Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 8. januar 2015 Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vi viser til tidligere utsendt e-post om ekstraordinært møte i HiOAs studieutvalg og innkaller med dette til utvalgsmøte onsdag 14. januar 2015, kl (merk klokkeslett) i møterom 301, Pilestredet 46, 3. etasje Forslag til dagsorden Konstituering Meldingssaker Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet Stu-sak 1/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 27. november 2014 (vedlagt) b) Indikatorprosjektet. Oppdatering v/førsteamanuensis Sølvi Mausethagen, Senter for profesjonsstudier Vedtakssaker Stu-sak 2/2015 Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA (jnr. 15/00127) Vi ber om at forfall meldes så snart som mulig til Anne Løken (anne.loken@hioa.no, tlf ), slik at vi får kalt inn varamedlem i tide. Vi ønsker alle vel møtt! Med hilsen Olgunn Ransedokken Marianne Brattland Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 8/2014 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 27. november 2014, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Ingrid Narum Per Arne Olsen Hilde Harnæs (møtte for Finn Aarsæther) Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen William G. Sæbø Sturla Rolfsen (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Finn Aarsæther Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Anne Løken Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 30/2014 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2014 b) Referat fra fellesmøte mellom Internasjonalt utvalg og studieutvalget 16. oktober 2014 c) Orientering om strategiske satsinger og ecampus ved HiOA d) Studiestart 2015 Vedtakssaker Stu-sak 31/2014 Stu-sak 32/2014 Diskusjonssaker Stu-sak 33/2014 Stu-sak 34/2014 Stu-sak 35/2014 Endring av programplan for masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning (jnr. 14/08370) Fastsetting av plan for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (jnr. 14/06985) Prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene» oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) Samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen Forslag til studieutvalgssaker våren 2015 for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet

3 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 30/2014 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2014 Referat godkjent. b) Referat fra fellesmøte mellom Internasjonalt utvalg og studieutvalget 16. oktober 2014 Referat godkjent. c) Orienteringer v/ studiedirektøren om strategiske satsinger og ecampus ved HiOA Studiedirektøren orienterte kort om strategiske satsinger knyttet til utdanningene ved HiOA, der det er avsatt midler over budsjettet for 2015 for å heve kvaliteten. Følgende tiltak ble nevnt spesielt: i) Digitalisering av studieadministrasjonen, med bl.a. «Min side» for studenter, karriereveiledning, alumnikoordinator og database for program- og emneplaner. ii) Utvikling av ecampus med bl.a. fleksible lærings- og vurderingsformer. En prosjektleder er nå tilsatt i Studieavdelingen for å arbeide med dette. Fakultetene inviteres til å komme med forslag/skisser til lokale ecampus-prosjekter for å øke kvaliteten i utdanningene. Fristen for å komme med forslag til prosjekter er 8. desember iii) Internasjonalisering. Her er det avsatt midler i tre år framover, som bl.a. skal gå til stimuleringstiltak, Sommerskolen og økt markedsføring/kampanjer for å få flere HiOA-studenter til å reise på utveksling. d) Studiestart 2015 Prorektor opplyste at studiestart høsten 2015 finner sted tirsdag 11. august med fellesarrangement for nye bachelorstudenter på St. Hanshaugen (kl ). Studenter ved studiested Kjeller og studiested Sandvika får busstransport dit etter fellesarrangementet. Vedtakssaker Stu-sak 31/2014 Endring av programplan for masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning (jnr. 14/08370) NOKUT har i perioden gjennomført tilsyn med historisk-filosofiske masterstudier ved norske universiteter og høgskoler. Etter Nasjonal utdanningsstandard (NUS) som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, er HiOAs masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Fak. LUI plassert i kategorien historisk-filosofiske fag. Studiet har dermed hatt tilsyn fra NOKUT. Under kartleggingen fant NOKUT, med henvisning til studietilsynsforskriften, forhold ved masterstudiet som man mente det ikke var gitt tilstrekkelig informasjon om. Høsten 2013 sendte høgskolen inn en redegjørelse som tok for seg de forholdene NOKUT påpekte. Saken ble behandlet i NOKUTs styre i mai NOKUT fant at HiOA hadde gitt tilfredsstillende redegjørelse for de fleste av de påpekte forholdene. Når det gjaldt læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (programnivå), hadde NOKUT imidlertid noen merknader. Høgskolen ble således bedt om å foreta noen nærmere angitte endringer i læringsutbyttebeskrivelsene. Fagmiljøet v/

4 3 Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Fak. LUI har nå gjennomgått og endret læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med NOKUTs merknader. HiOAs frist for oversending av programplanen med de endrede læringsutbyttebeskrivelsene til NOKUT er 19. desember Studieutvalget hadde ikke ytterligere kommentarer til læringsutbyttebeskrivelsene eller programplanen. Utvalget bad imidlertid om at det fastsettes formelt når den endrede programplanen for masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning skal gjelde fra. Studieavdelingen ble bedt om å avklare dette med Fak. LUI. Ut fra diskusjonen i studieutvalget la prorektor fram et justert forslag til vedtak, der det ble tatt inn en setning om når programplanen skal gjelde fra. [Referatmerknad: I e-post fra Fak. LUI av 2. desember 2014 fikk Studieavdelingen opplyst at fakultetet ønsker at den endrede programplanen skal gjelde fra og med høstsemesteret 2015, og da for begge årskull på studiet.] Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag og ovennevnte tillegg: Vedtak Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus finner at endringene i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen for masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning (120 studiepoeng) er i henhold til NOKUTs krav. Den endrede programplanen gjelder fra og med høstsemesteret 2015 for begge årskull på studiet. Stu-sak 32/2014 Fastsetting av plan for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (jnr. 14/06985) Studieutvalget diskuterte i forrige møte ulike ordninger for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (Stu-sak 29/2014). Det var enighet om at det arbeides videre med en modell der høgskolens studier skal evalueres eksternt innenfor en periodisk syklus på fem til åtte år, men likevel slik at det tas hensyn til når det enkelte studium ble etablert og igangsatt, når det sist ble evaluert, og hvilket nivå det tilhører i vårt system. Det var også enighet om at det bør gjennomføres mindre omfattende evalueringer for en del studier i stedet for de relativt omfattende og ressurskrevende evalueringene HiOA bruker i dag. Til dagens møte hadde Studieavdelingen utarbeidet et forslag til plan for ekstern evaluering av høgskolens bachelor-, master- og ph.d.-studier. Planen legger opp til seksårige evalueringssykluser, der første syklus starter i 2015, mens den neste starter i Et kriterium har vært at masterstudiene evalueres tidlig i syklusen, selv om de fleste masterstudiene er nyere enn flertallet av bachelorstudiene. Det samme gjelder ph.d.-studiene. I saksframlegget ble det påpekt at for å komme i mål, må høgskolen i større grad avgrense hver evaluering til én hovedproblemstilling. Evalueringskomiteene må i større grad basere arbeidet på skriftlig materiale (kvalitetsrapporter, student- og kandidatundersøkelser o.l.), slik at selve evalueringen blir mindre arbeidskrevende og kan gjøres unna på kortere tid og med bruk av færre ressurser enn dagens ordning. Det kan også oppnevnes færre medlemmer i komiteene. Alternativt kan det legges opp til færre eksterne evalueringer pr. år, men da vil det ta flere år før alle programmene blir evaluert første gang. Studieutvalget understreket viktigheten av å bruke eksterne evalueringer i kvalitetsutviklingen av studiene og sa seg tilfreds med at det nå er laget en forpliktende plan for dette. Fordi det skjer mye på fakultetene, og det å skulle gjennomføre eksterne evalueringer krever mye både av

5 4 administrasjonen og ledelsen ved fakultetene, bad utvalget om at det kan gjøres justeringer i planen for når det enkelte studieprogram skal evalueres. Det var enighet om å be fakultetene komme med forslag til justeringer i tidsplanen. For å få en mer endelig plan ferdig i tide til å kunne oversendes NOKUT sammen med øvrig dokumentasjon som gjelder det reviderte kvalitetssystemet (der HiOA har frist 18. mars 2015), må fakultetenes forslag/innspill foreligge innen 15. januar Under henvisning til at framtidige evalueringer kan omfatte bare én hovedproblemstilling/ett avgrenset område, påpekte studieutvalget at dette ikke må bli for snevert. Utvalget mente også at det ikke skal velges én hovedproblemstilling/ett område som skal undersøkes for alle studieprogram som evalueres, men at dette må tilpasses det enkelte program. Det ble videre nevnt at ekstern evaluering må sees i sammenheng med tilsynssensorordningen. Ut fra diskusjonen i studieutvalget la prorektor fram følgende justerte forslag til vedtak, som ble enstemmig vedtatt: Vedtak Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus slutter seg til at det utarbeides en plan for ekstern evaluering av studier som en del av høgskolens kvalitetssystem. Planen innføres med en periodisk evalueringssyklus på seks år. Fakultetene bes komme med innspill til planen innen 15. januar Stu-sak 33/2014 Prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene» oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) Prodekan Ingrid Narum orienterte (ppt-presentasjon) om status for det pågående prosjektet «Kvalitet i praksisstudiene». Prosjektet er et oppdrag Kunnskapsdepartementet har gitt Universitetsog høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen). Målet med KDs oppdrag er å gjennomføre et nasjonalt utredningsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de møter framtidens kompetansebehov. Oppdraget omfatter følgende: 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer. Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videreutdanninger og masterstudier. Under henvisning til pkt. 2 om kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene, fortalte Narum at prosjektgruppen hun deltar i, har satt opp fem prioriterte kvalitetsområder: 1) Gjensidig forpliktende samarbeid; 2) Praksisveiledning; 3) Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner; 4) Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier; 5) Relevans og betydning for samfunnet. Under hvert kvalitetsområde har prosjektgruppen listet opp en rekke

6 5 mulige tiltak. Kvalitetsarbeid relatert til praksisstudier inngår for øvrig også i de deltakende institusjonenes kvalitetssystemer. Studieutvalget fant at dette er svært interessante og viktige tilnærminger til praksisstudier. Det ble vist til at det er et problem at praksisveiledning ikke har den status på arbeidsplassene som dette arbeidet bør ha, og at praksisveilederne ofte ikke får avsatt tilstrekkelig med tid fra arbeidsgiver til å veilede studentene. Som Narums prosjektgruppe påpeker, har praksisstedet ansvaret for veiledningen, og det er viktig at praksisveileder er faglig oppdatert. Praksisveiledere bør også ha minimum 10 studiepoeng i praksisveiledning (videreutdanning). Avslutningsvis opplyste Ingrid Narum at prosjektet hun deltar i, skal være ferdig høsten Stu-sak 34/2014 Samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen Prodekanene Ingrid Narum og Per Arne Olsen orienterte: De to fakultetene HF og SAM deltok tidligere i høst på et møte med representanter for Ski kommune om samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen. Ski kommune har en del studenter i praksis. Kommunen har også flere prosjekter, bl.a. i tilknytning til «Kompetanseløftet», som er relevante for praksisfeltet. HiOA kan på sin side tilby kompetanseoppbygging gjennom praksisveiledningsstudier, lederopplæring og studier på masternivå. F.eks. kan det være aktuelt med fleksible/ikt-baserte tilbud i praksisveiledning, eventuelt kombinert med desentralisert undervisning/samlinger, i regi av Fak. HF. Også NAV-orienterte kurs innenfor barnevern, sosialt arbeid og arbeids- og velferdsfag i regi av Fak. SAM kan være aktuelle. Studieutvalget understreket viktigheten av at høgskolen er i løpende kontakt med arbeidslivet og kommunesektoren. Én mulig vei å gå er å konsentrere seg om noen områder (regioner) i Akershus, der det kan inngås samarbeid på overordnet nivå/institusjonsnivå, mens fakultetene i større grad inngår samarbeid på kommunenivå. Stu-sak 35/2014 Forslag til studieutvalgssaker våren 2015 for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet Prorektor innledet og delte ut et notat med forslag til saker og tidspunkt for diskusjon av disse i studieutvalget i vårsemesteret 2015, for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet. Forslaget var utarbeidet på grunnlag av uformell drøfting mellom prorektor og prodekanene og listet opp de enkelte møter (fem i alt) og forslag til aktuelle temaer/saker til diskusjon (satt opp som fem strekpunkter): 1) 14. januar: Ekstraordinært møte i studieutvalget om kvalitetssystemet og svar på kommentarene fra NOKUT-komiteen. Til møtet er også førsteamanuensis Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier (SPS) invitert for å orientere om status i indikatorprosjektet som SPS arbeider med. Dette vil dekke opp temaene i strekpunkt to og deler av tre (se ndf.). 2) 5. februar: Strekpunkt fire. 3) 19. mars: F.eks. strekpunkt en (kvalitetskultur). 4) 30. april: Starte på strekpunkt fem og starte forberedelsene for høsten. 5) 4. juni: Videre oppfølging av møtet 30. april, samt legge planer for høsten, bl.a. med NOKUTs institusjonsbesøk i september.

7 6 Aktuelle temaer: - Kvalitetsutvikling og bygging av kvalitetskultur: Hva er det viktig å følge opp på institusjonsnivå? - Er rollebeskrivelsene for emneansvarlige og programansvarlige gode og forpliktende nok? Hva sier de erfaringene vi har til nå? - Videreutvikling av kvalitetssystemet. Hvordan kan SPS og Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) bidra her? - Hvordan sette mer fokus på kvalitet i praksis og samarbeid med arbeidslivet? Kan vi tenke mer innovasjon i praksis? Her kan vi bl.a. se på en delrapport fra LAU-prosjektet som et utgangspunkt for diskusjonen. - Et atskillig større tema er å se på hva som gjøres for å styrke kvalitet i utdanningene ved HiOA ved enheter som SPS med Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK), Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO, som HiOA er vertsinstitusjon for) og fakultetsovergripende satsninger som Program for livslang læring (PLL), School of Management (SOM) og den foreslåtte Enhet for arbeidsinkludering (NAV-prosjektet). Studieutvalget mente at dette er relevante temaer som det bør arbeides videre med, f.eks. ved at de sees i sammenheng med andre temaer/saker studieutvalget skal diskutere/behandle, og/eller at de brukes som seminartemaer. Eventuelt kunne det velges ett eller flere hovedtema/-er, eksempelvis «kvalitetskultur», og så kunne aktuelle undertemaer knyttes til dette, og det ble her vist til især strekpunkt fem (aktuelle enheter, satsninger og programmer). Utvalget viste i fortsettelsen til arbeidet som er blitt gjort ved HiOA med søknader om å få Sentre for fremragende utdanning (SFU). Neste SFU-utlysning fra NOKUT er i Det er viktig at høgskolen tenker framover med SFU-er for øyet, bl.a. ved å stimulere aktuelle fagmiljøer som kan arbeide med slike søknader. Her bør man også utnytte den kompetansen som er blitt bygd opp i tidligere søknadsrunder. Det ble ellers minnet om at fakultetene nå arbeider med kvalitetsrapportene som skal behandles i de lokale studieutvalgene før de oversendes studieutvalget sentralt til behandling, og at det i rapportene skal angis prioriterte tiltak. Studieutvalget vil fortsette diskusjonen omkring de nevnte og eventuelle andre aktuelle temaer i de kommende møtene. Oslo, 16. desember 2014 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland

8 Til studieutvalget Dato: 8. januar 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: Stu-sak 2/2015 Journalnr.: 15/ Saksbehandler: Mette Torp Christensen REVIDERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING AV UTDANNINGENE VED HIOA I. FORSLAG TIL VEDTAK «Studieutvalget ved høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner endring av navnet på HiOAs kvalitetssystem til «System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA» «Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus anbefaler at styret godkjenner revidert system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA, herunder nytt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA.» II. SAMMENDRAG System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA ble vedtatt av styret 12. mars 2013.Våren 2014 ble systemet evaluert av NOKUT og underkjent av NOKUTs styre 18. september Som en følge av underkjenningen fikk HiOA seks måneder på seg til å følge opp sakkyndig komités anbefalinger, som blant annet medførte at det vedtatte systemet måtte revideres, og at systemet bedre må tilpasses andre og tredje syklus. I tillegg til de anbefalinger som er gitt av NOKUTs sakkyndige komité har revideringen også tatt opp i seg endringer og justeringer som følge av tilbakemeldinger fra fakultetene og studentene underveis i prosessen med implementeringen av systemet ved HiOA. III. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Prosess Det reviderte systemet har blitt utformet i samarbeid med et prosjektutvalg ledet av Olgunn Ransedokken, og besto av de fire fakultetenes prodekaner for studier, en representant fra SPS, en studentrepresentant fra studentparlamentet og kvalitetsrådgivere fra de fire fakultetene (ressursgruppa) og studieadministrasjonen (FA). I utviklingen av forskerutdanningenes kvalitetssystem har sentralt DGU, ledet av Frode Eika Sandnes, hatt utkast til systembeskrivelse på dagsorden på sine møter i høst og kommet med tilbakemeldinger til utkastene. Det samme har stipendiatforum og administrativt forum for forskerutdanningene (FUS). Innholdet i den reviderte utgaven Det reviderte kvalitetssystemet har fått to deler. Første del av systembeskrivelsen omhandler høgskolekandidat-, bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene (dvs utdanninger i første og andre syklus), andre del omhandler forskerutdanningene (dvs utdanningene i tredje syklus). Systembeskrivelsen har fire vedlegg: 1) Kvalitetsindikatorer for de

9 tre syklusene 2) Skjematisk oversikt over roller, ansvar og oppgaver i rapporteringsprosessen 3) beskrivelse av rapporteringsprosessen for hhv første og andre syklus, og tredje syklus 4) årshjul. Endringer som er gjort Følgende hovedendringer er gjort i kvalitetssystemet for første og andre syklus: Tre av de fem kvalitetsdimensjonene har endret navn for å tydeliggjøre innholdet i kvalitetsdimensjonene og tilpasse kvalitetsdimensjonene til tredje syklus Beskrivelse av rapporteringsprosess og ansvar og roller i rapporteringsprosessen er lagt ut i eget vedlegg (systemets vedlegg 2) Detaljert beskrivelse av datagrunnlag er tatt inn For en bedre tilpassing til andre syklus er det tatt inn et kapittel om beskrivelse av kvalitetssikring av faglig veiledning på masteroppgaven (gjelder også bacheloroppgaven der dette passer) En mer detaljert beskrivelse av kvalitetssikring av praksisstudiene Det nye kvalitetssystemet for forskerutdanningene består blant annet av: Tilpasset beskrivelse av kvalitetsdimensjonene for tredje syklus Tilpasset rolle og ansvarsbeskrivelse for tredje syklus i arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Utvidet beskrivelse av veilederforholdet Beskrivelse av evaluering av felles opplæringsdel Beskrivelse av oppfølging av ph.d.-kandidaten underveis i avhandlingsdelen Tilpasset kvalitetsindikatorer for tredje syklus (se vedlegg 1 til systemet) En detaljert beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver for aktører i tredje syklus inngår i systemets vedlegg 1) en detaljert beskrivelse av prosess for rapportering står i systemets vedlegg 2 2. Drøfting Begrunnelsen for at det reviderte kvalitetssystemet har fått to deler er at den organisatoriske strukturen rundt forskerutdanningene er så vidt forskjellige fra den organisatoriske strukturen rundt utdanningene i første og andre syklus at det var nødvendig å vie forskerutdanningenes system et eget kapittel. Når det gjelder begrepsbruk har DGU gått inn for å bruke ph.d.-kandidat om de som er tatt opp på studieprogrammene i forskerutdanningene, begrepet er i tråd med forskrift. Studieutvalget bes om særlig å vurdere om endringene som er gjort imøtekommer NOKUTs sakkyndige komités anbefalinger, helheten i systembeskrivelsen og eventuelle uklarheter i systembeskrivelsen. 3. Studiedirektørens tilråding Studiedirektøren tilrår at Studieutvalget slutter seg til den reviderte systembeskrivelsen og anbefaler at styret godkjenner den. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

10 Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Vedlegg: 1) «System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA» med vedlegg Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

11 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA Vedtatt av styret Revidert utkast

12 Innhold 1. Mål, rammebetingelser og prosess Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av høgskolekandidat-, bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA Vedlegg 17 1) Kvalitetsindikatorer 2) Tabelloversikt rollebeskrivelse- og ansvar i rapporteringsprosessen 3) Oversikt over rapporteringsprosess 4) Årshjul 1

13 1. Mål, rammebetingelser og prosess Mål Kvalitetsutviklingssystemet er vårt redskap for systematisk evaluering og vurdering av kvaliteten på utdanningene ved HiOA. Systemet skal bidra til: å synliggjøre og fremme kvalitet i eksisterende og planlagte utdanningstilbud å legge gode rammer, og støtte opp under HiOAs hovedmål om å utdanne fremragende kandidater. Kvalitetsutviklingssystemet omfatter alle HiOAs utdanninger, herunder: årsenheter, høgskolekandidatutdanninger, bachelorutdanninger, etter-og videreutdanninger og masterutdanninger ( se kapittel 2) forskerutdanninger (se kapittel 3) Rammebetingelser (lover, forskrifter, og strategi) Lover og forskrifter Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) HiOAs forskrifter Forskrift om studier og eksamen ved HiOA Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus HiOAs retningslinjer Retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning Etiske retningslinjer for veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer Om etablering av studier og utarbeiding av planer for studier (program- og emneplaner) Retningslinjer for søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved HiOA HiOAs strategi Ny viten Ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus 2

14 Prosess Prosessen for kvalitetsutvikling i utdannningene er bygget på evaluering, analyse og rapportering som skal føre til tiltak og oppfølging på lavest mulig nivå. Fra emne- program-, institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Se for øvrig beskrivelse av rapporteringsprosessene for de tre syklusene i eget vedlegg. 3

15 1. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av høgskolekandidat-, bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene 2.1 HiOAs fem kvalitetsdimensjoner for høgskolekandidat-, bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene I arbeidet med kvalitetsutvikling av utdannningene legger HiOA særlig vekt på fem dimensjoner: 1. Inntakskvalitet: Omfatter kvalitetssikring av markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter, integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår holder høy kvalitet. Inntakskvalitet inkluderer også faktorer som ikke kan kvalitetssikres av høgskolen, men som kan gi informasjon om studentenes faglige grunnlag (som poenggrense ved opptak o.l.) 2. Infrastruktur og informasjon: Omfatter kvalitetssikring av det fysiske og organisatoriske læringsmiljøet, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon underveis i studieløpet, blant annet timeplan. 3. Kvalitet på programplan: Omfatter kvalitetssikring av de faglige rammene for utdannningene, definert gjennom utdanningenes programplaner. De faglige rammene defineres gjennom læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kvaliteten på de faglige rammene vurderes på samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet, praksis som læringsarena, forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og internasjonalisering ute og hjemme. God programkvalitet er en grunnleggende forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet. 4. Kvalitet på faglig utbytte: Omfatter kvalitetssikring av studentenes læringsprosess og vurdering av sammenheng i undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU, «internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet. 5. Samfunnsrelevans: Omfatter kvalitetssikring av målinger av hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. De tre første kvalitetsdimensjonene er «innsatsfaktorer», det vil si premisser og rammebetingelser som må være på plass for å ha god kvalitet i læringsprosessen (kvalitetsdimensjon 4). Kvalitetsdimensjon 5, samfunnsrelevans, er «output-indikatorer» som måler effekten på hvor godt utdanningene har forberedt kandidatene for yrket de skal inn i. 4

16 Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Samfunnsrelevans (output-indikatorer) Inntakskvalitet Programkvalitet Rammekvalitet Kvalitet i læringsprosessen Kandidatenes kompetanse, kunnskaper og ferdigheter for det yrket de skal inn i HiOA har utarbeidet indikatorer som skal belyse kvaliteten innenfor de fem kvalitetsdimensjonene. For en oversikt over indikatorene se eget vedlegg. 2.3 Bruk av kunnskap i kvalitetsarbeidet Oversikt over datagrunnlag for kvalitetarbeidet i første og andre syklus Studentenes evaluering av emnene i studieprogrammene (emneevalueringer) er en viktig del av datagrunnlaget for kvalitetsarbeidet. (se kap 2.5 om kvalitetssikring av emner). I tillegg til emneevalueringene benyttes følgende kilder som datagrunnlag for kunnskap om kvaliteten i utdanningene på bachelor- og masternivå: Nasjonale studentundersøkelser: o Nasjonalt Studie-barometer o SHoT-undersøkelser HiOAs studentundersøkelser: o Førsteårsstudenten o Sisteårsstudenten o Kandidatundersøkelse o Arbeidsgiverundersøkelse o Studentmeldinger fra HiOAs Si ifra- system for studenter Faglige vurderinger, forskningsprosjekt og kvalitetsutviklingsprosjekt o Faglærereres og sensorers tilbakemeldinger i kvalitetsrapportene o Forskning, rapporter og publikasjoner fra egne og eksterne fagmiljø o Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) o Database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer, StudData o Rapporter fra eksterne evalueringer igangsatt av HiOA (eksterne fagkomiteer) og nasjonale evalueringer igangsatt av NOKUT Internasjonale rankinger: o U-multirank og andre relevante rankinger Registerdata: o Database for statistikk i høyere utdanning, o StudData, o Felles studentsystem (FS) 5

17 Annet: o Skriftlige referater fra aktuelle møter der kvalitetsarbeid er i fokus (lærermøter, møter mellom årskoordinatorer, årlige programsamlinger, styringsdialogmøter) 2.4 Eksterne faglige evalueringer Ekstern evaluering igangsatt av HiOA Studieutvalget ved HiOA har vedtatt at alle HiOAs studier evalueres hvert 6. år. Dette omfatter: bachelor, master, og forskerutdanninger, yrkesutdanninger og andre avsluttede utdanninger av omfang ett til to år. Ekstern evaluering gjennomføres av en uavhengig sakkyndig komite. Studieutvalget ved HiOA fastsetter, i samarbeid med fakultetene, en plan for ekstern evaluering av HiOAs studieportefølje. Det vises forøvrig til egne retningslinjer for eksterne evalueringer. Tilsynssensor I henhold til lov om universiteter og høgskoler skal det være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene (UH-lovens 3-9, første ledd). Tilsynssensordningen skal sikre dette, samt at grader oppnådd ved HiOA holder kvalitet og standard som liknende gradsstudier ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Tilsynssensor skal evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes i utdanningsprogrammene, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Tilsynssensor rapporterer årlig til instituttleder eller studieleder. Rapporten inngår i grunnlaget for programmets årlige kvalitetsrapport. Se for øvrig retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved HiOA. 2.5 Evaluering av emner I henhold til lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høgskoleloven) 1-6, første ledd skal studentevalueringer inngå i institusjonens system for kvalitetssikring. Emneevalueringsrapportene danner et viktig grunnlag for HiOAs årlige vurderinger av kvaliteten i studieprogrammene (se egen mal for programrapport). Emner kvalitetssikres gjennom studentenes evaluering av emnet og emneansvarliges faglige vurderinger av studentenes evalueringer. Ut over dette skal emneevalueringene inneholde følgende: Studentene skal gi tilbakemelding på undervisningen, arbeidsformene, eksamen og læringsutbyttet, og bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen. Studentenes evaluering av emner kan enten foretas underveis eller i slutten av i undervisningsperioden i emnet. Emner skal evalueres hver gang emnet går. Evalueringsmetoden er valgfri. Emneevalueringer kan foretas skriftlig eller muntlig. Det er opp til emneansvarlig, gjerne i samarbeid med studentene, å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emne. Emnevalueringene skal oppsummeres i en emnerapport. Studentene skal, så langt det lar seg gjøre, bekrefte at de har deltatt i evalueringen. For øvrig vises det til en egen beskrivelse av emneansvarliges og studentenes ansvar og rolle. 6

18 For å unngå evalueringstretthet, oppfordres det til å legge vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. 2.6 Evaluering av program Hvert år gjennomfører fellesadministrasjonen felles studentundersøkelser på tvers av program om studentenes tilfredshet med kvaliteten i sine utdanninger. Spørreundersøkelsene tar utgangspunkt i de fem kvalitetsdimensjonenes kvalitetsindikatorer (se vedlegg) Instituttene kan også, dersom ønskelig foreta egne programevalueringer i tillegg. Funnene fra studentundersøkelsene er en del av grunnlaget for studieprogrammenes årlige kvalitetsrapporter. 2.7 Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging i bacheloroppgaven/prosjektoppgaven og masteroppgaven Instituttene skal sørge for at tiltak settes i verk for å motvirke frafall og øke gjennomstrømningen i utdanningene, også i veiledede oppgaver som bacheloroppgaven/prosjektoppgaven og masteroppgaven. Den faglige veiledningen skal tilpasses utdanningenes fagkultur og størrelse. Ut over dette anbefales følgende tiltak: Instittutene skal: lage veilederkontrakt/avtale om inneholder opplysninger om framdriftsplan, avtale om veiledningens omfang og organisering. organisere oppfølging underveis ( eksempelvis: i form av et seminar, eller annen form for studentpresentasjon av arbeidet, eller oppfølgingssamtale med veileder, student og studieleder/instittutleder, eller liknende.) ha ordning med en fast kontaktperson studenten kan involvere dersom veilederrelasjonen ikke fungerer tilfredsstillende. Se for øvrig egne retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning Veileders rolle: gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling og drøfte opplegg og gjennomføring av oppgaven (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m. v.) med studenten kommentere studentens arbeid/tekst underveis holde seg orientert om fremdriften i studentens arbeid i henhold til den planlagte framdriften gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) gi veiledning i eventuelle forskningsetiske spørsmål knyttet til oppgaven Studentens rolle: legge fram utkast til oppgaven etter avtale med veilederen, og følge opp framdriftsplanen i samsvar med avtale med veileder. etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelser i forbindelse med oppgaven 7

19 HiOA har i tillegg fastsatt egne etiske retningslinjer for veiledning. Retningslinjene gjelder spesielt én- til en relasjonen i veiledningen av større skriftlig arbeid på bachelor-, master, og forskerutdanningene. 2.8 Kvalitetssikring av praksis som læringsarena Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosedyrebeskrivelser for kvalitetssikring av praksis. Har fakultetet studier med felles eller lignende opplegg, bør prosedyrebeskrivelsene være ensartet som mulig. Felles skriftlig informasjon om praksisperioden Før starten av praksisperioden skal det foreligge skriftlig informasjon til alle involverte parter om forhold som har betydning for gjennomføring av praksis. Informasjonen skal gjøres kjent for både student og veileder på praksisplassen. I informasjonen skal det inngå: en oversikt over læringsutbyttebeskrivelsene for praksis krav til å få bestått praksisperiode retningslinjer for studentenes, studentens veiledere på praksisstedet, og studentens veiledere ved HiOAs ansvar i praksis informasjon om skikkethetsvurderingen for de studier som er underlagt forskrift om skikkethet Underveisevaluering i praksisperioden Formålet med underveisevaluering er å avdekke om gjennomføringen av studentens praksisforhold utvikler seg i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene, og om det er forhold som kan forbedres mens studenten fremdeles er i praksis. En underveisevaluering skal fokusere på: faglig innhold kvalitet relevans og veiledning hvordan perioden har forløpt så langt hvilke forbedringer som skal gjøres for resten av praksisperioden. Om det ikke gjennomføres systematiske underveisevalueringer må fakultetet i sin skriftlig informasjon til student, veileder på praksisplass og veileder på HiOA informere om hvordan student og veileder kan melde i fra om mulig svikt i gjennomføring av praksisperioden, og ha rutiner for hvordan svikt skal følges opp. Sluttevaluering Evalueringer i slutten av praksisperioden skal oppsummere hele praksisperioden. studenten evaluerer perioden ut i fra læringsutbytte av praksisperioden. praksisstedet evaluerer praksisstedets erfaringer om samarbeidet med høgskolen, rutiner for mottak av studenten og faglig oppfølging av studenten. emneansvarlig/faglærer knyttet til praksisemnet vurderer studentenes evalueringer og oppsummerer disse med egne kommentarer med forslag til kvalitetsforbedrende tiltak, eventuelt råd om avvikling av praksisplass, i egen rapport som leveres til nærmeste overordnede. 8

20 både praksisveileder og praksisstudent skal i sin evaluering fremme forslag til tiltak for forbedringer. resultatene fra evalueringene av praksis som læringsarena er en del av grunnlaget for utdanningenes årlige programrapporteringer. Forslag til tiltak fra evalueringene må tydeliggjøres i programrapportene. det utarbeides jevnlig felles undersøkelser ledet av Senter for profesjonsstudier (SPS) på bakgrunn av data fra stud.data (database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving). 2.9 Ansvar, roller og oppgaver Se egen tabell med detaljert oversikt over ansvar, roller og oppgaver i rapporteringsarbeidet. Den enkelte student Studentene har rett til, og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. Studentene kan selv ta initiativ til, og selv gjennomføre, evaluering av emner. Dersom studentene ønsker det har de krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede. Studenttillitsvalgte Studenttillitsvalgte skal så langt det er mulig samarbeide med emneansvarlig om emneevalueringer, avtale om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp i kvalitetsrapporter på emne, program- fakultetsog institusjonsnivå, og ellers representere studentenes syn i styrer, råd og utvalg ved institusjonen. Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den vedkommende delegerer ansvaret til. Emneansvarlig er faglig ansvarlig for emnet. Emneansvarlig er ansvarlig for å gjennomføre emneevaluering, og velge egnet metode for evaluering med hensyn til klassens størrelse og behov. Emneansvarlig oppfordres til å sammarbeide med studentenes tillitsvalgte om emneevalueringen i valg av metode. Emneansvarlig skal foreta faglige vurderinger og utforme tiltak på grunnlag av studentenes evalueringer i en egen emnerapport, og sørge for at informasjon om tiltak og vurderinger blir gjort kjent for studentene. Studenttillitsvalgte skal, så langt det lar seg gjøre, bekrefte at studentene er gjort kjent med innholdet i emnerapporten. Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet og skal vurdere kvalitetsforbedrende tiltak ut i fra emneansvarliges og instituttlederes vurderinger i emnerapporter og programrapporter. Instituttleder er også ansvarlig for å håndtere klage på undervisning og veiledning i henhold til retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning. 9

21 Fakultetsadministrasjonen Fakultetets administrasjon skal bistå ledelsen i å overholde rutiner og forberede saker om kvalitetsrapportering til studieutvalg og fakultetsstyre. Se for øvrig egne administrative prosedyrer. Studieutvalg på fakultetsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. Styret har delegert myndighet til fakultetets utvalg når det gjelder godkjenning og endring av programplaner og emneplaner på bachelorstudier og andre studier på bachelornivå, samt godkjenning av program- og emneplaner på masterutdanninger på de fakultet som har akkrediterte forskerutdanninger. Studieutvalg på fakultetsnivå skal også ha et helhetlig blikk på sikring, utvikling og arbeid med kvalitet i utdanningene og komme med råd om tiltak og oppfølging av tiltak til fakultetets ledelse. Studieutvalget skal drøfte instituttenes årlige kvalitetsrapporter (instituttrapportene). Utvalget skal gi råd i fakultetets samlede kvalitetsrapport til fakultetsledelsen og styret om videre arbeid med tiltak og oppfølging i fakultetets årsplan og budsjett. Dekan og prodekan for utdanning Dekan har det overordenede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet. Dekanene, eller den dekanen delegerer oppgavene til (prodekan) skal påse at tiltak for å bedre utdanningskvaliteten på fakultetets studieprogram følges opp. Dekanen har også et helhetsansvar for at arbeid med fakultetets årsplan og budsjett sees i sammenheng med arbeid med kvalitetsutvikling og kvalietssikring av utdanningene, og at disse prosessene kobles sammen. Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte og vedtatte tiltak og planer i kvalitetsutviklingsgsarbeidet blir iverksatt. Prodekan leder fakultetets studieutvalg. Fakultetsstyret Fakultetsstyret har det overordnede ansvaret for at fakultetets virksomhet holder høy kvalitet og drives i overensstemmelse med lov, forskrifter og annet regelverk samt strategi, mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet eller høgskolestyret. Fakultetsstyret skal behandle fakultetets kvalitetsrapport og fakultetets studieutvalgs råd og forslag til tiltak i kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Fakultetsstyret foretar beslutninger om hvilke tiltak som eventuelt skal prioriteres på fakultetet, og skal påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Institusjonens fellesadministrasjon Fellesadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetsssystemet. Prosessene skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med ansatte og studenter. 10

22 Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen. Styret har delegert myndighet til studieutvalget i godkjenning av program- og emneplaner for masterstudier til de fakultetene som ikke har akkrediterte forskerutdanninger, og program- og emneplaner for forskerutdanningene. Utvalget fastsetter også utfyllende bestemmelser innenfor rammen av forskrifter tilknyttet studiene. Studieutvalg skal også ha et helhetlig blikk på sikring, utvikling og arbeid med kvalitet i utdanningene ved HiOA og komme med råd om tiltak og oppfølging av tiltak i dette arbeidet. Studieutvalget skal drøfte institusjonens årlige kvalitetsrapport, basert på fakultetsrapportene, og gi råd til institusjonsledelsen om videre arbeid med tiltak og oppfølging i institusjonens årsplan og budsjett. Læringsmiljøutvalget (LMU) Læringsmiljøutvalget er et rådgivende organ overfor styret, og initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved HiOA. I henhold til lov om universiteter og høgskoler 4-3, fjerde ledd skal institusjonens arbeid med læringsmiljø dokumenteres. Læringsmiljøutvalget får til gjennomlesning fakultetenes årlige kvalietsrapporter og kommer med eventuelle råd og forslag til oppfølging og tiltak til institusjonens ledelse i institusjonens årlige kvalitetsrapport. Institusjonens ledelse Institusjonens ledelse, ved rektor, har ansvar for å ta tiltakene og føringene fra styret til videre behandling i institusjonens i årlige styringsdialogmøter med fakultetenes ledergrupper. Styret Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Når det gjelder kvalitetssystemet har styret ansvar for: - at HiOA har et godt system for kvalitetssikring av utdanningene, og vedtar revidering av systemet, minimum hvert femte år - Behandler institusjonens kvalitetsrapport, og gir føringer og styringssignaler for satsingsområder og prioriteringer for neste periode og påser at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger -etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng - etablering og nedlegging av studier på masternivå - etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå 11

23 3. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA 3.1 Mål System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene skal sikre kvaliteten i forskerutdanningene. Systematisk vurdering, og utvikling av tiltak som fremmer økt gjennomstrømning og hindrer frafall i forskerutdanningen. Kvalitetssystemet inneholder ikke forhold knyttet til kvalitetssikring av forskningspraksis, forskningsetikk og andre fagetiske forhold knyttet til det enkelte forsker- og fagmiljø. Systembeskrivelsen omhandler studieforholdet til de som er tatt opp til HiOAs forskerutdanning, heretter omtalt som ph.d-kandidat. 3.2 Forskerutdanningenes fem kvalitetsdimensjoner I arbeidet med kvalitetsutvikling legger HiOA særlig vekt på fem dimensjoner: Inntakskvalitet, kvalitet på infrastruktur og informasjon, kvalitet på faglig utbytte og samfunnsrelevans. For forskerutdanningene inneholder disse dimensjonene følgende: 1. Inntakskvalitet: sikre at opptak på forskningsutdanningen holder høy kvalitet. Inntakskvalitet omfatter kvalitetssikring av faglig sakkyndig vurdering av søkere, og administrative rutiner for opptak. Kartlegging av ph.d.-kandidatenes inntakskvalitet foretas ved systematiske kartlegginger av søkernes faglige bakgrunn, karakternivå, og søkernes forutsetninger for å gjennomføre forskerutdanningen. 2. Kvalitet på infrastruktur og informasjon: Kvalitetssikre ph.d.-kandidatens fysiske arbeidsmiljø, som tilrettelegging av arbeidsplass, infrastruktur og IKT, tilrettelegging for ph.d.-kandidatenes deltakelse i faste og midlertidige utvalg, og kvaliteten på administrative rutiner og informasjon myntet på ph.d. Studentene. 3. Kvalitet på programplan: Kvalitetssikre de faglige rammene for studiene i programplanene, som sammenhengen mellom programmets planlagte læringsutbytte, innholdet i-, og organiseringen av opplæringsdelen, og tilrettelegging for deltakelser i forskergrupper, og fagnettverk nasjonalt og internasjonalt. 4. Kvalitet på faglig utbytte: kvalitet knyttet til kvalitetssikring og utvikling av felles opplæringsdel, fagligveiledning og oppfølging i programmets avhandlingsdel, fremdrift i avhandlingsarbeidet, utdanningens tilrettelegging for- og stimulans til deltakelse i eksterne nasjonale og internasjonale fagnettverk, konferanser og utenlandsopphold. 12

24 5. Samfunnsrelevans: Omfatter måling på forskningsaktivitetenes samfunnsrelevans, og kartlegginger av doktoranders karriereveier i og utenfor akademia. HiOA har utformet indikatorer som skal belyse kvaliteten innenfor de fem kvalitetsdimensjonene. For en oversikt over indikatorene og målemetodene, se vedlegg 1, Gjennomgående kvalitetsdimensjoner for forskerutdanningene. 3.3 Ansvar, roller og oppgaver Den enkelte ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten forventes å delta i årlige evalueringer av emnene i felles opplæringsdel, evaluering av egen progresjon i avhandlingsdelen i årlige framdriftsrapporteringer, og evaluere forhold i kvalitetsdimensjonene kvalitet på infrastruktur og informasjon, kvalitet på programplan, kvalitet på faglig utbytte, og samfunnsrelevans i årlige undersøkelser. Ph.d.-kandidatene kan selv ta initiativ til, og selv gjennomføre, evaluering av emner. Ph.d.-kandidatrepresentanter Representanter for ph.d.-kandidatene på forskerutdanningene er representert i doktorgradsutvalg på fakultet og institusjonsnivå, samt i FoU-utvalget på institusjonen, og har eget forum, stipendiatforum. Representantene skal bidra til at bestemmelser og uttalelser fattet i utvalgene gjøres kjent for øvrige ph.d.-kandidater. Representantene skal også påse at evalueringer, framdriftsrapporter og undersøkelser analyseres og følges opp med tiltak til forbedringer. Dekan/senterleder Dekan/senterleder har det overordnede strategiske-, koordinerende- og resultaansvaret for all utdannings- og FoU-virksomhet ved fakultetet. Dekanen, eller den dekanen delegerer oppgavene til (se faglig ansvarlig for forskerutdanningen), skal påse at det iverksettes rutiner for at svikt i kvaliteten på forskerutdanningene følges opp gjennom iverksetting av tiltak i fakultetets planer og budsjett. Dekanen, eller den dekanen delegerer oppgaven til, skal sørge for at det lages årlige kvalitetsrapporter etter fastsatt mal for alle fakultetets forskerutdanninger (og øvrige utanninger). Faglig ansvarlig for forskerutdanningen Faglig ansvarlig for forskerutdanningen er den/de dekan/senterleder delegerer ansvaret til for å ha det overordnede faglige ansvaret for kvalitetssikring- og utvikling av forskerutdanningen. Faglig ansvarlig skal følge opp rutiner for årlig kvalitetsrapporteringer, utarbeide, og følge opp tiltak og prioriteringer i arbeidet med å utvikle kvaliteten i forskerutdanningen. Doktorgradsutvalget på fakultets- og senternivå Doktorgradsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 1) Foreta opptak av ph.d.-kandidater 13

25 2) Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan 3) Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på egne programmer 4) Oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.- avhandlinger og godkjenne innstillinger fra bedømmelseskomiteer 5) Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat 6) Disponere midler som er tildelt utvalget Doktorgradsutvalget (DGU) har i tillegg ansvar for å påse at forskerutdanningene holder høy kvalitet innenfor de fem kvalitetsdimensjonene, og gir dekan/senterleder/ og fakultetsstyret råd om tiltak til forbedring av kvaliteten i forskerutdanningene. Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle fakultetets kvalitetsrapport og doktorgradsutvalgets råd og forslag til tiltak i kvalitetsarbeidet på forskerutdanningene ved fakultetet. Fakultetsstyret foretar beslutninger om hvilke tiltak som eventuelt skal prioriteres på fakultetet, og skal påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Fakultetets FoU-administrasjon Fakultetets FoU- administrasjon skal legge til rette for at rutiner vedrørende kvalitetssikring og rapportering blir fulgt opp, og samarbeide med studieadministrasjonen der det er nødvendig i dette arbeidet. Institusjonens fellesadministrasjon Fellesadministrasjonen er ansvarlige for de administrative prosessene i kvalitetssystemet. Prosessene skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av administrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med alle involverte aktører i kvalitetsarbeidet ved HiOA. Studieutvalget Det sentrale studieutvalget ved HiOA fastsetter programplaner og emneplaner for studieprogram og emner på ph.d.-nivå. Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå Høgskolens doktorgradsutvalg (DGU) skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål, og gi styret råd om kvalitetsutvikling av forskerutdaningene, på bakgrunn av fakultetenes årlige kvalitetsrapporter. Utvalget skal fungere i samspill med studieutvalget og innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger og gi anbefalinger som gjelder ph.dprogrammene ved HiOA. DGU skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre.skal vurdere og anbefale endringer av programplaner og emner, samt godkjenne mindre endringer (fastsatt i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA). Doktorgradsutvalget skal behandle søknader om nye forskerutdanninger og gi råd og koordinere på tvers av fagområder og programmer. Det skal 14

26 ta initiativ til og koordinere utvikling av felleselementer i forskerutdanningene eventuelt tverrgående kartlegginger mv. Institusjonens ledelse Institusjonens ledelse, ved rektor, har ansvar for å ta tiltakene og føringene fra styret til videre behandling i institusjonens i årlige styringsdialogmøter med ledergruppene ved fakultet og sentre. Styret Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Når det gjelder kvalitetssystemet har styret ansvar for: - at HiOA har et godt system for kvalitetssikring av forskerutdanningene, og vedtar revidering av systemet, minimum hvert femte år - Behandler institusjonens kvalitetsrapport, og gir føringer og styringssignaler for satsingsområder og prioriteringer for neste periode og påser at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens forskerutdanninger - etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå 3.5 Faglig oppfølging av ph.d.-kandidatene Veiledning Ph.d.-kandidaten skal integreres i et aktivt forskermiljø, og motta individuell og jevnlig veiledning under arbeidet med avhandlingen. Veilederne har ansvar for å introdusere ph.d.-kandidaten til aktuelle fagmiljø, både internt, eksternt og internasjonalt. For å sikre at ph.d.-kandidaten en godt kvalifisert veileder stilles følgende krav: Veileder har ansvar for å vurdere egen veiledningskompetanse og veiledningskapasitet, og å videreutvikle sin kompetanse. Det stilles krav til veiledere ikke kan være hovedveileder uten å ha vært aktiv medveileder tidligere. Ferske veiledere som påtar seg oppgaven som hovedveileder skal ha en aktiv medveileder med lengre erfaring, helst fra samme institusjon. Nye veiledere skal vise til at de har gjennomgått et veiledningskurs eller en adekvat opplæring. Fakultetet/senteret skal: Sørge for at ph.d.-kandidat skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder Påse at fordeling av antall timer for veiledning fastsettes i veiledningsavtalen. Tilby årlig veilederseminar (en gang i året eller oftere) der veilederne kan ta opp spørsmål/problemstillinger de vil ha drøftet, og ta opp temaer av felles intereesse. Veileders oppgave er å: klargjøre sammen medveielder og ph.d-kandidat arbeidsdeling og arbeidsmåte i veiledningsforholdet så tidlig som mulig 15

27 hjelpe ph.d-kandidaten inn i relevante forskningsmiljøer gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling og drøfte opplegg og gjennomføring av oppgaven (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m. v.), drøfte og vurdere hypoteser og metoder med ph.d.-kandidaten kommentere ph.d-kandidatens arbeid underveis: drøfte resultater- og tolkningen av disse med ph.d.- kandidaten gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) holde seg orientert om fremdriften i ph-d.-kandidatens arbeid i henhold til den planlagte framdriften og følge opp kandidaten ved avvik fra planen. gi veiledning i eventuelle forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen gi veiledning i faglig formidling gi veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Ph.d.-kandidatens rolle: legge fram utkast til oppgaven etter avtale med veilederen, og følge opp framdriftsplanen i samsvar med avtale med veileder. etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelser i forbindelse med avhandlingen Veileder og ph.d.-kandidat: kandidat og veileder kan be fakultetet/senteret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Fakultetet/senteret avgjør tvister om veileders og kandidatens faglige rettigheter og plikter. Se for øvrig etiske retningslinjer for veiledning ved HiOA, Ph.d.-håndboken og Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3.6 Oppfølging Forskerutdanningene skal ha tiltak for oppfølging av ph.d.-kandidatene underveis i forskerutdanningen, for å oppnå HiOAs mål om bedre gjennomstrømning og hindre frafall i ph.d.- utdanningene. Den enkelte forskerutdanning utformer selv detaljerte rutinebeskrivelser for sin/e valgte faglige oppfølgingstiltak og informerer om disse på egnede nettsider og informasjonsmateriale. Oppfølging av framdriftsrapporteringene Alle ph.d.-kandidater og deres veiledere skal levere årlige framdriftsrapporteringer. Fremdriftsrapporten skal opplyse om avvik fra ph.d.-kandidatens framdriftsplan. Framdriftsrapporteringene skal følges opp i en tilbakemelding til ph.d.-kandidaten skriftlig, eller muntlig. Muntlig oppfølging kan være i form av en samtale med med ph.d.-kandidat, veileder, og faglig ansvarlig, sammen eller hver for seg. Dersom framdriftsrapporteringene avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende iverksettes tiltak. 16

28 Andre oppfølgingstiltak: Oppstartsamtale/oppstartseminar For at ph.d.-kandidater skal få den best mulige start og slik legge grunnlaget for et vellykket doktorgradsløp anbefales det at fakultetet gjennomfører en oppstartsamtale eller oppstartseminar for nye ph.d.-kandidater med veileder/e. En slik samtale/seminar kan inneholde hvordan komme raskt i gang med avhandlingen, og bli inkludert i forskningsmiljøet og relevante fagnettverk, informasjon om hvor ph.d.-kandidatene får informasjon om praktiske forhold vil også bli gitt. Midtveis/underveis/sluttfasen Ved noen forskerutdanninger arrangeres det midtveis/underveisseminarer hvor kandidatene presenterer sitt arbeid, så langt arbeidet har kommet, og få kommentarer fra en eller flere opponenter. Ph.d.-kandidaten sender sitt materiale om prosjektet og status midtveis til den som skal vurdere arbeidet (opponent). Faglig oppfølgingstiltak kan også legges i sluttfasen av ph.d.-kandidatens avhandlingsdel i forskerutdanningen, for eksempel i form av et sluttlesningsseminar. Formålet med sluttlesning er å gi stipendiaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til kvalitetssikre avhandlingen før innlevering. 3.7 Ph.d.-kandidatenes evalueringer og rapporteringer Evaluering av emnene i felles opplæringsdel Hensikten med ph.d.-kandidatens evaluering av emner i felles opplæringsdel er at ph.d.- kandidaten skal gi en vurdering av sammenhengen mellom programmets planlagte læringsutbytte og innholdet i og organiseringen av opplæringsdelen. Evalueringene kan enten foretas underveis i emnet, eller etter at hele opplæringsdelen er gjennomført. Evalueringene skal følges opp og rapporteres videre i forskerutdanningens årlige kvalitetsrapport. Ph.d.-kandidatens egen rapportering om framdriften (framdriftsrapport) I henhold til Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det fastsatt følgende om ph.d.-kandidatens framdriftsrapport ( 3-3, første ledd) «I avtaleperioden skal kandidaten årlig levere skriftlige rapporter til fakultetet/senteret om framdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne leverer årlig egen rapport til fakultetet/senteret. Omfanget av veiledningen bør framgå av den årlige framdriftsrapporteringen.» Det er laget et 17

29 standardisert skjema for framdriftsrapportering ved HiOA som fakultetene er anbefalt å følge. Se for øvrig forslag til oppfølgingstiltak over. Ph.d.-kandidatens evaluering av forskerutdanningen som helhet I forbindelse med ph.d.-kandidatens årlige framdriftsrapport vil ph.d.-kandidatene også bedt om å evaluere kvalieten på følgende kvalitetsdimensjoner: infrastruktur og informasjon, programkvalitet og kvalitet på faglig utbytte. Ph.d.-kandidatens evalueringer på disse områdene vil brukes i forskerutdanningens årlige kvalitetsrapport som grunnlag for sikring og utvikling av kvaliteten i utdanningene. 3.8 Ekstern evaluering Det foretas ekstern evaluering av forskerutdanningene etter fast syklus på hvert sjette år. Se for øvrig kapittel

30 Vedlegg 1 Kvalitetsindikatorer for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Høgskolekandidat-, bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene Kvalitetsdimensjoner Kvalitetsindikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Kvalitet på infrastruktur og informasjon Kvalitet på programplan Antall kvm pr student Datainnhenting (DBH) Årlig Studentenes tilfredshet Studentundersøkelse Annethvert år med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Studentenes evaluering av Studentundersøkelse Annethvert år samsvar mellom og tilsynssensors læringsutbyttebeskrivelsen, evaluering arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentenes tilfredshet Studentundersøkelse Annethvert år med tilrettelegging for «internasjonalisering ute og hjemme» Studentenes kjennskap til Studentundersøkelse Årlig relevant FoU-arbeid ved egen institusjon, nasjonalt og internasjonalt Andel Manuell rapportering Årlig førstestillinger(årsverk) pr program 1

31 Kvalitet på faglig utbytte Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på «internasjonalisering ute og hjemme» Samfunnsrelevans Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Studentundersøkelse Studentundersøkelse Studentundersøkelse Manuell rapportering Studentundersøkelse Arbeidslivsundersøkelse Kandidatundersøkelse Kandidatundersøkelse Årlig Årlig Årlig Årlig Annethvert år Annethvert år Annethvert år 2

32 Forskerutdanningen Kvalitetsdimensjoner Aktuelle indikatorer for forskerutdanningen Målemetode/ kilder Inntakskvalitet Søkernes faglige bakgrunn og hvilke institusjoner de kommer fra, og karakternivå på søkerne - Fakultetets/ senterets egenrapportering Antall kvalifiserte søkere per utlyste stilling Kvalitetssikring av faglig sakkyndig vurdering av søkere, og administrative rutiner for opptak Kvalitet på infrastruktur og informasjon Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med tilrettelegging av arbeidssted, utstyr, IKT Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med administrativ informasjon, rutiner og tjenester. Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med bibliotek/læringssenter Kvalitet på programplan Kvalitetssikring av faglig samsvar og helhet i programmenes opplæringsdel, og utvikling av programmenes faglig profil og innretning, Forskerutdannigens tilrettelegging og stimulans til deltakelse i eksterne nasjonale, og internasjonale fagnettverk. Kvalitet på faglig utbytte Ph.d.-kandidatens evaluering av kvalitet og sammenheng i programmenes felles opplæringsdel Ph.d.-kandidatenes vurdering av pliktarbeidets faglige relevans og om det er meritterende. Ph.d.-kandidatens evaluering av veilederforholdet, veileders rolle og ansvar (i henhold til normer for veileders oppgave. Se Ph.d.-håndboken s. 8), og egen innsats Ph.d.-kandidatens evaluering av egen integrasjon i fagmiljøet/forskningsgruppe Internasjonalisering: Ph.d.-kandidatens bidrag (i form av paper) og deltakelse på internasjonale konferanser og deltakelse - Ph.d.-kandidatenes årlige framdriftsrapport - Ph.d.-kandidatundersøkelser - Ph.d.-kandidatenes årlige fremdriftsrapport - Fakultetets/senterets egenvurdering i Årlige programrapporter - Kandidatenes årlige framdriftsrapport - ph.d.-kandidatenes evalueringer fra felles opplæringsdel og avhandlingsdelen 3

33 i forskningsopphold ved utenlandske institusjoner Samfunnsrelevans måling på forskningsaktivitetenes samfunnsrelevans kartlegginger av doktoranders karriereveier i og utenfor akademia. 4