Ledergruppen ved NT-fakultetet Referat fra møte i ledergruppen tirsdag , kl

Transkript

1 1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved NT-fakultetet Referat fra møte i ledergruppen tirsdag , kl Sted: E1-118 Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet Dekan Anne Borg Dekan Anne Borg Fakultetet X Prodekan forskning Tor Grande Fakultetet X Prodekan utdanning Øyvind W. Gregersen Institutt for kjemi (IKJ) Institutt for biologi (IBI) Institutt for fysikk (IFY) Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara: Nestleder for utdanning Karina Mathisen Vara: Nestleder for forskning Signe Kjelstrup X Instituttleder Else Berit Skagen Vara: Nestleder for utdanning Richard Strimbeck Vara: Nestleder for forskning Augustine Arukwe X Instituttleder Erik Wahlström Vara: Nestleder for utdanning Jon Andreas Støvneng Vara: Instituttleder Edd Anders Blekkan X Vara: Nestleder for utdanning Hallvard Fjøsne Svendsen Vara: Nestleder for forskning Sigurd Skogestad X Instituttleder Jostein Mårdalen Nestleder for utdanning Fride Vullum- Bruer Nestleder for forskning Knut Marthinsen Kontorsjef Vidar Broholm X Instituttleder Kjetil Rasmussen Vara: Nestleder for utdanning Olav Vadstein Vara: Nestleder for forskning Kjell Morten Vårum Per-Dimitri Sønderland Vara: Ingvild Hoff X Åge Johansen Vara: Andrea Hjelt X Forsker Catherine Taylor Nordgård Vara: Stpendiat Torstein Nesse Sekretær/referent for ledergruppen: Ludwika Osiak Per-Dimitri Sønderland Vara: Ingvild Hoff Instituttleder Edd Anders Blekkan Andre deltakere på møtet NanoLab direktør Kay Gastinger Seksjonssjefene: Magnar Hole, Gorm Beck, Bjørn Steinar Tanem, Lillian Hanssen, Heidi Hugdal Kontrosjefene: Tom Helmersen, Hans Jakob Jakobsen Eksnisk leder Jon Eri Aaseng

2 2 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Nyhet fra dekanatet: Alle tre SFI-sentrene med NT som vertsfakultet blir finansiert! Dette er 3 av de 5 sentrene som NTNU skal lede! Her er SFI-sentrene: o o o Metal Production ved IMT senterleder Aud Wærnes; Subsea Production and Processing (SUBPRO) ved IKP senterleder Sigurd Skogestad Industrial Catalysis Science and Innovation for a Competitive and Sustainable Process Industry (icsi) ved IKP senterleder Hilde Venvik I tillegg er vi deltagere i: o Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved IVT, der deltakere fra NT er IFY og IMT o Sustainable innovations for Automated manufacturing of Multi-Material Products (SMART) ved SINTEF RAUFOSS, der deltakere fra NT er IFY og IMT o Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA) ved NOFIMA, der deltakere fra NT er IKJ NTL-sak 116/14 Gavestipendiatordning Konklusjon: Ledergruppen er enig i a NT trenger en felles policy for hvordan NT bør håndtere gavestipend. Det er viktig å vurdere minimum bruttoinntekt (gavestipend + lønn fra NTNU) for utenlandske stipendiater med et gavestipend fra eget hjemland. NT skal jobbe videre med saken og kommer med et mer detaljert forslag. NTL-sak 117/14 Regnskap status og prognose Prognosen skal være basert på en realistisk fremstilling av hva vi bedømmer som det mest sannsynlig utfall for året (dette er også et pålegg fra Rektor). Det ser ut at det kan være lurt å ta større risiko neste år og budsjettere med underskudd ved flere enheter. NTL-sak 118/14 Høring om studiefinansiering - Endringer i universitets- og høgskoleloven om egenbetalingsforskriften Konklusjon: NTs svar på høringen vil ta utgangspunkt i alle de innkomne innspillene (se nedenfor). Basert på kommentarene ønsker NT ikke å støtte KDs forslag. Svaret forberedes og sendes Orienteringssaker: Utlysning av likestillingsmidler 2015 Søknadene sendes til fakultetet via ephorte (saksnr. 2014/22422) innen kl Fullføring av pedagogisk utviklingsprogram Alle vitenskapelig ansatte som ikke har deltatt/ikke har fulført pedagogisk kurs i regi av Uniped må gjøre dette i februar (obligatorisk opplegg). Instituttlederne får tilsendt brev med invitasjon til kurset som de skal formidle til respektive ansatte ved deres enheter.

3 3 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prodekan Øyvind W. Gregersen leder møtet. Godkjenning av referatet Referater fra ledermøte ble godkjent. Lenke til ledergruppemappene 2014 \\felles.ansatt.ntnu.no\nt\fakadm\adm\0-organisasjon og adm\01- organer\ledergruppen\ledergruppen 2014 Nyhet fra dekanatet!: Alle tre SFI-sentrene med NT som vertsfakultet blir finansiert! Dette er 3 av de 5 sentrene som NTNU skal lede! Her er SFI-sentrene: o Metal Production ved IMT senterleder Aud Wærnes; o Subsea Production and Processing (SUBPRO) ved IKP senterleder Sigurd Skogestad o Industrial Catalysis Science and Innovation for a Competitive and Sustainable Process Industry (icsi) ved IKP senterleder Hilde Venvik I tillegg er vi deltagere i: o Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved IVT, der deltakere fra NT er IFY og IMT o Sustainable innovations for Automated manufacturing of Multi-Material Products (SMART) ved SINTEF RAUFOSS, der deltakere fra NT er IFY og IMT o Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA) ved NOFIMA, der deltakere fra NT er IKJ Instituttenes 15 minutt (store saker meldes til Ludwika i forkant av møtet) Oppussing av KIII (og derfor også den midlertidige flyttingen av IBT) begynner senere enn planlagt. Studentenes 5 minutt Det er valgt nye FTR (realfag) for SAKSKART: NTL-sak 115/14 Leiested Orientering ved instituttleder Kjetil Rasmussen/NanoLab direktør Kay Gastinger Ingen saksvedlegg Presentasjoner i møtet - vedlagt Instituttleder Kjetil Rasmussen og NanoLab direktør Kay Gastinger (jf. presentasjonene for flere detaljer knyttet til NanoLab og IBT) har orientert om egne erfaringer/utfordringer/momenter man bør ta hensyn til ifm. innføring av den nye leiestedsmodellen. Kapasitet er et viktig stikkord i denne sammenhengen (ikke konstant og avhengig av mange ulike faktorer; også viktig å ha ubrukt kapasitet til enhver tid). Utfordrende at den er definert forskjellig i leiestedsmodellen og EU. Viktig å involvere teknisk og vitenskapelig ansatte i arbeidet (forankring!). Diskusjon om fakturering for bruk av leiested står på agenda for dialogmøte med Sintef. Viktig med klar rollefordeling mellom institutt og fakultet.

4 4 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NT ønsker å satse på en enhetlig modell, men modellen blir mer kompleks avhengig av brukere. Her det viktig å ha pragmatisk holdning til modellen (ta IBT som et eksempel og lære av instituttets erfaringer) ha det som et prinsipp å gjøre leiested enklest mulig. NTL-sak 116/14 Gavestipendiatordning Orientering ved prodekan Tor Grande Saksvedlegg NT har i den senere tid tatt opp flere stipendiater som kommer med et gavestipend fra sitt hjemland. Dette fører til at det blir stor forskjeller mellom lønnede stipendiater fra NTNU og stipendiater med gavestipend fra sitt hjemland. Da det er en økende tendens til at NT tar imot kandidater med gavestipend, ser NT behovet for en felles policy. Levelig lønn + sosiale rettigheter er viktige faktorer. Viktig å informere om norske forhold før de ankommer Norge. Finansiering kan foregå via RD eller eksternt finansierte prosjekter. Det er ikke noen grunn til ikke å betrakte en ansettelsesprosess av slike stipendiater som en konkurranse mellom flere kandidater (vurdere flere søknader). Saken er også løftet opp til NTNU sentralt, men NT ønsker å bestemme felles kjøreregler før NTNU sentralt kommer med et konkret forslag til løsning. Konklusjon: Ledergruppen er enig i a NT trenger en felles policy for hvordan NT bør håndtere gavestipend. Det er viktig å vurdere minimum bruttoinntekt (gavestipend + lønn fra NTNU) for utenlandske stipendiater med et gavestipend fra eget hjemland. NT skal jobbe videre med saken og kommer med et mer detaljert forslag. NTL-sak 117/14 Regnskap status og prognose Orientering ved seksjonssjef Gorm Beck Saksvedlegg Presentasjon i møtet vedlagt Seksjonssjef Gorm Beck har tatt en kort orientering om saken. Det er gjennomgående ingen betydelige endringer siden forrige gjennomgang. Instituttlederne har gitt en kort redegjørelse for prognose for hele 2014 opp mot budsjett. Tallene er gjengitt i den vedlagte presentasjonen. Med fjoråret og mindre forbruk NT opplevde de siste 2 måneder er det viktig å opprettholde kostnadsfokuset og sørger for rett periodisering. I tidligere ledermøter har avsluttede BOA-prosjekt med underskudd vært diskutert som potensiell risiko for flere institutt. Det forventes at effekten av slike forhold også bygges inn i prognose samt blir fulgt opp med regnskapstransaksjoner innen årets utløp. Prognosen skal være basert på en realistisk fremstilling av hva vi bedømmer som det mest sannsynlig utfall for året (dette er også et pålegg fra Rektor). Det ser ut at det kan være lurt å ta større risiko neste år og budsjettere med underskudd ved flere enheter.

5 5 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 118/14 Høring om studiefinansiering - Endringer i universitets- og høgskoleloven om egenbetalingsforskriften Orientering ved prodekan Øyvind W. Gregersen Saksvedlegg Alle saksvedlegg finnes også i ephorte sak 2014/19968 I høringsnotatet foreslår KD å innføre en avgrenset ordning hvor de statlige universitetene og høyskolene får anledning til å kreve studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Studenter som har rett til støtte fra Statens lånekasse for utdanning og utvekslingsstudenter omfattes ikke av endringene. Saken har vært diskutert i ledergruppen: Ordningen ser ut til å være omdisponering av midler fra KD sin side. Det kommer imidlertid ikke tydelig fram i høringsnotatet hva de omdisponerte midlene vil brukes til. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget virker byråkratiserende. Usikkert om systemet med samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil fungere etter intensjonen, da den ønskede hovedmodellen for internasjonalisering av utdanning er at studenter tar sin BSc-grad ved et universitet og deretter MSc ved et annet universitet. For den enkelte student vil det da være attraktivt å velge universitet for MSc studier basert på universitetets renommé, jobbutsikter etter endt studium og betingelser som student (økonomiske/sosiale). Det vil ikke fungere godt med samarbeidsavtaler mellom universitet for å regulere denne bevegelsen av studenter som heller bør bygge på ideen om et fritt «studiemarked». Innføring av dette forslaget vil være negativt for rekruttering til NTs 2-årige internasjonale masterprogram (noe som allerede er en stor utfordring for NT). Ordningen vil legge opp til økonomisk forskjellsbehandling av studenter avhengig av opprinnelsesland og betalingsevne. Fakultetet har imidlertid som mål å rekruttere de beste studentene, uavhengig av hvor de kommer fra og hvor stor betalingsevne den enkelte har. Konklusjon: NTs svar på høringen vil ta utgangspunkt i alle de innkomne innspillene. Basert på kommentarene ønsker NT ikke å støtte KDs forslag. Svaret forberedes og sendes Orienteringssaker: Utlysning av likestillingsmidler 2015 Orientering ved prodekan Tor Grande Saksvedlegg Utlysningen finnes på Innsida for NT-fakultetet (melding publisert ). Søknadene sendes til fakultetet via ephorte (saksnr. 2014/22422) innen kl Fullføring av pedagogisk utviklingsprogram Orientering ved seksjonssjef Heidi Hugdal Ingen saksvedlegg Alle vitenskapelig ansatte som ikke har deltatt/ikke har fulført pedagogisk kurs i regi av Uniped må gjøre dette i februar (obligatorisk opplegg). Instituttlederne får tilsendt brev med invitasjon til kurset som de skal formidle til respektive ansatte ved deres enheter.

6 Utvidet huskelapp fra Ledermøte: informasjon om leiestedsprosessen og læringen av denne ved IBT Prinsipp for inndeling og kjennetegn ved de ulike leiestedene Følgende prinsipper for inndeling ble brukt: rene undervisningslaboratorier holdes utenom, kostnader kan synliggjøres og budsjetteres ved bruk av eget interntprosjektnr for undervisningslaboratorier. Ulike labkurs skilles ved bruk av analysenr. stor infrastruktur organiseres som eget leiested, eksempelvis NMR faglig og geografisk tilhørighet, dette sannsynliggjør deling av både instrumentelle og tekniske ressurser størrelsesaspekt, for å holde administrativ belastning på et minimum må antall leiesteder holdes nede. (Personlig hypotese: Samarbeid vil også sannsynligvis øke med størrelsen til ett visst punkt hvor en videre økning kan skape konflikter og revirtenkning innenfor leiestedet.) Med utgangspunkt i disse prinsippene definerte vi fire leiesteder ved IBT: NMR lab, nasjonal infrastruktur som har vært drevet som leiested i flere år Mikrobiell Bioteknologi, egen faggruppe som skal lokaliseres i egen etasje i kjemiblokk 3 etter oppussing av blokken Biopolymer, egen faggruppe som er samlokalisert i kjemiblokk 4 Næringsmiddelkjemi, Miljø og Metabolomics, 2++ faggrupper som blir plassert i samme etasje i kjemiblokk 3 etter oppussing, vil ha noe sambruk og sannsynligvis dele teknisk støttefunksjon Prising og beregning av kapasitet: Ved IBT har vi vært enige om et viktig prinsipp: gjør ting enklest mulig! Motivasjon for dette prinsippet er at vi skaper minst mulig behov for administrativ oppfølging. Eksempel på forenkling er å unngå ekstra prising for enkelte instrumenter. Dersom det enkle ikke er godt nok vil vi alltid ha mulighet til å justere ved behov. En av utfordringene i prosessen har vært felles kjemikalier/forbruksmateriell. Dette var allerede et tema i en faggruppe før Leiestedsprosessen da det for noen føltes urettferdig å betale til fellesskapet for kjemikalier man selv ikke brukte. I Leiestedsprosessen har vi løst dette ved enten å holde alt forbruksmateriale utenfor leiestedet eller en kritisk felles gjennomgang av hva som skal dekkes av fellesskapet. Kapasitet. NMR laboratoriet skiller seg ut i forhold til de andre leiestedene da dette allerede har et online bookingsystem hvor brukerne faktureres per time og kapasiteten er knyttet til mulig brukstid per instrument. De tre andre leiestedene karakteriseres med mange forskjellige instrumenter og mye av arbeidet er av preparativ art på labbenken. Kapasiteten i disse leiestedene knyttes derfor til labplasser i stedet for instrumenttid. Vi har tatt utgangspunkt i snitt antall brukere de siste årene, og definert antall labplasser ut fra historisk bruk. Videre antar vi at en forsker/stipendiat bruker ca 30% av arbeidsdagen på lab, men okkuperer hele plassen 24h. Kapasiteten blir da 30% av normalarbeidsdag multiplisert med antall brukere. For å minimere timeføring vil vi fakturere per mnd eller år. Dersom det er mange eksterne brukere må vi ha et system for å kunne registrere og fakturere per time. Instituttet har en ordning hvor veiledere mottar en ordning hvor veiledere mottar (insentiv/drifts )midler i forhold til antall masterstudenter vedkommende veileder. Vi vil fortsette med denne

7 ordningen hvor midlene da delvis skal gå til å dekke leiestedskostnader forbundet med masteroppgaven. Internfakturering er derfor uunngåelig. Utfordring: Hva med ansatte/studenter som bruker flere leiesteder? Mulig løsning: I slike tilfeller vil vi prøve å definere et «hjemme leiested» dvs et leiested hvor hovedaktiviteten hører hjemme. Dersom det blir ubalanse mellom leiestedene dvs at noen får overvekt av gjester som ikke faktureres, må vi innføre timepris. Kost/nytte må vurderes i forhold til omfang. Hvem har deltatt i prosessen ved IBT? Kjernegruppen har bestått av en teknisk ansatt eller en forsker med god oversikt fra hvert leiested samt instituttleder. Vi har hatt egne lokale møter på instituttet og felles møter med representanter fra fakultet og institutt. Avklaringer i forhold til kapasitet og felleskostnader er tatt i separate møter med vitenskapelig ansatte knyttet til hvert leiested. Gjenstående arbeid Informere Sintef og eksterne brukere om leiestedspris Definere oppgavene knyttet til oppfølging av leiested og hvem som gjør dette Definere egeninnsats for ulike brukergrupper inkl NFR prosjekter hvor TDI ikke er hensyntatt Få en avklaring på hvordan leiestedskostnader skal håndteres i EU prosjekter

8 Erfaringer med innføring av leiestedsmodell ved NTNU NanoLab Kay Gastinger NTNU NanoLab Norwegian University of Science and Technology

9 Rammebetingelser NanoLab infrastruktur er veldig kostbar både i investering (>200MNOK) og drift (ca. 17MNOK/år) Ca. 80 % av kostnadene er faste kostnader Fullkostmodell /Leiestedsmodell siden 2010/11 Full oversikt over kostnadene (egen K-sted) Felles prispolitikk innen NorFab Internasjonal konkurranse Norwegian University of Science and Technology 2

10 Prinsipper for finansiering Norwegian University of Science and Technology 3

11 Hva er en driftsmodell? Kostnadsmodell Kapasitet Master Finansieringsmodell Grunnfinansiering Egenandel Fullkost Leiestedsmodell SO/RD NFR/EU industri Brukerbetaling Prismodell Kostnader Kapasitet Markedspris aktiviteter Norwegian University of Science and Technology 4

12 NTNU NanoLab KOSTNADER Norwegian University of Science and Technology

13 Kostnadsoversikt 2016 Norwegian University of Science and Technology 6

14 Leiestedsmodell Inngangspris NanoLab renrom Renhet, basis kjemikalier, basis gass, training brukerstøtte Inngangspris per time = inkluderte leiestedskostnader antall større enheter x gjennomsnittlig kapasitet Fri bruk - blå (60 instrument) Tilleggspris for bruk rød (14 instrument i 5 instrumentgrupper) Tilleggspris per time = restavskrivninger + restdriftsmidler kapasitet Teknikerpris per time = Tilleggspris for ekstra teknisk bistand (timepriser) lønnskostnader + indirekte kostnader 1628 Lise Sagdahl Norwegian University of Science and Technology 7

15 Renromsklær Installasjonskostnader HMS (gass sikkerhet, kurs) Renhold Servicekontrakter bygg Avfall Erstatningsdeler Reparasjon Oppgraderinger LIMS, Datasystemer Driftskostnader Servicekontrakt Lønn Ingeniør Erstatningsdeler Spesialgass Spesialkjemikalier Training / Brukerstøtte? Kostnader Renrom (Lekeland) Husleie? (inkl. strøm, vann) Lønn Drift/Adm/HMS Grunnpakke 40 instrument Grunnpakke gass Grunnpakke kjemikalier Fortjeneste Overhead Kapitalkostnader Kostnader Instrument Avskrivningskostnader Kompetanse? (Prosesser) Fortjeneste Overhead Kapitalkostnader Norwegian University of Science and Technology 8

16 NTNU NanoLab DRIFTSMODELL Norwegian University of Science and Technology

17 Brukerfordeling fra LIMS Norwegian University of Science and Technology 10

18 NanoLabs driftsmodell Kostnadsmodell Lønn Drift Husleie Investeringer 27,3MNOK Kapasitet Ubrukt kapasitet 20% Master 50% Master 40% SO/RD SO/RD 18% NFR/EU 15% NFR/EU 17% 14% Industri Industri 15% 11% Aktiviteter Finansieringsmodell NTNU: Grunnfinansiering Rektor Grunnfinansiering Fakulteter Husleie AVIT NFR: NorFab, NANO2021 EU: EUMINAfabII Brukere: Brukerbetaling Prismodell Kostnader Kapasitet Markedspris Norwegian University of Science and Technology 11

19 Driftsmodell NTNU NanoLab NTNU Kapasitet/h Kostnader i MNOK 27,3 Driftskostnader imnok 17,9 100 % Finansiering 90 % 80 % 70 % 5,5 7,9 7,1 1,6 Forskningsrådet (NorFab) INFRA og NANO2021 Bidrags / akademisk prosjekt Egenfinansiering Oppdrags / industri prosjekt 60 % 50 % Kostnadsfordeling 40 % 15,4 Ubrukt Kapasitet 30 % 10,9 Akademisk forskning Utdanning 20 % Økonomisk aktivitet / industri 10 % 3,0 3,2 0 % NTNU Kostnadsfordeling NTNU Finansiering Norwegian University of Science and Technology 12

20 NTNU NanoLab KAPASITET Norwegian University of Science and Technology

21 Kapasitet Kapasiteten er variabel og bestemmes hovedsakelig av faktorene: størrelse på renromsareal antall ingeniører tilgjengelighet gjennom operatørsystem alder av utstyrsparken attraktivitet av utstyrsparken flaskehalser i fabrikasjonslinjene antall kompetente brukere tilgang til forskningsmidler (f.eks. NANO2021, EU) Forandres ved nyansettelser, lab utvidelse, nyinvesteringer, erstattning av gammelt utstyr Norwegian University of Science and Technology 14

22 Kapasitet Kapasitet er definert forskjellig i EU og Leiestedsmodell Opening hours (Hva er det?) Maintenance /down time EU Capacity Capacity = (opening hours - maintenance time / down time) Maintenance time Idle time unused capacity Leisteds Capacity Time for Maintenance Upgrading Calibration Testing Downtime Time in which the infrastructure may be used, but is idle. Includes only the proportion of idle time which it is fair to charge to the projects which employ the RIR. Capacity = (opening hours - maintenance time - idle time) The number of user hours the RIR is designated for in the normal operating phase, for educational purposes internally funded research externally funded research Lise Sagdahl Norwegian University of Science and Technology 15

23 Kapasitet «Lekeland» Kapasitet NanoLab renrom 17 personer samtidig 17*1628 = Inngangspris per time = inkluderte leiestedskostnader antall større enheter x gjennomsnittlig kapasitet AJA 1200h FIB 2000h SEM 2200h Tilleggspris for ekstra teknisk bistand (timepriser) RIE 900h Tilleggspris per time = restavskrivninger + restdriftsmidler kapasitet Teknikerpris per time = lønnskostnader + indirekte kostnader 1628 Lise Sagdahl Norwegian University of Science and Technology 16

24 NTNU NanoLab PRISER Norwegian University of Science and Technology

25 NorFab Prismodell Instrumentkostnader, per time, for utstyr med driftskostnader >100 NOK/time. Operatørkostnader, per time Flat rates for PhD og offentlig finansierte forskningsprosjekter (fast årsavgift, max. 3 år etter det gratis) Spesialregler NTNU NanoLab: Lekelandprinsippet Fakulteter og Rektor betaler «flat rate» for Masterstudenter og delvis for intern finansierte PhDer (SO/RD) Støtte til SO/RD PhD, «gamle prosjekt» og andre prosjekter uten driftsmidler gjennom NorFab support Norwegian University of Science and Technology 18

26 Prismodell To be revised Norwegian University of Science and Technology 19

27 Langtidskostnads- og finansieringsplan NorFab I NorFab II NorFab III Kostnader Drift ADM 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 Lønn 4,1 4,3 4,4 5,0 6,0 6,2 6,5 6,7 7,0 7,3 7,6 7,9 8,2 8,5 Forbruksmateriell 3,1 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,8 3,9 4,0 Drift 4,1 5,3 5,7 5,9 2,7 2,8 2,9 3,0 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Oppgraderinger 2,0 1,7 1,5 1,3 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 Prosess 1,0 1,1 1,1 1,1 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 Husleie 4,0 4,0 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 4,1 4,3 4,4 Overhead BOA 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 SUM 11,4 12,7 17,1 17,7 17,2 17,9 18,5 19,1 19,7 20,4 21,1 21,8 22,5 23,3 17,2 Inntekter Driftmiddel Fakulteter 1,0 3,8 3,8 3,8 3,8 5,0 5,2 5,4 5,5 5,7 5,9 6,1 6,4 6,6 Husleiedekning 4,0 4,0 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 4,1 4,3 4,4 Rektor Basisbevilgning 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 BOA bidragsprosjekter 0,1 0,7 1,1 1,8 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 2,1 BOA oppdragsprosjekter 0,4 0,7 1,3 2,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,6 3,7 3,8 4,0 4,1 4,3 NFR (NorFab and Nano2021) 2,3 2,4 2,4 2,0 2,7 3,0 3,1 3,1 3,2 3,4 3,5 3,6 3,6 3,7 PhD pliktarbeid 1,0 1,1 1,1 1,1 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 Oppsparte midler 2,9 0,2 0,4 1,0 1,0 SUM 12,7 12,9 17,1 17,7 17,2 17,9 18,5 19,1 19,7 20,5 21,1 21,8 22,5 23,3 Norwegian University of Science and Technology 20

28 Investeringsplan NanoLab NorFab I NorFab II NorFab III Området Utstyr Totalt Tørrets Tynnfilm/ Deponering Ovn Litografi Karakterisering CAIBE 0,5 6,0 6,5 ICP-RIE (F) / cryo 4,0 4,0 ICP-RIE (Cl) 4,0 4,0 SOA Tørrets (f.eks. DRIE) 4,0 4,0 PECVD 4,0 4,0 CVD (Graphen) 0,0 Sputter coater & evaporator 3,0 3,0 E-beam evaporator 2,0 2,0 Black magic (Graphene) 4,0 MVD (Anti-stikking layer Nanoimprint) 2,0 RTP Si RTP Si 1,0 1,0 RTP III-V 1,0 1,0 EBL 12,0 12,0 Mask aligner EVG m/ Nanoimprint Mask aligner Suss m/ Nanoimprint 4,0 4,0 SOA Lithografi (eks. He-Ion Lithografi) 10,0 10,0 FIB 5,0 5,0 10,0 HR-S(T)EM 6,0 6,0 AFM 2,0 2,0 Process characterisation SEM 4,2 4,2 Micro Raman Ellipsometer 2,0 2,0 Electrical probe station 1,0 Optical profiler 1,5 1,5 SOA Karakterisering (eks. He mikroskop) 4,0 5,0 9,0 Sum Investeringer/utstyr 0,0 0,0 12,0 9,7 8,0 9,0 8,0 12,5 16,0 7,0 10,0 5,0 90,2 12,0 46,7 50,5 installert under avskrivning, state of the art 46,7 50 under innkjøp/innstallasjon bør reinvesteres planlagt nyinvestering må reinvesteres Norwegian University of Science and Technology 21

29 Driftsmodell 2016 Norwegian University of Science and Technology 22

30 Capacity NorFab Norwegian University of Science and Technology 23

31 Hva må man ta hensyn til? Bruke infrastruktur så mye som mulig - stimulere til bruk! Operere legalt Statsstøtteregelverket (ved industribruk >20% av kapasitet) Ingen driftsstøtte for industriandelen Bare 50% investeringsstøtte for industriandelen Konkurransedyktige priser (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) Kapasitet er avgjørende For høyt (nært EU kapasitet) for lave priser - manglende inntjening? for lav utnyttelses grad nedleggelse? for lav (nært virkelig bruk) for høye priser ingen kommer? Problemer med EU-prosjekter? Bare i unntakstilfeller 100% bruk (da har man ikke gjort hjemmelekse) Norwegian University of Science and Technology 24

32 Åpne tema Pengeflyt og finansieringsmekanismer Flatrateberegning Flatrate bare for full PhD Færre instrumentgrupper (kanskje bare 2?) Oppdrag vs. bidragsvirksomhet Kategorisering av NFR prosjekt (IPN?) Rammer for NFR prosjekt EU prising MOMS Norwegian University of Science and Technology 25

33 Regnskap/Prognose vs Budsjett 2014 Prognose 2014 vs budsjett 2014 Ramme drift Art Budsjett hittil (per okt) Regnskap hittil (per okt) Avvik hittil (per okt) Budsjett 2014 Prognose 2014 Avvik budsjett Bevilgning Omfordelt bevilgning Indirekte kostnader fra BOA Andre eksterne og interne inntekter Sum Inntekt Investering Lønn Drift Internhusleie Egenfinansiering BOA Egenandel indirekte kostnader til BOA Egeninnsats BOA Insentivmidler EU Avslutning bidragsprosjekter Sum Kostnader Resultat

34 Regnskap/Prognose vs Budsjett 2014 Hovedpunkter: Økte inntekter fra BOA (hovedsakelig fra instituttenes EU aktivitet) Økte investeringer (i forhold til budsjett). Må ses i sammenheng med underforbruk drift, samt økte inntekter. Instituttene foretar mer investeringer enn budsjettert, mens fakultetet vil investere mindre enn budsjettert (HMS relaterte forhold) Reduserte lønnskostnader. Nye stillinger med senere oppstart enn budsjettert, samt høyere refusjoner (permisjoner/sykdom). Usikkerhetsmomenter i prognosen er først og fremst knyttet til: Nivået av driftskostnader ved instituttene Evt forskyvninger i investeringer og vedlikeholds relaterte kostnader Evt konsekvens av avslutning av BOA prosjekter med underskudd (underskudd må dekkes av BFV), samt BOA omsetning generelt 2

35 Budsjett 2014 Prognose Revidert Prognose Budsjett Prognose 2T Rev Prognose IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Fakultetet TOTALT

36 Akkumulerte midler 2014 Instituttene har akkumulert overskudd fakultetet har akkumulert underskudd Ubalansen er kraftig redusert Målsetting om å etablere en jevnere fordeling Avsetningsnivå i % av bevilgning ligger på et nivå som tilsvarer NTNUs anbefaling 4