Vara: Ingvild Hoff Fakultetet X Prodekan utdanning Øyvind W. Gregersen. Åge Johansen Institutt for kjemi (IKJ)

Transkript

1 1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved NT-fakultetet Referat fra møte i ledergruppen tirsdag , kl Sted: E1-118 Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet X Dekan Anne Borg Per-Dimitri Sønderland Fakultetet X Prodekan forskning Tor Grande Vara: Ingvild Hoff Fakultetet X Prodekan utdanning Øyvind W. Gregersen Åge Johansen Institutt for kjemi (IKJ) Institutt for biologi (IBI) Institutt for fysikk (IFY) Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara: Nestleder for utdanning Karina Mathisen Vara: Nestleder for forskning Signe Kjelstrup X Instituttleder Else Berit Skagen Vara: Nestleder for utdanning Richard Strimbeck Vara: Nestleder for forskning Augustine Arukwe X Instituttleder Erik Wahlström Vara: Nestleder for utdanning Jon Andreas Støvneng Vara: X Instituttleder Edd Anders Blekkan Vara: Nestleder for utdanning Hallvard Fjøsne Svendsen Vara: Nestleder for forskning Sigurd Skogestad X Instituttleder Jostein Mårdalen Nestleder for utdanning Fride Vullum- Bruer Nestleder for forskning Knut Marthinsen Kontorsjef Vidar Broholm X Instituttleder Kjetil Rasmussen Vara: Nestleder for utdanning Olav Vadstein Vara: Nestleder for forskning Kjell Morten Vårum Per-Dimitri Sønderland Vara: Ingvild Hoff Åge Johansen X Vara: Andrea Hjelt X Forsker Catherine Taylor Nordgård Vara: Stpendiat Torstein Nesse Sekretær/referent for ledergruppen: Ludwika Osiak Andre deltakere på møtet universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen seksjonssjef Gorm Beck seksjonssjef Heidi Hugdal Cristinsuperbrukere/kontaktpersoner ved instituttene

2 2 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 104/14 Open Access Viktig for alle forskere å sørge for åpen tilgang til egne arbeider ved å publisere i Open Accesstidsskrifter, eller ved å egenarkivere forskningsarbeider som er publisert i abonnementsbaserte kanaler. Disse to «veiene» kalles «gull Open Access» og «grønn Open Access» (jf. også presentasjonen). Grunner til å bruke Open Access: o NFR og EU krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som helt eller delvis er finansiert av NFR og EU. Alle artikler med slik finansiering skal egenarkiveres. Dersom slike vitenskapelige artikler ikke er egenarkivet i tråd med prinsippene for åpen tilgang, kan NFR og EU holde tilbake midler inntil de aktuelle artiklene er egenarkivert. o Bruk ar Open Access er tids- og arbeidsbesparende med tanke på publisering av artikler og resultater knyttet til opprettede prosjekter. o NTNU stiller krav til egne ansatte om åpen publisering og sørger for en infrastruktur som gjør det enkelt å egenarkivere vitenskapelige publikasjoner i NTNUs arkiv. o Forskning blir mer synlig øker sjanse til å bli lest og sitert. NTL-sak 105/14 HMS HMS-runde 2014 gjennomføres i perioden fra nå til som er rapporteringsdato. Spesielt viktig for HMS-runden 2014 (jf. også bestilling i ephorte sak 2014/20496): tilgjengelighet av riktig verneutstyr og bevissthet om korrekt bruk; kontroll av at korrekt verneutstyr er tilgjengelig; deltakelse av romansvarlig der det er behov; for åndedrettsvern skal det kontrolleres at filter med datostempling ikke er foreldet og at filteret gir beskyttelse mot den type eksponering som er aktuell. Fokus på forventningsavklaring knyttet til samhandling mellom instituttledere og HMSkoordinatorer (ifm. signaler om nedprioritering av HMS hos ledelsen). Viktig å se på hvordan HMS implementeres inn i undervisningen. HMS-kurset fungerer ikke alltid optimalt (få faglærere på banen; se på andre måter å lære studenter om HMS). Fokus på psykososialt arbeidsmiljø spesielt for stipendiatgruppen. NT har gjort mye på dette området, men det det er fortsatt flere utfordringer det må jobbes med (bl.a. tilhørighet til en større enhet, kulturforskjeller, kommunikasjon). Opprettelse av felles PhD-emne er et viktig tiltak i så måte. Denne saken tas opp på neste ledermøte Viktig med fora/møtesteder for stipendiater, også på tvers av instituttene. Erfaringsutveksling og felles læring er også viktig for å bygge robuste faggrupper. Hensiktsmessig å vurdere en fadderordning for midlertidig nyansatte. Viktig å oppfordre stipendiater til å gå på norskkurs. Det blir en oppgave for HR å hjelpe dem med å komme inn på slike kurs snarest mulig. Eventuelt Kurs for nyansatte planlegges i perioden april 2015.

3 3 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Godkjenning av referatet Referater fra ledermøte ble godkjent. Instituttenes 15 minutt: Hallvard Svendsen har fått Greenman Award for IMT var i et dialogmøte med egne studentrepresentanter. Blant saker som ble tatt opp er koking og Åre-turen. Det trengs avklaring ang. standardavtalen for eksterne masterprosjekter ved NT (ifm. Sintefs krav om hva avtalen bør inneholde). Studentenes 5 minutt: Studenter er enige i at alle NTs EiT landsbyer bør foregå på engelsk. SAKSKART:. NTL-sak 104/14 Open Access Orientering ved universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen Ingen saksvedlegg Presentasjon i møtet vedlagt Open Access handler om fri tilgang til vitenskapelig litteratur. Viktige punkter om Open Access er gjengitt i den vedlagte presentasjonen. Saken er knyttet til ny Publiseringspolitikk ved NTNU (jf. også NTL-sak 103/14 fra ledermøtet ). Viktig for alle forskere å sørge for åpen tilgang til egne arbeider ved å publisere i Open Accesstidsskrifter, eller ved å egenarkivere forskningsarbeider som er publisert i abonnementsbaserte kanaler. Disse to «veiene» kalles «gull Open Access» og «grønn Open Access» (jf. også presentasjonen). Grunner til å bruke Open Access: o NFR og EU krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som helt eller delvis er finansiert av NFR og EU. Alle artikler med slik finansiering skal egenarkiveres. Dersom slike vitenskapelige artikler ikke er egenarkivet i tråd med prinsippene for åpen tilgang, kan NFR og EU holde tilbake midler inntil de aktuelle artiklene er egenarkivert. o Bruk ar Open Access er tids- og arbeidsbesparende med tanke på publisering av artikler og resultater knyttet til opprettede prosjekter. o NTNU stiller krav til egne ansatte om åpen publisering og sørger for en infrastruktur som gjør det enkelt å egenarkivere vitenskapelige publikasjoner i NTNUs arkiv. o Forskning blir mer synlig øker sjanse til å bli lest og sitert. Viktig å bygge på eksisterende arbeidsrutiner ved de enkelte instituttene under innføring av ny registreringspraksis. Cristin-kontaktene har en viktig rolle når det gjelder formidling av informasjon om regler for Open Access til prosjektansvarlige og andre vitenskapelig ansatte. Flere PhD-avhandlinger (eller deler av dem) bør publiseres ved NT. Spesielt viktig å gjøre veiledere oppmerksomme på krav fra NFR og EU ang. åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler.

4 4 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 105/14 HMS Orientering ved seksjonssjef Heidi Hugdal Ingen saksvedlegg Presentasjon i møtet Viktige momenter: HMS-runde 2014 gjennomføres i perioden fra nå til som er rapporteringsdato. Spesielt viktig for HMS-runden 2014 (jf. også bestilling i ephorte sak 2014/20496): tilgjengelighet av riktig verneutstyr og bevissthet om korrekt bruk; kontroll av at korrekt verneutstyr er tilgjengelig; deltakelse av romansvarlig der det er behov; for åndedrettsvern skal det kontrolleres at filter med datostempling ikke er foreldet og at filteret gir beskyttelse mot den type eksponering som er aktuell. Fokus på forventningsavklaring knyttet til samhandling mellom instituttledere og HMS-koordinatorer (ifm. signaler om nedprioritering av HMS hos ledelsen). Viktig å se på hvordan HMS implementeres inn i undervisningen. HMS-kurset fungerer ikke alltid optimalt (få faglærere på banen; se på andre måter å lære studenter om HMS). Fokus på psykososialt arbeidsmiljø spesielt for stipendiatgruppen. NT har gjort mye på dette området, men det det er fortsatt flere utfordringer det må jobbes med (bl.a. tilhørighet til en større enhet, kulturforskjeller, kommunikasjon). Opprettelse av felles PhD-emne er et viktig tiltak i så måte. Denne saken tas opp på neste ledermøte Viktig med fora/møtesteder for stipendiater, også på tvers av instituttene. Erfaringsutveksling og felles læring er også viktig for å bygge robuste faggrupper. Hensiktsmessig å vurdere en fadderordning for midlertidig nyansatte. Viktig å oppfordre stipendiater til å gå på norskkurs. Det blir en oppgave for HR å hjelpe dem med å komme inn på slike kurs snarest mulig. NTL-sak 106/14 Regnskap og prognose Statusorientering ved instituttene Saksvedlegg ettersendes Presentasjon i møtet - vedlagt Instituttlederne orienterte om regnskap vs. budsjett pr september 2014, samt evt. avvik mot forrige prognose. Seksjonsleder økonomi- og planseksjonen orienterte om tilsvarende tall for nivå 2 samt hele fakultetet sett under ett. Hovedsakelig opprettholdes siste prognose, med unntak av IKP, som forventer en forbedring på om lag MNOK 0,7. HMS-investeringer for nivå 2 forventes å bli forskjøvet til Instituttene anmodes om å foreta en «opprydding» i BOA-prosjektporteføljen. Det foregår en omlegging av Maconomy og det er ønskelig å avslutte gamle prosjekter. Eventuelle tap som følge av BOA prosjekter med overforbruk bør vurderes realisert i Eventuelt Rammefordelingsmodell tas opp på neste møte Ledergruppen bes om å se på tilsendt foreløpig rammetildeling for 2015, og ta evt. innspill/kommentarer med til møtet. IBT har nå fått nye kontorrom/undervisningslab ifm. oppussing av KIII. Kurs for nyansatte planlegges i perioden april Diskusjon om et obligatorisk felles PhD-emne (7,5 sp) settes på agenda for ledermøte

5 5 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Instituttleder Kjetil Rasmussen og instituttleder Erik Wahlström har presentert utfordringer knyttet til leiestedsmodell (jf. de vedlagte presentasjonene). Presentasjonene sendes til ledergruppen i etterkant av dagens møte. Videre diskusjon med utgangspunkt i momenter fra deres presentasjoner tas opp på neste ledermøte Effekt av opptakskravet om R2 for karakterer i matematikk få statistikk på dette?

6 1 Åpen publisering Open Access Oktober 2014 Randi Tyse Eriksen Universitetsbibliotekets publiseringsgruppe Kunnskap for en bedre verden

7 2 The journal system developed at a time when publishers derived control over scientific content by controlling the printing and dissemination of scientific results. Accordingly, the assessment of scientific impact developed around the journal system.

8 3 History shows that knowledge creation has always adopted new opportunities. Will future openness and onlineness set optimal incentives for the creation of knowledge?

9 4 Kunnskap for en bedre verden

10 5

11 6 Begrepsavklaring Grønn OA Først publisere i et abonnementsbasert tidsskrift og så egenarkivere / parallellpublisere godkjent kopi i et arkiv Gull OA Publisere i et Open Access-tidsskrift som enten krever APC (Author Publishing Charge) eller er «helt gratis» Hybrid OA Abonnementstidsskrift har egen ordning med APC - OA Kunnskap for en bedre verden

12 7 EUs bestemmelser What to deposit A machine-readable electronic copy of the published version, publisher s final version of the paper, including all modifications from the peer review process, copyediting and stylistic edits, and formatting changes (usually a PDF) OR A final peer-reviewed manuscript accepted for publication Where to deposit Researchers should deposit in a repository for scientific publications (online archives) of their choice. Institutional repository of the research institution with which they are affiliated OR Subject-based/thematic repository

13 8 Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Oppdatert juni 2014 Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet. Alle artikler med slik finansiering skal egenarkiveres. Dersom vitenskapelige artikler som er resultat av prosjekter helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet ikke er egenarkivet i tråd med prinsippene for åpen tilgang, kan Forskningsrådet holde tilbake midler inntil de aktuelle artiklene er egenarkivert. Forskernes rett til selv å velge publiseringskanal for egne vitenskapelige resultater er et viktig aspekt ved den akademiske friheten. Men forskere har også en akademisk forpliktelse til å publisere på en slik måte at fagfellesskapet og allmennheten enkelt får tilgang til disse resultatene. Forskningsrådet oppfordrer derfor forskere som mottar midler om å velge tidsskrift med åpen tilgang (Open Access). Kunnskap for en bedre verden

14 9 Forskningsrådets bestemmelser Prosjektansvarlig plikter, hvis rettslig mulig, å egenarkivere fagfellevurderte vitenskapelige artikler som bygger på forskning helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet i egnede åpne digitale arkiv. Det forutsettes at slik arkivering ikke kommer i konflikt med forfatters akademiske og juridiske rettigheter. Hentet fra: Pkt 5.4 Generelle vilkår for FoU-prosjekter - en integrert del av alle FoU-kontrakter for bidragsfinansiert forskning som inngås med Forskningsrådet.

15 10 Vitenskapelige publikasjoner i Web of Science Avgrensing: finansiert Scientific av EU publications eller Forskningsrådet from projects funded by the EU or the registrert med forfattere fra UiB, RCN UiO eller NTNU andel åpen publisering (rene Web OA-tidsskrifter of Science 2013 i DOAJ, ikke de hybride) EU funded EU OA 827 RCN funded RCN OA [14 %] 38 [17 %] 34 [13 %] 117 [14 %] [10 %] 56 [11 %] University of Bergen University of Oslo NTNU

16 11

17 12 NTNU legger til rette for åpen publisering gjennom vårt eget institusjonelle arkiv, og gjennom et fond for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang på nivå 1 eller 2 i det norske forskningsdokumentasjonssystemet. NTNU skal Kunnskap for en bedre verden

18 13 Bruk av NTNUs institusjonelle arkiv januar oktober 2014 Fra Google og andre søkemotorer til fulltekstfiler i arkivet 10 mest aktive landdomener

19 NT Masteroppgaver Antall oppgaver Biologi Bioteknologi Kj prosess Kjemi Materialtek Fysikk Alle Åpne Kunnskap for en bedre verden

20 NT PhD-avhandlinger Antall avhandlinger Biologi Bioteknologi Kj prosess Kjemi Materialtek Fysikk Alle Åpne Kunnskap for en bedre verden

21 16

22 17

23 18

24 19 Kunnskap for en bedre verden

25 20 Kunnskap for en bedre verden

26 21

27 22 Denne sommeren: Brosjyre til alle forskere Norsk og engelsk Kunnskap for en bedre verden

28 23 Kunnskap for en bedre verden

29 24 Pr 10. oktober 2014: 25 % av fondet er brukt 51 søknader er innvilget Kunnskap for en bedre verden

30 25 Opplasting i NTNUs institusjonelle arkiv Forskningsrådet Registrere i CRIStin Legge til Norges forskningsråd og deres prosjektkode Laste opp fagfellevurdert versjon Embargo/Publisering sløyfe tilbake til CRIStin Forskningsrådet henter oversikt direkte EU Registrere i CRIStin Legge til EU og deres prosjektkode Laste opp fagfellevurdert versjon Embargo/Publisering sløyfe tilbake til CRIStin Overføring til EUs OpenAire

31 26 Vil du vite mer om Open Access? Sjekk

32 27 Bli synlig publiser åpent Kunnskap for en bedre verden

33 6601 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

34 6610 Institutt for biologi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

35 6615 Institutt for bioteknologi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

36 6620 Institutt for fysikk Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

37 6625 Institutt for kjemi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

38 6630 Institutt for kjemisk prosessteknologi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

39 6635 Institutt for materialteknologi Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

40 Fakultetet totalt Ramme Drift per utg.av september Budsjettert beløp (i tusen) Regnskapsført beløp (i tusen) Avvik RD Andre eksterne og interne inntekter Bevilgning Dekning indirekte kostnader fra BOA Inntekter Investering Lønn Drift Egenfinansiering BOA Internhusleie Kostnader Resultat BOA-aktivitet per september Regnskapsført beløp (i tusen) Andre bidrag NFR EU Oppdrag BOA

41 Spørsmål 1 En stor del av kostnaden er egeninnsats lokalt på institutt/fakultet. Skal den og tas med ved leiepris internt mellom institutt/fakultet? Finns en tradisjon for å dekke driftskostnader Å bruke full leiestedskostnad kommer å låse aktivitet, midler til arealkostnader/ingeniører er normalt låst i lønnsmidler. Spesielt problematisk ved undervisning og masterprosjekt. Felles linje er ønskelig Dette er ett problem.

42 Spørsmål 2 hvor stor andel kan brukes til egenfinansiering i BOA prosjekt/ undervisning? Pragmatisk så må vi optimere aktivitet ved investeringer, ikke hensiktsmessig med suboptimering av bruk av faste kostnader.. Kan tenkes att man vil bruke en del av egeninnsatsen for å finansiere utstyr, hvor stor andel?

43 Spørsmål 3 paradigmskifte innen finansiering NFR begrenser sin finansiering til delfinansiering i forskerprosjekt i henhold til TDI modellen I prinsipp betyr dette att lette og mellomtunge, ikke nasjonale investeringer skal skje direkte av Universitetet

44 Spørsmål 3 Hvordan skall dette finansieres? Kan betraktes som en undervisnings og/eller forskningskostnad, men ikke BOA relatert! Tradisjonellt så er dette utstyr som er viktigt for masterutdanningen NTNU Forskerprosjekt AVIT Store prosjekt (FME, SFI.) Samarbeid industri

45 Leiested NT-Ledermøte Kjetil R

46 Spørsmål knyttet til leiested ved NT: 1. Fakturering av masterstudenter på eget institutt/ fakultetsinterne/ntnuinterne/utvekslingsstudenter 2. Samme som over i forhold til KD-stipendiater 3. Fakturering av SINTEF for masterstudenter som tar ekstern oppgave i Sintef, men jobber i våre leiesteder. 4. Samordningsavtaler med Sintef videreføring eller la areal inngå som en del av leiestedskostnad også overfor Sintef? 5. Avanse på oppdrag skal minimum være 5%. Bestemmes ut fra markedet. Bør denne være fast eller fleksibel? 6. Hvem skal betale for ubrukt tid dvs hvem tar ansvar ved underskudd? 2