Kjemisk institutts akkumulerte underskudd

Transkript

1 Kjemisk institutts akkumulerte underskudd Innledning Høsten 2008 ble det innledet samtaler mellom fakultetet og Kjemisk institutt for å diskutere hvordan man i fellesskap skulle håndtere det akkumulerte underskuddet til Kjemisk institutt. Det kom fram et ønske om å etablere en prosjektgruppe bestående av representanter fra UiO sentralt (OPA),fagforeningene, fakultetet og instituttet. Mandatet for prosjektgruppa er: 1.Å komme med konkrete forslag til nedbetaling av Kis gjeld og til en fremtidig struktur på instituttet med dertil hørende bemanningsbehov som gir KI handlefrihet til å følge opp fakultetets faglige prioriteringer. 2.Prosjektgruppa skal komme med forslag til prosess og implementering av de omorganiseringstiltak som er nødvendig og bistå i gjennomføringen av prosessen. 3.Arbeidet deles inn i to faser hvorav første fase skal inneholde et forslag til nedbetaling av gjeld og presenteres for fakultetsstyret den 12. desember Prosjektgruppa har bestått av følgende personer: Wenche Hanneborg, OPA Erik Gulbrandsen, OPA Johannes Falk Paulsen, OPA Siri Johannesen, fagforeningsrepresentant Bjørn Øgaard, fagforeningsrepresentant Anders Elverhøi, fakultetet Ingrid Uldal, fakultetet Birger Kruse, fakultetet Tyge Greibrokk, Kjemisk institutt Astrid Waaler Kaas, Kjemisk institutt. Kristian Mollestad har deltatt i møtene som vararepresentant for Bjørn Øgaard. Prosjektgruppa har hatt 2 møter (4. og 18. november) hvor mandat, fremdriftsplan og forslag til nedbetaling av gjeld (fase 1) er blitt diskutert. Prosjektgruppa vil fortsette sitt arbeid med fase 2 i januar og videre utover våren. Innholdet i arbeidet i fase 2 vil avhenge av hvilket vedtak som fattes i fakultetsstyremøte 12.desember, men forventes å omfatte vurdering av diverse omstillingstiltak, mulig reorganisering og en vurdering av økt inntektspotensial/reduksjon av kostnader. Dette arbeidet vil kreve aktiv involvering av de ansatte på Kjemisk institutt. 1

2 Det er blitt gitt informasjon til de ansatte som vist i fremdriftsplanen under: Informasjon om prosess, Fakultetsstyret, Kjemisk institutts styre Etablering prosjektgruppe Informasjon til ansatte på Kjemisk institutt om igangsetting av prosjekt Arbeid i prosjektgruppen, Innstilling drøftes med tillitsvalgte og medlemmene Styremøte Kjemisk institutt Informasjon/allmøte Kjemisk institutt Behandling av sak i instituttledermøte på MNF Papirer ut. fakstyre Fak.styre Mandag 27.oktober 30.oktober Seksjonene + adm/teknisk Perioden 30. oktober til 20.november november (evt. 4.des) Torsdag 27.november november Torsdag 27. November Fredag 5. des Fredag 12. des Prosjektgruppen vil i dette dokumentet belyse kjemiens betydning for MatNat fakultetet, beskrive de prinsipper som er lagt til grunn for nedbetaling av gjeld samt legge fram 4 nedbetalingsalternativer og beskrive konsekvensene ved disse alternativene. Kjemisk institutts fagstrategiske betydning for fakultetet Faget kjemi kan ses på som et av de klassiske grunnleggende realfagene sammen med matematikk og fysikk og ved de fleste universiteter danner kjemi fortsatt utgangspunkt for et eget institutt. Faget kjemi inngår som en helt nødvendig basisdel av grunnkompetansen innen naturvitenskapen, spesielt for geo- og biovitenskap inkludert farmasi, og faget kjemi må derfor anses som helt grunnleggende og nødvendig for å sikre et framtidsrettet og levedyktig naturvitenskapelig fakultet. De senere år er det blitt en økende tendens til tematisering av forskningen hvor en med utgangspunkt i forskjellige disipliner innen realfagene går sammen i et faglig fellesskap for å arbeide med problemstillinger innen felt som materialer, energi, life science, miljø og forurensningspørsmål. Ved fakultetet har vi gjennom en større faglig prioriteringsprosess nettopp valgt ut denne type temaer som sentrale satsingsområder. Nasjonalt og internasjonalt er det en stor satsing innen materialer og energi, og kjemi inngår som en bærebjelke i satsingen innen fornybar energi. Kjemifaget står her spesielt sterkt ved fakultetet gjennom de senere års samarbeid med miljøer fra Fysisk institutt innen nye materialer og nanoteknologi og med eksterne institutter som SINTEF og IFE. Dette feltet viser seg også å være attraktivt for studenter og legger grunnlaget for en fornyet interesse for kjemifaget. Ved fakultetet er det videre en omfattende satsning på life sciences og kjemi er her en grunnleggende faglig og analytisk premissgiver for dette temaet. Det vises her til omfattende samarbeid inn mot biomedisinske, farmasøytiske og molekylærbiologiske miljøer. Innen feltet miljø og forurensning har også fakultetets 2

3 kjemimiljøer en viktig funksjon rettet mot problemstillinger innen arbeidsmiljø, atmosfære så vel som vann og jord. Uten en bred grunnutdannelse som inkluderer kjemi og uten et aktivt kjemisk forskningsmiljø, ville ikke fakultetet kunne forsvare sin ambisjon om naturvitenskaplig forskning på høyt internasjonalt nivå. Instituttet hører derfor hjemme blant fakultetets betydningsfulle enheter. Bakgrunn og framtidsutsikter Gjennom nittiårene og helt frem til 2005 var Kjemisk institutt kjent for å være et av fakultetets mest veldrevne institutter (ref. dekan ved MNF i ). Instituttet gikk også i det samme tidsrom gjennom en betydelig nedskjæringsprosess for å få en tilfredsstillende økonomisk fleksibilitet. I tidsrommet ble antall fast ansatte ved instituttet redusert med 33%. Fysisk institutt hadde også samtidig en betydelig reduksjon (20%). Kjemisk institutt Stillingskategori Prof./Førsteaman. 44,3 38,5 35 Teknisk/Admin Stipendiater 26, Sum antall 122,6 98,5 82 Prof./Førsteaman. 53,9 51,6 49 Fysisk institutt Teknisk/Admin ,3 35,2 Stipendiater 16,8 6,8 5 Sum antall 111,7 94,7 89,2 Basert på de tilgjengelige økonomiske prognosene ble det i løpet av tilsatt i tre faste vitenskapelige stillinger, alle med startpakkeordninger. Ved utgangen av 2004 trodde den daværende instituttledelsen (og fakultetet) at instituttets økonomi var god og under kontroll, noe som snart viste seg ikke å være tilfelle. En meget grundig gjennomgang med fakultetets økonomer i 2005/2006 fant underskudd på driften som gikk tilbake til Det akkumulerte underskuddet er i 2008/2009 ca 17 mill kr. Dagens underskudd har flere årsaker: Overgang til ny finansieringsmodell (2003) har slått svært negativt ut for Kjemisk institutt. Regnskapssystemet ved UiO maktet ikke å beskrive den reelle økonomiske situasjonen for instituttet i Stadig utskiftninger av økonomimedarbeidere og kontorsjefer har vært medvirkende til at instituttet mistet oversikten i en tid hvor det blant annet var blitt gjort store instrument-investeringer. 3

4 I 2006 ble det innført et detaljert og strengt budsjetterings og regnskapssystem på instituttet. Det ble samtidig kuttet kraftig i driftsutgiftene med nesten 3 mill fra 2006 til Tildelinger til drift av instrumenter ble halvert og alle personlige tildelinger ble gjort betinget av utgifter til mastergradstudenter og antall publikasjoner. Det er svært liten turnover blant de vitenskapelige (en nytilsatt sa opp sin stilling i 2008) og blant de teknisk ansatte (et par stk har gått av med AFP). Det har vært stor turnover blant deler av det administrative personal (økonomi og studieadministrasjon). Instituttet har arbeidet aktivt for å øke inntektene. Ledige lokaler er leiet ut, oppdragsinntekter er utnyttet maksimalt og dekningsbidrag fra prosjektbaserte åremålsansatte er økt kraftig. Flere senterkonstellasjoner (ingap, CTCC, FERMiO, SMN) bidrar til å dekke utgifter til personell og drift. Kjemisk institutt har for tiden ikke spesielt mange studenter på masternivå, men har sett en positiv trend de siste årene spesielt i forbindelse med opprettelsen av MENA programmet. Tilfanget på bachelorstudiene er nå bedre og med økt satsing på undervisning i kommende periode håper vi at antall masterstudenter vil øke. Undervisningen er blitt skjermet så langt som mulig og vil fortsatt bli skjermet. År * 2007* Hovedfag Doktorgrader Inkl. våre MENA studenter Uten betydelige eksterne driftsmidler og tilskudd via nye sentre ville instituttet blitt fullstendig lammet. Ved hjelp av de nye finansieringskildene har imidlertid forskningen ved instituttet blomstret, noe som viser seg ved at instituttet har fakultetets høyeste publiseringsrate pr vitenskapelig ansatt. I løpet av 2008 er det god grunn for å anta at økonomien er i balanse, men instituttet har en utfordring knyttet til håndtering av gjeld og samtidig ha mulighet for å utvikle seg i henhold til fakultetets og egne strategiske planer. Av hensyn til instituttets mulighet for strategiske disposisjoner i årene som kommer, er det viktig at underskuddet fjernes fra instituttets budsjett og regnskap og gis en egen plass på fakultetets regnskap. Nedbetalingsprinsipper og gjennomføring Prosjektgruppen har basert nedbetalingsalternativene på følgende prinsipper: Fakultetet er avhengig av et vitalt kjemisk institutt som leverer både på forsknings- og utdanningsomådet, der er derfor ønskelig at dagens forskningsaktivitet videreføres og studentilfanget forblir uendret eller øker. 4

5 Enheter som går i underskudd bør gjøre opp for seg og betale tilbake eventuelle opparbeidede underskudd, med mindre det skyldes utenforliggende årsaker som enheten ikke er herre over Lang nedbetalingstid er uheldig av hensyn til instituttets evne til strategiske disposisjoner, men nedbetalingstiden må reguleres i forhold til beløpets størrelse. Eksempelvis nedbetalte Farmasøytisk institutt snaut 3 mill kr over 3 år for 10 år siden, dog vha økt rammebevilgning Alle nedbetalingsalternativer er beregnet ut fra at kostnadene til PET-SAFE håndteres utenfor rammen til Kjemisk institutt. Nedbetalingsalternativer, med konsekvenser for instituttet Alternativ A) Forutsetninger: Videreføring av dagens nivå. Alle ledige stillinger blir besatt når ledighet inntrer. 4% lønnsvekst pr. år. Minimale driftstildelinger (som i 2008) økes med 2 % hvert år (prisstigning). Konsekvenser: Underskuddet øker. Risiko: Stor fare for at instituttet må redusere aktivitetsnivå kraftig på sikt, og at man mister kontroll på effektene. Vurdering: Ikke aktuelt Alternativ B) Forutsetninger: Ledige stillinger holdes tilbake, med unntak for de som følger av fakultetets strategiske prioriteringer. (3 FVA tilsettes ikke). Antagelse om 2 på AFP; 1 fra 2011 og en fra % lønnsvekst pr. år. Minimale driftstildelinger (som i 2008) økes med 2 % hvert år (prisstigning). Konsekvenser: Stabilt sideleie greier ikke å nedbetale gjeld. Risiko: Se alternativ A. Forutsetter at to ansatte ønsker å gå av med AFP (må komme som et ønske fra ansatte) Vurdering: Ikke aktuelt Alternativ C) 5

6 Forutsetninger: som for alternativ B. I tillegg kutt i instrumentering på 0,5 mill pr år fra og med 2010 og ingen økning i driftsutgifter. Konsekvenser: Et lite overskudd opparbeides etter 2 år, og en mindre nedbetaling av gjeld kan håndteres. Ingen økning i driftstildelinger sammen med kutt i instrumenttildelinger vil kunne få konsekvenser for undervisning og forskning. Risiko: AFP (må komme som et ønske fra ansatt). Instituttet kan ikke håndtere uventede reparasjoner. Utilsiktede negative konsekvenser for undervisning og forskning pga. kutt i instrumenttildelinger. Vurdering: Aktuelt Alternativ D) Forutsetninger: Som for alternativ C + økt dekningsbidrag med 0,5 mill i Konsekvenser: Overskudd opparbeides i løpet av 2 år og en nedbetaling av gjeld kan håndteres over en 5 års periode. Risiko: Som for alternativ C, men større. Økt DB forutsetter økende aktivitet ved sentre tilknyttet KI. Meget betydelig risiko forbundet med disse anslagene. Vurdering: Aktuelt Usikkerhetsmomenter Instituttet er villig til å se på ytterligere innsparinger dersom fakultetet finner at det er absolutt nødvendig. Konsekvenser av ytterligere innsparinger i forbindelse med omstillinger i fase 2 er ikke utredet, og er derfor ikke vurdert i dette dokumentet. En eventuell omstilling/reorganisering må sees i lys av den diskusjon som gjøres i forbindelse med MatNat 21 og kjemievalueringen som vil foreligge om kort tid. Omstilling koster penger og det må avklares hva en evt. omstilling ved instituttet vil koste og hvem som skal dekke disse kostnadene. Instituttet opprettholder i dag et betydelig aktivitetsnivå innen de strategisk viktige områdene ved hjelp av ekstern finansiering. I årene vil instituttet måtte overta flere stillinger som er midlertidig eksternt finansiert. I langtidsbudsjettet er disse forpliktelsene lagt inn til og med For å danne oss et langsiktig og riktig bilde bør det lages et langtidsbudsjett 10 år fram i tid. Følgende usikkerhetsmomenter er knyttet til alle alternativene: Utslag av ny finansieringsmodell Lønnsvekst Prisvekst Totalbidrag fra eksterne prosjekter 6

7 Vedlegg 1) Virksomheten ved Kjemisk institutt ) Bemanningssituasjonen Prosjektgruppen slutter seg til alle hovedtrekk i dokumentet foran og foreslår at følgende skal legges til grunn for forslag til vedtak i fakultetsstyret: 1. For at kjemi skal kunne overleve som et viktig strategisk område ved fakultetet, bør regulær avbetaling ikke strekkes ut over ca 5 år. 2. Kjemisk institutt kan tilbakebetale 5-6 mill kr i løpet av 5 år ved å drive svært nøysomt. Dette forutsetter at det ikke påløper store reparasjoner av utstyr i perioden. 3. Kjemisk institutt har ikke anledning til å øke støtten til SAFE (inkl.pet) vesentlig ut over nivået i I en omstillingsfase (fase 2) vil Kjemisk institutt vurdere tiltak for ytterligere innsparinger dersom fakultetet finner det nødvendig. Wenche Hanneborg (sign) Erik Gulbrandsen (sign) Johannes Falk Paulsen (sign) Siri Johannesen (sign) Kristian Mollestad (sign) Anders Elverhøi (sign) Ingrid Uldal (sign) Birger Kruse (sign) Astrid Waaler Kaas (sign) Tyge Greibrokk (sign) 7