Sted: E1-118 Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved NT-fakultetet Referat fra møte i ledergruppen tirsdag , kl Sted: E1-118 Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet Fakultetet X Dekanus Anne Borg X Prodekanus forskning Tor Grande Fakultetet X Prodekanus utdanning Øyvind W. Gregersen (gikk 10.00) Institutt for kjemi (IKJ) X Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara: Nestleder for utdanning Karina Mathisen Vara: Nestleder for forskning Signe Kjelstrup Institutt for biologi (IBI) X Instituttleder Else Berit Skagen Vara: Nestleder for utdanning Richard Strimbeck Vara: Nestleder for forskning Augustine Arukwe Institutt for fysikk (IFY) X Instituttleder Erik Wahlström Vara: Nestleder for utdanning Jon Andreas Støvneng Vara: Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Edd Anders Blekkan Vara: Nestleder for utdanning Hallvard Fjøsne Svendsen Vara: Nestleder for forskning Sigurd Skogestad X Instituttleder Jostein Mårdalen Nestleder for utdanning Fride Vullum-Bruer Nestleder for forskning Knut Marthinsen X Instituttleder Kjetil Rasmussen Vara: Nestleder for utdanning Olav Vadstein Vara: Nestleder for forskning Kjell Morten Vårum X Per-Dimitri Sønderland Vara: Ingvild Hoff X Åge Johansen X Vara: Andrea Hjelt X Espen Tjønneland Wefring Vara: Nora Kleinknecht Andre deltakere på møtet Seksjonssjef Heidi Hugdal Seksjonssjef Gorm Beck Kontorsjef Vidar Broholm Sekretær/referent for ledergruppen: Ludwika Osiak

2 2 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 81/14 Prinsipper i intern rammefordelingsmodell (internhusleie og strategisk handlingsrom på fakultetsnivå) Viktige momenter fra diskusjonen: 1. Spm. om belasting av instituttene for netto husleiekostnad vil være hensiktsmessig Fordelen ved å ha husleiekostnad på fakultetsnivå er blant annet at endringer og ulikheter mellom instituttene kan «jevnes ut» uten å skape noen store endringer for instituttene. BOA-areal utgjør den største nettokostnadsposten av total nettohusleiekostnad for NT. Det er viktig å formidle til NTNU Eiendom dersom modellen ikke gir riktige insitamenter eller at det eksisterer ulogiske elementer i modellen. Et eksempel som ble trukket frem i diskusjonen var eksempelvis signal-effekten av at lavere BOA gir redusert netto husleie. NT bør gjøre en gjennomgang av arealer der Sintef betaler en andel av husleien. BOA- og overdekningsarealer belastes fakultetet fullt ut og med gjeldende leiepris (1 225 per m 2 ). Husleiekostnaden er den samme uansett bygningstilstand. I og med at bevilgningen «fryses» vil endring i antall ansatte (fast og BOA) ikke påvirke husleien før evt. grunnlaget i modellen oppdateres. Med bakgrunn i at antall ansatte ved NT har gått ned de siste årene har også arealbehov gått ned. Sannsynligvis er dette ikke fullt ut reflektert i faktisk arealbruk og det understreker viktigheten i å hele tiden jobbe aktivt med utnyttelse av arealene. Erfaringsmessig har det blitt gjort tilpasninger for å kunne håndtere endringer for midlertidig ansatte og endringer i kontorbehov som følge av det. Ledergruppen ønsker å få forelagt et tallmateriale som viser den instituttvise effekten av netto husleiekostnad. For å komme videre i diskusjonen og konsekvensene av å belaste instituttene er det nå ønskelig å få forelagt hva som er realiteten for hvert institutt. Seksjonssjef Gorm Beck forbereder tabeller som inkluderes i presentasjonen fra møtet og sørger for at ledergruppen får tilgang. Saken skal også diskuteres videre på ledermøter. 2. Spm. om strategiske midler ved fakultetet skal belastes instituttenes overheadinntekter. I forslaget til ny intern fordelingsmodell er en andel av fakultetets kostnader knyttet til fakultetsadministrasjonen og ED-tjenesten, samt en andel av enkelte «felleskostnader» (bl.a. permisjonsmidler PhD og annonsering) foreslått dekket inn gjennom en «beskatning» av BOA. NT fakultetet har hatt en etablert praksis der dekanen har foretatt disposisjoner på vegne av fellesskapet. I hovedsak dreier dette seg om strategiske virkemidler for å styrke satsninger og miljøer ved fakultetet. Ledergruppen er enig i at denne praksisen ikke bør endres. Det å knytte strategiske midler direkte mot reelle BOA-inntekter oppfattes også som logisk og rettferdig. Størrelsen på hva som er en rimelig BOA-beskatning skal drøftes videre internt. NTL-sak 82/14 Administrative funksjoner ved NT - statusoppdatering Det skal holdes møter med kontorsjefene for å avklare en del usikre momenter. Prosessen fortsetter, men tidsplanen vil bli revidert. Tidsplanen blir fastsatt på basis av erfaringer/refleksjoner gjort etter møtene med kontorsjefene. NTL-sak 83/14 Prioritering av tverrfakultære søknader om infrastruktur Konklusjon: Det er enighet om at AMOS-søknaden er den minst relevante søknaden for fagmiljøer ved NT. Søknad fra NanoLab settes som nr. 1 på prioriteringslisten (mest kritisk infrastruktur for NT sin virksomhet). Søknad fra Sealab havner da som nr. 2 på listen, men dekan Anne Borg skal diskutere denne med IVT for å kunne ivareta Sealabs behov for ny infrastruktur i 2015.

3 3 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Implementering av leiestedsmodell NT ønsker å identifisere leiesteder før IBT har allerede identifisert fire relevante leiesteder og ressurspersoner for hvert av dem. De resterende instituttene bes om å gjøre samme jobben ila. september. Opptakstall og opptaksgrenser NT klarer seg veldig bra konkurransemessig det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på ulike studieprogram. Det er også en positiv trend at nesten alle som takket ja til studieplassen møtte opp. Den største utfordringen blir nå å jobbe for å beholde disse studentene. En annen stor utfordring er å fylle opp studieplasser NT har på masternivå, spesielt med tanke på de 2-årige internasjonale masterprogrammene. Dette vil mest sannsynlig forutsette endring i rekrutteringspraksisen. NT trenger også å se på strukturen i masterprogrammene, bl.a.. fordi nesten ingen av dem har så mange som 20 studenter tatt opp per studieår. Innspill til æresdoktor Frist for å foreslå æresdoktorer er Instituttlederne oppfordres til å vurdere potensielle kandidater. KAVLI-symposium KAVLI-symposiet finner sted Ledergruppen oppfordres til å delta. Informasjonen bør formidles til vitenskapelig ansatte og studenter.

4 4 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Godkjenning av referatet Referater fra ledermøte 13.8 ble godkjent, men en del endringer. Lenke til ledergruppemappene 2014: K:\fakadm\adm\0-organisasjon og adm\01- organer\ledergruppen\ledergruppen 2014 Instituttenes 15 minutt: Det etterlyses informasjon om tilsynssensorordningen. Saken forberedes til neste ledermøte. Det etterlyses informasjon om ny parkeringsordning. Saken forberedes til neste ledermøte. Oppussing av KIII starter i januar 2015 og skal vare fram til IBT vil ha behov for kontor/undervisningslab i den perioden. Instituttleder Kjetil Rasmussen kommer tilbake med en oversikt ila. høsten. Studentenes 5 minutt Ifm. ny ordning knyttet til Realstart ønsker studentene en refleksjonsrunde ang. prosessen. Det etterspørres bedre informasjon om Teknostart-opplegget for å unngå kollisjon med fadderarrangementer. Spm. om tidspunktet for utdanningsdialogmøte kan flyttes? SAKSKART: NTL-sak 81/14 Prinsipper i intern rammefordelingsmodell (internhusleie og strategisk handlingsrom på fakultetsnivå) Orientering ved seksjonssjef Gorm Beck Ingen saksvedlegg Presentasjon i møtet - vedlagt Jf. den vedlagte presentasjonen for flere detaljer (bl.a. talleksempler). Det er to problemstillinger NT ønsker å drøfte med ledergruppen: 1. om belasting av instituttene for netto husleiekostnad vil være hensiktsmessig; 2. om strategiske midler ved fakultetet skal belastes instituttenes overheadinntekter. Viktige momenter fra diskusjonen: 1. Fordelen ved å ha husleiekostnad på fakultetsnivå er blant annet at endringer og ulikheter mellom instituttene kan «jevnes ut» uten å skape noen store endringer for instituttene. BOA-areal utgjør den største nettokostnadsposten av total nettohusleiekostnad for NT. Det er viktig å formidle til NTNU Eiendom dersom modellen ikke gir riktige insitamenter eller at det eksisterer ulogiske elementer i modellen. Et eksempel som ble trukket frem i diskusjonen var eksempelvis signal-effekten av at lavere BOA gir redusert netto husleie. NT bør gjøre en gjennomgang av arealer der Sintef betaler en andel av husleien. BOA- og overdekningsarealer belastes fakultetet fullt ut og med gjeldende leiepris (1 225 per m 2 ). Husleiekostnaden er den samme uansett bygningstilstand. I og med at bevilgningen «fryses» vil endring i antall ansatte (fast og BOA) ikke påvirke husleien før evt grunnlaget i modellen oppdateres. Med bakgrunn i at antall ansatte ved NT har gått ned de siste årene har også arealbehov gått ned. Sannsynligvis er dette ikke fullt ut reflektert i faktisk arealbruk og det understreker viktigheten i å hele tiden jobbe aktivt med utnyttelse av arealene. Erfaringsmessig har det blitt gjort tilpasninger for å kunne håndtere endringer for midlertidig ansatte og endringer i kontorbehov som følge av det. Ledergruppen ønsker å få forelagt et tallmateriale som viser den instituttvise effekten av netto husleiekostnad. For å komme videre i diskusjonen og konsekvensene av å belaste instituttene er det

5 5 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2. nå ønskelig å få forelagt hva som er realiteten for hvert institutt. Seksjonssjef Gorm Beck forbereder tabeller som inkluderes i presentasjonen fra møtet og sørger for at ledergruppen får tilgang. Saken skal også diskuteres videre på ledermøter. I forslaget til ny intern fordelingsmodell er en andel av fakultetets kostnader knyttet til fakultetsadministrasjonen og ED-tjenesten, samt en andel av enkelte «felleskostnader» (bl.a. permisjonsmidler PhD og annonsering) foreslått dekket inn gjennom en «beskatning» av BOA. NT fakultetet har hatt en etablert praksis der dekanen har foretatt disposisjoner på vegne av fellesskapet. I hovedsak dreier dette seg om strategiske virkemidler for å styrke satsninger og miljøer ved fakultetet. Ledergruppen er enig i at denne praksisen ikke bør endres. Det å knytte strategiske midler direkte mot reelle BOA-inntekter oppfattes også som logisk og rettferdig Størrelsen på hva som er en rimelig BOA-beskatning skal drøftes videre internt. NTL-sak 82/14 Administrative funksjoner ved NT - statusoppdatering Orientering ved dekan Anne Borg Ingen saksvedlegg Bestillingen som ble sendt til instituttene ga en svært kort tidsfrist. Dette har gitt tilbakemeldinger om at kvaliteten på besvarelsen ikke ble optimal. Det skal holdes møter med kontorsjefene for å avklare en del usikre momenter. Prosessen fortsetter, men tidsplanen vil bli revidert. Tidsplanen blir fastsatt på basis av erfaringer/refleksjoner gjort etter møtene med kontorsjefene. NTL-sak 83/14 Prioritering av tverrfakultære søknader om infrastruktur Orientering ved dekan Anne Borg Saksvedlegg Det er blitt identifisert 3 søknader som er av interesse for fagmiljøer ved NT-fakultetet: fra NTNU NanoLab (high-resolution electron beam litography), NTNU Sealab (utvidelse av infrastruktur: ny våtlab med oppbygging av eksperimentelt resirkuleringssystem for fisk), og SFF AMOS (integrert teknologiplattform for forskning på autonome fartøy for marine operasjoner, kartlegging og overvåking). Prioritering av søknadene foretas av dekan Anne Borg etter råd fra ledergruppen. Ved prioriteringen er det hensiktsmessig å se hvem som har fått midler før, samt hvilke prosjekter er aktuelle for flere fagmiljøer på NT. Konklusjon: Det er enighet om at AMOS-søknaden er den minst relevante søknaden for fagmiljøer ved NT. Søknad fra NanoLab settes som nr. 1 på prioriteringslisten (mest kritisk infrastruktur for NT sin virksomhet). Søknad fra Sealab havner da som nr. 2 på listen, men dekan Anne Borg skal diskutere saken med IVT for å kunne ivareta Sealabs behov for ny infrastruktur i 2015.

6 6 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 84/14 SAKS Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Orientering ved dekan Anne Borg Saksvedlegg: KDs invitasjon til å komme med innspill + et foreløpig notat utarbeidet av arbeidsgrupper ved NTNU Dekan Anne Borg har orientert kort om saken. Prosessen er i startfasen, og det er viktig å gjøre ansatte oppmerksomme på denne saken. Dialogmøte mellom NTNU og KD er berammet til Orienteringssaker: Implementering av leiestedsmodell Orientering ved prodekanus Tor Grande Ingen saksvedlegg NT ønsker å identifisere leiesteder før IBT har allerede identifisert fire relevante leiesteder og ressurspersoner for hvert av dem. De resterende instituttene bes om å gjøre samme jobben ila. september. NTNUs strategiske satsing på IKT som muliggjørende teknologi Orientering ved prodekanus Tor Grande Saksvedlegg: IKT muliggjørende teknologi rapport fra arbeidsgruppen IKT-satsingen er relevant for alle instituttene på NT. Ledergruppen bes om å gjøre seg kjent med den tilsendte rapporten og diskutere den med relevante fagmiljøer. Lønnsoppgjøret Orientering ved seksjonssjef Heidi Hugdal Seksjonssjef Heidi Hugdal har orientert om status på lønnsoppgjøret, bl.a. de innkomne kravene. Videre arbeid/prioritering skal basere seg på dialog med enhetsledere. Opptakstall og opptaksgrenser Orientering ved prodekan Øyvind Weiby Gregersen Saksvedlegg Presentasjon i møtet vedlagt Oversikt over relevante opptakstall er gjengitt i den vedlagte presentasjonen. o o o NT klarer seg veldig bra konkurransemessig det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på ulike studieprogram. Det er også en positiv trend at nesten alle som takket ja til studieplassen møtte opp. Den største utfordringen blir nå å jobbe for å beholde disse studentene. En annen stor utfordring er å fylle opp studieplasser NT har på masternivå, spesielt med tanke på de 2-årige internasjonale masterprogrammene. Dette vil mest sannsynlig forutsette endring i rekrutteringspraksisen. NT trenger også å se på strukturen i masterprogrammene, bl.a.. fordi nesten ingen av dem har så mange som 20 studenter tatt opp per studieår.

7 7 av 7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Innspill til æresdoktor Orientering ved dekan Anne Borg Saksvedlegg invitasjon til å foreslå nye æresdoktorer 2015 Frist for å foreslå æresdoktorer er Instituttlederne oppfordres til å vurdere potensielle kandidater. KAVLI-symposium Orientering ved dekan Anne Borg Saksvedlegg det foreløpige programmet KAVLI-symposiet finner sted Ledergruppen oppfordres til å delta. Informasjonen bør formidles til vitenskapelig ansatte og studenter.

8 1 Videre om ny intern budsjettfordelingsmodell Internhusleie NTNU Ledergruppen NT 26.august 2014

9 2 Vil belastning av instituttene for netto husleiekostnad være hensiktsmessig ved NT?

10 3 Innføring Bevilgning til å betale husleiekostnader fastsatt for 3 år. 20 % av kostnad for overdekningsareal per belastes fakultetene i 2012 (100 % fra 2013). Gradvis innføring av den økonomiske effekten av BOA-areal (inntil 3 år, taktes med endring i IFM). Evaluering av modellen etter 2 år.

11 4 Arealramme ekskl. masterarbeidsplasser og fellesarealer BOA areal Arealramme Overdekningsareal Figur 1: Bevilgning dekker skravert areal (arealramme)

12 5 Modell bevilgning Overdekning og BOA areal belastes fakultetene fullt ut og med gjeldende leiepris Arealrammen dekkes av bevilgning, men fryses. Bevilgning for arealrammen beregnes med gjeldende leiepris. Ved arealutvidelse må fakultetene dekke husleiekostnader fullt ut Ved avgivelse i hht regler, beholder fakultetet bevilgning (for 12 mnd for lab/spesialrom/verksted)

13 6 BOA-areal Beregningen av BOA-areal inneholder to komponenter: arealbehov per BOAårsverk til: kontor/kontor støttefunksjoner normert areal, avhenger av kontorbehov for BOA-årsverk (tar hensyn til kontordeling, 27,2 m2 brutto per kontor) forskningsareal for vitenskapelige årsverk (skalerer med fakultetenes forskningsareal og aktivitet ved innføring av modellen). BOA areal består av følgende areal-typer: Kontor og kontorstøtteareal Lab/ spesialrom, verksted Lager og tilfluktsrom Støtteareal, tekniske rom

14 7 Beregning av BOA andel BOA-arealet er areal som forutsettes finansiert av fakultetenes inntekter fra BOA. For å ta hensyn til svingninger i BOA over tid, legges gjennomsnittlig antall BOA årsverk i perioden til grunn for beregning av BOA-areal. Størrelsen på BOA andel ved NT Netto husleiekostnad for 2014 er MNOK 6,1, herav BOA andel 5,4. For 2015 øker BOA-andelen til 11,1 og til 17,1 i 2016.

15 8 Status ved NT siden innføringen Overdekning kontorstøtte er redusert betydelig oppnår kun marginal effekt ved ytterligere reduksjon. Avgivelse av arealer (undervisningsrom, grupperom, møterom og spiserom). Ga besparelse på MNOK 4,6 med virkning fra 1.januar 2014 (økt husleiebevilgning, uendret husleiekostnad). Overdekning kontor utgjør fremdeles en kostnadspost, men sannsynligvis vil kriteriene for avgivelse begrense omfanget av ytterligere besparelser BOA-areal utgjør den største netto kostnadsposten av total netto husleiekostnad for NT Herav utgjør forskningsarealer den klart største andelen av arealene

16 9 Tiltak for å redusere netto husleie kostnad? Avgivelse av arealer Ikke lenger det store potensiale, ref kriterier/regler for avgivelse. Redusere BOA-aktivitet Forutsetter at «grunnverdiene» i modellen oppdateres og kalkuleres på nytt. Lavere andel BOA-årsverk gir redusert BOAarealer (som må betales) Inntekter fra BOA-prosjektenes bruk av leiesteder Lab-arealer som inngår i leiested inngår også som leiestedskostnader. Inntekter fra leiested utgjør den viktigste mulighet til å få dekning for belastet husleie

17 Husleiekostnad Overdekningsareal BOA areal Bevilgningsinntekt Husleie kostnad Netto husleie IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Fakultetet SUM Husleiekostnad Overdekningsareal BOA areal Bevilgningsinntekt Husleie kostnad Netto husleie IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Fakultetet SUM Husleiekostnad Overdekningsareal BOA areal Bevilgningsinntekt Husleie kostnad Netto husleie IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Fakultetet SUM

18 11 Videre om ny intern budsjettfordelingsmodell Strategisk handlingsrom på fakultetet Ledergruppen NT 26.august 2014

19 12 Skal strategiske midler ved fakultetet belastes instituttenes overheadinntekter?

20 13 «Beskatning» av instituttenes overheadinntekter I forslaget til ny intern fordelingsmodell er en andel av fakultetets kostnader knyttet til fakultetsadministrasjonen og ED-tjenesten, samt en andel av «Felleskostnader» (bl.a. Permisjonsmidler PhD og annonsering) foreslått dekket inn gjennom en «beskatning» av BOA. Fordelingsnøkkel er fastsatt ut i fra at andelen BOA-årsverk ved NT utgjør ca 30% av totalt antall årsverk For 2014 utgjør dette MNOK 5,9

21 14 Strategiske midler NT fakultetet har hatt en etablert praksis der dekanen har foretatt disposisjoner på vegne av fellesskapet. I hovedsak dreier dette seg om strategiske virkemidler for å styrke satsninger og miljøer ved fakultetet. Fakultetsstyret har gitt klar tilbakemelding om at Dekan skal disponere midler til strategisk viktige aktiviteter Som oftest har midlene blitt tildelt forskningsmiljøer. Eks: «Fellesløftet», FME/SFF/SFI/ISP,NFR programmer med krav til betydelig egenfinansiering mm. Med andre ord: støtte til BOAprosjekter

22 15 Strategiske midler I forslag til ny intern fordelingsmodell er en mulighet å innføre en beskatning av instituttenes inntekter fra indirekte kostnader BOA. Erfaringstall for siste to budsjettårviser at dekanens strategimidler har beløpet seg til MNOK 6-8 pr år. Erfaring fra eksisterende og forventning om fremtidige satsninger innfor FME/SFF/SFI tilsier at beløpet vil måtte økes

23 Analyse av opptakstall ved NT 2014 Øyvind Gregersen Kunnskap for en bedre verden

24 Pimærsøkere Industriell Kjemi og Bioteknologi Fysikk og Matematikk Materialteknologi Nanoteknologi Bioteknologi Biologi Kjemi Fysikk Kunnskap for en bedre verden 2

25 Primærsøkere til teknologi pr fakultet SUM NT SUM IVT Kunnskap for en bedre verden 3

26 Opptaksgrenser Industriell Kjemi og Bioteknologi Fysikk og Matematikk Materialteknologi Nanoteknologi Gjennomsnittskarakter Siv Ing Kunnskap for en bedre verden 4

27 Rangering av teknologistudiene 1 Rangering inntakskrav NTNUs siv.ing studier Industriell Kjemi og Bioteknologi Fysikk og Matematikk Materialteknologi Nanoteknologi Kunnskap for en bedre verden 5

28 Studieplasser og Ja-svar Studieprogram BSc Biologi Studieplas ser Ja svar Møtt Opptaksgrense 2013 (ordinær kvote) Opptaksgrense 2014 (ordinær kvote) ,8 50,3 BSc Fysikk ,4 53,8 BSc Kjemi ,5 50,2 MSc Bioteknologi ,9 54,2 Siv. Ing. Fysikk og matematikk ,2 57,3 Siv. Ing. Ind.kjemi/biotek ,9 53,8 Siv. Ing. Materialteknologi ,9 55,1 Siv. Ing. Nanoteknologi ,5 62,8 Kunnskap for en bedre verden 6

29 Kvinneandel Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 BSc Biologi 72,5 BSc Fysikk 20 BSc Kjemi 44,6 MSc Bioteknologi 81,9 Siv. Ing. Fysikk og matematikk 35,3 Siv. Ing. Ind.kjemi/biotek 57,3 Siv. Ing. Materialteknologi 40 Siv. Ing. Nanoteknologi 50 Kunnskap for en bedre verden 7

30 Masterprogram Plasser Møtt Møtt per plass Møtt per antall JA svar MSc Aquatic Food production Safety and quality % 33 % MSc Biology (v) % 95 % MSc Biotechnology % 63 % MSc Chemsitry (v) % 77 % MSc Physics (v) % 100 % MSc Environmental Toxicology and Chemistry (v) % 100 % MSc Marine Coastal Development (IVT?) % 100 % MSc Natural Resources Management % 87 % SUM % 85 % MSc Industriell kjemi og bioteknologi % 100 % MSc Materialteknologi % 100 % MSc Chemical Engineering % 90 % MSc Innovative Sustainable Energy Engeering % 80 % MSc Light Metals, Silicon and Ferroalloy Production % 0 % MSc Medical Technology % 0 % SUM % 95 % TOTAL SUM Kunnskap for en bedre verden % 88 %