Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes

Transkript

1 Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes

2 Infrastrukturlandskapet Kategorier? Internasjonal Nasjonal Regional Institusjonell Fakultær Institutt Enkeltforskerbehov

3 Arbeidsdeling - investeringer Betydelige midler må avsettes på flere nivåer Finansiør ESFRI and beyond Forskningsrådet Institusjonen Fakultetene Instituttene Karakter Internasjonal Nasjonal/regional Regional/institusjonell Fakultet Arbeidshester Impliserer at NFR fullfinansierer den nasjonale?

4 NB! Bidragsprosjekter Strategisk viktig Mindre strategisk Institusjonens bidrag Institusjonens bidrag Ekstern finansiering Ekstern finansiering

5 INFRASTRUKTUR sett fra UoH-sektoren INFRA har vært og er viktig INFRA har en god overordnet innretning som bidrar til å styrke infrastrukturlandskapet Krav til nasjonal samling og samhandling, arbeidsdeling, tilgjengelighet og kvalitet (internasjonalt ledende)

6 INFRASTRUKTUR sett fra UoH-sektoren INFRA innretning (forts.) Bidragsyter og fasilitator for deltagelse internasjonal forskningsinfrastruktur Veikartet bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet Forskningsinfrastruktur er «mer enn maskiner» Vitenskapelig utstyr, samlinger, databaser, einfrastruktur og større forskningsfasiliteter

7 INFRASTRUKTUR sett fra UoH-sektoren INFRA - innretning (forts.) Klargjørende rammer for drift: Prosjektene skal som hovedregel finansiere drift med mulighet for grunnfinansiering til drift i spesielle tilfeller Støtte til avskrivning for egenfinansiert infrastruktur - svært positivt

8 INFRASTRUKTUR sett fra UoH-sektoren Betydelige investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur som har vært veldig viktig for utviklingen av universitetenes forskning Bidratt til etablering av nye og mer robuste samarbeidskonstellasjoner Bidratt til å styrke nasjonalt prioriterte områder som faller sammen med universitetenes strategisk prioriterte områder f.eks. helseregisterprosjektet

9 INFRASTRUKTUR sett fra UoH-sektoren Bidratt til deltagelse i ESFRI (bl.a. ELIXIR (bioinformatikk), CLARIN (språkteknologi), ESS- Survey (samfunnsvitenskap), BBMRI (biobanker), Euro Argo ERIC (havovervåkning) og PRACE (tungregning). Flere under planlegging..

10 Utfordringer i infrastrukturlandskapet Drift og INFRA sin plass Behov for reinvesteringer og oppgraderinger Sektorutfordringer Kulturelle utfordringer En E-infra-kommentar! Internasjonal konkurransedyktighet inkl. tidsliner

11 Drift: en stor utfordring for sektoren! Egenandelen til EFV truer undervisningen (forståelse i NFR har gitt oss mulighet for å flytte «lista» noe)

12 Andel % Forsknings (eksternt finansiert) Forskning (egenfinansiert, lønn) Utdanning

13 Areal Drift av infrastruktur Avskrivninger (kun egenfinansiert) Teknisk ansatte, lønn Dekker deler av lønn og avskrivning tilbake til instituttet Felles driftsutgifter Dekker alle driftsutgifter

14 Drift: en stor utfordring for sektoren! Egenandelen til EFV truer undervisningen (forståelse i NFR har gitt oss mulighet for å flytte «lista» noe) Studiepoengsatser teoretiserer undervisningen (reelle infrastrukturkostnader dekkes ikke for MA-, BA-studenter og KD-stillinger) På den positive siden: MSCA nyordning kan gi noe økt handlingsrom

15 Reinvesteringer og oppgraderinger Opprettholde kapasitet Holde tritt med teknologisk og faglig utvikling Sikre dynamikk «Markedstilpasse» Bl.a. knyttet til teknologi og nivå av brukerbetaling Institusjonell bevissthet og planlegging

16 Sektorutfordringer UoH versus Helseforetak Instituttsektor Næringsliv En rekke hindringer og disinsentiver i dagens lover og regelverk som motvirker kostnadseffektivt og faglig utviklende samarbeid om forskningsinfrastruktur

17 Sektorutfordringer Eksempelet «Helse» Mange gode eksempler på samarbeid rundt infrastruktur og kjernefasiliteter, men: Momsregelverk direkte forskningshemmende Prising som oppdragsforskning i samarbeidsprosjekter som for eksterne brukere Konkurranse knyttet til resultatindikatorer / parallelle insentivordninger bl.a. EU-søknader TDI vs. lavt/intet dekningsbidrag Ikke optimal utnyttelse av kapasitet Dublering av infrastruktur Behov for oppdatert og harmonisert regelverk kfr. også signalene fra HelseOmsorg21

18 Kulturelle utfordringer Behov for ennå større institusjonell bevissthet og vilje til langsiktig strategisk planlegging rundt forskningsinfrastruktur Ledelse på alle nivå Avgjørende og reell innsatsfaktor Fortrinn ved rekrutteringsprosesser, søknader om eksternfinansierte prosjekter, etc. Behov for økt forståelse hos forskerne Nødvendige bidrag ved anskaffelse og drift (brukerbetaling, avskriving, ++) Akademisk frihet vs. nødvendig planlegging

19 Kulturelle utfordringer SAK og sterkere institusjonell involvering? langt sterkere strategisk involvering av institusjonene som legger inn store egenandeler ønskelig Look to E-infra! Vil muliggjøre mer bærekraftig institusjonell finansiering Og kreve kopling til oppbygging og ikke minst nedbygging av fagområder

20 Kommentar se E-Infra integrert forskning kildedata Mye på plass.. resultater kurering inn og ut 0 jobbing Ansvar og myndighet.. arkivering lagring

21 Resultatene representerer store verdier!

22 .. i et internasjonalt perspektiv..

23 CERN og inkompatible tidslinjer

24 Internasjonal infrastruktur En svært viktig del av internasjonaliseringen av norsk forskning En vridning av penger til internasjonalisering i denne retningen vil underbygge sektorens hovedoppgaver sterkt uten å svekke internasjonaliseringseffekten Gode komplementære hjemmelabber ofte påkrevd

25 OPPSUMMERING INFRA har bidratt vesentlig til å utvikle nasjonal forskningsinfrastruktur i Norge INFRA må framover ytterligere bidra til økt fokus på hele forskningsinfrastrukturlandskapet og hvordan det fungerer Bort med disinsentiver, enklere samarbeid, sikre finansiering av drift (balanse investering og drift) Sterkere prosesser som gir UoH-sektoren mer strategisk innflytelse (utfordring for UoH sektoren også..)

26 Driftskostnader Leiested Leiested INFRA Interne midler Interne midler Investeringskostnader Interne midler INFRA AVSKRIVNING Interne midler