Utforming av leiested i praksis - utfordringer og mulige gevinster. Vebjørn Bakken

Transkript

1 Utforming av leiested i praksis - utfordringer og mulige gevinster Vebjørn Bakken

2 TDI-modellen

3 KOSTNADS- DRIVER Ny fullkostmodell (TDI) KOSTNADSTYPER DIREKTE KOSTNADER INDIREKTE KOSTNADER TID Vitenskapelig lønn Arbeidsplassats Aktivitetsspesifikk sats - Forskning, utdanning og museer Prosjektansatte teknisk-adm. Leiested Røft estimat for UiO Vitensk.: ~350 knok/år Tekn./Adm.: ~150 knok/år Andre driftskostnader

4 (Ny) totalkostmodell Ny fullkostmodell (TDI) Totalkostmodeller gir institusjonene mulighet til å synliggjøre alle kostnader i eksternfinansierte prosjekter Hvorfor? 1. Styrke finansiell bærekraft Øke forståelsen for hva som er nødvendig finansieringsnivå Handlingsrom eksterne prosjekter binder interne ressurser 2. Mer transparent økonomi Vise hvordan man bruker pengene og hva de reelle kostnadene er 3. Styrke institusjonenes posisjon Bort fra lav-kost-kultur 4. Styrke strategisk ledelse Faktabasert beslutningsgrunnlag «Financially Sustainable Universities Full Costing: Progress and Practice» (EUA, 2013)

5 Leiested

6 Definisjon av leiested Leiested Laboratorium eller annen felles infrastruktur hvis driftskostnader synliggjøres særskilt og fordeles forholdsmessig mellom de prosjekter og aktiviteter som anvender infrastrukturen

7 Leiested Kostnadene knyttet til et leiested Areal Felles driftsmidler servicekontrakter m.m. Teknisk støtte lønn og indirekte kostnader Vitenskapelig utstyr avskrivninger! Kapasitet Brukstid/åpningstid Antall arbeidsplasser Pris = Kostnad/Kapasitet

8 «Tusenfryd-modellen» Inngangspris per time til leiested (lab/verksted område) Inngangspris per time = inkluderte leiestedskostnader antall større enheter x gjennomsnittlig kapasitet Fri bruk (blå) Tilleggspris for bruk (rød) Tilleggspris per time = restavskrivninger + restdriftsmidler kapasitet Tilleggspris for ekstra teknisk bistand (timepriser) Teknikerpris per time = lønnskostnader + indirekte kostnader 1628 Figur: Lise Sagdahl, NTNU

9 Kort om SMN

10 SMN: Fakta og tall Tverrfaglig senter på MN-fakultetet Forskere fra Fysisk og Kjemisk institutt 4 forskningsgrupper 18 fast, vitenskapelig ansatte ~ 150 personer totalt (inkl. master, PhD og postdoc) Studieprogram: Materialer, Energi og Nanoteknologi (MENA) Stor portefølje av eksterne prosjekter (50-60 til enhver tid) De fleste finansiert av NFR Flere EU-prosjekter (inkl. koordinatoransvar) Enkelte prosjekter direkte med industri

11 SMN: MiNa-lab Micro- and Nanotechnology laboratory (MiNa-lab) 440 m 2 renrom 6 lab er med avansert instrumentering for syntese fabrikasjon karakterisering Nasjonale infrastrukturprosjekt National Surface and Interface Characterization Laboratory (NTNU, Sintef, UiO) NorFab: Norwegian Micro- and Nano-Fabrication Facility (HiVe, NTNU, Sintef, UiO) RECX: Norwegian Centre for X-ray Diffraction, Scattering and Imaging (NTNU, UiO) NorTEM: Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy

12 Finansiering Kort sidespor: Nasjonal infrastruktur NFR sitt INFRASTRUKTUR-program Ofte betydelig egenandel Partnere Vanlig med flere partnere (forskningsinstitusjoner) Kan være geografisk spredt Tilgjengeliggjøring I prinsippet tilgjengelig for alle norske forskere Også industri

13 Hva vi har Dagens situasjon (SMN) Betydelige lab-arealer Mange, tildels dyre instrumenter Et antall dyktige teknikere Omfattende eksternfinanisert virksomhet Nytt avskrivningsregime i NFR For dårlig oversikt over utstyr Stadig økende kompetansekrav Utfordringer rundt bærekraftig drift Forpliktelse til å tilgjengeliggjøre Behov for investeringsmidler

14 Utfordringer og mulige gevinster

15 Tanker rundt avgrensning Utfordring #1: Hvordan definere leiested Pragmatisme (håndterbarhet vs detaljer) Noen må ha eierskap (forskningsgruppe) Nasjonal infrastruktur som separat leiested

16 Tanker rundt avgrensning Utfordring #1: Hvordan definere leiested Pragmatisme (håndterbarhet vs detaljer) Noen må ha eierskap (forskningsgruppe) Nasjonal infrastruktur som separat leiested Foreløpig plan #1 FERMiO-lab ene #2 REC-X #3 NAFUMA-lab ene #4 Katalyse-lab ene #5 MiNa-lab (NorFAB) Første forsøk må justeres etter hvert!

17 Kartlegging av Teknisk personell Rom Romnummer Areal Utfordring #1: Hvordan definere leiested Totalt antall arbeidsplasser Instrumenter Romnummer Anskaffelsesår Pris Finansiering («ledig» for avskrivning?) Driftsutgifter Kapasitet (timer) Eksempel Leiested i Forskningsparken: 1 tekniker 8 rom 20 instrumenter

18 Nasjonal infrastruktur Tilgjengelig for alle, inkl. industri Utfordring #2: Prisnivå Full kostnad Priser oss fort ut av markedet! Handelslekkasje, selv internt Enkelte utenlandske lab er er tungt subsidiert Rutiner og lojalitet Må ha rutiner for beregning og oppdatering av leiestedkostnader Må inn i søknadsbudsjettene Fordel med fast årsavgift Unngå perversjoner (sende master-studenter på lab en ) Erfaring SMN Etablert rutine for NorFAB-brukere: 125 knok ekstra driftsmidler per år

19 Nytt NFR-regime Utfordring #3: Tilgang til investeringsmidler Fra investeringer til avskrivning Eksisterende utstyr kan i begrenset grad avskrives Kan sjelden skrive av 100% i ett prosjekt Konsekvenser Må ha tilgang til friske midler Innebærer risiko! Hardere interne prioriteringer 1000-kroners spørsmålet Når kan man investere? (25% - 50% - 75% sikret)

20 Hvordan treffe 100% avskrivning? Utfordring #4: Inntekter og avskrivning Typisk: Puslespill med flere prosjekt Helt avhengig av tilslag på søknader Sjonglere mellom relevante instrumenter/leiesteder? Konsekvenser ved feilkjøp? Markedsføring (spesielt nasjonal infrastruktur) Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på eksterne brukere? Servicenivå?

21 Helt nye krav Utfordring #5: Teknisk personell En del instrumenter krever høy spesialisering Ny gruppe ansatte: «doktorgrads-teknikere» Hvordan finne og rekruttere dem? Nye problemstillinger Egen forskningstid Karrieremuligheter Kontinuitet

22 Utfordring #6 - #N Djevelen ligger i detaljene Nettsider Egnede lokaler Bookingsystemer MVA-problematikk Bruker-kontrakter (eksterne) Driftsmidler til KD-stipendiater Manuelt arbeid med fakturering Opplæring og sertifisering av brukere Forsvarlig lagring av sensitive data (industrihemmeligheter) +++

23 Potensielle gevinster God oversikt over utstyr Unngå dublisering av likt utstyr Tvinger frem prioriteringer Bevisst forhold til innkjøp Økte inntekter? Fra EU: Ja! Fra eksterne brukere: Kanskje? Vil kreve ressurser og innsats Fra NFR: Kanskje, men egentlig nullsumspill Konklusjon Brett opp ermene og begynn å avgrens og kartlegg aktuelle leiested

24 Takk for oppmerksomheten!