Forskningsrådets oppfølging av prosjekter med støtte fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Transkript

1 Forskningsrådets oppfølging av prosjekter med støtte fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Oppstartmøte for nye nasjonale forskningsinfrastruktur-prosjekter 29. november 2013 Asbjørn Mo, avd.dir. forskningsinfrastruktur

2 Prosjekter med finansiering fra Nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Forskningsrådet har siden 2009 bidratt til 55 prosjekter der norske forskningsinstitusjoner etablerer forskningsinfrastruktur Om lag 1 milliard kroner er satt i arbeid Ytterligere ½ milliard kroner fra 2014 (39 prosjekter) (16 prosjekter) Få, men relativt store prosjekter, hvilket krever særskilt oppmerksomhet fra institusjonene og fra Forskningsrådet 2

3 Formål med Forskningsrådets oppfølging Oppfølgingen skal primært støtte prosjektleder og bidra til oversikt for involverte institusjoner og Forskningsrådet Viktige punkter i oppfølgingen: 1. Fremdrift av etablering/investering av ny nasjonal forskningsinfrastruktur og fornyelse av eksisterende 2. Forhold knyttet drift av etablert forskningsinfrastruktur 3. Tilgjengeliggjøring av nasjonal forskningsinfrastruktur 4. Oversikt over brukere og utnyttelse 3

4 1. Etablering/investering utfordringer Konsortiumavtale tar ofte mer tid å få på plass enn forutsatt, særlig når det er mange og «ulike» partnere Forskningsrådet utbetaler ikke før konsortiumavtale er på plass (Selvsagt OK å starte opp for egen risiko; blir etterbetalt når kontrakt m/konsortiumavtale på plass) Fordeling av tildelte midler Forutsettes avklart før søknad ble sendt, men av og til Forskningsrådet krever klarhet tidlig, i alle fall for «fase 1» Offentlige krav til innkjøp (anbudsregime) tar tid! Realistisk fremdriftsplan en fordel for alle parter! Reduserer ikke-planlagte overføringer; gir færre kontrakts-endringer Forskningsrådet utbetaler etterskuddsvis i hht. utført arbeid; men: Raskere fremdrift enn plan medfører tilsvarende rask utbetaling 4

5 2. Drift av etablert infrastruktur Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur: De prosjekter som anvender infrastrukturen skal som hovedregel finansiere driftskostnadene for den infrastruktur som benyttes INFRASTRUKTUR kan unntaksvis bidra med en basisfinansiering Etablere bærekraftig driftsregime Utfordringer: Økende bevissthet rundt å synliggjøre alle kostnadene fullt ut Økende bevissthet rundt å synliggjøre alle finansieringskilder Underrapportering på «driftsøkonomi» kan lett skje; tendens til at institusjonene «lurer» seg selv Heller ikke Forskningsrådet er vant til å følge opp «driftsøkonomi» Forskningsrådet ber om rapportering på «driftsøkonomi», men: Institusjonene skal selv definere hva som inkluderes i den infrastrukturen det rapporteres på; kan være mer enn det nyetablerte Kontraktspartner kan m.a.o. selv definere sitt/(sine) leiested(er) 5

6 3. Tilgjengeliggjøring av nasjonal infrastruktur INFRASTRUKTUR-prosjekter av nasjonal karakter innebærer at infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere Forskingsrådet tror det er hensiktsmessig at de som etablerer ny nasjonal forskningsinfrastruktur forholder seg til dette tidlig i prosjektfasen; allerede i løpet av første halvår Eksempler: NorFab, NSC Infrastruktur som skal håndtere store datamengder skal beskrive hvordan data sikres (tilgjengelighet, integritet og eventuelt konfidensialitet) og hvilke verktøy som finnes for datahåndtering 6

7 4. Brukere og utnyttelse Viktige (årlige) måltall for en forskningsinfrastruktur i drift: Antall institusjonelle og/eller individuelle brukere av infrastrukturen Antall PhD-kandidater som har anvendt infrastrukturen Antall prosjekter som har anvendt infrastrukturen Disse måltallene sier noen om forskningsinfrastrukturens betydning for den forskningen infrastrukturen betjener Infrastrukturene kan bli bedt om å gjennomføre en undersøkelse av brukertilfredshet og hvilken betydning infrastrukturen har for brukerne 7

8 Mer konkret om Forskningsrådets oppfølging for tildelinger til nasjonal forskningsinfrastruktur Under revisjon, men prinsippene er som på disse lysarkene; vi vil uansett fortsette å ha dialogmøter, særlig i etableringsfasen Oppfølgingen har to hoveddeler: 1. Statusgjennomgang; møte eller (i noen tilfeller) på telefon Første gang etter ca. ½ år Fokus på fremdrift og økonomi knyttet til etablering Fokus på prinsipper for (fremtidig) tilgjengeliggjøring; skal være definert og planlagt allerede i løpet av første halvår 2. Fremdriftsrapport til Forskningsrådet Årlig fremdriftsrapport per 1. februar, første gang i 2015 Økonomi: Samlerapport + delrapporter fra hver konsortium-deltager (Flere detaljer på de to påfølgende lysarkene ) 8

9 Fremdriftsrapport til Forskningsrådet (I/II) Etableringsfasen Kostnader og finansieringskilder Evt. avvik fra planen skal meldes umiddelbart, og i fremdriftsrapport Driftsfasen Institusjonene skal selv definere hva som inkluderes i den infrastrukturen det rapporteres på; kan være mer enn det nyetablerte Informasjon om driftsmessige forhold er viktig for Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag og skal også rapporteres en periode på inntil fem år ut over Forskningsrådets finansieringsperiode Rapporteres så snart en del av nyetablert infrastruktur er i drift Driftsøkonomi Kostnader: Personell- og indirekte kostnader, direkte kostnader Finansiering: Fra prosjekter som anvender infrastrukturen Finansiering fra egen institusjon (utover prosjektfinansiering) Eventuell grunnfinansiering Forskningsrådet 9

10 Fremdriftsrapport til Forskningsrådet (II/II) Beskrive hvordan infrastrukturen gjøres tilgjengelig og prises Infrastruktur som skal håndtere store datamengder skal beskrive hvordan data sikres og hvilke verktøy som brukes for datahåndtering Hvordan driftsansvaret og den nasjonale rollen håndteres Bruk/utnyttelse av infrastrukturen, som f.eks. antall og type brukere, samt antall prosjekter som infrastrukturen betjener Hvilke formål infrastrukturen benyttes til (grunnforskning, oppdragsforskning, pasientbehandling, forvaltning, etc.) 10