PROGRAM ALLMØTE 22. APRIL

Transkript

1 PROGRAM ALLMØTE 22. APRIL : Velkommen : Hva har skjedd siden siste allmøte? : KI : Innledning til gruppearbeid : Gruppearbeid : Evaluering og videre fremdrift Hva har skjedd siden sist? Vi tar stadig noen små og store skritt Spilleregler følges i praksis Ny instituttleder Underskudd redusert med 2 mill i 2008 Definert at undervisning og det å ta vare på de studentene vi har, er vårt viktigste satsingsområde i denne perioden Gjennomført møter med emneansvarlige/labansvarlige grunnkurs Driftsgruppe undervisning MatNat 21 KI21

2 KI21 3 møter Diskusjon om: Organisering av forskningen Studier og undervisning Personaloppfølging Økonomi Involvering Ønsker å presentere/diskutere problemstillinger knyttet til forskningsenheter(grupper) KI21- SWOT fokus på interne forhold Saksforutsetninger (fag, økonomi.m.m) S: Faglig og metodisk sterkt og bredt W: Basisfinansiering dekker ikke lønn O: Sterke grupperinger det kan bygges videre på T: Administrasjon tar for mye tid - går på bekostning av faglig aktivitet/nivå T: Gjeld på 10 mill T: Svak studenttilgang Organisasjons (person) forutsetninger: S: Arbeidsvilje og godt miljø W: Mangler organisering og strategi som sikrer stabilt sterke forskningsgrupper med adekvat teknisk og administrativ støtte O: Ny organisering og bevisstgjøring av den enkelte T: Business as usual T: Flere nøkkelpersoner er slitne

3 KI21 Overordnede krav til struktur Strukturen skal understøtte de faglige grunnpilarene og gi oss faglig sterke, dynamiske og robuste forskningsenheter(grupper). Strukturen skal understøtte strategisk utvikling og prioritering (og nedprioritering). Strukturen skal understøtte undervisning/veiledning av høy kvalitet. Strukturen skal på sikt gi oss et system hvor det er en reell mulighet for personalutvikling for alle ansatte. Vår nye økonomiske virkelighet ytre rammebetingelser pr i dag! Universitetene er raskt på vei fra basisfinansiering til en økende grad av resultatbasert finansiering. Vi må, for å kompensere for redusert basis, hente inn midler via studentproduksjon og via eksterne prosjekter. Nye friske midler i NFR systemet går ikke til fri forskning, men til tematiske satsninger (fordi midlene frigjøres via sektordepartementene). EU systemet blir viktigere prioriteres av myndighetene. Avanserte laboratorier stiller krav til dedikert teknisk kompetanse. Uavhengig av stillingskategori, så er vi alle avhengig av at både forskningen og undervisningen ved instituttet utvikler seg i takt med samfunnet rundt oss. Oppfylles ikke disse forutsetningene, faller inntektsgrunnlaget bort.

4 Mål å etablere en organisering som bygger på de sterke forskningsenhetene(gruppene) (ved at de utvikles riktig) bidrar til robuste, sterke forskningsenheter(grupper) (ved at de bemannes riktig) kan støtte opp under nøkkelpersoner/aktiviteter (ved at de får administrativ og teknisk støtte) jevner ut arbeidsbelastning og bidrar til robuste, sterke forskningsenheter(grupper) inkluderer flere i satsninger Endringer - 1 Forskningsgruppene(enhetene) ligger direkte under instituttleder. Lederen for gruppene oppnevnes av styret ved Ki etter forslag fra instituttleder.

5 Prosess faglig prioritering Oppnevnte satsningsmiljøer ved Ki Toppforskningsmiljøer CTCC Trygve Helgaker INGAP Unni Olsbye FERMIO Truls Norby Nanomaterialer Helmer Fjellvåg Utviklingsmiljøer SMS Lise-Lotte Gundersen Bioanalytics Elsa Lundanes Nyetableringer SAFE Jon Petter Omtvedt

6 Endringer - 2 Forskningsgruppene(enhetene) ligger direkte under instituttleder. Lederen for gruppene oppnevnes av styret ved Ki etter forslag fra instituttleder. Skolelaboratoriet organiseres som i dag men under studieleders ansvarsområde. På tvers organiseres fire fagseksjoner med ansvar for studier og undervisning under ledelse av studieleder; uorganisk, organisk, fysikalsk og analytisk. Driftsgruppe undervisning Lederne for de fire fagseksjonene møter ved behov i driftsgruppe undervisning og har ansvar for langtidsplanlegging av studier og undervisning ansvar for bemanningsplanlegging å ivareta grenseflatene mot molekylærbiologi, farmasi og fysikk Forholdet til S&U avklares på sikt

7 Illustrasjon Fagseksjoner for undervisning: Organisk, uorganisk, fysikalsk, analytisk Forskningsenhetene(gruppene) KI21-gruppen har tatt utgangspunkt i dagens modell som er basert på syv forskningsgrupper(enheter) som ser ut til å utgjøre en god basis for videre drift. Denne inndelingen samsvarer i stor grad med dagens mat.nat./uio-oppnevnte topp-, utvikling- og nyetableringssatsninger. Analyse og miljø (Bioanalyse@uio) Funksjonelle uorganiske materialer (SMN, Fermio, nanomaterialer) Katalyse (InGAP, SMN) Kjernekjemi (SAFE) Kvantekjemi, struktur og dynamikk (CTCC) Polymer organiske materialer Syntese og molekylstrukturer (SMS)

8 Forskningsenhetene(gruppene) skal: utvikle strategier og målsettinger bidra til samhandling innad i enheten(gruppen) og på tvers av enheter(grupper) muliggjøre en differensiert bruk av våre ressurser (personal og frie midler) som tar hensyn til de ulike enhetenes behov (noen har behov for instrumentdriftstøtte, andre instrumentverkstedtjenester, atter andre dyre kjemikalier). Totalt: utvikle, motivere og stimulere til forskning av høy kvalitet Vår nye økonomiske virkelighet ytre rammebetingelser pr i dag! Universitetene er raskt på vei fra basisfinansiering til en økende grad av resultatbasert finansiering. Vi må, for å kompensere for redusert basis, hente inn midler via studentproduksjon og via eksterne prosjekter. Nye friske midler i NFR systemet går ikke til fri forskning, men til tematiske satsninger (fordi midlene frigjøres via sektordepartementene). EU systemet blir viktigere prioriteres av myndighetene. Avanserte laboratorier stiller krav til dedikert teknisk kompetanse. Uavhengig av stillingskategori, så er vi alle avhengig av at både forskningen og undervisningen ved instituttet utvikler seg i takt med samfunnet rundt oss. Oppfylles ikke disse forutsetningene, faller inntektsgrunnlaget bort.

9 Gruppeoppgave 1 Hvordan knytte teknisk og administrativt personale opp mot forskningsgruppeorganiseringen? Er det noen grunn til å endre dagens organisering? Hvilken modell ivaretar best faglig utvikling, personalutvikling, lik behandling og gir best fleksibilitet/best utnyttelse? Modell 1: Teknisk personale knyttes til forskningsgruppene med forskningsgruppeleder har personalansvar. Verksted, IT og E-lab organiseres som fellesressurs, hvor teknisk sjef har personalansvar. Modell 2: Teknisk personell organiseres som en fellesresurs som styres av teknisk sjef, som også har personalansvar (som i dag). Modell 3: Blanding av modell 1 og 2 Gruppeoppgave 2 og 3 2. Beskriv hvordan en god forskningsenhet(gruppe) arbeider ved å svare på følgende spørsmål: Hvordan utvikles strategier og mål? Hvordan utvikles samhandling internt i enheten? Hvordan utvikles samhandling på tvers av enheter? 3. Med utgangspunkt i de svarene dere gir på spørsmål 2 Hvilket ansvar og hvilken myndighet mener dere bør tillegges en forskningsenhetsleder? Det åpnes for at denne rollen kan utøves forskjellig fra enhet til enhet Personalutvikling/oppfølging skal kommenteres

10 Vår nye økonomiske virkelighet ytre rammebetingelser pr i dag! Universitetene er raskt på vei fra basisfinansiering til en økende grad av resultatbasert finansiering. Vi må, for å kompensere for redusert basis, hente inn midler via studentproduksjon og via eksterne prosjekter. Nye friske midler i NFR systemet går ikke til fri forskning, men til tematiske satsninger (fordi midlene frigjøres via sektordepartementene). EU systemet blir viktigere prioriteres av myndighetene. Avanserte laboratorier stiller krav til dedikert teknisk kompetanse. Uavhengig av stillingskategori, så er vi alle avhengig av at både forskningen og undervisningen ved instituttet utvikler seg i takt med samfunnet rundt oss. Oppfylles ikke disse forutsetningene, faller inntektsgrunnlaget bort. Evaluering og videre fremdrift Prosjektgruppen bearbeider innspillene fra allmøtet Involvering et mål: evaluering Videre fremdrift: Studier og undervisning og veiledning hvordan bruker vi våre ressurser Ressursflyt forskning (midler og personal) Mekanismer for prioritering (jevnfør allmøtet om vitenskapelig utstyr intern utlysning)