrekninger innenfor områder med morene med tilstrekkelig infiltrasjonsevne.» Rådmannen vurderer dette til å være et vedtak som er spesielt knyttet til forholdene på Kaja og dermed ikke grunnlag for en generell beskrivelse av veigrøfter i Ås. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 87 av 96

88 Eksisterende veinorm, samt den nylig vedtatte overvannsnormen inneholder også momenter som er hensyntatt. Statens vegvesens håndbok N200 (tidligere håndbok 018) omhandler i hovedsak større veianlegg enn boligfeltsveier. Illustrasjonen for lukkede drensgrøfter i denne håndboken viser at topp grøft skal ligge minimum 0,4 m under topp vei. I eksisterende veinorm (fra 1984, ny veinorm er under utarbeidelse) stilles det krav om stikkrenner under innkjøringer til eiendommer som ligger inntil kommunal vei. Det er eier av avkjørselen som er ansvarlig for etablering av stikkrenna. Stikkrenna skal ha en diameter på 200 mm og en overdekning på min. 10 cm. Dersom dette skal følges kreves det en grøftedybde på minimum 0,3 m fra topp grøft til topp vei. I overvannsnormen som ble vedtatt av kommunestyret i 2015 er det lagt inn et klimatillegg på 50 %, etter føringer fra fylkesmannen. Dette betyr at det skal dimensjoneres og prosjekteres med en sikkerhetsmargin på 50 % for å håndtere stadig større regnskyll, med økt intensitet og hyppigere frekvens. I tillegg er det et mål at mest mulig vann skal dreneres lokalt og ikke ledes inn på kommunens overvannsnett. Det er uenighet i fagmiljøet om 50 % klimatillegg er tilstrekkelig og flere tar til orde for at dette må økes. Enkelte hevder at det vil være behov for 400 %. Rådmannen har i sine beregninger forholdt seg til fylkesmannens anbefaling. På bakgrunn av ovennevnte har man ved prosjektering av grøfter i flate boligområder benyttet drenerende grøfter med en høyde på ca. 0,25 m fra topp grøft til topp vei og samtidig gått ned på dimensjon på stikkrennene til 160 mm for å få grøftene så grunne som mulig. I de bratte partiene i boligfeltene er det prosjektert åpne grøfter for å sikre tilstrekkelig avrenning og unngå at veivann trenger inn på tilliggende eiendommer. Vurdering: Rådmannen har foretatt en gjennomgang av praksis, foreliggende erfaringsgrunnlag og faglitteratur på området. Med bakgrunn i dette er det foretatt beregninger av nødvendig grøftetverrsnitt og anbefalt oppbygging. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Grøften skal ivareta oppsamling og rensing av vann som renner av veibanen under normale nedbørsforhold tillagt en sikkerhetsfaktor på 50%. Normale nedbørsforhold er definert som regn med 10 års frekvens (10-års regn) med en varighet på 20 minutter. Dette medfører at grøften må ha et minimumsvolum som er tilstrekkelig til å samle opp hele vannvolumet som kommer fra veien uten noen form for avrenning. Basert på IVF (intensitet-varighet-frekvens) kurver fra målestasjonen på Rustadskogen gir dette følgende dimensjoner for veigrøften tilknyttet en 4, 5 og 6 m vei med normalt takfall (verdier pr meter vei): Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 88 av 96

89 Bredde vei [m] Bredde tilrenning [m] Bredde grøft [m] Htot [m] Hnet [m] Volum [m3] Grøftevolum til overs [m3] 4,00 2,00 1,25 0,625 0,300 0,29 0,20 5,00 2,50 1,50 0,75 0,300 0,36 0,25 6,00 3,00 2,00 1,00 0,300 0,51 0,38 Tabellen viser at med en netto grøftedybde på 30 cm vil det være et brukbart buffervolum i grøfta (200/250/380 l pr meter vei) under normale nedbørsforhold. Det er dermed kapasitet til å lagre tilført veivann. Det er nødvendig med en rimelig grad av sikkerhet da det i enkelte tilfeller ikke er mulig med ensidig takfall og lokale forhold tilsier at det også vil tilføres vann fra områder utenfor selve veioverflaten. For å sikre rensing av veivannet før det ledes bort bør vannet filtreres gjennom et vekstjordlag før det samles opp i underliggende drensrør og ledes inn på overvannsnettet. Dette gir følgende anbefalte tverrsnitt for en 4 m vei: Veigrøften skal bygges opp med et drensrør i bunn. Drensrøret omfylles med pukk. Over pukklaget legges en fiberduk og et filtrerende lag med vekstjord som tilsås med gress. Ved utkjøringer anlegges en forsenkning på 5 cm. Forsenkingen erstatter stikkrennen og utgjør en mer robust vannvei ved regnintensiteter som overgår det som infiltreres ned i grøfta. I fallende terreng vil det være behov for å etablere terskler i grøfta for å holde tilbake vannet tilstrekkelig til at infiltrasjon oppnås, samt benytte stikkrenner under avkjørsler. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 89 av 96

90 Prinsipp for etablering av terskler i veggrøfter i hellende terreng. Tersklene skal bygges opp med pukk og anlegges i områder med fall på 5% eller mer. Terskel for reduksjon av vannhastighet Det er viktig å påpeke at beskrivelser og skisser er beregnet på «ideelle forhold» hvor det kun er vann fra veibanen som tilføres grøfta. Dette er sjelden tilfelle og lokale tilpasninger må påregnes. Tilgjengelig areal for grøft vil variere og der det ikke er tilstrekkelig bredde til en ordinær grøft må dette kompenseres med økt dybde for å opprettholde det samme volumet. Over tid vil overflaten i grøftene slemmes igjen med finstoffer og infiltrasjonskapasiteten reduseres. Dette medfører at det vil ta lengre tid for tilført vannvolum drenerer ned i drenssystemet og avrenningen over terskler og innkjøringer vil øke. Det er da avgjørende at det er frie og kontrollerte strømningsveier for vannet. Tersklene vil uansett redusere vannets hastighet og dermed erosjonsfaren. Systemet fordrer jevnlig vedlikehold i form av grøfterensk (5-8 års mellomrom). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 90 av 96

91 Det må også påregnes at det i perioder etter nedbør blir stående vann i grøftene inntil dette får drenert ned i grunnen. Det er ved rehabiliteringsprosjekter som berører veien et mål at veiene kan bygges opp igjen i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det er ønskelig å benytte hele det aktuelle arealet som er avsatt til veiformål. Smale veier fører til at kantene kjøres i stykker når biler møtes og vedlikeholdsbehovet øker. Bredere veier er også mer oversiktlige enn smale veier. I Parallellen/Grusveien er det regulert 8 m til veiformål, hvorav 5 m kjørevei og 1,5 m veigrøft på hver side. En kjørevei med bredde på 5 m er tilstrekkelig for en boligfeltsvei. Tilstrekkelig bredde på veigrøftene er en forutsetning for å få slake kanter som muliggjør gressklipping med ordinær plenklipper. Det er periodevis utbredt med parkering langs veikantene og delvis i grøftearealet. Dette skaper et uoversiktlig trafikkbilde og medfører ofte hindringer for andre trafikanter. Spesielt er dette utfordrende for barns ferdsel i trafikken. Rådmannen ønsker i denne sammenheng å presisere at enhver grunneier skal ha tilstrekkelig parkering på egen eiendom for den daglige faste parkeringen. Det settes krav til parkering i kommuneplan og reguleringsplaner for både hovedbolig og sekundærbolig. Parkerte biler langs veien fører også til utfordringer i forbindelse med veivedlikehold, spesielt vinterstid. Det er episoder hver vinter hvor brøytebilen ikke har kommet gjennom på grunn av parkerte biler langs veien. Fast parkering langs veier er mer utbredt i noen boligområder enn andre, og kommunens veiavdeling erfarer til stadighet at det er en utfordring med flere biler som benytter veigrøfta som fast parkeringsplass. At besøkende benytter deler av veigrøftene til parkering kan i enkelte tilfeller aksepteres, men ellers oppfordres beboere til å benytte garasjer og biloppstillingsplasser. Parkering langs vei er i enkelte områder såpass problematisk på grunn av trafikksikkerhet at det bør vurderes å skilte med parkering forbudt. Veien er til for både gående, syklende og kjørende. Det er meningen at alle disse trafikantgruppene skal benytte veien og ikke veigrøfta, da veigrøfta har en annen funksjon. De ulike trafikantene må forholde seg til hverandre, og det er viktig at barn lærer å forholde seg til trafikk. Det er også viktig å presisere at kjøreveier ikke er lekeplasser. En boligfeltsvei er som regel ganske lite trafikkert sammenlignet med samleveier og fylkesveier, og med en utforming av vei og grøfter i tråd med denne anbefalingen vurderer rådmannen at trafikksikkerheten er godt ivaretatt for normal ferdsel langs veien. Et moment som er fremkommet i debatten går på sikkerheten for de som ferdes langs veikantene og faren for at barn og andre kan skade seg om de faller ut i grøfta. Med anbefalt utforming av grøftene, vil helningen bli relativt slakk, og sjansen for alvorlig personskade anses liten. Rådmannen vurderer at det uoversiktlige trafikkbildet med mange parkerte biler i veien utgjør en større trafikkfare enn at et barn skal falle i grøfta. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 91 av 96

92 Løpende vedlikehold som plenklipping av grøfteareal i kommunal regi er det ikke ressurser til. Den enkelte grunneier, som er nabo til veigrøftareal, har imidlertid ofte et ønske om å stelle dette arealet selv, og i noen områder er dette nedfelt i grunneieravtaler. Det er derfor ønskelig at grøftene i hovedsak utformes slik at dette kan stelles med normal hageredskap. Det påhviler kommunen å gjennomføre jevnlig grøfterensk (grøfting) ved å fjerne masser (blant annet strøsingel og gress/annen vegetasjon) som havner i grøftene over år. Kommunen har begrenset med ressurser til å foreta grøfting, og med grunnere grøfter vil det bli et behov for hyppigere grøfting for å ivareta den tiltenkte funksjonen. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved etablering av veigrøfter vil øke som følge av en mer omfattende oppbygging og etablering av terskler. Dersom ikke veigrøftene dimensjoneres og utformes slik at de kan håndtere den økte vannmengden på en forsvarlig måte, vil vann strømme inn i hager og hus med tilhørende skader. Skader som følge av feil i dimensjonering eller utførelse på kommunale anlegg, vil kunne føre til at kommunen blir erstatningspliktig Grøftene vil over tid gro igjen og fylles opp med organisk materiale, strøsingel m.m. Det er derfor nødvendig med jevnlig vedlikehold. Grunne grøfter medfører hyppigere vedlikehold enn dype. Grøfter med terskler er mer krevende å vedlikeholde enn åpne grøfter. Omfanget av kostnadsøkningen vil først avdekkes etter noe driftstid. Veiavdelingen i Ås kommune har i dag ikke tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tilfredsstillende vedlikehold på veigrøftene. Miljømessige konsekvenser: Det må forventes kraftigere nedbørsepisoder i tiden som kommer. Intensitet og frekvens vil øke og med det mer avrenning, større erosjon og fare for flom og ødeleggelser. Konklusjon med begrunnelse: Dagens praksis med etablering av dype grøfter skaper mye frustrasjon blant beboere og oppleves som utrygge. Rådmannen har gjennomført beregninger og anbefaler en noe justert grøfteprofil som ivaretar behovet for mottak av regnvann ved normalnedbør (10 års regn i 20 minutter med 50 % klimatillegg). Profilet ivaretar også behovet for rensing av veivannet. Forslaget medfører at stikkrenner under private innkjørsler utgår til fordel for en nedsenkning (u-profil) i toppdekket som muliggjør en styrt avrenning på overflaten. Ved helningsgrad på 5% eller mer opprettholdes stikkrennen i kombinasjon med u-profil. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 92 av 96

93 Dype grøfter erstattes i sin helhet med grunne, drenerende grøfter og terskler. Det anbefales ikke å etablere grunnere grøfter enn 30 cm da dette vil utgjøre en økt risiko for flomavrenning, samt øke vedlikeholdsbehovet. I områder med spredt boligbebyggelse bør dype grøfter (50cm) benyttes for å redusere vedlikeholdsintervallet og sikre avrenning av overflatevann fra tilgrensende områder. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 93 av 96

94 HTM-58/16 Vedlikeholdsplan Budsjettforslag Til sakslista Saksbehandler: Jens Hansen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 58/ Rådmannens innstilling: 1. Vedlikeholdsplan for tas til orientering. 2. Det anbefales en gradvis opptrapping av vedlikeholdet i tråd med K-sak 45/16 med et normtall for vedlikehold i 2017 på 133 kr/kvm, økende til 155 kr/kvm i Ved utarbeidelse av handlingsplan med budsjett for skal normtallene fremkomme. Vedtatte planrammer for HP , jf. F-sak 55-16, gir imidlertid ikke rom for dette nivået uten betydelige omprioriteringer i budsjettet. 4. Dersom anbefalte normtall ikke blir vedtatt i budsjettet skal utvendig vedlikehold (klimaskall) og drenering av byggegrunnen prioriteres fremfor innvendige tiltak knyttet til innemiljø, innvendige flater, ventilasjon m.m. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: VEDLIKEHOLDSPLAN , Budsjettforslag Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Alle dokumenter i saken. Vedtak i saken sendes til: Eiendomssjefen, Økonomisjefen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 94 av 96

95 Saksutredning: Fakta i saken: Overordnede målsettinger og strategi for vedlikehold av kommunale bygg ble behandlet i K-sak 45/16 med følgende vedtak: Basert på rådmannens kjennskap til bygningsmassen, innkomne merknader gjennom IK Bygg og vernerunder, samt kommunestyrets vedtatte mål, har rådmannen utarbeidet en vedlikeholdsplan for planperioden Planen gir en oversikt over identifiserte vedlikeholdsbehov med tilhørende forslag til tiltak. Tiltakene er kostnadsberegnet og prioritert utover i planperioden. Tiltak og prioriteringer er fremkommet gjennom en faglig vurdering av kostnad vs. konsekvens ved utsettelse. Det er lagt til grunn en totalvurdering av byggets tilstand og forventet levetid. Vurdering: Dersom fremlagte vedlikeholdsplan legges til grunn og følges opp med tilhørende budsjettmidler vil kommunen både kunne øke standarden på eiendommene, fra dagens standard, til et akseptabelt nivå et sted mellom tilstandsgrad 1 og 2, og holde den der. Om en ytterligere opptrapping til kr/kvm for hele eiendomsmassen er nødvendig, vil tiden vise, man skal kommunen klare å holde hele eiendomsmassen i tilstandsgrad 1, vil en ytterligere opptrapping fra 155 kr/kvm være nødvendig etter Anbefalt normtall er tilnærmet likt for 2017 og 2018 fordi arealet som skal vedlikeholdes går litt ned i forbindelse med byggingen av nye arealer. I en mellomværende periode har kommunen skoledrift i leide lokaler. Dertil trenger vedlikeholdsavdelingen å styrkes med resurser for å oppnå foreslåtte vedlikeholdsnivå i 4-års perioden. I arbeidet med ansettelse og tilpassing av nye resurser forventes det at aktivitetsnivået blir noe redusert. Økonomiske konsekvenser: Med bakgrunn i K-sak 45/16 og fremlagte vedlikeholdsplan anbefaler rådmannen følgende nivå og opptrapping for vedlikeholdsarbeidet: kr/kvm kr/kvm kr/kvm kr/kvm Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 95 av 96