Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 28. mai 2015 Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vi viser til møteplanen for HiOAs studieutvalg og innkaller med dette til utvalgsmøte torsdag 4. juni 2015, kl i møterom F-211 på Kjeller Forslag til dagsorden Konstituering Meldingssaker Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet Stu-sak 17/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 30. april 2015 (vedlagt) b) Betraktninger rundt Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) sett fra utdanningssiden, ved prorektor Olgunn Ransedokken c) Hvordan forberede på best mulig måte høstens besøk av NOKUTkomiteen som evaluerer HiOAs kvalitetssystem? Orientering ved studiedirektør Marianne Brattland og seksjonssjef Ellen Merethe Magnus d) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater e) Kort, muntlig gjennomgang/evaluering av studieutvalgsmøtene i ved møtedeltakerne f) Andre meldingssaker Diskusjonssaker Stu-sak 18/2015 Samarbeid om fagdag med Barneombudet tirsdag 22. september 2015 Innledning ved prorektor og innspill fra prodekanene Stu-sak 19/2015 Forberedelser til en søknad fra HiOA om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) knyttet opp mot temaet barn Innledninger ved prodekanene Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Vedtakssaker Stu-sak 20/2015 Møteplan for studieutvalget høsten 2015 (jnr. 15/00072) Stu-sak 21/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (jnr. 14/08967) Vi ber om at forfall meldes så snart som mulig til Anne Løken (anne.loken@hioa.no, tlf ), slik at vi får kalt inn varamedlem i tide. Vi ønsker alle vel møtt! Med hilsen Olgunn Ransedokken Marianne Brattland Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 4/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 30. april 2015, kl , rom 308, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Sturla Rolfsen, nestleder Ingrid Narum Per Arne Olsen Finn Aarsæther Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Philip Stampe (møtte for William G. Sæbø) Olgunn Ransedokken William G. Sæbø Til stede fra administrasjonen: Marianne Brattland (til kl ) Ellen Merethe Magnus (til kl ) Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 13/2015 c): Prorektor for FoU og internasjonalisering Frode Eika Sandnes Under Stu-sak 14/2015: Senterleder Oddgeir Osland, Senter for profesjonsstudier Utsendt dagsorden Meldingssaker Stu-sak 13/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 19. mars 2015 b) Innslagspunkt for beregning av C-kravet for opptak til masterstudier ved HiOA (jnr. 15/03368) c) Igangsetting av eksterne evalueringer av studieprogram 2015 (jnr. 15/02657) d) Betraktninger rundt Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) sett fra utdanningssiden e) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater f) Andre meldingssaker Diskusjonssaker Stu-sak 14/2015 Hvordan kan aktiviteter ved Senter for profesjonsstudier med særlig fokus på Program for fremragende profesjonskvalifisering og rigging av en søknad om å få et senter for fremragende utdanning være med på å styrke kvaliteten i utdanningene ved HiOA?

4 2 Stu-sak 15/2015 Vedtakssaker Stu-sak 16/2015 Hvordan sikre kvaliteten på program- og emneplaner ved fakultetene i ny utvalgsstruktur/utvidede fullmakter til fakultetene? Revidering av programplan for masterstudium i styring og ledelse ved Fak. SAM (jnr. 14/08939) Konstituering Utvalgets nestleder Sturla Rolfsen viste til at utvalgsleder Olgunn Ransedokken hadde måttet melde forfall til dagens møte og foreslo at Stu-sakene 13/2015 d), 13/2015 e) og 15/2015 ble utsatt. Studieutvalget gav sin tilslutning til dette. Helt til slutt i møtet tok utvalgets sekretær opp et punkt til referatet fra forrige studieutvalgsmøte. Dette er referert under Stu-sak 13/2015 a). For øvrig ble den utsendte dagsordenen fulgt, og det var ikke merknader til denne eller møteinnkallingen. Meldingssaker Stu-sak 13/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 19. mars 2015 Studieutvalgets sekretær Anne Løken viste til at Fak. SAM i e-post av 30. april d.å. har kommet med en kommentar til Stu-sak 11/2015 i referatet fra forrige møte. Fakultetets kommentar gjaldt studieutvalgets merknader til noe av det som stod om vurderingsform i emneplanen for det nye emnet E-books (15 ECTS credits) i masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vurdering/eksamen i emnet består av to deler: En semesteroppgave i gruppe og en individuell 3-dagers skriftlig hjemmeoppgave. Hver av delene teller 50 % av samlet karakter på emnet. Ifølge emneplanen får studentene mulighet til å forbedre gruppe-/ semesteroppgaven dersom denne får resultat ikke bestått. Men etter HiOAs forskrift om studier og eksamen 5-6 sjette ledd er hovedregelen at det ikke er tillatt å levere en omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver på mindre enn 15 studiepoeng. I sin behandling av emneplanen i forrige møte la studieutvalget til grunn at når hver av de to delene av eksamen i emnet E-books teller 50 % av samlet karakter, utgjør hver av delene 7,5 studiepoeng/ects credits. Dermed blir omfanget på gruppe-/semesteroppgaven for lite til at denne kan leveres inn på nytt i omarbeidet versjon. Fak. SAM skriver at det ikke er tenkt at en student kan få uttelling for 7,5 studiepoeng hvis hun/han kun består én av eksamensdelene. De to delene henger sammen, og studenten vil ikke ha bestått emnet med mindre hun/han består begge eksamensdeler. Emneplanen åpner likevel for at hun/han kan gå opp til ny/utsatt eksamen i kun den delen som ikke er bestått. Fakultetet påpeker videre at studie- og eksamensforskriften ikke sier noe om at dersom vurdering/eksamen i et emne består av flere deler, vil hver del få egen vekting i studiepoeng. I forkant av dagens møte i studieutvalget var utvalgssekretæren i kontakt med HiOAs FSteam i Studieavdelingen om saken. FS-teamet bekreftet at når vurdering/eksamen i et emne består av to/flere deler, blir de enkelte deler normalt ikke vektet separat i FS. For at studenten skal få godskrevet studiepoeng i emnet, må alle delene av eksamen være bestått.

5 3 Det er altså først da at studiepoeng for emnet framkommer i FS og på karakterutskrift/ vitnemål. Ut fra Fak. SAMs kommentarer og redegjørelsen i møtet fant studieutvalget at teksten om forbedring/omarbeiding av gruppe-/semesteroppgaven i emneplanen for E-books, bør kunne stå slik den stod da saken ble behandlet i forrige utvalgsmøte. Utvalget gjentok samtidig det som ble nevnt i forrige møte (jf. også Stu-sak 9/2015) om at det ikke synes hensiktsmessig å ha et krav i studie- og eksamensforskriften om at arbeider/ oppgaver til eksamen må være på minimum 15 studiepoeng for at arbeidet/oppgaven kan leveres inn i omarbeidet versjon dersom eksamen ikke blir bestått. Studieavdelingen bes ta med seg disse innspillene når forskriften skal revideres neste gang. Referat fra studieutvalgets møte 19. mars 2015 ble godkjent med ovennevnte kommentarer, som Studieavdelingen ble bedt om å formidle tilbake til Fak. SAM. b) Innslagspunkt for beregning av C-kravet for opptak til masterstudier ved HiOA (jnr. 15/03368) Studiedirektøren orienterte og viste til utsendt notat fra Seksjon for opptak og veiledning i Studieavdelingen. Rektor har bedt om en uttalelse til saken fra studieutvalget, som er bakgrunnen for at den nå ble lagt fram for utvalget. C-krav som faglig minstekrav for opptak til masterstudier ved HiOA er fastsatt i høgskolens forskrift om opptak til masterstudier (masteropptaksforskriften). Denne trådte i kraft 1. januar 2012, gjeldende fra og med opptaket til studieåret Seksjon for opptak og veiledning foreslo høsten 2013 å endre innslagspunktet for beregning av C-kravet fra 6,0 til 5,0 som et tiltak for å øke andelen kvalifiserte søkere til masterstudiene ved HiOA. Forslaget var på intern høring, men ble av ulike årsaker ikke fremmet for høgskolens styre. I notatet vises det til at ytterligere to år med behandling av søknader om opptak til HiOAs masterstudier har gitt flere erfaringer og økt kunnskap om opptaket til disse studiene. I tillegg har man fått ny informasjon om hvordan C-kravet praktiseres ved andre læresteder. Seksjon for opptak og veiledning mener på denne bakgrunn at en endring sannsynligvis vil ha positive virkninger som veier opp for den potensielle nedgangen i inntakskvalitet. Endringen innebærer at HiOA legger seg nærmere den vurderingen av C-kravet som i dag praktiseres ved flertallet av de større universitetene og høgskolene. Seksjonen ønsker derfor å sende ut et forslag om å endre innslagspunktet for C-kravet fra 6,0 til 5,0 på ny høring høsten 2015 sammen med enkelte andre justeringer i masteropptaksforskriften, med sikte på at endret forskrift kan tre i kraft fra og med opptaket til studieåret I diskusjonen kom det fram noe ulike synspunkter på saken: HiOA er en av institusjonene som praktiserer innslagspunktet for beregning av C-kravet strengest. Spørsmålet er om vi er tjent med det. Det ble vist til at KD legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på færre enn 20 studenter (KDs tildelingsbrev til HiOA for 2014, kap , jf. også KDs Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler, kap ), og at departementet på denne bakgrunn har satt laveste kandidatmåltall til 20 på studier innen helse- og lærerutdanning. Dette er det også henvist til i notatet fra Seksjon for opptak og veiledning. Hvis dette overføres til høgskolens masterstudier generelt, er det kun noen av disse som vil nå departementets kandidatmåltall. Selv om et tilstrekkelig antall

6 4 studenter søker og tilbys studieplass på masterstudiene, er det en del studenter som ikke møter opp ved studiestart. Til tross for suppleringsopptak, kan studieplasser bli stående tomme. Bør (master)studier ved HiOA som ikke vil kunne nå et kandidatmåltall på 20, slik KD altså legger opp til for noen utdanningers del, likevel få gå sin gang? HiOA har en del godt voksne studenter på en del av sine masterstudier. Mindre god gjennomstrømning på enkelte av masterstudiene kan like gjerne skyldes utenforliggende årsaker (helseproblemer og livssituasjonen generelt) som selve det faglige grunnlaget til studentene. Samtidig ble det nevnt at HiOA sett under ett har brukbar gjennomstrømning på sine masterstudier. Det ble etterlyst nasjonale føringer for hvordan karakterer skal beregnes ved opptak til masterstudier. Hovedproblemet er at en C likevel ikke er en C på nasjonalt nivå. Dette bør derfor tas opp i egnede nasjonale fora, f.eks. Universitets- og høgskolerådet. En mulig vei å gå for å øke rekrutteringen og få gode studenter, kan være å bruke realkompetansevurdering som supplement til karakterbasert vurdering ved opptak til masterstudier. Konklusjon: Med noen motforestillinger stiller studieutvalget seg positivt til forslaget om å endre innslagspunktet for beregning av C-kravet fra 6,0 til 5,0 ved søknad om opptak til masterstudier ved HiOA. Utvalget understreket at spørsmålet om hvordan innslagspunktet skal beregnes, bør tas opp i nasjonale fora med sikte på ens praksis nasjonalt. Man bør også se nærmere på muligheten av å supplere karakterkrav med realkompetansevurdering. c) Igangsetting av eksterne evalueringer av studieprogram 2015 (jnr. 15/02657) Seksjonssjef Ellen Merethe Magnus orienterte og viste til utsendt notat, vedlagt kopi av notat til fakultetene av 17. mars 2015 om oppstart av ekstern evaluering 2015, oversikt over evalueringene pr. fakultet fram til 2021 og gjeldende retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer ved HiOA. (Referatmerknad: Studieutvalget fikk dessverre tilsendt en eldre versjon av evalueringsoversikten. Oppdatert oversikt sendes studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer sammen med dette referatet.) I beskrivelsen av høgskolens kvalitetssystem er det slått fast at alle utdanninger skal evalueres eksternt hvert 6. år. Studieutvalget fastsatte 27. november 2014 en evalueringsplan som ble justert i etterkant etter innspill fra fakultetene. I notat fra Studieavdelingen av 17. mars d.å. ble fakultetene bedt om å melde inn navn og personalia på oppnevnte medlemmer til evalueringskomiteene innen 20. mai, sammen med forslag til mandat for den enkelte komité. I notatet av 17. mars ble det også opplyst om at retningslinjene for ekstern evaluering vil bli endret som følge av den nye ordningen med syklus og plan for evalueringer. Revidering av retningslinjene avventer ny utvalgsstruktur ved HiOA. Prosedyrehåndbok vil bli utarbeidet i henhold til reviderte retningslinjer. Etter gjeldende retningslinjer kap. 3.1 skal studieutvalget fastsette mandat for den enkelte evalueringskomité. I kap. 3.2 heter det at komiteen skal intervjue et utvalg av studentene og de vitenskapelig tilsatte samt studiets ledelse (studieleder og/eller instituttleder). Representanter for yrkesfeltet bør intervjues. Dekan, administrativt tilsatte eventuelt også rektor og høgskoledirektør kan intervjues. I de reviderte retningslinjene vil Studieavdelingen foreslå at komiteene i større grad baserer evalueringen på foreliggende skriftlig dokumentasjon, f.eks. kvalitetsrapporter, resultater fra

7 5 student- og kandidatundersøkelser og annet skriftlig grunnlagsmateriale. Dermed kan behovet for supplerende intervjuer bli mindre. Etter gjeldende retningslinjer kap. 3 (innledningsavsnittet) skal evalueringskomiteens rapport behandles av studieutvalget sentralt. Dette kan bli endret som følge av bl.a. ny utvalgsstruktur. Retningslinjene for eksterne evalueringer tas opp til diskusjon i doktorgradsutvalget (DGU) i møte 4. mai d.å. for å vurdere hvilke mulige tilpasninger som må gjøres for doktorgradsstudiene, hvis det er nødvendig. DGUs innspill vil bli tatt med i revideringen av retningslinjene til høsten. Studieutvalget hadde noen spørsmål og kommentarer til saken: Skal det legges opp til å ha mindre omfattende mandater (færre mandatpunkter) enn det vi vanligvis har hatt i eksterne evalueringer av studier ved HiOA? Hvordan sikrer vi at evalueringene som gjennomføres fra nå av, blir grundige og gode nok til at de kan brukes i det videre arbeidet med utvikling og forbedring av studiene? Kan fakultetene bruke intervjuer i tillegg til annet grunnlagsmateriale dersom det er ønskelig? Til dette svarte Studieavdelingen bekreftende. Det blir interessant å se resultatene av de mange ulike elementene av kvalitetssikringstiltak som nå tas i bruk, og hvordan disse griper inn i hverandre. Det må unngås at flere instanser evaluerer det samme. Det er nyttig og utviklende å få innspill og impulser fra eksterne evalueringer dette kan vise veien videre i et studium. Dette må vi ikke gå glipp av i fremtidige evalueringer. Prorektor for FoU Frode Eika Sandnes viste til at eksterne evalueringer av studier i tredje syklus skal diskuteres i doktorgradsutvalget (DGU) 4. mai. Eksterne evalueringer må ikke nødvendigvis gjøres på samme måte i de tre syklusene, og det er viktig å finne hensiktsmessige måter å gjennomføre evalueringer på rent metodisk. Spørsmålet om hva fagmiljøet har behov for, er også vesentlig. Det ble ellers nevnt at Senter for profesjonsstudier skal evalueres eksternt. Utvalget bad Studieavdelingen ta med seg disse innspillene i det videre arbeidet med revidering av retningslinjene. d) Betraktninger rundt Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) sett fra utdanningssiden Saken ble utsatt. e) Orientering om den internasjonale universitets-/høgskolerangeringen U-Multirank og HiOAs resultater Saken ble utsatt.

8 6 f) Andre meldingssaker Studiedirektøren viste til at det er kommet ønsker om at HiOA kan ha noe mer sentral koordinering av praksis/praksisstudier enn vi har i dag. Stikkord som er nevnt i denne sammenheng er utarbeiding og koordinering av avtaleverk, utnyttelse av praksisplasser og rutiner og gjennomføring av praksis mer generelt. Studieavdelingen vil komme tilbake til dette. Diskusjonssaker Stu-sak 14/2015 Hvordan kan aktiviteter ved Senter for profesjonsstudier (SPS) med særlig fokus på Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) og rigging av en søknad om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) være med på å styrke kvaliteten i utdanningene ved HiOA? Senterleder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier (SPS) innledet, der han redegjorde for forskningen ved SPS og Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) og hvordan denne kan bidra med tanke på en søknad om å få et senter for fremragende utdanning (SFU) ved HiOA: Forskningen ved SPS følger studentene «fra vugge til grav». Tre spørsmål står sentralt her: 1) Hvem rekrutteres til utdanningene? 2) Hvordan foregår kunnskapstilegnelsen i utdanningene? 3) Hva skjer etter endt utdanning? SPS gjør systematisk bruk av og kombinerer datakilder/-metoder og er opptatt av sammenhenger som kan undersøkes, f.eks. om det er sammenheng mellom studenttilfredshet og læringsutbytte, motivasjon og karriere. SPS har utviklet StudData som kan koples til unike registerdata vi har i Norge. Det benyttes både kvantitative og kvalitative data/ metoder. SPS er det eneste forskningssenteret i Norge som retter oppmerksomheten mot profesjonsutdanningenes særtrekk spesielt, og senteret har svært gode data om de store profesjonsutdanningene ved HiOA. FPK er en institusjonell møteplass for utdanningsrelevant forskning og undervisning ved HiOA. FPK skal støtte opp om tiltak for å heve kvaliteten i utdanningene ved HiOA, og dessuten utvikle en sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og arbeidsliv for å øke studentenes læringsutbytte og utdanningenes kvalitet og relevans. FPK er opptatt av så vel undervisningskvalitet som utdanningskvalitet. Gjennom bl.a. workshops, seminarer og blogg har FPK utviklet en fellesarena for formidling og diskusjon om utdanning og undervisningsformer for tilsatte og studenter fra ulike fagmiljøer. FPK utfører evaluering og forskning på høgskolens utdanninger («in-house research»). Et prioritert område er utdanningsrelevant FoU ved HiOA et «kunnskapssenter», som bl.a. skal være en informasjonskilde/katalog som synliggjør og sprer eksisterende aktiviteter ved høgskolen, gir et kunnskapsgrunnlag på tvers av utdanningene og et grunnlag for en overordnet diskusjon om HiOAs FoU-profil og relevans. FPK finansierer også utviklingsprosjekter ved fakultetene. Osland framholdt at FPK på mange måter er et institusjonelt svar på samme utfordring som SFU-er skal realisere, nemlig konsentrert, FoU-basert og langsiktig innsats for å stimulere til undervisningsog læringsmåter i høyere utdanning. Han trakk bl.a. fram følgende aspekter som vil være aktuelle i en SFU-søknad fra institusjonen: En søknad bør ta utgangspunkt i det som KD, NOKUT, Norges forskningsråd (NFR) og HiOA er opptatt av (jf. strategi), nemlig hvordan vi styrker kvaliteten i profesjonsutdanningene. Her har HiOA en helt spesiell rolle nasjonalt, ved at vi er største profesjonsutdanningsinstitusjonen. Det er flere sentrale, overgripende problemer: o Hvordan får vi tak i motiverte og gode studenter, og hvordan holder vi motivasjonen deres oppe?

9 7 o o o Hvordan styrke sammenhengen mellom de to læringsarenaene, utdanning og praksis? Hvordan styrke sammenhengen mellom utdanning og yrkesfelt/arbeidsliv? Hvordan sikre og utvikle undervisningen på høgskolen, slik at den både er forskningsbasert og praksisrelatert? Osland framhevet følgende spørsmål som må diskuteres i det videre arbeidet med en SFU-søknad fra HiOA: Hvordan kan en SFU-søknad spisses, og hvordan skal vi få til en god og samlende prosess? Fra studieutvalget kom bl.a. disse kommentarene og synspunktene fram i diskusjonen: En SFU-søknad må være viktig for den videre utviklingen av HiOAs studier. Det vil oppleves som svært negativt ved høgskolens fakulteter og fagmiljøer dersom en søknad om SFU utvikles utenom fakultetene og uten fakultetenes støtte. Det er viktig å samhandle på tvers innad i høgskolen, herunder å samarbeide med SPS. Det ble nevnt at det f.eks. er kommet et initiativ til å tenke i retning av temaet barn (og eventuelt unge/ungdom), der man følger det samme barnet med forskjellig blikk, altså barneforskning på tvers. Hvilke muligheter er det for å knytte et slikt område opp mot en SFU-søknad? Det er gjort mye faglig utviklingsarbeid på området barn/unge ved HiOA, ikke minst innenfor helse- og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene (Fak. HF, Fak. SAM, Fak. LUI). Det er grunnlag for å hevde at vi har mange fremragende utdanninger her, som også er godt forankret i ledelsen og fagmiljøene ved fakultetene. Det er nødvendig å tenke langsiktig når det gjelder SFU. Første søknadsrunde er i 2016, men vi må også tenke framover mot neste søknadsrunde, altså om 3 4 år, slik at vi kan skaffe fram god dokumentasjon og annet underlagsmateriale. Stu-sak 15/2015 Hvordan sikre kvaliteten på program- og emneplaner ved fakultetene i ny utvalgsstruktur/utvidede fullmakter til fakultetene? Saken ble utsatt. Vedtakssaker Stu-sak 16/2015 Revidering av programplan for masterstudium i styring og ledelse ved Fak. SAM (jnr. 14/08939) Masterstudiet i styring og ledelse ved Fak. SAM fører fram til en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng. Studiet gjør nytte av studentenes arbeidserfaring, og det er lagt til rette for at studentene kan kombinere studier og arbeid. I dag har studiet to fordypninger, én i styring og én i ledelse. Hver av fordypningene består av tre valgemner à 10 studiepoeng. I juni 2012 vedtok HiOAs styre å fordele 20 nye studieplasser til masteremner i samhandlingsledelse, utviklet i samarbeid mellom Fak. SAM og Fak. HF. Styrets vedtak er blitt fulgt opp ved at det innføres en fordypning i samhandlingsledelse i masterstudiet i styring og ledelse. Fordypningen består av to nye emner ett i samhandlingsledelse og ett i kommunikasjon og forhandlinger. I tillegg brukes emnet Relational Skills fra masterstudiet i læring i komplekse systemer ved Fak. HF.

10 8 Studiet vil ha samme oppbygning som i dag, dvs. at det består av obligatoriske emner på til sammen 30 studiepoeng, valgemner på til sammen 30 studiepoeng og masteroppgave på 30 studiepoeng. Studieutvalget hadde disse merknadene til saken: Til programplanen på overordnet nivå (innledende del): I den generelle innledningen av programplanen, avsnittet Studiets innhold og oppbygning (side 5) står det bl.a.: «Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge fordypningsemner fra de ulike områdene.» Men hva slags «fordypning» får en student som tar valgemner på tvers av de tre «områdene», dersom det med «områdene» her menes de tre fordypningene slik disse er oppført med hver sine (valg)emner i programplanen på side 5? Dette framstår ikke som helt klart, og Fak. SAM bes derfor ta for seg de aktuelle avsnittene i programplanen med sikte på en tydeliggjøring. I det samme avsnittet står det følgende: «De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode/semester i samsvar med progresjonen som er vist i tabellene nedenfor.» Studieutvalget bad om at hvis det forutsettes et visst antall påmeldte studenter for at et (valg)emne skal tilbys, må det opplyses tydelig om dette i program- og emneplaner. Emneplanen for emnet MSLV4200 Samhandlingsledelse (programplanen, side 21 24): Avsnittet Arbeidskrav: Arbeidskravet er ikke beskrevet tydelig nok. Især er det uklart hva som ligger i formuleringen om at det individuelle presentasjonsnotatet «forutsetter muntlig presentasjon». Det må også unngås at beskrivelsen av en del av arbeidskravet, nemlig muntlig presentasjon, blir «gjemt vekk» i en parentes. Fak. SAM bes ta for seg hele beskrivelsen av arbeidskravet for å tydeliggjøre at det er snakk om et todelt arbeidskrav, og hva hver av delene består av. Det bør også framgå av beskrivelsen hvem studentene skal holde den muntlige presentasjonen for er det medstudenter og/eller faglærere og/eller andre? Dessuten bør det angis hvor lang presentasjonen skal være (antall minutter, f.eks minutter). Avsnittet Arbeidskrav og avsnittet Vurderingsform og sensorordning: Utvalget minnet om at det for oppgaver/arbeider, både oppgaver som utgjør arbeidskrav og eksamensoppgaver, bør angis både minimums- og maksimumsomfang, og en viste her til det som var påpekt i saksframlegget. Avsnittet Vurderingsform og sensorordning: o Det bør framgå tydeligere at vurdering/eksamen er todelt, f.eks. ved at det innledningsvis i avsnittet tas inn en setning om at vurdering/eksamen er todelt, og der de to delene så beskrives i hvert sitt prikkpunkt. o I første setning står det at eksamen (dvs. den ene delen av eksamen) består av en skriftlig oppgave av 14 dagers varighet. I fjerde setning kalles oppgaven «semesteroppgave». Betegnelsen «semesteroppgave» signaliserer at arbeidet med oppgaven strekker seg over et helt semester. I dette emnet er oppgaven imidlertid bare av 14 dagers varighet. Teksten må derfor omarbeides på dette punktet, slik at oppgaven får riktig betegnelse, og det må være konsekvens i begrepsbruken i emneplanen og programplanen for øvrig. o I stedet for «skriftlig skoleeksamen» ber studieutvalget om at man i alle program- og emneplaner bruker betegnelsen «skriftlig eksamen under tilsyn». Fak. SAM bes gjennomgå hele programplanen for masterstudiet i styring og ledelse med tilhørende emneplaner og endre dette. Pensumlistene: Det må ryddes i pensumlistene, slik at disse følger normen for oppsett av faglig/ vitenskapelig litteratur, bl.a. med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge.

11 9 Emneplanen for emnet MSLV4900 Kommunikasjon og forhandlinger (programplanen, side 25 26): Avsnittet Innledning: Fak. SAM bes vurdere om det i innledningen bør tas inn noe om at interkulturell kommunikasjon er vektlagt i emnet, jf. den andre læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap, der det står: «(studenten har) inngående kunnskap om kommunikasjonsteori og ulike aspekter ved interkulturell kommunikasjon». Avsnittet Arbeidskrav: Studieutvalget viste til det som var påpekt i saksframlegget fra Studieavdelingen om at det i emneplanen står at dersom fravær overstiger 20 %, må det leveres et «alternativt arbeidskrav». Imidlertid står det ikke noe om hva dette alternative arbeidskravet går ut på. Dette bes derfor beskrevet tydelig. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner følgende endringer i programplan for masterstudium i styring og ledelse med de merknader som fremkom i møtet: a. Innføring av fordypning i samhandlingsledelse b. Opprettelse av to nye emner, med godkjenning av emneplanene: samhandlingsledelse (10 studiepoeng) kommunikasjon og forhandlinger (10 studiepoeng) Revidert programplan er gjeldende fra og med studieåret 2015/2016. Oslo, 22. mai 2015 Sturla Rolfsen Marianne Brattland

12 Til studieutvalget Dato: 27. mai 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 20/2015 Journalnr.: 15/00072 Saksbehandler: Anne Løken MØTEDATOER FOR STUDIEUTVALGET HØSTEN 2015 I FORSLAG TIL VEDTAK 1. Studieutvalget fastsetter følgende møtedatoer for høsten 2015: Torsdag 27. august Torsdag 1. oktober Torsdag 19. november Klokkeslett alle dager: kl Studieutvalgets leder får fullmakt til å innkalle til ekstraordinært møte ved behov. II SAKSFRAMSTILLING Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus har besluttet at studieutvalgets funksjonsperiode prolongeres fram til og med 31. desember Det foreslås tre møter i studieutvalget høsten Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har fastsatt følgende datoer for sine møter i kommende høstsemester: Mandag 31. august tirsdag 1. september, tirsdag 29. september, tirsdag 27. oktober og mandag 14. tirsdag 15. desember. NOKUTs frister for oversending av søknader om akkreditering av nye masterstudier i 2015 er 1. februar og 1. september, mens fristen for ph.d.-studier er 1. november. NOKUT har ikke kunngjort søknadsfristene for 2016 ennå, men det antas at de i hovedsak blir de samme som i inneværende år. Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus

13 Til studieutvalget Dato: 27. mai 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 21/2015 Journalnr.: 14/08967 Saksbehandler: Anne Løken ENDRINGER I PROGRAMPLANEN FOR MASTERSTUDIET I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON I. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Studieutvalget godkjenner følgende endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon, i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknader som framkom i møtet: a) Valgemnet makroøkonomisk politikk (10 studiepoeng) opprettes, og emneplanen godkjennes. b) I emnet kunnskapsstrategi (10 studiepoeng) endres vurderingsformen fra mappevurdering (30 % av samlet karakter) kombinert med skriftlig eksamen under tilsyn (70 % av samlet karakter) til mappevurdering (40 % av samlet karakter) kombinert med semesteroppgave (60 % av samlet karakter). c) De to profilene i studiet endrer navn: Profilen finans og økonomistyring skal hete finansiell økonomi, og profilen organisasjon og ledelse skal hete strategi, organisasjon og ledelse. d) Dagens valgemne finansielle markeder (10 studiepoeng) blir obligatorisk i hovedprofil finansiell økonomi. e) Opptaksbestemmelsene endres: Andelen av studieplassene som forbeholdes søkere som konkurrerer kun på grunnlag av karakterpoeng, økes fra dagens 60 % til 80 %. f) Læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (studieprogramnivå) justeres på enkelte punkter. 2. Endringene gjelder fra og med studieåret II. SAMMENDRAG Fakultet for samfunnsfag foreslår i notat av 10. desember 2014 endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (120 studiepoeng) som gjelder følgende: Opprettelse av et nytt valgemne (makroøkonomisk politikk), endringer i vurderingsform i emnet kunnskapsstrategi, endring av navn på de to profilene i studiet, omgjøring av valgemnet finansielle markeder til et obligatorisk profilemne, og endringer i opptaksbestemmelsene. Endringene skal tre i kraft fra og med førstkommende studieår. Studieutvalgets forrige behandling av endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon fant sted i møte 3. april 2014 (Stu-sak 9/2014). Utvalget påpekte samtidig noen mangler i programplanen for øvrig. Fak. SAM ble bedt om å følge opp utvalgets merknader og justere programplanen på de aktuelle punktene før man neste gang oversendte forslag til

14 endringer i planen. Studieavdelingen sendte en påminnelse om dette til Fak. SAM i desember 2014, og fakultetets tilbakemelding forelå med notat av 9. februar Studieavdelingen har siden vært i kontakt med fakultetet både om de programplanendringene som ble foreslått i notatet av 10. desember 2014 og andre deler av programplanen, bl.a. beskrivelser av arbeidskrav og vurdering/eksamen og pensumoppsett. Etter anbefaling fra Studieavdelingen har Fak. SAM også gjort noen justeringer i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet på programnivå, jf. notat fra fakultetet av 22. mai III. SAKSFRAMSTILLING 1. Tilbakeblikk og Fak. SAMs oppfølging av tidligere behandling av programplanen i studieutvalget Studieutvalget behandlet i møte 3. april 2014 endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon (Stu-sak 9/2014) som gjaldt opptakskrav til studiet, opprettelse av et nytt emne med godkjenning av emneplan og endringer i vurderingsform for et annet av emnene. Endringene ble godkjent med noen merknader. Studieutvalget bad i tillegg om at den justerte programplanen som viste hvordan utvalgets merknader var fulgt opp i de aktuelle emneplanene, ble lagt fram som meldingssak senest i møtet 12. juni Dette ble gjort på nevnte møte. Studieutvalget hadde ikke ytterligere merknader til saken, som ble tatt til orientering, jf. Stu-sak 16/2014 b). Selv om programplanen på overordnet nivå når vi ser bort fra endringene i opptakskrav og de øvrige emneplanene ikke var gjenstand for behandling på studieutvalgets møte 3. april 2014, påpekte utvalget noen mangler i disse. Utvalget bad Fak. SAM gjennomgå og justere hele programplanen, slik at denne ble i tråd med høgskolens retningslinjer. Studieutvalget bad om at dette ble gjort før fakultetet neste gang fremmet sak om godkjenning av endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon. Da Studieavdelingen mottok Fak. SAMs forslag til nye endringer i programplanen i desember 2014, ble det sendt en påminnelse om dette (notat fra Studieavdelingen av 18. desember 2014). Fak. SAMs tilbakemelding forelå med notat av 9. februar 2015 (mottatt i Studieavdelingen primo mars 2015). Det vises til vedlegg. Studieutvalgets merknader til programplanen som fakultetet ble bedt om å følge opp før nye programplanendringer ble oversendt, dreide seg om følgende, jf. møteboka fra møtet 3. april 2014 (Stu-sak 9/2014): ( ) Utvalget var særlig opptatt av mangelfulle beskrivelser av arbeidskrav, pensumlister som ikke er komplette og som ikke angir omfang/sidetall for den enkelte pensumtittel samt manglende læringsutbyttebeskrivelser i kategorien generell kompetanse i emneplanene. Sistnevnte finnes bare i emneplanen for emnet masteroppgave. Selv om det ikke er et krav i HiOAs retningslinjer at alle emneplaner skal beskrive læringsutbytte i denne kategorien, skal det tilstrebes at alle de tre læringsutbyttekategoriene også finnes på emnenivå. Etter studieutvalgets mening må det legges til grunn at i hvert fall en del av det beskrevne læringsutbyttet i kategorien generell kompetanse på overordnet nivå (studieprogramnivå) oppnås gjennom det læringsutbyttet som er angitt i denne kategorien for enkeltemner (på emnenivå). Utvalget ber derfor Fak. SAM vie dette spesiell oppmerksomhet i det videre arbeidet med studiets planer. I sin tilbakemelding av 9. februar 2015 viser fakultetet til at saken har vært til uttalelse ved Institutt for økonomi og administrasjon, som skriver: Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

15 Studieutvalget ber instituttet om å oppgi antall pensumsider for hver pensumtittel for alle emner. I «Retningslinjer for etablering av studium og utarbeiding av program- og emneplaner» kan det gjøres unntak for dette kravet (kapitel 5.12, siste setning). Institutt for økonomi og administrasjon ber om at det gjøres unntak i henhold til 5.12, siste setning i de emnene der pensum ikke er spesifisert. De faglige og pedagogiske begrunnelsene er som følger: a. For detaljerte pensumangivelser gir ikke rom for oppdatering til ny eller bedre egnet litteratur eller til pedagogiske justeringer. I det økonomisk administrative fagfeltet er det svært viktig at undervisningen er oppdatert og aktuell, da det skjer raske endringer i samfunnet som det er nødvendig at omhandles i emnene i et masterstudium i økonomi og administrasjon. b. På masternivå er det særlig viktig å være oppdatert på forskning og faglig utvikling. Da er det uheldig å være bundet av en veldig spesifisert pensumliste. En viss fleksibilitet er helt nødvendig for å opprettholde et høyt faglig nivå og et oppdatert innhold. c. Et siste viktig argument er at en helt spesifisert pensumliste ikke gir rom for å implementere pedagogiske forbedringer basert på emneevalueringer. Dette er uheldig i forhold til en god oppfølging av kvalitetssikringssystemet. (Dette argumentet gjelder også som begrunnelse for punkt 2). Studieutvalget påpeker deretter at enkelte arbeidskrav er for mangelfullt beskrevet. Programplanen skrives gjerne et halvannet år før et emne tilbys. Det vil si at det da er den som sist underviste som utformer emnebeskrivelsen, det er ikke nødvendigvis samme person som skal undervise påfølgende studieår. Instituttet mener for spesifiserte arbeidskrav gir for store føringer for faglærers pedagogiske opplegg. Derfor kan ikke instituttet spesifisere omfanget ytterligere, i selve programplanen. Studentene får alltid en detaljert undervisningsplan med detaljert beskrivelse av arbeidskravene ved semesterstart. Instituttet har ikke fått negative tilbakemeldinger fra studentene på dette punktet, de uttrykker en generell tilfredshet med instituttets informasjon i forbindelse med undervisningen og faglærernes pedagogiske opplegg. Studieutvalget kommenterer at man bør tilstrebe alle tre kategorier læringsutbyttebeskrivelse i emneplanene. I retningslinjene for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA er det ikke noe absolutt krav at generell kompetanse skal gjenfinnes på emnenivå. Kvalifikasjonsrammeverket skal gi en beskrivelse av det læringsutbytte alle kandidater skal ha nådd ved fullført kvalifikasjon. Instituttet mener at, innen fagfeltet økonomi og administrasjon, er et emne på 10 studiepoeng en for liten faglig enhet til å kunne utlede en generell kompetanse. Instituttet mener videre at selv om det ikke er spesifisert generell kompetanse på emnenivå vil man, basert på det generelle kompetansenivået på programnivå, tilfredsstille kravene til læringsutbyttet når det gjelder generell kompetanse for de ferdige kandidatene. Som nevnt har Studieavdelingen etter at Fak. SAMs tilbakemelding forelå, vært i kontakt med fakultetet om programplanen. Ang. pensumlistene: Pensumlistene er nå ordnet alfabetisk. Men fremdeles mangler angivelse av omfang i enkelte lister/for enkelte pensumtitler, og noen av listene synes heller ikke helt komplette. Fak. SAMs argumenter for ikke å «spikre» pensum for lang tid i forveien fordi dette ikke gir rom for oppdateringer eller pedagogiske justeringer, er noe som vil gjelde alle studier og emner som gis Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

16 ved HiOA. Begrunnelser for å be om fullstendige pensumlister ved behandling av program-/ emneplansaker i studieutvalget, er bl.a. at utvalget skal ha muligheten til å vurdere samlet pensumomfang for et emne, og se at det er brukt litteratur på andre språk enn norsk. Etter forskrift om studier og eksamen ved HiOA 3-3 er det mulig å foreta mindre endringer i pensum underveis i studiet. Fakultetene og fagmiljøene har dermed rimelig grad av frihet til å ta inn ny forskningslitteratur i emnene etter hvert som slik litteratur foreligger. Ang. beskrivelsene av arbeidskrav: Når det gjelder arbeidskrav i emneplanene, er disse i større grad enn ved forrige programplanbehandling, nå beskrevet tydeligere, bl.a. med angivelse av antall og omfang på skriftlige arbeider og varighet på muntlige presentasjoner. Ang. læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå: Det stemmer, slik Fak. SAM påpeker, at det ikke er noe absolutt krav i HiOAs retningslinjer at læringsutbytte skal beskrives i alle de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse) i alle emneplaner i et studieprogram. Det bør imidlertid tilstrebes at alle de tre kategoriene gjenfinnes på emnenivå, jf. retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA, kap Vi viser også til NOKUTs veiledning til studietilsynsforskriften for 2. syklus (masternivået), der det i pkt. 2.3 bl.a. heter: Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Læringsutbyttet for hvert emne skal fremgå av studieplanen. Ikke alle læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå må inneha alle de tre kategoriene fra NKR. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Husk at det totale læringsutbyttet for studiet skal oppnås gjennom emnene, slik at dere må se de ulike emnene i sammenheng. Også i HiOAs retningslinjer er det understreket at det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram, til sammen skal dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå (programnivå), og at det er viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng. Etter Studieavdelingens syn hadde det derfor vært en fordel om Fak. SAM hadde utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser i kategorien generell kompetanse i noen flere emner i masterstudiet, og ikke bare i emnet masteroppgave. 2. Fak. SAMs forslag til nye endringer i programplanen I sitt notat av 10. desember 2014 foreslår Fak. SAM følgende endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon: Nytt valgemne i makroøkonomisk politikk (10 studiepoeng) Fak. SAM viser til at det er god søkning til masterstudiet, og at høgskolen rekrutterer studenter med relativt høye opptakspoeng. Fakultetet ønsker å kunne tilby et valgemne innenfor samfunnsøkonomi, noe som er blitt etterlyst av studentene. Dette vil styrke emnetilbudet, slik at studentene ikke skal velge å ta emner ved andre institusjoner, og fordi det er viktig for høgskolen å kunne gi et masterstudium med god faglig bredde og dybde. Endring i vurderingsform i emnet kunnskapsstrategi Fak. SAM foreslår å endre vurderingsformen i emnet kunnskapsstrategi (10 studiepoeng). I stedet for dagens ordning med mappevurdering som teller 30 % og skriftlig eksamen under tilsyn som Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

17 teller 70 % av samlet karakter, ønsker fakultetet mappevurdering som teller 40 % og en semesteroppgave som teller 60 % av samlet karakter. Fakultetet foreslår dette på bakgrunn av emneevalueringer og for å få mer variasjon i vurderingsformene. Endringer i profilenes navn Masterstudiet har to profiler, nemlig finans og økonomistyring og organisasjon og ledelse. For at navnene skal avspeile profilenes innhold og kommunisere bedre hva de inneholder, foreslår Fak. SAM at profilen finans og økonomistyring blir hetende finansiell økonomi, mens profilen organisasjon og ledelse får navnet strategi, organisasjon og ledelse. Emnet finansielle markeder blir obligatorisk i profilen finansiell økonomi Fakultetet skriver at en har erfart at studentene får større faglig utbytte av «finansemnene» i 3. semester dersom de har tatt emnet finansielle markeder (10 studiepoeng) i 2. semester. I dag er dette et valgfritt profilemne. Fak. SAM foreslår at det blir obligatorisk for studenter som velger hovedprofil finansiell økonomi. Endringer i opptaksbestemmelsene Fak. SAM foreslår at 80 % av studieplassene på masterstudiet skal forbeholdes søkere som konkurrerer kun på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i denne kvoten, konkurrerer videre sammen med øvrige søkere på grunnlag av karakterpoeng og tilleggspoeng (for relevant praksis og/eller relevant tilleggsutdanning). I dag er 60 % av studieplassene forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng alene. Fakultetet viser til at masterstudiet krever gode kunnskaper spesielt innenfor økonomi- og metodefag. Men etter gjeldende opptaksbestemmelser har søkere med lavere karaktersnitt fra bachelorstudiet kombinert med tilleggspoeng, utkonkurrert søkere med betraktelig høyere karaktersnitt. Institutt for økonomi og administrasjon er samtidig bevisst på at når man reduserer andelen studieplasser som gir uttelling for praksis ved opptak, vil det føre til en annen studentsammensetning. Instituttet vil derfor følge nøye med på eventuelle konsekvenser og gjøre nødvendige endringer deretter. Studieavdelingen støtter Fak. SAMs forslag til endringer i programplanen for masterstudiet i økonomi og administrasjon ut fra de begrunnelsene som er gitt. 3. Justeringer i læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (programnivå) I gjennomgangen av programplanen anbefalte Studieavdelingen at Fak. SAM gjorde noen justeringer i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet: a) Læringsutbyttebeskrivelsene i de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse) ble anbefalt satt opp etter samme mønster/i samme språkform. Dette har fakultetet gjort. b) I de to kategoriene kunnskap og ferdigheter er det formulert egne læringsutbyttebeskrivelser for hver av de to hovedprofilene i masterstudiet. Disse kommer i tillegg til det overordnede læringsutbyttet for masterstudiet som er formulert i hver av de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Opprinnelig var det også lagt inn en innledende setning til de «profilspesifikke» læringsutbyttebeskrivelsene der det stod at kandidaten «avhengig av emnevalg» «kan oppnå». Studieavdelingen anbefalte at «kan oppnå» og «avhengig av emnevalg» ble strøket, og at Fak. SAM justerte de profilspesifikke læringsutbyttebeskrivelsene slik at de gjelder for alle kandidater som tar den ene, henholdsvis den andre, profilen. Dette har fakultetet gjort. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

18 I sine merknader og veiledning til studietilsynsforskriften har NOKUT understreket at det skal formuleres ett samlet læringsutbytte som skal være felles for alle kandidater som gjennomfører et studium. Dette er gjort for HiOAs masterstudium i økonomi og administrasjon. Men i tillegg er det altså formulert et spesifikt læringsutbytte i de to kategoriene kunnskap og ferdigheter for hver av hovedprofilene i studiet. Studieavdelingen har vurdert det slik at dette ikke vil være i strid med NOKUTs veiledning fordi det altså er angitt ett felles læringsutbytte på overordnet nivå i de tre kategoriene, som alle kandidater som gjennomfører masterstudiet skal oppnå. c) Studieavdelingen fant at en del av de opprinnelige læringsutbyttebeskrivelsene lå svært tett opp til det som står i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring, nivå 7 (masternivået). Fak. SAM ble derfor anbefalt å omformulere de aktuelle læringsutbyttebeskrivelsene, slik at de ble tilpasset og spisset mot masterstudiet i økonomi og administrasjon mer spesielt. Dette har fakultetet gjort. 4. Studieavdelingens vurdering og tilråding Studieavdelingen viser til det som er sagt i det foregående og forslår at studieutvalget gjør vedtak som foreslått i saksframleggets pkt. I. Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Vedlegg Fak. SAMs oversendingsnotat av Studieavdelingens notat til Fak. SAM av , vedlagt kopi av notat fra Studieavdelingen til Fak. SAM av med utdrag av møteboka fra møte i studieutvalget (Stu-sak 9/2014) Fak. SAMs tilbakemelding (notat) av Fak. SAMs oversendingsnotat av Forslag til endret programplan for masterstudiet i økonomi og administrasjon, versjon til studieutvalget datert Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

19 N otat Dato: Saksnr.: 14/08967 Til: Fellesadministrasjonen, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering, Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Saksbehandler: Ann Sofie Winther,, e - post: ann - sofie.winther@hioa.no Søknad om godkjenning av endringer i programplanen for Masterstudium i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag søker med dette om godkjenning av følgende endringer i programplanen for Masterstudium i økonomi og administrasjon, med virkning frå og med studieåret 2015/ 2016: Opprettelse av ett nytt emne Makroøkonomisk politikk Endringer i vurderingsordningen i emnene Endring i profilen Finans og økonomistyring Endringer i opptak Nye emner Institutt for økonomi og administrasjon ønsker å tilby et nytt emne innen samfunnsøkonomi fra og med studieåret 2015/2016. Det har så langt vært stor søkning til masterstudiet, og vi har kunnet rekruttere studenter med relativt høye opptakspoeng, selv i konkurranse med andre og godt etablerte siviløkonomstudier som tilbys her i Oslo - regionen ved BI og Norges Miljø - og bioteknologiske Universitet (NMBU). Nasjonal plan for dette masterstudiet krever at kandidatene både skal ha en faglig bredde og en faglig dybde innen det økonomisk - administrative fagområdet. Så langt har masterstudiet kun bestå tt av emner innenfor hovedprofilene, bortsett fra et emne i etikk. Vi ser at det er viktig å styrke studietilbudet for å oppnå tilstrekkelig faglig bredde og dybde, og for å unngå at ikke for mange av våre studenter velger å heller ta emner ved andre høgsk oler for å oppnå ønsket sammensetning i graden fra HiOA. Studentene har spesielt etterlyst emner innen samfunnsøkonomi, og instituttet ønsker derfor å tilby valgemnet Makroøkonomisk politikk, 10 studiepoeng, fra høsten Et bedre tilbud av valgemner er også viktig for at HiOA fortsatt skal kunne hevde seg i konkurransen om de beste søkerne, slik at ikke vår master etter hvert blir oppfattet som et mer snevert og dårligere siviløkonomstudium enn ved andre læresteder. Emnet Makroøkonomisk politikk inngå r ikke i e n bestemt profil, men kan inngå som støtteemne i begge profiler. Endring i vurderingsform (eksamen) Fakultet for samfunnsfag, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

20 I emnet Kunnskapsstrategi er det i dag todelt vurderingsform, hvor mappen utgjør 30% og skriftlig skoleeksamen utgjør 70% av karakteren i emnet. Både på grunnlag av evalueringer av emnet og for å en mer variasjon av vurderingsordninger, foreslår instituttet å endre vurderingsformen til å bestå av en mappe og en semesteroppgave. Videre foreslås det å endre vektingen, slik at mappen økes til 40% og semesteroppgaven utgjør 60% av karakteren i emnet. Endringer av profilenes navn Det foreslås å endre navn på begge profilene i studiet. Profilen Finans og økonomistyring foreslås å endres til Finansiell økonomi. Profilen Organisasjon og ledelse foreslås endret til Strategi, organisasjon og ledelse. Navneendringene innebærer ingen innholdsmessige endringer i studiet og derfor gjøres det ingen endringer i læringsutbyttet, men de nye navnene avspeiler bedre det faglige innholdet i profilene og vil derfor kommunisere bedre hva profilene faktisk inneholder. Endringer i programmets organisering og oppbygging Instituttet har erfart at studentene får et større faglig utbytte av «finansemnene» i 3. semester dersom de har tatt emnet Finansielle markeder. I dag er emnet Finansielle markeder et valgfritt profilemne i 2. semester i profilen Finans og økonomistyring. For at studentene skal få en større faglig utbytte foreslår instituttet å gjøre Finansielle markeder til et obligatorisk emne for studenter som velger denne profilen. Endring i opptak I henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 8 (1) Kvoter skal minimum 25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Ved opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon har man en kvote hvor 60 % av studieplassene forbeholdt søkere som konkurrerer kun på grunnlag av karakterpoeng. Instituttet ønsker å øke denne kvoten fra 60 til 80%. Med gjeldende kvote har søkere med praksis fått relativt stor uttelling i form av tilleggspoeng, og alle søkere med 6,0 (C) i snitt og ett års praksis har fått tilbud om studieplass i alle de tre opptaksårene. Nedre opptaksgrense etter påfylling i år var 6,9, dvs et snitt cirka midt mellom B og C (B = 8,0, C =6,0). Dette vil si at søkere med C i snitt og ett års praksis, konkurrerer ut søkere som har et betraktelig høyere snitt. Dette er et masterstudium som krever gode kunnskaper spesielt innen økonomi- og metodefag, og vi synes derfor det er riktig å heve kvoten som konkurrerer på grunnlag av kun karakterpoeng for å redusere noe på uttellingen for praksis. Samtidig er instituttet bevisst at denne endringen vil kunne føre til en annen studentsammensetning, instituttet vil derfor følge med på eventuelle konsekvenser og foreta nødvendige endringer deretter. Vennlig hilsen Maja Lundell fakultetsdirektør Anka Ødegaardshaugen seksjonssjef Dokumentet er elektronisk signert Høgskolen i Oslo og Akershus side 2