REFERAT. Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utsendt dagsorden

Transkript

1 4/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 30. april 2015, kl , rom 308, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Sturla Rolfsen, nestleder Ingrid Narum Per Arne Olsen Finn Aarsæther Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Philip Stampe (møtte for William G. Sæbø) Olgunn Ransedokken William G. Sæbø Til stede fra administrasjonen: Marianne Brattland (til kl ) Ellen Merethe Magnus (til kl ) Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 13/2015 c): Prorektor for FoU og internasjonalisering Frode Eika Sandnes Under Stu-sak 14/2015: Senterleder Oddgeir Osland, Senter for profesjonsstudier Utsendt dagsorden Meldingssaker Stu-sak 13/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 19. mars 2015 b) Innslagspunkt for beregning av C-kravet for opptak til masterstudier ved HiOA (jnr. 15/03368) c) Igangsetting av eksterne evalueringer av studieprogram 2015 (jnr. 15/02657) d) Betraktninger rundt Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) sett fra utdanningssiden e) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater f) Andre meldingssaker Diskusjonssaker Stu-sak 14/2015 Hvordan kan aktiviteter ved Senter for profesjonsstudier med særlig fokus på Program for fremragende profesjonskvalifisering og rigging av en søknad om å få et senter for fremragende utdanning være med på å styrke kvaliteten i utdanningene ved HiOA?

2 2 Stu-sak 15/2015 Vedtakssaker Stu-sak 16/2015 Hvordan sikre kvaliteten på program- og emneplaner ved fakultetene i ny utvalgsstruktur/utvidede fullmakter til fakultetene? Revidering av programplan for masterstudium i styring og ledelse ved Fak. SAM (jnr. 14/08939) Konstituering Utvalgets nestleder Sturla Rolfsen viste til at utvalgsleder Olgunn Ransedokken hadde måttet melde forfall til dagens møte og foreslo at Stu-sakene 13/2015 d), 13/2015 e) og 15/2015 ble utsatt. Studieutvalget gav sin tilslutning til dette. Helt til slutt i møtet tok utvalgets sekretær opp et punkt til referatet fra forrige studieutvalgsmøte. Dette er referert under Stu-sak 13/2015 a). For øvrig ble den utsendte dagsordenen fulgt, og det var ikke merknader til denne eller møteinnkallingen. Meldingssaker Stu-sak 13/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 19. mars 2015 Studieutvalgets sekretær Anne Løken viste til at Fak. SAM i e-post av 30. april d.å. har kommet med en kommentar til Stu-sak 11/2015 i referatet fra forrige møte. Fakultetets kommentar gjaldt studieutvalgets merknader til noe av det som stod om vurderingsform i emneplanen for det nye emnet E-books (15 ECTS credits) i masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vurdering/eksamen i emnet består av to deler: En semesteroppgave i gruppe og en individuell 3-dagers skriftlig hjemmeoppgave. Hver av delene teller 50 % av samlet karakter på emnet. Ifølge emneplanen får studentene mulighet til å forbedre gruppe-/ semesteroppgaven dersom denne får resultat ikke bestått. Men etter HiOAs forskrift om studier og eksamen 5-6 sjette ledd er hovedregelen at det ikke er tillatt å levere en omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver på mindre enn 15 studiepoeng. I sin behandling av emneplanen i forrige møte la studieutvalget til grunn at når hver av de to delene av eksamen i emnet E-books teller 50 % av samlet karakter, utgjør hver av delene 7,5 studiepoeng/ects credits. Dermed blir omfanget på gruppe-/semesteroppgaven for lite til at denne kan leveres inn på nytt i omarbeidet versjon. Fak. SAM skriver at det ikke er tenkt at en student kan få uttelling for 7,5 studiepoeng hvis hun/han kun består én av eksamensdelene. De to delene henger sammen, og studenten vil ikke ha bestått emnet med mindre hun/han består begge eksamensdeler. Emneplanen åpner likevel for at hun/han kan gå opp til ny/utsatt eksamen i kun den delen som ikke er bestått. Fakultetet påpeker videre at studie- og eksamensforskriften ikke sier noe om at dersom vurdering/eksamen i et emne består av flere deler, vil hver del få egen vekting i studiepoeng. I forkant av dagens møte i studieutvalget var utvalgssekretæren i kontakt med HiOAs FSteam i Studieavdelingen om saken. FS-teamet bekreftet at når vurdering/eksamen i et emne består av to/flere deler, blir de enkelte deler normalt ikke vektet separat i FS. For at studenten skal få godskrevet studiepoeng i emnet, må alle delene av eksamen være bestått.

3 3 Det er altså først da at studiepoeng for emnet framkommer i FS og på karakterutskrift/ vitnemål. Ut fra Fak. SAMs kommentarer og redegjørelsen i møtet fant studieutvalget at teksten om forbedring/omarbeiding av gruppe-/semesteroppgaven i emneplanen for E-books, bør kunne stå slik den stod da saken ble behandlet i forrige utvalgsmøte. Utvalget gjentok samtidig det som ble nevnt i forrige møte (jf. også Stu-sak 9/2015) om at det ikke synes hensiktsmessig å ha et krav i studie- og eksamensforskriften om at arbeider/ oppgaver til eksamen må være på minimum 15 studiepoeng for at arbeidet/oppgaven kan leveres inn i omarbeidet versjon dersom eksamen ikke blir bestått. Studieavdelingen bes ta med seg disse innspillene når forskriften skal revideres neste gang. Referat fra studieutvalgets møte 19. mars 2015 ble godkjent med ovennevnte kommentarer, som Studieavdelingen ble bedt om å formidle tilbake til Fak. SAM. b) Innslagspunkt for beregning av C-kravet for opptak til masterstudier ved HiOA (jnr. 15/03368) Studiedirektøren orienterte og viste til utsendt notat fra Seksjon for opptak og veiledning i Studieavdelingen. Rektor har bedt om en uttalelse til saken fra studieutvalget, som er bakgrunnen for at den nå ble lagt fram for utvalget. C-krav som faglig minstekrav for opptak til masterstudier ved HiOA er fastsatt i høgskolens forskrift om opptak til masterstudier (masteropptaksforskriften). Denne trådte i kraft 1. januar 2012, gjeldende fra og med opptaket til studieåret Seksjon for opptak og veiledning foreslo høsten 2013 å endre innslagspunktet for beregning av C-kravet fra 6,0 til 5,0 som et tiltak for å øke andelen kvalifiserte søkere til masterstudiene ved HiOA. Forslaget var på intern høring, men ble av ulike årsaker ikke fremmet for høgskolens styre. I notatet vises det til at ytterligere to år med behandling av søknader om opptak til HiOAs masterstudier har gitt flere erfaringer og økt kunnskap om opptaket til disse studiene. I tillegg har man fått ny informasjon om hvordan C-kravet praktiseres ved andre læresteder. Seksjon for opptak og veiledning mener på denne bakgrunn at en endring sannsynligvis vil ha positive virkninger som veier opp for den potensielle nedgangen i inntakskvalitet. Endringen innebærer at HiOA legger seg nærmere den vurderingen av C-kravet som i dag praktiseres ved flertallet av de større universitetene og høgskolene. Seksjonen ønsker derfor å sende ut et forslag om å endre innslagspunktet for C-kravet fra 6,0 til 5,0 på ny høring høsten 2015 sammen med enkelte andre justeringer i masteropptaksforskriften, med sikte på at endret forskrift kan tre i kraft fra og med opptaket til studieåret I diskusjonen kom det fram noe ulike synspunkter på saken: HiOA er en av institusjonene som praktiserer innslagspunktet for beregning av C-kravet strengest. Spørsmålet er om vi er tjent med det. Det ble vist til at KD legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på færre enn 20 studenter (KDs tildelingsbrev til HiOA for 2014, kap , jf. også KDs Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler, kap ), og at departementet på denne bakgrunn har satt laveste kandidatmåltall til 20 på studier innen helse- og lærerutdanning. Dette er det også henvist til i notatet fra Seksjon for opptak og veiledning. Hvis dette overføres til høgskolens masterstudier generelt, er det kun noen av disse som vil nå departementets kandidatmåltall. Selv om et tilstrekkelig antall

4 4 studenter søker og tilbys studieplass på masterstudiene, er det en del studenter som ikke møter opp ved studiestart. Til tross for suppleringsopptak, kan studieplasser bli stående tomme. Bør (master)studier ved HiOA som ikke vil kunne nå et kandidatmåltall på 20, slik KD altså legger opp til for noen utdanningers del, likevel få gå sin gang? HiOA har en del godt voksne studenter på en del av sine masterstudier. Mindre god gjennomstrømning på enkelte av masterstudiene kan like gjerne skyldes utenforliggende årsaker (helseproblemer og livssituasjonen generelt) som selve det faglige grunnlaget til studentene. Samtidig ble det nevnt at HiOA sett under ett har brukbar gjennomstrømning på sine masterstudier. Det ble etterlyst nasjonale føringer for hvordan karakterer skal beregnes ved opptak til masterstudier. Hovedproblemet er at en C likevel ikke er en C på nasjonalt nivå. Dette bør derfor tas opp i egnede nasjonale fora, f.eks. Universitets- og høgskolerådet. En mulig vei å gå for å øke rekrutteringen og få gode studenter, kan være å bruke realkompetansevurdering som supplement til karakterbasert vurdering ved opptak til masterstudier. Konklusjon: Med noen motforestillinger stiller studieutvalget seg positivt til forslaget om å endre innslagspunktet for beregning av C-kravet fra 6,0 til 5,0 ved søknad om opptak til masterstudier ved HiOA. Utvalget understreket at spørsmålet om hvordan innslagspunktet skal beregnes, bør tas opp i nasjonale fora med sikte på ens praksis nasjonalt. Man bør også se nærmere på muligheten av å supplere karakterkrav med realkompetansevurdering. c) Igangsetting av eksterne evalueringer av studieprogram 2015 (jnr. 15/02657) Seksjonssjef Ellen Merethe Magnus orienterte og viste til utsendt notat, vedlagt kopi av notat til fakultetene av 17. mars 2015 om oppstart av ekstern evaluering 2015, oversikt over evalueringene pr. fakultet fram til 2021 og gjeldende retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer ved HiOA. (Referatmerknad: Studieutvalget fikk dessverre tilsendt en eldre versjon av evalueringsoversikten. Oppdatert oversikt sendes studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer sammen med dette referatet.) I beskrivelsen av høgskolens kvalitetssystem er det slått fast at alle utdanninger skal evalueres eksternt hvert 6. år. Studieutvalget fastsatte 27. november 2014 en evalueringsplan som ble justert i etterkant etter innspill fra fakultetene. I notat fra Studieavdelingen av 17. mars d.å. ble fakultetene bedt om å melde inn navn og personalia på oppnevnte medlemmer til evalueringskomiteene innen 20. mai, sammen med forslag til mandat for den enkelte komité. I notatet av 17. mars ble det også opplyst om at retningslinjene for ekstern evaluering vil bli endret som følge av den nye ordningen med syklus og plan for evalueringer. Revidering av retningslinjene avventer ny utvalgsstruktur ved HiOA. Prosedyrehåndbok vil bli utarbeidet i henhold til reviderte retningslinjer. Etter gjeldende retningslinjer kap. 3.1 skal studieutvalget fastsette mandat for den enkelte evalueringskomité. I kap. 3.2 heter det at komiteen skal intervjue et utvalg av studentene og de vitenskapelig tilsatte samt studiets ledelse (studieleder og/eller instituttleder). Representanter for yrkesfeltet bør intervjues. Dekan, administrativt tilsatte eventuelt også rektor og høgskoledirektør kan intervjues. I de reviderte retningslinjene vil Studieavdelingen foreslå at komiteene i større grad baserer evalueringen på foreliggende skriftlig dokumentasjon, f.eks. kvalitetsrapporter, resultater fra

5 5 student- og kandidatundersøkelser og annet skriftlig grunnlagsmateriale. Dermed kan behovet for supplerende intervjuer bli mindre. Etter gjeldende retningslinjer kap. 3 (innledningsavsnittet) skal evalueringskomiteens rapport behandles av studieutvalget sentralt. Dette kan bli endret som følge av bl.a. ny utvalgsstruktur. Retningslinjene for eksterne evalueringer tas opp til diskusjon i doktorgradsutvalget (DGU) i møte 4. mai d.å. for å vurdere hvilke mulige tilpasninger som må gjøres for doktorgradsstudiene, hvis det er nødvendig. DGUs innspill vil bli tatt med i revideringen av retningslinjene til høsten. Studieutvalget hadde noen spørsmål og kommentarer til saken: Skal det legges opp til å ha mindre omfattende mandater (færre mandatpunkter) enn det vi vanligvis har hatt i eksterne evalueringer av studier ved HiOA? Hvordan sikrer vi at evalueringene som gjennomføres fra nå av, blir grundige og gode nok til at de kan brukes i det videre arbeidet med utvikling og forbedring av studiene? Kan fakultetene bruke intervjuer i tillegg til annet grunnlagsmateriale dersom det er ønskelig? Til dette svarte Studieavdelingen bekreftende. Det blir interessant å se resultatene av de mange ulike elementene av kvalitetssikringstiltak som nå tas i bruk, og hvordan disse griper inn i hverandre. Det må unngås at flere instanser evaluerer det samme. Det er nyttig og utviklende å få innspill og impulser fra eksterne evalueringer dette kan vise veien videre i et studium. Dette må vi ikke gå glipp av i fremtidige evalueringer. Prorektor for FoU Frode Eika Sandnes viste til at eksterne evalueringer av studier i tredje syklus skal diskuteres i doktorgradsutvalget (DGU) 4. mai. Eksterne evalueringer må ikke nødvendigvis gjøres på samme måte i de tre syklusene, og det er viktig å finne hensiktsmessige måter å gjennomføre evalueringer på rent metodisk. Spørsmålet om hva fagmiljøet har behov for, er også vesentlig. Det ble ellers nevnt at Senter for profesjonsstudier skal evalueres eksternt. Utvalget bad Studieavdelingen ta med seg disse innspillene i det videre arbeidet med revidering av retningslinjene. d) Betraktninger rundt Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) sett fra utdanningssiden Saken ble utsatt. e) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater Saken ble utsatt.

6 6 f) Andre meldingssaker Studiedirektøren viste til at det er kommet ønsker om at HiOA kan ha noe mer sentral koordinering av praksis/praksisstudier enn vi har i dag. Stikkord som er nevnt i denne sammenheng er utarbeiding og koordinering av avtaleverk, utnyttelse av praksisplasser og rutiner og gjennomføring av praksis mer generelt. Studieavdelingen vil komme tilbake til dette. Diskusjonssaker Stu-sak 14/2015 Hvordan kan aktiviteter ved Senter for profesjonsstudier (SPS) med særlig fokus på Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) og rigging av en søknad om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) være med på å styrke kvaliteten i utdanningene ved HiOA? Senterleder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier (SPS) innledet, der han redegjorde for forskningen ved SPS og Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) og hvordan denne kan bidra med tanke på en søknad om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) ved HiOA: Forskningen ved SPS følger studentene «fra vugge til grav». Tre spørsmål står sentralt her: 1) Hvem rekrutteres til utdanningene? 2) Hvordan foregår kunnskapstilegnelsen i utdanningene? 3) Hva skjer etter endt utdanning? SPS gjør systematisk bruk av og kombinerer datakilder/-metoder og er opptatt av sammenhenger som kan undersøkes, f.eks. om det er sammenheng mellom studenttilfredshet og læringsutbytte, motivasjon og karriere. SPS har utviklet StudData som kan koples til unike registerdata vi har i Norge. Det benyttes både kvantitative og kvalitative data/ metoder. SPS er det eneste forskningssenteret i Norge som retter oppmerksomheten mot profesjonsutdanningenes særtrekk spesielt, og senteret har svært gode data om de store profesjonsutdanningene ved HiOA. FPK er en institusjonell møteplass for utdanningsrelevant forskning og undervisning ved HiOA. FPK skal støtte opp om tiltak for å heve kvaliteten i utdanningene ved HiOA, og dessuten utvikle en sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og arbeidsliv for å øke studentenes læringsutbytte og utdanningenes kvalitet og relevans. FPK er opptatt av så vel undervisningskvalitet som utdanningskvalitet. Gjennom bl.a. workshops, seminarer og blogg har FPK utviklet en fellesarena for formidling og diskusjon om utdanning og undervisningsformer for tilsatte og studenter fra ulike fagmiljøer. FPK utfører evaluering og forskning på høgskolens utdanninger («in-house research»). Et prioritert område er utdanningsrelevant FoU ved HiOA et «kunnskapssenter», som bl.a. skal være en informasjonskilde/katalog som synliggjør og sprer eksisterende aktiviteter ved høgskolen, gir et kunnskapsgrunnlag på tvers av utdanningene og et grunnlag for en overordnet diskusjon om HiOAs FoU-profil og relevans. FPK finansierer også utviklingsprosjekter ved fakultetene. Osland framholdt at FPK på mange måter er et institusjonelt svar på samme utfordring som SFU-er skal realisere, nemlig konsentrert, FoU-basert og langsiktig innsats for å stimulere til undervisningsog læringsmåter i høyere utdanning. Han trakk bl.a. fram følgende aspekter som vil være aktuelle i en SFU-søknad fra institusjonen: En søknad bør ta utgangspunkt i det som KD, NOKUT, Norges forskningsråd (NFR) og HiOA er opptatt av (jf. strategi), nemlig hvordan vi styrker kvaliteten i profesjonsutdanningene. Her har HiOA en helt spesiell rolle nasjonalt, ved at vi er største profesjonsutdanningsinstitusjonen. Det er flere sentrale, overgripende problemer: o Hvordan får vi tak i motiverte og gode studenter, og hvordan holder vi motivasjonen deres oppe?

7 7 o o o Hvordan styrke sammenhengen mellom de to læringsarenaene, utdanning og praksis? Hvordan styrke sammenhengen mellom utdanning og yrkesfelt/arbeidsliv? Hvordan sikre og utvikle undervisningen på høgskolen, slik at den både er forskningsbasert og praksisrelatert? Osland framhevet følgende spørsmål som må diskuteres i det videre arbeidet med en SFU-søknad fra HiOA: Hvordan kan en SFU-søknad spisses, og hvordan skal vi få til en god og samlende prosess? Fra studieutvalget kom bl.a. disse kommentarene og synspunktene fram i diskusjonen: En SFU-søknad må være viktig for den videre utviklingen av HiOAs studier. Det vil oppleves som svært negativt ved høgskolens fakulteter og fagmiljøer dersom en søknad om SFU utvikles utenom fakultetene og uten fakultetenes støtte. Det er viktig å samhandle på tvers innad i høgskolen, herunder å samarbeide med SPS. Det ble nevnt at det f.eks. er kommet et initiativ til å tenke i retning av temaet barn (og eventuelt unge/ungdom), der man følger det samme barnet med forskjellig blikk, altså barneforskning på tvers. Hvilke muligheter er det for å knytte et slikt område opp mot en SFU-søknad? Det er gjort mye faglig utviklingsarbeid på området barn/unge ved HiOA, ikke minst innenfor helse- og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene (Fak. HF, Fak. SAM, Fak. LUI). Det er grunnlag for å hevde at vi har mange fremragende utdanninger her, som også er godt forankret i ledelsen og fagmiljøene ved fakultetene. Det er nødvendig å tenke langsiktig når det gjelder SFU. Første søknadsrunde er i 2016, men vi må også tenke framover mot neste søknadsrunde, altså om 3 4 år, slik at vi kan skaffe fram god dokumentasjon og annet underlagsmateriale. Stu-sak 15/2015 Hvordan sikre kvaliteten på program- og emneplaner ved fakultetene i ny utvalgsstruktur/utvidede fullmakter til fakultetene? Saken ble utsatt. Vedtakssaker Stu-sak 16/2015 Revidering av programplan for masterstudium i styring og ledelse ved Fak. SAM (jnr. 14/08939) Masterstudiet i styring og ledelse ved Fak. SAM fører fram til en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng. Studiet gjør nytte av studentenes arbeidserfaring, og det er lagt til rette for at studentene kan kombinere studier og arbeid. I dag har studiet to fordypninger, én i styring og én i ledelse. Hver av fordypningene består av tre valgemner à 10 studiepoeng. I juni 2012 vedtok HiOAs styre å fordele 20 nye studieplasser til masteremner i samhandlingsledelse, utviklet i samarbeid mellom Fak. SAM og Fak. HF. Styrets vedtak er blitt fulgt opp ved at det innføres en fordypning i samhandlingsledelse i masterstudiet i styring og ledelse. Fordypningen består av to nye emner ett i samhandlingsledelse og ett i kommunikasjon og forhandlinger. I tillegg brukes emnet Relational Skills fra masterstudiet i læring i komplekse systemer ved Fak. HF.

8 8 Studiet vil ha samme oppbygning som i dag, dvs. at det består av obligatoriske emner på til sammen 30 studiepoeng, valgemner på til sammen 30 studiepoeng og masteroppgave på 30 studiepoeng. Studieutvalget hadde disse merknadene til saken: Til programplanen på overordnet nivå (innledende del): I den generelle innledningen av programplanen, avsnittet Studiets innhold og oppbygning (side 5) står det bl.a.: «Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge fordypningsemner fra de ulike områdene.» Men hva slags «fordypning» får en student som tar valgemner på tvers av de tre «områdene», dersom det med «områdene» her menes de tre fordypningene slik disse er oppført med hver sine (valg)emner i programplanen på side 5? Dette framstår ikke som helt klart, og Fak. SAM bes derfor ta for seg de aktuelle avsnittene i programplanen med sikte på en tydeliggjøring. I det samme avsnittet står det følgende: «De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode/semester i samsvar med progresjonen som er vist i tabellene nedenfor.» Studieutvalget bad om at hvis det forutsettes et visst antall påmeldte studenter for at et (valg)emne skal tilbys, må det opplyses tydelig om dette i program- og emneplaner. Emneplanen for emnet MSLV4200 Samhandlingsledelse (programplanen, side 21 24): Avsnittet Arbeidskrav: Arbeidskravet er ikke beskrevet tydelig nok. Især er det uklart hva som ligger i formuleringen om at det individuelle presentasjonsnotatet «forutsetter muntlig presentasjon». Det må også unngås at beskrivelsen av en del av arbeidskravet, nemlig muntlig presentasjon, blir «gjemt vekk» i en parentes. Fak. SAM bes ta for seg hele beskrivelsen av arbeidskravet for å tydeliggjøre at det er snakk om et todelt arbeidskrav, og hva hver av delene består av. Det bør også framgå av beskrivelsen hvem studentene skal holde den muntlige presentasjonen for er det medstudenter og/eller faglærere og/eller andre? Dessuten bør det angis hvor lang presentasjonen skal være (antall minutter, f.eks minutter). Avsnittet Arbeidskrav og avsnittet Vurderingsform og sensorordning: Utvalget minnet om at det for oppgaver/arbeider, både oppgaver som utgjør arbeidskrav og eksamensoppgaver, bør angis både minimums- og maksimumsomfang, og en viste her til det som var påpekt i saksframlegget. Avsnittet Vurderingsform og sensorordning: o Det bør framgå tydeligere at vurdering/eksamen er todelt, f.eks. ved at det innledningsvis i avsnittet tas inn en setning om at vurdering/eksamen er todelt, og der de to delene så beskrives i hvert sitt prikkpunkt. o I første setning står det at eksamen (dvs. den ene delen av eksamen) består av en skriftlig oppgave av 14 dagers varighet. I fjerde setning kalles oppgaven «semesteroppgave». Betegnelsen «semesteroppgave» signaliserer at arbeidet med oppgaven strekker seg over et helt semester. I dette emnet er oppgaven imidlertid bare av 14 dagers varighet. Teksten må derfor omarbeides på dette punktet, slik at oppgaven får riktig betegnelse, og det må være konsekvens i begrepsbruken i emneplanen og programplanen for øvrig. o I stedet for «skriftlig skoleeksamen» ber studieutvalget om at man i alle program- og emneplaner bruker betegnelsen «skriftlig eksamen under tilsyn». Fak. SAM bes gjennomgå hele programplanen for masterstudiet i styring og ledelse med tilhørende emneplaner og endre dette. Pensumlistene: Det må ryddes i pensumlistene, slik at disse følger normen for oppsett av faglig/ vitenskapelig litteratur, bl.a. med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge.

9 9 Emneplanen for emnet MSLV4900 Kommunikasjon og forhandlinger (programplanen, side 25 26): Avsnittet Innledning: Fak. SAM bes vurdere om det i innledningen bør tas inn noe om at interkulturell kommunikasjon er vektlagt i emnet, jf. den andre læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap, der det står: «(studenten har) inngående kunnskap om kommunikasjonsteori og ulike aspekter ved interkulturell kommunikasjon». Avsnittet Arbeidskrav: Studieutvalget viste til det som var påpekt i saksframlegget fra Studieavdelingen om at det i emneplanen står at dersom fravær overstiger 20 %, må det leveres et «alternativt arbeidskrav». Imidlertid står det ikke noe om hva dette alternative arbeidskravet går ut på. Dette bes derfor beskrevet tydelig. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner følgende endringer i programplan for masterstudium i styring og ledelse med de merknader som fremkom i møtet: a. Innføring av fordypning i samhandlingsledelse b. Opprettelse av to nye emner, med godkjenning av emneplanene: samhandlingsledelse (10 studiepoeng) kommunikasjon og forhandlinger (10 studiepoeng) Revidert programplan er gjeldende fra og med studieåret 2015/2016. Oslo, 22. mai 2015 Sturla Rolfsen Marianne Brattland