Møte torsdag 5. februar 2015, kl , møterom 301, Pilestredet 46

Transkript

1 2/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 5. februar 2015, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Ingrid Narum Per Arne Olsen Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Marie Aadnesen (møtte for William G. Sæbø) Sturla Rolfsen (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Finn Aarsæther (vara var innkalt, men kunne ikke møte) William G. Sæbø Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 3/2015: Seniorrådgiver Kari Hoel, Studieavdelingen Under Stu-sak 3/2015 og Stu-sak 4/2015: Seniorrådgiver Mette Torp Christensen, Studieavdelingen Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 3/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 14. januar 2015 b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) c) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Stu-sak 5/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Stu-sak 6/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Stu-sak 7/2015 Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937)

2 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 1/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 14. januar 2015 Fra studentrepresentant Kine Nossen var det kommet merknader til Stu-sak 2/2015 Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA. Studentrepresentanten mente at endringer som er blitt gjort i beskrivelsen av kvalitetssystemet i etterkant av studieutvalgsmøtet, og som gjelder kapitlene om kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging av oppgaver og kvalitetssikring av veiledet praksis, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar synspunkter som kom fram i utvalgets behandling av saken. Studentene ber derfor om at styret ved behandlingen av saken i møtet 10. februar blir gjort oppmerksom på dette, og at systembeskrivelsen (versjon til styret datert ) blir justert på følgende punkter i kap. 2.6 og 2.7: I kap. 2.6 Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging: I overskriften strykes «av masteroppgaven», slik at ordlyden blir: «Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging». I den første setningen endres «masterutdanningene» til «utdanningene» («for å øke gjennomstrømningen i utdanningene»). I kap. 2.7 Kvalitetssikring av veiledet praksis: Den innledende setningen i avsnittet «Evaluering av praksis» endres fra: «Evaluering av praksis kan enten skje underveis eller i slutten av praksisperioden» til: «Evaluering av praksis skal skje i slutten av praksisperioden, og eventuelt underveis ved behov.» Avsnittet om underveisevaluering av praksis tas ut. Avsnittene «Hele praksisperioden» og «Hva evalueringene skal inneholde» slås sammen og får ny overskrift («Hva evalueringene skal inneholde»), samtidig som ordlyden justeres. Avsnittet «Oppfølging av evalueringen» beholdes, og ordlyden justeres. Studieutvalget sluttet seg til de foreslåtte justeringene i systembeskrivelsen og bad om at dette formidles til styret ved behandlingen av saken 10. februar. For øvrig ble referatet fra studieutvalgets møte 14. januar 2015 godkjent slik det var i utsendt versjon datert 29. januar b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) Prorektor orienterte og viste til sak som skal behandles i høgskolens styre 10. februar d.å., og som studieutvalget hadde fått tilsendt kopi av til dagens møte: Etter vedtak i styret i desember 2012 ble det igangsatt en kartlegging av faktatall på programnivå for bachelor- og masterstudier ved alle fakultetene. Samlerapporten for dette arbeidet ble lagt fram for styret 9. oktober Et notat om styring og kontroll av masterutdanningsporteføljen ved HiOA ble behandlet i styremøtet 11. juni De fleste videreutdanninger ble gjennomgått våren 2014, da en innhentet opplysninger for ca. 110 utdanninger og kartla økonomien i om lag 20 av disse. For å følge opp disse kartleggingsarbeidene og foreslå framtidig utvikling av studieporteføljen, vedtok styret 11. mars 2014 at en arbeidsgruppe skulle utarbeide en strategi for utvikling av studieporteføljen ved HiOA, herunder komme med vurderinger og forslag til faglige prioriteringer, dimensjonering og videreutvikling av porteføljen. Arbeidsgruppen har bestått av de fire dekanene,

3 3 senterleder ved SVA, studiedirektøren, to studentrepresentanter og to tillitsvalgtrepresentanter. Prorektor Olgunn Ransedokken har ledet gruppen. Gruppen har nå lagt fram sin rapport. HiOA har en omfattende studieportefølje, og som landets største statlige høgskole er det gode grunner til fortsatt å ha mange utdanninger på bachelor- og masternivå. Samtidig er det behov for å ha en studieportefølje som gjenspeiler høgskolens strategi, og der høgskolens ressurser utnyttes optimalt. Dette innebærer at styringen med studieporteføljen kan bli noe sterkere enn tidligere. En av anbefalingene i rapporten er at det legges opp til en prosess som følger årshjulet og knyttes til tall som framkommer i rapporter ved årets slutt, innmeldte tall i fakultetenes budsjett og planer og langtidsplan og budsjett Studieavdelingen og Avdeling for økonomi må lage maler som kan muliggjøre dette arbeidet. Styret fastsetter den samlede studieporteføljen og budsjett for høgskolen. Prorektor viste til at styret tydelig har signalisert at man ønsker tettere oppfølging av studieporteføljen, og hun understreket at arbeidet med porteføljen er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Strategidokumentet/rapporten som nå foreligger, vil derfor bli bearbeidet videre og inngå i HiOAs budsjettog planarbeid framover. c) Andre meldingssaker Prorektor viste til diskusjonssaken på studieutvalgsmøtet 27. november 2014 om aktuelle møtetemaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet (Stu-sak 35/2014). F.eks. kan noe av møtet 19. mars settes av til en diskusjon omkring kvalitet og innovasjon i praksisstudiene og samarbeid med arbeidslivet. På det siste møtet før sommeren (4. juni) vil det være aktuelt å skue framover med planer for høsten/neste studieår. Det er ønskelig å ha en workshop for studieutvalget og andre i løpet av våren om arbeidet med studiekvalitet, og en vil komme tilbake til dette. Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Kvalitetsrapport for HiOA for studieåret er vedlegg til HiOAs årsrapport for 2014, som skal behandles i styret 10. mars d.å. Høgskolens kvalitetsrapport bygger på fakultetenes kvalitetsrapporter. Disse er utarbeidet etter en felles mal som er knyttet opp mot kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner og en gjennomgang av emneevalueringene. HiOAs kvalitetsrapport er delt i to, der den første delen omhandler utdanningene i første og andre syklus, mens den andre delen omhandler tredje syklus. Del 2 ble behandlet av Doktorgradsutvalget (DGU) på møte 29. januar d.å. Studieutvalget var bedt om å behandle del 1 av rapporten, herunder tabelloppsett som summerer opp forslag til tiltak og oppfølgingsansvar (side 15 18). Studieutvalget mente at rapporten er blitt et godt dokument, der det vesentlige er summert opp på en oversiktlig måte. For øvrig var det følgende innspill og kommentarer til saken: Generelt Det ble nevnt at begrepet analyse synes å ha skapt noe usikkerhet ved fakultetene, og at vi i en del sammenhenger kanskje heller bør bruke (faglig) vurdering. Fakultetenes kvalitetsrapportene er til dels svært ulike i oppbygning og detaljeringsgrad, selv om det altså er utarbeidet en mal for rapporteringen. Muligens bør det lages en mer spesifikk mal, slik at bestillingen blir tydeligere.

4 4 Om mulig, bør HiOAs kvalitetsrapport bli enda mer konkret. Her minnet Studieavdelingen om at rapporten og forslagene til tiltak bygger på det fakultetene selv har rapportert inn og foreslått. Men dersom underlagsmaterialet fra fakultetene blir mer ensartet i struktur og detaljeringsgrad, kan dette bidra til at kvalitetsrapporten for høgskolen sett under ett blir mer konkret. Det ble påpekt at det er ulike synspunkter på hvor spesifikke maler som skal lages, f.eks. for emneevalueringer. Noen ønsker relativt fastspikrede emneevalueringsmaler, mens andre vil ha flere valgmuligheter. Dagens opplegg gir rom for flere valg, men vi ser at det er utfordringer ved stor grad av fleksibilitet. Dette må derfor vurderes løpende. Til de enkelte hovedavsnitt i rapporten Innledning (side 3) Innledningen bør redegjøre kort for hva rapporten bygger på (dvs. fakultetenes kvalitetsrapporter) og rapporteringssløyfen. Det ble fremholdt at noen av HiOAs undersøkelser som det er vist til i innledningen, kunne være mer programspesifikke. Studentevalueringer er lagt til grunn for mye av rapporten, som en bottom up-prosess. Men hva med fagpersonalets evalueringer hva mener «faglinjen» om ulike forhold? Studieavdelingen opplyste at dette vil det bli lagt mer vekt på i neste års rapport, gjennom tydeligere bestilling, jf. også kvalitetssystemet. Det ble foreslått at kvalitetsrapporten også bør si noe om studieporteføljestyring. Emneevalueringene (side 4 5) Praksisstudier/veiledet praksis må omtales særskilt under «emneevalueringer». I en del studier/emner opplever studentene at pensum er for stort, og dette bør det sies noe om i rapporten. Til de fem kvalitetsdimensjonene Inntakskvalitet (side 5 7) Det kan gjerne tas inn noe om karakterer på aggregert nivå. Det bør nevnes at det nå arbeides med bedre nettinformasjon om hva studiene inneholder og går ut på. Gjennom prosjekt «programplaner på nett» skal program- og emneplaner bli lettere tilgjengelig og presenteres mer oversiktlig og brukervennlig. Her ble det understreket at studieinformasjon og nettpresentasjoner må være realistiske, slik at søkere/nye studenter i større grad vet hva de går til når de velger et studium. Den skjeve kjønnsbalansen i mange av HiOAs studier er en utfordring som må vies spesiell oppmerksomhet i rekrutteringssammenheng. Rammekvalitet (side 7 8) Det bør framgå av rapporten at «timeplansystemet» også omfatter rombestillingssystemet. Programkvalitet (side 8 11) Det er viktig at praksiserfaringer «pløyes tilbake» i studiene. Det ble etterlyst noe mer substans i tiltakene når det gjelder ulike former for ferdighetstrening (feltarbeid, laboratorieøvelser mv.). Også samarbeid med arbeidslivet om studentoppgaver/-prosjekter kan være aktuelt å omtale, dessuten følgeforskning for masterstudenter (og ph.d.-kandidater). HiOAs vektlegging av «det eksterne blikket» i vurdering/eksamen bør omtales i rapporten. Studieavdelingen opplyste her at det i kvalitetsrapporten fra neste år av vil bli tatt inn resultater som kommer fram i tilsynssensorrapporter og rapporter fra eksterne evalueringer av studier ved HiOA.

5 5 Programplaner vil også bli knyttet opp mot studentenes «Min side». Læringskvalitet (side 11 13) Det tas sikte på å få inn noen resultater fra fjorårets Studiebarometerundersøkelse i årets kvalitetsrapport. Samfunnsrelevans (side 13 15) Det ble foreslått eventuelt å ta inn noen av hovedkonklusjonene fra omdømmeundersøkelsen. Til tabelloppsettet (side 15 18) Generelt Det er positivt at det er laget et oversiktlig oppsett over aktuelle tiltak ordnet etter «emneevalueringer» og de fem kvalitetsdimensjonene, hvem/hvilken instans som er oppfølgingsansvarlig, og når rapportering skal skje. Til «Emneevalueringer» (side 15): Til tiltaket «Gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene»: Under oppfølgingsansvar står følgende: «Dekan (muntlig/informasjon i egnede kanaler tilgjengelig). Avdeling STU (lage publiseringsverktøy)». Her ble det påpekt at det å lage publiseringsverktøy må oppfattes som et tiltak, og at dette derfor bør flyttes til kolonnen for tiltak. Til samme tiltak, formuleringen «gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene»: Dette er lite konkret hvordan har man tenkt å gjøre disse resultatene kjent for studentene? Dette bør klargjøres. Til dimensjonen «Inntakskvalitet» (side 15 16): Til tiltaket «Utarbeide rekrutteringsplan, med målrettede tiltak for de utdanningene som har spesielle behov i samarbeid med SK»: Hva menes med «spesielle behov»? Studieavdelingen svarte at noen utdanninger har bedt om hjelp til markedsføringstiltak for å få flere og bedre søkere. Til dimensjonen «Rammekvalitet» (side 16): Flere av tiltakene omhandler timeplanlegging. Kunne disse slås sammen eller på annen måte komprimeres? Til dimensjonen «Programkvalitet» (side 16 17): Til tiltaket «Gjennomgå programplanene og forbedre beskrivelsen av sammenhengen»: Det ble satt spørsmålstegn ved at det er foreslått at Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) skal ha et oppfølgingsansvar her. Det ble vist til at fakultetenes team for programplaner og aktuelle faggrupper/fagutvalg samarbeider om programplanene, og det ble fremholdt at det er slik det bør være. Dette bør derfor komme fram under «oppfølgingsansvarlig». Til tiltaket «Lage ny handlingsplan for internasjonalisering»: Internasjonalisering må ikke være et felt for seg selv, men må integreres i utdanning og FoU. En egen handlingsplan for internasjonalisering blir lett «hektet av» resten av virksomheten, noe som må unngås. Til tiltaket «Lage tiltaksplan for å øke bruken av FoU i undervisningen, samarbeide med FPK om tiltak»: Også her ble det stilt spørsmål om hva FPK konkret skal bidra med på dette området, og det ble understreket at det må være forskningslederne ved fakultetene som har hovedansvaret. Til tiltaket «Gjøre arbeid med dannelsesplattformen bedre kjent ved institusjonen»: Dette er lite konkret hvordan har man tenkt å gjøre dette arbeidet bedre kjent ved høgskolen? Dette bør klargjøres. For å styrke helhet og sammenheng i studiene er det nødvendig med ytterligere kompetanseheving av faglige ledere og fagpersonalet generelt. Det bør derfor inn et tiltak som omhandler utdanningsledelse.

6 6 Til dimensjonen «Læringskvalitet» (side 17): Til tiltaket «Synliggjøre resultat fra evalueringer av praksis og iverksetting av eventuelle tiltak i neste års kvalitetsrapporter»: Det ble bedt om en konkretisering av hvordan det er tenkt at resultatene fra praksisevalueringer skal synliggjøres. Til dimensjonen «Samfunnsrelevans» (side 17 18): Til tiltaket «Etablere en plan for å sikre et kontinuerlig og formelt samarbeid mellom næringslivet, forskning og undervisning»: Det ble bedt om at «næringslivet» erstattes med «arbeidsliv/praksisarenaer». Det bør tas inn et tiltak som omhandler undersøkelser/kartlegginger av hvorvidt de ferdige masterkandidatene får relevant jobb etter endt utdanning. Prorektor foreslo en justering i forslaget til vedtak, der det ble føyd til at rapporten ble anbefalt godkjent av styret med de innspill og kommentarer som kom fram i studieutvalgets behandling av saken. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget anbefaler at styret godkjenner kvalitetsrapport for HiOA for studieåret i samsvar med administrasjonens forslag og de innspill og kommentarer som framkom i studieutvalgets behandling av saken. Stu-sak 5/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Fak. HF foreslår å revidere programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (120 sp). De viktigste endringene er: To emner à 30 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med fordypning i enten kvalitativ eller kvantitativ metode, utgår. Emnene erstattes av tre obligatoriske teori-/metodeemner à 10 sp: Vitenskapsteori og forskningsmetode, Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del og Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del. Det nye emnet i vitenskapsteori og forskningsmetode blir fra studieåret innført som fellesemne i alle masterstudiene og enkelte av videreutdanningene ved Institutt for sykepleie (jf. også Stu-sak 6/2015). Det foreslås videre at arbeidskravet om 8 dagers prosjektorganiserte kliniske studier ved valgemner, omgjøres til et skriftlig arbeidskrav i hvert valgemne. Dette skal bl.a. gjøre det enklere for studenter med enkeltemneopptak å følge undervisningen. Det blir tilbudt et nytt valgemne i klinisk vurderings- og handlingskompetanse systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk (10 sp), som også vil være interessant for sykepleiere som ønsker kompetanseheving. Andre endringer er at vurderingsformen på emnet masteroppgave ikke lenger omfatter justerende muntlig høring, og at det på andre emner foretas et uttrekk på 20 % av besvarelsene som vurderes av ekstern sensor. Studieutvalget fant at det var gjort et godt arbeid med revideringen av programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. Det er positivt at Fak. HF legger opp til fellesemner og felles undervisning i sine studier. Dette gir bedre ressursutnyttelse, samtidig som studentene blir del av en større gruppe. Utvalget hadde ellers disse merknadene:

7 7 Til emneplanen for nytt emne MASYK4050/MASYD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode: I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»). Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra». Ordet «sykepleie» i studiets navn, som var falt ut i vedtaksforslaget, føyes til. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2015, med unntak av deltidskullet 2014 som skal fullføre emnet vitenskapsteori og metode (30 sp). Stu-sak 6/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Institutt for sykepleie ved Fakultet for helsefag vil fra studieåret innføre et fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode (10 sp) i alle sine masterstudier og enkelte av videreutdanningene, jf. også Stu-sak 5/2015. Innføringen av det nye emnet i masterstudiet i psykisk helsearbeid får konsekvenser også for andre deler av studiet. Fak. HF foreslår derfor å revidere programplanen. De viktigste endringene er: Det nåværende emnet i forskningsmetode og vitenskapsteori på 20 sp blir erstattet av to nye teori-/ metodeemner à 10 sp, hvorav det ene er det nevnte fellesemnet. De to nye emnene er begge obligatoriske. Masterstudiet i psykisk helsearbeid og masterstudiet i sosialt arbeid ved Fak. SAM har lenge samarbeidet om utveksling av studenter ved valgemner. For å synliggjøre mulige valgemner ved Fak. SAM er det tatt inn en oversikt over disse i programplanen. I tillegg opprettes det et nytt valgemne ved Fak. HF, Familien i psykisk helsearbeid (10 sp). Det foreslås videre å gjøre vurderingsformene i noen av emnene mindre omfattende. I emner der det har vært uttrekk av eksamensbesvarelser til ekstern sensur, skal alle besvarelser nå sensureres av én intern og én ekstern sensor. I emnet masteroppgave foreslås det å fjerne muntlig presentasjon av masteroppgaven, som har vært en del av vurderingen. Justerende muntlig eksamen beholdes, men justeringen avgrenses til maksimalt to karaktertrinn opp eller ned i forhold til den foreløpige karakteren på masteroppgaven. Studieutvalget viste til sine kommentarer til den reviderte programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, jf. Stu-sak 5/2015, herunder merknader til emneplanen for fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode (MAPSD4050): I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»).

8 8 Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra». Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i psykisk helsearbeid med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret Kull 2014 fullfører studiet etter emnerekkefølgen i nåværende og revidert programplan kullet fullfører etter emnerekkefølgen i opprinnelig programplan ved opptak. Stu-sak 7/2015 Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937) Fakultet for samfunnsfag foreslår endringer i programplanen for masterstudiet i sosialfag ved at det opprettes et nytt valgemne, Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (10 ECTS credits). Emnet er utviklet gjennom et trilateralt samarbeid mellom HiOA, Beijing Normal University i Beijing, Kina og National Law School of India University i Bangalore, India. Emnet er engelskspråklig og skal tilbys studenter på HiOAs internasjonale sommerskole. Det kan også inngå i høgskolens masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid. Studieutvalget fant at dette er et interessant og dagsaktuelt emne, og det er å håpe at det melder seg mange studenter, både internasjonale sommerskolestudenter og studenter fra høgskolens eget masterstudium i sosialfag. Studieutvalget understreket her viktigheten av god markedsføring av tilbudet, både internt og eksternt. Studieutvalget hadde ellers disse merknadene til emneplanen: Til avsnittet «Assessment»: Studieutvalget sluttet seg til det Studieavdelingen sa i saksframlegget om at det bør presiseres i emneplanen hvordan de to delene av vurdering/eksamen skal vektes i samlet karakter. De to delene er a) en digital film produsert av studenter gjennom en 5-dagers workshop og b) en 10-siders analytisk oppgave, som skal utarbeides og leveres i løpet av 8 uker etter at emnet er gjennomført. Fak. SAM bes derfor sørge for dette. Det ble satt spørsmålstegn ved at uttrekket på om lag 20 % av eksamensbesvarelsene som underkastes ekstern sensur, kun gjelder de skriftlige eksamensbesvarelsene (analytiske oppgavene). Fakultetet bes se nærmere på hvordan en skal kunne sikre at alle deler av vurdering/eksamen i emnet får et eksternt blikk. I forlengelsen bad studieutvalget om at det står at «minimum 20 %» av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene blir sensurert av ekstern sensor, altså at «minimum» føyes til. Dersom det er relativt få studenter som går opp til eksamen på emnet, vil 20 % av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene bli et veldig lite antall. Når det er svært få eksamenskandidater, bør det legges opp til at alle eksamensarbeidene/-besvarelsene også blir sensurert av en ekstern sensor. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag:

9 9 Vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner programplan for masterstudium i sosialfag med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. Oslo, 26. februar 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland