Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Høgskolen i Oslo og Akershus

3 Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet... 1 ved Høgskolen i Oslo og Akershus Presentasjon av Høgskolen i Oslo og Akershus med oversikt over studietilbudene Studietilbud Styringsnivåer Organisasjonskart (for detaljert organisasjonskart-se vedlegg 5.1) Noen nøkkeltall for HiOA 2012 (for studier på BA -og MA-nivå) Doktorgradsprogrammene Prosess Myndighets- ansvars- og rollefordeling, en oversikt Det eksterne blikket HiOAs posisjonsnotat: Status, suksesser og utfordringer i kvalitetsarbeidet Utviklingen av det nye kvalitetssikringssystemet til HiOA Overgangsfase Utvikling av nytt kvalitetssikringssystem Oppfølging etter NOKUTs evalueringer av hhv HiOs og HiAks kvalitetssikringssystem Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Utviklingen av nytt kvalitetssikringssystem Dannelsesplattform og fremragende profesjonskvalifisering Studieporteføljestyring ecampus Praksis Utfordringer Mål, plan og ledelsesforankring Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Utfordringer Analyse, vurdering og rapportering og bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Utfordringer Kvalifikasjonsrammeverkets betydning for kvalitetsarbeidet ved institusjonen Vedleggsoversikt

4 1. Presentasjon av Høgskolen i Oslo og Akershus med oversikt over studietilbudene Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble opprettet 1. august Opprettelsen kom som en følge av sammenslåing av Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAK). 1 HiOA har fire fakulteter med 21 institutter fordelt på to studiesteder i Pilestredet og på Kjeller, og to sentere, Senter for profesjonsstudier (SPS) og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Institusjonen hadde høsten 2012 om lag 1600 tilsatte (årsverk totalt) og om lag aktive studenter (ikke medregnet doktorgrads-stipendiater) Studietilbud I 2012 ble det tilbudt 51 bachelorstudier og 21 masterstudier ved HiOA. I tillegg har HiOA seks doktorgradsstudier og en rekke årsenheter og etter- og videreutdanninger. Flertallet av studentene er å finne på bachelornivå, mens masterstudentene utgjør om lag 10 prosent av studentmassen. Tabelloversikt over HiOAs studietilbud: Nivå HF SAM TKD LUI SPS Bachelor Fireårige studier 2 (lærerutdanninger) Master Ph.d For oversikt over alle HiOAs studietilbud, se 1.2 Styringsnivåer Institusjonen har to styringsnivåer: et styringsorgan på institusjonsnivå (høgskolens styre) og et styringsorgan på fakultetsnivå (fakultetsstyret). Rektor er styreleder og har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Administrerende direktør er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen innenfor de rammer som styret har fastsatt. Administrerende direktør er sekretær for styret og skal i samråd med rektor forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for styret. Administrerende direktør er også ansvarlig for iverksetting av de vedtak som fattes i institusjonens styringsorganer. Dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Instituttleder har det overordnede ansvar for instituttets virksomhet. Instituttene har et instituttråd som er rådgivende overfor instituttleder. Se ellers vedlagte detaljerte organisasjonskart, vedlegg I henhold til NOKUTs krav om dokumentasjon om årsrapporter på kvalitetsarbeid for de siste tre år, vil rapportene for 2010 være fra henholdsvis HiO og HiAk 2 Tall fra DBH. Med aktive menes studenter som har betalt semesteravgift og ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som "student", og omfattes dermed ikke av rapporteringen. 2

5 1.3 Organisasjonskart (for detaljert organisasjonskart-se vedlegg 5.1) Prorektor for utdanning og regional forankring Prorektor FOU og internasjonalisering Styret Rektor Administrerende dir. direktør Avd for forskning og bibliotek Avd. for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Senter for profesjonsstudier (SPS) Avd. for samfunnskontakt og kommunikasjon Senter for oppdragsforskning- AFI/NOVA innlemmes fra Avd. for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Vertsinstitusjon for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Avd. for ressursutvikling og infrastruktur Fakultet for Helsefag (HF) Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) Fakultet for samfunnsfag (SAM) Fakultet for teknologi, kunst, og design (TKD) Dekan Dekan Dekan Dekan 7 institutt Fakultetsadmin. 4 institutt Fakultetsadmin. 5 institutt Fakultets 5 institutt Fakultetsadmin. admin 3

6 1.4 Noen nøkkeltall for HiOA 2012 (for studier på BA -og MA-nivå) Nøkkeltall HF SAM LUI TKD HiOA totalt Karakterpoeng fra videregående 3 39,4 43,7 40,4 40,7 40,9 Kvalifiserte førstevalgssøkere pr studieplass 4 1,9 3,9 1,5 1,7 2,2 Registrerte studenter 5 Kvinneandel studenter 6 81 % 72,4 75,2 37,2 71,2 Antall nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent 7 50, Strykprosent 8 10,9 5,7 5,6 12,4 8,6 Andel eksamenskarakter A+B 9 38,4 38,2 43,2 44,1 40,9 Studenter 16,6 21,2 15,3 19,1 16,6 per faglige årsverk 10 (heltidsekvivalenter) Antall ferdige kandidater totalt 11 Antall ferdige kandidater BA 12 Antall ferdige kandidater MA Gjennomføring på normert tid Andelen studenter som gjennomfører bachelorstudiet på normert lå i 2012 på 51,71 prosent. Landsgjennomsnittet for statlige høgskoler ligger her på 41,84. For masterstudentene ligger andelen 3 Hentet fra NOKUT-portalen, tall 4 Ibid 5 Ibid 6 Ibid 7 Rapport og planer 2012/2013. For: Høgskolen i Oslo og Akershus (se vedlegg 5.14), og fakultetenes rapport og planer (se vedlegg ) 8 Hentet fra NOKUT-portalen, tall 9 Ibid 10 Ibid 11 DBH Studentdata, statistikk 5. Ferdige kandidater Dette er personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av forskrift av om grader og yrkesutdanninger. 12 Ibid 13 Ibid 4

7 studenter gjennomført på normert tid 2012 på 33,3 prosent på HiOA. Landsgjennomsnittet for statlige høgskoler ligger her på 39,7 prosent Doktorgradsprogrammene Fra og med høsten 2013 tilbyr HiOA 6 doktorgradsstudier. I 2012 avla 5 doktorander doktorgraden ved HiOA. Det var en økning på 3 doktorer fra året før (2011). 24 stipendiater avla sin doktorgrad ved annen institusjon i 2012, en økning på 10 fra året før. Totalt antall tilsatte stipendiater for 2012 var I 2012 ble det utarbeidet egen forskrift graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se vedlegg System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA HiOAs kvalitetssikringssystem ble vedtatt av høgskolens styre den 12. mars Kvalitetssikringssystemet er vårt redskap for å kunne evaluere kvaliteten i utdanningene systematisk, som grunnlag for å prioritere og iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Systemet skal ivareta alle forhold som har betydning for kvaliteten i alle studietilbud og hele utdanningsløpet, inkludert praksisstudiet (for de utdanninger som har dette). HiOAs kvalitetssikringssystem skal legge til rette for sammenligning på tvers av utdanninger og for benchmarking nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom deltakelse i U-Multirankundersøkelser. Utdanningskvalitet er sentralt i HiOAs strategiplan 16 og har nedfelt følgende tiltak: Prioritere fremtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid KD-portalen, nasjonale styringsparametere: 15 DBH-rapport Tilsatte, stipendiat 1017 for Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus s Ibid 5

8 Kvalitetssikringssystemet beskriver hvordan kvalitetsindikatorene måles og analyseres, hvem som har ansvar for å følge opp resultatene, og hvordan. Kvalitetssystemet er integrert i styringssystemet ved HiOA. Det innebærer at det er utarbeidet et helhetlig årshjul for planlegging, gjennomføring, rapportering, analyse og oppfølging (herunder vurdering av risiko) samt en helhetlig måltavle der også kvalitetsindikatorene inngår. Systembeskrivelsen inneholder definerte kvalitetsindikatorer, grunnlag for datafangst, målefrekvens, målemetode samt en tydelig rollefordeling som viser hvem som har ansvar for hva i kvalitetsarbeidet og i styringsprosessene for øvrig. Fem utvalgte kvalitetsdimensjoner ligger til grunn: 1. Inntakskvalitet 2. Programkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Kvalitet i læringsprosessene 5. Samfunnsrelevans Systemet har 17 kvalitetsindikatorer som skal måle de fem kvalitetsdimensjonene. (se s 7 i System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA). Kvalitetsindikatorene er som nevnt integrert i måltavla til HiOA fra og med Det er utarbeidet en detaljert plan for gjennomføring av studentundersøkelser (se HiOAs verktøykasse for evalueringer). Planen viser hvilke grupper studenter som involveres i hvilke studentundersøkelser, hvem som utfører undersøkelsene, når, hvor ofte og hvem som følger opp. NOKUTs studiekvalitetsundersøkelse til NOKUTs studiebarometer er integrert i denne planen. I tillegg til undersøkelsene som inngår som en del av kvalitetssystemet vil HiOA delta i andre relevante undersøkelser i regi av andre (f. eks. U-Multirank) og vurderer fortløpende behovet for å supplere med flere undersøkelser i egen regi for å skaffe innsikt i spesielle forhold knyttet til studiekvalitet. 2.2 Prosess 6

9 2.3 Myndighets- ansvars- og rollefordeling, en oversikt Institusjonsnivå Rolle Styret Rektor Prorektor for utdanning og regional forankring Prorektor for FoU Administrerende direktør (høgskoledirektør) med fellesadministrasjon Ansvar Styret skal sørge for - at HiOA har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningene, - å vurdere fakultetenes oppfølging av tiltak i arbeid med utdanningskvalitet og kvalitetssikring på bakgrunn av fakultetenes årlige rapporteringer om utdanningskvalitet og kvalitetssikring i rapport og planer. Styret skal samtidig påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger, - godkjenning av revidering av kvalitetssikringssystemet hvert femte år. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, herunder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av institusjonens utdanningsvirksomhet, og tilsynsføring av denne. Institusjonens studieutvalg ledes av prorektor for studier og regional forankring, og har annethvert studieår ( ) ledelsen for læringsmiljøutvalget (LMU). Prorektor for FoU og internasjonalisering leder institusjonens doktorgradsutvalg, internasjonalt utvalg og FoU-utvalg. (Se mer om utvalgene i beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet kap. 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet.) Høgskoledirektøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innenfor de rammer som styret fastsetter. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådinger i saker som legges fram for styret, herunder kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer i den årlige virksomhetsrapporten (rapport og planer). Høgskoledirektøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak som er gjort av styret. Fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetssystemet på henholdsvis institusjons- og fakultetsnivå. Disse skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med brukerne. Administrasjonen skal følge opp tiltak forankret i HiOAs planer og budsjetter og sette i verk hensiktsmessige tiltak. Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering har det overordnede ansvaret for den administrative koordineringen av kvalitetssikringsarbeidet. 7

10 Fakultetsnivå Rolle Fakultetsstyret Dekan Prodekan for utdanning og prodekan for FoU Ansvar Fakultetsstyret skal behandle årsrapporter om fakultetets virksomhet (rapport og planer), herunder fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene, og påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Dekan har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoU-virksomhet ved fakultetet, og for at fakultetet utvikles i tråd med strategier, mål og andre bestemmelser vedtatt av høgskolens styringsorganer eller av rektor. Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte/vedtatte tiltak og planer i kvalitetssikringsarbeidet blir iverksatt. Prodekan for FoU leder fakultetets doktorgradsutvalg og har særskilt ansvar for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene ved fakultetet. Instituttnivå Rolle Instituttleder Emneansvarlig Ansvar Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder skal være pådriver for instituttets arbeid med kvalitet i utdanningene, og har ansvar for å igangsette og følge opp tiltak. Instituttleder har også ansvar for forsknings- og utviklingsarbeid og delta aktivt i fakultetets arbeid med internasjonalisering. Instituttleder, eller studieleder, skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved det enkelte studieprogram (se «viktige milepæler som gjelder utdanningskvalitet» nedenfor og 5.1), og har ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet i dertil hørende maler (se verktøykasse på HiOAs nettsider), og sende denne, med programrapportene som vedlegg, til fakultetsadministrasjonen for videre behandling. Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den som hun delegerer dette til. Emneansvarlig har ansvaret for å gjennomføre emneevaluering for aktuelt(-le) emne(r), vurdere og analysere resultatene, følge opp resultatene ved å utarbeide forslag til tiltak og endringer i emnet i forhold til innkomne evalueringer, informere studentene på emnet om resultatene og hva som foreslås iverksatt. Instituttråd Emneansvarlig sender emnerapport til studieleder eller instituttleder på dertil hørende maler Instituttrådet er rådgivende for instituttleder og skal bidra til et godt grunnlag for instituttleders beslutninger i viktige spørsmål for 8

11 instituttet. Instituttrådet skal drøfte saker av strategisk og prinsipiell betydning for instituttet, dvs. saker som angir retning for instituttets virksomhet, herunder: - utvikling, kvalitetssikring og evaluering av studier og FoU, og innspill til nye tiltak - utviklingen ved instituttet i lys av mål, strategier, planer og rapporter - samarbeid med arbeids- og næringsliv, inkludert oppdragsvirksomhet - innspill til nye studie- og programplaner og vesentlige endringer i eksisterende planer, inkludert praksisordninger Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Studentene Rolle Studentene Studenttillitsvalgte Ansvar Studentene har ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen på en konstruktiv måte. Studenter har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studentene kan selv ta initiativ til evaluering av emner. Studentene har krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede dersom studentene ønsker det. Studenttillitsvalgte har en særskilt oppgave i å samarbeide med emneansvarlig i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. For en nærmere beskrivelse av de ulike utvalgenes rolle og ansvar, se system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA kap. 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet s.9 (vedlegg 5.3) 9

12 2.4 Det eksterne blikket HiOA har innført tilsynssensorordning ved sine utdanninger fra og med høsten 2013 (se beskrivelse av tilsynssensors rolle over) HiOA har i tillegg satt av en egen budsjettpost til ekstern evaluering av gradsstudier initiert av HiOA. Fakultetene kan hvert år søke om midler fra budsjettposten til gjennomføring av ekstern evaluering enten av en sakkyndig komité, eller bruk av en tilsynssensor. I tillegg til dette har alle HiOAs råd, utvalg og styrer eksterne representanter som bidrar til å styrke det eksterne blikket på vår virksomhet. HiOA har høsten 2013 opprettet Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). Intensjonen er at arbeidslivspartnerne skal evaluere relevansen i studietilbud og utdanninger. I tillegg har fakultetene årlige møter og seminarer med representanter for arbeidslivet, som bidrar til å sikre relevans. Den årlige Karriereuka representerer også et eksternt blikk på utdanningene. 3. HiOAs posisjonsnotat: Status, suksesser og utfordringer i kvalitetsarbeidet 3.1 Utviklingen av det nye kvalitetssikringssystemet til HiOA Overgangsfase Styret vedtok i møte en overgangsordning for kvalitetssikringssystemet for HiOA som utfases med utgangen av høstsemesteret Overgangsordningen innebar at utdanningenes metoder for innhenting av informasjon og data om kvalitetsarbeidet, som studentevalueringer, programrapporter, nøkkeldata med mer ble innhentet i henhold til de to tidligere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. I overgangsfasen, fra 2011 til og med 2013, har fakultetene fått egne årlige bestillinger på det fakultetene skal rapportere på til styret når det gjelder fakultetenes arbeid med utdanningskvalitet. Fakultetene er i disse rapporteringene bedt om å levere samlet rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid basert på nøkkeldata og evalueringer i henhold til eksisterende kvalitetssikringssystemer. Rapport for studieåret var siste år HiOA hadde rapportering på utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid i egen separat rapport (som vedlegg til rapport og planer) Fra 2012 ble denne delen integrert i enhetenes og institusjonens årlige virksomhetsrapport (se vedlegg 5.14 Kap 2.1 s.8). I rapporteringen for 2011 ble fakultetene bedt om å rapportere på følgende: (se rapportene vedlegg 5.9 til og med 5.13) o Generelt om utvikling og utfordringer o Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet o Læringsmiljø (fysisk, psykososialt, flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø) o Studienes relevans for yrkesfeltet o Forskningsbasert utdanning og undervisning o Praksisstudier/praksisopplæring I rapporteringen for 2012 ble fakultetene bedt om å rapportere på følgende (se rapportene vedlegg 5.14 til og med 5.18) o Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring (på fakultetsnivå) o Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. 10

13 o Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene. o ii. Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? o iii. Fak. LUI skal redegjøre for hvordan vurderingene og tilrådingene fra NOKUT etter evaluering av grunnskolelærer- og førskolelærerutdanningene er fulgt opp. o Styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø o Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. o I møter 6. mai 2010 og 12. mai 2011 behandlet styret for HiO sak om samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. 12. mai 2011 fattet styret for HiO vedtak om at dette arbeidet skulle videreføres og også omfatte masterstudier ved HiAk. Fakultetene skal gjøre en kort redegjørelse for hvordan vedtaket er fulgt opp. For 2013 vil rapporteringen ha særlig fokus på: 1. Opptak og frafall første semester: Nøkkeltall på opptak master og bachelor. Frafall første semester BA og MA. 2. Arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene a. Hvordan jobber fakultetet med implementering av kvalitetssikringssystemet? b. Emneevalueringer: Eksempler på tiltak som er foreslått fra studentene i emneevalueringene og hvordan disse er fulgt opp. Eksempler på tiltak som eventuelt ikke er fulgt opp, med begrunnelse. c. På hvilken måte får studentene tilbakemelding på resultatene av emneevalueringene (både tiltak som følges opp og tiltak som ikke følges opp)? d. Hvor stor svarprosent ca. har utdanningene på emneevalueringene? 3. Fak. LUI skal redegjøre for hvordan vurderingene og tilrådingene fra NOKUT etter evaluering av masterstudiet i flerkulturell og internasjonale lærerstudier 4. Styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø 5. Internasjonalisering: Hvor mange (og gjerne hvilke) studieprogram har et mobilitetsvindu (mulighet for utreise/utveksling) på hhv: Ett år, Ett semester, tre måneder eller mer, minst fire uker Utvikling av nytt kvalitetssikringssystem Arbeidet med å utvikle et kvalitetssikringssystem startet høsten En ressursgruppe bestående av kvalitetskoordinatorer på hvert fakultet, samt en studentrepresentant fra Studentparlamentet og lederen for læringsmiljøutvalget (heretter omtalt som ressursgruppa) utarbeidet utkast til nytt system. Arbeidet startet opp med et samlet seminar der alle prodekaner for studier, samt studentrepresentanter fra hvert fakultet, og ressursgruppa deltok og diskuterte hovedrammene og hovedelementene for det nye kvalitetssikringssystemet. Ressursgruppa fortsatte så arbeidet fram mot en framleggelse av utkast til høring. Underveis var alle prodekaner involvert. Fakultetene involverte også egne ledergrupper og andre aktører for diskusjoner om viktige tema. Et utkast til nytt kvalitetssikringssystem ble sendt ut til fakultetene og Studentparlamentet 4.mai 2012, med høringsfrist 15.juni Fakultetene og Studentparlamentet avga høringssvar. Høringsuttalelsene fra fakultetene og Studentparlamentet og føringene fra høgskoledirektøren viste et ønske om at arbeidet med kvalitet i utdanningene skulle få en mer sentral plass i styringssystemet til HiOA. I etterkant av høringen møttes rektorat, høgskoledirektør, studiedirektør, seksjonssjef for kvalitetsutvikling og studiesaker samt koordinator for kvalitetssikringssystemet ved HiOA. På møtet ble det blant annet bestemt følgende: 11

14 Høgskolen skal ha et gjennomgående kvalitetssikringssystem. Det skal gjøre det mulig å sammenlikne studier på utvalgte parametere. Kvalitetssikringssystemet skal knyttes opp til måltavle og resultatindikatorer HiOA skal ha ett årshjul Det skal skrives én rapport til styret som integrerer årlig rapport til KD og rapport om utdanningskvalitet Det skal synliggjøres hvilke utvalg ved HiOA som har kvalitetssikring som funksjon Det skal være krav til bruk av tilsynssensor Kvalitetssikring av praksisstudier må inngå i systemet Det ble utarbeidet et nytt utkast på bakgrunn av høringsuttalelsene fra fakultetene, samt rektorat og høgskoledirektørs føringer. Det ble deretter gjennomført bredt anlagt prosess hvor utkastet ble drøftet og vurdert i rektors ledermøte (RLM), studieutvalget, FoU-utvalget, doktorgradsutvalget, instituttlederforum, rektorat og fellesadministrasjonsmøte (RFA), internasjonalt utvalg, Læringsmiljøutvalget (LMU) og Studentparlamentet før det ble forelagt styret for endelig vedtak mars 2013: Drøftingene la grunnlag for en god og grundig diskusjon ved HiOA om hvordan vi best lager et system som legger til rette for å skape god kvalitetskultur og sporer til kvalitetsutvikling ved våre studier. I etterkant av vedtaket om nytt kvalitetssikringssystem har alle fakultetene resten av vårsemesteret og starten av høstsemesteret 2013 arbeidet med motivasjon, informasjon og veiledning om det nye systemet, samt utarbeidet planer for videre arbeid og implementering ved fakultetene. Koordinator for arbeidet med kvalitetssikringssystemet ved HiOA har vært involvert i dette arbeidet hele veien og deltatt på fakultetenes ledermøter for informasjon og veiledning sammen med prorektor for utdanning og regional forankring, og studiedirektør. Fakultetene har valgt ulike metoder for implementeringen av kvalitetssikringssystemet tilpasset fakultetenes øvrige virksomhet, se ellers vedlegg 5.0 for fakultetenes egne redegjørelser om arbeidet med implementering av kvalitetssikringssystemet. Pr. oktober 2013 befinner de ulike fakultetene seg på ulike trinn i implementeringsprosessen. 3.2 Oppfølging etter NOKUTs evalueringer av hhv HiOs og HiAks kvalitetssikringssystem HiOA har gått gjennom tilbakemeldingene HiO og HiAk fikk i de sakkyndige komiteenes redegjørelser og anbefalinger. Felles utviklingsområder for de to institusjonene var anbefalinger om gjennomgang av læringsmiljøutvalgets rolle og funksjon i kvalitetssikringssystemene til høgskolene, styrking studentevalueringene, økt deltakelsene i studentevalueringene, styrking av analysene av utdanningskvalitet, samt økt fokus på utforming av tiltak. Disse områdene er vurdert og bearbeidet videre i utviklingen av nytt kvalitetssikringssystem: Studentevalueringene HiO fikk i sin tilbakemelding fra sakkyndig komité beskjed om å finne metoder for å nå ut til studenter på desentraliserte utdanninger og deltidsutdanninger. HiAk fikk i sin tilbakemelding anbefalt å arbeide med å få opp svarprosenten på studentevalueringene. I arbeidet med nytt kvalitetssikringssystem har det vært et hovedfokus å styrke studentevalueringene. Følgende tiltak er integrert i det nye kvalitetssikringssystemet: Emnene skal evalueres hver gang emnet går, men evalueringsmetoden er valgfri 12

15 Det er utarbeidet en egen nettbasert verktøykasse som gir oversikt over ulike evalueringsmetoder og hvordan disse gjennomføres og til hvilke formål evalueringene egner seg best (underveisevaluering, sluttevaluering, elektronisk evaluering, skriftlig, muntlig osv.) Det er utarbeidet en plan og oversikt over tverrgående studentundersøkelser som er tilgjengelig på nettsiden for verktøykassen. Her vil også etter hvert resultatene av de tverrgående undersøkelsene bli publisert. Fakultetene får også resultatene til drøfting og vurdering for utvikling av tiltak på det enkelte program. Det er utarbeidet en felles mal for oppsummering av emneevalueringene (se vedlegg 5.19) der studenter og emneansvarlig skal underskrive på oppsummeringen. Oppsummeringene skal danne grunnlag for årlig programrapport Kvalitetsrapportenes analyser og utforming av tiltak Begge høgskolene fikk anbefalinger om å styrke analysene i kvalitetsrapportene og utforme tiltak på bakgrunn av analysene som kunne brukes som verktøy for videre utvikling ute på de daværende avdelingene. Kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer vil være innarbeidet i rapport og planer fra og med kalenderåret 2014 og vil således være integrert i institusjonens risikostyring. Det er også lagt større vekt på analyse og vurdering av tiltak i rapportmalene til program og institutt, hvor det særlig er fokus på å identifisere tiltak ut fra hvor i styringssystemet tiltakene må behandles: Skal det legges inn tiltak i budsjett og årsplan? Skal det legges inn tiltak/endringer i utarbeiding av programplaner? (vedlegg 5.20 og 5.21 program- og instituttrapportmaler) Læringsmiljøutvalgets rolle og funksjon i arbeidet med kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget har hatt en viktig pådriverrolle i arbeidet med utdanningskvalitet og utviklingen av et nytt kvalitetssikringssystem. I utformingen av det nye kvalitetssikringssystemet var LMU representert i ressursgruppa som arbeidet fram utkastene, og har ellers kommet med tilbakemeldinger underveis i prosessen. Læringsmiljøutvalgets forankring i det videre arbeidet med utdanningskvalitet er viktig for institusjonen og vil bli fulgt opp. Undersøkelse og analyse av resultater på kvalitetsindikatorer som gjelder læringsmiljø skal gjøres i tett samarbeid med LMU. Læringsmiljøutvalget har i henhold til lov om universiteter og høyskoler årlig avlevert rapport fra sitt arbeid. Læringsmiljøutvalget har i tillegg vært involvert i vurdering og analyse av fakultetenes rapporter om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid. Blant annet skal det igangsettes et større arbeid for kartlegging og håndtering av meldinger om avvik der LMU er viktige pådrivere. Læringsmiljøutvalget for HiOA vedtok 14. juni 2013 en handlingsplan for sitt arbeid (vedlegg 5.22) 3.3 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Utviklingen av nytt kvalitetssikringssystem Et mål med å integrere kvalitetssikringssystemet inn i institusjonens øvrige virksomhetsstyring er å stimulere til at kvalitetsarbeid og kvalitetskultur blir vurdert og fokusert på i arbeid med budsjett, årsplan og rapportering. Utviklingen av HiOAs nye kvalitetssystem har, som tidligere nevnt også vært drøftet og diskutert bredt organisasjonen og stimulert til ny tenkning og fornyet fokus på arbeidet med kvalitet i utdanningene. HiOA arrangerte våren 2012 en tredagers kvalitetsuke med foredrag og debatter med ulike tema innenfor kvalitetsarbeid og kvalitetskultur ute på utdanningene. Temaer som ble tatt opp var bl. a. evaluering av praksis, veiledning i skriveprosessen, hvordan skape sammenheng i programplaner, kommunikasjon og samhandling i undervisningssituasjonen, tilsynssensorordningen, hvordan vi 13

16 evaluerer og lignende. Våren 2014 vil det bli avholdt nye kvalitetsdager på HiOA etter samme lest som den forrige. Studenter og faglig og administrativt personale er representert i programkomiteen. Høsten 2013 skal det igangsettes to promoteringer om kvalitetssikringssystemet og kvalitetssikringsarbeidet. Den ene retter seg mot studentene, den andre mot UF-tilsatte. I forbindelse med promoteringene skal det utarbeides to informasjonsbrosjyrer rettet mot hhv studentene og UFtilsatte. Studentene tar, etter eget ønske, selv ansvar for utformingen av informasjonsbrosjyren rettet mot studenter, med støtte fra studieadministrasjonen. Det er utarbeidet en ny nettportal for kvalitetssikring og kvalitetsarbeid, se HiOA/Kvalisys Her ligger verktøykasse, systembeskrivelse og rollebeskrivelser. I tillegg vil vi informere om aktuelle arrangementer og hendelser knyttet til kvalitetssikring. Vi har også opprettet en egen otrs e-postadresse der alle som har spørsmål om kvalitetsarbeidet kan sende inn mail. Kvalitetskoordinatorene ute på fakultet og i fellesadministrasjonen, samt en representant fra studentparlamentet besvarer innkomne henvendelser Dannelsesplattform og fremragende profesjonskvalifisering HiOA har også etablert en dannelsesplattform. Formålet med HiOAs dannelsesplattform er blant annet at våre studenter skal være i stand til å sette egne teorioppfatninger på prøve når de er ute i praksis og senere kommer ut i yrkeslivet. Dannelse er synliggjort i overordnet strategi for HiOA (strategi 2020). Studieåret ble det arrangert seminarer om dannelse, arrangert av de ulike fakultetene. Dannelseselementene skal også synliggjøres i bachelorprogrammene. HiOA har som mål å bli ledende på å utvikle og tilby fremragende profesjonskvalifisering på basis av høy vitenskapelig kvalitet og høy yrkesrelevans. Den institusjonelle satsingen Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) skal støtte opp om dette målet. FPK samarbeider tett med utdanningsprogrammene og studentene ved HiOA for å støtte konkrete FoU-initiativer, utvikle nye og innovative måter å drive undervisning på, og dokumentere og systematisere eksisterende initiativer og erfaringer. FPK jobber også med å skape arenaer for erfaringsutveksling på tvers av høgskolens fagmiljøer. FPK retter seg tematisk inn mot tre grunnleggende sider ved profesjonsutdanningene: utdanningenes relevans og relasjonen mellom utdanning og yrkesfelt kunnskapsgrunnlaget og sammenhengen mellom fagkomponentene, teori og praksis, og utdanning og forskning utviklingen av studentenes profesjonelle identitet eller profesjonell dannelse For omtale av gjennomførte og planlagte aktiviteter i 2013 vises det til SPS sin nettside Studieporteføljestyring Det ble sommeren/høsten 2013 gjort en gjennomgang av HiOAs portefølje av master- og bachelorstudier etter en modifisert EMMAP-modell 18 for å analysere studienes strategiske betydning, etterspørsel og faglige og økonomiske bærekraft. Formålet med gjennomgangen har vært å konsolidere, videreutvikle og spisse HiOAs studietilbud for blant annet å sikre kvalitet i studiene. HiOA vil gjennomføre tilsvarende analyse for de øvrige studietilbudene og deretter gjøre en årlig gjennomgang av sin portefølje. 18 En arbeidsgruppe med representanter fra studieadministrasjonen ved fem norske institusjoner, blant dem HiOA, utredet i 2012 studieporteføljestyring ved institusjonene, der det også ble lagt fram forslag til en modell/et verktøy for dette. Modellen er inspirert av den såkalte EMMAP-modellen som er utviklet av The Knowledge Partnership i Storbritannia og ble videreutviklet av arbeidsgruppen og tilpasset norske forhold. Arbeidsgruppen valgte å kalle denne for «SEFØ-modellen». 14

17 3.3.4 ecampus HiOA skal øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer for å styrke kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi (Strategi 2020). HiOA har derfor igangsatt et eget ecampusprogram, i nært samspill med Uninetts ecampus-satsning ( ), program for Fremragende profesjonskvalifisering ( ) og Digital samhandling-prosjektet. ecampus skal være et virkemiddel for å etablere en ny og bedre pedagogisk praksis. Det skal skje ved bruk av ny teknologi, som skal støtte studentaktivitet, undervisning, samarbeid og veiledning. ecampus skal også bidra til en sterkere kobling mellom studiene og praksisfeltet Praksis HiOA har fokus på utvikling av sine praksisavtaler og har som mål å etablere og videreutvikle avtaler som sikrer gode praksisplasser, god oppfølging av studentene mens de er ute i praksis, og utvikling for bedriftene som tar imot praksisstudenter. HiOA har fortsatt en vei å gå med å kartlegge behov og gjennomføre felles tiltak for å løfte kvaliteten på praksisdelen i utdanningene. I 2011 bestilte studieseksjonen (nå Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering) en rapport om praksis i studiene. Oppdraget gikk til senter for profesjonsstudier, og rapporten forelå i januar Undersøkelsen baserte seg på spørreskjemaundersøkelser sendt ut til praksisveiledere, faglærere og studenter ved et utvalg høgskoler og universiteter, heri medregnet HiOA, i Norge. Utdanningene som var omfattet av undersøkelsen var sykepleie-, allmennlærer-, sosialarbeider-, førskolelærer og fysioterapiutdanningen. Funnene i rapporten tyder på stor variasjon i håndteringen av praksis mellom utdanningene. Videre påpeker rapporten viktigheten av koblingen mellom teori og praksis og betydningen av praksis for mestringen av overgangen til arbeidslivet Utfordringer De ulike tiltakene som er satt i gang når det gjelder stimulans til kvalitetskultur og kvalitetsarbeid er alle tiltak som har vært styrt og forankret i ulike deler av organisasjonen. Det er et mål og en utfordring å sørge for godt koordinerte tiltak og god forankring av tiltakene i alle ledd i organisasjonen. Informasjon og spredning av kunnskap og deling av kunnskap er derfor veldig viktig i en så stor organisasjon som HiOA. 3.4 Mål, plan og ledelsesforankring HiOA ser det som en styrke at kvalitetssikringssystemets mål og plan er integrert i institusjonens virksomhetsstyringsmodell. På den måten knyttes analysene av de data som innhentes til plan- og budsjettprosessene. Kvalitetssikringssystemets rapporteringsprosesser legger vekt på at oppsummeringene skal ha med konkrete forslag til tiltak som knyttes til plan- og budsjettarbeidet til fakultetet, eller til arbeidet med utvikling og revidering av programplaner. Dette fokuset gjør seg gjeldende allerede i forbindelse med oppsummering av emneevalueringene. (se hhv mal for program og instituttrapport, samt mal for emnerapportering vedlegg ). Ledelsesforankringen følger institusjonens linjeorganisasjon (se kap 2.3 i dette notatet). Dette innebærer at de ansvarlige i kvalitetssikringssystemet også er ansvarlige i henhold til institusjonens styringsnivå. Fordelen med en slik innretning av systemet er at kvalitetssikringssystemet ikke legger seg «oppå» allerede eksisterende styringsstruktur og ansvarsfordeling. 3.5 Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Som tidligere nevnt innhentes informasjon om kvalitet i studiene gjennom systematiske evalueringer av emner, samt systematiske studentundersøkelser. Studentundersøkelsene skal måles ut i fra kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer (se s. 7 i system for kvalitet og kvalitetsutvikling for 19 Rapporten kan leses her: Hatlevik

18 utdanning og læringsmiljø ved HiOA, vedlegg 5.3, og plan for studentundersøkelser ved HiOA: ) I tillegg vil vi følge et sett med nøkkeltall. Institusjonens fellesadministrasjon ved seksjon for analyse og kvalitetsutvikling har det overordnede ansvaret for å koordinere og utføre arbeidet med de tverrgående undersøkelsene på proramnivå og foreta analysene på tvers. Fakultetene vil få resultatene som gjelder deres utdanninger og vil gjennom rapporteringssystemet få i oppgave å analysere resultatene ut i fra sitt ståsted. Dette vil gi fakultetene verktøy og eierskap til resultatene og som er viktig for at de selv skal kunne følge opp resultatene sine utdanninger Utfordringer Det er en stor utfordring å unngå at studentene blir evalueringstrette av de evalueringer og undersøkelser det legges opp til. I tillegg til institusjonens egne undersøkelser kommer nå både nasjonale undersøkelser (NOKUTs studiebarometer) og internasjonale undersøkelser (U-Multirank). For å skape forutsigbarhet for ansatte og studenter er det laget en oversikt over de årlige studentundersøkelsene. HiOA har også valgt å spre studentundersøkelsene på studieår slik at studentene skal møte kun én større undersøkelse pr studieår. (se oversikt over undersøkelsene her: ) 3.6 Analyse, vurdering og rapportering og bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Som tidligere nevnt har instituttleder og studieleder (på de institutter som har studieleder) et dedikert ansvar for analyse og vurdering av data på programnivå. Programmenes programrapporter danner grunnlaget for instituttrapportene. Siden innhentingen av data følger studieår, og rapporteringen følger kalenderår er høstsemesteret satt av til å foreta analysene for foregående studieårs evalueringer og undersøkelser. Dette gir instituttleder og studieleder tid og rom for å gå inn i rapportene fra emneevalueringene, resultatene fra studentundersøkelsene, nøkkeltall og annet og foreta vurderinger av tiltak. Tiltakene kan være av større eller mindre karakter, men fakultetene er gjennom malene til program- og instituttrapportene blitt bedt om å vurdere tiltak i henhold til fakultetenes årsplaner og budsjett, og i henhold til endringer i programplaner. Ut over dette er det emneansvarlige, studieleders, og instituttleders ansvar å vurdere løpende tiltak også underveis i evalueringsprosessene. Det er også laget en egen retningslinje for håndtering av klage på undervisning og veiledning som beskriver instituttleders/studieleders ansvar og prosess Utfordringer Utfordringene med en slik modell er at miljøene finner det nyttig å bruke rapporteringsverktøyene somstyringsverktøy og ikke ser på prosessen som en «skrivebordsøvelse». Arbeidet vil bli fulgt nøye opp og gjenstand for nøye evaluering i 2015 når vi har fått gjennomført et helt årshjul etter det nye kvalitetsutviklingssystemet. En annen utfordring som også har vært nevnt tidligere er å sikre at studentene får tilbakemeldinger fra evalueringer og undersøkelser de deltar i. Det er også en utfordring å ha effektive rutiner som sikrer at forbedringstiltak i alle ledd i organisasjonen blir iverksatt og fulgt opp. 20 Se: 16

19 4. Kvalifikasjonsrammeverkets betydning for kvalitetsarbeidet ved institusjonen Ved HiOA ble fakultetenes prosesser med innføring av kvalifikasjonsrammeverket i programplanene så godt som sluttført i løpet av På utdanningene ved tidligere HiAk ble kvalifikasjonsrammeverket implementert før fusjonen (med unntak av yrkesfaglærerutdanningene, se fotnote 19), noen så tidlig som i Dette innebærer at HiOA våren 2013 uteksaminerte sine første kandidater med læringsutbyttebeskrivelser på vitnemålet. Dette gjelder kandidater som startet sin utdannelse på utdanninger ved tidligere HiAk. (minus yrkesfaglærerutdanningene, se fotnote 19) Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket har primært foregått ved fakultetene og har vært knyttet til fakultetenes prosesser med revidering av programplaner. 22 Studieutvalgene på fakultetene har jobbet systematisk med å kvalitetssikre programplanene og kommet med innspill til programmene med forslag til endringer. Fakultetene ble i 2012 bedt om å rapportere på status for implementering av kvalifikasjonsrammeverket i rapport og planer. Prodekanene for studier ved fakultetene har i tillegg bidratt med egne redegjørelser for prosessen med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket (se fakultetenes posisjonsnotat vedlegg 5.0). Her kommer det fram at fakultetene gjennom arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser har: fått økt bevissthet og fokus på å sikre at undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer støtter direkte opp om læringsutbyttebeskrivelsene. ført til diskusjoner om innhold, arbeidsmåter, vurdering og samfunnsrelevans i de ulike utdanningene. fått et verktøy for å føre kvalitetsutviklingsprosesser som leder fram til ulike tiltak som nye og varierte undervisningsopplegg, herunder bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen, nettbasert undervisning og kommunikasjon (se også ecampus) alternative vurderingsformer o.l. Det kommer imidlertid også fram av fakultetenes redegjørelser at det er et stykke arbeid igjen på disse områdene og at det fortsatt gjenstår en del arbeid på å få bedre sammenheng og konsistens i programplanene. Fakultetene må fortsatt videreutvikle og tydeliggjøre læringsutbyttebeskrivelsene, arbeids- og vurderingsformer og sørge for at disse elementene er gjennomtenkt og henger godt sammen. Fakultetene er bevisste på at selv om implementeringen i planverket, det vil si programplanene, i varierende grad er gjennomført, gjenstår å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene følges opp i praksis og at de bidrar til at studentene skal kunne oppnå kravene i dem og i hvilken grad man skal vurdere om studentene har oppnådd læringsutbytte. HiOA planlegger en kandidatundersøkelse i løpet av 2014 der spørsmålet om læringsutbytte vil være et av de sentrale temaene. Spørsmålet vil også bli tatt opp i en studentundersøkelse våren 2014, rettet mot 3. årsstudentene (4. årsstudentene på de fireårige lærerutdanningene), der vi blant annet spør om hvor godt studentene kjenner til læringsutbyttebeskrivelsene og hvordan de er tilfreds med 21 Ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier gjenstår det noe arbeid med implementeringen som følge av innføring av nye nasjonale rammeplaner i barnehagelærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning i hhv 2012 og Arbeidet har vært så omfattende at de ulike instituttene, etter først å ha ferdigstilt programplanene, har gjort ferdig emneplanene for de ulike studieårene ett år om gangen. Disse prosessene vil bli sluttført i (se for øvrig redegjørelse fra fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) vedlegg 5.0) 22 Fakultetenes studieutvalg godkjenner programplaner og emneplaner for studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå og vesentlige endringer i slike planer. De foretar ellers mindre endringer i program og emneplaner for studier på masternivå, og ph.d.-nivå. Studieutvalget på institusjonsnivå godkjenner programplaner og emneplaner for studier på masternivå og ph.d.nivå og vesentlige endringer i slike planer. Se for øvrig retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA: 17

20 sammenhengen mellom de ulike delene i studiet. Ut over dette er det strykprosent og karakterfordeling som kan si noe om hvorvidt studentene har lykkes med å oppnå læringsutbytte, og i hvor stor (vellykket) grad studentene har oppnådd læringsutbytte. 18

21 5. Vedleggsoversikt 5.0 Posisjonsnotat fra fakultetene og Studentparlamentet 5.1 Organisasjonskart 5.2 Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus 5.3 Systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet ved HiOA 5.4 Styringsårshjul for HiOA 5.5 Måltavle for HiOA Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus 5.7 Studiekvalitetsrapporten 2010 for HiO 5.8 Studiekvalitetsrapporten 2010 for HiAk 5.9 Studiekvalitetsrapporten 2011 for HiOA 5.10 Studiekvalitetsrapport 2011 for HF 5.11 Studiekvalitetsrapport 2011 for TKD 5.12 Studiekvalitetsrapport 2011 for SAM 5.13 Studiekvalitetsrapport 2011 for LUI 5.14 Rapport og planer for HiOA, inkl. studiekvalitetsrapport for 2012 (se kap 2 Resultatrapportering, 2.1 Utdanning, s. 8-15) 5.15 Rapport og planer for HF, inkl. studiekvalitetsrapport for Rapport og planer for TKD, inkl. studiekvalitetsrapport for Rapport og planer for SAM, inkl. studiekvalitetsrapport for Rapport og planer for LUI, inkl. studiekvalitetsrapport for Mal for oppsummering av emneevalueringer 5.20 Mal for programrapportering studieåret Mal for instituttrapportering studieåret LMUs handlingsplan

22 Vedlegg 5.0 Fakultetenes og studentparlamentets posisjonsnotater

23 Fakultetenes posisjonsnotat Fakultet for samfunnsfag (SAM) Prosess fram mot nytt system for kvalitetsutvikling Foruten vanlig evalueringsaktivitet på de ulike utdanningene, og den årlige analysen og rapportering på utdanningskvalitet i forbindelse med institusjonens rapport og planer, har arbeidet med kvalitetsutvikling ved fakultet for samfunnsfag foregått som følger: Aktiviteter 2011 Fra oktober 2011 har fakultetsadministrasjonen deltatt med en representant i HiOAs felles ressursgruppe for studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Gruppa jobbet først og fremst med et utkast til nytt kvalitetssikringssystem for den fusjonerte høgskolen. Fra november 2012 deltok fakultetsadministrasjonen med en representant i programkomité for «Kvalitetsuka 2012» ved HiOA, et arrangement der studenter og fagpersoner bidro med foredrag og presentasjoner om utdanningskvalitet. Aktiviteter 2012 Ved «Kvalitetsuka» februar 2012 bidro førsteamanuensis Marianne Ranger fra institutt for sosialfag som discussant(opponent) i panelet Hvordan kvalitetssikrer vi praksis? I mai samme år mottok fakultetet høringsutkast til kvalitetssikringssystem for HiOA. Et høringssvar ble utarbeidet av en høringsgruppe bestående av faglige representanter fra instituttene, samt en representant fra fakultetsadministrasjonen. Sekretær for gruppen var kvalitetskoordinator ved fakultetet. Gruppen var ledet av prodekan for utdanning. Studentrepresentanten hadde ikke anledning til å møte i gruppa, men studentenes fakultetsråd leverte et skriftlig innspill til høringssvaret i etterkant. Fakultetsdirektør, instituttledere/studieledere, seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering, og gruppeledere ble i tillegg invitert til å komme med egne innspill. Høringsuttalelse fra SAM ble oversendt HiOA 15. juni Høsten 2012 deltok studieleder for bachelorstudiet i barnevern ved institutt for sosialfag i en redaksjonsgruppe som utarbeidet «verktøykasse» for evaluering av undervisning, en ressursside på nett til bruk i evaluering av emner og programmer ved HiOA. Aktiviteter 2013 Fakultetsadministrasjonen fortsatte sin deltakelse i ressursgruppe for studiekvalitet og kvalitetsarbeid, samt i workshop for teknisk løsning for avviksmeldingstjenesten I vårsemesteret forberedte prodekan for utdanning i samarbeid med fakultetsadministrasjonen lokal implementering av det nylig vedtatte System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA, inkludert tilsynssensorordning og et årshjul for arbeid med programplanrevisjon, og analyse og rapportering på utdanningskvalitet ved fakultetet (se vedlegg). Utkast til lokal implementering av kvalitetsutviklingssystem og ordning for bruk av tilsynssensor (basert på nye retningslinjer) ble diskutert i fakultetets ledergruppe 3. september. 1

24 Forslaget fra ledergruppa innebærer at det oppnevnes én tilsynssensor for hvert institutt, første gang for perioden 1. januar desember 2016; instituttene selv utarbeider tilsynssensor-oppdraget og avtalen som ligger til grunn for oppnevningen; myndighet til å oppnevne tilsynssensor og godkjenne tilsynssensor-oppdrag for det enkelte institutt delegeres fra fakultetsstyret til dekan. Ledergruppas forslag til lokal implementering av kvalitetsutviklingssystem og ordning for bruk av tilsynssensor ble diskutert i studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 16. september og i studentenes fakultetsråd 18. september. I samme periode innledet prodekan for utdanning om nytt kvalitetsutviklingssystem for fagmiljøene i barnevern (Institutt for sosialfag) og Institutt for arkiv-, bibliotek-, og informasjonsfag. Prodekan er invitert til personalmøter på de andre instituttene i løpet av høsten. Her vil kvalitetssystemet presenteres og diskuteres med de UF-tilsatte. Planlagte aktiviteter høst 2013 og vinter oktober orienteres fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsfag om lokal implementering av kvalitetsutviklingssystem. Ledergruppas forslag til ordning for bruk av tilsynssensor ved fakultetet legges samtidig fram til vedtak. I oktober deltar en UF-tilsatt fra institutt for journalistikk og mediefag i en sentralt opprettet redaksjonskomité for informasjonsmateriell om kvalitetsutvikling ved HiOA rettet mot institusjonens ansatte. Videre deltar Bachelor og masterprogrammer ved institutt for økonomi og administrasjon deltar blant HiOAs «piloter» i et europeisk rangerings-system for høyere utdanning, U- multirank (http://www.umultirank.org/our-project/ ). I dette inngår en større studentundersøkelse om studiekvalitet. I januar 2014 vil fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsfag diskutere og gjøre vedtak for lokal ordning for ekstern evaluering av gradsstudier (basert på nye retningslinjer). Prodekan for utdanning sitter i det UHR-oppnevnte nasjonale karakterpanelet for sosialarbeiderutdanninger, hvor blant annet en grundig analyse av karakterbruk blir gjennomført. Fakultetsadministrasjonen vil følge opp analysearbeidet rundt karaktersetting, sensur og bruken av arbeidskrav. Hva innføringen av læringsutbyttebeskrivelser har betydd for kvalitetsarbeidet ved SAM Dekan ved Fakultet for samfunnsfag oppnevnte 20. januar 2012 medlemmer til fakultetets studieutvalg. Konstituerende møte ble avholdt 30. januar Ekstern representant ble oppnevnt i mars og deltok på sitt første møte 16. april samme år. Det ble avholdt fem møter i løpet av kalenderåret 2012, to møter ble avlyst på grunn av manglende saker. I 2013 er det hittil avholdt 5 møter og ytterligere 2 møter er planlagt i høstsemesteret. I 2012 stod implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sentralt i studieutvalgets arbeid. Ved fakultet for samfunnsfag er nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk implementert i alle program- og emneplaner, på alle nivåer. Programplanene tar utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, definert som ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse. Det er beskrevet et overordnet læringsutbytte for det enkelte studieprogram som kan gjenfinnes på emnenivå. I 2012 la fagmiljøene ned et grundig arbeide med å flytte studienes fokus fra innsatsfaktorer og læringsmål til faktisk læringsutbytte. I 2013 gjenstår fortsatt noe arbeid med å sikre at undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer støtter direkte opp om det læringsutbytte som beskrives. 2

25 Studieutvalget har gjennomgående hatt gode diskusjoner med godt forberedte representanter. Vi vil spesielt påpeke betydningen av å ha ekstern representant og studentrepresentanter som ivaretatt studentperspektivet i diskusjon av studienes organisering og innhold. Studieutvalgets kommentarer går tilbake til fagmiljøene som så justerer program- og emneplaner før endelig publisering. En gjennomgang av referatene ser man noen fellesnevnere i tilbakemeldingene til de ulike programplanene. Studieutvalget har hatt bemerkninger til språklig framstilling, og understreket behovet for presis og konsistent begrepsbruk i programplanene, dette gjelder også læringsutbyttebeskrivelsene Andre kommentarer har gått på vurderingsformer og forholdet mellom arbeidskrav og vurdering. Omfanget av eksamener ved fakultetet varierer mye sett i forhold til emners størrelse. Enkelte studier har en sammenblanding/overlapping av arbeidskrav og vurderingsform. Dette har blitt påpekt av studieutvalget som problematisk i forhold til studentenes rettssikkerhet. Studieutvalget har også kommentert utformingen av enkelte læringsutbyttebeskrivelser. I 2012 bar enkelte planer preg av å utrykke studiets måloppnåelse fremfor å beskrive studiets utbytte. Noen planer hadde mange og detaljerte læringsutbyttebeskrivelser, mens andre hadde svært få og generelle beskrivelser. I 2013 har studieutvalget særlig satt fokus på hvorvidt læringsutbyttet har beskrevet riktig faglig nivå (bachelor, master, ph.d). Fakultetets fokus på kvalitetssikring av læringsutbytte har også resultert i økt satsning på analyse av sammenhengen mellom ulike elementer i de eksisterende programplanene: Prodekan for utdanning tok i 2013 initiativ til en undersøkelse av hvilke typer arbeidskrav som gis på ulike nivåer i fakultetets utdanninger, og hvor hyppig arbeidskrav blir gitt. Undersøkelsen ble gjennomført av fakultetsadministrasjonen og tok utgangspunkt i et utvalg av studier ved fakultetet. Funnene må ses på som foreløpige. Ledermøtet ved fakultet for samfunnsfag diskuterte funnene 14. mai, og fakultetets studieutvalg i sitt møte10. juni. Studieutvalget hadde blant annet følgende kommentar til saken: «Kvalifikasjonsrammeverket er innført ved HiOA men forholdet arbeidsformer og læringsutbytte er ikke like gjennomtenkt i alle emner. Det samme gjelder bruken av arbeidskrav sett opp mot andre typer innleveringer. Diskusjon av arbeidskravene er en anledning til å videreutvikle studieprogrammene våre.» Saksframlegget med studieutvalgets kommentarer ble oversendt fagmiljøene med oppfordring om videre drøfting knyttet til de enkelte studiene. Etter innspill fra instituttene bestilte prodekan for utdanning også en gjennomgang av karakterfordelingen på eksamenene i Hensikten var å se på måten karakterskalaen blir benyttet på i sensur ved fakultetet, og å undersøke i hvilken grad karaktersettingen varierer mellom ulike fagområder/institutter og på ulike nivåer (bachelor/master). Undersøkelsen ble gjennomført av fakultetsadministrasjonen. Foreløpige funn ble diskutert i fakultetets ledermøte og i studieutvalget. Utvalget diskuterte særlig resultatene fra klage på karaktersetting og bruken av ekstern sensur. Studieutvalget ønsket bl.a. videre analyse av bruken av to interne sensorer vs. en intern og en ekstern. Saken ble oversendt fagmiljøene med oppfordring om videre drøfting knyttet til de enkelte studiene. Også i det videre vil sammenhengen mellom det faktiske læringsutbyttet, innhold, arbeidsformer og vurderingsformene bli en særlig prioritert tematikk for studieutvalgets behandling av program- og emneplaner. 3

26 Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) Implementering av nytt kvalitetssystem Bakgrunn Styret ved HiOA vedtok 12. mars 2013 «System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA». Ved fakultetet TKD har tidligere kvalitetssikring vært forankret i tidligere kvalitetssikringssystemer fra HiO og HiAk. Ved de teknologiske instituttene hadde studentene ved de tillitsvalgte, en nøkkelrolle i gjennomføringen av underveisevaluering av emner. Tillitsvalgte har mottatt god opplæring, og blitt informert om sin rolle blant annet gjennom årlige tillitsvalgtkonferanser der fakultetsledelsen har deltatt. Programmene har levert en årlig programrapport. Ved institutt for estetiske fag og Institutt for produktdesign har de mindre studentgrupper. Kvalitetssikring og oppfølging har vært gjennomført i direkte dialog med studentene i undervisningen, og dette har fungert svært godt. Fakultetet har tidligere benyttet seg av eksterne sensorer og til en viss grad tilsynssensorer. Slik har fakultetet arbeidet med implementeringen -status Forankring av kvalitetssystemet Vår og høst 2013 har fokus vært på forankring av det nye kvalitetssystemet, og informasjon ut til de ansatte. I fakultetets ledergruppe Fakultetets ledergruppe er holdt løpende orientert om prosessen i relevante fora. I mai 2013 ble Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker invitert for å informere om kvalitetssystemet i dekanens ledermøte, der alle instituttledere er representert. Videre har prodekan for studier informert løpende om prosessen i Studieutvalget ved fakultetet og i møter med teknologiansatte og på lederseminar i oktober. Blant fakultetets ansatte Det nye kvalitetssikringssystemet er blitt presentert av prodekan for studier og rådgiver i møter med de ansatte fra Institutt for Industriell utvikling, Institutt for bygg og energiteknikk og Institutt for informasjonsteknologi i september/oktober De ansatte har hatt anledning til å komme med tilbakemeldinger og spørsmål. Det er sendt ut tilbud om tilsvarende møter på Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag og møte her vil skje i løpet av oktober. De administrativt ansatte som er tilknyttet Studieseksjonen, er holdt orientert i seksjonsmøter. 4

27 Informasjon til studenter I forbindelse med tillitsvalgtkonferansen høsten 2013 som avholdes for teknologistudentene, ble det også orientert om kvalitetssystemet ved prodekan for studier. Det er ikke sendt ut informasjon om kvalitetssystemet på e-post til alle fakultetets studenter fra fakultetsadministrasjonen. Dette er med bakgrunn i at Studentparlamentet skal ha en egen studentkampanje om kvalitetssystemet, og fordi vi anser det som mer hensiktsmessig at denne informasjonen kommer fra foreleser/emneansvarlig eller fra instituttet. Innføring av nye evalueringsrutiner Nye programrapporteringsrutiner innføres fra høsten 2014 med rapportering for studieåret Høsten 2013 vil programrapportering gjennomføres etter den gamle ordningen, det vil si at hvert program leverer en rapport for studieåret Emneevaluering gjennomføres som tidligere semestre, med evaluering underveis eller på slutten av emnet. Det er fokusert på at emneevaluering skal gjennomføres i alle emner, da dette hadde sklidd litt ut i det forrige systemet. Lærerne er bedt om å benytte det nye rapporteringsskjemaet for emneevaluering. Informasjonen om rapporteringsskjemaet er sendt instituttleder og gitt i møter der ikke alle lærere har vært til stede, og full gjennomføring vil nok først være fra våren Innføring av tilsynssensor Ansvaret for å tilknytte tilsynssensorer er delegert til instituttlederne, som har fått god og jevnlig informasjon om dette. Fakultetet har ikke fastsatt noe konkret dato for arbeidet med å få på plass tilsynssensor, og det er per i dag etter det fakultetsadministrasjonen kjenner til, ikke tilknyttet nye tilsynssensorer ut fra de nye retningslinjene. Fakultetet utarbeider klare anbefalinger til instituttene på ulike oppgaver som tilsynssensor kan benyttes til, samt forslag til avlønning. Det antas å være noe problematisk å få tak i tilsynssensorer på enkelte fagområder, og fakultetet vurderer ulike måter å løse dette på. Problemstillingen vil bl.a. bli tatt opp på storbyhøgskolemøtet 1 i slutten av oktober for å finne måter å samarbeide på mht tilsynssensorer. Det er et mål å ha tilsynssensorer på plass for alle institutt innen januar Utarbeiding av årshjul og rutiner på fakultet og instituttene Fakultetsadministrasjonen har utarbeidet et årshjul over aktivitetene i kvalitetssystemet (vedlegg 1) med forslag til frister. Årshjulet er ikke vedtatt, og det vil bli justert løpende til kvalitetssystemet har «satt» seg. Videre er det forsøkt å lage tabeller som oppsummerer oppgavene til instituttleder og til de UFansatte. Det kan være behov for å utarbeide egne oversikter over frister og evalueringer på instituttnivå, og det anbefales at instituttene lager en evalueringsplan som beskriver evalueringsform, deltakelse fra 1 består av Høgskolene i Oslo og Akershus, Bergen, og Trondheim som i lengre tid har møttes to ganger årlig for å diskutere saker av felles interesse. 5

28 emneansvarlig, ekstern sensor, tilsynssensor og studenter. Ansvaret for å utarbeide slike instituttspesifikke evalueringsplaner er delegert til instituttleder. Plan for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling Videreutvikling av læringsutbyttebeskrivelsene Fakultetet må arbeide videre med å kvalitetssikre læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) på program- og emnenivå. Undervisnings- og vurderingsformer må utvikles for å nå ønsket læringsutbytte og som er egnet for å teste om læringsutbyttene er oppnådd. Pilotprosjekt undervisningsmetoder og vurderingsformer Fakultetet har i sin handlingsplan for studiekvalitet 2012/13 satt som mål å starte et pilotprosjekt med mer bruk av digitale hjelpemidler/undervisningsmetoder og overgang til digital eksamen der dette er mulig. Dette kan frembringe mer studentaktive undervisningsformer som for eksempel casestudier, prosjektbasert læring, peer assement etc. Etablere gruppe for kvalitetssikring av studiene ved fakultetet Fakultetet vil i løpet av høst 2013 gjenopprette gruppe for kvalitetssikring av studiene på fakultetet. Arbeidsoppgaver for gruppen vil være å følge opp og vedlikeholde kvalitetssikringssystemet ved fakultetet. Gruppen vil bestå av representanter fra instituttene, studentrepresentanter, studieadministrasjonen. Prodekan for studier leder gruppen. Kvalitetssikring av arbeidsrutiner, dokumenthåndteringssystem Kvalitetssystemet som nå er vedtatt er begrenset til å gjelde systematisk evaluering av kvaliteten i utdanningene som skal gi grunnlag for å prioritere og å iverksette kvalitetsforberedende tiltak. På TKD arbeider vi også med å få på plass et dokumenthåndteringssystem, og å få på plass rutiner, årshjul og lignende for å kvalitetssikre administrasjonens arbeid. Dette arbeidet er et eget prosjekt på fakultetet som ikke er koblet opp mot høgskolens kvalitetssikringssystem for utdanningen. Målet er at alle instituttledere, undervisere og administrasjonen lett skal kunne finne frem til dokumenter, maler og rutinebeskrivelser som kan være en støtte i deres arbeid. Det er også tenkt at instituttledere kan benytte systemet som et arkiv for emneevalueringsrapporter, og dermed lette arbeidet med programrapportering, sammenlignende analyser etc. Systemet gir også enkel tilgang til analyseverktøy og relevante databaser som f.eks. DBH, Nokutportalen mm. Hvilken betydning har innføring av læringsutbyttebeskrivelser hatt på kvalitetsarbeidet ved fakultet for teknologi, kunst og design. Læringsutbyttebeskrivelser på program- og emnenivå ble for teknologiprogrammene første gang innført for studieåret og for de øvrige program senest høsten Selv om program og emner rent teknisk er beskrevet med læringsutbytter, gitt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, så er det viktig at prosessen og tanken bak kvalifikasjonsrammeverket følges opp og 6

29 videreutvikles, slik at fagansvarlige kan formulere klare beskrivelser av det vi vil at studentene skal kunne gjøre etter en endt læringsperiode. Her ligger nøkkelen til ønsket utvikling av kvalitetsarbeidet og som vil være en kontinuerlig prosess da læringsmålet naturlig fører videre til spørsmål og faglige diskusjoner rundt: Hva må fagansvarlig / lærer gjøre eller legge til rette for å hjelpe studentene til å nå disse målene? Hva må studentene gjøre? Og ikke minst hvordan skal man vurdere i hvilken grad studentene har nådd disse målene som ferdig kandidat? Innføring av læringsutbyttebeskrivelser har derfor ført til nye og varierte undervisningsopplegg som igjen har ført til alternative vurderingsformer i forhold til f.eks. ensidig skriftlige eksamen. Som et ledd i kvalitetsarbeidet ønsker fakultetet også å videreutvikle bruk av digitale hjelpemidler ved bl.a. digitale vurderingsformer, nettbasert undervisning/kommunikasjon som fremmer læring og legger til rette for at studentene oppnår de gitte læringsutbyttebeskrivelsene. 7

30 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) Arbeid med nytt system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning Innledning System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA ble vedtatt i HiOAs styre Fra fusjonen mellom HiO og HiAK i august 2011 og fram til dette tidspunktet forholdt Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) seg til to ulike systemer for kvalitetssikring, et for de tre instituttene som tilhørte tidligere HiO, og et system for det ene instituttet som tilhørte tidligere HiAK. I perioden august 2011 til mars 2013 gjennomførte fakultetets fire institutter kvalitetssikringsarbeid i tråd med sine systemer for kvalitetssikring. Evalueringer, tilsynssensorordning og annet arbeid er beskrevet i rapport og planer for denne perioden. Fakultetet begynte arbeidet med det nye systemet for kvalitet og kvalitetsutvikling våren Dette arbeidet består i å operasjonalisere det overordnede systemet, slik at det fremkommer tydelig og klart hvem som innehar ulike roller og ansvar. Nedenfor skisseres status, plan og hvordan prosessen er planlagt i forhold til kvalitet og kvalitetsutvikling. Status i arbeidet LUI deltar i ressursgruppen for koordinatorer for kvalitetssikring ved HiOA, ledet av seksjon for analyse og studiesaker i fellesadministrasjonen på HiOA. Ansvaret for å koordinere arbeidet med kvalitetssikringssystemet er lagt til studieadministrasjonen på fakultetet. Arbeidet med å lage LUIs system for kvalitetssikring består i første runde av å lage en kalender med tidsfrister for fakultetets aktivitet i ulike råd, utvalg og styrer. Det lages både en fast kalendermal og en kalender for hvert år med spesifikke frister. Videre utarbeides et årshjul som viser aktiviteter på fakultetsnivå fordelt på måneder med ansvarsfordeling. For å sikre at det fremkommer tydelig og klart hvem som innehar ulike roller og ansvar for gjennomføring og oppfølging av vedtatte tiltak, vil det i tillegg lages en rutinebeskrivelse for ansvarsfordeling på fakultetet. Planlegging av arbeidet og implementering av systemet Høsten 2013 skal det lages en beskrivelse av rutiner for gjennomføring, oppfølging og iverksetting av vedtatte tiltak med utgangspunkt i årshjulet. Rutinebeskrivelsen skal vise tydelig ansvarsfordeling, rapporteringslinjer og oppfølgingsansvar. Tydeliggjøring av roller og rutiner for oppfølging av avvik vil også bli inkludert i beskrivelsen i henhold til retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning. Den 15. oktober 2013 presenteres planen for arbeidet med kvalitetssikringssystemet i storgruppeledermøte hvor dekan, prodekaner, instituttledere, studieledere, fakultetsdirektør og seksjonssjefer deltar. I dette møtet vil implementeringen av systemet på fakultetet diskuteres nærmere. 8

31 I studieutvalgsmøtet på fakultetet 31. oktober 2013 skal det orienteres om LUIs arbeid med kvalitetssikring. Studieutvalget har fått i oppdrag å behandle instituttrapporter med programrapporter som vedlegg. Utvalget vil i ett av sine møter våren 2014 diskutere og utarbeide en plan for behandling av rapportene. Prodekan for utdanning, seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering og kvalitetskoordinator på fakultetet vil møte ledelsen på hvert institutt for å orientere nærmere om hvordan arbeidet skal utføres på fakultetet. Dette inkluderer presentasjon av kalender, årshjul og rutinebeskrivelse. I disse møtene vil det legges vekt på ansvars- og arbeidsfordeling. Innføring av læringsutbyttebeskrivelser ved LUI- konsekvenser for kvalitetsarbeidet Arbeidet med implementering av læringsutbyttebeskrivelser i alle LUIs program- og emneplaner har vært preget av KDs frist for å ferdigstille dette arbeidet innen utgangen av 2012 og av de nye retningslinjene for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som trådte i kraft fra 1. august Studieutvalget ved LUI har i sitt arbeid fra og med sitt første møte 27.juni 2012, forholdt seg til og fulgt både nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og HiOAs retningslinjer som nevnt ovenfor. Studieutvalget har hatt fokus på å vurdere program- og emneplaners innhold og utforming i forhold til gjeldende regelverk, og særlig kapitlene i planene om læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurdering har vært gjenstand for nøye gjennomgang. Læringsutbyttebeskrivelser er implementert i de fleste program- og emneplaner, men noen få gjenstår. De få som gjenstår er under arbeid, og målet er å få disse revidert i studieutvalget i løpet av våren Selv når vi kan si oss ferdig med å implementere læringsutbyttebeskrivelser i alle planer, vil det være et uttalt mål å kontinuerlig kvalitetssikre planene med særlig henblikk på om innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer uttrykker godt nok det læringsutbyttet som beskrives i hver program- og emneplan. Ved Fakultet for Lærerutdanning og Internasjonale Studier har det fra 2010 og fram til i dag pågått et omfattende reformarbeid som følge av at de store utdanningsprogrammene ved fakultetet har gjennomgått vesentlige endringer, initiert av Kunnskapsdepartementet. Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanning (2010) og nye rammeplaner for barnehagelærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning (hhv og 2013) har nødvendiggjort nye programplaner samt reorganisering av emner og innhold i programmene. Arbeidet har vært så omfattende at de ulike instituttene, etter først å ha ferdigstilt programplan for en lærerutdanning, har gjort ferdig emneplanene for de ulike studieårene ett år om gangen. Ved institutt for Grunnskole- og Faglærerutdanning er det for eksempel slik at planene for det første kullet som startet sitt fjerde år i 9

32 utdanningen inneværende studieår, først var ferdig våren Arbeidet med første året av barnehagelærerutdanningen er fullført, men for de to andre årene pågår planarbeidet fortsatt. For yrkesfaglærerutdanningen skal ny utdanning implementeres høsten 2014, og ved institutt YFL vil det inneværende studieår bli lagt ned mye arbeid med program og emneplaner. Disse lærerutdanningsreformene har falt sammen i tid med innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, noe som etter fakultetsledelsens vurdering kan ses på som en fordel. Når program og planer må lages nye fra grunnen av, er for eksempel muligheten til stede for å oppnå god integrering av læringsutbyttebeskrivelser i dokumentene. Samtidig har det vist seg at når arbeidet med å utvikle nye utdanningsprogram må pågå over flere år (jf. eksemplet fra grunnskolelærerutdanning ovenfor), får så vel ledelse som fagmiljø større kunnskap og forståelse for og samtidig mer øvelse i å utforme gode læringsutbyttebeskrivelser. På institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, som var først ute med ny lærerutdanning på fakultetet, har det for eksempel allerede oppstått behov for revisjon av de tidligst utformede dokumentene, fordi fagmiljø og ledelse har økt sin kunnskap og bevissthet om hvordan læringsutbyttene bør formuleres. Kravet om læringsutbyttebeskrivelser i program- og emneplaner har ført til at fagmiljøene fører viktige diskusjoner om innhold, arbeidsmåter, vurdering og samfunnsrelevans i ulike fag i utdanningene. Dette kan i seg selv ses på som betydningsfullt for studiekvaliteten. Videre har det innvirkning på studiekvaliteten når et fagmiljø lykkes i å formulere et plandokument der det går klart fram hva som forventes at studenten skal sitte igjen med av ulike kompetanser etter endt studium. Dette er viktig for studenten selv, for eksempel i forbindelse med forberedelse til avsluttende vurdering, og det er viktig for arbeidslivet, som kan lese ut kandidatens kompetanser via læringsutbyttebeskrivelsene. Slik fakultetsledelsen ved LUI ser det, er innføringen av kvalifikasjonsrammeverket positivt for studiekvaliteten dersom det lykkes oss å skape læringsutbyttebeskrivelser med høy kvalitet. At program- og emneplaner er transparente og kommuniserende overfor studenter og arbeidsliv er i seg selv en god ting. Studieutvalget ved fakultetet har en viktig rolle i å spre kunnskap om og bevissthet rundt kvalifikasjonsrammeverket. De sentrale dokumentene som angår etablering av nye emner og program ved HiOA ligger ute på Studieutvalgets nettside, som en nettressurs fagmiljøene aktivt kan bruke i planarbeidet. Sammensetningen av fakultetets studieutvalg er også av betydning for hvorvidt forståelsen for og implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket spres på en god måte i de ulike fagmiljøene. Hvert institutt har sin representant i utvalget og fakultetsledelsen er kjent med at disse representantene er sterke ressurspersoner innad i sine ulike fagmiljøer, i planarbeidet. 10

33 Fakultet for helsefag (HF) Status for implementering av system for kvalitetssikring ved Arbeidet med å implementere nytt kvalitetssikringssystem er godt i gang ved Fakultet for helsefag (HF). Administrativt ansvarlig for kvalitetssikring på HF har presentert systemet i en rekke ulike fora i tiden som har gått siden studiestart. Systemet er presentert for fakultetets ledergruppe, fakultetets studieutvalg, fakultetets tillitsvalgte, for ledergruppene på de store instituttene, samt på personalmøter ved et flertall av de små. To institutter har selv tatt hånd om informasjon til tilsatte på sine personalmøter. I presentasjonene har det blitt gitt en oversikt over kvalitetssikringssystemet som helhet. Overfor ledergruppene på instituttnivå og undervisningspersonalet har hovedfokus vært på emne- og praksisevaluering. Instituttenes ansvar for og frihet til å selv fastsette hvordan de vil gjennomføre disse evalueringene har blitt vektlagt, og det har blitt understreket at de bør ha fokus på hvilke typer evalueringer og evalueringsformer som vil være mest nyttige for dem med tanke på å oppnå en kvalitetsutvikling. Behovet for samarbeid med studentene om evaluering og oppfølging har blitt presisert. Det er også blitt gjort oppmerksom på at studentevalueringer via elektroniske spørreskjema jevnt over får lav svarprosent, og at man bør variere mellom ulike evalueringsmåter. HF har ikke nedfelt lokale føringer eller utarbeidet egne dokumenter knyttet til kvalitetssikringsarbeidet. Det betyr at rammene for utdanningene og instituttenes arbeid er systembeskrivelsen som gjelder for hele institusjonen. Viktigst nå er at systemet er kjent og at personalet kjenner sin egen rolle i det, slik at evalueringer av emner og emnerapportering kommer i gang som det skal. Aktivitetene som går på overordnet nivå; program- og instituttrapportering og vurdering og oppfølging av tiltak på fakultets- og institusjonsnivå, vil bli innarbeidet i fakultetets årshjul/fremdriftsplan for arbeid med rapport og planer. Instituttene er i gang med å planlegge hvordan de skal legge opp arbeidet med kvalitetssikring på emnenivå (inkludert praksis). Flere av instituttene diskuterer om de skal ha en felles evalueringsform og/eller felles evalueringsspørsmål som skal benyttes i alle emner. Ved andre er dette ikke et tema. Der vil programmene og til dels emnene selv utforme sine evalueringer. Flere av instituttene følger anbefalingen om å lage en plan for evalueringer ved instituttet som gjelder for et år eller mer av gangen. Metodefriheten som er gitt innebærer at etablerte metoder for evaluering av emner, som man har gode erfaringer med, i de fleste tilfeller kan videreføres. Tilbakemeldingene vi har fått fra instituttene tilsier at malen for rapportering fra emneevalueringer nå er kjent, og vil bli tatt i bruk etterhvert som emner avsluttes. Når det gjelder implementering av tilsynssensorordningen, så er ansvaret for dette lagt til HFs Seksjon for studier og internasjonalisering. De har nedsatt en arbeidsgruppe som ser på flere problemstillinger knyttet til HiOAs nye retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. De konkrete bestemmelsene om tilsynssensorer inngår i disse retningslinjene. Målsettingen for arbeidsgruppen er å kunne legge fram hvordan forskriften skal forstås og kan brukes enhetlig på HF, samtidig som den skal si noe om hvilke variasjonsmuligheter som finnes og hvordan ulike faglige utfordringer kan gis ulike løsninger. Resultatet av arbeidet skal legges fram for HFs studieutvalg i november. Alle planer som brukes på fakultetet skal fra og med høsten 2014 tilfredsstille retningslinjene både når det gjelder bruk av ordinær sensor og tilsynssensor. 11

34 Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved HF Fakultet for helsefag har arbeidet systematisk med implementering av kvalifikasjons-rammeverket for alle studie- og fagplaner på bachelor- og masternivå. For utdanningene på tidligere HiAk ble kvalifikasjonsrammeverket implementert før fusjonen, og de første utdanningene tok i bruk revidert fagplan høsten For tidligere HiO var bachelorutdanningen i ergoterapi en av pilotutdanningene og revidert fagplan ble der tatt i bruk høsten Arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket har bidratt til en grundigere gjennomgang av undervisnings- og vurderingsformer på fakultetets utdanningsprogrammer. Det forventes at endringene i fag- og studieplaner vil føre til bedre progresjon på sikt. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen Dette innebærer at de første bachelor- og masterutdanningene ved fakultetet, vil få læringsutbytte angitt på sine vitnemål fra våren Videreutdanningene implementerer kvalifikasjonsrammeverket i sine programplaner etter hvert som utdanningene har/har hatt behov for revisjon. 12

35 Studentparlamentets tiltak i forbindelse med implementering av kvalitetssikringssystemet ved HiOA Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus er høgskolens øverste studentorgan, med totalt 25 representanter fra alle de fire fakultetene. Vår jobb er å følge opp studentenes faglige og sosiale interesser og å sikre at studentenes stemme blir hørt i saker som angår oss. Vi jobber for studentene og er svært opptatt av god utdanningskvalitet. Studentparlamentet har vedtatt at kvalitetssikring skal stå som en av våre hovedprioriteringer i vår handlingsplan som ble vedtatt på semesterets første parlamentsmøte. Følgende står i vår handlingsplan om kvalitetssikring: Kvalitetssikring Studentparlamentet skal: Bistå HiOA med implementeringen av kvalitetssikringssystemet. Gjennomføre en fokusuke om studentenes rettigheter og plikter. Drive opplæring av tillitsvalgte. Sørge for at HiOA foretar en grundig gjennomgang av prosessen rundt eksamensform, - innhold, -planlegging, -gjennomføring, sensurering, begrunnelse, klagesaksgang og ny/utsatt eksamen. Dette innebærer at vi kontinuerlig skal jobbe for at det er høy faglig kvalitet ved utdanningene på HiOA. Med høy kvalitet i utdanningen menes kompetente forelesere som formidler kunnskap på en god måte, god undervisningskvalitet, oppdatert pensum og god kvalitet i praksis på de utdanningene som har dette. Nå som det har blitt utarbeidet et nytt kvalitetssikringssystem på HiOA, vil vi bistå etter beste evne med å få implementert systemet blant studentene. Som det er nevnt i handlingsplanen vår, skal vi drive opplæring av tillitsvalgte. Dette gjelder også i forbindelse med implementeringen av kvalitetssikringssystemet. Ved hvert fakultet sitter det en leder for Studentenes Fakultetsråd, som jevnlig har møter med alle studentrådslederne, vil informere studentrådene om systemet slik at de får tatt dette videre med sine tillitsvalgte. Vi pleier også å være tilstede på studentrådsmøter for å orientere, så vi tenker å informere om kvalitetssikringssystemet under disse møtene. Vi vil trykke opp brosjyrer hvor det er informert om kvalitetssikring og hva som kreves både fra studentenes og institusjonens side, og dele disse ut til studentene under våre informasjonsrunder. Dette tenker vi å gjøre i månedsskiftet oktober/november. Vi ønsker også å ha en form for «kvalitetsdager» i starten av 2014, hvor vi tar en ny informasjonsrunde med brosjyrer og stands. Intensjonen med dette er å øke studentenes fokus på kvalitetssikring og dermed få frem viktigheten ved å besvare emneevalueringer og generelle studieevalueringer. Vi ønsker å få frem at vi er avhengige av studentenes tilbakemeldinger for å kvalitetssikre studiene på best mulig måte. Studentparlamentet vil med andre ord gjøre flere tiltak for å bistå med implementeringen av kvalitetssikringssystemet ved HiOA. 13

36 Vedlegg 5.1 Organisasjonskart for HiOA

37 Gjeldende fra 1. juni 2013 Virksomhetsutvikling og intern kontroll Avd. for forskning og bibliotek Prorektor Utdanning og regional forankring Prorektor FOU og internasjonalisering Rektor Styret Høgskoledirektør FoU-seksjonen Læringssenter og bibliotek Læringssenteret Pilestredet 48 Læringssenteret Pilestredet 35 og Pilestredet Park Biblioteket Kjeller Audiovisuell seksjon Avd. for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Seksjon for opptak og veiledning Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Seksjon for eksamen og studieadm. systemer Seksjon for internasjonalisering Avd. for samfunnskontakt og kommunikasjon Senter for profesjonsstudier (SPS) Vertsinstitusjon for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Seksjon for samfunnskontakt og forskningsformidling Seksjon for studentrekruttering, profilering og førstelinje Avd. for ressursutvikling og infrastruktur Stab og arkiv Avdeling for økonomi Seksjon for lønn og regnskap Seksjon for økonomistyring Avdeling for HR Avdeling for IKT Seksjon for systemadministrasjon Seksjon for brukerstøtte Avdeling for eiendom Seksjon for eiendomsutvikling og -forvaltning Seksjon for tjenestestyring og brukerstøtte Fakultet for helsefag Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Fakultet for samfunnsfag Fakultet for teknologi, kunst og design Dekan Dekan Dekan Dekan Institutt for: atferdsvitenskap ergoterapi og ortopediingeniørfag farmasi og bioingeniørfag fysioterapi helse, ernæring og ledelse radiografi og tannteknikk Fak.adm. Stab Seksjon for studieadm. Seksjon for økonomi Seksjon for HR Institutt for: barnehagelærerutdanning grunnskole- og faglærerutdanning internasjonale studier og tolkeutdanning yrkesfaglærerutdanning Fak.adm. Stab Seksjon for studieadm. Seksjon for økonomi Seksjon for HR Institutt for: arkiv, bibliotek- og info.fag journalistikk og mediefag offentlig adm. og velferdsfag sosialfag økonomi og administrasjon Fak.adm. Stab Seksjon for studieadm. Seksjon for økonomi Seksjon for HR Institutt for: bygg og energiteknikk estetiske fag industriell utvikling informasjonsteknologi produktdesign Fak.adm. Stab Seksjon for studieadm. Seksjon for økonomi Seksjon for HR sykepleie

38 Vedlegg 5.2 Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus

39 Ny viten Ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus A

40 Visjon og verdier, side 2 Overordnede mål og strategier, side 9 Utdanning, side 10 Forskning og utviklingsarbeid, side 12 Samfunnsrettet virksomhet og formidling, side 14 Menneskelige og økonomiske ressurser, side 16 B

41 Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammen heng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d-nivå. HiOA er godt rustet til å være en viktig bidragsyter i å løse utfordringer som samfunnet står overfor. Strategidokumentet for HiOA bygger på strategidokumentene som ble lagt til grunn for fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011, samt nasjonale føringer fra Kunnskapsdepartementet og analyser av regionale, nasjonale og globale forhold. 1

42 2 Visjon Ny viten, ny praksis

43 Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer! Det stilles krav til ny kunnskap og nye tjenester i skjæringspunktet mellom etablerte fag og profesjoner. Det er behov for å utdanne godt kvalifiserte profesjonsutøvere med solid fagkunnskap og kompetanse innenfor samhandling og endring. I dialog og samarbeid mellom forskning, utdanning og samfunns- og næringsliv deles resultater og kompetanse, og vi skaper løsninger for en verden i utvikling. HiOA er landets største statlige høgskole, med en unik bredde og sammensetning av profesjonsutdanninger. Hovedvekten av studietilbudet er profesjonsutdanninger som kvalifiserer til yrker som medvirker til framtidig velferd og verdiskaping. HiOA skal skape verdi for den enkelte og bidra til kunnskapsutviklingen i samfunnet. Vi skal bidra til framtidig velferd og verdiskaping gjennom å utdanne yrkesutøvere med høy fag- og endringskompetanse og tilrettelegge for livslang læring gjennom etter- og videreutdanning. Vi skal utvikle relevant kunnskap ved å forske på problemstillinger i og mellom profesjonene, og ved å utvikle nye produkter og tjenester. Dette vil gi HiOA særlige muligheter til å påvirke velferdspolitikken og være en sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter. Foto: Bård Gudim

44 Foto: Bård Gudim Universitetssatsing som virkemiddel Det er forventninger til at det må skje endringer innenfor høyere utdanning for å møte samfunnets behov, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitetssatsingen er et virkemiddel for å løfte profesjonsfagene ved å knytte dem til kunnskapsutviklingen som skjer i profesjonsrelevant forskning og utviklings arbeid nasjonalt og internasjonalt. Universitetsstatus bidrar til nødvendig faglig tyngde og frihet for å imøtekomme viktige utdannings- og forskningsbehov. Vi skal skape sterke forskningsmiljøer og forskerutdanninger. Institusjonens utdannings- og forskningsmiljøer skal i større grad delta og få anerkjennelse i lokale og globale kunnskapsnettverk. forbindelse til forskning og utviklingsarbeid og gjennom økt satsing på forskning og på videreutvikling av den akademiske kulturen. Høy kvalitet i vitenskapelig og profesjonell virksomhet er gjennomgripende mål og verdier som den nye institusjonen skal strekke seg etter, og som skal gi retning for utvikling av kunnskapskultur, organisering og omdømme. Gjennom utvikling av kunnskapsgrunnlaget for profesjonene og framtidig universitetsstatus styrker vi muligheter til å posisjonere oss i en verden som preges av økt internasjonalisering av forskning og høyere utdanning. Å arbeide for «ny viten, ny praksis» er HiOAs tilnærming til å skape verdier i samfunnet. Venstre halvdel av illustrasjonen til høyre viser noen av samfunnets behov for kunnskap og kompetanse, og hvordan HiOA skal møte behovene og bidra til verdiskaping i samfunnet og for den enkelte. Profesjonsutdanningene vil være grunnfjellet i det nye universitetet. Universitetsstatus vil gi frihet til å utvikle sammenhengende utdanningstilbud på alle nivåer. Vi skal styrke kvaliteten i utdanningene på alle nivåer gjennom en sterkere 4

45 Samfunnets behov for kunnskap og kompetanse HiOAs verdiskaping i samfunnet Behov for kompetent arbeidskraft Utdanne fremtidige yrkesutøvere med relevant kunnskap Bachelorutdanninger Masterutdanninger Doktorgradsutdanninger Behov for kompetanseheving (Livslang læring) Videreutdanne yrkesutøvere Videreutdanninger Etterutdanninger Samfunnet Behov for å utvikle ny kunnskap om, i og mellom profesjonene Utvikle ny og relevant kunnskap Dannelse og kritisk refleksjon Forskning Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Behov for å utvikle ny næringsvirksomhet og bedre offentlige tjenester Utvikle nye produkter og tjenester Produktinnovasjon Tjenesteinnovasjon 5

46 Verdier Foto: John Anthony Hughes Kunnskap, kritisk refleksjon, kjeldekritikk, vitskapleg metode og meiningsbryting er kjerneverdiar i høgre utdanning og forsking. Dette er også verdiane som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse som kan ende i frykt og hat. Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S ( ) 6

47 Foto: Sonja Balci Foto: John Anthony Hughes Kjerneverdiene som holdes fram av Kunnskapsdepartementet gjelder for all høyere utdanning og forskning som skal ha disse verdiene som rettesnor for sin virksomhet. I tillegg til kjerneverdiene har HiOA tre egne verdier som gjenspeiler organisasjonens kultur og prioriteringer. Disse verdiene skal sammen med visjonen og målene HiOA har satt, gi retning for arbeidet vi skal gjøre og kjennetegne alle medarbeidere i møte med samarbeidspartnere, kolleger og studenter. Mangfold HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet gir oss fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet. Vi skal stimulere likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Læring Å være tett på arbeidslivet, med forankring i forskning og utviklingsarbeid, bringer verdifull innsikt inn i dannelsen av ny kunnskap. Vår kunnskap og våre erfaringer skal bidra til læring og fornyelse både i våre utdanninger og til videreutvikling av institusjonen og den enkelte medarbeider og student. Nyskaping Profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid i samspill med samfunnet gir nyttig kunnskap og erfaring. Vi skal være nysgjerrige og åpne i møtene med samfunns- og næringsliv og utvikle ny kunnskap som gir løsninger på morgendagens utfordringer 7

48 Foto: Flickr by Chris Breikss 8

49 Overordnede mål og strategier Utdanning Forskning og utviklingsarbeid Samfunnsrettet virksomhet og formidling Menneskelige og økonomiske ressurser 9

50 Utdanning Samfunnets behov for kunnskap og kompetanse endrer seg kontinuerlig gjennom globalisering, demografisk og teknologisk utvikling og behov for nye tjenester og produkter. Profesjoner og profesjonspraksis utvikles og «vitenskapelig gjøres» i spenningsfeltet mellom faglig tradisjon og vitenskapelig og forskningsbasert metode og verktøybruk. Stilt overfor en slik utvikling må HiOA tilby attraktive og forskningsbaserte profesjons utdanninger som bygger på et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag og innovativ metodikk og bruk av hjelpemidler. Dette krever utvikling av fagmiljøer og studieportefølje. Studentene skal sikres relevant kunnskap, et stimulerende læringsmiljø og høyt læringsutbytte. Foto: John Anthony Hughes Konkurransen om studentene tilspisser seg i det internasjonale utdanningsmarkedet. HiOA skal utdanne dyktige kandidater som møter samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, men skal også gi den enkelte mulighet til personlig utvikling, til å tilegne seg kunnskaper for deltakelse i samfunnet og til å virkeliggjøre sine drømmer og mål. HiOA har et tyngdepunkt i profesjonsutdanninger på bachelornivå. Framskrivinger viser at det er stort behov for arbeidskraft innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi framover.* For å møte dette behovet vil disse områdene derfor bli prioritert i økningen av utdanningskapasitet. * «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020». Rapport desember 2010 fra Kunnskapsdepartementet 10

51 Foto: John Anthony Hughes Foto: John Anthony Hughes Mål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger. HiOA skal Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forsknings miljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og lærings utbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid 11

52 Forskning og utviklingsarbeid Forskning og utviklingsarbeid (FoU) har bidratt sterkt til å skape det moderne samfunnet, velstanden og velferden vi nyter godt av i dag. FoU ved HiOA skal videreutvikle dette grunnlaget og utvikle kunnskap som kan bidra til bedre løsninger på viktige utfordringer. HiOA skal særlig vektlegge FoU som gir ny kunnskap om og for profesjoner i en moderne storbyregion - og som bidrar til videreutviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. FoU skal foregå i samspill mellom utdanning og arbeidsliv og støtte opp under studietilbudene. Dette krever økt satsing på FoU og vitenskapelig publisering som bidrar til å utvikle profesjonsfagenes praksis. Mål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid. Norge er i stor grad avhengig av å hente kunnskap utenfor landets grenser for å utvikle velferdssamfunnet. Internasjonalisering er en betingelse for utvikling av høy kvalitet, og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er en forutsetning for å lykkes. Tildeling av eksterne forskningsmidler er et kvalitetsstempel som viser hvor høyt HiOA når opp i konkurransen om internasjonale og nasjonale forskningsmidler. For å møte utfordringene innenfor forskning må vi sikre robuste fagmiljøer og samtidig prioritere utstrakt samarbeid. Dette innebærer at det stilles store krav til ledelse, prioriteringer, faglig kompetanse og infrastruktur. 12

53 Foto: Sonja Balci/HiOA HiOA skal Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning Utvikle en solid forskningsinfrastruktur 13 Foto: Sonja Balci

54 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Foto: Dag Spant HiOA skal markere seg som en ettertraktet regional aktør og spennende samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter. Utstrakt samarbeid med samfunns- og næringsliv skal bidra til relevans i forskning og formidling og til at høgskolen utvikler relevante utdanninger. I dette ligger potensial for innovasjon og kommersiell aktivitet. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet gir en indikasjon på hvor attraktiv HiOA er som samarbeidspartner. Konkurransen på området tilsier at høgskolen må være i forkant av utviklingen og på tilbudssiden overfor offentlig sektor, næringslivet og samfunnet forøvrig. HiOA er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden av profesjonsutdanninger som er tett på praksisfeltene. Samtidig gir høgskolen mulighet til faglig fordypning på både master- og doktorgradsnivå. FoU-virksomheten skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer, utvikle nye tjenester og produkter og videreutvikle forskningsbasert utdanning. 14

55 Foto: Siri H. Hollekim Haaland Mål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunnsog næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten. HiOA skal Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsingsområdene Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved videreutvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier Prioritere og forankre innovasjon og entreprenør skap i utdanning og forskning 15

56 Menneskelige og økonomiske ressurser Omgivelser og rammevilkår er i endring. Organisa sjonen må ha kontinuerlig beredskap og tilstrekkelig handlingsrom til å mestre nye utfordringer og gripe nye muligheter. Dette innebærer for eksempel å skape handlingsrom for oppdragsvirksomhet, for videreutvikling av studieporteføljen og for å styrke strategiske satsingsområder innenfor utdanning og forskning. Høgskolens organisasjon og ressurser skal støtte opp under kjernevirksomheten og bidra til at målene nås, slik at samfunnsoppdraget blir ivaretatt på en god måte. HiOA skal være en nyskapende og lærende organisasjon med et positivt arbeidsmiljø preget av mangfold. Effektiv ressursutnyttelse og god infrastruktur er nødvendig for at vi skal nå våre mål. Mål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt. God kommunikasjon, medvirkning og oppslutning om felles mål og verdier vil styrke «vi-følelsen» og bidra til utvikling av en felles identitet og helhetlig organisasjonskultur. God ledelse og motiverte medarbeidere som tar ansvar er den viktigste forutsetningen for å lykkes. 16

57 Foto: Shutterstock Foto: John Anthony Hughes HiOA skal Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktivitetene innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer 17

58 Studiested Pilestredet Pilestredet Oslo Studiested Kjeller Kunnskapsveien Kjeller August 2012 Design og illustrasjon: Agendum Trykk: Allkopi 18

59 Vedlegg 5.3 Systembeskrivelse kvalitetssikringssystemet ved HiOA

60 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret

61 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess Mål og strategier Indikatorer Ledelsesforankring og ansvar Institusjonsnivå... 7 Styret... 7 Ledelse Fakultetsnivå... 8 Fakultetsstyret... 8 Ledelse Instituttnivå... 8 Instituttleder... 8 Instituttråd Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet... 9 Studieutvalg på institusjonsnivå... 9 Studieutvalg på fakultetsnivå Læringsmiljøutvalget (LMU) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Tilsynssensor Studentene Prosess Styringhjul Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø Evaluering av inntakskvalitet Evaluering av rammekvalitet Evaluering av programkvalitet Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av samfunnsrelevans Ekstern evaluering Studentevaluering av emner Evalueringsmetoder Rapportering Programrapportering Rapport om viderutdanningsemner

62 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Tilsynssensorrapport Oppfølging Avvik Verktøy Priser

63 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger I arbeidet med utvikling av et felles system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er følgende lagt til grunn: Lover, forskrifter og strategi Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften): «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiOA Tilsyn med utdanningskvaliteten Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) legger forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) til grunn når de vurderer utdanningskvalitet. Oppbyggingen av HiOAs kvalitetssikringssystem er knyttet til forskriftens kapittel 6, «NOKUTs evalueringskriterier». 1 a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b. Mål, plan og ledelsesforankring om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygging), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d. Analyse, vurdering og rapportering om den informasjonen som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå, e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres. 1 3

64 2. Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Kvalitetssikringssystemet er vårt redskap for å kunne evaluere kvaliteten i utdanningene systematisk, som grunnlag for å prioritere og iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Systemet skal ivareta alle forhold som har betydning for kvaliteten i utdanningene og omfatter: - alle studietilbud, inkludert ph.d.-utdanninger og videreutdanninger - hele utdanningsløpet, inkludert praksisstudiet (for de utdanninger som har dette) Systemet skal legge til rette for sammenligning på tvers av utdanninger og for benchmarking nasjonalt (og internasjonalt der dette er relevant). Kvalitetssystemet er integrert i mål- og resultatstyringssystemet. Systembeskrivelsen inneholder rutiner for å framskaffe kunnskap om forhold som har vesentlig betydning for kvaliteten i eksisterende og planlagte utdanningstilbud. Systemet beskriver hvordan kunnskap analyseres og hvem som har ansvar for å følge opp resultatene. 3. Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess 3.1 Mål og strategier HiOA har som mål å være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger (Strategi 2020) HiOA skal: Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I arbeidet med å utvikle indikatorer har ovennevte mål og strategier vært lagt til grunn. Følgende kvalitetsdimensjoner er lagt til grunn; 1. Inntakskvalitet 2. Programkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Kvalitet i læringsprosessene 5. Samfunnsrelevans De tre første kvalitetsdimensjonene er inputvariabler, dvs premisser og rammebetingelser som må være på plass for å ha god kvalitet i læringsprosessene (prosessvariabler i kvalitetsdimensjon 4). 4

65 Kvalitetsdimensjon 5; samfunnsrelevans er output-variabler som måler effekten på samfunnet, dvs kandidatenes kompetanse, kunnskap og ferdigheter for det yrket de skal inn i. Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Samfunnsrelevans (output-indikatorer) Inntakskvalitet Programkvalitet Rammekvalitet Kvalitet i læringsprosessen Kandidatenes kompetanse, kunnskaper og ferdigheter for det yrket de skal inn i 3.2 Indikatorer Indikatorene inngår som del av institusjonens samlede måltavle som følger som vedlegg. Indikatoren «Antall studenter som deltar i FoU-prosjekt i løpet av studiet» måles første gang i Strategien som denne indikatoren bygger på, «Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid», implementeres i programplanene i 2013, i 2014 blir første år for gjennomføring som grunnlag for datafangst, og resultatene måles i Det tas forbehold om at indikatorens ordlyd kan bli endret. 5

66 Kvalitetsdimensjoner Gjennomgående indikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet I1: Antall primær - og ordinærsøkere per studieplass Datainnhenting (SO) Årlig I2: Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig I3: Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Rammekvalitet R1: Antall kvm per student Datainnhenting (DBH) Årlig R2: Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentundersøkelse Annethvert år R3: Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Programkvalitet P1: Studentenes evaluering av samvar s mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og Tilsynssensors evaluering Annethvert år P2: Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse Annethvert år P3: Studenters kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Studentundersøkelse Årlig P4: Andel førstestillinger (årsverk) per studieprogram Datainnhenting (DBH) Årlig Læringskvalitet L1: Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der dette er aktuelt) Studentundersøkelse Årlig L2: Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Studentundersøkelse Årlig L3: Antall studenter som deltar i FoU - prosjekt i løpet av studiet Datainnhenting og Studentevaluering Årlig (måles fra 2015) Samfunnsrelevans L4: Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på internasjonalisering hjemme og ute relevans S1: Arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Studentundersøkelse Arbeidslivs - undersøkelse Årlig Annethvert år S2: Kandidatenes egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Kandidatundersøkelse Annethvert år S3: Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Kandidatundersøkelse Annethvert år 7

67 3.3 Ledelsesforankring og ansvar HiOA har to styringsnivåer: et styringsorgan på institusjonsnivå og et styringsorgan på fakultetsnivå. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for ledelsen av institusjonens virksomhet, dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Instituttleder har lederansvaret for instituttene. Instituttene er ikke et eget styringsnivå, men har et instituttråd som er rådgivende organ. I det følgende beskrives ledelsesforankringen av ansvar og arbeid med kvalitetsutvikling i utdanning og læringsmiljø Institusjonsnivå Styret Styret har ansvar for: - at HiOA har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningene, - å vurdere fakultetenes oppfølging av tiltak i arbeid med utdanningskvalitet og kvalitetssikring på bakgrunn av fakultetenes årlige rapporteringer om utdanningskvalitet og kvalitetssikring i rapport og planer. Styret skal samtidig påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger, - godkjenning av revidering av kvalitetssikringssystemet hvert femte år. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar : Behandle rapport og planer for foregående studieår inkl. omtale av utdanningskvalitet. - Desember: Behandle budsjett og årsplan for neste år inkl. etablering av nye studier. Ledelse Rektor Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, herunder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av institusjonens utdanningsvirksomhet, og tilsynsføring av denne. Prorektor for utdanning og regional forankring Institusjonens studieutvalg ledes av prorektor for studier og regional forankring, og har annethvert studieår ( ) ledelsen for læringsmiljøutvalget (LMU). Prorektor for FoU (forskning og utvikling) og internasjonalisering Prorektor for FoU og internasjonalisering leder institusjonens doktorgradsutvalg, internasjonalt utvalg og FoU-utvalg. (Se mer om utvalgene i 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet.) Høgskoledirektør Høgskoledirektøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innefor de rammer som styret fastsetter. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådinger i saker som legges fram for styret, herunder kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer i den årlige virksomhetsrapporten (rapport og planer). 7

68 Høgskoledirektøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak som er gjort av styret. Fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetsssystemet. Disse skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med brukerne. Administrasjonen skal følge opp tiltak forankret i HiOAs planer og budsjetter og sette i verk hensiktsmessige tiltak. Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering har det overordnede ansvaret for den administrative koordineringen av kvalitetssikringsarbeidet Fakultetsnivå Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle årsrapporter om fakultetets virksomhet (rapport og planer), herunder fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene, og påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Ledelse Dekan Dekan har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet, og for at fakultetet utvikles i tråd med strategier, mål og andre bestemmelser vedtatt av høgskolens styringsorganer eller av rektor. Prodekan for utdanning og prodekan for FoU Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte/vedtatte tiltak og planer i kvalitetssikringsarbeidet blir iverksatt. Prodekan for FoU leder fakultetets doktorgradsutvalg og har særskilt ansvar for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene ved fakultetet. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av innkomne programrapporter fra instituttene i de aktuelle utvalg ved fakultetet, vedta prioriterte forbedrings-/endringstiltak - Januar: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av fakultetets samlede rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer i de aktuelle utvalg og styrende organer ved fakultetet, iverksette vedtatte tiltak Instituttnivå Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder skal være pådriver for instituttets arbeid med kvalitet i utdanningene, forsknings- og utviklingsarbeid og delta aktivt i fakultetets arbeid med internasjonalisering. Instituttleder, eller studieleder, skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved det enkelte studieprogram (se «viktige milepæler som gjelder utdanningskvalitet» nedenfor og 5.1), og har ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet i dertil hørende maler (se verktøykasse på HiOAs nettsider), og sende denne, med programrapportene som vedlegg, til fakultetsadministrasjonen for videre behandling. 8

69 Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: - Lage programrapporter basert på rapporter fra studentevalueringer, tilsynsrapporter, tilsynssensorrapporter, sensorrapporter, ev. eksterne evalueringer, aktuelle undersøkelser og nøkkeltall - Vurdere og analysere innspill til fakultetets plan- og budsjettarbeid og forslag til endringer i programplaner for kommende studieår (på bakgrunn av programevalueringer, emneevalueringer, tilsynsrapporter og nøkkeltall) - Levere ferdig samlet rapport for instituttet med programrapporter som vedlegg til fakultetets administrasjon Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den som hun delegerer dette til. Emneansvarlig har ansvaret for å gjennomføre emneevaluering for aktuelt(-le) emne(r), vurdere og analysere resultatene, følge opp resultatene ved å utarbeide forslag til tiltak og endringer i emnet i forhold til innkomne evalueringer, informere studentene på emnet om resultatene og hva som foreslås iverksatt. Emneansvarlig sender emnerapport til studieleder eller instituttleder på dertil hørende maler. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Gjennom hele studieåret: levere rapporter fra studentevalueringene (se for øvrig kap 3.1 Evaluering av emner) til studieleder/instituttleder - November: Drøfte forslag til tiltak i plan- og budsjett samt eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår sammen med studieleder- og eller instituttleder Instituttråd Instituttrådet er rådgivende for instituttleder og skal bidra til et godt grunnlag for instituttleders beslutninger i viktige spørsmål for instituttet. Instituttrådet skal drøfte saker av strategisk og prinsipiell betydning for instituttet, dvs. saker som angir retning for instituttets virksomhet, herunder: - utvikling, kvalitetssikring og evaluering av studier og FoU, og innspill til nye tiltak - utviklingen ved instituttet i lys av mål, strategier, planer og rapporter - samarbeid med arbeids- og næringsliv, inkludert oppdragsvirksomhet - innspill til nye studie- og programplaner og vesentlige endringer i eksisterende planer, inkludert praksisordninger Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: rådgiver for instituttleder i vurdering av instituttleders beslutninger knyttet til forslag til tiltak i kvalitetsutvikling av studiet gjennom fakultetets plan- og budsjettarbeid og eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet Det er en rekke utvalg og råd som har befatning med arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten ved HiOA. Her er de mest sentrale utvalgene tatt med. Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. Prorektor for utdanning og regional forankring leder utvalget. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 9

70 - godkjenne nye programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.-nivå - godkjenne vesentlige endringer i eksisterende programplaner på master- og ph.d.-nivå - fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet - fastsette felles mal for årlig programrapportering basert på kvalitetssystemets kvalitetsindikatorer Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar: Vedta endringer i programplaner for master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår - Juni: Vedta mal for programrapport Studieutvalg på fakultetsnivå Studieutvalg på fakultetsnivå skal godkjenne nye, og endringer i eksisterende, programplaner og emneplaner for bachelor- og videreutdanninger. Videre skal utvalget fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet og behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett. Prodekan for utdanning leder utvalget. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: behandle instituttenes rapporter og vurdere tiltak som skal følges opp i fakultetets årsplan og budsjett - Januar: behandle fakultetets rapport rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. - Januar: behandle endringer i programplaner for bachelor, master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår, levere forslag om endringer i master- og ph.d.-utdanningene til studieutvalget på institusjonsnivå i henhold til fastsatte frister. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved institusjonen. LMU skal involveres i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i kvalitetsutviklingen av studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget er lovfestet og rapporterer direkte til styret ved høgskolen. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Involveres i utarbeidelse av undersøkelser knyttet til læringsmiljø, tilfredshetsundersøkelser (f.eks. læringsmiljø, første studieår opptak og mottak, se kvalitetsindikatorene kap 3.2) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå er rådgivende organ overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Prorektor for FoU og internasjonalisering leder utvalget. Doktorgradsutvalget på fakultetsnivå er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Utvalget ledes av prodekan for FoU. 3.5 Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. 10

71 Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Det er egne retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved HiOA. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Oktober: Sende tilsynsrapport til instituttleder. 3.6 Studentene Studentene har ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen på en konstruktiv måte. Studenter har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studenttillitsvalgte har en særskilt oppgave i å samarbeide med emneansvarlig i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. Studentene kan selv ta initiativ til evaluering av emner. Studentene har krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede dersom studentene ønsker det. 3.7 Prosess I prosessen skilles det mellom gjennomføring av spørreundersøkelser, datainnhenting, rapportering og analyse (Rapportering og analyse) og prosess for oppfølging gjennom dialog og tiltak for å bidra til gjensidig læring og videre kvalitetsutvikling i institusjonen. Prosessen skisseres i figuren under. Styret Institusjon Fakultet Oppfølging gjennom dialog og tiltak Institutt Rapportering og analyse Program Emne 3.8 Styringhjul Styringshjulet er det samlede styringshjulet og synliggjør hovedprosessene gjennom året. Det har en hovedvekt på rapportering og analyse i vårsemesteret, og på planlegging og i høstsemesteret. Det er 11

72 lagt vekt på dialog og oppfølging knyttet til både oppnådde resultater og i planleggingsprosessen, gjennom både dialog- og oppfølgingsmøter, styringsdialogmøter og medarbeidersamtaler. Mer utfyllende informasjon om styringshjulet framgår i vedlegg. Sept/Okt: Innspill og dialogmøter om plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Sept: Styringsdialogmøter Des: Styret behandler Plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Planlegging (Juli Des) Juli/aug: Opptak og mottak av nye studenter Januar: Tildelingsbrev til enhetene Rapportering og analyse (Jan Juni) Juni: Styreseminar om resultatoppnåel se og oppstart plan og budsjett Mars: Styret behandler Rapport og planer inkl kval.rapport April: Medarbeidersamtaler Apr-Juni: Dialog og oppfølging om resultatoppnåelse 4. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø 4.1 Evaluering av inntakskvalitet Hvert år initierer fellesadministrasjonen undersøkelser om førsteårsstudentenes tilfredshet med opptak (informasjon om høgskolens studietilbud i muntlig veiledning, i skriftlig materiale og på nettet) og mottak (studiestart/fadderuker og oppfølging i første studieår) (se kvalitetsindikatorer kap. 3.2) 4.2 Evaluering av rammekvalitet HiOA skal selv, eller ved å knytte seg til nasjonale undersøkelser, jevnlig evaluere det totale læringsmiljøet og studentenes tilfredshet med alle sider ved læringsmiljøet (fysisk, psykososialt og organisatorisk læringsmiljø). Fellesadministrasjonen er ansvarlig for koordinering av undersøkelsen. Evalueringene av læringsmiljø skal oppsummeres i læringsmiljøutvalgets (LMUs) årlige rapport til styret. 12

73 4.3 Evaluering av programkvalitet Evaluering av studieprogram gir studentene mulighet til å evaluere studiet i sin helhet. Studieprogram skal jevnlig evalueres av studentene. Hvert studentkull skal evaluere sitt studieprogram minimum én gang. Evalueringen kan enten foretas underveis i studieprogrammet, for eksempel i studentenens andre studieår eller på slutten. Det ligger forslag til utforming av studentevaluering av studieprogram i verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettside (om verktøykasse se kap 7). 4.4 Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av læringskvalitet omfatter alle sider ved læring, med spesielt fokus på sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og undervisning og praksis som læringsarena, bruk av varierte læringsformer, og internasjonalisering. (se for øvrig kvalitetsindikatorene for detaljert oversikt). Evaluering av praksis som læringsarena er en viktig dokumentasjonskilde for informasjon om kvalitet i utdanningene. Det er opp til hver enkelt utdanning å lage et opplegg for evaluering av praksis som gir best mulig innsikt i hvordan praksis fungerer som læringsarena. Følgende elementer i evaluering av praksis skal være med: Praksisperioden kan enten evalueres underveis i praksisperioden eller i slutten av perioden (eller begge deler). En underveisevaluering skal fokusere på faglig innhold, kvalitet, relevans og veiledning, hvordan perioden har forløpt så langt, og eventuelt hvordan det skal gjøres forbedringer for perioden som er igjen. Evalueringer i slutten av praksisperioden oppsummerer hele perioden. Både praksisveileder og praksisstudent skal i sin evaluering oppsummere med forslag til tiltak for forbedringer. Resultatene av evalueringene av praksis som læringsarena skal danne en del av grunnlaget for utdanningenes årlige programrapporteringer. Forslag til tiltak fra evalueringene må tydeliggjøres i programrapportene. Det skal jevnlig utarbeides felles undersøkelser ledet av SPS på bakgrunn av data fra stud.data (database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving). 4.5 Evaluering av samfunnsrelevans Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier skal være tydelig beskrevet i programplanen og evalueres internt og eksternt. En skal også innhente tilbakemeldinger fra praksisfelt, tidligere kandidater/alumni og relevante samfunnsaktører. Det legges opp til at det skal foretas periodiske arbeidslivsundersøkelser og kandidatundersøkelser for studiene ved HiOA. Fellesadministrasjonen har det overordnede ansvaret for koordinering, igangsetting og oppfølging av slike undersøkelser. 13

74 4.6 Ekstern evaluering Det skal settes av midler på institusjonsnivå for ekstern evaluering av gradsstudier. Fakultetene skal hvert år foreslå gradsstudier til ekstern evaluering. Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også selv fremme forslag: Administrasjonen fremmer saken for institusjonens studieutvalg, som fastsetter hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres det påfølgende året. Forslag om studietilbud til ekstern evaluering må begrunnes. Det vises til egne retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. 4.7 Studentevaluering av emner Hensikten med evaluering av emner er at studentene evaluerer selve undervisningen og rammene for undervisningen, det vil si emneplanene og programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og arbeidsformer. (Se også kvalitetsindikatorer, kap. 3.2 for eksempler på temaer for studentevalueringer.) Evaluering av emner kan enten foretas underveis i et emne, eller i slutten av et emne. Emner skal evalueres hver gang emnet går, men evalueringsmetoden er valgfri. På HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid er det en verktøykasse for evaluering av emner som skal brukes i evalueringsarbeidet (om verktøykasse se kap. 7). Fakultetene anbefales å lage en evalueringsplan med deltakelse fra emneansvarlig, ekstern sensor, tilsynssensor og studenter. Det er Instituttleders ansvar å utarbeide en slik plan. Resultatene av evalueringene skal gjøres kjent for alle involverte studenter. I rapporteringen fra studentevalueringene skal det komme fram hvilke konsekvenser evalueringen har fått i form av forslag til tiltak, og hvem/hvilken instans som har ansvar for videre arbeid med tiltakene, og når tiltak eventuelt kan iverksettes. Dersom studentene har hatt forslag til tiltak i evalueringene som ikke følges opp, skal dette komme fram av denne oppsummeringen. Mal for studentevalueringsrapporter ligger i verktøykasse for evalueringer på høgskolens nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid. Evalueringsmetoder Det er opp til emneansvarlig i samarbeid med studentene å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emnet, både når det gjelder underveisevaluering og sluttevaluering. For å unngå evalueringstretthet, oppfordres det til at det legges vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. 5. Rapportering 5.1 Programrapportering Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Det sentrale studieutvalget vedtar hvert år mal for programrapport. Malen vil inneholde krav til hvilke kvalitetsindikatorer det skal rapporteres på (se oversikt over kvalitetsindikatorer kap 3.2), som er den 14

75 sentrale felles delen av rapportmalen. Rapportmalen skal også ha rom for en «lokal» del som fakultetene selv kan utforme etter eget behov og omtale i rapport og planer. Programrapporten skal omfatte en oppsummering av hvilke tiltak som er gjennomført siden sist rapportering og hvilke tiltak som planlegges. Det skal også rapporteres om hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge, og begrunnelsen for dette. Instituttleder har ansvaret for at det blir laget årlige programrapporteringer. Instituttleder kan delegere ansvaret for skriving av de enkelte programrapporter til studieleder. Instituttleder har også ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet. Instituttets rapport, med programrapportene som vedlegg, skal danne grunnlaget for fakultetets rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. Instituttenes arbeid med oppsummering av foregående studieårs evalueringer og utarbeidelse av programrapport er lagt til høstsemesteret. Programrapportene med vedlegg skal behandles av fakultetsstyret/studieutvalget ved fakultetet. Styret/studieutvalget ved fakultetet vurderer tiltak i programrapportene og hvordan de skal følges opp i fakultetets årsplan. Programrapportene publiseres på HiOAs nettsider. Hensikten er å ta vare på tidligere vurderinger og begrunnelser for tiltak til programrapportene som er lett tilgjengelig slik at det sikres en kontinuitet og forståelse for det kvalitetsarbeid som er blitt foretatt gjennom årene. Dette sikrer også at nye studenter får innblikk i hva tidligere kull har vært opptatt av og hva de har fått til. 5.2 Rapport om viderutdanningsemner Emner som er frittstående og som ikke inngår i et studieprogram, for eksempel videreutdanningsemner/oppdragsemner, skal også rapporteres i en årlig rapport til instituttleder. På samme måten som det utarbeides mal for programrapporter, vil det også årlig utarbeides mal for enkeltemnerapporter. 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Fakultetenes årlige rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer skal ta utgangspunkt i instituttenes programrapporter. Studieavdelingen sammenfatter delene i rapport og planer som omfatter utdanningsvirksomheten. 5.4 Tilsynssensorrapport Tilsynssensorrapporten skal legges fram årlig for fagområdene eller andre områder tilsynssensor er oppnevnt for. I rapporten skal det framkomme hvilke emner, studieprogram eller fagområder rapporten gjelder for, hvordan tilsynet har vært gjennomført og om bakgrunnsinformasjonen har vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre tilsynet på en tilfredsstillende og god måte. Rapporten skal videre inneholde: - evaluering av arbeidet som er gjort ved emner/studieprogram/fagområde knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, undervisning, pensum o.l., - evaluering av vurderingsordningen, vurderingsprosessen, karaktersettingen og nivået på emner/studieprogram/fagområde innenfor tilsynsområdet. 15

76 I tillegg skal det redegjøres for drøftinger som er gjort med fagmiljøet underveis og hvilke anbefalinger tilsynssensor vil gi fagmiljøet i dets videre arbeid med vurderingsordningene og standarden på studietilbudet. 6. Oppfølging Prosessgjennomføring krever at evalueringene følges opp med forslag til tiltak som hever kvaliteten i utdanninger og læringsmiljø. Tilbakemeldinger og resultater vurderes og analyseres, og det foreslås tiltak som er med på å øke kvaliteten i emner, studieprogram, og læringsmiljø. Prioriterte tiltak kommuniseres med involverte studenter, det lages en oppfølgingsplan på kort og på lang sikt med tydeliggjøring av hvem som har ansvar for oppfølging i de ulike ledd i linja. Kvalitetsarbeidet har fire hovedfaser. Planlegging Forbedring Gjennomføring Analyse og Vurdering Prosessgjennomføring forutsetter at hver KS-prosess tilordnes en «Prosesseier» med ansvar for kvalitetsanalyse og -utvikling knyttet til definerte kvalitetsindikatorer. Avvik Avvik som avdekkes gjennom evalueringer av emner og program, skal følges opp på lavest mulig nivå. Tiltak for håndtering av avvik skal kommuniseres med de involverte parter. Det skal lages oppfølgingsplan med tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for oppfølging og det skal rapporteres tilbake til de som har meldt avviket hva som blir gjort i saken. Se også retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning på HiOAs nettsider. 7. Verktøy HiOAs nettsider HiOAs nettsider skal bidra til åpenhet og tilgjengeligjøring av dokumentasjon, sentrale bestemmelser og vurderinger i kvalitetsarbeidet. I tillegg skal nettsidene bidra til stimulans i kvalitetsarbeidet på studiene. Både studenter og ansatte skal finne tips og råd om gjennomføring av aktiviteter og evalueringer: HiOAs nettsider om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid skal fungere som verktøy og ressurs for aktørene. Verktøykasse for evalueringer På nettsiden finner aktørene en samling av nyttige maler for rapporteringer, «verktøykasse» for studentevalueringer, oversikt over HiOAs avvikssystem, aktuelle utvalg, beskrivelse av rolle og ansvarsfordelinger i kvalitetssikringssystemet og oversikt over aktuelle arrangementer som har tilknytning til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. 16

77 8. Priser HiOA deler ut studiekvalitetspris, FoU-pris, formidlingspris og internasjonaliseringspris. Studiekvalitetspris Studiekvalitetsprisen tildeles medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Kvalitetsarbeid som bygger opp om høgskolens profesjonsprofil vektlegges. Prispengene skal brukes til tiltak som fremmer studiekvalitet ved fakultetet. FoU-pris FOU-prisen tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet. Prispengene skal nyttes til tiltak som bidrar til ytterligere styrking av pristakerens FoU-miljø Formidlingspris Formidlingsprisen deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som aktivt har formidler fagkunnskap på en framragende måte til samfunns- og arbeidsliv. Prispengene skal nyttes til tiltak som styrker fagmiljøets profilering og formidlingsvirksomhet. Internasjonaliseringspris Internasjonaliseringsprisen skal styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen, og tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har gjort en særlig innsats i internasjonaliseringsarbeidet. Prispengene skal nyttes til tiltak som fremmer internasjonalisering i fagmiljøet eller ved fakultetet. 17

78 Vedlegg 5.4 Styringsårshjul for HiOA

79 Styrets årshjul for Plan- og budsjettseminar Plan og budsjett Fordeling av studieplasser og måltall for opptak November Desember Januar Februar Budsjettforslag utenfor rammen Virksomhetsrapportering pr og årsprognoser Statsbudsjettet 2014 Oktober September Mars April Rapport og planer, inkl. årsrapport om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanningene Foreløpig regnskap foregående år Lønnsforhandlinger fullmakt HMS-rapport Rapport fra LMU Rapport fra klagenemd August Juli Juni Mai Styreseminar om plan og budsjett : Vurderinger og analyser, foreløpige økonomiske rammer, prioriteringsdiskusjoner, eventuelle tilleggsføringer fra styret Virksomhetsrapportering pr Godkjenning av forrige års regnskap

80 Årsplan og budsjett Lokalt opptak avsluttes Ledelsens prioriteringsforslag - sluttfrist Plan og budsjett ferdigstilles Lokale forhandlinger Statsbudsjett offentliggjøres Prioriteringsdiskusjoner - plan og budsjett (RLM og RFA) Plan- og budsjettarbeid Budsjettforslag utenfor rammen 2015 ferdigstilles Ledersamling? Oktober November Styringshjul institusjonsnivå Desember For plan- og styringsprosessene utarbeides det detaljoversikt over frister, ansvarlige mv Januar Februar Mars Studiestart Tildelingsbrev til enhetene HMS-uka Arbeid med rapportering og analyser 2013, inkl. rapport om utdanningskvalitet Frist - foreløpig regnskap Ledersamling Frist - rapportering DBH Rapport og planer styresak til KD Intern frist for rapportering til Christin 1.2. Styringsdialogmøter - heldag m/fakulteter og ½-dag m/sps Virksomhetsrapportering pr og årsprognoser 2013 Brukerundersøkelse: Tilfredshet med adm. tjenester September April Vurdere resultater/måloppnåelse, strategiske utfordringer , ev. justere strategier mv Forberede styreseminar Medarbeidersamtaler Omdømmeundersøkelse Studiestart Forberedelse/tilrettelegging av plan- og budsjettprosessen HMS-rapport ferdigstilles August Juli Juni Mai Virksomhetsrapportering pr Samlerapport - HMS-revisjon AMU Ledersamling Samordnet opptak Lokalt opptak avsluttes Styreseminar (se årshjul for styret) Oppstartmøte for plan- og budsjettarbeidet, herunder foreløpige økonomiske rammer 2014 ANSVARLIG: - Virksomhetsutvikling - Ressurs og infrastruktur - Studieavdelingen - FoU og bibliotek/læringssenter - Samfunnskontakt - Alle

81 Lønnsforhandlinger Foreløpig plan og budsjett til fakultetsstyrene Vernerunder Handlingsplan for HMS Plan- og budsjettarbeid Styringsdialogmøte - heldag med hvert fakultet Oktober November Styringshjul 2013 fakulteter/enheter Desember Januar Enhetene supplerer etter behov sine viktigste oppgaver og prosesser Februar Mars Studiestart Rapportering og analyser Kvalitetssikring av data i FS Fakultetsstyret behandler rapport (og planer) innen 1.2. Intern frist for rapportering i Cristin 1.2. Medarbeidersamtaler September April Interne styringsdialogmøter Rapport om HMS-revisjon til fakultetsstyrene Studiestart Forberede styringsdialogen i september August Juli Juni Mai Fakultetsstyret behandler fag- og studieplaner Virksomhetsrapportering pr Revisjon av pensumlister Godkjenning av arbeidsplaner

82 Vedlegg 5.5 Måltavle for HiOA

83 Resultatindikatorer for plan KDs nasjonale styringsparametre HiOAs resultatindikatorer HiOAs analysegrunnlag Oppdatert etter møte med AEW , og SK og FB Behandlet i FA-ledermøte Økonomi- og virksomhetsstyringsprogrammet Oppdatert

84 Plan og budsjett Foilene gir oversikt over KDs styringsparametre, HiOAs resultatindikatorer og HiOAs analysegrunnlag benyttes i langtidsplan og budsjett og rapportering Det er angitt på hvilket nivå indikatorer/styringsparametre skal målsettes i tillegg til HiOA-nivå «Eierskap» til HiOAs resultatindikatorer er fastsatt, og det er kort angitt definisjon og formål med indikatorene. «Indikatoreier» har blant annet ansvar for o rapporteringsrutiner o at kvalitetssikrede data foreligger innen angitte tidsfrister. Bør også kvalitetssikre resultater/data på fakultetsnivå for å sikre at resultater er entydige og sammenlignbare o informasjon/veiledning/opplæring/knyttet til rutiner og datainnhenting (oppdatert veiledning/oppskrift kan samordnes av Stab VU) o å følge opp/ha oversikt over resultatutviklingen, totalt og på fakultet o å samarbeide med aktuelle «indikatoreiere» på aktuelle strategiområder i fbm med rapportering, analyser mv For de kvantitative indikatorene legges det opp til at offisielle tall fra DBH, FS, Cristin og høgskolens/enhetens budsjett og regnskap benyttes så langt som mulig. Dette gjelder også ved beregning av nøkkeltall. For indikatorer som relateres til stillinger/årsverk, er det de offisielle tallene som rapporteres til DBH med frist hvert år som skal benyttes i aktuelle beregninger. Fom 2012 finnes HiOA-tall i DBH på det nivået data registreres på, dvs pr fakultet og institutt for de fleste resultatindikatorer som HiOA benytter. Nasjonale styringsparametere finnes ofte beregnet kun på institusjonsnivå.

85 KDs nasjonale styringsparametre pr sektormål (S) Noen av disse er også en del av HiOAs egne resultatindikatorer. Styringsparameter Kommentar - i hovedsak hentet fra KDs rapporteringskrav Ansvarlig for rapportering mv S.1.1: Gjennomføring på normert tid - BA Målsettes foreløpig på HiOA-nivå (sjekker om DHB kan lage uttrekk på enhet) Avd. STU S.1.2: Gjennomføring på normert tid - MA Målsettes foreløpig på HiOA-nivå (sjekker om DBH kan lage uttrekk på enhet) «S.1.3: Andel uteksaminert kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere S.1.4: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for programmene - kvalitet S.2.1: Resultatoppnåelse på forskning i hht institusjonens egenart - kvalitet S.2.2: Samspill mellom utdanning og forskning - kvalitet S.3.1: Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA), utenom NFR og EU S.3.2: Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv kvalitet. (Avd. SK utarbeider analysegrunnlag) S.3.3: Fleksibel utdanning - kvalitet S.4.1: Langsiktig økonomisk planlegging - kvalitet S.4.2: Robuste fagmiljøer - kvalitet S.4.3: Andel kvinner i dosent- og forskerstillinger Målsettes kun på HiOA-nivå HiOA har egne resultatindikatorer for dette, og har i tillegg utarbeidet analysegrunnlag for å kunne måle/indikere grad av måloppnåelse Egenart må defineres, og det skal rapporteres forskningsresultater i fht prioriteringer for å styrke og/eller videreutvikle egenarten Det rapporteres ut fra egenart på data som gir grunnlag for å vurdere muligheter og utfordringer i samspill mellom utdanning og forskning HiOA har dette som resultatindikator på forskning og utvikling. Målsettes både på fakultet, institutt og på SPS Ut fra egenart rapporteres det om hovedaktører det samarbeides med, og hvilke resultater dette gir, herunder RSA og arbeid med samfunnskontakt. Viser tilbud om desentraliserte tilbud, fjernundervisning, tilgjengeliggjøring av ordinære utdanningstilbud gjennom tekniske og organisatoriske løsninger mv Det rapporteres om økonomiske trender i langtidsplaner, vurdering av avsetningsnivået og hvordan avsetninger prioriteres i hht mål og strategier. HiOA har dette som indikator på menneskelige og økonomiske ressurser. Det rapporteres om hvordan egne fagmiljøers robusthet vurderes, og om SAKtiltak/-initiativ som er iverksatt. Målsettes kun på HiOA-nivå Avd. FB Avd. STU Avd. FB Avd. FB og Avd. STU Avd. FB Avd. SK Avd. STU Avd. RI Avd. RI/HR Avd. RI/HR S.4.4: Andel midlertidig tilsatte Målsettes kun på HiOA-nivå Avd. RI/HR

86 Avd. STU BDH Avd. STU DBH Avd. STU DBH og FS Avd. STU DBH Avd. STU DBH Eier Kilde Utdanning: HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger Resultatindikator (HiOA) Definisjon/beskrivelse Formål Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Det er utarbeidet et sett med indikatorer/analysegrunnlag, se egen oversikt, for å kunne vurdere om studentene oppnår definert læringsutbytte Skal indikere om studentene oppnår det læringsutbytte som er definert for studieprogrammene Samfunnsrelevans Antall nye egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent Viser hvor mange SP som ble avlagt i forhold til en ideell progresjon på 60 SP pr student pr år. Målsettes på fakultet og institutt. Gir indikasjon på produktivitet og inntektspotensial Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall egenfinansierte SPE med varighet > 4 uker Viser utviklingen i internasjonalt mobilitet blant studentene. Målsettes på fakultet og institutt. Indikasjon på grad av internasjonal orientering. Antall uteksaminerte kandidater - BA Viser utvikling i antall uteksaminerte BAkandidater. Målsettes på fakultet og institutt. Gir indikasjon på ressursbruk og inntektspotensial Antall uteksaminerte kandidater - MA Viser utvikling i antall uteksaminerte MAkandidater Målsettes på fakultet og institutt Gir indikasjon på ressursbruk og inntektspotensial

87 Avd. FB Egen beregning Avd. FB DBH?/egne rutiner Avd. FB DBH Avd. FB HiOAs regnskap Avd. FB HiOAs regnskap Avd. FB Egne rutiner Avd. FB Cristin/DBH Eier Kilde FoU: HiOA skal være ledende på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid Resultatindikator Definisjon/beskrivelse Formål Antall publikasjonspoeng pr uff-årsverk Viser utvikling i omfang av vitenskapelige publisering. Målsettes på fakultet, institutt og SPS. Målet med indikatoren er å stimulere til økt vit. publisering av høy kvalitet. Indikatoren gir uttelling i KDs finansieringsmodell NY: Publiseringspoeng pr FoU-årsverk Målsettes foreløpig kun på HiOA-nivå. Vise publiseringspoeng for årsverk som er avsatt til FoU NFR-tildeling pr uff-årsverk (i hht KDs/DBHs definisjon og beregning) Viser i hvilken grad institusjonen har nådd opp i konkurransen om nasjonale forskningsmidler. KD-portalen, men kun på institusjonsnivå. Målsettes på fakultet, institutt og SPS. Kan indikerer kvalitet og relevans. Indikatoren gir uttelling i KDs finansieringsmodell EU-tildeling pr uf-årsverk (i hht KDs/DBHs definisjon og beregning) Viser grad av og utvikling i andel ekstern finansiering med internasjonal orientering. KDportalen, men kun på institusjonsnivå. Målsettes på fakultet, institutt og SPS. Kan indikerer kvalitet, relevans og internasjonal orientering. Indikatoren gir uttelling i KDs finansieringsmodell Antall avlagte doktorgrader på egen institusjon (FAK/SPS oppgir kandidater på enhetens egne program) Viser utviklingen i antall uteksaminerte kandidater på HiOAs egne doktorgradsprogrammer. Målsettes på fakultet, institutt og SPS. Kan indikere robusthet i programmene og på inntektspotensial Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Viser utvikling i antall uteksaminerte kandidater når ansatte avlegger doktorgrad på andre institusjoners programmer. Målsettes på fakultet og institutt. Kan bidra til å øke antallet forskerkompetente ansatte Gjennomstrømming/stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. (stipendiater på egne programmer) Viser bruttotid fra opptak på ph.d. fullføring. Bruttotid betyr at undervisning, permisjoner og annet fravær ikke skal trekkes fra. Slike forhold vil variere og kan kommenteres i analyser. Målsettes på fakultet og SPS Indikerer blant annet i hvilken grad høgskolens klarer å få doktorgradskandidater gjennom studiet i hht målsettingen

88 Avd. SK Avd. SK Avd. SK Cristin Avd. STU DBH Avd. FB HiOAs regnskap Avd. SK Kvalitativ vurdering Eier Kilde Samfunnsrettet virksomhet og formidling: HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten Resultatindikator Definisjon/beskrivelse Formål Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv kvalitativ (er også nasjonalt styringsparameter) Viser institusjonens samfunnsrolle. Håndteres foreløpig sentralt. Avd. SK utarbeider analysegrunnlag. Jevnlige omdømmeundersøkelser vil være en del av analysegrunnlaget. Indikerer i hvilken grad institusjonen lykkes med å ivareta rollen som aktiv samfunnsaktør Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) uten NFR og EU (i kr og i hht KDs/DBHs definisjon og beregning) Viser volum på eksternfinansiert aktivitet utenom NFR- og EU-finansiert virksomhet. Målsettes på fakultet, institutt og SPS. Indikerer institusjonens samhandling med og relevans for ulike aktører i samfunns- / arbeidsliv Andel eksternt finansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE Viser utviklingen i ekstern finansiert undervisning. Målsettes på fakultet og institutt. Indikerer grad av samarbeid med arbeidsliv og relevans. Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Omfatter: Mediebidrag - Faglig formidling (populærvit. artikkel, kronikk, alle konferansebidrag) - Kunstnerisk presentasjon, utstillinger - Kunstnerisk presentasjon Læremiddelproduksjon (fagbok, lærebok) Målsettes på fakultet og institutt. Bidrar til å indikere i hvilken grad HiOA lykkes i sin rolle som aktiv samfunns-aktør. Indikatoren gir uttelling i høgskolens budsjettfordelingsmodell. NY: Difi kvalitetsmål på nettsider. (ikke ferdig definert) NY: Brukertilfredshet med «HiOA.no» (ferdigdefinert?)? Målsettes sentralt.? Målsettes sentralt.

89 Adv. RI HiOAs regnskap Avd. RI Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse Avd. RI DBH/ egen beregning Avd. RI DBH Avd. RI HiOAs definisjon Avd. RI Avd. RI/HR Kvalitativ vurdering Avd. RI Kvalitativ vurdering Eier Kilde Menneskelige og økonomiske ressurser: HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt Resultatindikator Definisjon/beskrivelse Formål Langsiktig virksomhetsplanlegging - kvalitativt Viser planlagte prioriteringer, aktiviteter og budsjett på kort og lang sikt, og hvordan disse støtter opp under mål og strategier. Viktig virkemiddel for å skape ressursmessig handlingsrom og kanalisere ressurser til prioriterte satsinger Robuste fagmiljøer kvalitativ (Er også nasjonalt parameter) Sier noe om fagmiljøenes robusthet. Det vises til rektors «Oppsummering av debatten om robuste fagmiljøer» datert Indikere blant annet resultater av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk Viser institusjonens kompetanseprofil Målsettes på fakultet, institutt og SPS Indikerer forutsetningene for å drive forskning og FoU-arbeid. NY: Andel administrative årsverk av totalt antall årsverk, unntatt leder- og mellomlederstillinger og rektorat, i hht DBHs stillingskategorier Viser utvikling av forholdet mellom administrativ og faglig ressursbruk. Målsettes foreløpig kun på HiOA-nivå. Kan indikere høgskolens evne til å foreta omprioriteringer og å skape ressursmessig handlingsrom Antall studenter pr faglig årsverk, i hht DBHs spesifikasjon Produktivitetsmål Målsettes på fakultet og institutt Gir indikasjon på utvikling i ressursbruk og undervisningskapasitet Brukertilfredshet med administrative tjenester - kvalitativt Måles annethvert år første gang i 2013 Indikere brukernes tilfredshet med administrative tjenester. Medarbeidertilfredshet - kvalitativt Måles annethvert år neste gang i 2014 Indikerer kvalitet i arbeidsmiljøet Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap Viser i hvilken grad aktiviteter er gjennomført i hht vedtatte planer. Målsettes på fakultet, institutt og SPS Indikerer kvalitet og sammenheng mellom budsjett, plan og økonomisk styring.

90 Analysegrunnlag knyttet til læringsutbytte (1) Eier Kilde Definisjon/beskrivelse I1: Antall primærsøkere ved opptak Avd. STU SO Analysegrunnlag I2: Antall ordinærsøkere ved opptak Avd. STU SO Analysegrunnlag I3: Poenggrense ved opptak Avd. STU SO Analysegrunnlag I4: Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Avd. STU Årlig studentundersøkelse R1: Antall kvm pr student Avd. STU DBH Analysegrunnlag R2: Studentenes tilfredshet med kvalitet når det gjelder (IKT) utstyr/innemiljø Avd. STU Studentundersøkelse annethvert år første gang i 2014 R3: Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og læringssenter/bibliotek Avd. STU Studentundersøkelse annethvert år første gang i 2014 P1: Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Avd. STU Studentundersøkelse og tilsynssensorevaluering annethvert år første gang i 2014 P2: Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Avd. STU Studentundersøkelse annethvert år første gang i 2014 P3: Studentenes kjennskap til relevant forskning, både nasjonalt og internasjonalt Avd. STU P4: Andel førstestillinger (årsverk) pr studieprogram Avd. STU DBH/ SAP Beregninger gjøres på bakgrunn av oppdaterte DBH-tall pr hvert år L1: Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena, for de programmene dette er aktuelt for Avd. STU Årlig studentundersøkelse

91 Analysegrunnlag knyttet til læringsutbytte (2) Eier Kilde Definisjon/beskrivelse L2: Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Avd. STU Årlig studentundersøkelse L3: Antall studenter som deltar i FoU-prosjekt i løpet av studiet Avd. STU Egendefinerte data Datainnsamling og årlig studentevaluering L4: Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, student-presentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på internasjonalisering ute og hjemme Avd. STU Årlig studentundersøkelse S1: Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Avd. STU Arbeidslivsundersøkelse annethvert år første gang i 2014 S2: Kandidatenes egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Avd. STU Kandidatundersøkelse annethvert år første gang i 2014 S3: Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Avd. STU Kandidatundersøkelse annethvert år første gang i 2014 Annet analysegrunnlag Eier Kilde Definisjon/beskrivelse Antall nye egenfinansierte SPE Avd. STU DBH Benyttes i fbm fordeling av budsjettrammer, ulike analyser og ved beregning av nøkkeltall Avd. SK utarbeider analysegrunnlag knyttet til «Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv» (KD-parameter). Jevnlige omdømmeundersøkelser vil være en del av dette. Avd. SK

92 Vedlegg 5.6 Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiOA

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105 Vedlegg 5.7 Studiekvalitetsrapporten 2010 for HiO

106 Høgskolen i Oslo Rapport om høgskolens utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid høsten 2009 og kalenderåret 2010

107 Innhold Innhold Innledning Styrets vedtak i sak om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for Disposisjonen for 2010 samt høsten Generelt om utvikling og utfordringer Studentmedvirkning Hvilke evalueringsformer som benyttes, og studentenes oppslutning om evalueringene Samlet vurdering Studentenes involvering i evalueringsarbeidet og avdelingenes tiltak for å styrke studentmedvirkningen Samlet vurdering Studentenes læringsmiljø Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Organisatorisk læringsmiljø Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Karakterutvikling i bacheloroppgaven for perioden Samlet vurdering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene Samlet vurdering Studentutveksling Samlet vurdering Oppsummering og avslutning

108 1. Innledning Avdelingenes rapporter om utdanningskvalitet er basert på kvalitetsarbeidet som er foretatt ved avdelingene kalenderåret 2010 og høstsemesteret Endringen av rapportsyklusen fra studieår til kalenderår ble vedtatt av styret i møte 6.mai 2010 (S-sak 12/2010). Styret fattet følgende vedtak: Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter endret rapporteringssyklus for rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid slik at denne faller sammen med syklusen for rapport og planer. Styret ber om at det lages en syklusplan for rapportering om de forskjellige områdene, og at denne fastsettes av studieutvalget. Studieutvalget fastsatte disposisjon for rapporten i møte 13.september 2010 (stu-sak 24/2010). Avdelingens rapport om utdanningskvalitet bygger på studentevalueringer, tall fra DBH (database for statistikk om høgre utdanning), FS (felles studentsystem) og tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfelt, eksterne sensorer og evalueringer og liknende. Administrasjonen har i tillegg benyttet eksterne rapporter, stortingsmeldinger og tilleggsrapporter i DBH og i Samordna opptaks statistikker i analysene. Læringsmiljøutvalget har i år som tidligere år hatt ansvaret for utformingen av den delen av rapporten som omhandler studentenes læringsmiljø. 3

109 1.2 Styrets vedtak vedrørende Rapport om høgskolens utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret (S-sak 6/2010, Jnr. 09/1428) Rapport om høgskolens utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret ble behandlet i styremøtet 18.mars Følgende ble vedtatt: 1. Styret for Høgskolen i Oslo tar rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid til etterretning. 2. Styret merker seg at avdelingenes arbeid med å kartlegge og analysere frafall har kommet godt i gang og imøteser videre resultater av dette arbeidet. 3. Styret ber om at det arbeides for å komme frem til en samstemt forståelse av begrepet forskningsbasert utdanning, og at arbeidet med å stimulere studentene til å delta i FoUvirksomheten fortsetter 4. Styret anmoder avdelingene om å fortsette arbeidet med studentmobilitet. 5. Styret ber om at avdelingene fortsetter kartleggingen av minoritetsstudentenes egne erfaringer med studiesituasjonen. 6. Styret ber om at avdelingene aktivt involverer studentene i kvalitetsarbeidet, herunder vektlegger studentenes deltakelse i planlegging og oppfølging av evalueringer. 7. Styret ber om at det utredes endringer i rapporteringssyklusen for rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid og ber om at sak om dette legges frem i neste styremøte. 1.3 Disposisjonen for 2010 samt høsten 2009 Disposisjonen til årets rapporter ble fastsatt av studieutvalget 13. september 2010: Innledning Fra og med 2010 følger rapport om utdanningskvalitet kalenderår og ikke lenger studieår, og rapport om utdanningskvalitet skal ha samme frist som virksomhetsrapporten til Kunnskapsdepartementet. Det innebærer at avdelinger og enheter skriver én rapport bestående av to deler. Del 1 utgjør «Rapport og planer », del to utgjør rapport om utdanningskvalitet for 2010 samt høsten Administrasjonen vil så kunne hente ut grunnlag både for den årlige rapporten om utdanningskvalitet og for rapporten til departementet fra en og samme avdelingsvise rapport. Det er det samme kvantitative datamaterialet som ligger til grunn for rapport om utdanningskvalitet og virksomhetsrapporten til departementet, og disse rapporteres inn til DBH på bakgrunn av kalenderår. De kvalitative dataene, som genereres ut fra studentevalueringer, sensorrapporter, tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfelt, eksterne evalueringer m.m., vil fortsatt følge studieår. Avdelingenes egne rutiner og prosedyrer for kvalitetsarbeid vil derfor ikke påvirkes nevneverdig av endringene i rapporteringssyklusen. Disposisjonen inneholder færre punkter å rapportere om årlig enn tidligere. Mange av de faste punktene skal nå i stedet ses i et treårsperspektiv og rapporteres om hvert tredje år. 4

110 Den årlige rapporten om utdanningskvalitet skal være en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten på noen utvalgte områder og et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i HiOs ulike utdanninger. For å nå en slik målsetting, bør avdelingenes rapporter være mer analytiske enn deskriptive. Generelt om utvikling og utfordringer på hvilke områder har utdanningene hatt en positiv utvikling siden forrige års rapport? hvilke utfordringer har utdanningene hatt, og hvordan er de blitt fulgt opp? Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet hvilke evalueringsformer benyttes, og hvordan er studentenes oppslutning om evalueringene? på hvilken måte, og i hvilken grad, er studentene involvert i planlegging, utforming, gjennomføring og tolkning av studentevalueringene, og ser avdelingen behov for tiltak for å styrke studentmedvirkningen? i hvilken grad mener avdelingene at studentene får nødvendig tilbakemelding i etterkant av evalueringene? Studentenes læringsmiljø gi en beskrivelse av utfordringer, eventuelle endringer og nødvendige tiltak når det gjelder punktene nedenfor: o fysisk læringsmiljø o psykososialt læringsmiljø o organisatorisk læringsmiljø o flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Karakterer (dette punktet ble presisert i e-post til enhetene av 17.desember 2010 der avdelingene ble bedt om å rapportere karakterutvikling kun på bacheloroppgaven, eller tilsvarende) i hvilken grad synes avdelingene at karakternivået og -fordelingen i de ulike utdanningene er tilfredsstillende? har det skjedd noen vesentlige endringer i de ulike utdanningenes karakterstatistikk i løpet av de tre siste årene? Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene i hvilken grad, og på hvilken måte, er det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene ivaretatt? Studentutveksling er det i tilstrekkelig grad tatt hensyn til studentutveksling i måten studiene er organisert på? 5

111 2. Generelt om utvikling og utfordringer Mange avdelinger rapporterer at frafall og lav gjennomstrømming er en hovedutfordring i flere studier. Flere avdelinger rapporterer at tiltak som er igangsatt for å motvirke frafall og lav gjennomstrømming har ført til en positiv utvikling, særlig når det gjelder studentoppfølging. Arbeidet med utvikling av nye studier, eller med revisjoner av eksisterende studier blir trukket fram som positive utviklingsområder. Når det gjelder gjennomførte revisjoner av studiene, eller revisjoner under arbeid, viser avdelingene til at foretatte eller planlagte endringer har kommet som en følge av interne studentevalueringer, ekstern evaluering, eller som en følge av kompetansebehov i arbeidslivet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (KRV) skal implementeres i alle studier innen utgangen av I avdelingsrapportene kommer det fram at flere fagmiljøer ser på kvalifikasjonsrammeverket som en anledning til å gjennomgå studiene på nytt med tanke på sluttkompetanse, progresjon og pedagogisk opplegg. Avdeling for estetiske fag (Avd. EST) Avdelingen har vært inne i en ekspansiv periode hvor det er opprettet tre nye studier: Mentorutdanning i estetiske fag. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere, Kunst og håndverk, og Drakt og samfunn. I tillegg arbeides det med å utvide avdelingens masterstudium slik at studenter ved samtlige bachelorstudier ved Avd. EST har mulighet til å gå videre på masternivå. Avdelingen melder at det er flere studenter i de siste kullene på faglærerutdanningen i formgivning, kunst og håndverk. I de teamene der det samarbeides godt om praksisopplæringen mener avdelingen at kvaliteten opprettholdes selv om antallet studenter har økt. Avdelingen har igangsatt internt revisjonsarbeid og nedsatt eksternt utvalg for evaluering av faglærerutdanningen i formgivning, kunst og håndverk. Avdelingen rapporterer om at større studentgrupper på denne utdanningen krever en ny og annen organisering. Implementeringen av KRV gjør at det også skal arbeides med studieplan og progresjon. Antallet studenter i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) i formgiving kunst og håndverk økte studieåret Mange av studentene har kunstfaglig bakgrunn som kun passer til å undervise på utdanningsprogrammet studiespesialisering med formgivningsfag i videregående skole. Denne studiespesialiseringen bygges ned i hele landet. Per august 2010 var det kun én slik klasse igjen i hele Oslo. På grunn av mangel på antall praksisplasser blir studenter med kunstfaglig bakgrunn i større grad plassert på praksisplasser på studiespesialiseringsprogram i medier og kommunikasjon, noe som skaper et behov for øvingslærere med den riktige fagkompetansen. Avdelingen rapporterer i tillegg om to større utfordringer når det gjelder studiekvalitet: Den ene dreide seg om nytilsatte lærere som ikke klarte å tilpasse undervisningen til målgruppen, i følge klage fra studentene. Utfordringen ble i følge avdelingens rapport løst ved ekstra oppfølging av nytilsatt lærer, og ved at avdelingen satte inn mer erfarne forelesere i undervisningen. Den andre utfordringen var misnøye blant studentene med undervisningen. Avdelingen fulgte opp med tiltak som innebar en rekke oppklaringsmøter med lærere og studenter, og et nytt lærerteam som fra høsten 2010 i følge avdelingen har forsøkt å snu holdningen i studentgruppen, noe avdelingen har lykkes med i følge rapporten. 6

112 Avdeling for helsefag (Avd. HF) Avdelingen rapporterer om fortsatt stort frafall i studiene i løpet av første studieår og overgangen mellom første og andre studieår. Ved for eksempel bachelorstudiet i tannteknikk og bachelorstudiet i bioingeniørfag har studentene for dårlige forkunnskaper i realfag som kjemi og matematikk. Avdelingen mener dette kan være en årsak til at studentene faller fra tidlig i studiet. Når det gjelder gjennomføring generelt trekker avdelingen fram at studenter med dårlige norskkunnskaper har større problemer med å gjennomføre studiet på normert tid. I følge avdelingen er det valgt ulike tilnærmingsmåter for å løse utfordringene ved utdanningene. Avdelingen har lagt vekt på tettere oppfølging av enkeltstudenter gjennom mentorordning og veiledningsgrupper. Ved den enkelte utdanning er det valgt forskjellige strategier for å løse utfordringene med frafall. Tiltak som er satt i verk er mer veiledning, kollokviegrupper, endring av eksamensform og undervisningsopplegg, og innføring av obligatorisk oppmøte til undervisningen for å motvirke frafallet. Avdelingen skriver at den tverrfaglige modulen Helseprofesjonenes grunnlag er flyttet slik at studentene skal få sterkere tilhørighet til egen utdanning før de involveres i tverrfaglige prosjekter. Ved bachelorstudiet i bioingeniørfag er eksamener i teoritunge emner flyttet fra første til andre semester i håp om å redusere frafall. Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger fra studentene og Avdelingen håper at tiltakene som er iverksatt skal ha positiv effekt. Bachelorstudiet i ergoterapi var ett av studiene som deltok i pilotprosjekt i arbeidet med å innføre KRV. Arbeidet med innføringen avdekket behov for endringer av utdanningens fagplan, arbeidet fortsetter i Bachelorstudiet i fysioterapi gjennomgikk i fjor en ekstern evaluering i tråd med HiOs kvalitetssikringssystem. Det eksterne evalueringsutvalget ferdigstilte rapporten i desember 2010 og er nå til behandling i avdelingen. Evalueringen avdekket at utdanningen jevnt over holdt god kvalitet i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. Studiet vurderes som samfunnsrelevant, men utvalget ser også at det er forbedringspotensialer på enkelte områder som kan heve kvaliteten på studiet. Det videre arbeidet med evalueringen og justeringer som må foretas, fortsetter i Evalueringsrapporten skal behandles i avdelingsstyret våren Samarbeidet med helseforetakene er videreutviklet, men avdelingen rapporterer om fortsatte utfordringer med å få tilstrekkelig antall praksisplasser. Avdelingen ønsker å få på plass flere forpliktende og forutsigbare avtaler i kommunehelsetjenesten og i private virksomheter. Det har blitt innledet tettere samarbeid med helseforetak, kommune- og primærhelsetjenesten gjennom faste dialog- og nettverksmøter for å sikre kvalitet i praksisstudiene. Avdelingen rapporterer at det generelt er en utfordring å sette i gang tiltak siden høgskolen har liten påvirkning på de arenaene der praksisstudiene foregår. Avdelingen viser til HiO-rapport Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis 1, som avdelingen mener underbygger dette. 1 Trine Grønn (på oppdrag fra rektoratet ved HiO) Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. Komparativ kartlegging og analyse av de av HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. HiO

113 Avdeling for ingeniørutdanning (Avd. IU) Avdelingen rapporterer at stort frafall og lav gjennomstrømming har vært, og er en hovedutfordring for avdelingens studier. Avdelingen viser til at den i strategiplanen for har hatt satsningstiltak for å legge til rette for bedre studentgjennomstrømning. Tiltak avdelingen har satt i verk, er revisjon av fagplanene der det er gjort grep for å inkludere mer av de tekniske fagene tidlig i studiet for at studentene skal forstå sammenhengen mellom realfagene og de tekniske fagene. Avdelingen har arbeidet mye med implementering av KRV, og forventer at innføringen vil føre til bedre gjennomstrømning. I forbindelse med arbeidet med KRV er det satt i gang et FoUprosjekt som har fokus på å finne fram til undervisningsopplegg og studiemateriell som er tilpasset studienes læringsutbyttebeskrivelser. Avdelingen har forhåpninger om at innføringen av læringsutbyttebeskrivelser i studiene vil redusere risikoen for manglende samsvar mellom studentenes forventninger og studienes innhold. Avdelingen har allerede innført læringsutbyttebeskrivelser i noen emner og kan vise til positive resultater på gjennomstrømning og karakterer. Innen første kvartal 2011 skal alle studieplaner være utarbeidet etter kvalifikasjonsrammeverket og sendes til behandling i hhv avdelingsstyret og studieutvalget. Arbeidet med fagplanene har vært utsatt i påvente av ny rammeplan, men vil i løpet av våren bli utarbeidet etter kvalifikasjonsrammeverket og være klare til studiestart høsten Avdelingen arbeider aktivt med studentaktive undervisningsformer og tilrettelegging av undervisningssystemer for kontinuerlig oppfølging av studentene. Nettbaserte øvelser med tilbakemeldinger er tatt i bruk i flere emner ved bachelorstudiet i ingeniørfag- data, og skal innføres ved flere andre emner til høsten. Avdelingen har også innført bruk av clickers i fellesforelesinger. Clickers er små enheter som studentene bruker i under forelesningene, på samme måte som mentometermålere på TV. Studentene deltar aktivt i undervisningen ved at de på forelesers spørsmål svarer på ulike svaralternativer. Svaret blir synliggjort på skjerm og gir umiddelbar feedback til foreleser på direkte spørsmål. Denne formen for tilbakemelding gjør forelesningene interaktive og gir foreleser en umiddelbar tilbakemelding om studentenes forståelse av faglige begreper og sammenhenger. Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag (Avd. JBI) Avd. JBI peker på frafall og lav gjennomstrømning som en av hovedutfordringene. Avdelingen oppgir en beskjeden økning i studiepoengsproduksjon i 2010 og konkluderer med at tiltakene som er igangsatt for å motvirke den negative utviklingen ikke har hatt den ønskede effekten. Av 29 studenter som møtte til semesterstart var det bare 55 % som møtte til første eksamen i desember ved det nye bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling. Avdelingen rapporterer at de ser på utviklingen som urovekkende og tar tak i dette ved at studieleder, administrasjon og fagkoordinator utarbeider tiltak som kan motvirke et slikt frafall for neste kull. Avdelingen mener det generelt er behov for å gjennomføre en mer systematisk kartlegging av årsakene til at studenter ikke møter til semesterstart eller faller fra tidlig i studiene. På tross av det store frafallet ved bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling rapporterer avdelingen allikevel at bare halvparten av de opptatte studentene har valgt å ta bachelorstudiet på deltid. Dette har medført at avdelingen vurderer å opprette et fulltidsstudium. Ved journalistutdanningene (Bachelorstudiet i journalistikk, og bachelorstudiet i fotojournalistikk) ble 8

114 det i 2009 foretatt endringer i studieplanene. Høgskolekandidatgraden ble nedlagt og studiet gjort om til et integrert treårig bachelorløp. Dette medførte blant annet at det tilsynelatende høye tallet på frafall som ble vist i DBH-statistikken ble justert. Det var flere som fullførte et treårig studieløp enn det tallene viste, men fordi studiet hadde en høgskolekandidatgrad pluss et år i tillegg vistes ikke det tredje året i statistikkene. I tillegg har journalistutdanningene satt større fokus på praksis, samt tettere oppfølging og veiledning, og foretatt endringer i emneporteføljen. Avdelingen regner med å se full effekt av disse endringene når det første kullet med ny ordning kommer 2011/2012, men så allerede en økning i antall kandidater fra 2009 til Avdelingen antar at det er en sammenheng mellom frafall og psykososialt læringsmiljø. Det er satt et mer målrettet fokus på oppfølging, veiledning og mentorordning. Både faglærere og studiekonsulenter har satt av tid til veiledning for å hjelpe studenter til å finne gode løsninger for studenter som har spesielle utfordringer i sin studiehverdag. Avdelingen har satt i gang en mentorordning primært rettet mot minoritetsstudenter. Studentmentorer hjelper studentene med å finne seg til rette i studiehverdagen, løse oppgaver med mer. I tillegg viser avdelingen til at deres studenter benytter seg av tilsvarende tilbud i regi av PUS og Læringssenteret (prosjektet PLUSS). Avdelingen rapporterer at også majoritetsstudenter har benyttet seg av disse tilbudene. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (Avd. LUI) Avdelingen rapporterer at perioden har vært preget av arbeidet med den nye grunnskolelærerutdanningen, med krevende planlegging og implementering. På tross av dette rapporterer avdelingen at arbeidet representerer et løft for utdanningen. Avdelingen mener frafalls- og karakterstatistikk viser at utdanningene har tiltrukket seg studenter som er engasjerte og høyt motiverte. Avdelingen rapporterer at oppmøteprosenten ved studiestart var tilnærmet lik hundre prosent. I tall for utdanningens gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner (tall hentet fra DBH) har grunnskolelærerutdanningen 5-10 hatt en gjennomføringsprosent på 96,6 % i første studieår. Gjennomsnittet for avdelingen samme år lå på 90 %. På tross av gode tall rapporterer avdelingen at begge utdanningene har hatt noe frafall i første studieår, men at grunnskolelærerutdanningen 1-7 har hatt et noe større frafall enn På tross av at avdelingen ikke er alarmert av frafallet ønsker avdelingen å sette inn tiltak blant annet ved å lage en introduksjon til studentrollen, og gi studentene veiledning i læringsstrategier i første semester. Avdelingen melder at førskolelærerutdanningen har hatt nedgang i frafallet og at oppmøteprosenten var god høsten Avdelingen mener at bedre informasjon om studiet og bevisst valg av kontaktlærere, som følger opp studentene på en god måte og prioriterer studentene i første studieår, har ført til den positive utviklingen. Heltidsstudiet er blitt revidert og har satt større fokus på barnevern og ledelse etter ønske fra studentene. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, som ekspanderte i studieåret , har bidratt til å styrke samarbeidet med Akershus-regionen og har vært positivt for rekrutteringen. De arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanningene har siden oppstarten vært organisert som eget prosjekt, men skal fra høsten 2011 være en del av den ordinære driften ved førskolelærerutdanningen. 9

115 Avdeling for samfunnsfag (Avd. SAM) I 2010 ble avdelingens kvalitetssikringssystem revidert. I arbeidet med revisjonen samarbeidet administrasjonen med studieledere og koordinatorer, studenter og øvrige aktuelle aktører i kvalitetssikringsarbeidet. Revisjonen var nyttig fordi det også medførte fornyet fokus og bevissthet på kvalitetssikringssystemet som sådan. Gjennomgangen av kvalitetssikringssystemet viste imidlertid at avdelingen har en vei å gå med hensyn til bevisstgjøring av rolle- og ansvarsfordeling mellom studentene og avdelingens studier særlig med hensyn til evalueringer. Dette vil bli omtalt nærmere senere i denne rapporten. Sosialfagutdanningene er for tiden under vurdering både internt og eksternt. Eksternt har det kommet to rapporter som hver på sin måte peker på, og etterlyser hvordan kandidatene skal oppnå etterspurt kompetanse i hhv barnevernet (NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet - kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning ), og NAV (Rambøll-rapporten Utredning av hvordan tilbud innenfor høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen 10.januar 2010). Avdelingen har nedsatt fire arbeidsgrupper som skulle ta for seg de ulike utfordringene avdelingens sosialfagutdanninger står overfor. Utredningene fra arbeidsgruppene vil bli behandlet ved avdelingen i løpet av Ved studielederområdet økonomi og administrasjon har det i løpet av skjedd en ekspansjon med hensyn til etablering av nye studier. Avdelingen er i en prosess med akkreditering av masterstudium i økonomi og administrasjon, samt at det vil bli en årsenhet i kulturledelse med studiestart høsten Avdelingen rapporterer om gjennomstrømning, beregnet ut i fra forholdet mellom antall møtt 1. studieår og antall uteksaminerte kandidater 3. studieår, på et sted mellom %. Bachelorstudiet i barnevern og sosialt arbeid har hatt en økning fra 2009 med opp til 20 %, mens de øvrige studiene har hatt en nedgang på ca %. Det har vært en utfordring for avdelingen å jobbe målrettet med frafall fordi ulike undersøkelser har vist at årsakene til frafallet ikke er entydige. Avdelingen rapporterer at de fortsatt har en større oppgave foran seg med å kartlegge hvor i studiene frafall forekommer, for derigjennom å kunne sette inn mer målrettede tiltak for å motvirke frafallet. Avdelingen rapporterte i fjorårets rapport at den skulle kartlegge behov og sette i gang tiltak rettet mot studenter som trenger hjelp og veiledning. Avdelingen rapporterer at dette arbeidet midlertidig er blitt utsatt på grunn av andre presserende oppgaver. En intervjurunde avdelingsadministrasjonen foretok med studieledere og koordinatorer høsten 2010 viser at det imidlertid settes av tid til studenter som henvender seg til faglærere for hjelp og veiledning utenom undervisning. Administrasjonen anbefaler at det settes i verk en kartlegging av veiledningstilbudet og at best practise -løsninger blir løftet fram. Avdeling for sykepleierutdanning (Avd. SU) Avdelingen har det siste året hatt økt fokus på akademisk skrivemetodikk i bachelorstudiet i sykepleie, heltid og deltid. Utdanningene har gjennom skrivekurs og samarbeid med Læringssenteret satset på å styrke studentenes kompetanse mht. å finne, vurdere og benytte 10

116 forskningslitteratur. Avdelingen melder at dette arbeidet har båret frukter: De eksterne sensorene for 3.-årsstudentene rapporterer om større bevissthet på kildekritikk og tilfang av forskningsartikler i besvarelsene. Avdelingen har også positive erfaringer med et prosjekt der målet er å utvikle en ny læringsmodell for kunnskapsbasert praksis. Bachelorstudiet i sykepleie har i samarbeid med Langerud sykehjem og Læringssenteret ved HiO har hatt ca. 100 førsteårsstudenter i prosjektet siste studieår. Målsettingen for prosjektet er å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på sykehjemmet og ta i bruk kunnskapsbaserte læringsmetoder og sosiale medier. Faglærere, praksisveiledere og spesialbibliotekar fra Læringssenteret arbeider sammen om å veilede studentene. En gang i uken samles studenter, ansatte ved sykehjemmet, praksisveiledere og faglærere i læringsgrupper der de tar utgangspunkt i faglige problemstillinger som oppstår på sykehjemmet og søker forskningslitteratur som gir grunnlag for videre faglige refleksjoner. Resultatene fra prosjektet er lovende, og et liknende prosjekt er under oppstart ved Tåsen sykehjem. Avdelingen rapporterer om utfordringer med å skaffe tilstrekkelig antall praksisplasser. Det arbeides med å få til en ordning der praksisperioder i sykepleierutdanningene på høgskoler i Oslo, Akershus og Buskerud skal ha lik varighet og gjennomføres med like tidsintervaller. Avdelingen mener at en slik modell vil ha positiv effekt og gi større forutsigbarhet for praksisfeltet og blant annet legge til rette for medstudentveiledning på tvers av nivåer. Avdelingen er også i ferd med å prøve ut to-lærer-spann i veiledning av studenter i praksis. Ordningen innebærer at begge lærerne deltar på gruppemøter og evalueringer og gir tilbakemelding på studentprodukt. Dette innebærer i følge avdelingens rapport at ansvaret for den enkelte lærer ble lettet og at studentene opplevde å bli mer sett, og at de fikk veiledningssamtaler som var rikere med flere perspektiver og nyanser. Avdelingen har gjennomført flere vellykkede utviklingsprosjekter i forbindelse med samarbeidet med helseforetakene i praksisstudiene. Avdelingen rapporterer om at det er etablert to studenttette poster, en studentdrevet post, en post basert på fokusbaserte praksisstudier, og en post med fokus spesielt på samarbeidet mellom veilederne. I tillegg har avdelingen startet arbeidet med å involvere studentene i FoU - arbeidet ved avdelingen. Avdelingen uteksaminerte i 2010 den første bachelorkandidaten som skrev bacheloroppgave i tilknytning til et pågående FoU-prosjekt i klinikk. I rapporten pekes det også på utfordringer med det organisatoriske læringsmiljøet ved at lærere har ulike tilnærminger til løsninger av studieoppgaver og stiller ulike krav og fortolker regler ulikt. I følge avdelingen kommer dette på tross av mye arbeid med å få til samkjøring og lik praksis. Lavt fremmøte på fellesforelesningene på bachelorstudiet i sykepleie har også vært en utfordring. Storforelesningene er nå erstattet med seminarrekker med mindre grupper og tilrettelegging for dialog mellom studenter og lærere. Avdelingen rapporterer at tiltaket har vist seg positivt. Det er i følge avdelingens rapport en utfordring å få opp studenttallet på masterstudiene. Studiene har nok søkere, men mange av disse er ikke kvalifisert. Tiltak som er satt i verk er å tilby deltidsutdanning over 4 år, slik at det er mulig å kombinere studiene med lønnet arbeid. Hva som regnes som relevant erfaringsbakgrunn for søkere til masterstudiet i psykisk helsearbeid er utvidet noe. Tidligere måtte søkere ha dokumentert erfaring fra jobber i faglig virksomhet underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Dette er endret til å gjelde dokumentert praksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen 11

117 tilsvarende relevant praksis. I tillegg til disse endringene planlegger avdelingen å sette i verk flere tiltak, med spesiell fokus på markedsføring. Senter for profesjonsstudier (SPS) Ph.d. -studiet har siden oppstarten hatt god søkning, noe som har medført at senteret kan stille de kvalitative krav til søkerne som er ønsket. Opplæringsdelen i studieplanen er revidert i samarbeid med stipendiatene og ledergruppen ved senteret. Revideringen har ført til at vektingen av opplæringsdelen er justert ned fra 45 til 35 studiepoeng. Senteret forsvarer i sin rapport den opprinnelig tunge opplæringsdelen med at studiet skulle utvikle et nytt forskningsfelt. Masterstudiet i profesjonsstudier har også gjennomgått en del justeringer mht. emneportefølje for å gjøre studiet litt mindre utfordrende å administrere, uten at det totale omfanget eller kvaliteten er endret. SPS påpeker at utfordringen for ph.d. - utdanningen er å ha et kvalitativt godt og relevant kurstilbud, tett oppfølging av stipendiatene og god veiledning slik at stipendiatene kan gjennomføre sitt doktorgradsarbeid på normert tid. I ph.d. studiet har stipendiater og veiledere det siste halvåret hatt fokus på hva er god veiledning. Temaet har vært diskutert på personalseminar, i ledergruppen og i flere møter med stipendiatene. SPS rapporterer om at kontrakten vedrørende veiledning er blitt gjennomgått av stipendiatene for å sikre at denne er god og presis nok. SPS rapporterer at resultatet av diskusjonene og kontraktsgjennomgangen har ført til en presisering om at stipendiater og veiledere bør gjennomgå kontrakten ved første veileding og ta den fram med jevne mellomrom. Det er også bestemt at veilederne skal møtes en gang i semesteret for å diskutere erfaringer og problemer. For master i profesjonsstudier er det en stor utfordring å rekruttere nok kvalifiserte søkere. Mange søkere faller fra underveis, også søkere som har fått tilbud om studieplass. Det er en utfordring å finne gode rekrutteringsarenaer, og det jobbes en del med profilering og synliggjøring av studiets formål. Frafallsundersøkelsene peker på at mange ikke er klar over hvor arbeidskrevende et masterstudium er, men utover dette er det ikke funnet entydige forklaringer på frafallet. 2.1 Samlet vurdering Rapportene viser at avdelingene jobber målrettet og systematisk med de utfordringene de står overfor i sitt kvalitetsarbeid. Det kan se ut til at der avdelingene lykkes best er når det settes inn tiltak på flere felt samtidig. Der avdelingene for eksempel møter utfordringer med frafall og lav gjennomstrømming blir det igangsatt tiltak som både videreutvikler studentoppfølgingstiltak som mentorordninger, samarbeid med Læringssenteret for utvikling av veiledning i oppgaveskriving og endringer i studienes struktur. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at Avdeling for ingeniørutdanning har valgt å sette i gang et eget FoU-prosjekt for å utvikle gode fag- og studieplaner, og at dette arbeidet i følge avdelingen har virket positivt på både gjennomstrømming og karakterer. Ved flere studier er fagmiljøene opptatt av sammenhengen mellom innholdet i fag- og studieplanene og de rammer disse legger for læringsmiljø og studiekvalitet. Flere av avdelingene ser på innføringen av KRV i fag- og studieplanene som et nyttig verktøy i dette arbeidet. I NOKUTs nye forskrift legges det vekt på at studiets arbeids- undervisnings- og vurderingsformer skal være egnet til å 12

118 oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i fag-/studie-planen, og at vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. 2 Det er positivt at avdelingene i sitt arbeid med å motvirke frafall og lav gjennomstrømming satser på veiledning og oppfølging av den enkelte student. Rapportene viser at avdelingene er opptatt av å sette i verk tiltak som veiledningstilbud som mentorordninger, oppgaveveiledning og skriveveiledning. Det er nylig opprettet et veiledernettverk ved HiO hvor hensikten er å bidra til å styrke veiledningstjenestene, øke kompetansen til veilederne i alle kategorier fra studieadministrativt personale til opptaksveiledning, studieveiledning og karriereveiledning. 3 Veiledernettverket er et viktig tiltak for samkjøring av veiledningstilbudet og er et viktig nettverk i arbeidet med kvalitetssikring av våre studier. For å få et mest mulig korrekt bilde av frafalls- og gjennomstrømningssituasjonen på studiene er det viktig at flere parametere tas i bruk. Årsaker til frafall og lav gjennomstrømming er som oftest sammensatte. Når det gjelder avdelingenes analyser av frafallstall kommer det ikke alltid helt tydelig fram av rapportene hvilke rapporter og tallgrunnlag som benyttes fra FS og DBH. Det er for eksempel usikkert om avdelingene har sett på frafall i forbindelse med oppmøte til eksamen, semesterregistreringer i forhold til opptakstall og liknende. Det er vanskelig å peke på én felles måte å beregne frafall og gjennomstrømming på som tar høyde for alle feilmarginer og lokale tilpasninger. Studieseksjonen lager hvert år en statistikk over fullføring på normert tid for studiekull. DBH har ulike statistikker som kan benyttes og fra FS kan det hentes mange ulike rapporter som til sammen kan gi et utfyllende bilde av frafall og gjennomstrømming. Avdelingene oppfordres til å finne sin måte å beregne frafall og gjennomstrømning på som er best egnet for avdelingens studier. Avdelingene oppfordres samtidig til å bruke flere ulike rapporter i FS og DBH for å kartlegge frafall og gjennomstrømming. 3. Studentmedvirkning I styrets gjennomgang av rapport om høgskolens utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret påpekte studentrepresentantene at studentenes deltakelse burde tydeliggjøres mer. Styret ønsket enda tydeligere vekt på studentenes deltakelse i evalueringer og kvalitetsarbeid, inkludert i oppfølgingen i avdelingene. 4 Rapportering om studentmedvirkning har de siste tre årene vært et fast punkt i disposisjonen til rapport om utdanningskvalitet. Avdelingene har i de senere årene blitt bedt om å rapportere om studentenes involvering i planleggingen, utformingen, gjennomføringen og tolkningen av studentevalueringene. I disposisjonen for 2010 og høsten 2009 er det kommet en ytterligere presisering i tillegg til de faste punktene. Avdelingene blir bedt om å rapportere hvorvidt det er ( )behov for tiltak for å styrke studentmedvirkningen. 2 NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, 4-2, 2. ledd. Vedtatt januar HiO-nytt i artikkelen Styrker veiledningen 4 S-sak 6/2010, møtebok 02/10 18.mars

119 Avdelingene melder om varierende grad av studentoppslutning i evalueringene, og ser behov for å styrke studentmedvirkningen i kvalitetsarbeidet. Særlig er det en utfordring å få til god studentmedvirkning i form av deltakelse i utforming av evalueringer og tolkning av resultater. 3.1 Hvilke evalueringsformer som benyttes, og studentenes oppslutning om evalueringene Evalueringsformene som benyttes i studiene varierer. Alt fra større avdelingsovergripende quest-back-undersøkelser, til mindre skriftlige undervisnings- og emneevalueringer, samt muntlige, dialogbaserte evalueringer benyttes. Ved flere studier meldes det om lav oppslutning om de elektroniske spørreskjemaevalueringene, men her er det variasjoner innad på avdelingene mellom ulike studier. På Avd. SU hadde masterstudiene nær 100 % oppslutning, mens bachelorutdanningen bare hadde 20 % oppslutning. På førskolelærerutdanningen ved avd. LUI er det felles elektronisk evaluering etter hvert semester. Oppslutningen er avtagende fra første studieår til andre og tredje studieår, selv om avdelingen setter inn store ressurser på informasjon til studentene. Best oppslutning fra studentene har de evalueringene som foregår der studentene er samlet i undervisning. Der det settes av tid til evaluering i undervisningen, enten det er muntlig dialogbasert evaluering eller det er skriftlig evaluering, rapporterer avdelingene om høy grad av oppslutning om evalueringene. Et eksempel er ved bachelorstudiet i ergoterapi ved HF, der 82 % av førsteårsstudentene svarte på den skriftlige evalueringen. Evalueringen ble foretatt skriftlig i undervisningslokalet rett etter gjennomføring av første modul i studiet. Et annet tiltak som har fått opp studentaktiviteten vises ved et eksempel fra Avd. IU. Studentenes tillitsvalgte på bachelorstudiet i bioteknologi og kjemi fikk høsten 2009 i oppgave å utføre midtveisevalueringer i sine respektive klasser. Etter evalueringen fikk faglærerne og studieleder studentenes tilbakemeldinger, og faglærer informerte klassen om endringer som følge av evalueringen. Evalueringsformen ga så gode resultater at evalueringsmetoden ble utvidet til alle studieprogrammene. Flere avdelinger melder også om at de har lagt evalueringene til obligatorisk undervisningsaktivitet i en eller annen form. Ved bachelorutdanningen deltid på Avd. SU evaluerer studentene studiet gjennom et obligatorisk semesternotat. På grunnskolelærerutdanningen på Avd. LUI tilstrebes det å legge studentevalueringen i tilknytning til obligatoriske arbeider. Ved bachelorstudiet i sosialt arbeid på Avd. SAM har emneansvarlig ved ett av emnene valgt å innføre evaluering som et arbeidskrav som inngår som en del av det faglige opplegget i emnet. Avdelingene rapporterer om at elektroniske evalueringsformer gjerne har en tendens til lav studentdeltakelse, men der en slik evalueringsform kombineres med obligatorisk krav blir studentdeltakelsen naturlig nok høy, som for eksempel på EST. Hvert vårsemester gjennomfører avdelingen studieevaluering for avgangsstudentene i det elektroniske systemet SiFra. Avgangsstudentene blir her bedt om å levere sin evaluering før de leverer sine eksamensoppgaver. De fleste avdelinger melder om at mye av evalueringene også foregår i muntlig dialog med referansegrupper, kontaktutvalg og læringsutvalg og i evalueringsseminarer. Avdelingene melder om gode og konstruktive dialoger med studentene i slike samarbeidsfora. Ved Avd. JBI blir alt fra læringsmiljø til organisering og oppbygging av studiet til emneevalueringer og eksamensavvikling diskutert i disse foraene. Flere avdelinger viser også til at 14

120 evalueringsutforminger og resultater av disse er tema på møtene. Ved bachelorstudiet i sosialt arbeid på Avd. SAM arrangeres det årlige evalueringsseminarer der resultatene av evalueringene i undervisningen blir tatt opp og diskutert, her deltar også avgangsstudenter. Ved avd. IU er det laget en egen kvalitetshåndbok som inneholder en oversikt over de ulike typer evalueringer studentene skal gjennomføre i løpet av et studieår, hvem som har ansvaret og hvordan evalueringen skal gjennomføres. Disse møteforaene ser ut til å være viktige ved alle avdelingene, og en bærebjelke i utdanningenes kvalitetssikringssystem. Ved de mindre utdanningene, for eksempel masterutdanningen i profesjonsstudier på SPS, vurderes læringsmiljø og tiltak i dialog med studentene kontinuerlig gjennom hele studieåret. Avd. EST og Avd. SU nevner, i tillegg til studentevalueringene, bruk av sensorrapporter som grunnlag for evaluering av studiene. Begge avdelingene melder om gode tilbakemeldinger om at teorioppgavene i studiene holder høyt nivå, og at rapportene er tatt til følge der behov for justeringer er påpekt i sensorrapportene Samlet vurdering Avdelingenes tilbakemelding på studentenes deltakelse i evalueringen viser at studentenes oppslutning om evalueringene varierer veldig både mellom avdelingene og internt på avdelingene mellom studiene. Avdelingene famler også litt når det gjelder å finne evalueringsformer som har god representativitet. Elektroniske evalueringer som blir sendt ut til studentene gir i de fleste tilfellene dårlig oppslutning. Her er det flere hensyn å ta. Det kan virke som om den mest optimale løsningen for å få god studentoppslutning er å legge evalueringene til undervisningen, enten evalueringen har skriftlig eller muntlig form. Eksempelet fra IU med studentdrevne midtveisevalueringer kan også være eksempel til etterfølgelse for andre avdelinger. Evalueringenes form skal tilfredsstille behovet avdelingen har for å gi et godt nok grunnlag både med hensyn til representativitet (at flest mulig studenter deltar), og behovet for å få evalueringer som har en slik form at det egner seg til bruk i analyse av kvalitetsarbeidet ved avdelingen som helhet, ikke bare ved den enkelte utdanning. Å tilfredsstille behov for evalueringer av undervisning i det enkelte emne, behov for evaluering av studiet som helhet og behov for å evaluere overordnede sider ved studentenes studiehverdag som fysisk og psykososialt læringsmiljø, organisatorisk læringsmiljø og lignende kan utilsiktet føre til evalueringstretthet hos studentene. Dette krever en bevissthet på å formidle hva hensikten er med den enkelte evaluering, hvordan evalueringene henger sammen på de ulike nivåene, hvordan de blir fulgt opp og at studentene ser effekten av evalueringene de deltar i. Det krever også en forutsigbarhet, for eksempel i form av et fastsatt årshjul som sier noe om hvilke evalueringer som skal foretas når. Avd. HF har for eksempel satt som mål at det skal foreligge en plan for evalueringsaktivitetene for hvert studieprogram i forkant av studieåret. Når det gjelder bruken av sensorrapporter i evalueringen av utdanningene ligger det i høgskolens retningslinjer for bruk av ekstern sensor at tilsynssensor skal være en del av 15

121 kvalitetssikringen av det enkelte studium. 5 I retningslinjene åpnes det for at det kan velges hvilke områder tilsynssensor skal virke på. Det kan være hensiktsmessig å vurdere tilsynssensorrollen og hvilken plass den skal ha i kvalitetssikringssystemet. 3.2 Studentenes involvering i evalueringsarbeidet og avdelingenes tiltak for å styrke studentmedvirkningen I disposisjonen fikk avdelingene følgende spørsmål som skulle besvares: På hvilken måte, og i hvilken grad, er studentene involvert i planlegging, utforming, gjennomføring og tolkning av studentevalueringene, og ser avdelingen behov for tiltak for å styrke studentmedvirkningen? I hvilken grad mener avdelingene at studentene får nødvendig tilbakemelding i etterkant av evalueringene? I forrige punkt så vi at evalueringsformen har betydning for studentoppslutningen. Når det gjelder avdelingenes rapporteringer om studentenes involvering i evalueringsarbeidet kommer det fram at det også her er ulik praksis. De fleste avdelinger mener imidlertid selv at de bør bli bedre i å involvere studentene i evalueringsarbeidet. Flere avdelinger er opptatt av å formidle tilbakemeldinger på evalueringene og tolke resultater av evalueringene i etterkant. Det er imidlertid ulik praksis når det gjelder hvordan evalueringene blir formidlet. Avd. IU bekjentgjør avdelingsovergripende evalueringer (studiestartevalueringene og studiesluttevalueringene) på avdelingens nettside, og annonserer til studentene gjennom Fronter og e-post til studentstyret. Avdelingen opplevde først en økning i svarprosenten på evalueringene, men opplevde året etter en nedgang igjen. Avdelingen har ingen forklaring på nedgangen, men vil jobbe videre med å engasjere studentene i evalueringene. I flere av avdelingenes rapporteringer på dette framkommer det at formidling av evalueringsresultater gjerne foregår i de faste dialogforaene som er etablert gjennom kvalitetssikringssystemene til avdelingene, det vil si i referansegrupper, klassens time, evalueringsseminarer, i læringsutvalg eller tilsvarende. I sin rapport løfter Avd. HF fram et mulig dilemma når det gjelder muntlig dialogbasert evaluering og tolking av funn i evalueringene som foregår i undervisningslokalet: Det er ( ) kun studentene som er til stede i undervisningslokalet, som får drøftet og diskutert mulige tiltak ( ). Utsagnet sier noe om hvor vanskelig det er for avdelingene å finne gode former for evaluering og informasjonsdeling om resultatene som både skal bidra til aktivitet i evalueringene samtidig som det skal favne flest mulig studenter. Det ser ut til at det særlig er elektroniske spørreskjemaevalueringer som omfatter hele studier, kull eller årsevalueringer som avdelingene i noen grad trekker studentene inn i arbeidet med utformingen av. Avd. SU melder at de tidligere har inkludert studenter i arbeidsgrupper som har utformet mer omfattende evalueringer og planlegger å gjøre dette også i senere evalueringer. Avdelingene melder om ulik praksis på de ulike studiene. Det virker som om involveringen av 5 Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved HiO. Fastsatt av studieutvalget 26. april 2010 med hjemmel i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 6-1 femte ledd 16

122 studentene ikke er systematisert, men det foregår en del dialog om evalueringer og resultater, særlig i kontakt mellom ledelsen av utdanningene og studentenes tillitsmannsapparat. Ved grunnskolelærerutdanningen på Avd. LUI benyttes for eksempel fagutvalgene til å se over spørsmålene i evalueringene og at studentene er med på å utforme spørsmålene til elektronisk evaluering, mens det på førskolelærerutdanningen har vært liten systematisk deltakelse fra studentene i utformingen av evalueringene. Avd. SAM viser til en studentuttalelse fra revisjonen av sitt kvalitetssikringssystem der studentene uttaler at de ikke i tilstrekkelig grad er involvert i utformingen av evalueringer. Studentene påpeker at de klassetillitsvalgte i liten grad blir involvert og mener også at involvering i utforming av evalueringer heller ikke skjer i utstrakt grad i læringsutvalg/faglige utvalg. Samtidig refererer avdelingen fra en av studielederne at studentene har muligheter til å påvirke valg av evalueringsform og kommentere faglæreres oppsummeringer av evalueringene i referansegruppemøter og kullmøter. Det er et for tynt grunnlag å konkludere på bakgrunn av disse uttalelsene, men mye kan tyde på at systemene ligger der og er i bruk, men at partene i kvalitetsarbeidet ikke er fullt ut klar over sine roller, rettigheter og plikter. Det gjenstår med andre ord en del arbeid med å få til en forankring og eierskap til kvalitetssikringssystemet ved avdelingen. Dette er en utfordring avdelingen sier de vil jobbe videre med Samlet vurdering Det er ulik praksis på avdelingene når det gjelder metoder for studentinvolvering i evalueringene. Det er vanskelig å trekke konklusjoner fra avdelingenes rapporter når det gjelder på hvilke nivå studentinvolvering fungerer best/dårligst, men det kan virke som om avdelingene er mest oppmerksom på å trekke med studentene i utforminger av skriftlige elektroniske evalueringer som ofte er i regi av avdelingen som helhet (semestervise evalueringer på tvers av utdanningene). Fortolkningen av evalueringsresultater i etterkant foregår, med noen unntak, i mindre grad i plenum med alle studentene til stede, og i noe større grad med studentene i samarbeidsforaene som er etablert på de ulike utdanningene. Det gjenstår en del arbeid med å finne gode former for studentinvolvering som er tilpasset studenttallet. Det er en større utfordring å involvere studenter i evalueringsarbeidet ved utdanninger med for eksempel 200 studenter, enn det er å involvere 80 studenter. For at studentene skal synes det er hensiktsmessig å delta i evalueringene er nærhet og eierskap til evalueringene helt avgjørende. Involvering av studentene i utforming og tilbakemeldinger til studentene om resultater og eventuelle forbedringstiltak er viktig. Rollefordeling og synliggjøring av hva som forventes av de ulike partene i evalueringene bør tydeliggjøres og kommuniseres bedre. Her har både studentene og avdelingene et felles ansvar for å komme fram til et evalueringssystem som fungerer best mulig og etter hensikten for det aktuelle evalueringsområdet, enten det dreier seg om å evaluere et helt studieår for alle kull, eller et emne i et studium. 4. Studentenes læringsmiljø Læringsmiljøutvalget (LMU) ser studentenes arbeidsinnsats, gjennomføring og deltagelse i studentaktiviteter som viktige indikatorer for å vurdere høgskolens læringsmiljø. Utvalget antar 17

123 at et godt læringsmiljø blant annet kommer til uttrykk gjennom høy arbeidsinnsats og deltagelse i studentaktiviteter. LMU har hatt et spesielt fokus på studentenes deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet gjennom studentenes involvering i evalueringer av studier og undervisning. Høgskolen fastsatte i 2009 en handlingsplan for arbeidet med læringsmiljøet. Læringsmiljøet er definert som rammefaktorer for studiekvaliteten og er delt inn i fire områder: fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø, organisatorisk læringsmiljø og flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø, som for øvrig er et satsningsområde i HiOs strategiplan. LMU har valgt å kommentere avdelingenes rapporter med vekt på disse fire områdene. Innledningsvis vil utvalget påpeke at det bør ses på hvordan rapportskrivingen blir gjort. Rapportene utformes ulikt og noen steder svares det til dels vagt og mangelfullt, særlig på punktet som omhandler organisatorisk læringsmiljø. Det kan derfor være vanskelig å tolke hva som egentlig blir sagt. 4.1 Fysisk læringsmiljø Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet melder flere avdelinger om at de har plassproblemer. Dette er tiltagende problem på grunn av et jevnt økende studenttall ved HiO. Det er for få undervisningsrom og grupperom og det er mangel på lesesalsplasser. Det er en utfordring å skaffe et tilstrekkelig antall rom og vrimlearealer hvor studenter kan arbeide individuelt og i grupper. LMU har forståelse for at dette vil være et problem frem til innflyttingen i Andrea Arntzens hus i Denne innflyttingen åpner da for nye arealer til studentarbeidsplasser, og vil kunne bidra til å løse flere av problemene med undervisningsrom og studentfasiliteter som er påpekt. IU-studentene arbeider med å lage et rombookingsystem som kan identifisere og annonsere ledige grupperom i hvert enkelt bygg. Et slikt system vil kunne hjelpe på romproblematikken, da færre rom vil bli stående ubrukt. Likeledes må praksisen med å åpne opp ledige undervisningsrom fortsette. I P35 er det nå f.eks. åpnet opp 16 undervisningsrom slik at studentene kan bruke disse som arbeidsplasser. LMU mener også at det fremover bør foretas en kartlegging av hva studentene egentlig har behov for. Vil de f.eks. ha lesesalsplasser eller vrimlearealer/uformelle arbeidsplasser? 4.2 Psykososialt læringsmiljø Sosiale, kulturelle og faglige aktiviteter som bidrar til studentdeltagelse og bruk av campus, er svært positivt for det psykososiale læringsmiljøet. Studentene ved Avd. IU ser ut til å ha lange og gode tradisjoner for studentaktiviteter, og bør kunne være en inspirasjon for andre studenter ved HiO. LMU mener det bør ses på hvordan man får tilbakemeldinger fra studentene vedrørende spørsmål om læringsmiljøet. Det bør vurderes hvilke evalueringsformer som skal brukes, og hvordan disse evalueringene skal gjennomføres. Det er lite tilbakemeldinger fra studentene på skriftlige evalueringer, og hvordan man kan få til en større deltakelse blant studentene i studentevalueringene er en utfordring. På grunnskolelærerutdanningen er det i enkelte emner obligatoriske tilbakemeldinger og dermed høy deltakelse. På bachelorstudiet i ergoterapi har de en relativt høy svarprosent fordi evalueringen ble foretatt skriftlig i undervisningslokalet rett 18

124 etter gjennomføringen av modul 1. Midtveisevalueringer må i større grad benyttes. Underveisevalueringer (som for eksempel clickers ) må også vurderes. Muntlige tilbakemeldinger må vurderes opp mot elektroniske evalueringer med tanke på respons fra flest mulig av studentene. Studentevalueringene bør gjøres mest mulig likt på avdelingene slik at man i størst mulig grad kan få et felles datagrunnlag, og på den måten unngå mulige feiltolkninger. Ved én avdeling opplever studentene at de ikke blir hørt i så stor grad og at læringsmiljøet ikke er så bra som det fremgår av avdelingens rapport. LMU vil trekke frem som positivt at det ved Avd. IU foretas midtveisevalueringer ved alle emner. Her kan da studentene gi tilbakemeldinger underveis og dermed se umiddelbare resultater. IU deler også ut en kvalitetshåndbok til alle studentene ved studiestart. Her får studentene en grundig innføring i kvalitetsarbeidet og en god oversikt over evalueringer og andre former for tilbakemeldingsmuligheter. Dette kan være noe til etterfølgelse for andre avdelinger. LMU mener at HiO bør se mer på frafallsproblematikken. Hvorfor slutter så mange studenter? HiO løser dette nå ved å forutsette et visst frafall, og derfor ta inn flere studenter enn antall plasser som er til rådighet. Det skal også være et visst naturlig frafall blant studentene, men hvis det er slik at studenter slutter på grunn av for eksempel dårlig faglig kvalitet på undervisningen har HiO et problem. Det kan jo også være slik at overbookingen i seg selv kan lede til et visst frafall. Dette er en bekymring blant annet ved Avd. SAM, på sosialt arbeid. Det er gjort noe arbeid på avdelingene for å finne ut hvorfor studenter slutter. Dette arbeidet må følges opp for å gi bedre grunnlag for konstruktive analyser og tiltak. 4.3 Organisatorisk læringsmiljø LMU mener det er uheldig at Fronter blir brukt ulikt på de forskjellige avdelingene. Dette kan igjen føre til at det blir komplisert for studentene å tilegne seg viktig informasjon. Fronter bør også være den primære informasjonskanalen for faglærere. Det er dessverre ikke slik at alle lærere bruker Fronter, og hvis en av grunnene er at de ikke kan bruke systemet bør det satses på en opplæring av disse. LMU synes det er bra at auditoriehjelpen jobber med å standardisere det tekniske utstyret i undervisningsrommene og at de tilbyr opplæring av undervisningspersonalet i å bruke dette. Auditoriehjelpen har også det siste året innført et overvåkingssystem i undervisningsrom i P35. Med dette systemet kan man på en rask måte identifisere problemet og eventuelt rette det opp fra kontoret over nettet. 4.5 Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Det er en svært ujevn fordeling av minoritetsstudenter på de forskjellige avdelingene, og miljøene er derfor veldig ulike. Det er allikevel en utfordring at så få minoritetsstudenter deltar i studentaktiviteter. Dette kan føre til at de utvikler en mindre tilhørighet til studiet og at de får færre kontakter. Noe av den manglende deltakelsen kan skyldes at det blir servert alkohol i tilknytning til flere av disse aktivitetene. Kanskje man derfor kan tilby flere arrangementer uten alkoholservering. Det bør også vurderes å ha slike arrangementer i lokaler hvor det ikke serveres alkohol til vanlig. Det er satt inn betydelige ressurser via Interkultprosjektet med å kartlegge minoritetsstudentenes utfordringer, og å iverksette tiltak. Det vil være nyttig å få et bedre 19

125 datagrunnlag gjennom dette med tanke på hvilke tiltak som faktisk fremmer læring og forbedrer læringsstrategiene. På avdeling HF har de f. eks merket en positiv effekt på læringsmiljøet for minoritetsstudenter ved innføringen av mentorordninger. 5. Karakterutvikling i bacheloroppgaven for perioden I disposisjonen fikk avdelingene spørsmålet: I hvilken grad synes avdelingene at karakternivået og -fordelingen i de ulike utdanningene er tilfredsstillende? Det viste seg å bli en for stor oppgave å gå systematisk gjennom karakterene for alle studier og alle emner for perioden Det ble derfor bestemt at avdelingene skulle ta for seg bacheloroppgaven, eller tilsvarende større oppgave, ved studiene. Noen avdelinger har imidlertid valgt å se på bare et studieprogram, mens en av avdelingene har valgt ut flere emner i tillegg til bacheloroppgaven. Et gjennomgående tema ved analyse av karakterfordeling har vært om karakterene for større grupper skulle være normalfordelte i samsvar med fordelingen i den relative ECTS-skalaen. Selv om det ble fra departementets side presisert at den norske skalaen skulle være en absolutt skala når bokstavkarakterene ble innført, ble ECTS-skalaen allikevel brukt som en uformell referanseramme: Normalfordelingen består i at karakterene skulle fordele seg med følgende prosentvise andeler på skalaen: 10 % A, 25 % B, 30 % C, 25 % D, og 10 % E. 6 Ingen avdelinger går bevisst inn for å tilstrebe en normalfordelingskurve i karakternivået på bacheloroppgaven, men forholder seg allikevel til den i sine analyser. I vurderinger av årsaker til karakterfordeling på bacheloroppgaven trekker avdelingene fram blant annet veiledning, fokus på skriveopplæring, variasjoner i kullstørrelse og inntakskvalitet, og noe på sensorordninger. De fleste avdelinger melder om en konsentrasjon på karakterene A og B i bacheloroppgaven eller prosjektoppgaven. Avd. EST har valgt å se nærmere på eksamensprosjektene på bachelorstudiet i kunst og design for perioden hvor hvert studieår avsluttes med et eksamensprosjekt. For tredje studieår ligger snittkarakteren på eksamensprosjektet i følge avdelingens rapport på B i mens snittkarakteren i 2010 lå på A. I andre studieår lå snittkarakteren på B, mens snittkarakteren i 2008 lå på C. I første studieår har snittkarakteren på eksamensprosjektet ligget på B i hele perioden. Forklaringen på den høye snittkarakteren mener avdelingen å finne i at kullene på studiet er små, og at kvaliteten på prosjektoppgaven (produktene) holder en høy standard. Avd. IU rapporterer at på tross av større kull ved bachelorstudiet har kandidatenes snittkarakter holdt seg på B. I tabellvedlegget til avdelingens rapport går det fram at det i 2010 var rett i underkant av 60 % av kandidatene som fikk karakteren B, rundt 30 % fikk karakteren C. Under 10 % av kandidatene fikk karakterene A og D, mens ingen fikk E eller stryk. Avd. JBI rapporterer at det er jobbet aktivt med karaktersettingen på alle eksamener, noe avdelingen mener har resultert i en økende bruk av hele karakterskalaen, men at det på bacheloroppgaven allikevel er en konsentrasjon på karakterene B og C. Dette ser avdelingen som naturlig på en veiledet bacheloroppgave. På Avd. JBI har kandidatene i følge avdelingen 6 I ECTS skalaens normalfordeling inngår ikke prosentandel for stryk. 20

126 høyere karaktersnitt på bacheloroppgaven ved bachelorstudiet i journalistikk enn på bachelorstudiet i bibliotek - og informasjonsvitenskap. Ser vi på tall fra DBH for har bachelorstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap hatt en jevn fordeling av karakterene gjennom hele perioden, men med lavere prosentandel kandidater som får karakterene på de to øverste trinnene i karakterskalaen enn ved bachelorstudiet i journalistikk. Den høyeste andelen kandidater som oppnådde A på bacheloroppgaven ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap i perioden var på 14 %, mens den høyeste andelen kandidater som oppnådde B var 28 %. Ved bachelorstudiet i journalistikk fikk mellom % av kandidatene karakteren B i samme periode, mens andelen kandidater som fikk karakteren A lå på i underkant av 20 %. 7 Flere avdelinger melder at andelen kandidater som får karakterene D og E har sunket på flere av utdanningene de siste årene. Avd. LUI, som har valgt å følge utviklingen på bacheloroppgaven på førskolelærerutdanningen, merker seg en markant nedgang i bruken av karakteren D. Fra 2008 til 2009 ble andelen kandidater som fikk D mer enn halvert. Samtidig har andelen kandidater som fikk karakteren B økt. Som forklaring på økt snitt på karakteren på bacheloroppgaven viser avdelingen til at det er innført obligatorisk skrivekurs i forbindelse med bacheloroppgaven for alle studenter fra 2010, samtidig som veiledningen er blitt styrket. Avd. LUI mener også at økt fokus på skriving i utdanningen generelt gjennom økte ressurser til skrivestøtte- spesielt til minoritetsstudenter også har bidratt til at snittet er hevet på bacheloroppgaven i utdanningen. Ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon på Avd. SAM fikk ingen kandidater karakterene E eller F i , mens kandidater som fikk karakteren D sank fra 6,1 % i 2008 til 0 % i Den samme tendensen forekommer i følge avdelingen også på bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon på nasjonalt nivå. Det vil derfor bli vurdert om karakterfordelingen på bacheloroppgavene skal få et ekstra fokus i de nasjonale karakterrapportene som utarbeides av Nasjonalt råd for økonomi og administrasjonsutdanninger (NRØA). To av avdelingene ser på inntakskvalitet som årsaksforklaringer til karakterutvikling og til forskjeller mellom studier. Avd. JBI mener forskjellene i karakterfordeling mellom bachelorstudiet i journalistikk og bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er naturlig når man ser på studentmassen og poenggrenser ved opptak. Avdeling HF rapporterer at det har vært en lavere inntakskvalitet på studentene ved bachelorstudiet i ergoterapi enn ved bachelorstudiet i fysioterapi, 8 men at ekstra innsats med veiledning og oppfølging tidlig i studiet har ført til positivt resultat for karakterutviklingen på bacheloroppgaven på bachelorstudiet i ergoterapi. I sin analyse av karaktersetting av bacheloroppgaven ved bachelorstudiet i ergoterapi for 2010 fant avdelingen at 32, 7 % av kandidatene fikk karakteren A, noe som er 10 prosentpoeng høyere andel enn i Det siste året lå karakterfordelingen i det øvre sjiktet der over halvparten av kandidatene fikk karakteren A eller B. Også Avd. IU legger vekt på at 7 DBH-studentrapport. Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet Tall fra Samordna opptak viser at poenggrensene for å komme inn på bachelorstudiet i journalistikk i perioden lå på mellom 64 og 59,6 poeng. Ved bachelorstudiet i bibliotek og informasjonsfag kom alle søkere inn på studiet, med unntak av 2009 da poenggrensen var 40 poeng. Bachelorstudiet i ergoterapi hadde i samme periode en poenggrense på mellom 48 og 44 poeng, mens bachelorstudiet i fysioterapi lå rundt ti poeng over mellom 59 og 54 poeng. 21

127 veiledningen i løpet av prosjektet, både av intern og ekstern veileder, er avgjørende for det gode karaktersnittet på bacheloroppgavene. Når det gjelder sensorordningen har to av avdelingene delt syn på sensorordningens betydning for karakterfordelingen. Ved Avd. IU er intern veileder med i sensureringen av prosjektoppgaven. Avd. LUI ønsker på sin side å unngå bruk av intern veileder på bacheloroppgaven for å få en mer uhildet sensur av oppgavene. De vurderer også å benytte ekstern sensor på oppgavesensuren, i motsetning til den ordningen de har nå med ekstern sensor som utfører stikkprøvekontroll i etterkant av sensuren, og på bakgrunn av disse har laget en sensorveiledning som gir klarere vurderingskriterier. På samme tid som flere av utdanningene har en oppgang i bruk av øverste del av karakterskalaen, melder avdelingene om noen studier der karakterutviklingen har gått i motsatt retning. Avd. HF trekker fram bachelorstudiet i fysioterapi som fra 2009 til 2010 fikk en nedgang i gjennomsnittskarakteren på bacheloroppgaven fra en B til C. I følge avdelingen skyldes nedgangen en økning i andelen kandidater som fikk karakteren D, og at årsaken trolig skyldtes studentenes svake metodekunnskaper. Det skal derfor igangsettes en ukes metodeseminar til våren Ved Avd. SAM har det vært en økning i andel kandidater som fikk stryk på bacheloroppgaven fra 2009 til 2010 i bachelorstudiene i sosialt arbeid, barnevern og administrasjon og ledelse. I bachelorstudiet i sosialt arbeid økte andelen fra 4 % - 7 %, ved bachelorstudiet i barnevern deltid økte andelen fra 2,6 % til 14, 6 %, og bachelorstudiet i administrasjon og ledelse fra 0 % - 18,2 %. Når det gjelder bachelorstudiet i sosialt arbeid er det jobbet med tydeligere problemstillinger og formelle akademiske skriveregler i forbindelse med veiledning i bacheloroppgaven. De skjerpede kravene kan være forklaringen på at strykprosenten økte fra 2009 til 2010, da tiltakene ble satt i verk. Avdelingen mener at dersom årsaken til stryk skyldes økt kvalitetskrav til bacheloroppgaven er det et kvalitetstegn at strykprosenten har økt noe. Avdelingen skal allikevel følge med på utviklingen. Når det gjelder bachelorstudiet i barnevern deltid og bachelorstudiet i sykepleie deltid er det interessant å merke seg at deltidsstudiene har hatt en annen karakterutvikling enn heltidsstudiene på de samme utdanningene. Ved bachelorstudiet i barnevern deltid har andelen kandidater som fikk stryk økt fra 2,6 % til 14, 3 % fra 2009 til På heltidsstudiet har andelen kandidater som fikk stryk sunket fra 4,3 % i 2008 til 2,7 % i Andelen kandidater som får karakteren D på deltidsstudiet har økt fra 29 % til 37 %, mens andelen på heltidsstudiet har sunket fra 29 % til 24 %. Det samme mønsteret gjelder for bachelorstudiet i sykepleie deltid. Mens andelen kandidater som fikk karakteren D på bachelorstudiet i sykepleie heltid ligger på ca. 15 % i perioden , har andelen kandidater som får karakteren D på deltidsstudiet økt fra 4 % til 41 % fra 2009 til Samtidig har andelen kandidater som fikk stryk på bacheloroppgaven i bachelorstudiet i sykepleie deltid sunket fra 9 % til 3 %. På sykepleieutdanningen heltid har andelen steget fra 1 % til 2 %. Det er verd å merke seg at landsgjennomsnittet for stryk på alle emner inkludert bacheloroppgaven ligger på mellom 10 % og 8 %. Det betyr at strykprosenten for bacheloroppgaven for de to aktuelle utdanningene ligger under landsgjennomsnittet. 22

128 Det kan være mange årsaker til ulik karakterutvikling mellom heltids og deltidsutdanningene. En mulig forklaring kan være ulik inntakskvalitet, det vil si ulik poenggrense for å komme inn på studiene. Kandidatene som avsluttet sine studier på bachelor i sykepleie hel og deltid i 2010 hadde ulik poenggrense når de startet på studiet, men poenggrensen var høyere for deltidsstudiet enn for heltidsstudiet. Deltidsstudiet hadde en poenggrense på 47 poeng mens heltidsstudiet hadde en poenggrense på 43,5 poeng. Kandidatene som avsluttet sine studier på bachelor i barnevern helog deltid i 2010 hadde også ulik poenggrense når de startet på studiet, men her var poenggrensen for deltidsstudiet 44,8 mens poenggrensen for å komme inn på heltidsstudiet var 51,5 poeng. Forskjell på inntakskvalitet kan muligens være en del av årsaksforklaringen til ulik karakterutvikling på hel- og deltidsstudiet på bachelorstudiet i barnevern. På bachelorstudiet i sykepleie kan ikke dette brukes som årsaksforklaring alene siden poenggrensen for å komme inn på deltidsstudiet var høyere enn på heltidsstudiet. Andre forklaringer på ulik karakterutvikling mellom deltidsstudiene og heltidsstudiene på bachelorstudiene i sykepleie og barnevern kan være hvordan studentene evner å kombinere deltidsstudier med jobb. Det kan være verdt å se nærmere på disse tallene og vurdere hele bildet under ett for å finne mulige årsaker og sammenhenger. Avd. SU har i tillegg til bacheloroppgaven tatt for seg strykprosenten i emnene medikamentregning, pasientkunnskap og sykdomslære i bachelorstudiet sykepleie heltid. Andel kandidater som stryker i medikamentregning er stabilt høyt. Den ligger i følge avdelingen på mellom 56 % og 64 % på ordinære prøver, mens andelen kandidater som stryker på de to andre emnene ligger på 20 % - 30 % i snitt. Avdelingen er særlig bekymret for den høye strykprosenten i medikamentregning og ønsker å sette inn tiltak som kan endre dette. Avdelingen innfører dette studieåret nytt elektronisk veiledningsprogram i medikamentregning som avdelingen håper gir effekt. Avdelingen rapporterer i tillegg at det i løpet av 2009 og 2010 har forekommet stryk i praksisdelen i videreutdanningene anestesisykepleie, intensivsykepleie, barnesykepleie, operasjonssykepleie (AIBO-utdanningene). I perioden hadde ingen av disse utdanningene stryk i praksisdelen. Anestesisykepleie hadde til sammen 4 stryk i perioden , barnesykepleie til sammen 2 stryk, intensivsykepleie 1 stryk, og operasjonssykepleie 1 stryk. Avdelingen antar at økningen i antall stryk i perioden har en sammenheng med lavere inntakskvalitet på disse utdanningene Samlet vurdering Avdelingenes rapporter viser at karakterfastsetting på bacheloroppgaven ikke følger normalfordelingskurven, ECTS-normen som vist til innledningsvis. Det er en tendens til en økning i andelen kandidater som får karakterer i det øvre sjikt. Samtidig som vi ser at det er en tendens til at karakterene i de nedre sjikt, og særlig da karakterene D og E synker, med noen unntak. Universitets - og høgskolerådet (UHR) har gjennom nasjonale karakterpanel, det vil si fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd, overvåket bruken av bokstavkarakterskalaen siden den ble 23

129 innført i Formålet med panelene var å komme fram til en mer felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag, fagnivå og institusjoner. UHRs utdanningsutvalg opprettet i 2005 en arbeidsgruppe (analysegruppe) som fikk i oppdrag å foreta årlige analyser av rapportene fra panelene. I rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009 som ble lagt fram i oktober 2010 trekker arbeidsgruppa fram at det er store variasjoner mellom utdanningene i bruk av bokstavkarakterskalaen. Noen av våre avdelinger har allerede trukket fram opptaksgrunnlaget ( inntakskvalitet ) som begrunnelse for variasjoner mellom utdanningene. I rapporten fra UHRs arbeidsgruppe stilles det spørsmål om forskjellene mellom institusjonene kan ha sammenheng med ulike opptaksgrunnlag. Arbeidsgruppa varsler at dette vil bli vurdert i neste rapport om karakterbruk i sektoren. Som vi så i sammenlikningen mellom hel- og deltidsstudiet på henholdsvis bachelorstudiet i barnevern og bachelorstudiet i sykepleie er forskjell på inntakskvalitet mellom hel- og deltidsstudiet imidlertid ikke nødvendigvis utslagsgivende for forskjeller i karakterutvikling. Her kan som nevnt tidligere være andre årsaker, som for eksempel studentenes evne til å kombinere studier med jobb som kan være utslagsgivende. Forskjeller i karakterutviling mellom hel- og deltidsstudier, som i det store og hele har samme fagplan eller studieplan, bør undersøkes nærmere med hensyn til om det er grunn til å sette inn tiltak. Bruken av høy snittkarakter har i UHRs rapporter vært gjenstand for mye diskusjon spesielt når det gjelder masteroppgaver. I 2008 oppnevnte Universitets- og høgskolerådet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere de generelle karakterbeskrivelsene. En av oppsummeringene i arbeidsgruppens rapport var at karakterfordelingen på masterarbeider/masteroppgaver ikke er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Det ble derfor foreslått som et eget tiltak at det etableres egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver, og at fagmiljøene etter egen vurdering kan velge å bruke disse karakterbeskrivelsene også på bacheloroppgaver, hjemmeeksamener og andre større selvstendige arbeider. Til nå er det utarbeidet fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeid i 21 fag mens det for 12 fag er vurdert slik at det ikke er behov for egne fagspesifikke beskrivelser. Bare for ingeniørfag er det laget fagspesifikke beskrivelser for bacheloroppgaver. 9 Ut i fra det avdelingene har rapportert om karakterfordeling og utviklingen av karakterfordelingen over tid, er det som nevnt en tendens til høy snittkarakter. Det vil kanskje være hensiktsmessig for avdelingene å vurdere om det skal lages spesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaven. UHRs arbeidsgruppe anbefalte i sin rapport at fagmiljøene kontinuerlig fører diskusjoner om riktig bruk av karakterskalaen og sikrer god praksis i samsvar med denne. Arbeidsgruppen anbefaler videre at fagmiljøene vurderer hvorvidt veileder bør være med i sensorkommisjon for masterarbeid. Bacheloroppgaven nevnes ikke i denne sammenheng, men det ville være naturlig at også våre fagmiljøer foretar den samme vurderingen når det gjelder bruk av veileder som sensor i bacheloroppgaven og tilsvarende oppgaver. Det ble ingen endringer i beskrivelsen for bokstavkarakterer med innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk foreløpig, men UHR vurderer å se på dette på nytt om noen år når rammeverket er implementert og tatt i bruk ved institusjonene. Avdelingene oppfordres derfor 9 Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 24

130 til å ha et blikk på bruken av karakterskalaen i forbindelse med innføringen av læringsutbyttebeskrivelser. 6. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene I høgskolens strategiplan for er ett av to hovedsatsningsområder flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. Blant delmålene til satsningsområdet inngår at HiO skal ha studier som kvalifiserer til yrkesliv i et flerkulturelt og internasjonalt samfunn, og studier som er tilrettelagt for å møte og ivareta større mangfold i studentgruppen. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas ikke nødvendigvis bare i det ordinære studietilbudet eller i fag- og studieplanene. Gjennom prosjekter og samarbeid med andre institusjoner skapes det arenaer for videreutvikling av både det flerkulturelle og det internasjonale perspektivet på studiene her hjemme. Interkultprosjektet har her hatt en sentral rolle som bidragsyter til at det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene har kommet i fokus. Flere av avdelingene nevner interkultprosjekter som viktige bidrag. Avd. EST Avdelingen trekker i sin rapport fram at tildeling av interkultmidler til en rekke prosjekter har bidratt til å sette fokus på det internasjonale og flerkulturelle perspektivet i studiene. Avdelingen trekker blant annet fram prosjektet holdninger til estetiske fag blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Et rekrutteringsprosjekt. Bakgrunnen for avdelingens ønske om å gjøre denne undersøkelsen var den sterke underrepresentasjon av minoritetsstudenter ved avdelingen. Undersøkelsen avsluttes i Avdelingen nevner også andre interkultprosjekter som Storytelling i et globalt perspektiv - internasjonalisering i praksis som skal videreformidle faget muntlig fortelling og gi studenter bedre grunnlag for å bruke dramapedagogikk og fortellerkunst i den flerkulturelle skolen. Videre rapporterer avdelingen at de ved revidering av fag- og studieplaner fokuserer på å vurdere endringer som øker det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i planene der det er mulig og ønskelig. Avd. HF Avd. HF utarbeidet i 2009 en strategiplan for internasjonalisering for perioden der ett av målene i planen er at samtlige fag- og studieplaner skal ha en internasjonal dimensjon. I rapporten trekker avdelingen fram avdelingens engelskspråklige modul International Public Health (15 sp). Avdelingen rapporterer at modulen fokuserer på flerkulturelle og internasjonale perspektiver i folkehelse og er obligatorisk for studenter på bachelorstudiene i fysioterapi, radiografi, ortopedi og ergoterapi. Avd. HF rapporterer at de også arbeider aktivt for å øke antallet minoritetsstudenter på studier som har lav andel, blant annet bachelorstudiet i fysioterapi. Ved bachelorutdanningen i farmasi rapporterer avdelingen at de minoritetsspråklige studentene er godt representert og at det i følge avdelingen legges til rette for at studentene 25

131 utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte de utfordringer som et flerkulturelt samfunn gir. Avd. IU Avdelingen fremhever i sin rapport at studentene kan velge European Project Semester som hovedprosjekt. Studentene får i følge avdelingen språk- og kulturkompetanse gjennom blant annet gruppearbeid hvor studenter fra mange nasjonaliteter arbeider sammen. Emnet tilbys også som et internasjonalt emne for innreisende studenter. Avdelingen rapporterer at de ellers tilbyr få ordinære emner på engelsk, men at studentene kan velge emner innen språk, kultur og lignende ved andre avdelinger og institusjoner. Avd. JBI Avdelingen rapporterer at det flerkulturelle perspektivet er en sentral del av studiene. Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap legger vekt på det flerkulturelle perspektivet i formidlingen av bibliotekarens rolle som kultur- og kunnskapsformidler. I bachelorstudiene innen fotojournalistikk og journalistikk er det flerkulturelle en integrert del av undervisningen. I disse studiene er et semester viet internasjonale perspektiver, mens bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har arbeid med etiske problemstillinger i internasjonalt og globalt perspektiv som læringsmål. I utdanningene tilbys emner på engelsk, det inviteres gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner og studentene oppfordres til å delta på internasjonale konferanser. Avd. LUI Avd. LUI melder om at det flerkulturelle perspektivet har fått en sentral plass i de nye fagplanene til grunnskolelærerutdanningene og vil komme til uttrykk gjennom undervisningen, pensum, praksisperioder, prosjekter, diskusjoner og lignende. Avdelingen rapporterer også om at det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er godt ivaretatt ved avdelingen som sådan gjennom studier som har internasjonale og flerkulturelle perspektiver som bærende elementer. Eksempel er årsstudiet og bachelorstudiet i utviklingsstudier, videreutdanningstilbud rettet mot barnehage, skole og internasjonale studier, International Master in Early Childhood Education and Care, International Education and Development og Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning, samt tolkeutdanningene. Avd. SAM Avdelingen rapporterer om at det flerkulturelle og internasjonale perspektivet blir ivaretatt via pensum, emner med flerkulturelle og internasjonale temaer, både som bærende element og som del-temaer. Avdelingen rapporterer om at det jobbes aktivt ved utdanningene for å integrere de flerkulturelle og internasjonale perspektivene i studiene, det startes opp et samarbeid om emner med internasjonale temaer, som for eksempel internasjonalt prosjektsemester som før var et tilbud til barnevernsstudenter, men som nå også er et tilbud til sosionomstudentene. Avdelingen rapporterer at de fortsatt vil ha fokus på det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i 26

132 studiene. Blant annet ser avdelingen et forbedringspotensiale i å etablere flere undervisningstilbud på engelsk. Avd. SU Avdelingen rapporterer om at det internasjonale perspektivet til en viss grad er ivaretatt i fagog studieplaner på alle gradsnivåer. Avdelingen har i løpet av lagt vekt på å få til mer målrettet lærerutveksling innenfor de ulike nettverk avdelingens utdanninger er en del av, og har i 2010 løftet fram internasjonalisering som noe som skal bli en mer naturlig del av avdelingens virksomhet. Ut over dette trekker avdelingen fram en rekke aktiviteter som den mener har bidratt til internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved studiene. For eksempel: Ved avd. SU kan studenter som ønsker å skrive masteroppgave med internasjonalt tilsnitt delta på seminaret Works in Progress. På seminaret kan masterstudenter få presentere sine forskningsideer med et internasjonalt perspektiv. Presentasjonene blir vurdert av professorer, forskere og medstudenter som har ulik kulturell bakgrunn og bidrar på den måten til å tilføre nye perspektiv til prosjektene. Videre rapporterer avdelingen at det er satset på samarbeidsarenaer som trekker internasjonale samarbeidspartnere til seminar og workshops. På bachelor- og videreutdanningene i operasjons- og intensivsykepleie har studentene kunnet delta på intensivkurs over en til to uker som et alternativ til å ta delstudier i utlandet. Avdelingen fikk i 2009 innvilget midler til å gjennomføre et to ukers intensivkurs på bachelorutdanningen for 44 studenter og lærere fra åtte europeiske land. Høsten 2010 startet arbeidet med å utforme en EU søknad om midler til å arrangere et intensivt kurs også på masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap og masterstudiet i psykisk helsearbeid. 6.1 Samlet vurdering Det som kjennetegner arbeidet med flerkulturelle og internasjonale perspektiver i HiOs studier er bredden i tiltakene, naturlig nok siden tiltakene ofte skjer nær fagmiljøene og dermed er tilpasset det enkelte fagmiljøs behov og muligheter. Interkultmidlene har uten tvil bidratt til videreutvikling av et internasjonalt og flerkulturelt studiemiljø ved HiO. Interkult skal i løpet av mai 2011oppsummere og avgi rapporter for alle prosjekter som har fått tildelt midler. Det vil også bli viktig for videre arbeid med Interkults satsningsområder at prosjektenes resultater blir gjort kjent og analysert som grunnlag for videre arbeid. Generelt sett, som med arbeidet med studentutveksling i neste punkt, handler dette arbeidet om å kunne vurdere enkeltprosjekter og enkelttiltak i et mer helhetlig perspektiv og finne de gode praksisene som kan være til eksempel for flere. Det handler om å bringe resultatene videre og løfte dem opp fra enkeltpersoner og enkeltstående prosjekter og bringe resultater inn i mer overordnede og styrende strategier for avdelingenes utdanninger. 7. Studentutveksling I studiene er det tilrettelagt for studentutveksling på ulike måter og i ulik grad. Noen studier har nasjonale rammeplaner som legger begrensninger på tilrettelegging for studentutveksling i tradisjonell forstand, fordi det ofte er vanskelig å finne ekvivalente moduler i utenlandske 27

133 utdanninger. Rammeplanstyrte utdanninger ved Avd. HF, Avd. SU og Avd. SAM har lagt til rette for at studenter kan reise ut på prosjekt der studiepoengene blir avlagt med eksamen hjemme, eller reise ut i forbindelse med praksis. I forbindelse med praksis og studentprosjekt har avdelingene LUI, HF, SU og SAM, gått sammen om feltforberedende kurs for studenter som skal på prosjekt og praksis til land i sør. I tillegg har de avdelinger som har studier med en slik ordning også et krav om at studentene skriver sin prosjektoppgave på engelsk slik at kunnskapen studentene opparbeider i prosjekt, også kommer vertsinstitusjonen til gode. Helse- og sosialutdanningenes studenter kan også velge å gjennomføre praksis i utlandet. I den forbindelse melder både Avd. SU og Avd. HF om en utfordring i å skaffe nok praksisplasser til innreisende studenter, da avdelingene også har problemer med å skaffe praksisplasser til egne studenter. Partnerinstitusjonene i Europa har det samme problemet. Når det gjelder studentutveksling i tradisjonell forstand der studentene avlegger studiepoeng hos vertsinstitusjonen i henhold til utvekslingsavtaler, ser vi av avdelingenes rapporter at det jobbes med tilretteleggingen av studiene for å få dette til, men med varierende hell. Avd. SU har lenge jobbet for å etablere forhåndsgodkjente anbefalte og tilrettelagte studier i og utenfor Europa for å få opp antall utvekslingsstudenter. Avdelingen har hatt en nedgang i antall utreisende studenter fra 66 i 2007 til 49 i Som nevnt har en del av studieprogrammene som har rammeplanstyrte fagplaner utfordringer med å finne løsninger for å finne egnede utenlandske utdanninger som kan dekke de krav rammeplanene stiller. Dette gjelder særlig en del av helsefagene der antall utreisende studenter har gått ned de siste årene. På avdeling HF er antall utreisende studenter i følge DBH-rapporten utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram gått ned fra 25 utreisende i 2009 til 9 utreisende i Det er over en halvering av antall utreisende studenter på utvekslingsavtale. Avdelingen rapporterer imidlertid at antall utreisende studenter på kortere opphold i forbindelse med praksis, feltarbeid og oppstart av bacheloroppgave har økt i Ved. Avd. LUI arbeides det med løsninger og avtaler som muliggjør utveksling i de rammeplanstyrte utdanningene. De har lagt til rette for utveksling i 3. eller 4. studieår i grunnskolelærerutdanningene, også i forbindelse med praksis. Også ved studier på avdelingene JBI, EST og SAM er det nå lagt til rette i flere av studieplanene for at studenter kan reise ut på avtaler i løpet av de to til tre siste semestrene av studiene. Disse avdelingene har det siste studieåret økt antall utreisende studenter. Det er mulig, og ønskelig at avdelingene får til utvekslingsavtaler med institusjoner som ikke har utdanninger som tilsvarer våre egne. Et eksempel er Avd. SU som fikk interkultmidler for å etablere workshops der deltakere fra samarbeidspartnere i Europa og Nord-Amerika deltok. Målet med arrangementet var å få innsikt i og forståelse for institusjonenes masterstudier og foreta en sammenlikning av utdanningene. Resultatet var at det ble undertegnet en intensjonsavtale om videre samarbeid. Lærerutveksling og nettverksbygging er også av flere avdelinger meldt som godt grunnlag for inngåelse av gode avtaler. Når det gjelder tilrettelegging av studiene for innreisende studenter meldes det fra alle avdelinger at de fleste studiene har en del igjen for å kunne tilby tilstrekkelig antall studiepoeng 10 DBH-rapporten utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 28

134 på engelsk som minst kan dekke et semester. Flere avdelinger vurderer å tilby emnegrupper på tvers av utdanningene. På Avd. SAM er det laget en strategiplan der målet er et studietilbud på minst 30 sp med engelskspråklige emner, men at det samtidig åpnes for at studiene kan samarbeide om tilbudet på tvers av utdanningene. På Avd. SU er det et mål å utvikle kurs på engelsk på alle nivåer, men foreløpig har ingen av avdelingens studier emner som tilbys på engelsk. Avdelingen jobber med å sette sammen emner fra forskjellige studier og profilere dette som et semestertilbud for innreisende studenter. 7.1 Samlet vurdering I St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett, som kom forut for kvalitetsreformen i høyere utdanning ble det påpekt at internasjonalisering var en viktig del av kvalitetshevingen i norsk høyere utdanning og forskning. I den forbindelse ble det særlig gjort tre overordnede grep på nasjonalt nivå som skulle støtte opp om institusjonenes internasjonaliseringsarbeid. Det ble etablert et Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SiU), lokalisert i Bergen. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert som et uavhengig organ som skulle kontrollere og utvikle kvaliteten og sørge for at norsk høgere utdanning holder høyt internasjonalt nivå. Det tredje grepet var å etablere indikator for internasjonalisering i finansieringssystemet. Institusjonene fikk økonomisk uttelling for studenter som reiser ut på utenlandsopphold av minst tre måneders varighet gjennom samarbeidsavtaler mellom norsk og utenlandsk institusjon (mobilitetstilskudd). Det ble gitt tilsvarende uttelling for innreisende studenter. I Stortingsmelding nr. 7 ( ), statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning, kommer det imidlertid fram at institusjonene i varierende grad har hatt en ( ) helhetlig tilnærming til internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet. 11 Dette bekreftes i Stortingsmelding nr. 14 ( ) som foreslår en rekke tiltak for å knytte internasjonalisering til institusjonenes strategiske utvikling. Stortingsmeldingen slår blant annet fast at internasjonalisering bør forankres i fag og undervisning. Samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av læreplaner, studieprogrammer, faglig utviklingsarbeid, felles grader og felles kurs er virkemidler Stortingsmeldingen foreslår som tiltak. Dette krever i følge Stortingsmeldingen en helhetlig innholdsmessig gjennomgang for å sikre den internasjonale dimensjonen både i pensum og eventuelt praksisrelaterte oppgaver. 12 Avdelingene har internasjonalisering på agendaen, men det mangler litt på å få til en mer helhetlig styring av feltet. Det er gode intensjoner i avdelingenes strategiplaner, men det mangler en del på å få full effekt av det avdelingene ønsker å få gjennomført. Når det gjelder rammeplanstyrte studier, og studier som har autorisasjonskrav er det en utfordring å få til utvekslingsavtaler som tilfredsstiller kravene. De studier som er omfattet av slike krav er i mye større grad avhengig av et nasjonalt løft i tenkingen rundt internasjonalisering av fagplaner og krav i autorisasjoner for å få til noe på lokalt nivå. Alle monner drar i dette arbeidet, men kanskje noen tiltak drar mer målrettet enn andre? Det gjenstår en del arbeid med hensyn til å legge til rette i fag- og studieplanene for innreisende studenter. Her er særlig studietilbud på engelsk en utfordring for mange studier. Samarbeid på tvers og etablering av felles emnetilbud kan være én vei å gå for å samle ressursene. 11 St. melding nr 7 ( ) statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning 12 St. melding nr 14 ( ) internasjonalisering av utdanning 29

135 Tiltakene som settes i gang på det enkelte studium bør vurderes ut i fra et mer helhetlig, strategisk og styrende perspektiv slik at målene i strategiplanene kan oppnås med full effekt. Eksempel på slike tiltak er fagmiljøer som går inn for å søke aktivt faglig samarbeid med samarbeidspartnere som har utdanninger tilsvarende deres egne for å finne faglig grunnlag for utveksling som for eksempel Avd. SUs interkultprosjekt for å etablere workshops med potensielle samarbeidspartnere for å få innsikt i og forståelse for de aktuelle institusjonenes masterstudier og foreta en sammenlikning av utdanningene. Det samme gjelder de fagmiljøer som satser på lærerutveksling, og aktivt trekker studentene med i lærernes internasjonale forskningssamarbeid og internasjonale fora. 8. Oppsummering og avslutning De åpne postene i disposisjonens to første punkter gir avdelingene mulighet til å vise til sine kjernesaker og utfordringer for rapportperioden. Leser man tidligere rapporter og sammenlikner avdelingene med hverandre, ser vi at mange av de samme kjernesakene og utfordringene går igjen. Avdelingene er opptatt av frafall og kartlegging av frafall. Tiltakene er mangfoldige og kreative, med tettere oppfølging og veiledning som fellesnevner. Det er ikke uten grunn at avdelingene tar fram disse utfordringene år etter år. Dette arbeidet tar tid, og det tar tid å se resultater. Dette betyr kanskje at disposisjonen på rapport om utdanningskvalitet må vurderes ut i fra et mer langsiktig perspektiv, der innholdet i strategiplanene og disposisjon for kvalitetsrapporten henger mer sammen. Studentenes deltakelse i evalueringsarbeidet er et viktig premiss i arbeidet med kvalitetssikring av studiene. I styrets vedtak 18.mars 2010, punkt 6 ber styret om at ( ) avdelingene aktivt involverer studentene i kvalitetsarbeidet, herunder vektlegger studentenes deltakelse i planlegging og oppfølging av evalueringer. Det fordrer større grad av bevisstgjøring av studenter og lærere. Kanskje avd. IUs bruk av en kvalitetshåndbok for studentene også kan være et eksempel til etterfølgelse? Kvalitetssikringshåndboken deles ut til studentene ved semesterstart. Den gir en grundig innføring i kvalitetsarbeidet og en god oversikt over evalueringer og andre former for tilbakemeldingsmuligheter. Et annet eksempel til etterfølgelse er det SAM gjør ved bachelorstudiet i sosialt arbeid ved å invitere tidligere studenter til sitt årlige evalueringsseminar. Tidligere studenters erfaringer er nyttige for nye studenter. Styret anmodet i sitt vedtak avdelingene om å fortsette arbeidet med studentmobilitet. Som med kvalitetssikringsarbeidet er det viktig at dette arbeidet forankres så tett opp til fagmiljøene som mulig. Avdelingenes rapporter vitner om stor aktivitet og stort spenn i løsningene. Flere avdelinger har laget strategiplaner for arbeidet med internasjonalisering og studentutveksling. I dette arbeidet er det viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er viktig å jobbe mer planmessig med overordnede mål for mobilitet og legge til rette ved å etablere samarbeidsformer med utenlandske institusjoner gjennom institusjonsbesøk, lærerutveksling og lærernes egne internasjonale nettverk. I vedtaket ba også styret om at avdelingene fortsetter kartleggingen av minoritetsstudentenes egne erfaringer med studiesituasjonen. Noen videre kartlegging blir ikke tatt opp i avdelingenes rapporter, men det kommer fram at det settes inn tiltak for å legge til rette for et flerkulturelt studiemiljø. Ordninger som studentmentorer, studentassistenter og tettere oppfølging med veiledning blir av avdelingene trukket fram som viktige tiltak for tilrettelegging av læringsmiljøet også for minoritetsstudenter. 30

136 Vedlegg 5.8 Studiekvalitetsrapporten 2010 for HiAk

137 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Høgskolestyret - Høgskolen i Akershus Årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen studieåret 2009/2010 Høgskolen i Akershus fikk godkjent sitt kvalitetssikringssystem av høgskolens styre den 1. mars 2005 og revidert kvalitetssikringssystem ble vedtatt av styret 10. februar Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjente høgskolens kvalitetssikringssystem den 8. september I brev av varsler NOKUT om at de vil evaluere høgskolens kvalitetssystem i Rektor og prorektor har sendt forespørsel til NOKUT om mulig utsettelse av evalueringen til når nytt kvalitetssikringssystem for evt. ny fusjonert høgskole er på plass. Læringsmiljøutvalget (LMU) skal årlig gi sin kommentar til årsrapporten for kvalitetssikring før den legges frem for styret. Årsrapporten ble behandlet i LMU 14. oktober 2010 (sak 13/10). LMU ønsker å gi følgende uttalelse til den fremlagte årsrapporten: Generelt til rapporten: Utvalget berømmer det grundige arbeidet som er gjort i forbindelse med den årlige rapporteringen om kvalitetssikring. I tillegg til den informasjonen som nå fremgår, kunne utvalget ønsket at det innledningsvis i rapporten ble gjort kort rede for utviklingen over tid i forhold til de resultatene som presenteres. Det vil være interessant å sammenlikne årsundersøkelsen over flere år for å se om vi går i ønsket retning. Likeså foreslår utvalget at rapporten gjøres enda mer leservennlig ved å punktvis oppsummere alle foreslåtte tiltak/satsingsområder, ikke bare de som ligger utenfor enhetenes egne budsjetter, slik at man får en samlet oversikt over alle tiltak. DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Om årsundersøkelsen studieåret 2009/2010 (s 2): Utvalget registrerer at det er over en dobling av antall svar på årsundersøkelsen i forhold til året før, og berømmer det arbeidet som er lagt ned i forhold til å øke svarprosenten. Utvalget understreker i den sammenheng viktigheten av å sette av tid til årsundersøkelsen i undervisningen.

138 Om evaluering av semesterstart (s 4) Evalueringen av semesterstart har svært lav svarprosent. Man kan derfor ikke si at resultatene av evalueringen sier noe om hvordan gjennomsnittsstudenten ved HiAk oppfattet semesterstarten. Rapporten synliggjør allikevel områder der det er rom for forbedring, blant annet i forhold til informasjon og tilrettelegging for studentene på Fornebu. Om evaluering av fysisk læringsmiljø (s 5) Utvalget registrerer at renhold får skryt i denne evalueringen, det er bra. Luftkvalitet og temperatur ser ut til å være gjengangere, og så mye som 37% av de som svarer opplever at det ikke er lett å orientere seg ved hjelp av skilting i høgskolens lokaler. Det er derfor spesielt viktig at sistnevnte er satt opp som et oppfølgingstiltak videre. Om oppsummering av evalueringsrapporten fra fagavdelingene (s 5): Utvalget registrerer at det i år er kommet inn evalueringsrapporter fra samtlige fagavdelinger, og at rapportene også er fyldigere enn tidligere skjemabaserte evalueringsrapporter. Dette er et godt steg i riktig retning. De underliggende programrapportene fra avdeling for atferdsvitenskap (AV) er ikke lagt ved. Det fremgår at kun avdeling for produktdesign (AP) har sendt inn rapport fra tilsynssensor. Tilsynssensorordningen er relativt ny, og av stor betydning i kvalitetssikringsarbeidet. Utvalget håper derfor at neste årsrapport vil inneholde tilsynssensorrapporter fra samtlige fagavdelinger. Utvalget støtter endringen som er gjort i forhold til gjennomføringen av og oppfølgingen av emneevalueringer, hvor fagansvarlig nå i større grad selv har mulighet for å styre innhold og form i emneevalueringen. Dette bør beholdes. Det viktigste er at evalueringer blir gjennomført og at resultater synliggjøres skriftlig til slutt. Oppsummering av de administrative evalueringsrapportene (s 9): Vedlegg 34 og 35 gir en rekke forslag til tiltak innenfor den enkelte administrative seksjons ansvarsområde, hvor avdelingsdirektør og prorektor gir sin tilslutning til prioriteringene. LMU støtter disse tiltakene og prioriteringene, og anbefaler at de blir ført opp i en punktvis oversikt sammen med de øvrige satsingsområder det gjøres rede for i årsrapporten. På den måten får styret en samlet oversikt ett sted i årsrapporten over alle tiltak og prioriteringer. Oversikten bør skille mellom tiltak som dekkes innenfor seksjonenes eksiterende rammer og tiltak som vil kreve midler ekstra midler. Forslag til satsingsområder som oppfølging av resultatene fra studentevalueringene studieåret 2009/2010 (s 10): LMU støtter de satsingsområder som til sammen fremkommer i årsrapporten under avsnittet forslag til satsingsområder samt vedlegg 34/35, deriblant; jobbe for god bemanning på servicetorget, bedre skilting, kurs for ansatte i Fronter/Questback, studentassistent for integrering av norske og internasjonale studenter, tilgang til eksternt skrivebord for alle studenter, mulighet for flere varmekilder og egen røykeplass. Utvalget ønsker særlig å understreke sin støtte til satsingsområdet kurs i Officepakken for både studenter og ansatte. Videre foreslår utvalget å bemerke følgende vedrørende ønske om flere lesesaler/stillerom: Det fremgår hvert år ønske om økt antall lesesalsplasser/egen lesesal for bachelor-

139 studenter. Det har tidligere vært tilbud om slik lesesal på høgskolen. Imidlertid ble tilbudet, i den perioden det forelå, ikke brukt så mye som forventet. Siden problemstillingen allikevel dukker opp på nytt hvert eneste år, foreslår LMU følgende løsning: Området utenfor biblioteket kan i større grad tilrettelegges for gruppearbeid. Det vil kunne frigjøre noen av dagens grupperom, som dermed kan gjøres om til egne stille arbeidsrom / stille leseplasser. Utvalget ønsker også å understreke viktigheten av fortsatt fokus på tilsynssensorordningen, samt at den frie evalueringsformen på emneevalueringene beholdes. Vedlegg (fra s 11): Utvalget ønsker å bemerke at det i samlerapportene ikke alltid fremkommer hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge. Det gjør det vanskelig å sammenlikne år for år for bl.a. å se om det er de samme tilbakemeldingene som ikke blir tatt til følge hvert år. Utvalget har i den forbindelse diskutert problemstillingen vedrørende i hvor stor grad man skal/bør vektlegge innspill fra enkeltstudenter, som ved å ta dem til følge kan få konsekvenser for en hel studentgruppe. Dette vil alltid være et moment som må vurderes fra gang til gang. Betydningen av å gå i dialog med studentene som del av oppfølgingen av evalueringer er derfor stor. På bakgrunn av LMUs uttalelse til selve rapporten er det tatt inn et nytt kapitel 3 om utvikling over tid og alle foreslåtte tiltak/satsingsområder er tatt med i rapportens kapitel 9. Forslag til vedtak: Høgskolestyret følger opp de tiltak som krever ekstra budsjettmidler via behandlingen av den enkelte seksjons budsjett og ved at det settes av øremerkede midler i høgskolens budsjett til lynkurs i Office. Styret ber rektor vurdere om det finnes ledige budsjettmidler innenfor årets budsjett til å arrangere lynkurs også i høstsemesteret Høgskolestyret gir sin tilslutning til Årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen studieåret 2009/2010. Styret ber om at Læringsmiljøutvalgets kommentarer følges opp i det videre arbeidet med kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Jan Grund rektor Olgunn Ransedokken prorektor

140 Årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet ved Høgskolen i Akershus studieåret 2009/2010

141 Innhold 1 Hjemmel: Innledning: Utvikling over tid Oppfølging av resultatene fra årsundersøkelsen 2008/2009: Om årsundersøkelsen studieåret 2009/2010: Evaluering av semesterstart Evaluering av fysisk læringsmiljø Oppsummering av evalueringsrapportene fra fagavdelingene: Oppsummering av de administrative evalueringsrapportene: Forslag til satsingsområder som oppfølging av resultatene fra studentevalueringene studieåret 2010/ Vedlegg:

142 Årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen studieåret 2009/ Hjemmel: Av Universitets- og høgskolelovens 1-6 første ledd fremgår: Universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Høgskolen i Akershus fikk godkjent sitt kvalitetssikringssystem av høgskolens styre den 1. mars 2005 og revidert kvalitetssikringssystem ble vedtatt av styret 10. februar Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjente høgskolens kvalitetssikringssystem den 8. september I brev av varsler NOKUT om at de vil evaluere høgskolens kvalitetssystem i Rektor og prorektor har sendt forespørsel til NOKUT om mulig utsettelse av evalueringen til når nytt kvalitetssikringssystem for evt. ny fusjonert høgskole er på plass. Av dokumentet Kvalitetssikringssystem for høgskolen i Akershus rutine 8 c) fremgår: Prorektor skal hvert år på grunnlag av rapportene fra fagavdelingene og høgskoleadministrasjonens funksjonsområder utarbeide en samlet framstilling til styret om arbeidet med kvalitetssikring. Rapporten skal ha et innhold som avspeiler de forhold som er beskrevet i underliggende rapporter og gi grunnlag for en samlet vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Underliggende rapporter skal følge som vedlegg. Rapporten til styret skal også inneholde en vurdering av de erfaringer som er gjort med kvalitetssikringssystemet. Vurderingen skal danne grunnlag for en plan for forbedringer og videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Planen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes, hvem som skal være ansvarlig for gjennomføring av tiltakene og tidsfrister for arbeidet. 2 Innledning: Revidert kvalitetssikringssystem ble vedtatt av styret 10. februar De viktigste endringene er: Alle emner skal evalueres, men emneansvarlig står fritt i forhold til om det gjennomføres en underveisevaluering eller en sluttevaluering samt i valg av metode. Ved oppstarten av emnet skal emneansvarlig gjennomgå emnebeskrivelsen samt orientere studentene om hvordan emneevalueringen vil bli gjennomført. Det skal fortsatt gjennomføres dialogmøter vedrørende resultatene og emnerapport skal skrives. Studieleder/programansvarlig skal skrive årlig rapport for kvalitetssikringen av studieprogrammet. Internasjonalisering og praksis (der det inngår i programmet) skal kommenteres spesielt. I rapporten skal det også ses på strykprosent, gjennomsnittskarakterer og karakterspredning. 3

143 Studieleder/programansvarlig får ansvar for at det for studieprogram på 90, 120 eller 180 studiepoeng gjennomføres en midtveisevaluering av programmet (studentene skal involveres) og at det minimum hvert fjerde år gjennomføres en undersøkelse som kartlegger utdanningens relevans for studentenes yrkeskarriere etter endt utdanning. Tilsynssensorordningen inngår i kvalitetssikringssystemet og rapportene fra tilsynssensor skal inngå i programrapporter og fagavdelingenes årsrapporter om arbeidet med kvalitet. Studieleder/programleder får et overordnet ansvar for at det informeres om årsundersøkelser og studiestartsundersøkelser og at det settes av tid i undervisningen for studentene til å svare på disse undersøkelsene. Bransjeundersøkelser for å sikre en god bransje- eller yrkesmessig relevans omfattes av de selvevalueringer som høgskolen selv tar initiativ til. Høgskolens årsrapport for kvalitetssikring rapporterer på studieår, og gjør rede for høgskolens kvalitetssikringsarbeid rettet mot studentene blant annet gjennom emneevalueringer, programevaluering, evaluering av studiestart og årsundersøkelsen. I tillegg omfatter årsrapporten også årsrapport fra Studiekvalitetsutvalget for studieåret 2009/2010. Læringsmiljøutvalgets årsrapport vil også følge årsrapporten om kvalitetssikringsarbeidet når denne behandles av høgskolens styre. Årsrapporten fra Læringsmiljøutvalget og Læringsmiljøutvalgets kommentarer til årsrapporten om kvalitetssikringsarbeidet vil bli omtalt i saksfremlegget til styret. Vedlegg 1 viser fremdriftsplanen for kvalitetssikringsarbeidet rettet mot studentene studieåret 2009/ Utvikling over tid Det er spesielt når det gjelder årsundersøkelsen og semesterstartsundersøkelsene vi har grunnlag for å si noe om utviklingen over tid. Når det gjelder årsundersøkelsen, ser vi at vi har det høyeste antall respondenter siden vi startet med årsundersøkelser i 2006 selv om svarprosenten da var noe høyere: År Antall respondenter Svarprosent , , ca ca ,6 Mange av forholdene som kommenteres i årsundersøkelsen er de samme som tidligere år. Dette gjelder for eksempel misnøye med temperatur og luftkvalitet i undervisningsrom, pris og utvalg i kantina, mangel på parkeringsplasser på Kjeller, åpningstider for bygg og verksteder på Kjeller samt tidlig/enhetlig informasjon om undervisning og eksamen. Vi ser at det blir viktig å informere om de tiltak som er gjennomført og som det arbeides med innenfor disse områdene. Andre forhold som fokus på likebehandling, bedre tilrettelegging for studenter på Fornebu (blant annet fri/billigere parkering) samt behov for stille lesesal for bachelorstudenter og flere grupperom er nye momenter som årets undersøkelse avdekker. Forholdene som gjelder misnøye med temperatur og luftkvalitet går også igjen i 4

144 undersøkelsen om fysisk læringsmiljø. Når det gjelder studiestartsundersøkelsen, er også trendene i svarene de samme fra tidligere år ved at de fleste finner informasjon om høgskolen og studietilbudet via internett eller bekjente, den informasjonen som kommende studenter ønsker tidlig er informasjon om samlingsdatoer, timeplan og fremmøtekrav og de fleste velger HiAk som høgskole på bakgrunn av studietilbudet, men også i semesterstartsundersøkelsen for høsten 2009 etterlyses det mer fokus på og tilrettelegging for studenter på Fornebu. 4 Oppfølging av resultatene fra årsundersøkelsen 2008/2009: De fleste tiltakene er gjennomført, men enkelte tiltak er videreført og har fått en noe lenger frist for ferdigstillelse på grunn av det pågående arbeidet i forbindelse med planlagt fusjon mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo. Dette gjelder blant annet arbeid med terminalserver for bachelorstudentene og arbeidet med å forbedre høgskolens informasjon til engelske studenter på internett. Den varslede undersøkelsen for å kartlegge hvorvidt emneansvarlige gjennomgår emnebeskrivelsen med klassen ved oppstart av hvert emne og i hvilken grad det er utarbeidet vurderingskriterier for hver eksamen og om disse er gjort kjent for studentene før eksamen, har ikke blitt gjennomført. For å sikre at emnebeskrivelsen gjennomgås ved oppstart av hvert emne er dette nå tatt inn i rutine 1B Emneevaluering i høgskolens kvalitetssikringssystem. 5 Om årsundersøkelsen studieåret 2009/2010: Årsundersøkelsen ble gjennomført av studieseksjonen ved kvalitetskoordinator via Questback i perioden 4. mars 6. april. Spørreskjemaet som ble benyttet tok utgangspunkt i spørsmålene fra årsundersøkelsen for studieåret 2008/2009, men med en del endringer blant annet i forhold til oppfølgingsspørsmål for å kartlegge hva som kan bli bedre på enkelte områder (routing). Studentparlamentet og de ulike administrative seksjonene har fått mulighet til å komme med innspill til utforming av spørsmålene. Spørreskjemaet og all informasjon om årsundersøkelsen ble gitt både på norsk og engelsk. Det var svært gledelig at så mange som 883 studenter svarte på årsundersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 37,6% og utgjør over en dobling av antall svar i forhold til forrige studieår. Av videreutdanningene var det kun videreutdanningen for jordmor kull 2009 som var omfattet av årsundersøkelsen denne gangen, men det var åpnet for at enkeltstudenter på videreutdanningene som ønsket å svare på årsundersøkelsen, selvsagt fikk lov til det. Kun tre studenter benyttet seg av dette. Videre ble undersøkelsen sendt ut til alle aktive studenter, selv om disse tilhører kull som etter normal studieprogresjon skulle ha avsluttet studiene. Spesielt masterstudenter som er ferdig med all obligatorisk undervisning og er i gang med å skrive masteroppgave, kan være vanskelig å nå via e-post og vanskelig å motivere til å svare på en årsundersøkelse da dette gjerne vedrører forhold som kanskje ikke lenger er så relevante for dem. Det ble i år gjennomført to dager der høgskolen tilbød gratis vafler til studenter som kom og svarte på undersøkelsen. Samtidig informerte kvalitetskoordinator da i de enkelte klasser om årsundersøkelsen. Som i fjor viste dette seg å være et godt tiltak for å motivere studentene til å svare. 5

145 Studentene ved HiAk er stort sett fornøyde og dette gjelder alle studieprogram. Likevel fremkommer det flere forhold som høgskolen må jobbe videre med for å gjøre bedre. Dette er nærmere omtalt i dialogmøterapporten (vedlegg 34) fra møtet mellom seksjonssjefer og medlemmer fra Studentparlamentet. Tiltak i forhold til OAS kantine og studentmiljø fremkommer i egne referat fra møter (kantine) og (studentmiljø) vedlegg 36 og 37. Support får svært god tilbakemelding: 92 % av de som har svart på undersøkelsen er fornøyd med support. Servicetorget med tilhørende funksjoner (treffetid OAS, Internasjonal seksjon og studieseksjonen) har også generelt en god score. Studentparlamentet påpeker den gode responsen felleskursene for studenter og ansatte i Office 2007 har fått. Dette er tiltak som bør videreføres. Studentparlamentet påpeker også at det er positivt at det ikke lenger er mulig for alle studenter og ansatte og sende e-post til e-postadressen alle studenter. Det ble sendt ut mye spam til denne adressen slik at viktig informasjon ble lite synlig. Studentparlamentet påpeker behovet for å få timeplan så tidlig som mulig og oppfølging av studenter som har sin primærundervisning utenfor Campus Kjeller som studenter på Fornebu, i Sandefjord, Gjøvik og Drammen. Videre påpeker Studentparlamentet at det er alvorlig at det fremkommer eksempler på forskjellsbehandling selv om det ikke er et stort antall det dreier seg om. Dersom dette skyldes for eksempel misforståelser i forhold til rettigheter i forbindelse med tilrettelegging ved eksamen er det viktig at informasjonen på dette punkt blir bedre både i forhold til ansatte og studenter. Dersom det skyldes bruk av ikke-anonym sensur/bruk av interne sensorer, bør bruk av ekstern sensor vurderes. Det er viktig at tilsynssensorordningen fungerer. Dersom forskjellsbehandling skyldes ulikt opplæringstilbud i APA-style og kjennskap til regelverket om fusk, bør kurs i dette være obligatorisk for alle studenter og ansatte. Studentparlamentet påpeker viktigheten av at alle nyansatte og evt. ansatte som ikke bruker Fronter aktivt, må gjennomgå kursing og pålegges at alt som vises på skjerm i undervisningen, skal legges ut i Fronter. Opplæring / programvare ved Avdeling for produktdesign skal være løst ved ansettelse av ny lærer med eget ansvar for IKT-opplæring samt at programvaren som etterlyses nå skal være installert på nytt på alle maskiner på avdelingen. Studentparlamentet fremhever viktigheten av at det dobbeltsjekkes at ventilasjon fortsatt kjøres når det er kveldsundervisning og/eller helgeundervisning i bygget og for undervisning som starter før semesterstart. Studentparlamentet påpeker at lyssonene kan være litt store 1, det bør vurderes om de kan deles i mindre enheter. Studentparlamentet understreker at dersom det tar tid før flytting fra Fornebu til Bærum må det jobbes for en avtale om rimeligere parkering for studentene på Fornebu. Resultatene av årsundersøkelsen er kunngjort på høgskolens nettsider: og følger i vedlegg Evaluering av semesterstart Spørreundersøkelsene om semesterstart er studentenes egen evaluering av hvordan de ble mottatt på HiAk, informasjon i forkant og under selve starten, arrangementer og sosiale tiltak. Tidligere lå disse spørsmålene i årsundersøkelsen, men siden årsundersøkelsen går til både nye og gamle studenter har vi etter tilbakemelding fra studentene valgt å legge disse til en egen undersøkelse om semesterstart. 1 Lyset slukkes automatisk i områder dersom det ikke er noen bevegelse i området. For noen områder kan det være et stykke å gå/vanskelig å finne bryteren for å få slått lyset på igjen. Ved eksamener på mindre rom kan det virke forstyrrende at lyses dempes/slukkes fordi kandidater og eksamensvakt sitter mer eller mindre stille. 6

146 Studentenes svar på undersøkelsen om semesterstart er tema på Studentparlamentets faste månedlige møte med rektor og direktørene. I tillegg diskuteres undersøkelsen i referansegruppen for semesterstart. Denne gruppa består av studenter, faglige og administrativt ansatte som planlegger og gjennomfører semesterstart. En del av spørsmålene er valgfrie å svare på. Dette for å dekke studenter med andre studiesteder og andre oppstartstidspunkt. På de obligatoriske spørsmålene tyder svarene på at de studentene som har svart jevnt over er fornøyde med semesterstarten, men det kommer tydelig frem at det er svært viktig for studentene å få informasjon om timeplan og samlingsdatoer før studiet starter. Som i årsundersøkelsen etterlyses også mer informasjon og tilrettelegging for studenter på Fornebu. Dessverre ser vi at svarprosenten på undersøkelsen om semesterstart for høstsemesteret er svært lav (16,9% ved studiestart august 2009 mot 22,8% ved studiestart 2008). Til tross for at dette er den første evalueringen studentene blir bedt om å svare på, har vi ikke her klart å øke svarprosenten på samme måte som for årsundersøkelsen. For semesterstartsevalueringen i vårsemesteret (jordmor og helsesøster) har vi hatt en økning i svarprosenten fra 23,9 % ved studiestart januar 2009 til 36% ved studiestart (Ved studiestart 2009 inkluderte studiestartsevalueringen også videreutdanningen i Psykisk helsearbeid.) Resultatene av semesterstartsundersøkelsene er kunngjort på høgskolens nettsider: og følger i vedlegg Evaluering av fysisk læringsmiljø I perioden april 2010 ble det foretatt en evaluering av høgskolens fysiske læringsmiljø. Undersøkelsen ble gjennomført umiddelbart etter årsundersøkelsen og det kan ha medvirket til at svarprosenten ble lav. Totalt svarte 308 studenter på undersøkelsen noe som utgjør en svarprosent på 13%. Av de som svarte hadde 14% en varig funksjonsnedsettelse og 5,9% en midlertidig funksjonsnedsettelse. 88,7% av de som har svart på undersøkelsen sier seg ganske eller helt enig i at HiAk har et totalt sett godt og tilgjengelig fysisk læringsmiljø. Forhold som flere er misfornøyd med er luftkvalitet og temperatur i undervisningsrom (spesielt i helgene) og grupperom. 27% har opplevd uønsket lyd i lokalene og mange kommenterer at det er mye støy i og ved biblioteket. Nærmere 37% opplever at det ikke er lett å orientere seg ved hjelp av skilting i høgskolens lokaler. Flertallet av de som har svart er jevnt over fornøyd med renhold, tilgjenglighet og tilgang på datamaskiner selv om flere også kommenterer disse forholdene. Resultatet av undersøkelsen følger i vedlegg 13 og 14. Undersøkelsen vil følges opp videre gjennom Læringsmiljøutvalget og tilretteleggingstjenesten ved HiAk (http://www.hiak.no/tilrettelegging ) i tett samarbeid med Seksjon for forvaltning av bygg. 8 Oppsummering av evalueringsrapportene fra fagavdelingene: Alle fire fagavdelinger har levert evalueringsrapport for studieåret 2009/2010. Jevnt over er studentene fornøyde og endringsforslag følges opp i justeringer av undervisningsplaner, fagog studieplaner der det er naturlig. Det er ikke rapportert avvik. 7

147 8.1 Avdeling for helse, ernæring og ledelse: Avdelingen konkluderer med at studieåret stort sett har vært et godt år med fornøyde studenter og ansatte. Mye av tiden for mange av lederne har gått med til arbeid knyttet til fusjonsplanene med Høgskolen i Oslo. Avdelingen opplever at studieprogrammene har god kvalitet som den ønsker å bringe inn i den nye fusjonerte høgskolen. Avdelingen gjennomfører i hovedsak emneevalueringer via Questback, men benytter også klassemøter og møter med tillitsvalgte til selve vurderingen i tillegg til at resultatene av de elektroniske evalueringene også følges opp i slike møter. Selv om svarprosenten på spørreundersøkelser via Questback kan være lav, kommer det til dels mange tilbakemeldinger der studentene kan kommentere fritt. Dessverre er kommentarene ofte lite konstruktive og resultatene av selve undersøkelsen samsvarer i liten grad med kommentarene, i det kommentarene stort sett er mer kritiske enn resultatene for øvrig tilsier. I alle studieprogrammer jobbes det med større og mindre endringer i arbeidskrav og eksamensformer, rekkefølgen av emner og klarere struktur på det enkelte emne samt pedagogiske opplegg og bedring av disse. Bachelor i sykepleie har ca. 50% av programmet i praksisfeltet. Studentene opplever opplegget rundt praksisstudiene stort sett godt. Avdelingen planlegger en enda bedre skolering av veiledere i praksis. Når det gjelder utdanning av jordmødre opplever avdelingen problemer med å få nok praksisplasser, noe som igjen fører med seg vanskelige utfordringer og frustrerte studenter. Det har vært inn- og /eller utreisende studenter ved alle programmer med unntak av Bachelor i husøkonomi og serviceledelse og Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse. I alle programmer er det mulighet for undervisning på engelsk. Samarbeidet mellom studieledere og avdelingens internasjonale koordinator fungerer svært godt. På Bachelor i samfunnsernæring har man også hatt inne en lærer fra Danmark på lærerutveksling. Når det gjelder karakterspredning er karaktergjennomsnittet høyt på bachelor i sykepleie, spesielt på bacheloroppgaven. Dette jobbes det med blant annet ved å bevisstgjøre veiledere og sensorer. På de øvrige programmene er karaktergjennomsnittet bra. Bachelor i sykepleie har tilsynssensor. Rapport foreligger ikke per dags dato, men det er i løpet av året avholdt 5 møter med tilsynssensor. Dette bidrar til positivt til økt kvalitet på utdanningen. Avdelingens årsrapport for kvalitetssikring samt årsrapporter for avdelingens studieprogrammer følger i vedlegg Avdeling for atferdsvitenskap: Emneevalueringer har i studieåret 2009/2010 blitt gjennomført på flere og kompletterende måter ved de ulike programmene; jevnlige dialogmøter med kull og tillitsvalgte og i noen tilfeller programmets fagutvalg og emneevalueringer ved spørreskjema om undervisning og eksamensform. Resultatene har vært sammenstilt med oppnådde karakterer. Alle emneevalueringer er skriftliggjort. 8

148 Studentene er spesielt fornøyd med gode forelesere og høy kvalitet på studiene. Det er gjort nødvendige endringer og forbedringer av fag- og studieplaner i ulikt omfang avhengig av studentenes evalueringer og en totalvurdering både når det gjelder teori- og praksisemner, arbeidskrav og ekasmensordninger og -kriterier. For studier som ikke hadde formulert og tydeliggjort læringsutbytte på det enkelte emne er dette nå gjort. Avdelingen prøver å imøtekomme studentene ønsker, om ikke alltid i det omfanget de ønsker pga. kostnadene forbundet med disse ønskene, f. eks. ukentlige individuelle reaction-papers med skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Ønske om bytte av rekkefølge på kursene i grunnenheten er ikke tatt til følge av faglige grunner. Mulighetene for ut- og innreisende studenter er beskrevet i fagplanene og alle programmene gir gode muligheter for utveksling. I flere av emnene undervises det på engelsk og tilnærmet all litteratur er på engelsk. Det er få utreisende studenter, men de få studentene som tar delstudier utenlands er svært fornøyde. På master i læring i komplekse systemer har avdelingen 7 innreisende studenter. At antall utreisende studenter er få kan ha sammenheng med at mange deltidsstudenter ikke ønsker eller har anledning til å ta studier utenlands. Bachelor i læringspsykologi og master i læring i komplekse systemer presenteres på internasjonale konferanser og blir slik synlige og kjent for aktuelle utenlandske søkere. Flere av de ansatte ved programmet har et utstrakt undervisnings- og forskningssamarbeid med fagmiljøer i andre land, blant annet Brasil, USA og UK. Studentgjennomstrømningen er god. De fleste gjennomfører på normert tid både for de som velger heltids- og deltidsløp. Det er en akseptabel strykprosent på alle studier, og hele karakterskalaen benyttes. Rapport fra tilsynssensor er ikke ferdig for i år. Studentene er stort sett fornøyde med praksisstudiene. Praksisfeltet ønsker noe mer kontakt med høgskolen og nye tiltak er således under vurdering. Bachelor i læringspsykologi har noe mer frafall enn ønskelig og utviklingen følges nøye. Ulike tiltak er iverksatt. Avdelingens årsrapport for kvalitetssikring følger i vedlegg Avdeling for produktdesign: Avdelingens årsrapport er basert på dialogmøter, elektroniske emneevalueringer via Questback og NetEd Analyze samt møter med studentrådet og Studentparlamentet. På grunn av stor belastning med gjennomføring av læringsutbytte- og fusjonsprosessen, har arbeidet med oppfølging av at emneevalueringer ikke blitt fulgt opp aktivt nok. Vi har derfor færre emneevalueringer fra emneledere enn vi ønsket. For å kompensere for dette har dekan og studieleder gjennomført flere møter med studentrådsrepresentanter, studenter på bachelor og master og Studentparlamentet i løpet av inneværende studieår. Disse møtene har gitt svært verdifulle innspill som til dels allerede er omsatt i forbedringstiltak, primært gjennom endringer i studieplan for bachelor i produktdesign i forbindelse med læringsutbytteprosessen og nye emnebeskrivelser. Tilsynssensor har fulgt evalueringer i fire emner dette studieåret. Rapporten fra tilsynssensor har gitt svært utfyllende tilbakemelding som vi har sammenlignet med tilbakemeldinger fra studentrådet. Dette har gitt oss grunnlag for å gjennomføre ytterligere tiltak. 9

149 Tilbakemeldingene fra studentene er varierte og til dels svært konkrete ut i fra hvilket emne de nettopp har gjennomført. Negative tilbakemeldinger avdelingens utfordringer: for lite struktur, noe utydelighet i forhold til kravene som ligger til grunn for innleveringer, for lite forelesninger, lite konstruktive tilbakemeldinger fra veiledere, dårlig planlagt emnegjennomførelse, favorisering av studenter, for lite kommunikasjon på tvers av studieårene. Positive tilbakemeldinger noe avdelingen vil fortsette med: faglig dyktige lærere, gode arenaer for produksjon, gode eksterne forelesere, stort faglig utbytte av tegnekurset Rhino, gode dialogmøter med enkelte emneledere, god støtte og feedback fra enkelte faglærere, flott å delta på utstilling på DogA, gode verksteder, UNIK4000 er et veldig bra opplegg, en utdannelse med stort potensial. Karaktergjennomsnittet er noe lavere enn tidligere år noe avdelingen til dels var forberedt på. Flere av studentene har hatt et lavere nivå gjennom hele det siste året, og har benyttet sine 3 forsøk på innleveringer og arbeidskrav i flere av emnene. Studentene har også hatt tilløp til atferd i verkstedene og på skolen som har ført til konsekvenser som samtaler og individuelle avtaler. Studentene mener at det er for lite undervisning slik at de mer eller mindre blir overlatt til egen fremdrift og prosess. Avdelingen ser at det på mange måter er utfordrende å ha utvekslingsstudenter, og i forhold til tilbakemeldinger fra studentene har vi nå begrenset muligheten for utveksling til å gjelde i særlig grad 4. og 5. semester på bachelor. Det kan i tillegg la seg gjøre å ha utveksling/innveksling også i semester 6. I tillegg har vi etablert et eget verkstedskurs for innvekslingsstudenter og masterstudenter som ikke kommer fra vår bachelor. Avdelingen har gjennomført flere tiltak i forbindelse med utarbeidelse av revidert studieplan og krav om læringsutbytte fra NOKUT. I dette arbeidet har emneevalueringene blitt brukt aktivt. Ytterligere tiltak vil igangsettes med virkning fra studieår 2010/2011: Avdelingen har oppnevnt en programkoordinator for bachelor og en for master som i samråd med studieleder vil følge studentene og de ulike emnene tett for en kontinuerlig evaluering. Vi har iverksatt et veiledningsteam som skal kunne veilede studentene på tvers av årskull og emner for å bidra til at studentene får det beste utbytte av sitt studieprogram i produktdesign. I dette teamet inngår begge programkoordinatorer, studieleder og internasjonal koordinator. Organisatorisk har avdelingen tatt noen grep som skal ivareta progresjonen og aktivitetsnivået innenfor hvert studieår, for eksempel er det nå konsekvent lagt inn planleggingstid mellom emnene. Undervisningstiden i vårsemesteret er forlenget med ca 2 uker i forhold til de senere år, for å gi bedre utnyttelse av studietiden i semesteret. For å ivareta progresjonen gjennom bachelorstudiet har avdelingen lagt timeplanfestet tid for forberedelse av høstsemesteret i forkant av sommeravslutningen i 2. og 4. semester. Innspillene relatert til masterstudiet er samlet og vil tas inn i revisjon av master i forbindelse med læringsutbyttebeskrivelser som tar til høsten Det vil fortsatt være et sterkt fokus på studiekvalitet i tiden fremover. Avdelingens årsrapport for kvalitetssikring følger i vedlegg 23 og rapport fra avdelingens tilsynssensor Chris Heape, professor, Mads Clausen institutt, Syddansk universitet i vedlegg 24 og

150 8.4 Avdeling for yrkesfaglærerutdanning: Avdelingen fastslår at de dette studieåret har gjort et stort framskritt i kvalitetssikringsarbeidet. Det er i år gjennomført evalueringer i alle studieprogram. I denne, som i andre sammenhenger, har avdelingen stor nytte av samarbeidet med studieseksjonen. I noen av studieprogrammene er evalueringen gjennomført ved hjelp av Questback. Andre studieprogrammer har brukt loggskriving og refleksjonsnotat som evalueringsmåte. Andre har gitt rom for muntlige tilbakemeldinger. Ett av studieprogrammene har utviklet et eget evalueringssystem som de har brukt i flere år. Dette gir gode vilkår for sammenligning av resultater fra år til år. For masterstudiet i yrkespedagogikk er studentevalueringen ivaretatt gjennom møter med de tillitsvalgte for alle fire kullene etter hver samling. Det har vært fire slike møter i 2009/2010. I tillegg blir undervisning, læringsgrupper og veiledning evaluert gjennom minst to refleksjonsnotater som masterstudentene må skrive hvert studieår. Refleksjonsnotatet er ikke en del av kvalitetssikringssystemet, men en del av læringsprosessen. Til tross for det, gir notatene nyttige tilbakemeldinger til lærerne om studentenes opplevelse av undervisning og veiledning. Det er selvsagt at en alltid kan forbedre evalueringsmåten, og det vil det arbeides videre med. Det er dessuten svært ulik svarprosent på evalueringene. På ett av studiene varier den fra 18% til 50 %. Det betyr at i noen av klassene har svarprosenten vært for lav. En grunn til det er at den aktuelle spørreundersøkelsen ble sendt ut litt sent p.g.a. revidering av spørsmålene. Slike forhold er enkle å endre og forbedre. Det er noe variasjon i tilbakemeldingene fra studentene. I hovedsak viser evalueringene at avdelingen har fornøyde studenter. Det skåres høyt på faglig kvalitet, engasjement, læringsmiljø og relevans. De negative tilbakemeldingene varierer avhengig av hvilket studieprogram som følges. Det kommer fram at det i noen klasser ikke er god nok bruk av digitale verktøy/it. Det er også innvendinger mot kvalitet på organisering og informasjon i noen av gruppene. Det er også i et av studieprogrammene kommet fram at det er behov for en bedre realkompetansevurdering av studentene med tanke på mulighet for avkorting i studiet. Avdelingen har engasjert tilsynssensorer dette semesteret, men de starter først opp sitt arbeid i neste studieår. Nye studieledere er en av grunnene til at dette har tatt tid. Studentene gir uttrykk for at de er fornøyde med den pedagogiske praksisen de har. Det gjelder både organiseringen av den og kvalitet på veilederne. Som nevnt innledningsvis, har avdelingen gjort et stort framskritt i kvalitetssikringsarbeidet dette studieåret. Resultatene fra evalueringene er tatt opp med emneansvarlige lærere i de ulike programmene. Noen av oppfølgingspunktene gjelder hele studielederområdet og følges opp i deres møter. Andre spørsmål dreier seg om temaer som er et mer generelt avdelingsansvar. Blant disse er spørsmålene om realkompetansevurdering og avkorting av studier. Dette er vi i gang med, men utfordringene i arbeidet er mange. Det samme gjelder behovet for bedre IT-kompetanse blant lærerne. Avdelingsledelsen vil arbeide med strategier for oppfølging av evalueringen og andre spørsmål knyttet til kvalitetssikring i sitt årlige lederseminar de siste dagene i juni. Avdelingens årsrapport for kvalitetssikring samt årsrapporter for avdelingens studieprogrammer følger i vedlegg

151 9 Oppsummering av de administrative evalueringsrapportene: Studiekvalitetsutvalget skriver følgende i sin årsrapport for studieåret 2009/2010 (vedlegg 33): Høgskolen hadde som mål å få implementert nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009 i alle bachelorplaner dette studieåret. Det har høgskolen klart etter en formidabel innsats av vitenskapelige ansatte, studieledere og administrativt ansatte fra studieseksjon, internasjonal seksjon og seksjon for bibliotek- og forskningsadministrasjon. Flere fagmiljøer har også hatt med studenter i sitt arbeid med implementeringen. Studiekvalitetsutvalgets medlemmer har aldri før hatt større saksmengder å lese før møtene. Studieåret 2010/2011 skal nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementeres i masterprogrammene 2 for læring i komplekse systemer, produktdesign og mat, ernæring og helse. I tillegg vil det komme endringer i flere av videreutdanningene. (De innbefattes ikke av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk). Dette betyr at studiekvalitetsutvalget også i kommende studieår har et omfattende arbeid foran seg. Sekretariatet/studieseksjonen fikk utvidet sin saksbehandlingstid i fjor (fra 2 arbeidsdager til 5 arbeidsdager). Erfaringen viser at dette også er for liten tid. I studieåret settes fristen for levering av sakspapirer ca. 3 uker før selve møtet i studiekvalitetsutvalget, slik at sekretariatet/studieseksjonen har arbeidsdager for å kvalitetssikre saksbehandlingen (i denne perioden går saken ofte mellom de administrative og faglige flere ganger, samt eventuelle møter). Etter all sannsynlighet blir det siste studieåret som egen høgskole. I løpet av kommende studieår må derfor studiekvalitetsutvalgets rolle avklares for studieårene framover. Studiekvalitetsprisen i 2009 gikk til vernepleierutdanningen. Dialogmøterapporten (vedlegg 34) fra møtet mellom seksjonssjefer og medlemmer fra studentparlamentet 21. mai 2010 inneholder 4 10 forslag til tiltak innenfor den enkelte seksjons ansvarsområde. Dette er en økning i antall tiltak fra tidligere år og flere av tiltakene er knyttet til fusjonsprosessen. Tiltakene som er foreslått er som følger: Seksjon for informasjon, markedsføring og opptak: Gjennomføre brukertesting av nettsidene For studenter. Opprette spørsmål og svar-tjeneste (OSS) på nettsidene. Bedre søkefunksjonen på nettsidene. Utvikle responsskjema der HIAK er representer på sosiale medier som Facebook og Twitter. Jobbe for å få god bemanning på Servicetorget. Jobbe med egen nettside for studiestart, mottak av studenter via etterfyllingsopptak, jobber med å kunne publisere timeplan så tidlig som mulig Tilrettelegging: Skiltprosjekt i samarbeid med Norges Handicapforbund. Informere godt om tilretteleggingstjenesten ved studiestart. Videre arbeid med oversettelse av nettsider til engelsk samt profilering av høgskolen slik det fremkommer forslag om i årsundersøkelsen vil primært bli gjort innenfor ny institusjon. 2 Master i yrkespedagogikk med sin revidering i 2009 og master i helse og empowerment med sin godkjenning i 2009 fra NOKUT, har allerede implementert kvalifikasjonsrammeverket. 12

152 Fredagsvafler samt andre arrangement for å stimulere studentmiljøet i samarbeid med Studentparlamentet jf. eget møtereferat vedrørende studentmiljø med OAS, SIMO og SP. Se på mulighetene for kortere vei/færre klikk inn til nettsidene for OAS ved HiAk. Sette opp ny kasse med lås for anonyme henvendelser om studentmiljø etc. ved Servicetorget. Kvalitetskoordinator i STU tømmer kassa minimum hver 2. uke samt utarbeider nettskjema for denne typen henvendelser. Prorektor og avdelingsdirektør kommenterer følgende punkter som kan medføre økte kostnader: Jobbe for å få god bemanning på Servicetorget: Dette tas opp i budsjettprosessen for høgskolen for Skilting i samarbeid med Norges Handicapforbund: Dette bør kunne prioriteres innenfor budsjettrammen til seksjonen, men må også gjøres i samarbeid med Seksjon for forvaltning av bygg. Seksjon for studieadministrasjon: Fronter: Lage brukerveiledninger i pdf og små videosnutter for studenter og ansatte StudentWeb: Ta opp brukergrensesnittet i StudentWeb med brukerforum i FS + at sensurfristen må være synlig for studentene. Etterspørre/purre fagweb for ansatte overfor FS. Lage brukerveiledning i pdf og små videosnutter både på norsk og engelsk. Eksamen/studiesaker: Sende ut oppdatert informasjonsark/folder til de faglige hvor vi minner om likebehandlingsprinsippet overfor studenter Fremme forslag om kurs for fagansatte i Fronter og Questback samt Office for personalseksjonen. Prorektor og avdelingsdirektør gir følgende kommentar: Kurs for vitenskapelig ansatte i Fronter og Questback, samt Office for personalseksjonen: Dette må tas opp i forbindelse med budsjetthåndtering og årsplanarbeid for fellesadministrasjonen. Bør være et prioritert område. Internasjonal seksjon: Revidere generell brosjyre om utveksling, Kom deg ut, og få denne sendt ut i infopakken til alle nye studenter. Videreutvikle informasjon på nettet, legge ut reisebrev og rapporter fra tidligere utvekslingsstudenter. Kvalitetssikring av avtaler gjennom utforming av krav til avtaler. Utvikle faglige anbefalinger om studie-/praksistilbud ved partnerinstitusjonene våre i utlandet, og legge ut informasjon om dette på nettet. Ny studentassistent ved IS f.o.m. høsten 2010 som skal jobbe med integrering av norske og internasjonale studenter, skal jobbe med å skape en internasjonal campus på HiAk og skal være kontaktperson og bindeledd mellom de norske og de internasjonale studentene. Prorektor og avdelingsdirektør skriver i sin rapport: Studentassistent f.o.m. høsten 2010, som skal jobbe med integrering av norske og internasjonale studenter: Det er viktig å få inn dette i budsjettsammenheng, og bør prioriteres, da dette kan bety mye før økt studiemiljø for våre internasjonale studenter. Bør være et strategisk prioritert tiltak for å gjøre høgskolen bedre på internasjonalisering. Seksjon for bibliotek og forskningsadministrasjon: Det er ønskelig at alle studenter skal ha tilgang til eksternt skrivebord og med det søk i alle de elektroniske tidsskriftene biblioteket abonnerer på. Foreløpig har masterstudentene denne tilgangen, for bachelorstudentene er arbeidet med dette utsatt pga. fusjonen. Biblioteket vil teste 13

153 ut Fronter i denne sammenheng for å se om det kan løse tilgangsproblematikken for bachelorstudentene. Biblioteket vil opprettholde sitt brede kurstilbud i generell søking, søking i internasjonale baser, APA-style, EndNote som referanseverktøy mm. samt drop-in kurs hver onsdag fra Biblioteket vil utarbeide flere veiledninger (pdf/ videosnutter ) som legges ut på nettsidene til biblioteket. Biblioteket ønsker at Officekursene for studenter og ansatte videreføres og at kursene om mulig fokuserer på mer avansert bruk slik som håndtering av store filer i Word og mer metodisk hvordan skrive en oppgave; oppsett, disposisjon osv. Studentene etterlyste i fjor felles retningslinjer for oppgaveskriving på institusjonsnivå. Studentene oppfordres til å ta dette opp med høgskoleledelsen da ingen av seksjonene i administrasjonen har fått ansvar for slik opplæring/har dette innenfor sitt budsjettområde. Innenfor noen studieprogram gis slik opplæring, men tilbudet burde være for alle studenter ut fra likebehandlingsprinsippet. Biblioteket vurderer å foreslå obligatorisk kurs i APA-style for ansatte overfor personalseksjonen med tanke på å øke bevisstheten og kunnskapen hos de ansatte om kildebruk og sitering i forhold til regelverket vedrørende fusk. Ved åpning av nytt studiested i Bærum høsten 2011 vil biblioteket se på mulighetene i forhold til samarbeid med lokalt bibliotek bla. om innlevering av bøker. Prorektor og avdelingsdirektør trekker fram to punkter som kan komme til å koste noe i blant annet personalressurs, og som anmodes om blir vurdert i forhold til muligheter og evt. kostnad: At alle studenter skal ha tilgang til eksternt skrivebord og med det mulighet for søk i alle de elektroniske tidsskriftene biblioteket abonnerer på: Dette må vurderes opp mot det IKT-prosjektet som er under utredning i forbindelse med HiO-HiAkprosessen. Avgjørelse på dette vil avhenge av den/de IKT-løsningen(e) som blir bestemt for den nye institusjonen. Videreføring av Officekursene for studenter og ansatte: Dette bør være et prioritert område, som det anmodes om blir videreført. Seksjon for forvaltning av bygg: Grupperom gjennomgås i forhold til utstyr før studiestart 2010/2011. Før vinteren blir det bedre oppmerking av plassene på den nye parkeringsplassen slik at markeringen synes også vinterstid. Vurdere oblatordning for parkeringen dersom det blir mye feilparkering/stor mangel på parkeringsplasser fordi andre enn ansatte og studenter ved høgskolen benytter plassene. Igangsatt prosjekt overfor Entra i forhold til flere varmekilder. Det ble for kaldt i vinter pga. ikke nok kapasitet. Temperatur styres etter en standard om at det skal være 21 grader i rommene kl Er det mange i et rom kan det ta tid før temperaturen justeres. Ønsker konkrete tilbakemeldinger på temperatur/luft. Jobber videre med røykeplass og konsekvenser i forhold til søppel/sneiper. Det er kåret en vinner etter fjorårets konkurranse og løsninger utredes nå i forhold til økonomi og at en løsning ikke skal medføre bedre forhold for noen og verre forhold for andre. Det er en trend at flere ønsker lesesaler/stillerom. Sammen med biblioteket vil mulighetene for bedre avskjerming/avlukker i området utenfor biblioteket vurderes. Seksjon for informasjonssystemer: Informere bedre om avtaler for kjøp av Officepakken samt PC er (DELL/HP) mm. via nettet og informasjonsskjermen samt informere om dette i infoblokkene ved studiestart. Utarbeide brosjyre og nettinformasjon Visste du at med informasjon om hvor det finnes PCuttak osv. I samarbeid med bygg utarbeide nye skisser over klasserommene i forhold til hvor strømuttakene finnes, om det er teleslynge og annet utstyr i klasserommet. 14

154 Vurdere bruk av digitale klasserom (Elluminate/Fronter) i ny institusjon. Problemer med docx-formatet undersøkes Jobbe for Min side enhetlig pålogging for studenter på Fronter, StudentWeb, e-post osv, i ny institusjon. Jobbe for mulighet for pålogging via terminalserver også for bachelorstudentene i ny institusjon. Prorektor og avdelingsdirektør kommenterer spesielt vinnerforslaget til egen røykeplass fra fjorårets konkurranse som er kostnadsberegnet til ca kr og fremlagt for Arbeidsmiljøutvalget i juni 2010, sak 22/10. Arbeidsmiljøutvalget mener forslaget er uakseptabelt dyrt, at enklere tiltak vil bli vurdert og at saken tas opp igjen på et senere tidspunkt. Videre arbeid med denne saken er foreløpig ikke prioritert. Prorektor og avdelingsdirektør uttaler også: Entra utreder mulighet for flere varmekilder. Det er for tidlig med konklusjon på eventuelle løsninger og kostnadsberegninger. Ønsker for flere lesesaler/stillerom. Mulighet for bedre avskjerming/avlukker i området utenfor biblioteket. Løsninger vil bli vurdert og kostnadsberegnet, og eventuelt behov for ekstra budsjettmidler tas opp i fbm utarbeiding av budsjett Avdelingsdirektør og prorektor har i sin samlerapport (vedlegg 35) i hovedsak gitt sin tilslutning til prioriteringene. I rapporten kommenteres spesielt de budsjettmessige forholdene knyttet til prioriteringene og hovedtrekkene er tatt med i det foregående. Det betyr at den enkelte seksjonssjef får et ansvar for å følge opp tiltakene i forhold til eget budsjett samt gjennomføring i løpet av studieåret 2010/2011. Statusrapport for arbeidet gis i neste års dialogmøte/dialogmøterapport. 10 Forslag til satsingsområder som oppfølging av resultatene fra studentevalueringene studieåret 2010/2011 Blant de tiltak som fremkommer i årsrapporten, vil flere kreve budsjettmidler for å kunne gjennomføres. De fleste av disse har et klart ansvarsområde og kan derfor tas høyde for innenfor den enkelte avdeling eller seksjon sitt budsjett selv om flere av punktene også innebærer økte stillingsressurser. Den enkelte seksjonssjef får ansvar for å følge opp tiltakene i forhold til eget budsjett samt gjennomføring i løpet av studieåret 2010/2011. Et prioritert område vil kreve øremerkede midler da det ikke naturlig har en avdeling eller seksjon som har ansvar for dette: Som følge av årsundersøkelsen 2008/2009 ble det gjennomført to dager med Lynkurs i regi av firmaet KnowledgeGroup vårsemesteret Kursene i Officepakken (Word, Excel og Powerpoint) ble gjennomført som auditorieundervisning til studenter og ansatte. Tilbakemeldingen på kursene har vært veldig positiv spesielt på kurset som omfattet håndtering av store dokumenter i Word. Noen justeringer vil selvsagt være nødvendig, det grunnleggende kurset i Excel bør erstattes med et noe mer avansert/spesialisert kurs. Per i dag er det svært få, om ingen, av HiAks studieprogram som har krav om forkunnskaper i data. Etter hvert vil vi måtte forvente at de fleste av våre studenter har slike grunnleggende kunnskaper i det de begynner på høgskolen, men enn så lenge har vi en gjennomsnittsalder på våre studenter som tilsier at langt fra alle har hatt denne type opplæringen som del av sin grunnutdanning. Som ett prioritert område for studieåret 2010/2011 foreslås at HiAk arrangerer korte kurs i grunnleggende og mer avanserte funksjoner i hhv. Word, Excel og Powerpoint. I den grad det er 15

155 ledige budsjettmidler inneværende år bør det tilstrebes å tilby kurs også i høstsemesteret i tillegg til både i vår- og høstsemesteret Det er ingen seksjon som per i dag har et eget opplæringsansvar når det gjelder studentene. Seksjon for personal har et ansvar for opplæring når det gjelder ansatte. Det foreslås derfor at Seksjon for personal får ansvar for å organisere de ulike kurstilbudene i Officepakken. Høgskolen i Akershus, 5. oktober 2010 Olgunn Ransedokken prorektor Liv Ingunn Bråten rådgiver 16

156 Vedlegg: 1. Fremdriftsplan for kvalitetssikringsarbeidet rettet mot studentene studieåret 2009/ Årsundersøkelsen 2009/2010: Grafisk fremstilling av undersøkelsens resultater 3. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om kantinetilbudet 4. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om parkering, offentlig kommunikasjon, reisevei 5. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om bygg, temperatur, støy osv. 6. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om grupperom 7. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om IT inkludert Fronter 8. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer om bibliotek, informasjon, eksamen og studiesaker, internasjonalisering/utveksling, miljø, OAS, annet 9. Årsundersøkelsen 2009/2010: Kommentarer til undersøkelsen 10. Grafisk fremstilling av resultatene fra semesterstartsundersøkelsen høsten Oppsummering av kommentarene i semesterstartsundersøkelsen høsten Resultat av semesterstartsundersøkelsen våren Grafisk fremstilling av resultatene av undersøkelsen om fysisk læringsmiljø våren Oppsummering av kommentarene i undersøkelsen om fysisk læringsmiljø våren Årsrapport for Avdeling for helse, ernæring og ledelse 16. Programrapport for bachelor i sykepleie 17. Programrapport for bachelor i husøkonomi og serviceledelse 18. Programrapport for bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 19. Programrapport for bachelor i ernæring 20. Programrapport for Master i mat, ernæring og helse 21. Programrapporter for videreutdanninger ved Avdeling for helse, ernæring og ledelse 22. Årsrapport for Avdeling for atferdsvitenskap 23. Årsrapport for Avdeling for produktdesign 24. Første rapport fra tilsynssensor ved Avdeling for produktdesign 25. Andre rapport fra tilsynssensor ved Avdeling for produktdesign 26. Årsrapport for Avdeling for yrkesfaglærerutdanning 27. Programrapport for bachelor yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag 28. Programrapport for bachelor yrkesfaglærerutdanning i design- og håndverksfag 29. Programrapport for bachelor yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag 30. Programrapport for bachelor yrkesfaglærerutdanning i elektrofag, byggfag og teknisk og industriell produksjon 31. Programrapport for Praktisk-pedagogisk utdanning 32. Programrapport for master i yrkespedagogikk 33. Årsrapport for studiekvalitetsutvalget 34. Dialogmøterapport fra møtet mellom seksjonssjefer og ledergruppa i Studentparlamentet 35. Samlerapport fra prorektor og avdelingsdirektør 36. Referat fra møte med OAS vedrørende kantine 37. Referat fra møte med OAS vedrørende studentmiljø 38. Årsrapport fra læringsmiljøutvalget 39. Læringsmiljøutvalgets kommentarer til Årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet ved Høgskolen i Akershus studieåret 2009/

157

158 Vedlegg 5.9 Studiekvalitetsrapporten 2011 for HiOA

159 Rapport om høgskolens utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid 2011

160 INNHOLD 1 Sammendrag Innledning Overgangsordning for kvalitetssikringssystem ved HiOA og disposisjon for rapport Generelt om utvikling og utfordringer Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Evalueringsformer og oppslutning Studentenes involvering i evalueringsarbeidet og tiltak for å styrke studentmedvirkningen Studentenes læringsmiljø Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Organisatorisk læringsmiljø Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Studienes relevans for yrkesfeltet Undersøkelser og ekstern evaluering av studienes relevans for yrkesfeltet Andre former for innhenting av oppdatert informasjon om studienes relevans for yrkesfeltet Hvordan informasjon om studienes relevans brukes i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner Forskningsbasert utdanning og undervisning Utvikling av fag- og studieplaner i henhold til oppdatert forskning og utviklingsområder Hvordan sikres forskningsbasert undervisning? Praksisstudier/praksisopplæring Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og hvordan de er blitt håndtert Kvalitetssikring av praksisstudiene i henhold til faglige krav i rammeplaner og fag- og studieplaner

161 1 SAMMENDRAG Fakultetene og Senter for profesjonsstudier (SPS) har rapportert om både utfordringer og utvikling siden sist rapportering. Rapportene viser et høyt aktivitetsnivå med opprettelse av nye studier, videreutvikling av eksisterende studier og kvalitetsarbeid. Mange framhever frafall som en utfordring. Frafall er ikke en spesiell problemstilling for HiOA og rapportene viser til tiltak både i denne rapporteringsperioden og tidligere. Evalueringsaktiviteten er betydelig, og det gjøres et stort antall forbedringer på emne- og utdanningsnivå som følge av evalueringene. Noen rapporterer at utdanningskvaliteten ikke er så god som ønskelig, f.eks. på grunn av manglende utstyr, sårbare fagmiljø, store studentkull og/eller nye studier. Når det gjelder evalueringsformer og studentmedvirkning synes det å være mange anledninger og fora hvor studentene - særlig studentrepresentanter - kan medvirke. Vekslende oppslutning om enkelte evalueringer og andre kontaktformer kan ses på som et mulig uttrykk for en viss evalueringstretthet. Studentmedvirkningen varierer imidlertid mellom ulike studier og fakulteter på HiOA. I rapportene kommer det fram at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom studenters deltakelse i planlegging av evalueringen og oppslutning, men flere utdanninger har gode erfaringer med evalueringer som skjer i form av dialog mellom studentene og fagpersonalet. Flere trekker fram at det er vellykket å kombinere ulike former for evaluering med dialog mellom studentene og fagpersonalet om resultatene. Tilbakemeldinger og diskusjon om resultater av studentevalueringer er et område mange mener at de kan forbedre. En gjennomgående problemstilling om studentenes læringsmiljø er plassmangel og behov for synliggjøring og bedre bruk av rommene ved HiOA. Det rapporteres generelt om godt psykososialt læringsmiljø. Dette er imidlertid et vanskelig område å kartlegge. Det synes å være godt tilrettelagt for studentpolitiske aktiviteter, men det kan være en utfordring å få engasjert studenter som klassetillitsvalgte og holde engasjementet oppe over tid. Undersøkelser og ekstern evaluering av studienes relevans for yrkeslivet er i ulik grad trukket fram i rapportene, men mange henviser til andre former for kontakt og tilbakemeldinger fra yrkes- /praksisfeltet. En stor del av HiOAs studier utdanner til bestemte yrker/profesjoner, og spørsmålet kan nok for noen virke selvsagt. Stor etterspørsel etter ferdige kandidater og god søkning til studier ses gjerne som indikatorer på relevans, men det kan synes som om det er et behov for mer systematisk og målrettet informasjonsinnhenting. Det er også ulike tilnærminger til spørsmål om forskningsbasert utdanning og undervisning og ulike forståelser av begrepene. I rapportene kommer det fram måter fagmiljøene jobber for å sikre forskningsbasert undervisning og bedre studentenes innsikt, interesse for og deltakelse i FoUprosjekter. Flere melder at både mangel på praksisplasser og et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig, men det pågår flere prosjekter for å bedre modellene for praksisstudier/praksisopplæring. Kvaliteten på praksisstedene og veiledningen kan variere. Det er tydelig at kvalitetsutvikling bare kan skje i dialog med praksisstedene. Rapportene gir inntrykk av at det gjøres mye godt arbeid som antas å bidra til kvalitetsutvikling, samtidig synes det som at hvordan utvikling dokumenteres kan forbedres. Endringer i praksis-/yrkesfeltet kan utgjøre en risiko for kvaliteten på praksisstudiene. Hvor stor innflytelse yrkesfeltet og andre bør ha på innholdet i utdanningene synes å være et diskusjonstema. På den ene siden er det selvsagt ønskelig at et studium er mest mulig relevant. På den andre siden er det ønskelig fra fagmiljøenes side å tilby et akademisk studium som ikke blir for smalt, eller for sterkt preget av forbigående trender i yrkesfeltet. 3

162 2 INNLEDNING Fakultetene har levert samlet rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2011 basert på nøkkeldata og evalueringer i henhold til eksisterende kvalitetssikringssystemer, dvs. for Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk). De to tidligere høgskolenes evalueringsmåter i kvalitetssikringssystemene har vært ulikt lagt opp. HiO hadde et desentralisert kvalitetssikringssystem, som blant annet innebar at hver avdeling fastsatte egne maler for evaluering av studieprogram og emner. En disposisjon for rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid ble fastsatt av studieutvalget hvert år. Punktene i rapporten var noenlunde de samme hvert år, men kunne variere noe etter styrets vedtak og anbefalinger. I tillegg hadde disposisjonen en treårssyklus på kvalitetsområder det også ble bedt om rapport om. For 2007 og 2010 rapporterte avdelingene på kvalitetsområdene «utvikling i karakterbruk for hele treårsperioden», «det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene» og «studentutveksling», og for 2008 rapporterte avdelingene på kvalitetsområdene «studienes relevans for yrkesfeltet», «forskningsbasert utdanning og undervisning» og «praksisstudier/praksisopplæring». HiAk hadde på sin side en fast mal for rapport for studieprogram og emner. Malen for rapport for studieprogram hadde mange likhetstrekk med punktene i HiOs disposisjon for rapport. Malen tar opp studentevaluering og hvordan den hadde blitt gjennomført i året som gikk, hva som var positivt og hva som måtte endres. Andre temaer var internasjonalisering, gjennomføring, strykprosent og karakterutvikling. HiAk hadde ikke treårssykluser for de kvalitetsområdene de ønsket rapport på. HiAk hadde også en fast mal for emnerapport som gikk fra emneansvarlig til studieleder og ev. programansvarlig der det ikke var studieleder. Tilsvarende mal hadde ikke HiO, da det var opp til hver avdeling å lage systemer for rapport både for emner og studieprogram. Høsten 2011 ble arbeidet med å utarbeide et system for kvalitetssikring for HiOA igangsatt. Målet er at styret vedtar kvalitetssikringssystemet i oktober Fakultetenes rapporter om utdanningskvalitet bygger på studentevalueringer og andre interne og eksterne evalueringer, tilbakemeldinger fra sensorer og fra praksis- og yrkesfeltet og utvikling i nøkkeltall fra FS og DBH. Læringsmiljøutvalget har hatt ansvaret for utformingen av kapittel 5 som omhandler studentenes læringsmiljø. 2.1 Overgangsordning for kvalitetssikringssystem ved HiOA og disposisjon for rapport 2011 I S-sak 110/2011 om overgangsordning for kvalitetssikringssystem ved HiOA fattet styret i møte 1. september 2011 følgende vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus fastsetter frist for levering av rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid til 1. februar Fakultetene leverer samlet rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid basert på fagmiljøenes innhenting av nøkkeldata og evalueringer i henhold til eksisterende kvalitetssikringssystemer sammen med øvrige rapporter. Rektor fastsetter disposisjon for rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid. 3. Styret understreker at studentene skal være godt representert i prosessen i utviklingen av kvalitetssikringssystemet ved HiOA. Disposisjon for årets rapporter ble fastsatt av rektor 22. september Fakultetene og Senter for profesjonsstudier (SPS) ble bedt om rapport på følgende punkter: Generelt om utvikling og utfordringer På hvilke områder har utdanningene hatt en positiv utvikling siden forrige rapport? 4

163 Hvilke utfordringer har utdanningene hatt? Hvilke endringer er gjort og hvilke endringer planlegges på bakgrunn av studentevalueringene, fagpersonalets egne vurderinger, og evt tilsynssensorers vurderinger? Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Læringsmiljø Hvordan er studentenes oppslutning om evalueringene? På hvilken måte, og i hvilken grad informeres studentene om resultatene av evalueringene og deltar i tolkningen av resultatene? På hvilke andre kvalitetsområder medvirker studentene i kvalitetsarbeidet ved siden av å delta i evalueringene? Gi en beskrivelse av utfordringer, eventuelle endringer og nødvendige tiltak når det gjelder studentenes læringsmiljø, det vil si: o fysisk læringsmiljø, o psykososialt læringsmiljø, o flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Studienes relevans for yrkesfeltet Er det de siste tre årene foretatt egne undersøkelser, eller gjennom ekstern evaluering blitt foretatt kartlegging av studiets relevans for yrkesfeltet? Beskriv resultatet og eventuelle tiltak som ble satt i verk i forbindelse med undersøkelsen/den eksterne evalueringen. Innhentes det oppdatert informasjon om studiets relevans for yrkesfeltet på andre måter enn ved undersøkelser/eksterne evalueringer? Hvordan brukes informasjon om studiets relevans i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner? Forskningsbasert utdanning og undervisning På hvilken måte utvikles fag- og studieplanene i henhold til oppdatert forskning og utviklingsområder innenfor fagfeltene i studiet? (både med hensyn til pensumbidrag, oppdatering av innhold i emner, og utvikling av nye emner, o.l.) På hvilken måte sikres forskningsbasert undervisning? Blir bachelorstudentene involvert i forskningsbaserte aktiviteter? Beskriv aktiviteter som bachelorstudentene trekkes med i, som for eksempel opplæring i å finne fram i vitenskapelig litteratur og i kildekritikk, kjennskap til relevant forskning ved og utenfor institusjonen, deltakelse i pågående forskningsprosjekt, trening i bruk av vitenskapelig metode, o.l. Praksisstudier/praksisopplæring Hvilke typer tilbakemeldinger har studiet fått fra praksisfeltet de siste tre år, og hvordan har tilbakemeldingene blitt håndtert mht. gjennomføring og organisering av praksis, informasjon og veiledning, faglig innhold o.l.? På hvilken måte kvalitetssikres praksisstudiene i henhold til de faglige krav som stilles i rammeplan og fag- eller studieplan? Fakultetene og SPS ble bedt om å levere samlet rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid basert på nøkkeldata og evalueringer i henhold til eksisterende kvalitetssikringssystemer. I utarbeidingen av disposisjonen ble det lagt vekt på at punktene om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid skulle kunne besvares ut i fra data hentet gjennom evalueringene i de to kvalitetssikringssystemene. Når det gjelder de tre siste punktene i disposisjonen, «studienes relevans for yrkesfeltet», «forskningsbasert utdanning og undervisning» og «praksisstudier/praksisopplæring» 5

164 er det kvalitetsområder som tidligere HiO har rapportert på hvert tredje år. Det har vært opp til det enkelte fakultet å vurdere om studier fra de to tidligere høgskolene har tilstrekkelig datagrunnlag til å besvare disse spørsmålene. Den årlige rapporten om utdanningskvalitet skal være en helhetlig vurdering på noen utvalgte områder og et utgangspunkt for kvalitetsutvikling i høgskolens ulike utdanninger. For å nå en slik målsetting, bør fakultetenes rapporter være mer analytiske enn deskriptive. 3 GENERELT OM UTVIKLING OG UTFORDRINGER Fakultet for helsefag (HF) legger vekt på praksisstudier i sin redegjørelse for utvikling og utfordringer. Både mangel på praksisplasser og et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig, men flere prosjekter for å bedre modellene for praksisstudier pågår. Bachelorutdanningen i ergoterapi gjennomførte i 2009 et samarbeidsprosjekt for å prøve ut en modell for å styrke kunnskapsbasert praksis i praksisstudiene så vel som i tjenesteutøvelsen. Studien viser at det er god læringseffekt i å legge inn kunnskapsbasert praksis i praksisstudiene hvor studenter og veiledere kan jobbe med ulik tematikk i fellesskap. Dette er imidlertid tidkrevende og fagmiljøet jobber videre med å utvikle modellen for å lette gjennomføringen. Institutt for helse, ernæring og ledelse melder om positive erfaringer med utprøving av studenttette poster i hjemmesykepleien og på sykehjem. Ca. 100 førsteårsstudenter fra bachelorutdanningen i sykepleie, Pilestredet, har deltatt i et prosjekt ved Langerud sykehjem der en ny læringsmodell for kunnskapsbasert praksis utvikles. Målsetningen for prosjektet er å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på sykehjemmet, samt å ta i bruk kunnskapsbaserte læringsmetoder og sosiale medier. Faglærere, praksisveiledere og en spesialbibliotekar fra Læringssenteret arbeider sammen om å veilede studentene. Erfaringene fra Langerud sykehjem og andre steder er bakgrunnen for at faste lærergrupper og læringsgrupper etableres flere steder i praksisfeltet. Der dette er innført oppgir praksisstedene at tiltaket bidrar til gjensidig samarbeid og erfaringsutveksling. Selv om gjennomføringen er krevende videreføres en organisering med faste lærergrupper og læringsgrupper. Mange praksissteder ber nå om samarbeid med høgskolen for å lære å jobbe etter kunnskapsbaserte metoder i praksis. Andelen tilsatte med førstekompetanse er økende ved de fleste av fakultetets utdanninger og dette gir positive ringvirkninger på flere områder, i følge fakultetet. Nøkkeltallene avdekker en positiv utvikling på noen områder når det gjelder rekruttering og gjennomføring. Imidlertid er det et betydelig frafall på de fleste av fakultetets utdanninger. Størrelsen på frafallet varierer mye, men for enkelte utdanninger er frafallet så høyt at det går utover studiemiljøet. I tillegg utgjør det store frafallet en økonomisk utfordring. Flere av masterstudiene har liten rekruttering, og gjennomføres med små kull. Fakultetet rapporterer at det arbeides for at eksisterende og kommende masterstudier skal ha en tilnærmet lik sammensetning av emners studiepoengsomfang slik at emner kan være felles for studenter på ulike masterstudier. Kvalitetsrapportene fra de sju instituttene ved fakultetet viser at det ved alle instituttene foregår et kontinuerlig forbedringsarbeid. Evalueringsaktiviteten er betydelig, og det gjøres et stort antall forbedringer på emne- og utdanningsnivå som følge av evalueringene. Innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har medført at samtlige fag- og studieplaner enten er revidert i studieåret 2010/2011 eller er under revidering. Flere utdanninger har benyttet anledningen til å gjøre en grundigere revisjon. 6

165 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) rapporterer at alle instituttene melder om positiv utvikling på en rekke felter i Institutt for førskolelærerutdanning (FLU) har prioritert å arbeide med ferdigstilling av tilbakemeldinger som ble gitt i NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen og forberedelser til ny rammeplan for førskolelærerutdanning. Instituttet uttrykker at det er et urovekkende stort frafall i første studieår på heltidsstudiet til tross for at det er satt inn flere forebyggende tiltak som skrivestøtte og studieteknikk. Nøkkeltallene viser at frafallet rent nominelt er størst blant de yngre, men forholdsmessig er de ikke overrepresentert. Tallene viser ellers at det er prosentvis flere menn som slutter enn kvinner både på heltidsstudiet og deltidsstudiet, men forskjellen er ikke dramatisk. Nøkkeltallene viser noe variasjon i karaktersetting mellom de ulike studieprogrammene og mellom de enkelte fagene. Dette mener fakultetet gir grunn til å gå nærmere inn på forventinger til eksamensprestasjoner i ulike fag og de vurderingskriterier som prestasjonene måles opp mot. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) trekker fram arbeidet med de nye grunnskolelærerutdanningene (for grunnskolens årstrinn 1-7 og 5-10). Instituttet har hatt et særlig fokus på praksisopplæringen som sammenliknet med allmennlærerutdanningen er blitt mer fagorientert. Det har i samarbeid med praksisfeltet blitt utviklet en vurderingsrapport med mal for vurdering som gjøres i fellesskap mellom studentene, høgskolen og praksisskolene. Som følge av studentevalueringer og fagpersonalets egne vurderinger er det gjort en del organisatoriske endringer i studiene som f.eks. plassering av praksis, lengde på ulike perioder, timeplan etc. Et partnerskapsprosjekt er gjennomført for å finne nye løsninger for å skape en større helhet og faglig tyngde i praksisopplæringen. Når det gjelder utfordringer peker instituttet bl.a. på overopptak, spesielt på grunnskolelærerutdanningen for trinn. Instituttet har et stort behov for nye og mer tilpassede undervisningslokaler og kontorer og uttrykker bekymring for at det ikke foreligger en langsiktig plan for hvor fakultetet skal huses. Lærerutdanningene har hatt en del studentfrafall, og instituttledelsen har studert problematikken og foretatt en ringerunde blant grunnskolelærerstudenter som har sluttet. Resultatet viser flere årsaker til frafallet. Én årsak er at studentene har kommet inn på et høyere prioritert studium, en annen at studiet viste seg å være for krevende. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre rutinene på dette området. Det blir gjennomført studieevalueringer på alle kull, og disse viser at over 80 prosent av GLUstudentene som fortsatt var studenter ved studieevalueringen våren 2011, var fornøyd med sin studiesituasjon. Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YFL) trekker fram at det er gode tilbakemeldinger i studentenes evalueringer og god søkning til masterstudiet i yrkespedagogikk. Den reviderte studieplanen fra 2009 følges godt opp av faglærerne. Omlegging til en mer praktisk innføring i forskningsmetode fungerer bra på første studieår. Det er også gjennomgående god søknad og gjennomstrømning på de fleste videreutdanningene. Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) har noe frafall, en del søker om permisjon mellom første og andre studieår, men gjennomstrømningen er relativt god. Det er gjennomgående for stort frafall på masterstudiet i yrkespedagogikk til tross for tett oppfølging av studentene. Flere forhold av utenomfaglig art spiller inn på frafallsproblematikken for voksne deltidsstudenter med full jobb ved siden av studiene. Tilsynssensor for masterstudiet i yrkespedagogikk har deltatt på to møter i forbindelse med vurderingsarbeidet. Tilsynssensor skal brukes aktivt videre i kvalitetsarbeidet bl.a. ved intervju med studenter og kullkoordinatorer og observasjon av vurderingsarbeidet av masteroppgaven. 7

166 For enkelte utdanninger ved Fakultet for samfunnsfag (SAM) er det mindre frafall på noen kull. De aller fleste instituttene melder også om sterkt fokus på nyetablering av studietilbud og videreutvikling av eksisterende tilbud. Det er ellers vanskelig å peke på konkrete områder hvor tendensene er gjennomgripende for hele eller store deler av fakultetet. De fleste identifiserte positive utviklingstrekk knyttes til konkrete tiltak og endringer. Fakultetet framhever frafall som en utfordring for de aller fleste utdanningene. Frafallet synes å være størst tidlig i studiet. Det finnes imidlertid ikke sammenlignbare tall og felles begreper til å kunne gi en konkret beskrivelse av problemet og dets omfang. Det finnes en del formeninger om årsaker som f.eks. svakheter i psykososialt læringsmiljø og studenters manglende forutsetninger til å møte faglige krav. Frafall er ikke noen ny problemstilling og mange utdanninger har satt inn tiltak både i denne rapporteringsperioden og tidligere. Tiltakene er en blanding av sosiale og faglige tiltak. Andre utfordringer knytter seg til ressurser. Fra enkelte av utdanningene meldes det om knappe personalressurser sett i forhold til krav og ambisjoner. Eksempelvis beskriver enkelte det som krevende å satse på utvikling av nye studietilbud samt FoU, uten at dette skal gå ut over bachelorstudiene. Noen utdanninger har også for lite ressurser til det utstyret og/eller pedagogisk opplegg som kreves for å gjennomføre undervisning på en faglig forsvarlig og yrkesrelevant måte. På bachelorstudiet i barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag er det utfordringer knyttet til praksisplasser. Ansvaret for å skaffe praksisplasser er lagt til en koordinator ved Fakultet for helsefag og koordinatorer i Oslo kommune. Disse har problemer med å skaffe tilstrekkelig antall plasser. En grunn er, i følge fakultetet, trolig at institusjonene ikke er lovpålagt til å ta imot disse studentene i motsetning til hva de er med hensyn til f.eks. sykepleiestudenter. Et viktig punkt mht. faglig utvikling, som framheves på sosialt arbeid, er samarbeidet om høgskoleklinikk med Sagene NAV. Dette er en videreføring av HUSK-prosjektet - et forsøk for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/nav. Samarbeidet mellom faglærere, brukere, NAV-tilsatte og studentene, med påfølgende seminar, gir studentene erfaringer med reelle saker tidlig i studiet. Studenten kan også ha prosjekter og praksis ved Sagene NAV senere i studiet. Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) rapporterer om bl.a. opprettelse av nye studier og videreutvikling av eksisterende studier og evalueringsarbeid. I rapporteringsperioden har det blitt innført nye rutiner for registrering av farlige stoffer i registreringsmodulen ECO online ved de estetiske fagene. En ny gjennomgang og risikovurdering av verksteder, maskiner og kjemiske prosesser skal gjennomføres. Fakultetet rapporterer at det arbeides med å øke gjennomstrømningen og senke frafallet ved de teknologiske utdanningene. Det har de siste årene vært økende søkertall til flere av utdanningene. Med større konkurranse om studieplassene, kan resultatet være at utdanningene får studenter som er mer motiverte og har bedre forkunnskaper. Fakultetet håper at dette kan bidra til mindre frafall og bedre gjennomstrømning. Gjennom revisjon av fag- og studieplaner søker fagmiljøene å tilrettelegge og organisere studiet slik at frafallet blir minst mulig. Det er gjort grep for å inkludere mer av de tekniske fagene tidlig i studiet, slik at studentene skal forstå sammenheng mellom realfagene og de tekniske fagene. Det er også arbeidet mye med å implementere kvalifikasjonsrammeverket for alle utdanningene ved fakultetet, samt ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Bachelorprogrammet i produktdesign ble gjennomført i studieåret 2010/2011 for første gang etter revisjon og innføring av læringsutbytteformuleringer, og tilbakemeldingene fra studentene viser i følge fakultetet at dette har vært en god løsning. Det er innført programkoordinator på både bachelorog masterutdanningen, og dette samt veiledningsteam har hatt god effekt. Studentmedvirkningen i form av møter med studentrepresentanter og klassemøter har økt. 8

167 Fakultetet rapporterer at i de tilfeller det blir kjent at lærere får negative tilbakemeldinger fra studentene blir dette undersøkt og tiltak settes inn når det er nødvendig I rapporten vises det til flere forhold som gjør det vanskelig å få god nok kvalitet på all undervisning og veiledning. Dette kan være manglende interne ressurser (UF-personale) til å skaffe nok veiledere og øvingslærere og problemer med å få tak i undervisningspersonale med den nødvendige kompetansen. Store kull og nye masterstudier (i tillegg til bachelorstudier på samme område) kan også gjøre det vanskelig å få så god kvalitet som ønsket. Det pedagogiske prosjektet med klikkere/klikkerapp i undervisningen vil fortsette. Målet med dette er å aktivisere studenter, gi læreren en bedre oversikt over hvor mange studenter som har forstått de forskjellige punktene som ble forelest i og dokumentere studentenes framgang over tid. Fakultetet peker på behov for mer og bedre studentveiledning og ønsker at det tilrettelegges for tidligst mulig oppfølging av svake studenter som enten veiledes ut av studiet eller som det kan settes inn ekstratiltak for. Kravene til progresjon ble innskjerpet for studenter med oppstart ved de teknologiske utdanningene f.o.m. høsten Dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale. Etter en slik utdanningssamtale skal det settes opp en ny forpliktende utdanningsplan for studenten. Foreløpige resultater fra et prosjekt om frafall viser at flere studenter kan ha nytte av en utdanningssamtale etter første semester. Studenter som slutter i løpet av første semester, slutter ofte av grunner som ikke er knyttet til studiet. Studenter som gjennomfører første semester, men som ikke består en eller flere eksamener står ofte i fare for å slutte i løpet av andre semester. Ved å gi disse studentene en tettere oppfølging, tror fakultetet at flere vil kunne gjennomføre utdanningen. Senter for profesjonsstudier (SPS) rapporterer at det ikke har vært forhold siden forrige års rapport som har påvirket den positive utviklingen som doktorgradsprogrammet har hatt. Doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier er blitt godt kjent og høster anerkjennelse i fagmiljøer. Søkningen er god, og SPS kan derfor stille de kvalitative kravene til søknadene som er ønskelig. I 2011 har det vært avviklet to disputaser. Fire stipendiater søkte om framstilling til doktorgradsprøven i Ved utgangen av 2011 var det 30 stipendiater knyttet til programmet. Av disse var det 14 som hadde stipend ved SPS, to som hadde NFR-finansiering knyttet til NFR-prosjekter ved SPS. For tre har stipendperioden ved SPS utgått, men de er fortsatt knyttet til programmet i påvente av bedømmelse eller innlevering av avhandling. Senteret har siden planene om et ph.d.-program først ble lansert argumentert for at programmet bør ha ca. 25 stipendiater. Med et årlig opptak på fire-seks stipendiater vil det være mulig å skape en viss kull-følelse, samtidig som volumet sikrer at stipendiatmiljøet faglig blir tilstrekkelig bredt. Flere nye ph.d.-programmer, uten at det kommer nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet, stiller strenge krav til prioritering av eksisterende ressurser. En viktig utfordring er i følge SPS å sikre tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på stipendiatstillinger. Fra 2011 er opplæringsdelen redusert fra 45 til 35 studiepoeng. Dette ble gjort på grunn av tilbakemeldinger fra stipendiatene og fordi strukturen i ph.d.-programmene ved HiOA ikke bør være for ulike. Den obligatoriske profesjonsteoretiske delen er blitt mindre omfattende og den valgfrie fordypningsdelen har fått en mer sentral plass. I følge rapporten blir det en viktig utfordring å utvikle valgfrie fordypningsemner, som også er relevant for andre ph.d.-programmer ved HiOA. I 2011 var det som tidligere god søknad til emnene/kursene ved ph.d.-programmet. Det var 232 søkere til 72 plasser (fordelt på fire emner/kurs). I overkant av 90 prosent av de som blir tatt opp på emner/kurs er tatt opp til et ph.d.-program. I januar 2011 besluttet SPS at det ikke skulle tas opp studenter til masterprogrammet i profesjonsstudier våren 2011 fordi rekrutteringen og gjennomføringen ikke har vært tilfredsstillende. Ulike tiltak var prøvd, men rekrutteringen ble ikke nevneverdig forbedret. Av de som ble tilbudt plass var det relativt få som faktisk møtte til studiet. I tillegg registrerte SPS et merkbart frafall 9

168 samtidig som tilbakemeldingene på undervisningen gjennomgående var meget gode. I hovedsak skyltes frafallet forhold som SPS i liten grad kunne påvirke. 4 STUDENTENES MEDVIRKNING I KVALITETSARBEIDET 4.1 Evalueringsformer og oppslutning Fakultet for helsefag rapporterer at svarprosenten på evalueringer som gjennomføres ved hjelp av elektronisk distribuerte spørreskjema er gjennomgående lav, og tidvis så lav at det er umulig å vite om resultatene er representative for studentgruppa. Studentenes oppslutning er best der utfylling av spørreskjema gjennomføres i forlengelsen av undervisning der mange studenter er samlet. Fakultetet melder om gode erfaringer med evalueringer som skjer i form av dialog mellom studentene og fagpersonalet. Flere trekker fram at det er vellykket å kombinere ulike evalueringsformer med dialog mellom studentene og fagpersonalet om resultatene. Fakultetet har flere mindre utdanninger med mye laboratorieundervisning og tett kontakt med lærerne. Fra disse studiene rapporteres det at studentene gir kontinuerlige tilbakemeldinger og at mindre justeringer gjennomføres fortløpende på denne bakgrunn (i tillegg til evalueringer). Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier rapporterer at evalueringer foregår på forskjellige måter og til ulike tidspunkt. I fellesevalueringen er fagpersonalet, administrasjonen og studentene med på å utforme spørsmålene. Resultatet blir drøftet i klassene og publisert uten fritekstkommentarer på læringsplattformen. Tradisjonelt har deltakelsen på fellesevalueringene vært svært høy (over 75 prosent) men vist en fallende tendens de siste årene til mellom 55 prosent og 75 prosent. På fagevalueringer er det nå høyere deltakelse enn tidligere. Fagutvalgene trekkes inn både for å få tilbakemelding på gitte spørsmål og til å diskutere evalueringsresultater. Det er bortimot 100 prosent deltakelse i evalueringene av bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Hvert år benyttes et spørreskjema om trivsel, arbeidsmengde og evaluering av undervisning/lærere. Andre evalueringsformer er klassens time og underveisevalueringer. Studentene er ikke med i planleggingen av type evaluering, men de deltar aktivt i gjennomgangen og oppfølgingen. Ved noen utdanninger ved fakultetet er det erfaringsmessig vanskelig å få god nok oppslutning på elektroniske spørreskjema. Møter med tillitsvalgte og obligatoriske refleksjonsnotater legges derfor til grunn for evalueringsarbeidet. De tillitsvalgte studentene beskrives som aktive og engasjerte og tar opp ulike forhold av både organisatorisk og faglig art i møtene. For andre utdanninger er det generelt for lav oppslutning på studentevalueringene, og evalueringsrutinene er derfor under omlegging. Studiene ved Fakultet for samfunnsfag evalueres av studentene på emnenivå og til dels på kull- eller annet overordnet nivå. Sluttevaluering er mest vanlig, men underveisevalueringer forekommer også. Gjennomgående er oppslutningen best når skjema deles ut i undervisningen. Svarandelen er her jevnt over høyere enn 50 prosent og i mange tilfeller lik oppmøtet på den aktuelle forelesningen. På elektroniske skjema som sendes studentene utenom undervisning kan oppslutningen variere mer. Ved de estetiske utdanningene ved Fakultet for teknologi, kunst og design har det vært gjennomført undervisningsevaluering og studieevaluering (SiFra). Teamkoordinator skal avholde klassens time jevnlig for på denne måten fange opp kritikkverdige forhold på et tidlig tidspunkt. Ved undervisningsevalueringen skal lærerne gjennomføre en evaluering av sin undervisning hvert semester. Evalueringsresultatene skal drøftes med de aktuelle gruppene/klassene. På grunnlag av evalueringsresultatene skriver den enkelte faglærer en oppsummering i samråd med studenttillitsvalgt. Denne evalueringen fungerer tilfredsstillende med over 90 prosent deltakelse. Avgangsstudentene gjennomfører studieevaluering elektronisk i SiFra-systemet før de leverer sine eksamensoppgaver. Den enkelte teamkoordinator skriver en oppsummering av narrative kommentarer i evalueringen. Lærerteamene skal deretter drøfte undervisnings- og læringsopplegget med utgangspunkt i studentenes evaluering. 10

169 Studentene ved de teknologiske fagene evaluerer utdanningen i hovedsak gjennom midtveisevalueringer og studiestart- og studiesluttundersøkelser. Det har de siste årene vært arbeidet med å øke studentenes engasjement i evalueringene, og da spesielt midtveisevalueringene. Fra og med høsten 2009 fikk studentenes tillitsvalgte i oppgave å utføre midtveisevalueringen i sine respektive klasser. Etter tettere kontakt mellom administrasjonen og de tillitsvalgte ble gjennomføringen betraktelig bedre. Evalueringen er fortsatt ikke gjennomført i alle klasser, men andelen som gjennomfører er stadig økende. Fakultetet tar sikte på å fortsette med midtveisevalueringene og jobbe tett med studentstyret og de tillitsvalgte slik at enda flere gjennomfører. Halvdagsseminar arrangeres for tillitsvalgte studenter i samarbeid med studentstyret hver høst. Senter for profesjonsstudier utfører jevnlige evalueringer av kursene/emnene som tilbys i ph.d.- programmet. Evalueringene utføres ved hjelp av et elektronisk spørreskjema som utformes i samråd mellom fagansvarlige/forelesere og administrasjonen. Gjennomgående sier 80 prosent at kursene har vært svært gode eller gode. 4.2 Studentenes involvering i evalueringsarbeidet og tiltak for å styrke studentmedvirkningen Ved Fakultet for helsefag avholdes jevnlige møter om læringsmiljø og studiekvalitet mellom dekan, fakultetsdirektør og fakultetsstudentrådet. Alle instituttene har ordninger for møter mellom instituttledere (og eventuelle studieledere) og studenttillitsvalgte der studiekvalitet og læringsmiljø er tema. For de fleste instituttenes vedkommende fungerer disse foraene godt, men det varierer noe med aktivitetsnivået til de studenttillitsvalgte ved utdanningene/instituttene. Det gjennomføres også «klassens time» ved de fleste utdanningene, der studie- eller instituttledere møter hele studentkull. De ulike instituttene har noe ulik praksis når det gjelder i hvilken grad studenttillitsvalgte deltar i utarbeidelse, gjennomføring og oppsummering av evalueringer. Også der det er fastsatt at studenttillitsvalgte skal delta i dette, varierer det. I følge fakultetet har studentene generelt betydelig påvirkning på kvalitetsarbeidet ved at deres innspill er med i betraktningen ved de årlige gjennomgangene av emnene, og at det blir foretatt justeringer ut fra innspill og forslag som kommer fra studentene. I forbindelse med større endringer, som fag- og studieplanrevisjoner er det vanlig å inkludere studentrepresentanter i arbeidet. Det er stor variasjon mellom instituttene når det gjelder i hvilken grad og hvordan studentene får tilbakemeldinger om resultater av evalueringer de har deltatt i. Ved noen utdanninger ser det ut til at det er gode systemer for tilbakemeldinger med offentliggjøring av resultater, dialogmøter og tiltakslister. Også ved flere andre av utdanningene er det praksis at studentene deltar i diskusjoner om resultater og tiltak i forlengelsen av evalueringer. Dette gjennomføres imidlertid ikke konsekvent. Fakultetet mener å ha et potensiale for forbedringer på dette området. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier viser til utdanninger som i samarbeid med studentene følger opp kullevalueringene godt. Dette gjøres f.eks. ved at lærere på kullet presenterer og diskuterer resultatene med studentene. Noe materiale, uten fritekstkommentarer, blir publisert i kullrommene på læringsplattformen som benyttes. Evalueringene i de enkelte fag blir diskutert med studentene på samme måte som kullevalueringene. Ved andre studier presenteres og diskuteres resultatene med tillitsvalgte studenter og legges ut i referat fra møtene på Fronter. Noen studier kan bli bedre på å involvere kullene bredere i en diskusjon om evalueringene. Fakultetet viser også til at det viktigste kvalitetsarbeidet kan foregå i den enkelte klasse i dialog mellom studentene og de tilsatte. Uformelle henvendelser til fagtilsatte eller studieledelsen kan ofte føre til raske forbedringer. I tillegg deltar studentene i en rekke råd og utvalg som er viktige i kvalitetssikringsarbeidet. I forbindelse med fusjonen har det vært noe redusert virksomhet i noen utvalg, men i løpet av 2012 vil aktiviteten normalisere seg, og instituttrådenes rolle i diskusjonene om studiekvalitet kan utvikles. 11

170 Ved Fakultet for samfunnsfag er tilbakemeldinger og diskusjon om resultater av studentevalueringer et område de fleste utdanningene mener de kan forbedre. Evalueringene gjennomføres som oftest ved slutten av undervisningen i et emne og det blir ikke anledning til å ta opp resultatene i undervisningen. I en del tilfeller blir en oppsummering gjort tilgjengelig f.eks. i Fronter. Der hvor evalueringene gjennomføres tidligere, er det lettere å få til tilbakemeldinger og eventuelt diskusjon og tolkning av resultatene sammen med studentene. Instituttlederne og/eller studielederne har jevnlige møter med tillitsvalgte studenter, hvor det er anledning til å ta opp store og små saker som vedrører utdanningen. Instituttlederne som gjør dette mener det gir god innsikt i hva studentene er opptatt av. Denne kontaktformen leder også oftere til tiltak og endringer enn informasjon framkommet i forbindelse med evalueringer. I tillegg er det mye uformell kontakt. Representanter for studentene er også involvert i studieplanarbeidet gjennom diverse utvalg, samt fakultetsstyre og instituttråd. Det ser ikke ut til å være mangel på anledninger og fora hvor studentene kan ta opp og medvirke, i følge fakultetet. Vekslende oppslutning om enkelte evalueringer og andre kontaktformer kan ses på som et mulig uttrykk for en viss evalueringstretthet. Det synes imidlertid å være tilstrekkelig engasjement blant studentene til å sikre god representasjon og oppslutning i aktuelle sammenhenger. Studentene ved estetiske fag ved Fakultet for teknologi, kunst og design har deltatt i utformingen av studentevalueringene gjennom studentrepresentanter. Studentene har som oftest bidratt aktivt i planleggingen, utformingen, gjennomføringen og tolkningen av studentevalueringene. I styringsdialogmøtet våren 2011 poengterte studentrepresentantene at sannhetsgehalten i de svarene som studentene gir i undervisningsevalueringene kan variere - muligens fordi studentene ikke oppfatter evalueringen som anonym. Ved de teknologiske fagene har studentene hatt mulighet til å involvere seg i planleggingen og utformingen av kvalitetssikringssystemet og kvalitetshåndboka gjennom studentrepresentantene i Kvalitetssikringsgruppa. Det har også blitt avholdt dialogmøter ved utdanningene med studenttillitsvalgte for hvert klassetrinn i hvert semester. Studentenes tillitsvalgte deltar også på fagplanseminar hver vår hvor forslag til neste års fagplan blir gjennomgått. På disse seminarene kan i tillegg andre forhold slik som evalueringsformer, studentenes læringsmiljø osv. diskuteres. Fakultetet tar sikte på å fortsette med disse arrangementene. Ph.d.-studenter som har stipend ved Senter for profesjonsstudier har også arbeidsplass der. Denne tette kontakten med stipendiatene gjør at mindre justeringer kan gjøres raskt når behovene oppstår. Stipendiatene velger også en representant til doktorgradsutvalget og en representant som møter i ledergruppa ved senteret. På denne måten legges det til rette for løpende tilbakemeldinger fra stipendiatene og dialog underveis. De årlige fremdriftsrapportene fra stipendiater og veiledere med påfølgende oppfølgingssamtaler gjør at problemer kan fanges opp og diskuteres samtidig som stipendiatene gjør rede for det videre arbeidet med avhandlingen. At SPS i etterkant av samtalene med stipendiatene har en oppfølgingssamtale med veilederne gir gode muligheter for å diskutere og planlegge videre veiledningsinnsats og samtidig få veileders syn på stipendiatens innsats. 5 STUDENTENES LÆRINGSMILJØ 5.1 Fysisk læringsmiljø En gjentagende problemstilling i samtlige rapporter er plassmangelen som studenter og tilsatte opplever. Dette er vanskelig å løse, men vil forbedre seg noe når Andrea Arntzens Hus er ferdigstilt. Selv om plassforholdene vil bli noe bedre fører overbooking også til plassmangel når utdanninger tar opp flere studenter enn man har fysisk plass til. Overbooking er per i dag ikke noe som man kan få gjort så mye med da det nærmest er en nødvendighet grunnet det høye frafallet innen høyere 12

171 utdanning. Det er problematisk dersom overbooking forekommer i så stor grad at det går utover studentenes læringsmiljø. Studentene melder inn større behov for lesesalsplasser og grupperom. Eiendomsavdelingen har nedsatt en arbeidsgruppe, der også studenter deltar, som skal komme med innspill til hvordan eksisterende lesesalsplasser og arbeidsrom kan synliggjøres bedre. Ettersom HiOA er en institusjon med begrenset plass i forhold til studentmassen, er det ekstra viktig at alle gjør det som må til for å utnytte grupperom, fellesarealer og lesesaler på best mulig måte og unngå at det står arealer tomme og utenfor rekkevidde. En annen gjenganger i rapportene er klager på dårlig inneklima, både på studiested Pilestredet og studiested Kjeller. Dette er en utfordring som driftsavdelingen må diskutere med eierne av de ulike byggene og iverksette nødvendige tiltak slik at dette bedres. 5.2 Psykososialt læringsmiljø Generelt rapporteres det om et godt psykososialt læringsmiljø på HiOA. De utfordringene man har i dag baserer seg i stor grad på dårlig inneklima og plassmangel. Selv om dette går på det fysiske læringsmiljøet, kan dette også gå ut over det psykososiale miljøet på HiOA. Det meldes også om mange bra studentaktiviteter og generelt god oppslutning rundt disse, både i forbindelse med studiestart og generelt utover hele studieåret. Det psykososiale læringsmiljøet er et vanskelig område å kartlegge. En omfattende undersøkelse blant studentene for å avdekke hvilke områder som man må fokusere på synes derfor å være nødvendig. 5.3 Organisatorisk læringsmiljø Selv om det i dag er godt tilrettelagt for studentpolitiske aktiviteter på HiOA viser det seg som en gjentagende utfordring å få engasjert studentene som klassetillitsvalgte. Et tiltak for å øke andelen studenttillitsvalgte og bygge opp under deres engasjement kan være å oppfordre faglærere til å informere om viktigheten med studenttillitsvalgte og betydningen av et slikt verv. 5.4 Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Flere av rapportene tar opp utfordringen med manglende språkkunnskap blant minoritetsstudenter. Flere av fakultetene tilbyr skrivekurs for studenter med minoritetsbakgrunn, men opplever at de gruppene som har størst behov, i liten grad benytter seg av tilbudet. Noe av grunnen til dette kan være følelsen av stigmatisering av grupper. I dag finnes det en rekke skrivekurs i regi av Læringssenteret som er åpne for alle studenter og ikke retter seg mot konkrete grupper. Dette er kurs som mange studenter har behov for. Bedre profililering kan gjøre terskelen for å delta lavere. 6 STUDIENES RELEVANS FOR YRKESFELTET 6.1 Undersøkelser og ekstern evaluering av studienes relevans for yrkesfeltet Fakultet for helsefag rapporterer at det i liten grad er gjennomført undersøkelser spesifikt rettet mot studienes relevans de siste tre årene. Imidlertid ble bachelorutdanningen i fysioterapi evaluert eksternt høsten Tilbakemeldingen var at utdanningen absolutt er relevant for yrkesfeltet. SPS- 13

172 rapporten Tilbakeblikk på utdanning (2008) 1 viser at sykepleierne utdannet ved heltidsstudiet ved tidligere HiO etter tre år ute i arbeidslivet vurderte sin egen faglige kompetanse som god og følte seg trygge i sin yrkesrolle. Samtidig viste studien at sykepleierne opplevde et visst gap mellom kompetansen de hadde tilegnet seg gjennom utdanningen og de kompetansekravene de ble stilt overfor i arbeidslivet. Dette gjelder sykepleiere ved alle læresteder som deltar i studien. Resultatene fra en kandidatundersøkelse som ble gjennomført på deltidsstudiet i sykepleie ved tidligere HiO (2009) 2 viste at det er små forskjeller mellom kandidater fra heltids- og deltidsstudiet mht. hvordan de har opplevd krav i arbeidslivet. De to grunnskolelærerutdanningene ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er et resultat av en nasjonal NOKUT-evaluering. Fakultetet går ikke nærmere inn i eventuelle diskusjoner om studienes relevans for yrkesfeltet i sin redegjørelse. Et eksempel fakultetet trekker fram er undersøkelser av masterstudiet i yrkespedagogikk. Gjennom flere år har det blitt gjort undersøkelser av uteksaminerte studenters vurdering av studiet, siste gang våren På spørsmål om studiets faglige innhold har vært relevant og nyttig i forhold til arbeidssituasjonen, svarte 93,8 prosent positivt ( i meget stor grad eller i noen grad ). Det undersøkes nå hvordan arbeidsgiver og instituttet i samarbeid kan legge bedre til rette for å gjennomføre studiet og for å anvende og videreutvikle kompetansen fra studiet på arbeidsplassen. Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon ved Fakultet for samfunnsfag ble evaluert eksternt i Den ellers bredt anlagte evalueringen tok også for seg nylig uteksaminerte studenters situasjon. Mange av de uteksaminerte mente at utdanningen hadde gitt dem et godt grunnlag for å gå ut i jobb. I en spørreundersøkelse i forbindelse med evalueringen svarte 14 av 17 at de var i jobb. De resterende tre hadde gått videre til andre studier. Tre av de som var i jobb, mente at jobbene de hadde var lite relevante for utdanningen. I følge SSB-rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning , vil andelen sysselsatte med utdanning i økonomiske og administrative fag på lavere grads nivå, øke betydelig i forhold til andre utdanningsgrupper på samme nivå. Den økende etterspørselen kan ses på som en sterk indikasjon på utdanningens relevans. Økonomiutdanningen har også fått tildelt flere studieplasser. Etterspørselen etter kompetanse innen dette fagområdet er også medvirkende til at et nytt masterstudium i økonomi og administrasjon er etablert. I Kvalifisering for profesjonsutdanning 4, har en av forskerne ved Senter for profesjonsstudier blant annet undersøkt studenters overgang fra studier i sosialt arbeid og barnevern til arbeidsliv. Tallene i undersøkelsen er hentet fra StudData og bygger på svar fra studenter ved flere høgskoler i tillegg til HiOA. Disse utdanningene er utformet iht. nasjonale rammeplaner så det er grunn til å anta at det er betydelige fellestrekk mht. arbeidslivsrelevans. Studentenes tilfredshet synes ikke å være særlig endret fra 6. semester på studiet til tre år etter, i følge undersøkelsen. Dette kan tyde på at studentene opplever at studiet gir et forholdsvis godt grunnlag for å håndtere utfordringer i arbeidslivet. Befringutvalget 5 mener på sin side at et treårig studium generelt er for lite mht. til kompetansekrav i barnevernet og anbefaler blant annet innføring av turnusordning etter treårig studium. Noen områder som vurderes for dårlig dekket i dagens tilbud er utviklingspsykologi, seksuelle overgrep/vold og rusproblematikk. En følge av dette er at undervisningen på de to siste områdene er styrket på bachelorstudiet i barnevern. Andre anbefalinger om utdanning i utredningen er utvikling av 1 Frøseth, Mari Wigum og Caspersen, Joakim (2008): Tilbakeblikk på utdanningen Yrkesaktivitet, mestring av yrke, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen. HiO-notat nr With, Mari Lande (2009): Deltidsutdanningen i sykepleie - Rekruttering, tilfredshet, kompetanse og møte med arbeidslivet. HiO-rapport nr ( ) 4 Heggen, Kåre (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Oslo: Abstrakt. 5 NOU 2009: 8. Kompetanseutvikling i barnevernet: Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. Barne- og likestillingsdepartementet. 14

173 studietilbud på master- og doktorgradsnivå samt krav om jevnlig faglig oppdatering for tilsatte i tjenesten. En utredning 6 på oppdrag fra Arbeidsdepartementet omhandler hvordan tilbud i høyere utdanning kan dekke kompetansebehov i NAV. I utredningen framgår det at kompetansebehovet i NAV er sammensatt og omfattende. Sosionomer utgjør den største utdanningsgruppa, mens velferdsvitere utgjør den mest etterspurte gruppa. Etterspørselen knyttes til studiets innhold og kan slik sett ses som en sterk indikasjon på utdanningens relevans. Samtidig etterspør NAV mer kompetanse på områder som jus og arbeidslivskunnskap. Utdanningene ved Fakultet for teknologi, kunst og design har i følge rapporten ikke gjennomført egne eller eksterne evalueringer av studienes relevans for yrkesfeltet. Fakultetet mener likevel å ha god oversikt over studienes relevans gjennom jevnlig kontakt med yrkesfeltet. I 2010 ble det nedsatt et eksternt utvalg for evaluering av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk og rapport ble lagt fram 1. mars Større studentgrupper 7 krever en ny og annen organisering og det var nødvendig med en gjennomgang av planene og progresjonen i utdanningen i tillegg til implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. 6.2 Andre former for innhenting av oppdatert informasjon om studienes relevans for yrkesfeltet Fakultet for helsefag viser til at bachelorutdanningene er innholdsmessig tett knyttet til arbeidslivets kompetansebehov, og fakultetets bachelorkandidater er etterspurt på arbeidsmarkedet per i dag. Prognoser knyttet til framtidig arbeidskraftbehov i helsevesenet tilsier at behovet for kandidater fra flere av utdanningene vil øke i årene som kommer. 8 Mange søker seg til bachelorstudiene, noe fakultetet oppfatter som en indikator på yrkesmessig relevans. Et unntak er bachelorutdanningen i kostøkonomi, ernæring og ledelse, hvor det er få søkere. Denne utdanningen skal revideres og det vurderes å slå den sammen med bachelorutdanningen i husøkonomi og serviceledelse. Et flertall av bachelorstudiene er rammeplanstyrte, dvs. at innholdet i utdanningene er fastsatt av departementet. Rammeplanenes formål er bl.a. å sikre utdanningenes relevans for yrkesfeltet. De fleste av bachelorstudiene kjennetegnes av en relativt stor andel praksisstudier og det er derfor etablert arenaer for samarbeid mellom fakultetet og praksisfeltet på flere nivåer. Flere av utdanningene har også et tett samarbeid med bransjeorganisasjoner. Fakultetet påpeker at det ikke finnes like mye informasjon om masterutdanningenes relevans. Innholdet i masterstudiene er ikke rammeplanstyrte og rekrutteringen til studiene er svak. Behovet for nye masterstudier er tema i møter med praksisfeltet, og studieplaner under utvikling sendes som hovedregel ut på høring til yrkesfeltet. Slik sett mener fakultetet å ha et grunnlag for å vite at det er behov for kandidatene som skal utdannes når nye masterstudier planlegges. Selv om masterprogrammene produserer kandidater som har kompetanse som praksisfeltet har bruk for er studiene nye, og det eksisterer ikke nødvendigvis stillinger som det er opplagt at masterkandidatene bør gå inn i. Det er også uklart hvor stor faglig og økonomisk uttelling kandidatene oppnår med masterutdanning sett i forhold til en (kortere) videreutdanning. I og med at flere masterstudier har løpt noen år, mener fakultetet at det kan være nyttig å gjennomføre en kandidatundersøkelse for masterstudiene for å få noe mer kunnskap om studienes relevans. Også Fakultet for samfunnsfag viser til at det finnes mange kontaktpunkter mellom utdanningene og yrkesfeltet. Mer enn gjennom systematisk innhenting, foregår mye informasjonsutveksling ganske 6 Utredning om hvordan tilbud innenfor høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen. Rambøll Nøkkeltall for helsesektoren. Helsedirektoratet, rapport Inger Texmon og Nils Martin Stølen (2009). Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD SSB Rapport 9. 15

174 uformelt gjennom diverse fora hvor yrkes- og bransjeorganisasjoner og andre representanter for yrkesfeltet er til stede. Kontakt med yrkesfeltet er også ivaretatt gjennom ekstern representasjon i f.eks. fakultetsstyre og instituttråd. Mange av utdanningene har tett kontakt med yrkesfeltene i den daglige driften, gjennom praksisutplassering og -veiledning, bruk av gjesteforelesere som til daglig jobber i praksisfeltet og faglige arrangementer som konferanser. Et eksempel er Kunnskapsorganisasjonsdagene på bibliotekog informasjonsfag. Stor interesse for denne blant profesjonsutøvere kan ses på som en indikasjon på at det faglige innholdet i høy grad er relevant. Hovedinntrykket er at utdanningene har tett kontakt med sine respektive profesjonsfelt, særlig der hvor det aktuelle profesjonsfeltet er klart avgrenset. Dette kan være noe mer av en utfordring for studiene som ikke i like stor grad utdanner til en bestemt profesjon, men også her er kontakten ivaretatt på ulike måter. Mye av informasjonen om studienes relevans for yrkesfelter oppstår som følge av disse møtepunktene. Samtidig forekommer det lite systematisk og målrettet informasjonsinnhenting. Enkelte studie-/instituttledere etterlyser mer kunnskap om hvor studentene blir av etter endt utdanning, og påpeker at denne type kunnskap er viktig både med tanke på studentrekruttering, men også med tanke på videreutvikling og vinkling av studiene. Fakultet for teknologi, kunst og design rapporterer at de får mange tilbakemeldinger fra yrkesfeltet om at utdanningene er relevante og at det er stor etterspørsel etter de ferdige kandidatene. Fakultetet viser også til at det er utbredt at prosjekter, bachelor- og masteroppgaver gjennomføres i samarbeid med bedrifter og andre eksterne og at både emner, pensum, oppgaver og praksis/laboratorieoppgaver ved fakultetets utdanninger videreutvikles etter tilbakemeldinger fra yrkesfeltet. Teknologiutdanningene gjennomfører årlige seminar med næringslivet og med tidligere studenter som deltagere. Videre har studentene nær kontakt med praksis- og yrkesfeltet gjennom arrangementene Næringslivsdagen og Petroleumsdagen. Fakultetet viser også til at emner i estetiske fag og produktdesign har prosjekter for eksterne oppdragsgivere som museer, kommuner, bedrifter eller designkontorer m.fl. 6.3 Hvordan informasjon om studienes relevans brukes i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner På dette punktet har det ikke kommet inn mange konkrete eksempler fra fakultetene. Dette kan selvsagt være fordi mange utdanninger er rammeplanstyrte. Fakultet for helsefag mener at informasjon om studienes relevans og kunnskap om kort- og langsiktig utvikling i kompetansebehov innenfor helsevesenet og de ulike profesjonsområdene utgjør en viktig del av grunnlaget fakultetet utarbeider og reviderer fag- og studieplaner på. Fakultet for samfunnsfag rapporterer at det er vanskelig å peke på helt konkrete eksempler på en endring i studieplan som følge av slike tilbakemeldinger. Instituttlederne oppgir imidlertid at denne type utvikling foregår kontinuerlig. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og andre vedrørende studienes relevans kan slik sett lede til endringer i studieplanene der det er gode grunner til det. Et eksempel er at tilbakemeldinger fra praksisfeltet og studenter har ført til generelt skjerpede krav til læring samt mer teori og arbeidskrav i studiet. Et annet eksempel er at representanter for profesjonsfeltet har vært svært aktive i utformingen av en ny rammeplan. Ved masterstudiet i familiebehandling er Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) involvert i kritikk og utvikling av den kliniske delen av studiet, herunder studentenes valg av pensum. Hvor stor innflytelse yrkesfeltet og andre bør ha på innholdet i utdanningene synes det å være en del diskusjon om på flere av utdanningene. På en side er det selvsagt ønskelig at studiet er mest mulig relevant. Samtidig er det ønskelig fra utdanningenes side å tilby et akademisk studium som ikke blir for smalt, eller for sterkt preget av forbigående trender i yrkesfeltet. 16

175 7 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG UNDERVISNING 7.1 Utvikling av fag- og studieplaner i henhold til oppdatert forskning og utviklingsområder Fakultet for helsefag rapporterer at fag- og studieplaner gjennomgås årlig for å sikre at innhold i emner og pensumlitteraturen er oppdatert og at pensumlistene inkluderer nyere forskningslitteratur. Tilsatte med førstekompetanse forventes å ha god oversikt over utvalgte forskningsfelt. Hvordan arbeidet konkret organiseres varierer noe mellom de ulike instituttene. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier viser til at fag- og studieplaner revideres fortløpende internt, muligens for ofte. I tillegg gjennomgår lærerutdanningene reformer som gjør at det må lages nye fag- og studieplaner lokalt. Løpende FoU-prosjekter på egne utdanninger bidrar til videreutvikling av studier. Fakultetet nevner også eksempler på at forskningsprosjekt har involvert flere studenter i forskningsbaserte aktiviteter og at nye forskningsprosjekter legger opp til deltakelse fra masterstudenter. Når det gjelder pensum og økt bruk av selvvalgt pensum jobber en arbeidsgruppe med kvalitetssikring og prinsipper for valg av pensum i førskolelærerutdanningen. På de arbeidsplassbaserte studiene (ABF) deltar studentene i et aksjonslæringsprosjekt i egen barnehage. Fakultet for samfunnsfag viser til at studieplaner generelt utvikles av faglærere som også er forskere på de aktuelle fagområdene. Disse bør være oppdatert på sine fagfelt, herunder aktuell pensumlitteratur. Studieplaner og pensum gjennomgås årlig. Inntrykket er at dette følges opp tett. Studietilbud og studieplaner ved fakultetet, tar i mange tilfeller utgangspunkt i egen forskning og fagmiljø ved fakultetet. Eksempler er blant annet det nylig etablerte årsstudiet i kulturledelse samt ph.d.-studiet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. 7.2 Hvordan sikres forskningsbasert undervisning? Rapportene fra fakultetene viser variasjon i tilnærmingen til spørsmålet om sikring av forskningsbasert undervisning og hvordan begrepet «forskningsbasert» forstås. Fakultet for helsefag rapporterer at kunnskapen som formidles via litteraturen og undervisningen i utdanningene er basert på nyere forskning, og utdanningene er i denne forstand forskningsbaserte. Fakultetet viser også til en positiv utvikling når det gjelder UF-personalets kompetansenivå og at dette bidrar til større bevissthet om viktigheten av å ha belegg i forskning for innholdet i undervisningen. De UF-tilsatte bruker også i økt grad egen forskning i undervisning og faglige diskusjoner. Kompetansehevingen gjør også at et økt antall tilsatte driver eller deltar i FoU-prosjekter, noe som medfører at flere studenter gis anledning til å utføre arbeidet med sine bachelor- og masteroppgaver innenfor reelle FoU-prosjekter. Et eksempel er laboratoriegrupper sammensatt av UF-tilsatte og studenter som jobber sammen i FoU-prosjekter. Flere av utdanningene rapporterer at de på ulike måter får inn forslag til tema til bachelor- og masteroppgaver fra praksisfeltet, og at forslagene inneholder reelle problemstillinger som praksisfeltet ønsker at skal utforskes. En utdanning rapporterer at studentene i praksisstudier i økende grad kommer i kontakt med prosjekter som er igangsatt som resultat av samarbeidsmidlene. Omdisponeringen av praksismidlene til samarbeidsprosjekter har bidratt til mer fokus på FoU-arbeid til gjensidig nytte for studenter, lærere og klinikere i praksisfeltet. Flere utdanninger har nå et betydelig fokus på kunnskapsbasert praksis. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier viser bl.a. til at forskningsbasert undervisning på grunnivåer i stor grad innebærer at forelesningene tar utgangspunkt i forskningslitteraturen og utførte og pågående utviklings- og forskningsprosjekter. 17

176 Studentene på årsstudiet og bachelorutdanningen i utviklingsstudier gjennomfører et feltarbeidsopphold og skriver deretter rapport. Dette gir en god introduksjon til forskningsarbeid. Prosjektoppgaver ved flere av studiene knytter studentenes aktiviteter tettere til forskning, både gjennom litteraturen og ved lærernes egne FoU-aktiviteter. Et annet eksempel er at studiene i flerkulturell forståelse legger stor vekt på å invitere forelesere som representerer det nyeste innen aktuell forskning, blant annet på områdene multikulturalisme og integreringspolitikk. Læringsaktivitetene på tolkestudiene, både på samlinger og nett, legger vekt på å ta utgangspunkt i studentenes egne erfaringer, enten individuelt eller som gruppe, og relatere erfaringene til teoretiske rammer og pensumlitteratur og slik se egne erfaringer i nytt lys. Fakultet for samfunnsfag sikrer grunnleggende sett forskningsbasert undervisning gjennom at undervisningspersonalet i de fleste tilfeller også er forskningsaktive. I mange sammenhenger er det anledning til å trekke inn egen forskning i undervisningen. Alle studier av et visst omfang har innslag av vitenskapelig metode samt bacheloroppgave, prosjektoppgaver og andre lignende selvstendige, undersøkende arbeider. I mange tilfeller kommer disse oppgavene relativt tidlig i studieløpet, f.eks. i andre studieår, og med en tydelig kobling til opplæring i metode og vitenskapsteori. Grunnet høyt antall studenter og krav til kompetanse er det ikke realistisk at alle bachelorstudenter trekkes inn i pågående forskningsprosjekt. På mange av studiene er det likevel anledning for studenter til å gjennomføre bacheloroppgave eller lignende i tilknytning til pågående forskning. Selv om muligheten er der, er interessen blant studentene ikke alltid like stor. På bachelorstudiet i velferdsfag jobbes det med å utvikle en ordning hvor deltakelse i forskning kan velges som et alternativ til praksis. De estetiske fagene ved Fakultet for teknologi, kunst og design forstår forskningsbasert undervisning som at FoU-virksomheten skal være relevant i utdanningsvirksomheten, og at studentene skal gis mulighet til aktiv deltagelse i pågående FoU-prosjekter ved instituttet. Ved de teknologiske utdanningene forstås forskningsbasert undervisning som at undervisningen skal gi innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal videre tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet innen fagområdet. Fakultetet rapporterer at studenter ved estetiske fag deltar aktivt i forskningsprosjekter og kunstneriske utviklingsprosjekter i samarbeid med interne og eksterne aktører. Fakultetet viser også til at flere bacheloroppgaver er del av forskningsprosjekter, både som internoppgaver i laboratorier og i eksterne prosjekter. Generelt er masterstudentene mer knyttet til FoU-arbeidet enn bachelorstudentene. Fakultetet mener at en større andel av studentene bør involveres i FoU-arbeid, spesielt ved studieprogrammene som har lav lærertetthet. Ved mer prosjektbaserte og studentaktive undervisningsformer håper fakultetet å øke studentenes innsikt, forståelse og interesse for FoU. 8 PRAKSISSTUDIER/PRAKSISOPPLÆRING 8.1 Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og hvordan de er blitt håndtert Tilbakemeldingene fra praksisfeltet til utdanningene ved Fakultet for helsefag dreier seg i hovedsak om i hvilken grad studentene er godt nok forberedt til praksisstudiene og hvordan samarbeidet mellom praksissted og høgskolen fungerer. Informasjon til praksisstedene om arbeidsmåter og krav til studentene er også ofte et tema. Som med tilbakemeldingene fra studentene, er tilbakemeldingene fra praksisfeltet en del av grunnlaget for revisjon av planer før nytt studieår. Ved tidligere Avd. HF ble det i 2010 gjennomført en evaluering der veilederne i praksisfeltet evaluerte praksisstudienes kvalitet. Formålet var å få økt kunnskap om praksisstudienes relevans og kvalitet. Evalueringen viste at veilederne i praksis i hovedsak var fornøyd med studiene og 18

177 studentenes arbeid. Det planlegges flere tilsvarende undersøkelser. I løpet av perioden ble det også gjennomført interne evalueringer av praksisstudiene i alle tre studieår ved bachelorutdanningen i sykepleie. Praksisstudiene ble evaluert som tilfredsstillende av både studenter, lærere og praksisveiledere. De konkrete tilbakemeldingene fra praksisfeltet varierer ellers mye i innhold. Generelt mener fakultetet at det eksisterer gode fora for dialog mellom praksisfeltet og utdanningen og at både praksisstedene og utdanningene hele tiden gjør justeringer for å forsøke å øke kvaliteten på praksisstudiene. Det siste året har omleggingen av sykehustjenestene i regionen ført til at mange tilsatte i praksisfeltet opplever store endringer i sin arbeidssituasjon, noe som gjør det vanskelig for dem å veilede studenter. Dette kan utgjøre en risiko for kvaliteten på praksisstudiene. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier trekker fram at praksislærerne er på samarbeids- og vurderingsmøter ved høgskolen tre ganger pr. studieår der ulike problemstillinger blir løftet fram og diskutert. Disse tilbakemeldingene blir benyttet i videre arbeid ved instituttet. Lærere deltar på praksisoppfølging og møter praksisskolen og praksislærerne og tilbakemeldinger og erfaringer blir tatt opp og diskutert i interne kullmøter. Alle rektorene på praksisskolene har også møter med instituttledelsen og praksisadministrasjonen. Et annet møtepunkt er etterutdanningsdager for tilsatte ved praksisskolene. Det kan være vanskelig å tilby studentene nok fagpraksis i studiefagene deres. Utdanningene har arbeidet med å bli klarere i bestillingen til praksisskolene og har planlagt et møte/kurs før rektorene skal melde inn hvilke fag praksislærerne har kompetanse i. De aller fleste utdanningene ved Fakultet for samfunnsfag har praksis og relasjonen til praksisfeltet er slik sett et viktig tema. Mange av tilbakemeldingene kommer i tilknytning til studentenes praksisutplassering, f.eks. i form av veilederes vurdering av studenters læring i løpet av praksis, eller mer generelle synspunkter på utdanningenes innhold og fokus. Praksisutplassering kan slik sett være viktig som et utgangspunkt for kontakt med praksisfeltet. De ulike utdanningenes respektive praksisfelt har jevnt over høye forventninger til utdanningene og studentene som kommer i forbindelse med utplassering, noe som kan tyde på høy anseelse. Imidlertid svarer ikke alltid kompetansen studentene oppfattes som å besitte samt innhold i utdanningen helt til forventningene. Innenfor flere profesjoner eller fagområder kan det synes å være noe uavklarte forventninger med tanke på om det er høgskolen eller praksisfeltet som har ansvaret for å trene studentene i det ene eller andre. På utdanninger hvor praksis er mer formalisert arrangeres det kurs og seminarer for praksisveiledere for å ivareta kontakt. På sosialt arbeid og barnevern er kurset studiepoenggivende, noe som kan ha bidratt til at flere ønsker å ta kurset og interessen fra veilederne er stort sett høy. På velferdsfag har oppslutningen ikke vært så god som man ønsker, og det vurderes å styrke eller utvide veilederseminaret til et studiepoenggivende tilbud også her. Når det gjelder bachelorstudiet i barnevern synes det å være en oppfatning i praksisfeltet at utdanningen må bli bedre generelt, og spesielt mht. kommunikasjon og vanskelige saker som overgrep, vold og tilsvarende. Fellesorganisasjonen mener studiet bør utvides med ytterligere ett eller to år, eller et turnusår. Det kan iblant også være diskusjon om hvem som har ansvar for å lære studentene hva, eksempelvis melder studenter at de ikke får slippe tilstrekkelig til på de alvorlige eller vanskelige sakene når de er i praksis. Dette kan oppleves som et tankekors når praksisfeltet samtidig melder om for lite kompetanse på dette området blant nyutdannede. Fakultet for teknologi, kunst og design rapporterer om gode tilbakemeldinger på at arbeidet med å heve det faglige nivået på praksisoppgavene. 19

178 8.2 Kvalitetssikring av praksisstudiene i henhold til faglige krav i rammeplaner og fag- og studieplaner Fakultet for helsefag rapporterer at praksisstudiene kvalitetssikres på flere måter og på ulike nivåer. Sentralt i kvalitetssikringsarbeidet står dialogen mellom praksisstedene og høgskolen. Det er etablert fora for dialog på alle nivåer av organisasjonene, og dette er for de fleste utdanningenes del avtalefestet mellom institusjonene. På utdanningsnivå gjennomføres det ulike former for evalueringsog planleggingsmøter der praksisstedets veiledere, høgskolens veiledere, og noen ganger, studentene på praksisstedet deltar. Ved flere av utdanningene arrangeres det ett eller to årlige veilederseminarer/-samlinger der samtlige praksisveiledere inviteres. I tillegg til å etablere kontakt med praksisveilederne blir undervisningsopplegget for praksis kjent og faglige og pedagogiske temaer blir diskutert. Tilbakemeldingene fra praksisveilederne på denne typen arrangementer er positive og bidrar til økt motivasjon og refleksjon. Samarbeidspartnere får også tilbud om å delta på interne faglige kurs med eksterne forelesere. Tiltak som dette synes å bidra til at det blir mer attraktivt å ta imot studenter og det kan bidra til at utdanningene får mer stabile samarbeidspartnere, noe som er av stor betydning for mulighetene til å få god kvalitet på praksisplassene. En stor utfordring knyttet til kvalitetssikring av praksisplassene i fakultetets utdanninger er at fokuset for mange av utdanningene er på å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. I tillegg er det en utfordring at kompetansen er lav mange steder i kommunehelsetjenesten, og at det dermed er mangel på kvalifiserte veiledere. For tiden følger det også store utfordringer med de strukturelle endringene som nå skjer i helsevesenet med endret oppgavefordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten, kortere sykehusopphold og uavklarte strukturer i kommunehelsetjenesten. Endringene fører til mangel på kontinuitet i relasjonene mellom fakultetet og praksisstedene noe som påvirker mulighetene for å drive langsiktig kvalitetssikringsarbeid av praksisplasser i negativ retning. Antallet praksissteder og dermed praksisveiledere som er involvert i veiledning av fakultetets studenter er svært høyt, og evalueringer fra UF-personalet og studenter indikerer at det er stor variasjon mht. graden av veilederkompetanse. Veilederkursene som fakultetet tilbyr er derfor en viktig del av kvalitetssikringen av praksisstudiene. Tiltakene som gjennomføres for å få flere studenter på samme praksissted, enten det er to eller flere studenter er viktige i kvalitetssikringsøyemed, i følge fakultetet. For studentene er det lettere å være to på samme sted dersom det skulle oppstå problemer knyttet til praksisperioden. Med flere studenter kan det benyttes mer ressurser fra høgskolen på praksisstedet, og mulighetene for å få etablert et gjensidig givende og stabilt samarbeid er derfor større. Det gjennomføres jevnlige evalueringer i ulike omfang og former av praksisstudiene i de ulike utdanningene. Et eksempel på prosjekt for å kvalitetssikre praksisstudier er farmasiutdanningene i Norge sitt samarbeidsprosjekt for å lage en felles «Håndbok for praksis». Det blir vurdert hvilke kriterier som skal gjelde for at et apotek skal kunne være praksisapotek og å nedfelle flere kriterier som fastsetter apotekene og praksisveiledernes ansvar. En rapport om praksisstudiene ved tidligere HiO 9 inneholder en kritikk av opplegget for kvalitetssikring av praksisstudiene for å mangle klare definisjoner og kvalitetsindikatorer som kan sikre en «monitorering av utviklingen i praksisstudiene» Fakultetet rapporterer at de kan kjenne seg igjen i denne kritikken. Fakultetet viser til at kvalitetsutviklingsarbeidet er den viktigste delen av kvalitetsarbeidet. Samtidig mangler elementet i kvalitetssikringsarbeidet som kan dokumentere om fakultetet lykkes i utviklingen eller ikke. 9 Trine Grønn (2010). Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis: komparativ kartlegging og analyse av de av HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. Oslo:HiO. 20

179 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier viser til at det i 2011 ble utarbeidet en ny evaluering for praksisskolene. Det er også tatt inn flere spørsmål om praksisopplæringen i kullevalueringene. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning gjennomfører også praksisoppsummering med studenter. I tillegg gir refleksjonsdagene i etterkant av praksisperioden innsikt i praksisopplæringen og bidrar til å kvalitetssikre den, i følge fakultetet. På bachelorstudiene i barnevern og i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsfag utarbeides det en veiledningskontrakt mellom student og veileder i forkant av den enkelte praksisperiode. Kontrakten inneholder kunnskaps-, ferdighets-, og holdningsmål slik dette er nedfelt i aktuell rammeplan. Etter praksisperioden leverer studenten praksisrapport og/eller praksisoppgave som gjør rede for egen læring. I tillegg rapporterer veileder blant annet om i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene. Denne rapporten kan sies å ha funksjon som en form for kvalitetssikring når det gjelder praksis på disse studiene. Noen studenter og praksissteder besøkes av kontaktlærer i løpet av perioden. På sosialt arbeid har det å svare på en praksisevaluering status som arbeidskrav. Evalueringen av praksis på første studieår, kullet 2010 viser gjennomgående høy tilfredshet (over 80 prosent fornøyd) blant studentene med hensyn til ulike forhold som veiledning, egen innsats og læring, kontakt med kontaktlærer mv. Praksis er mindre formalisert på bachelorstudiene i administrasjon og ledelse, bibliotek- og informasjon, journalistikk og velferdsfag. Det skrives f.eks. ikke veiledningskontrakt. Det settes imidlertid krav til veiledning og studentene leverer alltid en form for rapport eller annet skriftlig arbeid, som kan ses på som dokumentasjon på læringsutbytte. På journalistikk er en vurdering fra veileder en nødvendig del av rapporten. Praksisstedene på sin side oppfordres til å ta kontakt med den aktuelle utdanningen dersom det oppstår forhold som ikke enkelt kan løses i samarbeid med den enkelte student. Fakultet for teknologi, kunst og design rapporterer at emneleder ved masterstudiet i produktdesign følger opp studentens læringsutbytte i form av jevnlige refleksjonsnotater, med fokus på egen læringsprosess, som leveres til fastsatte tidspunkt, samt veiledning og praksisbesøk som initieres hovedsakelig av studentene, men også av emneleder. Dersom det ved praksisbesøket observeres at forholdene ikke er tilrettelagt for at studentene vil kunne tilegne seg tilstrekkelig læringsutbytte i emnet, kan det være aktuelt å avbryte praksisperioden og inngå ny avtale ved en annen bedrift/organisasjon. I etterkant av praksisen, evalueres læringsutbyttet gjennom emneevaluering, som er en viktig del av planleggingen av emnets gjennomføring framover. Utover hva studenter og veiledere rapporterer, og det som ellers er beskrevet i rapportene fra fakultetene, synes det å være en utfordring for flere av høgskolens studier å få til en systematisk kontroll med praksisstedene. Det er velkjent at kvaliteten på praksisstedene og veiledningen kan variere. Samtidig er utdanningene avhengig av velvilje fra praksisstedene for å få tilbud om plasser og veiledning. Det er sjelden mulig å velge og vrake i plasser, og det synes å være begrenset hva som kan komme ut av en streng kvalitetskontroll. Steder det er svært uheldige erfaringer med, blir selvsagt unngått. Det er tydelig i rapportene at kvalitetsutvikling for praksisstudier bare kan skje i dialog med praksisstedene. 21

180 Vedlegg 5.10 Studiekvalitetsrapport 2011 for HF

181 Rapport om utdanningskvalitet 2011, for Fakultet for helsefag Innhold 1. Datagrunnlag Generelt om utvikling og utfordringer Områder i utdanningene hvor det har vært en positiv utvikling Utfordringer i utdanningene Gjennomførte og planlagte endringer Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Studentenes oppslutning om evalueringer og medvirkning i kvalitetsarbeidet for øvrig Tilbakemelding om og tolkning av evalueringsresultater Læringsmiljø Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Studienes relevans for yrkesfeltet Resultat av undersøkelser knyttet til relevans i perioden Innhenting av oppdatert informasjon om relevans utover dedikerte undersøkelser Hvordan informasjon om studienes relevans brukes i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner Forskningsbasert utdanning og undervisning Utvikling av fag- og studieplaner i henhold til oppdatert forskning Hvordan fakultetet sikrer at undervisningen er forskningsbasert Praksisstudier Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og hvordan de er blitt håndtert Kvalitetssikring av praksisstudiene i henhold til faglige krav i rammeplaner og fag- og studieplaner 11 Vedlegg: Nøkkeltall

182 1. Datagrunnlag Datamaterialet som rapporten bygger på er fremkommet gjennom aktivitetene som inngår i kvalitetssikringssystemene til tidligere HiAk, og tidligere Avd. HF og Avd. SU ved HiO. Materialet er variert og innbefatter resultater av spørreundersøkelser om alt fra enkeltforelesninger til hele utdanninger (mye i Questback), referat fra ulike fora hvor studentgrupper eller deres tillitsvalgte møter undervisningspersonale og/eller ledere på ulike nivåer for å diskutere forhold knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø, sensorrapporter og informasjon fra møter med praksisfeltet på ulike nivåer. 2. Generelt om utvikling og utfordringer 2.1 Områder i utdanningene hvor det har vært en positiv utvikling De fleste av fakultetets utdanninger innbefatter praksisstudier av et betydelig omfang. Mange av bachelorstudiene har utfordringer knyttet til å skaffe de nødvendige praksisplassene. Mangel på praksisplasser samt det at man benytter et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig 1. Det er derfor positivt at det gjøres mye for å utvikle forbedrede modeller for gjennomføring av praksisstudier. Inst. HEL melder om positive erfaringer med utprøving av studenttette poster i hjemmesykepleien og på sykehjem. Både Inst. HEL og Inst. SP jobber målrettet med å få flere studenttette arenaer. Ved bachelorutdanningen i sykepleie, Pilestredet, har ca. 100 førsteårsstudenter deltatt i et prosjekt ved Langerud Sykehjem der man utvikler en ny læringsmodell for kunnskapsbasert praksis. Målsetningen for prosjektet er å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på sykehjemmet, samt å ta i bruk kunnskapsbaserte læringsmetoder og sosiale medier. Faglærere, praksisveiledere og en spesialbibliotekar fra Læringssenteret arbeider sammen om å veilede studentene. En gang i uken samles studenter, ansatte ved sykehjemmet, praksisveiledere og faglærere i læringsgrupper. De tar utgangspunkt i faglige problemstillinger som oppstår på sykehjemmet, og søker forskningslitteratur som gir grunnlag for videre faglige refleksjoner. Lærere og tilsatte har sammen gjennomført studiepoengsgivende kurs i kunnskapsbasert praksis. Bachelorutdanningen i ergoterapi gjennomførte i 2009 et samarbeidsprosjekt med praksisfeltet hvor hensikten var å prøve ut en modell for å styrke kunnskapsbasert praksis i praksisstudiene så vel som i tjenesteutøvelsen. 2 Studien viser at det er god læringseffekt i å legge inn kunnskapsbasert praksis i praksisstudiene hvor studenter og veiledere kan jobbe med ulik tematikk i fellesskap. Dette er imidlertid tidkrevende og utdanningen jobber videre med å utvikle modellen slik at den blir lettere å gjennomføre i praksisemnene. Erfaringene som er gjort ved Langerud Sykehjem og andre steder er bakgrunnen for at Inst. SP har etablert faste lærerteam og læringsgrupper flere steder i praksisfeltet. Praksissteder der dette er innført oppgir at tiltaket bidrar til gjensidig samarbeid og erfaringsutveksling. Modellen gir større kontinuitet mht. uf-tilsattes tilstedeværelse på de ulike praksisstedene. Inst. SP har på bakgrunn av de positive erfaringene besluttet å videreføre en organisering med faste lærerteam og læringsgrupper til tross for at gjennomføringen er 1 Rapport utarbeidet av Trine Grønn (2010): Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. 2 Marie Berg og Else-Britt Bruset: Prosjektrapport: Samarbeidsprosjekt for å utvikle ferdigheter i kunnskapsbasert praksis for studenter og klinikere. 2

183 krevende både med hensyn til logistikk på lærersiden og til å få praksisstedene til å ta imot et minimumsantall studenter ved hvert praksissted. Et viktig resultat av de omtalte prosjektene er at både studenter og tilsatte som har deltatt søker i databaser etter nyere forskning for å forbedre sin praksis eller for å begrunne eksisterende praksis. Dette ble tidligere gjort i liten grad. Mange praksisplasser etterspør nå samarbeid med høgskolen for å lære å jobbe etter kunnskapsbaserte metoder i praksis. Andelen tilsatte med førstekompetanse er økende ved de fleste av fakultetets utdanninger. Instituttene erfarer at dette gir positive ringvirkninger på flere områder. Uf-tilsatte benytter i økt grad egen forskning i undervisningen. Inst. RT rapporterer at denne utviklingen blant annet har resultert i en samarbeidsavtale med Avdeling for radiologi og nukleærmedisin og Kompetansesenteret ved OUS. Samarbeidet medfører bl.a. at OUS bidrar med forslag til tema for bacheloroppgaver. Studentene blir på denne måten inkludert i prosjekter som inneholder reelle problemstillinger som OUS har behov for å få svar på. Løftet mht. kompetansenivå medfører også at fakultetet blir en mer attraktiv arbeidsplass, noe som gjør det lettere å rekruttere uf-tilsatte med ønsket kompetanse. Dette virker igjen positivt inn på fagmiljøet og, antar man, på utdanningenes kvalitet. Nøkkeltallene (se vedlegg) avdekker en positiv utvikling på noen områder: - Det er en jevn økning i antall søkere til masterstudiene Læring i komplekse systemer, Biomedisin og Rehabilitering/habilitering. - Bachelorutdanningen i bioingeniørfag hadde et markert fall i gjennomføring i Foreløpige tall for 2011 viser at gjennomføringsprosenten for 2011 vil være betydelig høyere og ligge mer på nivå med årene før Bachelorutdanningen i fysioterapi har for 2010 en gjennomføringsprosent på hele 86, noe som er et svært godt resultat og en økning fra tidligere år. - Gjennomføringsprosenten for bachelorstudiene i radiologi og farmasi har vist en fallende tendens i perioden Foreløpige tall for 2011 viser imidlertid at denne tendensen ikke fortsetter i Fra 2010 ble masteren i psykisk helsearbeid konvertert fra heltids- til deltidsstudium. Antall studenter som er tatt opp på studiet etter dette har økt til tross for en svak nedgang i antall søkere, slik at tiltaket ser ut til å ha fungert etter hensikten. 2.2 Utfordringer i utdanningene Det er et betydelig frafall på de fleste av fakultetets utdanninger, selv om størrelsen på frafallet varierer mye (se vedlegg, tabell 5 gjennomføringsprosenter). For enkelte utdanninger er frafallet så høyt at det går utover studiemiljøet. I tillegg utgjør det store frafallet en økonomisk utfordring. Noe av frafallet kan skyldes lav inntakskvalitet og at studentene har for dårlige forutsetninger til å gjennomføre studiene. Et eksempel på det er bachelorstudiet i farmasi der mange studenter ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i kjemi. I tillegg har man på dette studiet en betydelig andel minoritetsspråklige studenter, og flere av disse har problemer med å bestå eksamener pga. svak skriftlig fremstillingsevne. Fra en frafallsundersøkelse gjennomført ved tidligere Avd. SU vet vi også at et stort antall studenter slutter tidlig i 1. studieår fordi de finner ut at de heller vil gjøre noe annet. En del av disse faller fra fordi de har kommet inn på andre 3

184 utdanninger som de har stått på venteliste til. En del studenter ser imidlertid ut til å ha hatt urealistiske forventninger til utdanningen og/eller profesjonen. Flere av utdanningene ved fakultetet melder at de sliter med dårlig oppmøte på undervisningen. Inst. HEL og Inst. SP har dårlig oppmøte på mange av sine forelesninger og forsøker å erstatte noen forelesninger med andre arbeidskrav eller undervisningsformer. Ved bachelorutdanningen i samfunnsernæring (Inst. HEL) har man også innført obligatorisk oppmøte på deler av enkelte emner, og erfarer at det fungerer godt. Studentene er imidlertid jevnt over negative til obligatorisk undervisning. På bachelorstudiet i tannteknikk ser man en klar sammenheng mellom fravær fra undervisning og strykprosent/frafall. Tannteknikk er et fag som krever manuelle ferdigheter for å gjennomføre eksamener. Det er en tendens til at studentene ikke benytter oppsatt tid på laboratoriene til å arbeide med tanntekniske arbeider. Dette resulterer i at enkelte studenter har problemer med å nå oppsatte kvalitetskriterier. Å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med tilfredsstillende kvalitet er en av de største utfordringene ved flere av fakultetets utdanninger. Både ved tidligere HiO og HiAk er det over flere år blitt arbeidet på institusjonelt plan for å få inngått avtaler med institusjonens samarbeidspartnere, som sikrer det antall praksisplasser studiene må ha. Fakultetet vil ta utgangspunkt i erfaringene som er gjort ved de to studiestedene for å utvikle samarbeidet og samarbeidsavtalene videre. Noen av fakultetets utdanninger forholder seg til et praksisfelt med hovedsakelig private aktører. For disse er det en utfordring at praksisstedene har forventninger om betaling for å ta imot studenter, og at vi ikke oppfyller disse forventningene. Ved Inst. FYS opplever man at det er økende turnover på praksisveiledersiden, noe som gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene. Praksisveiledernes rammebetingelser er også svært ulike ved de ulike praksisstedene, og noen steder er det i liten grad tilrettelagt tidsmessig og på andre måter for praksisveiledning. Fakultet for helsefag har per i dag 7 masterstudier. Flere av masterstudiene har liten rekruttering, og gjennomføres med små kull (se tabell 2 i vedlegget). Dette utgjør en økonomisk utfordring for fakultetet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø, da det medfører færre medstudenter å spille på og færre valgfrie emner. Den svake rekrutteringen til masterstudiene tyder på at vi har et uutnyttet potensiale når det gjelder markedsføring av fakultetets masterstudier. En rekke av fakultetets utdanninger kvalifiserer for arbeidsområder i rask teknologisk utvikling, og dette skaper oppdateringsbehov. Mangel på oppdatert teknisk utstyr medfører en risiko for at studienes relevans i forhold til yrkeslivet svekkes. Ved fakultetet begynner en del utstyr å bli så gammelt at det dessuten er nødvendig å skifte det ut av driftstekniske årsaker. Inst. SP gjennomførte en kandidatundersøkelse blant avgangsstudentene på bachelorutdanningen i juni % av heltidskullet på 336 studenter svarte. 46 % av studentene oppga at de var fornøyd eller svært fornøyd med utdanningen, mens 28 % verken var fornøyd eller misfornøyd med utdanningen. Dette bekrefter resultatene fra Stud.Data-undersøkelsen som ble gjennomført i 2007 og som konkluderte med at sykepleierstudentene ved tidligere HiO verken var fornøyd eller misfornøyd med utdanningen samlet sett. Hele 85 % av respondentene i fjorårets kandidatundersøkelse svarte at det er svært sannsynlig at de ville velge samme utdanning på nytt. Det er imidlertid kun 31 % som svarer at de ganske sannsynlig eller svært sannsynlig ville valgt samme studiested på nytt. Resultatet viser en liten fremgang fra Stud.Dataundersøkelsen fra 2007, der kun 19 % av studentene svarte at de ville valgt samme studiested på nytt. 31 % er likevel et lavt tall sammenlignet med studenter fra andre utdanninger. Nøkkeltallene (se vedlegg) avdekker så vidt vi kan se ingen nye utfordringer. 4

185 2.3 Gjennomførte og planlagte endringer Kvalitetsrapportene fra de sju instituttene ved Fakultet for helsefag viser at det ved alle instituttene foregår et kontinuerlig forbedringsarbeid. Evalueringsaktiviteten er betydelig, og det gjøres et stort antall forbedringer på emne- og utdanningsnivå som følge av evalueringene. Mange av forbedringene innebærer at man justerer omfanget av undervisning innenfor ulike tema, at rekkefølgen på emner, tema eller læringsaktiviteter endres, at formen på læringsmetodene eller vurderingene endres osv. Vi anser at det på denne måten drives et systematisk og godt kvalitetsutviklingsarbeid innenfor de ulike utdanningene. Innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har medført at samtlige fag- og studieplaner enten er revidert i studieåret 2010/2011 eller er under revidering inneværende studieår. Ved flere utdanninger har man benyttet anledningen til å gjøre en mer grundig revisjon. Det er satt inn en rekke tiltak som har som formål å motvirke frafall. Mentorordninger for nye studenter er etablert på flere av instituttene. Erfaringer med mentorordningen er at den er viktig i det mentorene raskt kan bidra til å identifisere hvilke utfordringer studentene har, og gi de nye studentene veiledning som hjelper dem til å komme raskere «på plass» i utdanningene eller til å se at de ikke bør gå videre på utdanningen. Ved bachelorstudiene i farmasi og bioingeniørfag er det igangsatt et forkurs i kjemi for å bedre studentenes kjemikunnskaper, og dermed forutsetninger for å gjennomføre utdanningen. Man har også lagt inn økt fokus på studieteknikk og studiesituasjonen i 1. semester i bachelorutdanningen. I lys av hypotesen om at grad av realistiske forventninger til utdanning og profesjon påvirker gjennomføringsprosenten har man ved bachelorutdanningen i tannteknikk igangsatt et prosjekt for å få inn studenter som vet hva de går til. Man har en forventning om at dette skal bidra til å begrense frafallet. Prosjektet går fram til Alle 1. prioritetssøkere inviteres til utdanningen, før de tar sitt endelige valg om å ta imot studieplass ved tannteknikerstudiet. Andre søkere kan etter eget initiativ være med på opplegget («Student for en dag»). Søkerne får utvidet informasjon om studiet, får prøve seg på laboratoriet og de får en individuell samtale med en av faglærerne. Fakultet for helsefag arbeider for at eksisterende og kommende masterstudier skal ha en tilnærmet lik sammensetning av emner hva angår studiepoengsomfang. Dette vil legge grunnlag for at emner i de ulike masterstudiene kan være felles for studenter på ulike mastere. På den måten får man større studentgrupper på mange av masteremnene, noe som vil gjøre masterstudiene økonomisk bærekraftige, og som også vil være positivt med tanke på studiekvalitet og læringsmiljø. Fakultet for helsefag har allerede noen mastere som har felles undervisning i vitenskapsteori og metode. Bachelorutdanningen i ergoterapi gjennomfører et pilotprosjekt der det skal utvikles vurderingskriterier til bruk ved «automatisk tilbakemelding» ved skriftlige eksamener. Vurderingskriteriene skal bidra til ytterligere kvalitetssikring av vurderingene som gjennomføres. Fagstaben i ett av emnene i 2. studieår samarbeider med studentene om å lage en mal for piloten. Ved bachelorutdanningen i kostøkonomi, ernæring og ledelse og bachelorutdanningen i husøkonomi og serviceledelse har man over flere år sett at utdanningene ikke fungerer så godt som ønskelig. Studiene, og spesielt kostøkonomi, ernæring og ledelse har også svakere rekruttering enn ønskelig. Det er på denne bakgrunn initiert et arbeid med utvikling av nye studieplaner for disse utdanningene. I den forbindelse vurderes det også å slå de to bachelorutdanningene sammen til en bachelorutdanning. 5

186 Masteren i Biomedisin skal videreutvikles slik at det blir mulig å ta en master i retning radiografi basert på kvantitative metoder. Retningen vil basere seg på den eksisterende masterkursporteføljen og et radiografrettet valgbart emne: Medisinsk bruk av stråling. Det skal også lages et forkurs i cellebiologi, rettet mot radiografer, slik at de kan ta det eksisterende masterkurset i molekylær cellebiologi. Det skal i masteren også utvikles en retning nukleærmedisin som vil kunne gis som et tilbud til både radiografer og bioingeniører. Det er forventet at disse tiltakene vil bidra til å gi bedre rekruttering til masteren i biomedisin, og de gir flere av fakultetets studenter muligheter til å gjennomføre et masterstudium med fordypning innenfor eget fag. 3. Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet 3.1 Studentenes oppslutning om evalueringer og medvirkning i kvalitetsarbeidet for øvrig Svarprosenten på evalueringer som gjennomføres ved hjelp av elektronisk distribuerte spørreskjema er gjennomgående lav, og tidvis så lav at man ikke kan vite hvorvidt resultatene er representative for studentgruppen. Studentenes oppslutning er best der man gjennomfører utfylling av spørreskjema i forlengelsen av undervisning der mange studenter er samlet. Ved tidligere HiAk har man lykkes med å øke oppslutningen om årsundersøkelsen (en årlig omfattende spørreskjemaevaluering i Questback) gjennom informasjon til større studentgrupper som var samlet til undervisning og ved å servere vafler til studentene som kom og besvarte undersøkelsen. Flere av instituttene har gode erfaringer med evalueringer som skjer i form av dialog mellom studentene og fagpersonalet. Flere trekker fram at det er vellykket å kombinere kvantitative spørreundersøkelser med dialog mellom studentene og fagpersonalet om resultatene. Fakultetet har flere mindre utdanninger med mye laboratorieundervisning og tett kontakt med lærerne. Fra disse studiene rapporteres det at studentene gir kontinuerlige tilbakemeldinger og at mindre justeringer gjennomføres fortløpende på denne bakgrunn (i tillegg til evalueringer). For øvrig har alle instituttene ordninger for møter mellom instituttledere (og eventuelle studieledere) og studenttillitsvalgte der studiekvalitet og læringsmiljø er tema. For de fleste instituttenes vedkommende fungerer disse foraene godt, men det varierer noe med aktivitetsnivået til de studenttillitsvalgte ved utdanningene/instituttene. Det gjennomføres også «klassens time» ved de fleste utdanningene, der studieeller instituttledere møter hele studentkull. Det avholdes jevnlige møter mellom dekan, fakultetsdirektør og fakultetsstudentrådet. Læringsmiljø og studiekvalitet er hovedtema på disse møtene. De ulike instituttene har noe ulik praksis når det gjelder i hvilken grad studenttillitsvalgte deltar i utarbeidelse, gjennomføring og oppsummering av evalueringer. Også der det er fastsatt at studenttillitsvalgte skal delta i dette varierer det litt hvorvidt det blir gjennomført. I forbindelse med større endringer, som fag- og studieplanrevisjoner er det vanlig å inkludere studentrepresentanter i arbeidet. Ved Inst. EO har man som praksis at de studenttillitsvalgte får mulighet til å lese gjennom og kommentere instituttets årlige studiekvalitetsrapport før den ferdigstilles. Ved Inst. SP har man lagt inn i siste revisjon av kvalitetssikringssystemet at studentrådet i større grad skal få innflytelse over hva som skal evalueres og hvordan. 6

187 3.2 Tilbakemelding om og tolkning av evalueringsresultater Generelt har studentene betydelig påvirkning på kvalitetsarbeidet ved at deres innspill er med i betraktingen ved de årlige gjennomgangene av emnene, og at det blir foretatt justeringer ut fra innspill og forslag som kommer fra studentene. Det er stor variasjon mellom instituttene mht. i hvilken grad og hvordan studentene får tilbakemeldinger om resultater av evalueringer de har deltatt i. Ved tidligere HiAk ser det ut til at man har hatt et godt system for tilbakemeldinger da resultatene fra årsundersøkelsen og evaluering av studiestart har vært offentliggjort på nettsidene, og at det i tillegg har vært avholdt dialogmøter med studentene i forbindelse med evaluering av emner/utdanninger. I tillegg har tiltaksliste som viser hvordan resultatene av årsundersøkelsen følges opp blitt publisert på HiAks nettsider. Også ved flere andre av fakultetets utdanninger er det praksis at studentene deltar i diskusjoner om resultater og tiltak i forlengelsen av evalueringer. Dette gjennomføres imidlertid ikke konsekvent. Generelt kan det nok sies at fakultetet har et potensiale for forbedringer på dette området. 4. Læringsmiljø 4.1 Fysisk læringsmiljø Fra hele 5 av fakultetets institutter rapporteres det at studentene etterlyser lesesalsplasser i byggene de er tilknyttet. De fleste instituttene ved campus Pilestredet etterlyser også flere grupperom. Inst. SP melder om at mange av rommene de benytter er underdimensjonert i forhold til størrelsen på studentgruppene som benytter rommene. Dette gir utfordringer bl.a. mht. luftkvalitet og plass. For dette instituttets vedkommende må man imidlertid kunne håpe på at situasjonen vil bli betydelig bedre når Andrea Arntzens hus står ferdig høsten Psykososialt læringsmiljø Ved de fleste av instituttets utdanninger plasseres studentene i en studiegruppe allerede fra studiestart. Tilhørighet til en gruppe er positivt både med tanke på trivsel og læring for de fleste studentene. For mange studenter oppleves det imidlertid belastende at mange av medstudentene i 1. studieår ikke møter opp og/eller ikke bidrar i gruppeoppgaver. I 1. studieår er det mange studenter som slutter, og dette skaper uro i gruppene. Det stiller store krav til studiegruppeveilederne å få gruppene til å fungere godt når studentdeltagelsen er uforutsigbar, og stort frafall kan gå utover arbeidsbetingelsene i noen av gruppene. Det er interesse fra flere utdanninger for å gjøre forsøk med intervjuer/samtaler med 1. prioritetssøkere (jf. forsøket ved bachelorutdanningen i tannteknikk), for å unngå å ta opp studenter som har urealistiske forventninger til utdanningene og som av den grunn slutter etter kort tid. Per i dag eksisterer det imidlertid formelle hindre for å gjennomføre dette. Mangel på lesesalsplasser og grupperom der studentene ferdes påvirker læringsmiljøet negativt ved at det ikke ligger til rette for at studentene tilbringer dagene sammen på campus. Samlingssteder for studentene på utdanningene vil kunne bidra positivt til det sosiale miljøet på utdanningene. 7

188 De siste årene er det etablert mentorordninger på de fleste utdanninger, der studenter som har behov for det får noe ekstra bistand til å finne ut av hvordan de skal studere og finne seg til rette i studiesituasjon. Ellers må det understrekes at det rapporteres fra flere av instituttene at det ved deres utdanninger er et gjennomgående godt sosialt miljø i klassene, tilfredshet med lærerne og godt samarbeid studentene i mellom. 4.3 Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Fakultetet har noen utdanninger der andelen minoritetsspråklige er relativt stor. Det er hovedsakelig språkproblemer som gir utfordringer for en del av de minoritetsspråklige studentene og deres veiledere på praksisstedene og på utdanningen. Studenter som har spesielle utfordringer med både studieteknikk og språk synes å ha utbytte av læringssenterets tilbud tidlig i studiet. Det er positive erfaringer med mentorordningene. Ved Inst. SP har man etablert et tilbud om ekstra trening og veiledning i oppgaveskriving som er evaluert til å gi et godt læringsutbytte for studentene som benytter seg av tilbudet. Tilbudet er imidlertid ikke eksklusivt for minoritetsspråklige. 5. Studienes relevans for yrkesfeltet 5.1 Resultat av undersøkelser knyttet til relevans i perioden Det er i liten grad gjennomført undersøkelser som er spesifikt rettet mot studienes relevans de siste tre årene. Bachelorutdanningen i fysioterapi ble evaluert eksternt høsten Tilbakemeldingen var at utdanningen, både studieretning i fysioterapi og mensendieck, absolutt er relevant for yrkesfeltet. Fra SPS-rapporten Tilbakeblikk på utdanning (2008) 3 vet vi at sykepleierne utdannet ved heltidsstudiet ved tidligere HiO etter tre år ute i arbeidslivet vurderte sin egen faglige kompetanse som god og følte seg trygge i sin yrkesrolle. Samtidig viste studien at sykepleierne opplevde et visst gap mellom kompetansen de hadde tilegnet seg gjennom utdanningen og de kompetansekravene de ble stilt overfor i arbeidslivet. Dette gjelder sykepleiere ved alle læresteder som deltar i studien. Resultatene fra en kandidatundersøkelse som ble gjennomført på deltidsstudiet i sykepleie ved tidligere HiO (2009) 4 viste at det er små forskjeller mellom kandidater fra heltids- og deltidsstudiet mht. hvordan de har opplevd krav i arbeidslivet. 3 Frøseth, Mari Wigum og Caspersen, Joakim (2008) Tilbakeblikk på utdanningen Yrkesaktivitet, mestring av yrke, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen, HiO-notat nr. 2/ With, Mari Lande: Deltidsutdanningen i sykepleie - Rekruttering, tilfredshet, kompetanse og møte med arbeidslivet. HiO-rapport nr

189 5.2 Innhenting av oppdatert informasjon om relevans utover dedikerte undersøkelser Bachelorutdanningene ved Fakultet for helsefag er innholdsmessig tett knyttet til arbeidslivets kompetansebehov, og fakultetets bachelorkandidater er etterspurt på arbeidsmarkedet per i dag. Prognoser knyttet til fremtidig arbeidskraftbehov i helsevesenet tilsier at behovet for kandidater fra flere av våre utdanninger vil øke i årene som kommer. 5 Mange søker seg til bachelorstudiene ved fakultetet, noe vi oppfatter som en indikator på yrkesmessig relevans. Et unntak er bachelorutdanningen i kostøkonomi, ernæring og ledelse, hvor det er få søkere. Denne utdanningen skal revideres og det vurderes å slå den sammen med bachelorutdanningen i Husøkonomi og serviceledelse. Et flertall av fakultetets bachelorstudier er rammeplanstyrte, dvs. at innholdet i utdanningene er fastsatt av myndighetene. Rammeplanenes formål er å sikre utdanningenes relevans for yrkesfeltet. De fleste av fakultetets bachelorstudier er kjennetegnet av en relativt stor andel praksisstudier. Dette medfører at det er etablert arenaer for samarbeid mellom fakultetet og praksisfeltet både på utdannings-, - institutt- og fakultetsnivå. Flere av utdanningene har også et tett samarbeid med bransjeorganisasjoner. Ett eksempel på dette er bachelorutdanningen i ergoterapi som jevnlig vurderes og godkjennes av World Federation of Occupational Therapy. Et annet eksempel er ortopediingeniørutdanningen som gjennom flere år har hatt et samarbeidsutvalg bestående av representanter fra utdanningen, bedriftene, Norsk Ortopediingeniørers Forening, Ortopediske verksteders landsforening og turnuskandidater. Utdanningenes tette samhandling med praksisfeltet og relevante organisasjoner bidrar til å sikre studienes relevans. Hva angår fakultetets masterstudier har man ikke samme omfang av informasjon om utdanningenes relevans. Innholdet i masterstudiene er ikke rammeplanstyrte og rekrutteringen til studiene er svak. Behovet for nye masterstudier er tema i møter med praksisfeltet på ulike nivå, og studieplaner under utvikling sendes som hovedregel ut på høring til yrkesfeltet. Slik sett mener man å ha et grunnlag for å vite at det er behov for kandidatene man skal utdanne når nye masterstudier planlegges. Selv om masterne produserer kandidater som har kompetanse som praksisfeltet har bruk for er studiene nye, og det eksisterer ikke nødvendigvis stillinger som det er opplagt at masterkandidatene bør gå inn i. Det er også uklart hvor stor faglig og økonomisk uttelling kandidatene oppnår med masterutdanning sett i forhold til en (kortere) videreutdanning. I og med at fakultetet nå har flere masterstudier som har løpt noen år, vil det kanskje kunne være nyttig å gjennomføre en kandidatundersøkelse for masterstudiene for å få noe mer kunnskap om studienes relevans. 5.3 Hvordan informasjon om studienes relevans brukes i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner Informasjon om studienes relevans og kunnskap om kort- og langsiktig utvikling i kompetansebehov innenfor helsevesenet og de ulike profesjonsområdene utgjør en viktig del av grunnlaget fakultetet utarbeider og reviderer fag- og studieplaner på. 5 Helsedirektoratet: Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport Inger Texmon og Nils Martin Stølen: Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD SSB Rapport 2009/9. 9

190 6. Forskningsbasert utdanning og undervisning 6.1 Utvikling av fag- og studieplaner i henhold til oppdatert forskning Fag- og studieplaner gjennomgås årlig for å sikre at innhold i emner og pensumlitteraturen er oppdatert og at pensumlistene inkluderer nyere forskningslitteratur. Arbeidet organiseres slik at tilsatte med førstekompetanse, som forventes å ha god oversikt over utvalgte forskningsfeltet, involveres. Hvordan arbeidet konkret organiseres varierer noe mellom de ulike instituttene. 6.2 Hvordan fakultetet sikrer at undervisningen er forskningsbasert Kunnskapen som formidles via litteraturen og undervisningen i fakultetets utdanninger er basert på nyere forskning, og fakultetets utdanninger er i denne forstand forskningsbaserte. Fakultet for helsefag er i positiv utvikling når det gjelder uf-personalets kompetansenivå. Antall tilsatte med førstekompetanse øker år for år og antall uf-tilsatte uten mastergrad er på få år blitt betydelig redusert. Fra instituttene rapporteres det om at denne utviklingen bidrar til at man får en stab med større bevissthet rundt det å skulle ha belegg i forskning for innholdet i undervisningen. De uf-tilsatte bruker også i økt grad egen forskning i undervisning og faglige diskusjoner. Kompetansehevingen gjør at et økt antall tilsatte driver eller deltar i FoU-prosjekter, noe som medfører at flere studenter gis anledning til å utføre arbeidet med sine bachelor- og masteroppgaver innenfor reelle FoUprosjekter. Ved Inst. AV rapporterer man om positive erfaringer med laboratoriegrupper sammensatt av uftilsatte med ulikt kompetansenivå og studenter på ulike nivåer som jobber sammen i FoU-prosjekter på laboratoriene. Flere av utdanningene rapporterer om at de på ulike måter får inn forslag til tema til bachelor- og masteroppgaver fra praksisfeltet, og at forslagene inneholder reelle problemstillinger som praksisfeltet ønsker at skal utforskes. Ved bachelorutdanningen i ergoterapi har man etablert en årlig «bachelor dag» som avholdes i forkant av at studentene skal velge tema for sine bacheloroppgaver. På disse dagene inviteres både interne og eksterne forskere til å presentere sine forskningsområder for gjennom dette å vekke studentenes interesse for pågående prosjekter. Ved bachelorutdanningen i radiografi har man, som tidligere nevnt, et samarbeid med OUS, der OUS både kommer med forslag til problemstillinger og stiller med biveiledere. Inst. SP rapporterer at deres studenter under sine praksisstudier i økende grad kommer i kontakt med prosjekter som er igangsatt som resultat av samarbeidsmidlene. Omdisponeringen av praksismidlene til samarbeidsprosjekter har bidratt til mer fokus på FoU-arbeid til gjensidig nytte for studenter, lærere og klinikere i praksisfeltet. Et nyere og viktig trekk i denne forbindelse er at flere utdanninger nå har et betydelig fokus på kunnskapsbasert praksis. Prosjektene ved bachelorutdanningene i sykepleie (Inst. SP) og ergoterapi (omtalt i kap. 2.1), har som et viktig resultat at både studenter og tilsatte som har deltatt etablerer som praksis søk i databaser etter nyere forskning relatert til deres arbeidsoppgaver. 10

191 7. Praksisstudier 7.1 Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og hvordan de er blitt håndtert Tilbakemeldingene til utdanningene fra praksisfeltet dreier seg i hovedsak om i hvilken grad studentene er godt nok forberedt til praksisstudiene og hvordan samarbeidet mellom praksissted og høgskolen fungerer. Informasjon til praksisstedene om arbeidsmåter og krav til studentene er også ofte et tema. Ved tidligere Avd. HF ble det i 2010 gjennomført en evaluering der veilederne i praksisfeltet fikk evaluere praksisstudienes kvalitet. Formålet var å få økt kunnskap om praksisstudienes relevans og kvalitet. Evalueringen viste at veilederne i praksis i hovedsak var fornøyd med studiene og studentenes arbeid. Det planlegges flere tilsvarende undersøkelser. Inst. SP gjennomførte i løpet av perioden interne evalueringer av praksisstudiene i alle tre studieår ved bachelorutdanningen i sykepleie. Praksisstudiene ble evaluert som tilfredsstillende av både studenter, lærere og praksisveiledere. Fra STUD.DATA-materialet vet vi også at praksisstudiene er den delen av studiet som sykepleierstudentene er mest tilfreds med. 6 De konkrete tilbakemeldingene fra praksisfeltet varierer ellers mye i innhold. Generelt kan man si at det eksisterer gode fora for dialog mellom praksisfeltet og utdanningen og at både praksisstedene og utdanningene hele tiden gjør justeringer for å forsøke å øke kvaliteten på praksisstudiene. Det siste året har omleggingen av sykehustjenestene i regionen ført til at mange tilsatte i praksisfeltet opplever store endringer i sin arbeidssituasjon, noe som gjør det vanskelig for dem å veilede studenter. Dette kan utgjøre en risiko for kvaliteten på praksisstudiene. Som med tilbakemeldingene fra studentene, er tilbakemeldingene fra praksisfeltet en del av grunnlaget for revisjon av planer før nytt studieår. 7.2 Kvalitetssikring av praksisstudiene i henhold til faglige krav i rammeplaner og fag- og studieplaner Praksisstudiene kvalitetssikres på flere måter og på ulike nivåer. Sentralt i kvalitetssikringsarbeidet står dialogen mellom praksisstedene og høgskolen. Det er etablert fora for dialog på alle nivåer av organisasjonene, og dette er for de fleste utdanningenes del avtalefestet mellom institusjonene. På utdanningsnivå gjennomføres det ulike former for evaluerings- og planleggingsmøter (med ulike navn) der praksisstedets veiledere, høgskolens veiledere, og noen ganger, studentene på praksisstedet deltar. Ved flere av utdanningene arrangeres det ett eller to årlige veilederseminarer/-samlinger der samtlige praksisveiledere inviteres og hvor man i tillegg til å etablere kontakt med praksisveilederne gjør undervisningsopplegget for praksis kjent og diskuterer faglige og pedagogiske tema. Tilbakemeldingene fra praksisveilederne på denne typen arrangementer er positive. Praksisveilederne opplever seminarene/samlingene som nyttige, og at de bidrar til økt motivasjon og refleksjon over rollen som veileder. Samarbeidspartnere får også tilbud om å delta på interne faglige kurs med eksterne forelesere. Tiltak som dette synes å bidra til at det blir mer attraktivt å ta imot studenter og det kan bidra til at utdanningene får mer stabile samarbeidspartnere, noe som er av stor betydning for mulighetene til å få god kvalitet på praksisplassene. Inst. FYS har i tillegg til samarbeidsmøter gitt praksisstedene tilgang til Fronterrommet til studentene hvor alt undervisningsmateriell er tilgjengelig. 6 Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen. Avgangsstudenten - Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning. HiO-notat nr

192 En stor utfordring knyttet til kvalitetssikring av praksisplassene i fakultetets utdanninger er at fokuset for mange av utdanningene er på å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. I tillegg er det en utfordring at kompetansen er lav mange steder i kommunehelsetjenesten, og at det dermed er mangel på kvalifiserte veiledere. For tiden følger det også store utfordringer med de strukturelle endringene som nå skjer i helsevesenet med endret oppgavefordelingen mellom 1. og 2. linjetjenesten, kortere sykehusopphold og uavklarte strukturer i kommunehelsetjenesten. Endringene fører til mangel på kontinuitet i relasjonene mellom fakultetet og praksisstedene noe som påvirker mulighetene for å drive langsiktig kvalitetssikringsarbeid av praksisplasser i negativ retning. Antallet praksissteder og dermed praksisveiledere som er involvert i veiledning av fakultetets studenter er svært høyt, og evalueringer fra uf-personalet og studenter indikerer at det er stor variasjon mht. graden av veilederkompetanse. Veilederkursene som fakultetet tilbyr er derfor en viktig del av kvalitetssikringen av praksisstudiene. Tiltakene som gjennomføres for å få flere studenter på samme praksissted, enten det er to eller flere studenter er viktige i kvalitetssikringsøyemed. For studentene er det lettere å være to på samme sted dersom det skulle oppstå problemer knyttet til praksisperioden. Like viktig er det at med flere studenter kan det benyttes mer ressurser fra høgskolen på praksisstedet, og mulighetene for å få etablert et gjensidig givende og stabilt samarbeid er større (jf. omtalen av læringsgrupper i kap. 2.1). Det gjennomføres jevnlige evalueringer i ulike omfang og former av praksisstudiene i de ulike utdanningene. Ved en del utdanninger, som f.eks. utdanningene ved Inst. FYS, fyller studentene ut et evalueringsskjema etter hver praksisperiode. Som regel er det studentenes oppfatning man er ute etter, men det er som tidligere nevnt også gjennomført evalueringer der både studenter, veiledere fra utdanningene og praksisveiledere har evaluert de samme forholdene. Farmasiutdanningene i Norge har satt i gang et samarbeidsprosjekt for å lage en felles «Håndbok for praksis». Det blir vurdert hvilke kriterier som skal gjelde for at et apotek skal kunne være praksisapotek. Det blir vektlagt å nedfelle flere kriterier som fastsetter apotekene og praksisveiledernes ansvar. Flere av praksisstedene som benyttes av bioingeniørstudentene har i samarbeid med Inst. FB laget e- læringskurs for å informere studentene om hvilke forventninger som stilles til dem. Dette er til hjelp for studentene i deres forberedelser til praksisperioden, og evalueres som meget vellykket. En rapport om praksisstudiene ved tidligere HiO 7 inneholder en kritikk av opplegget for kvalitetssikring av praksisstudiene for å mangle klare definisjoner og kvalitetsindikatorer som kan sikre en «monitorering av utviklingen i praksisstudiene» Fakultetet kan kjenne seg igjen i denne kritikken. Ved fakultetet gjøres det mye godt arbeid som vi antar bidrar til kvalitetsutvikling, og vi mener også at kvalitetsutviklingsarbeidet er den viktigste delen av fakultetets kvalitetsarbeid. Samtidig mangler elementet i kvalitetssikringsarbeidet som kan dokumentere om vi lykkes i utviklingen eller ikke. 7 Rapport utarbeidet av Trine Grønn (2010): Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. 12

193 Vedlegg: Nøkkeltall NB! Korrekte tall for 2011 foreligger ikke på alle områder ennå. Alle tabeller inneholder derfor ikke tall for Tabell 1 Søkere til masterstudiene Kilde: DBH-tabell «Søknadstall» Læring i komplekse systemer heltid Læring i komplekse systemer deltid Samfunnsernæring *** 90*** 101 Helse og empowerment Biomedisin Rehabilitering 75* 93* 89* 88* 105** Klinisk sykepleievitenskap heltid Klinisk sykepleievitenskap deltid 4 år Klinisk sykepleievitenskap. deltid 3 år Psykisk helsearbeid heltid Psykisk helsearbeid deltid *Rehabilitering fordyping barn og eldre **Rehabilitering og habilitering ***Master i mat, ernæring og helse 13

194 Tabell 2 Opptatte studenter ved bachelor- og masterstudier Kilde: DBH-tabell «Opptatte og nye studenter» Opptak er i DBH-basen definert slik: «Personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammet. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.» Bachelorstudier Høst 08 Høst 09 Høst 10 Høst 11 Sykepleie heltid SP Sykepleie deltid SP Sykepleie HEL Husøkonomi og serviceledelse Kostøkonomi, ernæring og ledelse Samfunnsernæring Læringspsykologi Vernepleie heltid Vernepleie deltid Bærum Vernepleie deltid Lillestrøm Bioingeniør Ergoterapi Fysioterapi Mensendieck Ortopediingeniør Radiografi Farmasi Tannteknikk

195 Masterstudier Studieplasser til opptak (2012) Høst 08 Høst 09 Høst 10 Høst 11 Læring i komplekse systemer heltid Læring i komplekse systemer deltid ? Samfunnsernæring 20 - (16)* (21)* 17 Helse og empowerment Biomedisin heltid Biomedisin deltid? Rehabilitering 20 21** 24** 17** 27*** Klinisk sykepleievitenskap heltid Klinisk sykepleievitenskap deltid 4 år Klinisk sykepleievitenskap deltid 3 år Psykisk helsearbeid heltid Psykisk helsearbeid deltid *Master i mat, ernæring og helse **Rehabilitering fordyping barn og eldre ***Rehabilitering og habilitering 15

196 Tabell 3 Studiepoengsproduksjon - 60 studiepoengsenheter (hele kalenderåret). Kilde: DBH-tabell «Studiepoengsproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører» Tall for 2011 foreligger ikke til rapporteringsfristen 1. februar. Bachelorstudier Sykepleie heltid SP Sykepleie deltid SP Sykepleie HEL Husøkonomi og serviceledelse Kostøkonomi, ernæring og ledelse Samfunnsernæring Læringspsykologi Vernepleie Bioingeniør * Ergoterapi * Fysioterapi* Mensendieck Ortopediingeniør Radiografi Farmasi Tannteknikk * Studiepoengsproduksjonen, slik det fremgår av DBH, gir ikke et helt korrekt bilde av den reelle studiepoengsprosuksjonen ved Fysio-, ergo- og radiografutdanningene. Årsaken er at alle studiepoeng fra ergo- og radiostudentene på IPH-kursene (International Public Health) er lagt til fysioterapi. Dvs. at fysioterapi er oppført med flere studiepoeng enn de reelt sett produserer og de to andre studiene med for få. 16

197 Masterstudier Læring i komplekse systemer Samfunnsernæring Helse og empowerment Biomedisin Rehabilitering for barn og eldre Klinisk sykepleievitenskap Psykisk helsearbeid Sum master

198 Tabell 4 Kandidatproduksjon bachelor- og masterstudiene Kilde: DBH-tabell «Ferdige kandidater». Tall for 2011 foreligger ikke innen rapporteringsfristen 1. februar. Bachelorstudier Sykepleie heltid SP Sykepleie deltid SP Sykepleie HEL Husøkonomi og serviceledelse Kostøkonomi, ernæring og ledelse Samfunnsernæring Læringspsykologi Vernepleie heltid Vernepleie deltid Bærum Vernepleie deltid Lillestrøm Bioingeniør Ergoterapi Fysioterapi Mensendieck Ortopediingeniør Radiografi Farmasi Tannteknikk

199 Masterstudier Læring i komplekse systemer heltid Læring i komplekse systemer deltid Mat, ernæring og helse heltid Ernæring, helse- og miljøfag deltid * Biomedisin Rehabilitering Klinisk sykepleievitenskap heltid Klinisk sykepleievitenskap. deltid Psykisk helsearbeid Master totalt *Master ernæring, helse- og miljøfag 19

200 Tabell 5 Strykprosent (gjennomsnitt for alle eksamener på studieprogrammet). Kilde: DBH-tabell «Strykprosent, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet» Bachelorstudier Sykepleie heltid SP Sykepleie deltid SP Sykepleie HEL Husøkonomi og serviceledelse Kostøkonomi, ernæring og ledelse Samfunnsernæring Læringspsykologi Vernepleie heltid Bioingeniør Ergoterapi Fysioterapi Mensendieck Ortopediingeniør Radiografi Farmasi Tannteknikk

201 Masterstudier Læring i komplekse systemer heltid Læring i komplekse systemer deltid Mat, ernæring og helse Helse og empowerment Biomedisin Rehabilitering Klinisk sykepleievitenskap heltid Klinisk sykepleievitenskap deltid Psykisk helsearb deltid Psykisk helsearb deltid Tabell 6 Gjennomføringsprosenter Gjennomføringsprosenter er beregnet ut fra opptakstall hentet fra DBH sett i forhold til antall ferdige kandidater 3 år etter opptak. Bachelorutdanninger, heltid Sykepleie heltid SP Sykepleie HEL Vernepleie Bioingeniør Ergoterapi Fysioterapi Mensendieck Ortopediingeniør Radiografi Farmasi Tannteknikk

202 Tabell 7 Oversikt over fakultetets videreutdanninger Egenfinansierte videreutdanninger Studiepoengsproduksjon Studieprogrammer Anestesisykepleie (Pilestredet) Barnesykepleie (Pilestredet) Helsesøster(Kjeller) Intensivsykepleie (Kjeller) 6 11 Intensivsykepleie (Pilestredet) Jordmor (Kjeller) Kreftsykepleie (Pilestredet) Operasjonssykepleie (Kjeller) Operasjonssykepleie (Pilestredet) Psykisk helsearbeid (Kjeller) Psykisk helsearbeid (Pilestredet) Personalledelse for helse- og sosialsektoren (Kjeller) Strålevern innen røntgendiagnostikk (Pilestredet) Computer Tomografi (Pilestredet) Ergoterapi innenfor allmennhelse (Pilestredet) 5 1 Biomed. Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring (Pilestredet) Medisinsk virologi (Pilestredet) Medisinsk bakteriologi (Pilestredet) Fysioterapi for barn (Pilestredet, 84 % intern) Fysioterapi for eldre (Pilestredet, 84 % intern) Psykomotorisk fysioterapi (Pilestredet, 89 % intern) Etter- og videreutdanninger med ekstern finansiering Langtidsrehabilitering Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi Videreutdanning i metodisk jobbcoaching Videreutdanning i demensomsorg Ernæring og samfunn Videreutdanning i Stråleterapi Videreutdanning i offentlig.saksbehandling Utdanning for utenlandske sykepleiere (Nasjonale fag) 22

203 Vedlegg 5.11 Studiekvalitetsrapport 2011 for TKD

204 RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET FOR 2011 FRA FAKULTET TKD Rapport og planer del 2 Innledning Rapport om utdanningskvalitet er i hovedsak basert på evalueringer fra instituttlederne. Disse evalueringene er basert på faglærernes og studentenes evalueringer, samt tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfeltet. Også nøkkeltall fra FS og DBH har blitt benyttet som grunnlag for rapporten. Generelt om utvikling og utfordringer Utvikling og gjennomførte tiltak I løpet av 2011 er det blitt opprettet tre nye studier ved institutt for estetiske fag: Mentorutdanning i estetiske fag. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere, Kunst og håndverk og Drakt og samfunn 1 og 2. I tillegg arbeides det med et nytt nettbasert studium i teatervitenskap/dramaturgi, et deltidsstudium og betalingskurs i pedagogisk dokumentarfilm og et bachelorstudium i interiør og design. I løpet av rapporteringsperioden har instituttet også arbeidet med en utvidelse av eksisterende masterstudium i formgiving, kunst og håndverk slik at samtlige bachelorstudenter ved EST kan ta en mastergrad. Organisering, arbeidsmåter, vurdering samt to av tre hovedområder vil være identisk med eksisterende masterstudium. Det utvidede masterstudiet vil grunnes på en tverrfaglig tenkning som kan gi faglige gevinster i form av nye og utvidede perspektiver - en tverrfaglighet som også vil muliggjøre en hensiktsmessig organisering blant annet med tanke på økt ressursutnyttelse. Masterstudium i estetiske fag ble godkjent av NOKUT 9.mai 2011, etter søknadsfristen 15.april. Utvidelsen vil skje fra høst 2012, og fakultetet har fått 10 nye studieplasser til masterstudiet. I 2010 ble det nedsatt et eksternt utvalg for evaluering av faglærerutdanningen, ledet av universitetslektor Siri Homlong fra Universitetet i Uppsala. Det eksterne evalueringsutvalget la frem sin rapport Instituttet så et behov for å revidere faglærerutdanningen. Foruten at større studentgrupper 1 krever en ny og annen organisering, var det nødvendig med en gjennomgang av planene og progresjonen i utdanningen i tillegg til implementeringen av kvalifikasjon. Det er også ønskelig at man på sikt kan få én plan per år, slik at det blir lettere for studentene å orientere seg i planene. I rapporteringsperioden har det blitt innført nye rutiner for registrering av farlige stoffer i registreringsmodulen ECO online ved de estetiske fagene. Instituttet har et kontinuerlig fokus på å forbedre HMS-rutinene i avdelingens ulike studier. Den neste store utfordringen instituttet står ovenfor i denne sammenheng, er en ny gjennomgang og risikovurdering av verksteder og maskiner så vel som kjemiske prosesser som brukes i utdanningene. Det arbeides for å øke gjennomstrømningen og senke frafallet ved de teknologiske utdanningene. Det har de siste årene vært økende søkertall til flere av de teknologiske utdanningene 2, og dermed større konkurranse om studieplassene på flere av studieprogrammene. Med større konkurranse om studieplassene, kan resultatet være at utdanningene får studenter som er mer motivert og har bedre forkunnskaper. Forhåpentligvis kan dette bidra til mindre frafall og bedre gjennomstrømning. Videre er man gjennom arbeidet med revisjon av fag- og studieplaner, spesielt opptatt av å tilrettelegge og organisere studiet slik at frafallet blir minst mulig ved de teknologiske utdanningene. Dette har blant annet ført til at det er gjort grep for å inkludere mer av de tekniske fagene tidlig i studiet, slik at studentene skal forstå 1 2

205 sammenheng mellom realfagene og de tekniske fagene. Det er også arbeidet mye med å implementere kvalifikasjonsrammeverket for alle utdanningene ved fakultetet, samt ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Gjennom presist formulerte beskrivelser av læringsutbyttet, øvings- og undervisningsopplegget og studiemateriell som er tilpasset målformuleringene, bevisstgjøres studentene på hvilken sluttkompetanse de skal oppnå. Kvalifikasjonsrammeverket er allerede implementert i studieplanene ved produktdesign, mens arbeidet sluttføres ved de estetiske og teknologiske fagene der fag- og studieplanene skal til behandling i løpet av vårsemesteret Studentene ved de teknologiske utdanningene er i hovedsak godt fornøyd med studiet og det pedagogiske opplegget. Ved Bygg brukes det mye ressurser på å gi studentene opplæring i bruk av relevante dataverktøy og norske standarder gjennom undervisning og prosjektarbeid. Dette gjør studentene godt forberedt på arbeidslivet, og dermed attraktive for norsk byggenæring. Videre fokuseres det på utviklingen i 3Dmodellering og BIM-kompatible løsninger. Ved Energi og miljø har de hatt redusert frafall i løpet av det første semesteret i forhold til året før. Dette kan skyldes at det er blitt et tettere samarbeid mellom studieprogrammet og undervisningen i matematikk som gis av Allmenn. Studentene ved utdanningen gir uttrykk for at de er spesielt fornøyd med prosjektoppgaver som er utarbeidet for å belyse praktiske problemstillinger fra arbeidslivet. Dette gjør fagstoffet mer forståelig og gir motivasjon for studiet. Ved Institutt for industriell utvikling gjennomføres det i mange emnene laboratorieoppgaver som bidrar til en god miks av teoretisk og praktisk utdanning, noe som også har en positiv effekt på både studiemiljø og læring. Tid og ressurser investert i laboratoriene viser gode resultater. Studentene melder at de er godt fornøyd med undervisningsopplegget med laboratorieoppgaver i kombinasjon med forelesninger. Også samarbeidet med og bacheloroppgavene i industriene fungerer meget bra. Ved Maskin har nyutviklet laboratorieaktivitet bidratt positivt til en motiverende og positiv utvikling i læringsmiljøet. Videre ble Kirsten Aarset ved Bioteknologi og kjemi kåret til årets foreleser ved de teknologiske utdanningene. I emnet Analytisk kjemi ble det i løpet av rapportperioden innført en større grad av lærerstyring og krav til gjennomføring oppgaveløsning i forbindelse med øvingstimene, noe som ga gode resultater. Ved Institutt for informasjonsteknologi har man i løpet av rapporteringsperioden gått bort fra å bruke hjelpemidler på eksamen i enkelte emner. Dette har fungert skjerpende på studentene, spesielt i det første studieåret, noe som reflekteres av resultatene på eksamen. De tilsatte rapporterer at det er en tendens til at studentene ikke jobber så mye med emnet når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, da de tror at dette vil kunne redde dem på eksamen. Dette er ikke tilfelle og en eksamensform uten hjelpemidler kan medvirke til at de vil jobbe mer for å forstå, istedenfor å regne med at de finner løsningene i det skriftlige materiale som medbringes på eksamen. Mange lærere har bl.a. gjennom midtveisevalueringene fått svært gode tilbakemeldinger om at de oppleves som både engasjerte og engasjerende. Ved instituttet er det laget flere videoer i forbindelse med f.eks. kurs i programmering, og disse fungerer som et positivt tillegg til undervisningen. Bachelorprogrammet ved Produktdesign ble studieåret 2010/2011 gjennomført for første gang etter revisjon og innføring av læringsutbytteformuleringene, og tilbakemeldingene fra studentene viser at dette har vært en god løsning. I løpet av studieåret ble det innført programkoordinator på både bachelor- og masterutdanningen, og dette samt veiledningsteam har hatt god effekt. Det har videre vært en noe større grad av studentmedvirkning i form av møter med studentrepresentanter og klassemøter. Dette har gitt gode resultater, og instituttet ser for seg å øke studentmedvirkningen i råd og utvalg fremover, da de ser verdien av dette. I løpet av rapporteringsperioden har Produktdesign, etter tilsynssensors innspill i studieåret 2009/2010, innført ekstern sensor i tillegg til intern sensor i emner på 20 studiepoeng i bachelorutdanningen, så langt med gode Side 2 av 14

206 erfaringer. Disse emnene vil følges opp av tilsynssensor i inneværende studieår. I forbindelse med bacheloroppgaven i produktdesign, ble sensureringsrutinene endret slik at de 3 interne veilederne i emnet sensurerer de studentene de har hatt veiledningsansvar for sammen med hver sin eksterne sensor (3 eksterne). Karakterene gis på grunnlag av rapport og innleverte arbeider, og muntlig høring er tatt ut av sensureringsgrunnlaget for å sikre normal klageadgang for studentene. Tilbakemelding fra en av de eksterne sensorene var at det var problematisk at også veilederen var en del av sensorteamet (kan være «inhabil»). I tillegg savnet de eksterne sensorene den muntlige presentasjonen av prosjektene som før har gitt sensorene et enda bedre innblikk i bacheloroppgavene. Instituttet arbeider videre med å utvikle sensureringsrutinene. Tilbakemeldingen fra studentene viser at de opplever at det er faglig og pedagogisk gode opplegg i undervisningen, der det faglige innholdet oppfattes som relevant. Videre melder de at utdanningen har gode undervisningsformer med workshops, gruppearbeid mm. Prosjektene oppfattes som realistiske og har ofte reelle oppdragsgivere, og studentene oppgir at de får god veiledning. Videre har masterstudiet ved Produktdesign vært revidert i forbindelse med innføringen av læringsutbyttebeskrivelser. I denne prosessen har tilsynssensors arbeid vært konsentrert om å levere en omfattende vurdering basert på observasjoner fra studieåret , som er lagt til grunn i revisjonen. Som et resultat av revisjonen er det innført ny sensureringsprosedyre for masteroppgaven: 1. Det er innført et sensorteam med 3 eksterne sensorer. Teamet er satt sammen av to næringslivsrepresentanter for å sikre praksisrelevans i evalueringen, og en universitetsansatt førsteamanuensis for å sikre at det er kunnskap om karakterskalaen i teamet. 2. Hver kandidat evalueres av to av disse. På denne måten kan kompetansen til sensorene tilpasses bedre til studentenes oppgavetema og teamet har god oversikt over karakternivået. 3. Det er innført en ny form, hvor standpunktkarakterer settes på grunnlag av rapport og produkt (som dokumentert i rapporten), og justeres i muntlig høring. Derved sikres klageadgang. 4. Muntlig høring er åpen for tilskuere, ved oppgaver som må hemmeligholdes undertegner alle tilstedeværende en hemmeligholdelsesavtale. Utfordringer Ved institutt for estetiske fag oppleves det som en utfordring å finne øvingslærere som har den riktige fagkompetansen. Spesielt er det behov for flere øvingslærere i grunnskolen, både innen Faglærerutdanningen og Drama- og teaterkommunikasjon. Både Studiespesialisering med formgivningsfag og utdanningsprogrammet Design og håndverk i den videregående skolen bygges ned, og dette øker behovet for praksisplasser innen utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon hvor det er en utfordring å finne øvingslærere med riktig fagkompetanse. I angjeldende periode har instituttet opplevd at en meget ønsket nytilsatt lærer velger å slutte før prøveperiode utløper. Instituttledelsen har sørget for at de nytilsatte får en mentor eller fadder som kan fungere som støttespiller i begynnerfasen, en delegering fra studieleder. Likevel opplevdes arbeidet som for tidkrevende, for mye administrasjon og for stressende. Den nytilsatte hadde forventet noe annet. Dette forholdet må instituttledelsen problematisere og finne adekvate løsninger på. Noen lærere får negative tilbakemeldinger fra studentene. Årsaken synes å være at vedkommende ikke evner å analysere studentgruppen og deres faglige nivå korrekt. Man forventer videre at lærere vet hvordan man forholder seg til fag- og studieplaner og evner å tilrettelegge en holistisk undervisning med varierte undervisningsmetoder og god progresjon. Det har vært nødvendig med oppfølgingssamtaler, og det har vært påkrevd å sette inn erfarne forelesere i deler av undervisningen for å kvalitetssikre undervisningen. Dette er ressurskrevende. Side 3 av 14

207 Sensorrapportene fra 2011 er stort sett meget positive, men har noen negative trekk som for svake drøftingsdeler, for lite fokus på den didaktiske komponenten eller for lite teori. Sensorene peker på et meget høyt nivå på enkelte utdanninger, dette gjelder både det praktisk-estetiske arbeidet og teorioppgavene. Sensorene på masterstudiet problematiserer fremdeles profilering av masteroppgavene i en mer teoretisk eller en mer praktisk-estetisk retning der det fagdidaktiske perspektivet er ivaretatt. Instituttet har lagt til rette for at studentene kan arbeide bedre med den praktisk-estetiske delen av studiet. Høsten 2009 oppstod det alvorlig misnøye i en utdanning på instituttet. En mengde friske midler ble tilført utdanningen, men misnøyen forsvant ikke. Ledelsen besluttet at det var nødvendig å etablere et nytt lærerteam fra høst 2010, som kunne starte med blanke ark. En av instituttets dyktigste teamkoordinatorer fikk oppdraget. Teamet har brukt mye energi på å snu holdningen i studentgruppen, og ved utgangen av 2011 er studentevalueringene meget gode. Den avsluttende studieevalueringen i en annen utdanning vår 2011 var meget dårlig. Dette var et årsstudium med ca. 20 studenter. Man var svært misfornøyde med en lærer og dennes undervisning i emnet. Kritikken var så alvorlig at man truet med advokater, erstatning, presse mm. Det beklagelig er jo at studentene først kommer med kritikken når de formelt sett har avsluttet sin utdanning. Mye kunne vært endret dersom instituttledelsen hadde blitt informert tidligere. Instituttledelsen diskuterte situasjonen og skisserte mulige løsninger. Deretter ble angjeldende lærer innkalt og forlagt problemet og løsningsalternativene. Angjeldende lærer er blitt omplassert og fungerer meget godt i sitt nye team, og ny lærer fungerer godt i årsstudiet. Selv om instituttledelsen har møter med medlemmer av studentrådet hver 14. dag, klarer man ikke å identifisere alle situasjoner som indikerer mindre god studiekvalitet. Her har både studentrådet og ledelsen en utfordring som det må fokuseres sterkere på. For de teknologiske utdanningene er mangel på lese-/arbeidsplasser et stort problem. Det er fortsatt en gjennomgående tilbakemelding fra studentene er at det er for få grupperom og andre arbeidsplasser der de kan sitte og arbeide. For ytterligere å øke antall arbeidsplasser, har arealene blitt gjennomgått for å identifisere alle områder der arbeidsstasjoner kan plasseres. Det er likevel ikke nok lese-/arbeidsplasser og grupperom. Dette er spesielt lite heldig siden studentene blir oppfordret til gruppearbeid både gjennom det organiserte studieopplegget og på eget initiativ. Instituttene som holder til i P35 kommenterer at situasjonen blir forverret ved at man har økt opptak av studenter uten at man har økt studentarbeidsplasser. Videre er det stort press på både auditorier, undervisningsrom og PC-rom. Som et resultat er det mye veksling og bytting av undervisningsrom, noe som virker negativt på lærings- og undervisningsmiljøet. Se for øvrig rapportering under Studentenes læringsmiljø. På grunn av det store studentantallet 3 er det store utfordringer knyttet til gjennomføring av laboratorie- og feltøvinger for alle de teknologiske utdanningene. Det er også mangel på PC-rom, noe som er kritisk da prosjektarbeid med bruk av ulike dataprogram er helt sentralt i flere av studiene. Byggprogrammet har ikke nok interne ressurser (UF-personale) til å veilede alle studentgruppene som har bacheloroppgave, og må derfor kjøpe inn slike tjenester. Dette medfører at det er vanskelig å få en gjennomgående god kvalitet på all veiledning og sensur. Videre er det nå så store kull ved Bygg at det er vanskelig å få så god undervisningskvalitet som ønsket. Auditorieundervisning er generelt ikke den beste undervisningsform. Også ved Energi og miljø er det stort press på ressurser. Dette kommer av at instituttet for første gang har studieprogram både på bachelor- og masternivå. Dette fører til økt bruk av timelærere, noe som kan gå ut over studiekvalitet. 3 Side 4 av 14

208 IT-utdanningene har i perioden hatt underbemanning og noen lengre sykemeldinger, som har ført til en del ad hoc løsninger som ikke alltid har vært optimale. Noen fag med mange gjesteforelesere oppleves av og til som fragmentert. Studentene foretrekker generelt at læreren er tilgjengelig utenfor undervisningstiden for spørsmål og veiledning, og dette er vanskelig med timebasert personal som vanligvis har en annen jobb ved siden av. Videre er det generelt vanskelig å få tak i undervisningspersonale med den nødvendige kompetanse i og med at denne kompetansen er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Som følge av mangler på lærerressurser, er det blitt brukt en del timelærere som sjeldent er til stede/tilgjengelige på kontoret når studentene føler behov for ekstra informasjon eller hjelp. Dette fører til at mange studenter henvender seg til andre lærere som er på kontoret eller som de oppfatter som mer villige til å ta imot henvendelser ofte uten at disse har noe med det aktuelle faget å gjøre. Dette, i tillegg til å være forstyrrende, er vanskelig for lærere som føler de må sette seg inn i et fag som egentlig ikke er deres. Ved et av datakursene har det blitt brukt problem-basert læring, noe som ser ut til å ha vært utfordrende for studentene som har etterspurt flere «tradisjonelle» forelesninger. Det må understrekes at disse er første-års studenter, som kanskje ikke er modne for denne undervisningsformen ennå. Det er videre en utfordring å få med alle, og å finne et tempo i undervisningen som passer både de som har god forståelse om (og kanskje lang erfaring med) faget, og de som sliter med det. Det viserer seg også at en del studenter ikke kommer på øvingene selv om de har problemer med faget. Generelt ved instituttet er det mye lavere fremmøte til øvingene enn til forelesninger, noe som kan være uheldig. Det er et paradoks at mange studenter sier at de foretrekker klasseromundervisning fremfor forelesninger, samtidig som det i mange emner er lavt oppmøte til gruppetimer. Det har tidligere blitt foreslått å endre forelesningene i Matmatikk1000 slik at man integrerer de to hovedbitene av pensum på en bedre måte, i stedet for å ha bare kalkulus på høsten og bare lineær algebra på våren. Dette blir gjennomført i inneværende studieår. Siden emnet går over hele studieåret, er det for tidlig å si noe om resultatene. For Elektronikk og informasjonsteknologi er det få studenter som velger Kommunikasjonssystemer. I tillegg har instituttet fått en del kritiske tilbakemeldinger fra studentene på forelesningene i kurset Innebygde Systemer. Det arbeides med å forbedre dette gjennom flere endringer i fagplaner og emnebeskrivelser i som følge av ny rammeplan. Ved Bioteknologi og kjemi opplever mange studenter med ikke-kjemisk bakgrunn at fagnivået kan være utfordrende, spesielt i første årstrinn. For å hjelpe disse studentene vil instituttet fortsette med ekstrakurs/- undervisning i grunnleggende kjemi for studenter med ikke-kjemisk bakgrunn. Ved innføring av ny rammeplan arbeider instituttet for at emnet Bioteknologi endres slik at det deles i to med en del molekylær biologi/rekombinant DNA teknologi og en del biokjemiteknikk/fermenteringsteknologi. Ved flere av teknologi utdanningene er det noe dårlig oppmøte i enkelte klasser, spesielt når undervisningen starter kl. 08:30. Det har også vært problemer med fragmentert timeplan, men for eksempel undervisning tidlig om morgenen og så ingenting til senere i ettermiddagen. Dette oppleves som mindre optimalt ift tidsbruk, men har vært nødvendig pga. stort press på undervisningslokalene. Det arbeides også med å innføre mer studentaktive undervisningsformer i flere emner ved de teknologiske utdanningene. Et forslag som har kommet fra studenter ved IT-utdanningene er å gå vekk fra tradisjonelle forelesninger i plenum for å jobbe på PC istedenfor. Det kan gjøre undervisningen mer interaktiv med gjennomgang av litt nytt stoff av gangen med problemløsning rett etter. Det vil bryte opp undervisningen og tvinge studentene til å løse problemstillinger som en del av undervisningen. Dette vil sette noen krav til rommene med PC er / egne PC er og økning av tiden rommene brukes, noe som kan vise seg å være vanskelig med dagens romsituasjon. Side 5 av 14

209 For å adressere utfordringen med å få med alle, vurderes det egne forelesninger for de svake hvor det repeteres og forklares annerledes, flere og alternative videoer ved IT-utdanningene og annen alternativ formidling. Det pedagogiske prosjektet der det introduseres klikkere/klikkerapp inn i undervisningen vil fortsette. Målet med dette er å aktivisere studenter, samt gi læreren en bedre oversikt over hvor mange studenter har forstått de forskjellige punktene som ble forelest i, og dokumentere studentenes fremgang over tid. Det trengs i tillegg mer og bedre studentveiledning for å hindre frafall og bedre gjennomstrømningen. Vi ønsker at det tilrettelegges for tidligst mulig oppfølging av svake studenter som enten fases ut eller som det kan settes inn ekstratiltak for. For studenter som bruker mer enn normert tid ved de teknologiske utdanningene, er det som oftest manglende emner fra 1. studieår som medfører forlenget studietid. For å bedre oppfølgingen av studentene og i en tidlig fase å fange opp studenter som er forsinket i sine studier, ble kravene til progresjon innskjerpet for studenter med oppstart ved de teknologiske utdanningene høsten 2010 og senere 4. For disse studentene kreves minimum 50 studiepoeng bestått i ordinære emner fra 1. årskurs for oppflytting til 2. årskurs, og minimum 100 studiepoeng bestått i ordinære emner fra 1. og 2. årskurs for oppflytting til 3. årskurs. Dispensasjon fra dette kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder/programkoordinator. Etter en slik utdanningssamtale skal det settes opp en ny forpliktende utdanningsplan for studenten. Kravene til studieprogresjon innebærer videre at studenter må være registrert i 3. klasse før bacheloroppgaven tildeles og må ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. For studenter med oppstart høsten 2009 og tidligere, gjelder det at de må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Foreløpige resultater fra prosjektet til Ulf Uttersrud om frafall ved Data og Informasjonsteknologi, viser at flere studenter allerede etter første semester kan ha nytte av en utdanningssamtale. Studenter som slutter i løpet av første semester, slutter ofte av grunner som ikke er knyttet til studiet. Studenter som gjennomfører første semester, men som ikke består en eller flere av semesterets eksamener står ofte i fare for å slutte i løpet av andre semester. Ved å gi disse studentene en tettere oppfølging, tror vi at flere vil kunne gjennomføre utdanningen. Ved Produktdesign arbeider man for å bli enda bedre i å følge opp rutiner for sluttevalueringer av emner. Gjennom emneevalueringene gir studentene uttrykk for at de ønsker bedre og tydeligere kommunikasjon og informasjon fra emneleder om oppgavestilling, praktisk info om emnet mm. Tilbakemeldinger fra studentene viser også at de ønsker omvendt rekkefølge av emnene Designerrollen og Materialer og arbeidsteknikker. Denne rekkefølgen følger av instituttets revisjon av studieplanen ved implementeringen kvalifikasjonsrammeverket, og faglærerne ser en klar nytteverdi og effekt av denne rekkefølgen. Instituttet arbeider for å kommunisere nytteverdien av denne rekkefølgen bedre til studentene. Også ved Produktdesign sliter man med tidvis lav tilstedeværelse fra studentene i noen emner, samt delvis for lite tid til de forskjellige fasene/temaene i emnet. Videre har endringene av opptaksprosedyren for masteropptaket gitt instituttet noen utfordringer. Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Ved de estetiske utdanningene har det vært gjennomført to typer interne studentevalueringer; undervisningsevaluering og studieevaluering (SiFra). I tillegg har studieleder siden våren 2010 pålagt teamene å synliggjøre klassens time på TimeEdit. Teamkoordinator skal avholde klassens time jevnlig for på denne måten fange opp kritikkverdige forhold på et tidlig tidspunkt. Ved undervisningsevalueringen skal lærerne gjennomføre en evaluering av sin undervisning hvert semester. Evalueringsresultatene skal drøftes med de aktuelle gruppene/klassene. På grunnlag av evalueringsresultatene skriver den enkelte faglærer en oppsummering i samråd med studenttillitsvalgt. Oppsummeringen omfatter bl.a. studentenes evaluering av egen innsats. Faglærer og studenttillitsvalgt undertegner oppsummeringen og sender den til studieleder. Denne evalueringen fungerer tilfredsstillende med over 90 prosent deltakelse fra studentenes side. 4 Avdelingsstyresak ved Avd. IU 19/10 jnr. 10/1571 Side 6 av 14

210 I tillegg blir det gjennomført studieevaluering med avgangsstudentene i vårsemesteret. Studieevalueringen blir utført elektronisk i SiFra-systemet der antall svar samt grad av tilfredshet/misnøye synliggjøres. Den enkelte teamkoordinator skriver en oppsummering av narrative kommentarer i evalueringen. Oppsummeringen blir så oversendt studieleder. Lærerteamene blir deretter bedt om å drøfte undervisnings- og læringsopplegget med utgangspunkt i studentenes evaluering. I studieevalueringen blir alle avgangsstudentene bedt om å evaluere studiet i SiFra-systemet før de leverer sine eksamensoppgaver. Oppslutningen er god med 90 prosent oppslutning, og det er samlet inn den ønskede mengden med primærdata fra studieevalueringen. Studentene har deltatt i utformingen av studentevalueringene, gjennom sine to medlemmer i avdelingsstyret ved tidligere Avd. EST. Videre har Råd for studiekvalitet og læringsmiljø 2 studentrepresentanter som medlemmer. Det har vært innkalt til ett møte våren Tema var mulig revisjon av kvalitetssikringssystemet. Man fikk mange gode innspill til forbedringer fra studentrepresentanten. Etter instituttets oppfatning har studentene som oftest bidratt aktivt i planleggingen, utformingen, gjennomføringen og tolkningen av studentevalueringene. I styringsdialogmøtet vår 2011 poengterte studentrepresentantene at sannhetsgehalten i de svarene som studentene gir i undervisningsevalueringene, kan variere. En grunn til dette kan være at man ikke oppfatter evaluering som anonym. Instituttets lærere er profesjonelle og takler konstruktiv kritikk godt og er overveiende endringsvillige. Det er svært uheldig dersom studentene ikke bruker sin mulighet til å evaluere undervisningen og studiene på en konstruktiv måte. Stikkprøver i ettertid tyder heldigvis på at studentrepresentantenes utsagn ikke er representative, men det bør arbeides med å finne en bedre anonymisering i undervisningsevalueringen. Teamene må også fokusere på opplæring i det å gi konstruktiv kritikk; den skal være byggende og øke samhandlingen mellom studenter og lærere. Instituttledelsen oppfordrer teamene til å ha åpne og konstruktive diskusjoner knyttet til studieopplegg og undervisning som ikke synes å fungere optimalt. På denne måten kan lærere og studenter i samråd komme frem til konkrete forslag til forbedringer på grunnlag av evalueringene. Ved de teknologiske fagene evaluerer studentene utdanningen i hovedsak gjennom midtveisevalueringer og Studiestart- og Studiesluttundersøkelsene. Det har de siste årene vært arbeidet med å øke studentenes engasjement i forhold til evalueringene, og da spesielt midtveisevalueringene. Midtveisevaluering blir gjennomført i alle emner hvert semester, og gir studentene mulighet til å gi tilbakemeldinger om både positive og negative sider ved undervisningen. Fra og med høsten 2009 fikk studentenes tillitsvalgte i oppgave å utføre midtveisevalueringen i sine respektive klasser. Evalueringsmetoden var ikke vellykket høsten 2009 og våren 2010, men etter tettere kontakt mellom administrasjonen og de tillitsvalgte ble resultatene betraktelig bedre fra og med høsten Evalueringen er fortsatt ikke gjennomført i alle klasser, men andelen som gjennomfører midtveisevalueringen er stadig økene. Fakultet tar sikte på å fortsette med midtveisevalueringene også i det nye kvalitetssikringssystemet, og vil fortsette å jobbe tett med studentstyret og de tillitsvalgte slik at enda flere gjennomfører evalueringen. Bl.a. vil det fortsatt bli arrangert halvdagsseminar for tillitsvalgte studenter i samarbeid med studentstyret hver høst. Studiestart- og Studiesluttundersøkelsene har blitt gjennomført blant hhv. første-års studentene og avgangsstudentene ved Avdeling for ingeniørutdanning. Svarprosenten på disse evalueringene har dessverre vært lavere enn ønsket, og det arbeides med å øke denne ved bl.a. å bedre tilbakemeldingene på responsen studentene gir i disse undersøkelsene. Dersom studentene føler at deres feedback blir hørt, og får forklaring på hvilke endringer som er gjort og ikke gjort, kan dette påvirke svarprosenten i en positiv retning. Resultatene fra undersøkelsene blir utarbeidet til en rapport som publiseres på nettsidene. Dette har blitt annonsert til studentene gjennom Fronter og via e-post til studentstyret. Dette så ut til å ha hatt en positiv effekt, ettersom svarprosenten på Studieslutt økte fra 28 i 2008 til 38 i For Studiestart økte svarprosenten fra 27 i 2008 til 32 i 2009/2010. Etter dette har svarprosenten gått nedover Side 7 av 14

211 både for Studieslutt og Studiestart. Studieslutt hadde en svarprosent på 34 i 2010 og 30 i 2011, mens Studiestart 2010 hadde en svarprosent på 23. Vi har ingen forklaring på nedgangen, men arbeider med å gjøre tilbakemeldingene til studentene bedre, samt gjøre studentene mer engasjerte i studentevalueringene, slik at svarprosenten blir høyere. Ved de teknologiske fagene har studentene hatt mulighet til å involvere seg i planleggingen og utformingen av kvalitetssikringssystemet og kvalitetshåndboka gjennom studentrepresentantene i Kvalitetssikringsgruppa. Det har også blitt avholdt dialogmøter ved studieretningene med studenttillitsvalgte for hvert klassetrinn i hvert semester. Studentenes tillitsvalgte deltar også på fagplanseminar hver vår hvor forslag til neste års fagplan blir gjennomgått. På disse seminarene kan i tillegg andre forhold slik som evalueringsformer, studentenes læringsmiljø etc. diskuteres. Fakultetet tar sikte på å fortsette med disse arrangementene også fremover, og vil inkludere studentene i utviklingen av det nye kvalitetssikringssystemet. Ved Produktdesign velger emneleder selv formen for emneevalueringen. Noen eksempler på form på evaluering er (1) spørreskjema som laget av emnelederen selv, (2) refleksjonsnotat, (3) emneevaluering i klassen uten at emneleder er til stede med skriftlig tilbakemelding til emneleder om resultatet i etterkant, (4) emneevaluering og oppsummering i klassen med emneleder til stede, og (5) dialogmøter mellom emneleder og studentrepresentanter med referat. Mange emneevalueringer gjennomføres som en kombinasjon av disse punktene. Referater og andre resultater (f.eks. fra spørreundersøkelser) gjøres tilgjengelig for klassen i etterkant. Nesten alle emner har foretatt sluttevalueringer i en eller annen form høsten Flere emner har også hatt evalueringer underveis, selv om ikke alle resultatene har blitt skriftliggjort. Tilbakemeldingene fra studentene er varierte og til dels svært konkrete ut i fra hvilket emne de nettopp har gjennomført. Læringsmiljø Fysisk læringsmiljø Institutt for estetiske fag har tre adresser, og ser frem til samlokalisering i Samtidig er det en stor bekymring og utfordring at dramautdanningen ikke har en tilstrekkelig egnet black-box. Lokalet som eksisterende black-box i P46 er plassert i, er ikke egnet til dette formålet og er kun en midlertidig ordning. Det finnes en black-box i P52, men sambruk om denne har vist seg å være vanskelig. Flere høgskoler har i de senere årene opprettet dramafaglige studietilbud. Dette medfører at konkurransen om studentene har tiltatt. I en slik situasjon blir godt utstyr og egnede undervisningslokaler et konkurransemessig fortrinn. Fakultetet frykter at mangelen på en egnet black-box på sikt vil gå utover søkningen til dramastudiet. Videre uttrykker studentene stadig misnøye med verkstedkapasiteten. Instituttet har basert seg på rullerende bruk av verksteder, fra en gruppe til den neste, men det finnes ingen steder der studentene kan lagre produktene inntil de igjen har verkstedsdager. Studentrådet mener at alle studenter burde ha en personlig arbeidsplass - noe som er tilfelle ved tilsvarende studiesteder. På grunn av større endringer i studietilbud og studentgrupper 5, er det også relativt sett mindre plass i de verkstedlokalene instituttet har til disposisjon per i dag sammenliknet med arealet instituttet hadde ved innflytting i PP33. For å bøte på dette, er det nå flerbruk i flere verksteder. Keramikkverkstedet er bygget om og kan nå benyttes til flere fagområder. Det samme gjelder grafikksalen og vevsalen som begge kan benyttes som tegnesaler, men det er ikke ideelt for studentene å måtte pakke bort arbeidene etter hver arbeidsøkt. Høgskolen har fra november 2010 leid noen rom i det som tidligere var Kunstakademiet i Oslo, noe som har gitt dramastudentene, kunst og designstudentene og masterstudentene nye tiltrengte lokaler. Ved teknologi har studentene altfor få lese- og arbeidsplasser. Dette er ikke heldig siden studentene blir oppfordret til gruppearbeid både gjennom det organiserte studieopplegget gjennom gruppe- og samarbeidsoppgaver, og på eget initiativ. At opptak av studenter har økt uten at antall lese- og arbeidsplasser er blitt økt 5 Side 8 av 14

212 tilsvarende, forverrer situasjonen. Det er videre stort press på auditorier og undervisnings- og PC-rom. Dette fører til mye veksling og bytting av undervisningsrom, noe som virker negativt på lærings- og undervisningsmiljøet. Bl.a. har noen emner blitt allokert til mange forskjellige rom på hele campus, noe som bidrar til at studenter ikke dukker opp. Ved Bygg er det spesielt store utfordringer knyttet til gjennomføring av laboratorie- og feltøvinger på grunn av det store studentantallet. Spesielt mangel på PC-rom er kritisk da prosjektarbeid med bruk av ulike dataprogram er helt sentralt i studiet. Studentene oppgir også at det er dårlig luft i auditorier, undervisning- og PC-rom, samt grupperom. Dette kan følge av stort press på auditorier og undervisnings- og PC-rom. I tillegg er det ofte svært kaldt i kantina i P35. Forhåpentligvis vil restriksjoner på ut/innpassering i P35 som ble innført i januar 2012 også bidra til høyere innetemperatur i fellesarealene. Ved Produktdesign er det generelt gode verkstedsforhold der alle studenter har egen arbeidsplass på baserommene. Unntaket er for andre-års masterstudenter som har et for lite baserom. Psykososialt og organisatorisk læringsmiljø Både det psykososiale og organisatoriske læringsmiljøet påvirkes av det fysiske læringsmiljøet. At estetiske fag er delt på tre ulike bygg, samt at det for instituttene i Pilestredet er mangel på tilfredsstillende lokaler, fører til at organisatoriske forhold snarere enn pedagogiske hensyn blir avgjørende for hvordan undervisningen legges opp. Dette er meget uheldig og oppleves som svært frustrerende både for studenter og lærere. Ved estetiske fag så man seg høsten 2011 nødt til å dele studentgruppen i første år av Faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk i 4 praktisk estetiske grupper og ikke 3 som tidligere. Som tidligere nevnt er verkstedene lite tilfredsstillende for så mange studenter. Dette var nødvendig for å opprettholde studiekvaliteten, men er blitt en stor merkostnad for instituttet. Studentene ved teknologi har tidligere ikke inkludert studenter ved Forkurset, men dette ble endret fra studiestart Studentene disponerer klatreveggen i første etasje og arrangerer bl.a. Studentkro den siste torsdagen hver måned og filmvisning hver uke. Studentene kan også benytte trimrommet i P35. Studentene oppgir videre at de finner arrangementer som Næringslivsdagen og Petroleumsdagen svært motiverende. Teknologistudentene har opplevd at det har vært en noe dårlig koordinering mellom innleveringer i de ulike emnene i løpet av semesteret. Denne koordineringen har blitt bedre etter at rollen som programkoordinator ble innført. Studentene har også gitt beskjed om at informasjon og organisering omkring bacheloroppgavene kan bli betraktelig bedre. Det arbeides med å lage klare og utfyllende retningslinjer som gjelder for alle de teknologiske studieprogrammene. Det har også vært tilbakemeldinger over noe dårlig informasjonsflyt i noen emner, og enkelte lærere har forbedret Fronter- og hjemmesidene sine og lagt ut forelesningsnotater o.l. som en følge av dette. Videre har alle fagområdene svært velfungerende studentråd. Når man ser bort fra mangelen på tilfredsstillende rom, er studentenes undervisnings- og studieevaluering overveiende positiv. Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Institutt for estetiske fag har fått tilslag på en stor andel av sine Interkultsøknader og har hatt mange spennende prosjekter gående det siste halvannet år. Tildelingen av disse midlene har vært med på å sette fokus på det flerkulturelle og internasjonale perspektivet i studiene og en grunnleggende kartlegging av holdninger til estetiske fag blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Avdelingen har i tre år tildelt stipend til en høgskolelektor for å arbeide med flerkulturelle spørsmål i fagdidaktikk. Denne læreren fikk doktorgrads- Side 9 av 14

213 stipend ved høgskolen og studieplass ved Universitetet i Bergen og skal være ferdig med sin avhandling vår De teknologiske utdanningene har de siste årene hatt en andel studentene med minoritetsbakgrunn på 24 %. Det store flertallet av minoritetsstudentene er ikke svakere enn de øvrige studentene, men minoritetsstudenter som sliter med det norske språket har problemer med å fullføre studiene. Spesielt har disse studentene problemer med gjennomføring av laboratorieoppgaver og skriving av rapporter. Det har vist seg at minoritetsstudentene som sliter med det norske språket, overvurderer sine norskkunnskaper. Dette har ført til at de fleste studentene som har fått tilbud om norskopplæring (muntlig og/eller skriftlig) ikke har vært villige til å ta i mot tilbudet. Ved estetiske fag har studenter med språkproblemer blitt kontakt, hovedproblemet analysert, og deretter har studentene blitt henvist til HiOAs studieverksted for studenter samt til Skomp språk og kommunikasjonssenteret i utdanning og profesjon som gir tilbud om språkopplæring i norsk og engelsk, avbrekk i studier etc. På EST har det vært svært få studenter som har trengt en slik assistanse. For å oppnå et inkluderende læringsmiljø, arbeider flere av de teknologiske utdanningene for å integrere minoritetsstudenter i grupper og prosjekter. Bl.a. stimuleres studentene til samarbeid og gruppearbeid på tvers av kulturbakgrunn gjennom etablering av laboratoriegrupper, prosjektgrupper m.m. Også bruk av studentassistenter med minoritetsbakgrunn har gitt en positiv effekt, og vi vil fortsette med å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn som studentassistenter. Flertallet av minoritetsstudentene ved teknologi er generelt lite engasjert i studentenes studiemiljø, det har blant annet vært vanskelig å få studentene med minoritetsbakgrunn til å delta i de studentsosiale aktivitetene som foregår. For å fremme et flerkulturelt studentmiljø, har programmet for fadderperiodene de siste årene inneholdt flere arrangementer som kunne være attraktivt også for minoritetsstudentene. Likevel viser resultatene fra undersøkelsen Studiestart 2010 at studenter med et annet morsmål enn norsk opplevde at fadderperioden var for lang og at det ble fokusert for mye på festing. Det arbeides i samarbeid med studentene, med tiltak i studentmiljøene for å øke interaksjon mellom norske studenter og minoritetsstudenter. Videre er det ved IT-utdanningene igangsatt noen NAV-tiltak er for å følge opp studenter med forskjellige diagnoser (om disse kan omtales som minoritetsstudenter). Når det gjelder det internasjonale perspektivet i undervisningen har fagene en vesentlig andel litteratur på engelsk, og innholdet i fagene er meget internasjonalt relevant. I tillegg foregår mye av kommunikasjonen i forbindelse med bacheloroppgaven i samarbeid med industri og næringsliv i et internasjonalt miljø hvor hovedspråket er engelsk. Videre legges det til rette for at studenter ved bachelorutdanningene kan ta ett semester i utlandet i 4. og/eller 5. semester. Produktdesign har stadig innvekslingsstudenter via Erasmus, og har både kvotestudenter fra Kina og Ghana og utenlandske søkere til masterstudiet. Tilbakemeldinger fra de norske studentene er at de gjerne vil bli forberedt på hvem som kommer og rammene rundt dette. Instituttet arbeider med å bedre tilretteleggingen for utenlandsstudentene, og å være bevisst på hvordan studentene blir tatt i mot og hvordan sikre at de får et godt opphold. Det er nødvendig med ekstra verkstedutdanning for utenlandske studenter pga. mangelfull verkstedskunnskap, og fra høsten 2010 har det blitt praktisert begrenset tilgang til verkstedene avhengig av kompetansenivå pga. HMS-krav. Fra høsten 2010 har det i tillegg blitt gjennomført et kurs i verkstedsopplæring i studiestartperioden for utenlandske og engelskspråklige studenter. Videre er de språklige kvalitetene til innvekslingsstudentene en utfordring. Det er en utfordring å gjennomføre masterstudiet 100 % på engelsk med den språkkompetansen både norske og utenlandske søkere faktisk har, og Side 10 av 14

214 flere norske studenter leverer sine besvarelser på norsk. Imidlertid er det en positiv utvikling, som blir forsterket ved å sette sammen team hvor norske og utenlandske studenter må samarbeide, slik at det blir en naturlig del av studiet å kommunisere på engelsk hele tiden. Studienes relevans for yrkesfeltet Utdanningene ved fakultetet har ikke gjennomført egne eller eksterne evalueringer av studienes relevans for yrkesfeltet. Utdanningene har likevel god oversikt over studienes relevans gjennom jevnlig kontakt med yrkesfeltet. Institutt for estetiske fag tilbyr studier innenfor et fagområde som også i nasjonal sammenheng representerer relativt små fagmiljøer. Samtidig utdanner instituttet til viktige fagområder i skolen, fagområder der det er stort behov for kompetanseheving. Instituttet satte høsten 2010 i gang et nytt studium veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere. I tillegg har instituttet inngått et samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt om gjennomføring av Drakt og samfunn 1+2, som har oppstart våren Instituttet har i det siste året hatt ansvar for flere utviklingsprosjekter innenfor teknologi og design, for eksempel smarte tekstiler og elektroniske kommunikasjonssystemer. Estetiske fag har de siste årene utviklet et bredere tilbud, men samtidig et tilbud med en helhetlig profil med et studietilbud som gjør det mulig å gå i dybden innen de tre hovedområder. Ved Bygg får man tilbakemelding fra yrkesfeltet at utdanningen er svært relevant både for byggenæringen og statlig/kommunal sektor innen teknisk planlegging og byggeteknikk. Det er så stor etterspørsel etter nyutdannede ingeniører at flere entreprenørfirmaer ønsker å delta i undervisningen for å få markedsført seg tidlig i studiet, bl.a. tilbyr Jernbaneverket og Statens vegvesen valgfag ved utdanningen. Videre ble så godt som alle bacheloroppgavene gjennomført i samarbeid med byggenæringen. Også Energi og miljø får tilbakemeldinger fra yrkesfeltet om at utdanningen er svært relevant for de jobber ingeniørene går inn i. De fleste bacheloroppgavene gjennomføres ute i bedrifter og det er stor pågang fra næringslivet om å få studentprosjekter. Ved Elektronikk og informasjonsteknologi er de fleste studentene i arbeid under siste del av bacheloroppgaven. Næringslivet gir positive tilbakemeldinger og er godt fornøyde med de uteksaminerte ingeniørene. Majoriteten av bacheloroppgavene ved Energi og miljø er eksterne. Disse er ved industribedrifter som ligger i forkant av den teknologiske utviklingen innenfor sin bransje. Nivået er generelt høyt og absolutt på høyde med det industrien forventer. Ved Bioteknologi og kjemi tilpasses pensum, laboratorieoppgaver og bacheloroppgaver utviklingen innen fagområdet. Dette er et resultat av de tilbakemeldinger som gis fra de eksterne veiledere av bacheloroppgavene og fra relevansseminar med kontaktbedrifter. Tilbakemeldingene viser at utdanningen er relevant for yrkesfeltet. Næringslivet gir videre positive tilbakemeldinger til Maskin, og er spesielt godt fornøyde med de uteksaminerte ingeniørene; tilnærmet alle studentene får arbeid etter endt utdanning. Også IT-utdanningene både på bachelor og masternivå, får tilbakemeldinger om at de er meget relevante for yrkesfeltet. Det kommer regelmessig forespørsler fra næringslivet og andre organisasjoner om å tilby prosjekter til studentene, og for å tilby studentene jobb. Teknologiutdanningene gjennomfører årlige relevansseminar med næringslivet og med tidligere studenter som deltagere. Videre har studentene nær kontakt med praksis- og yrkesfeltet gjennom arrangementene Næringslivsdagen og Petroleumsdagen. Næringslivsdagen blir arrangert av avdelingens studenter hver vår. Næringslivsdagen tilbyr bedriftspresentasjoner for alle avdelingens studenter, og skal være en arena hvor bedrifter og studenter kan knytte bånd for framtiden. Bedriftene får her møte studentene direkte og studentene på sin side blir kjent med Side 11 av 14

215 bedriftene og får komme med spørsmål. Næringslivsdagen er svært populær blant både studenter og bedrifter, og det er stor pågang fra bedrifter for å stille med stands og holde presentasjoner. Petroleumsdagen arrangeres hver høst, og er et samarbeid mellom avdelingen og Norsk Petroleumsforening og evt. andre interessenter. Petroleumsdagen er en fagdag der det tilbys stands og bedriftspresentasjoner. Dagen virker som en møtearena som legger til rette for nettverksbygging. Også dette arrangementet opplever stor pågang fra bedrifter for å holde presentasjoner. Produktdesign har en lang tradisjon i å ha samarbeid med næringslivet og offentlig sektor i undervisningen. Mange emner har designprosjekter der eksterne oppdragsgivere er involvert. Det kan være museer, kommuner, bedrifter eller designkontorer m.fl. I tillegg er det både på bachelor- og masterutdanningen (på master er dette obligatorisk) mulig å ta en praksisperiode i studiet. Også en del bachelor- og masterprosjektene gjøres i samarbeid med eksterne partnere. Både emner, pensum, oppgaver og praksis/laboratorieoppgaver ved fakultetets utdanninger videreutvikles etter tilbakemeldinger fra yrkesfeltet. Forskningsbasert utdanning og undervisning Innen de estetiske fagene forstår man forskningsbasert undervisning som at FoU-virksomheten skal være relevant i utdanningsvirksomheten, og at studentene skal gis mulighet til aktiv deltagelse i pågående FoUprosjekter ved instituttet. Ved de teknologiske utdanningene mener man med forskningsbasert undervisning at undervisningen skal gi innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal videre tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet innen fagområdet. Forskning knyttes primært til undervisningen i de første studieårene gjennom henvisninger til forskningsmetodikk og forskningsresultater i litteraturen. Videre benyttes eksempler fra pågående eller tidligere relevante bacheloroppgaver, samt fra forelesers forskning. Tilsatte ved estetiske fag har et stort kunstnerisk engasjement som berører instituttets kjernevirksomhet direkte ved at erfaringene fra kunstnerisk utviklingsarbeid tas med inn i undervisningen. Det kan også nevnes at tre av instituttets lærere som er stipendiater på høgskolens førstelektorprogram, arbeider med prosjekter der de samarbeider med både studenter og eksterne bedrifter/organisasjoner. Instituttet har også flere FoU-prosjekter der studentene er direkte medvirkende. Her kan nevnes samarbeidsprosjekt med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Den norske opera og ballett og Norwegian Fashion Institutt. Et annet vellykket prosjekt er «Håpet som ingen kunne målbinde» som involverer studentene i annet år i faglærerutdanningen. Studentene trekkes også inn i FoU-arbeidet gjennom Interkultprosjekter som for eksempel Fra innvandrer til medborger. Fra 2003 har man delt ut to masterstipend på kr til masterstudenter som kan knytte sitt masterarbeid til aktuelle FoU-prosjekter ved instituttet. I løpet av rapportperioden ble det delt ut 3 masterstipend. Instituttet fortsetter arbeidet med å tydeliggjøre og kommunisere til studentene at de faktisk deltar i FoU-arbeid. Ved Institutt for byggteknikk baserer undervisningen seg primært på etablert viten og oppdatert kunnskap nedfelt i pensumlitteratur og nye Eurocoder. I siste årskurs og gjennom bacheloroppgaven får studentene et bedre innblikk i FoU, der studentene på studieretningen Konstruksjon bl.a. har skrevet en state of the art - rapport for å bli kjent med nyere forskning og fagartikler innen betongteknologi. Videre er noen av bacheloroppgavene integrert i instituttets FoU-virksomhet. Ved Elektronikk og informasjonsteknologi er ny forskning anvendt innenfor alle emner, og er kommet inn via flere forskningsrettede bacheloroppgaver internt og i samarbeid med industrien, samt ved egen forskning bl.a. Side 12 av 14

216 innenfor Kommunikasjonssystemer og Medisinsk Teknologi. På Maskin har kjernevirksomheten med undervisning og utdanning av ingeniører gått noe foran FoU-virksomhet, selv om forskningsaktivitet rettet mot materialutmatting er initiert. Nye forskningsresultater er anvendt innenfor flere fagområder, og er kommet inn via FoU-rettede bacheloroppgaver hovedsakelig i samarbeid med industri og næringsliv. Ved Bioteknologi og kjemi knyttes ny forskning til studiet gjennom bacheloroppgaver og veiledning av masterstudent. Nyere forskningsresultater fra f.eks. bacheloroppgaver trekkes inn i undervisningen hvor dette faller naturlig. Som tidligere inngår flere av bacheloroppgavene som del av et forskningsarbeid, både som internoppgaver i våre laboratorier og i flere eksterne prosjekt. Institutt for Informasjonsteknologi har integrert en del ny forskning i pensum i de emnene der det er mest aktuelt. Det inviteres for eksempel mange gjesteforelesere som har spisskompetanse innen et av forskningsfeltene som er relevante for studiene. Det må imidlertid noteres at ved mange begynnerkurs et det ikke så aktuelt å presentere ny forskning siden hovedfokuset vil være å tilegne seg etablert kunnskap som er helt nødvendig for å operere som profesjonsutøver innen teknologi, og for å forstå den forskningen som vil bli presentert i de andre fagene i løpet av utdanningen. Masterstudentene er generelt mer knyttet til FoU-arbeidet. Noen av masteroppgavene har til og med ført til resultater som har blitt presentert på internasjonale konferanser og som vurderes som meget interessante på forskningsfronten. Ved EPS (European Project Semester) har studenter jobbet tett med instituttets forskere for å utvikle en «klikker-app», og deres arbeid vil være en viktig brikke i det større PPP-prosjektet (preparing for professional practice) som er en del av det større LAU (læring i arbeidslivet og utdanning) paraply-prosjektet. Produktdesign forankrer og videreutvikler produktdesignfaget gjennom sitt forsknings- og utviklingsprogram som finner sin praktiske anvendelse i den daglige undervisningen. Programmets tema er Produktdesign, materialitet, prosesser og miljø for fremtiden og inkluderer også kunstnerisk utviklingsarbeid som et viktig element. Flere tilsatte relaterer sin forskning til egen undervisning, og underviser i emner som også er deres eget forskningsfelt. Bl.a. har erfaring fra undervisning resultert i vitenskapelige artikler om betydningen av å kombinere teori og praksis i designprosessen sett fra et pedagogikk synspunkt. Generelt er masterstudentene mer knyttet til FoU-arbeidet enn bachelorstudentene. Forskningsvirksomheten ved instituttet har bl.a. blitt knyttet til undervisning på masterutdanningen der studieopplegget i et emne ble basert på samarbeid med en psykolog hvilket resulterte i utvikling av en designmetode. Denne har igjen blitt testet ut av studentene i emnet. Studentene har også vært aktive deltakere i evalueringen av denne metoden. Arbeidet har resultert i vitenskapelige artikler og videreutvikling av designmetoden (bl.a. på bakgrunn av studentenes involvering). Studentene ved produktdesign er også involvert i det kunstneriske utviklingsarbeidet som foregår ved instituttet. Andre-års studentene ved bachelorutdanningen deltok i planleggingen og gjennomføringen av utstillingen på Norsk Design- og arkitektursenter (DogA) og var delaktig i utviklingen av utstillingskatalogen. Videre har masterstudentene vært involvert i arbeidet med prosjektet «Kunstprosjekt under bruene» i Lillestrøm. Bachelorstudentene deltok i monteringen av selve objektet. Masterstudentene har fått presentert ny forskning fra 6 avhandlinger hovedsakelig fra Norden, om metoder å jobbe på i design. Dette ble koblet opp mot samarbeid med fengselsvesenet (Vik fengsel og Kunsthøgskolen i Bergen) og Akershus fylkeskommune (Pilegrimsvegen og Nes Kirkeruin). I tillegg har masteroppgavene i stor grad vært direkte knyttet til eksterne aktører og yrkeslivet, bl.a. gjennom dialog med praksisbedrifter og samarbeid med forskere knyttet til Campus Kjeller og Akershus Fylkeskommune (fylkeskommunale planer). Selv om studenter ved alle utdanningene er involvert i ulike forskningsprosjekter, er det fortsatt potensial for å involvere en større andel av studentene i FoU-arbeidet ved fakultetet, spesielt ved studieprogrammene som sliter med lav lærertetthet. Ved mer prosjektbaserte og studentaktive undervisningsformer innen de teknologiske utdanningene håper man å øke studentenes innsikt, forståelse og interesse for FoU. Side 13 av 14

217 Praksisstudier/praksisopplæring Til tross for at institutt for estetiske fag har fått noen få nye øvingslærere i grunnskole og videregående opplæring, er det fremdeles et stort behov for flere øvingslærere, spesielt i grunnskolen, både innen Faglærerutdanningen og Drama- og teaterkommunikasjon. I de teamene der det samarbeides godt om praksisopplæringen, klarer en å holde kvaliteten oppe selv om antallet studenter har økt og er for stort sett i forhold til utviklingen i fagområdet. Antall studenter i Praktisk pedagogisk utdanning i formgiving kunst og håndverk økte betraktelig studieåret Mange av disse studentene har en kunstfaglig bakgrunn som kun passer til Studiespesialisering med formgivingsfag i videregående skole. Dette utdanningsprogram bygges fremdeles ned i stort mon over hele landet, pr. august 2011 var det kun én slik klasse igjen i hele Oslo. Det faktum at Studiespesialisering med formgivingsfag bygges ned, fører til en økning av behovet for praksisplasser i utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon. Det er en utfordring å finne øvingslærere som har den riktige fagkompetansen. Noe av den samme problematikken dukker også opp med utdanningsprogrammet Design og håndverk. Instituttet har fått gode tilbakemeldinger på at vi arbeider med å heve det faglige nivået på praksisoppgavene. Det gjelder særlig fagdidaktisk refleksjon og analyse, evne til å bruke teori og evne til å bruke gode skrivemaler for å få til økt kvalitet på studentenes skriftlighet. Tilbakemeldinger fra videregående skole påpeker at studentene bør være bedre skolert i emnene arkitektur, rom, scenografi samt i medier og kommunikasjon. Fra høst 2011 er disse emnene blitt obligatorisk i tredje år av faglærerutdanningen. Instituttet får gode tilbakemeldinger på oppfølgingen av øvingslærerne, blant annet praksisforum i form av 4 kvelder med kompetanseheving som arrangeres for denne gruppen. Studentene i kunst og design har om lag 10 ukers praksis i tredje studieår. Praksisen er lagt til relevante bedrifter, verksteder, museer, samlinger, gallerier og/eller annen høgskole. Instituttet får svært positive tilbakemeldinger fra samarbeidspartner. Mange av disse ligger i regionen, noen ligger i andre deler av landet, andre i utlandet. Tilbakemeldingene fra studenter etter endt praksis er også svært positive, og flere får tilbud om jobb i praksisbedrift/institusjon etter endt praksis. Ved masterutdanningen i produktdesign er det et obligatorisk praksisemne i første studieår. Det er også mulighet for et praksisopphold bachelorutdanningen, som svært få studenter benytter seg av. Praksisemnet ved masterutdanningen er ikke betalt, noe som gir en del begrensinger i henhold til hvilke krav instituttet kan stille ovenfor praksisstedet i henhold til bl.a. varighet på samarbeid, innhold i perioden, samt mengde veiledning. Dette gjør igjen at læringsutbyttet hos hver enkelt student vil kunne variere noe. Det inngås innledningsvis i perioden en samarbeidsavtale som signeres av student, aktuell bedrift/organisasjon, samt emneleder som sikrer rettigheter. Båndleggingsavtaler kan også benyttes i tilfeller der det er nødvendig for å gi studenten tilgang til aktuelle prosjekter. Emneleder følger opp studentens læringsutbytte i form av jevnlige refleksjonsnotater, med fokus på egen læringsprosess, som leveres til fastsatte tidspunkt, samt veiledning og praksisbesøk som initieres hovedsakelig av studentene, men også av emneleder. Dersom det ved praksisbesøket observeres at forholdene ikke er tilrettelagt for at studentene vil kunne tilegne seg tilstrekkelig læringsutbytte i emnet, kan det være aktuelt å avbryte praksisperioden og inngå ny avtale ved en annen bedrift/organisasjon. I etterkant av praksisen, evalueres læringsutbyttet gjennom emneevaluering, som er en viktig del av planleggingen av emnets gjennomføring fremover. 6 Side 14 av 14

218 Vedlegg 5.12 Studiekvalitetsrapport 2011 for SAM

219 Rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid 2011 Fakultet for samfunnsfag Rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid 2011 Fakultet for samfunnsfag Innledning Generelt om utvikling og utfordringer Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet Læringsmiljø Studienes relevans for yrkesfeltet Forskningsbasert utdanning og undervisning Praksisstudier/praksisopplæring Innledning Det vises til notat fra Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker (sak 2011/2930) Disposisjon for rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for Her følger nevnte rapport fra fakultet for samfunnsfag. Mens Rapport og planer rapporteres separat for de gamle avdelingene SAM og JBI, har fakultetet valgt å utforme en felles rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for det nye fakultetet. I Rapport og planer rapporteres det i forhold til en del måltall og målsettinger som ble definert ved de respektive avdelingene før sammenslåingen. For å kunne gi mening må den delen av rapporteringen derfor holdes separat for de to tidligere avdelingene. Innholdet i rapporten om utdanningskvalitet har ikke samme kobling til forhåndsdefinerte mål, selv om det naturligvis også her kan være interessant å se på en utvikling over tid. Det er derfor ikke, mht. denne delen, funnet noe tilsvarende hinder for å utforme en felles rapport for det sammenslåtte fakultetet. I den overnevnte disposisjonen skilles det mellom kvalitetsområder det skal rapporteres på årlig, og områder det kun skal rapporteres på hvert tredje år. Sistnevnte gjelder i denne omgang Studienes relevans for yrkesfeltet, Forskningsbasert utdanning og undervisning og Praksisstudier/praksisopplæring. 1.1 Datagrunnlag Rapporten bygger på kvalitetssikringssystemet ved HiO og de tidligere avdelingene SAM og JBI samt diverse innhentet informasjon. Informasjon er blant annet innhentet gjennom intervjuer med fakultetets institutt- og studieledere. Intervjuene hadde en semistrukturert form med utgangspunkt i den oversendte disposisjonen. Det ble benyttet referent i tillegg til intervjuer for å sikre kvaliteten på intervjunotatene. Ved siden av dette er det benyttet diverse sekundærdata som studentevalueringer og andre evalueringer og utredninger samt relevant regel- og planverk. Det er forsøkt å finne en fornuftig avgrensning mht. tilgjengelige data balansert mot tidsbruk og viktigheten av sakene som ønskes belyst. 1

220 Studentevalueringer ved fakultetet gjennomføres oftest på emnenivå, noe som gir et meget høyt antall slike. Det har ikke vært anledning til å gjennomgå alt dette. Studentevalueringene har også en fri utforming som vanskeliggjør sammenligning og aggregering. Et mindre antall oversendt fra instituttlederne er imidlertid gjennomgått. Disse ble plukket ut i stor grad etter hva som var enkelt tilgjengelig (igjen av hensyn til tids-/ressursbruk). Denne måten å velge ut på, er selvsagt ikke uten svakheter. Utvalget gir samtidig en viss indikasjon på den generelle tilfredsheten blant studentene, som for så vidt gjennomgående er god. Enkelte studentevalueringer refereres det til spesifikt i det følgende, der det er aktuelt. Andre steder utgjør gjennomlest materiale del av underlaget for mer generelle beskrivelser. Kvantitative data som nøkkeltall fra DBH og FS, er i mindre grad benyttet i denne delen av rapporteringen. For mer av dette vises det til Rapport og planer Kort om å rapportere utdanningskvalitet En utfordring med å rapportere utdanningskvalitet, er at begrepet ikke er entydig eller enkelt lar seg definere. NOKUT har imidlertid pekt på tre sentrale forhold: «kvalitet slik den fremtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand» i. Utover dette er kvalitetsbegrepet i liten grad operasjonalisert eller gjort målbart på en måte som legger til rette for sammenligning. Slik sett er det nokså vanskelig å vurdere hvor god kvaliteten er (og for hvem). De ulike temaene i disposisjonen kan imidlertid belyse forhold knyttet til kvalitet, og rapporten følger dette oppsettet. Fakultet for samfunnsfag har blitt et stort fakultet, og det er en utfordring å få fram bredden i et såpass kortfattet format. En del sammentrekninger og generelle beskrivelser blir det. Samtidig er det forsøkt å vise til noen konkrete eksempler der disse peker seg ut i det innsamlede materialet. 2. Generelt om utvikling og utfordringer 2.1 På hvilke områder har utdanningene hatt en positiv utvikling siden forrige rapport? Enkelte utdanninger melder om mindre frafall på noen kull. De aller fleste utdanningene melder også om sterkt fokus på nyetablering av studietilbud og videreutvikling av eksisterende tilbud. Det er ellers vanskelig å peke på konkrete områder hvor tendensene er gjennomgripende for hele eller store deler av fakultetet. De fleste identifiserte positive utviklingstrekk knyttes til konkrete tiltak og endringer. Mer om dette nedenfor. For utvikling i søkertall, antall uteksaminerte og andre kvantitative styringsparameter, vises det til Rapport og planer Hvilke utfordringer har utdanningene hatt? De aller fleste utdanningene fremhever frafall som en utfordring. Det er en oppfatning om at frafallet som oftest er størst tidlig i studiet. Det finnes imidlertid ikke for hånden sammenlignbare tall og felles begreper til å kunne gi en konkret beskrivelse av problemet og dets omfang. Det finnes en del formeninger om årsaker. Frafall knyttes gjerne til svakheter i psykososialt læringsmiljø, men også til studentenes manglende forutsetninger til å møte faglige krav. Det siste kan blant annet ha å gjøre med dårlig inntakskvalitet, at studentene kan for lite fra videregående, eller misforhold mellom undervisningen som gis og kravene som stilles, f.eks. ved at tunge emner kommer for komprimert eller for tidlig i studieløpet eller at emnene som kommer tidlig, ikke kjennes direkte relevant for studentene. Frafall er ikke noen ny problemstilling og mange utdanninger har satt inn tiltak både i denne rapporteringsperioden og tidligere. Tiltakene er en blanding av sosiale og faglige tiltak, jf. antatte årsaker til frafall nevnt over. Det jobbes altså med å følge opp dette på ulike måter. 2

221 Andre utfordringer knytter seg til ressurser. Fra enkelte av utdanningene meldes det om knappe personalressurser sett i forhold til krav og ambisjoner. Eksempelvis beskriver enkelte det som krevende å satse på utvikling av nye studietilbud samt FoU, uten at dette skal gå ut over bachelorstudiene. Noen utdanninger har også for lite ressurser til det utstyret og/eller pedagogisk opplegg som er nødvendig for å gjennomføre undervisning på en faglig forsvarlig og yrkesrelevant måte. Et eksempel er bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Utdanningen har betydelig innslag av praktisk medieproduksjon og det er behov for oppdatert AV-utstyr. Samtidig er studiet av departementet plassert i finansieringskategori F ii, sammen med blant annet diverse humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere nivå uten spesielle utstyrsbehov. Andre mediefaglige studietilbud det er naturlig å sammenligne med er stort sett plassert i kategorier med høyere beløp. Også de sosialfaglige bachelorstudiene er innplassert i finansieringskategori F. For å trene og vurdere studentene i praktiske ferdigheter, rolleforståelse mv. er det behov for en høyere grad av lærerintensitet enn det som vanligvis forbindes med mer teoretiske samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Det har vært usikkerhet om sosialfagenes fremtid, blant annet med tanke på en mulig sammenslåing av de ulike fagområdene til en bred generalistutdanning. Fortsatt ventes det på den aktuelle stortingsmeldingen, så dette er ikke endelig avklart. I henhold til en uttalelse fra kunnskapsministeren i Universitas 19. oktober 2011 iii blir det ikke sammenslåing. På bachelor i barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag er det utfordringer knyttet til praksisplasser. Ansvaret for å skaffe praksisplasser er lagt til en koordinator ved fakultet for helsefag og koordinatorer i Oslo kommune. Disse har problemer med å skaffe tilstrekkelig antall plasser. En grunn er trolig at institusjonene ikke er lovpålagt til å ta imot disse studentene i motsetning til hva de er med hensyn til f.eks. sykepleiestudenter. Koordinatorene er ofte selv sykepleiere eller helsefaglig utdannede og har kanskje ikke alltid god nok kjennskap til sosialfag og aktuelle praksisvirksomheter. Per desember 2011 er kun 20 plasser av et behov på 140 sikret for påfølgende vårsemester på bachelor i sosialt arbeid. Institusjoner som ønsker studenter fra sosialt arbeid og barnevern skal ikke kontaktes direkte på siden av koordinatorene. Imidlertid kan det bli eneste løsning for å skaffe nok plasser, eventuelt at studentene selv må oppsøke potensielle praksissteder. Det påpekes at det ikke nødvendigvis er ordningen i seg selv det er noe i veien med. Antakelig kan det være flere fordeler med en overordnet koordinering, blant annet økt forutsigbarhet og tettere samarbeid med helseforetakene, men per i dag fungerer ordningen dårlig. 2.3 Hvilke endringer er gjort og hvilke endringer planlegges på bakgrunn av studentevalueringer eller fagpersonalets egne vurderinger? Svært mange endringer og oppdateringer er gjort siden forrige rapporteringsperiode. Det generelle inntrykket er at alle utdanningene har fokus på videreutvikling. Det vil være krevende og ta mye plass og liste opp alle endringer som er gjennomført eller planlegges her. I stedet gis det nedenfor eksempler på noen mer omfattende tiltak. Institutt for økonomi og administrasjon har i rapporteringsperioden utarbeidet et forslag til endret struktur for bachelor i økonomi og administrasjon der hvert emne utgjør 7,5 studiepoeng. Hensikten er å gi studentene flere valgmuligheter, sørge for riktigere dimensjonering av teori- og metodeemner som tidligere var på kun fem studiepoeng, og lette studentmobilitet mellom læresteder nasjonalt 3

222 hvor «7,5-strukturen» allerede er normen. Det foreslås også å utvide innslaget av selvstendig arbeid, i form av bacheloroppgaven, fra 10 til 15 studiepoeng. På bachelor i sosialt arbeid er det gjennomført noen omstruktureringer av studiet med fokus på å styrke særlig første studieår. Det er satset mye på mottak og sosial inkludering og oppfølging av studentene også for å forebygge frafall. I tillegg er det satset på faglige tiltak som skrivetrening. Tall fra StudData iv har tidligere vist at studentene brukte relativt lite tid på studier. Blant annet på grunnlag av dette, er faglige krav samt teori og obligatoriske aktiviteter styrket. Instituttleder og førsteårskoordinator mener tiltakene har hatt god effekt. Det er gjennomført omlegging av tredje studieår på bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, som innebærer en omdisponering av undervisningen. Noe av høstens undervisning er flyttet til våren, og noe av veiledningen med bacheloroppgaven flyttet til høsten. I stedet for å ha to avsluttende moduler, vår og høst, avsluttes nå bare en i høstsemesteret og de tre andre går over hele studieåret. Vårsemesteret er blitt mer undervisningstungt. Dette for å gi studentene bedre tid til å tilegne seg forståelse og generelt intensivere arbeidet i det tredje studieåret. En del studenter jobber trolig for lite på egenhånd. Omleggingen er gjennomført med bakgrunn i fagpersonalets vurderinger, og endringene ser så langt ut til å ha ført til større deltagelse blant studentene. Det er også innført midtveisevaluering i stedet for sluttevaluering på emnenivå. Dette er gjort etter ønske og initiativ fra studentene. I 2010 nedsatte dekan ved avd. SAM en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til styrking og samordning av undervisning i metode og vitenskapsteori for bachelorstudiene i sosialt arbeid og i barnevern. Dette arbeidet ble videreført i 2011 og konkrete forslag til pensum og arbeidsmåter vil bli innarbeidet i fagplanene våren Et viktig punkt mht. faglig utvikling, som fremheves på sosialt arbeid, er samarbeidet om Høgskoleklinikk med Sagene NAV. Dette er en videreføring av HUSK-prosjektet v. I emnet Økonomi, saksbehandling og rådgivning og faglig skjønn ligger det nå 2 dager på Sagene NAV for alle studenter. Et samarbeid mellom faglærere, brukere, NAV-ansatte og studentene, med påfølgende seminar. Opplegget gir studentene erfaringer med reelle saker tidlig i studiet. Studenten kan også ha prosjekter og praksis ved Sagene NAV senere i studiet. 3. Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet 3.1 Hvordan er studentenes oppslutning om evalueringene? Studiene evalueres av studentene på emnenivå og til dels på kull- eller annet overordnet nivå. Sluttevaluering er mest vanlig, men underveisevalueringer forekommer også. Gjennomgående er oppslutningen best når skjema deles ut i undervisningen. Svarandelen er her jevnt over høyere enn 50 prosent og i mange tilfeller lik oppmøtet på den aktuelle forelesningen. På elektroniske skjema som sendes studentene utenom undervisning kan oppslutningen variere mer. I en del tilfeller kan oppslutningen her ligge på mindre enn 50 prosent, men det er også eksempler på svarprosent på opp mot 70. 4

223 3.2 På hvilken måte og i hvilken grad informeres studentene om resultatene av evalueringene og deltar i tolkningen av resultatene? Tilbakemeldinger og diskusjon om resultater av studentevalueringer er et område de fleste utdanningene mener de kan forbedre. En grunn til at dette ofte kan være vanskelig å praktisere i ønskelig grad, er at evalueringene oftest gjennomføres ved slutten av undervisningen i et emne. Slik blir det ikke anledning til å ta opp resultatene i undervisningen. I en del tilfeller blir en oppsummering gjort tilgjengelig f.eks. i fronter. Der hvor evalueringene gjennomføres tidligere, er det lettere å få til tilbakemeldinger og eventuelt diskusjon og tolkning av resultatene sammen med studentene. Ved midtveisevalueringer eller lignende, er det samtidig naturligvis mindre andel av undervisningen som er gjennomført, og dermed svakere grunnlag for evaluering. 3.3 På hvilke andre kvalitetsområder medvirker studentene i kvalitetsarbeidet ved siden av å delta i evalueringene? Instituttlederne og/eller studielederne har jevnlige møter med tillitsvalgte studenter, hvor det er anledning til å ta opp store og små saker som vedrører utdanningen. Instituttlederne som gjør dette mener det gir god innsikt i hva studentene er opptatt av. Denne kontaktformen leder også oftere til tiltak og endringer enn informasjon fremkommet i forbindelse med evalueringer. I tillegg er det mye uformell kontakt. Representanter for studentene er også involvert i studieplanarbeidet gjennom diverse utvalg, samt fakultetsstyre og instituttråd. I det hele tatt ser det ikke ut til å være mangel på anledninger og fora hvor studentene kan ta opp og medvirke mht. ulike sider ved utdanningen. Tvert imot kan vekslende oppslutning om enkelte evalueringer og andre kontaktformer ses på som et mulig uttrykk for en viss evalueringstretthet. Det synes imidlertid å være tilstrekkelig engasjement blant studentene til å sikre god representasjon og oppslutning i aktuelle sammenhenger. 4. Læringsmiljø Gi en kort beskrivelse av utfordringer, eventuelle endringer og nødvendige tiltak når det gjelder studentenes læringsmiljø, det vil si: 4.1 Fysisk læringsmiljø Det fysiske læringsmiljøet rapporteres gjennomgående som for dårlig i forhold til utdanningenes behov. Det påpekes en rekke problemer knyttet til mangel på plass, som lite egnede undervisningslokaler, manglende lese- og arbeidsplasser for studenter og kontorplasser for stipendiater og midl. ansatte. Alle instituttlederne opplever utfordringer på ett eller flere av disse områdene. Konsekvenser som påpekes er blant annet dårligere undervisning, oppsplitting av student- og fagmiljø, tilløp til spenninger og konflikt i student- og arbeidsmiljøet. Dette er for så vidt ikke noe nytt. Allerede i en NOKUT-rapport fra 2006 vi beskrives høgskolen som «trangbodd». En rekke nye studietilbud og studieplasser er opprettet siden den gang. 4.2 Psykososialt læringsmiljø Det psykososiale læringsmiljøet beskrives som stort sett bra. Dette bygger på diverse studentevalueringer samt jevnlige møter mellom instituttlederne og studentrepresentanter. Samtidig kan det selvsagt tenkes at det forekommer forhold som ikke blir meldt inn eller på annen måte oppdaget. 5

224 Tiltak ved studiestart fremheves som spesielt viktige, og faglærere som er inne her får ofte et særlig ansvar for å følge opp og legge til rette for at studentene blir kjent og kommer inn i en sosial sammenheng. På bachelor sosialt arbeid er det satset mye på oppfølging, særlig første semester, også som et tiltak for å redusere frafall. Studentene deles inn i basisgrupper på ca. åtte studenter, hver med sin kontaktlærer. Det gis også tilbud om individuell samtale med kontaktlærer. På bachelor i journalistikk legges det vekt på å gi informasjon om forskjeller mellom videregående skole og høyere utdanning blant annet mht. vurdering og karaktersetting samt gi studentene trening i å gi og ta imot kritikk. 4.3 Flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Andelen studenter med minoritetsbakgrunn, definer som studenter hvis begge foreldre er født utenfor Norden, varierer mye mellom utdanningene ved fakultetet. På bachelor i revisjon er f.eks. andelen på rundt 40 prosent. Også velferdsfag, sosialt arbeid og administrasjon og ledelse har betydelige andeler, mens barnevern bibliotek og journalistutdanningene har en mindre andel. For samlede tall på minoritetsbakgrunn samt utvekslingsstudenter, se rapport og planer. På utdanningene hvor andelen er mindre, er det et ønske om å rekruttere flere fra denne gruppen. Blant annet på journalistikk, er det en målsetting om at studentmassen til en viss grad skal speile befolkningen, og det er en egen kvote for søkere med minoritetsbakgrunn. På bachelor i barnevern er det høsten 2011 igangsatt et prosjekt finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Prosjektet har som mål å øke andelen menn og studenter med minoritetsbakgrunn på studiet. Hovedinntrykket er at studenter med minoritetsbakgrunn klarer seg bra. Det er ikke ønskelig å overfokusere på denne gruppen eller minoritetsbakgrunn som forklaringsvariabel. Det kan se ut som studenter med minoritetsbakgrunn til dels klarer seg særlig bra der denne gruppen er størst, som på revisjon og økonomi- og administrasjon. På utdanninger hvor norsk språk, kultur- og samfunnskunnskap utgjør betydelige elementer, kan det se ut som at i hvert fall de faglige utfordringene er større. Det jobbes generelt sett for å gjøre studiene fleksible mht. internasjonalisering, for slik sett å fjerne mulige hinder for økt utveksling og delstudier i utlandet. Se ellers Rapport og planer 2011 for tall på studenter med minoritetsbakgrunn og utvekslingsstudenter. 5. Studienes relevans for yrkesfeltet 5.1 Er det de siste tre årene foretatt egne undersøkelser, eller gjennom ekstern evaluering blitt foretatt kartlegging av studiets relevans for yrkesfeltet? Beskriv resultater og eventuelle tiltak som ble satt i verk i forbindelse med undersøkelsen/den eksterne evalueringen. Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon ble evaluert eksternt i Den ellers bredt anlagte evalueringen tok også for seg nylig uteksaminerte studenters situasjon. I en spørreundersøkelse i forbindelse med evalueringen svarte 14 av 17 at de var i jobb. De resterende tre var hadde gått videre til andre studier. Tre av de som var i jobb, mente at jobbene de hadde var lite relevante for utdanningen. Mange av de uteksaminerte mente at utdanningen hadde gitt dem et godt grunnlag for å gå ut i jobb. I følge SSB-rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning vii, vil andelen sysselsatte med utdanning i økonomiske og administrative fag på lavere grads nivå, øke 6

225 betydelig i forhold til andre utdanningsgrupper på samme nivå. Den økende etterspørselen etter personer med denne utdanningen kan ses på som en sterk indikasjon på utdanningens relevans. Økonomiutdanningen ved fakultetet har fått tildelt flere studieplasser. Etterspørselen etter kompetanse innen dette fagområdet er også medvirkende til at en ny master i økonomi og administrasjon er vedtatt og opprettet ved fakultetet. I Kvalifisering for profesjonsutdanning viii, har Kåre Heggen (Høgskolen i Volda og Senter for profesjonsstudier) blant annet undersøkt studenters overgang fra studier til arbeidsliv innen de sosialfaglige utdanningene (sosialt arbeid og barnevern). Tallene i undersøkelsen er hentet fra StudData og bygger på svar fra studenter ved flere høgskolen i tillegg til HiOA. Samtidig er disse utdanningene utformet iht. nasjonale rammeplaner så det er grunn til å anta at det er betydelige fellestrekk med hensyn til arbeidslivsrelevans. Det viser seg i undersøkelsen at studentenes tilfredshet ikke er endret i særlig grad fra 6. semester på studiet til tre år etter. Dette kan tyde på at studentene opplever at studiet gir et forholdsvis godt grunnlag for å håndtere utfordringer i arbeidslivet. En utredning ix utført av konsulentfirmaet Rambøll på oppdrag fra Arbeidsdepartementet, har tatt for seg hvordan tilbud i høyere utdanning kan dekke kompetansebehov i NAV. I utredningen fremgår det at kompetansebehovet i NAV er sammensatt og omfattende. Sosionomer utgjør den største utdanningsgruppen, mens velferdsvitere utgjør den mest etterspurte gruppen. Etterspørselen knyttes opp til studiets innhold og kan slik sett anses som en sterk indikasjon på utdanningens relevans. Samtidig etterspørres det av NAV mer kompetanse på noen områder som jus og arbeidslivskunnskap. Også Befring-utvalgets NOU om kompetanseutvikling i barnevernet x kan nevnes i denne sammenheng. Utvalget mener at et treårig studium generelt er for lite mht. til kompetansekrav i barnevernet og anbefaler blant annet innføring av turnusordning etter treårig studium. Noen områder som vurderes for dårlig dekket i pensum og/eller undervisning i dagens tilbud er utviklingspsykologi, seksuelle overgrep/vold og rusproblematikk. En følge av dette er at undervisningen på de to siste områdene er styrket på bachelor i barnevern. Andre anbefalinger om utdanning i utredningen er utvikling av studietilbud på master og doktorgradsnivå samt krav om jevnlig faglig oppdatering for ansatte i tjenesten. 5.2 Innhentes det oppdatert informasjon om studiets relevans for yrkesfeltet på andre måter enn ved undersøkelser/eksterne evalueringer? Det finnes mange kontaktpunkter mellom utdanningene og yrkesfeltet. Mer enn gjennom systematisk innhenting, foregår mye informasjonsutveksling ganske uformelt gjennom diverse fora hvor yrkes- og bransjeorganisasjoner og andre representanter for yrkesfeltet er til stede. På økonomi og administrasjon fremstår Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) som et spesielt viktig kontaktpunkt for dialog og diskusjon om utdanningens innhold og utforming. Også på journalistikk påpekes det tett kontakt med diverse bransje- og arbeidstakerorganisasjoner og praksisfeltet generelt, blant annet gjennom utstrakt bruk av gjesteforelesere. Kontakt med yrkesfeltet er også ivaretatt gjennom ekstern representasjon i f.eks. fakultetsstyre og instituttråd. Mange av utdanningene har tett kontakt med yrkesfeltene i den daglige driften så å si, gjennom praksisutplassering og -veiledning, bruk av gjesteforelesere som til daglig jobber i 7

226 praksisfeltet. Også faglige arrangement som konferanser spiller en rolle. Et eksempel er Kunnskapsorganisasjonsdagene på bibliotek- og informasjonsfag. Stor interesse for denne blant profesjonsutøvere kan ses på som en indikasjon på at det faglige innholdet i høy grad er relevant. Hovedinntrykket er at utdanningene har tett kontakt med sine respektive profesjonsfelt, særlig der hvor det aktuelle profesjonsfeltet er klart avgrenset. Dette kan være noe mer av en utfordring for studiene hvor man ikke i like stor grad utdanner til en bestemt profesjon, men også her er kontakten ivaretatt på ulike måter. Mye av informasjonen om studienes relevans for yrkesfelter oppstår som følge av disse møtepunktene. Samtidig forekommer det lite systematisk og målrettet informasjonsinnhenting. Enkelte studie-/instituttledere etterlyser mer kunnskap om hvor studentene blir av etter endt utdanning, og påpeker at denne type kunnskap er viktig både med tanke på studentrekruttering, men også med tanke på videreutvikling og vinkling av studiene. 5.3 Hvordan brukes informasjon om studiets relevans i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner? Det er vanskelig å peke på helt konkrete eksempler på en endring i studieplan som følge av slike tilbakemeldinger. Instituttlederne oppgir imidlertid at denne type utvikling foregår kontinuerlig. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet og andre vedrørende studienes relevans kan slik sett lede til endringer i studieplanene der det er gode grunner til det. På bachelor i barnevern har f.eks. tilbakemeldinger fra praksisfeltet og studenter ført til generelt skjerpede krav til læring samt mer teori og arbeidskrav i studiet. Et annet eksempel gjelder rammeplanen til revisjonsutdanningene (også organisert under NRØA) hvor representanter for profesjonsfeltet er svært aktive i utformingen. På master i familiebehandling er Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) involvert i kritikk og utvikling av den kliniske delen av studiet, herunder studentenes valg av pensum. Hvor stor innflytelse yrkesfeltet og andre bør ha på innholdet i utdanningene synes det å være en del diskusjon om på flere av utdanningene. På en side er det selvsagt ønskelig at studiet er mest mulig relevant. Samtidig er det ønskelig fra utdanningenes side å tilby et akademisk studium som ikke blir for smalt, eller for sterkt preget av forbigående trender i yrkesfeltet. 6. Forskningsbasert utdanning og undervisning 6.1 På hvilken måte utvikles studieplaner i henhold til oppdatert forskning og utviklingsområder innenfor fagfeltene i studiet? (både med hensyn til pensumbidrag, oppdatering av innhold i emner, og utvikling av nye emner, o.l.) Generelt sett utvikles studieplaner av faglærere som også er forskere på de aktuelle fagområdene. Disse bør være oppdatert på sine fagfelt, herunder aktuell pensumlitteratur. Studieplaner og pensum gjennomgås årlig. Inntrykket er at dette følges opp tett. Studietilbud og studieplaner ved fakultetet, tar i mange tilfeller utgangspunkt i egen forskning og fagmiljø ved fakultetet. Eksempler er blant annet det nylig etablerte årsstudiet i kulturledelse samt PHD-studiene i sosialt arbeid og sosialpolitikk samt bibliotek- og informasjonsvitenskap (under etablering). 8

227 6.2 På hvilken måte sikres forskningsbasert undervisning? Blir bachelorstudentene involvert i forskningsbaserte aktiviteter? Beskriv aktiviteter som bachelorstudentene trekkes med i, som for eksempel opplæring i å finne fram i vitenskapelig litteratur og i kildekritikk, kjennskap til relevant forskning ved og utenfor institusjonen, deltakelse i pågående forskningsprosjekt, trening i bruk av vitenskapelig metode, o.l. Grunnleggende sett sikres forskningsbasert undervisning gjennom at undervisningspersonalet i de fleste tilfeller også er forskningsaktive. I mange sammenhenger er det anledning til å trekke inn egen forskning i undervisningen. Alle studiene av et visst omfang har innslag av vitenskapelig metode samt bacheloroppgave, prosjektoppgaver og andre lignende selvstendige, undersøkende arbeider. I mange tilfeller kommer disse oppgavene relativt tidlig i studieløpet, f.eks. i andre studieår, og med en tydelig kobling til opplæring i metode og vitenskapsteori. Grunnet høyt antall studenter og krav til kompetanse er det ikke realistisk at alle bachelorstudenter trekkes inn i pågående forskningsprosjekt. På mange av studiene er det likevel anledning for studenter til å gjennomføre bacheloroppgave eller lignende i tilknytning til pågående forskning. Selv om muligheten er der, er interessen blant studentene ikke alltid like stor. På bachelor i velferdsfag jobbes det med å utvikle en ordning hvor deltakelse i forskning kan velges som et alternativ til praksis. 7. Praksisstudier/praksisopplæring 7.1 Hvilke typer tilbakemeldinger har studiet fått fra praksisfeltet de siste tre år, og hvordan har tilbakemeldingene blitt håndtert mht. gjennomføring og organisering av praksis, informasjon og veiledning, faglig innhold o.l.? De aller fleste utdanningene ved fakultetet har praksis i løpet av utdanningen. Relasjonen til praksisfeltet er slik sett et viktig tema ved fakultetet. Utdanningene får ulike typer tilbakemeldinger. Mange av tilbakemeldingene kommer i tilknytning til studentenes praksisutplassering. Det kan blant annet være i form av veilederes vurdering av studenters læring i løpet av praksis, eller mer generelle synspunkter på utdanningenes innhold og fokus. Praksisutplassering kan slik sett være viktig som et naturlig utgangspunkt for kontakt med praksisfeltet, i tillegg til studentenes læring. De ulike utdanningenes respektive praksisfelt har jevnt over høye forventninger til utdanningene og studentene som kommer i forbindelse med utplassering, noe som kan tyde på høy anseelse. Imidlertid svarer ikke alltid kompetansen studentene oppfattes som å besitte samt innhold i utdanningen helt til forventningene. Innenfor flere profesjoner eller fagområder kan det synes å være noe uavklarte forventninger med tanke på om det er utdanningen eller praksisfeltet som har ansvaret for å trene studentene i det ene eller andre, jf. diskusjonen under avsnittet om arbeidslivsrelevans. På enkelte studier, f.eks. bachelor i journalistikk får utdanningen tilbakemeldinger hovedsakelig gjennom veilederes evalueringer av studentene. Disse tilbakemeldingene er hovedsakelig rettet mot den enkelte student, som grunnlag for videreutvikling, og ikke mot utdanningen som sådan. På utdanninger hvor praksis er mer formalisert, eksempelvis bachelorstudiene i sosialt arbeid, velferdsfag og barnevern, arrangeres det kurs og seminarer for praksisveiledere for å ivareta kontakt. 9

228 På sosialt arbeid og barnevern er kurset studiepoenggivende, noe som kan ha bidratt til at flere ønsker å ta kurset. Interessen fra veilederne er stort sett høy på disse utdanningene. På velferdsfag har oppslutningen ikke vært så god som man ønsker, og det vurderes å styrke eller utvide veilederseminaret til et studiepoenggivende tilbud også her. Vedrørende bachelor i barnevern synes å være en oppfatning i praksisfeltet om at utdanningen må bli bedre generelt, og spesielt mht. kommunikasjon og vanskelige saker som overgrep, vold og tilsvarende. Fellesorganisasjonen mener studiet bør utvides med ytterligere ett eller to år, eller et turnusår. Veilederkurs som utdanningen arrangerer fungerer som arena for dialog. Det er stor oppslutning om kurset blant veiledere. Utdanningen har holdt på to praksisperioder. Det kan iblant også være diskusjon om hvem som har ansvar for å lære studentene hva. F.eks. opplever utdanningen at studenter ikke får slippe tilstrekkelig til på de alvorlige eller vanskelige sakene når de er i praksis. Dette kan oppleves som et tankekors når praksisfeltet samtidig melder om for lite kompetanse på dette området blant nyutdannede. 7.2 På hvilken måte kvalitetssikres praksisstudiene i henhold til de faglige krav som stilles i rammeplan og fag- eller studieplan? På bachelorstudiene i barnevern og i sosialt arbeid utarbeides det en veiledningskontrakt mellom student og veileder i forkant av den enkelte praksisperiode. Kontrakten inneholder kunnskaps-, ferdighets-, og holdningsmål slik dette er nedfelt i aktuell rammeplan. Etter praksisperioden leverer studenten praksisrapport og/eller praksisoppgave som gjør rede for egen læring. I tillegg leverer veileder en rapport hvor det blant annet tas stilling til i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene. Denne rapporten kan sies å ha funksjon som en form for kvalitetssikring når det gjelder praksis på disse studiene. Noen studenter og praksissteder besøkes av kontaktlærer i løpt av perioden. På sosialt arbeid har det å svare på en praksisevaluering status som arbeidskrav. Evalueringen av praksis på første studieår, kullet 2010 viser gjennomgående høy tilfredshet (over 80 % fornøyd) blant studentene med hensyn til ulike forhold som veiledning, egen innsats og læring, kontakt med kontaktlærer mv. På bachelorstudiene i administrasjon og ledelse, bibliotek- og informasjon, journalistikk og velferdsfag er praksis mindre formalisert enn på de sosialfaglige utdanningene. Det skrives f.eks. ikke veiledningskontrakt. Det settes imidlertid krav til veiledning og studentene leverer alltid en form for rapport eller annet skriftlig arbeid, som kan ses på som dokumentasjon på læringsutbytte. På journalistikk er en vurdering fra veileder en nødvendig del av rapporten. Praksisstedene på sin side oppfordres til å ta kontakt med den aktuelle utdanningen dersom det oppstår forhold som ikke enkelt kan løses i samarbeid med den enkelte student. F.eks. forutsettes det at praksisstedet tar kontakt dersom studenten ikke møter opp eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser. Utover hva studenter og veiledere rapporterer, og det som eller er beskrevet, er det ingen dedikert, systematisk kontroll med praksisstedene. Det er velkjent at kvaliteten på praksisstedene herunder veiledningen kan variere. Samtidig er utdanningene avhengig av velvilje fra praksisstedene, med hensyn til å tilby plass og utøve veiledning. I og med at det sjelden er anledning til å velge og vrake i plasser, er det begrenset hva som kan komme ut av en streng kvalitetskontroll. Steder det er svært uheldige erfaringer med, blir selvsagt unngått. Kvalitetsutvikling kan trolig bare skje i dialog med praksisstedene. 10

229 Det vises til aktuelle ramme, fag- og studieplaner for utfyllende opplysninger om faglige krav i forbindelse med praksis. i Grunnlagspremisser i kvalitetssikringssystemet. Vedtatt av styret for Høgskolen i Oslo 18. mars HIOA/Studiekvalitet-studiested-Pilestredet/node_1122 (lastet ned ) ii For mer informasjon, se ( ). iii Strid om sosialfagene. I Universitas ( ) iv ( ) v ( ) vi Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Oslo. Rapport fra NOKUT _fin.pdf ( ) vii ( ) viii Heggen, Kåre (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Oslo: Abstrakt. ix Utredning om hvordan tilbud innenfor høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen. Rambøll januar ( ) x NOU 2009:08 Kompetanseutvikling i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet ( ) 11

230 Vedlegg 5.13 Studiekvalitetsrapport 2011 for LUI

231 RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET OG KVALITETSARBEID 2011 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Innledning Det tallmessig viktigste datagrunnlaget er studentenes emneevalueringer. Det er ikke utarbeidet felles skjema for dette på fakultetet, og fagmiljøene har valgt litt ulike tekniske løsninger for gjennomføringen. Vi kan nevne at de fleste videreutdanningene i teknologiske fag på Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YFL) tok i bruk et felles skjema i Quest Back i vårsemesteret Instituttet vil gå videre med å samordne den metodiske delen av evalueringsarbeidet for å gjøre det lettere å se hovedlinjer, identifisere utfordringer og følge utviklingen. Andre metoder for innhenting av data er studentlogger, refleksjonsnotater, faste samtaler med kullenes tillitsvalgte samt nøkkeltall for opptak, aldersspredning, frafall og gjennomføring. Generelt om utvikling og utfordringer på hvilke områder har utdanningene hatt en positiv utvikling siden forrige rapport? Alle instituttene melder om positiv utvikling på en rekke felter i Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) trekker fram arbeidet med de nye grunnskolelærerutdanningene (for grunnskolens årstrinn 1-7 og 5-10). Instituttledelsen mener man allerede nå kan si at reformen representerer et kvalitativt løft for utdanningen av grunnskolelærere. På lokalt nivå er planlegging og implementering både utfordrende og krevende, men det fører også med seg et stort engasjement i personalet og bidrar til et løft for de involverte fagmiljøene og for fakultetet. Instituttet har funnet løsninger som gjør at man har tilbud innen alle skolefag. Når vi ser hvilke utfordringer som finnes på dette området nasjonalt, er det grunn til å se svært positivt på den stillingen vi er i. Instituttet har hatt et særlig fokus på praksisopplæringen som sammenliknet med allmennlærerutdanningen er blitt mer fagorientert. Det har i samarbeid med praksisfeltet blitt utviklet en vurderingsrapport med mal for vurdering som gjøres i fellesskap mellom studentene, høgskolen og praksisskolene. Vurderingsrapporten baserer seg på læringsutbytteformuleringene i de nasjonale retningslinjene for de to nye utdanningene. Instituttet trekker også fram at det brukes store ressurser på å utvikle og levere videreutdanning for lærere i den sentralt initierte satsingen Kompetanse for kvalitet. Fire av fem oversøkte tilbud nasjonalt er knytta til instituttets seksjoner i matematikk og norsk. Instituttet leverer 25 % av det totale nasjonale tilbudet. Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YFL) trekker fram gode tilbakemeldinger i studentenes evalueringer som et positivt trekk i rapporteringsperioden. Studentene i teknologiske fag er gjennomgående svært fornøyde med studiet. Avgangsstudentene trekker særlig fram yrkespedagogisk utviklings- og endringsarbeid som nyttig og lærerikt. I tillegg gir studentene svært positiv tilbakemelding på relevans for lærerarbeid og faglig kvalitet. Studenter på design og håndverk trekker fram yrkespraksis og yrkesfaglig bredde som svært bra. De kommenterer også at gruppearbeid og variert undervisning er spesielt bra og gir honnør for et positivt læringsmiljø. Studentene på helse- og sosialfag trekker fram at det er godt samsvar mellom teori og praksis, og at undervisningen framstår som relevant for fremtidig yrke. I restaurant- og matfag er tredjeårsstudentene generelt mer fornøyde enn førsteårsstudentene. Jevnt over skårer pedagogikk- og didaktikkfagene høyere enn bredde- og dybdefagene, men det er relativt små forskjeller. Fagmiljøet for masterstudiet i yrkespedagogikk trekker fram at det fortsatt er god søkning til studiet, og at den reviderte studieplanen fra 2009 følges godt opp av faglærerne. Omlegging til en mer praktisk innføring i forskningsmetode fungerer godt på første studieår. Individuell veiledning og arbeid i læringsgrupper får gode tilbakemeldinger fra studentene, og studentenes masterprosjekter omtales som aktuelle og relevante for praksisfeltet. 1

232 Det er gjennomgående god søknad og gjennomstrømning på de fleste videreutdanningene på YFL. Studiet i veiledning og coaching har en del frafall ved oppstart av studiet, men dette avtar i løpet av første semester. Det tas derfor opp en del flere studenter enn det er plasser til. De faglige resultatene holder gjennomgående et høyt nivå. Studienene spesialpedagogikk 1 og 2 har god søknad, lite frafall og gode faglige resultater. Akademisk skriving for innreisende studenter har god søkning og gjennomstrømning. Det samme gjelder norsk som andrespråk. Norsk med yrkesfaglig profil ble startet opp igjen i studieåret 2010/2011 med godt resultat og god gjennomstrømming. Det ble derfor tatt opp en klasse til for inneværende studieår. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har hatt få søkere de siste årene med til dels stort frafall. Inneværende studieår omdisponeres studieplassene til en ny klasse i veilederutdanning for veiledere for nyutdannede lærere. Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) har noe frafall og en del som søker om permisjon mellom første og andre studieår, men relativt god gjennomstrømming og høyt karakternivå. Studiet bærer preg av å ha studenter med mye utdanning fra tidligere. hvilke utfordringer har utdanningene hatt? Inst. GFU: Instituttet har, som foregående studieår, hatt utfordringer med overopptak, spesielt på grunnskolelærerutdanningen for trinn. Instituttet har et stort behov for nye og mer tilpassede arealer. Dette gjelder både undervisningslokaler og kontorer. Det er svært bekymringsfullt at det ikke foreligger en langsiktig plan for hvor fakultetet skal huses. Ellers er utfordringene fortsatt knyttet til arbeidet med de to nye grunnskolelærerutdanningene. Andre studieår er ferdigstilt og delvis gjennomført samtidig som arbeidet med utviklingen av tredje studieår og skissering av fjerde år pågår. Det har i perioden vært arbeidet hektisk med hvordan man skal få til gode løsninger for internasjonalisering både i 6., 7. og 8. semester. Instituttet har arbeidet mye med å holde god kvalitet på utfasingen av allmennlærerutdanningen (ALU) og å kunne tilby studenter på faglærerutdanning for tospråklige lærere (TOS) et bredt fagtilbud. Dette har man lyktes med ved å la ALU- og TOS studentene få en del egne fagtilbud mens de på andre områder får studere sammen med GLU-studentene. Utfordringen har ligget i timeplanlegging, samkjøring av store studentgrupper med ulike praksisperioder og ulike fagplaner. Lærerutdanningene har hatt en del studentfrafall, og instituttledelsen har studert problematikken nøye. Blant annet har de foretatt en ringerunde blant grunnskolelærerstudenter som har sluttet. Resultatet viser at frafallet har flere årsaker. Én årsak er at studentene har kommet inn på et høyere prioritert studium, en annen at studiet viste seg å være for krevende. Instituttet vil arbeide videre med å forbedre rutinene på dette området. Det blir gjennomført studieevalueringer på alle kull, og disse viser at over 80 % av GLUstudentene som fortsatt var studenter ved studieevalueringen våren 2011, var fornøyd med sin studiesituasjon. Det har vært et spesielt krevende arbeid for praksisskolene å legge til rette for at alle grunnskolelærerstudentene får praksis i studiefagene de har valgt, og at de får nok praksistimer i det enkelte fag. Inst YFL: For noen andreårsstudenter på helse- og sosialfag er det en betydelig utfordring å finne yrkespraksisplasser. De gir også uttrykk for at det er for mye yrkespraksis, og at læringsutbyttet blir for lite. Å redusere omfanget lar seg imidlertid ikke gjøre siden utdanningen er rammeplanstyrt. Men teamet bør diskutere både hvordan institusjonen kan tydeliggjøre læringsutbyttet og hjelpe til med å skaffe praksisplasser. Dette er en overordnet utfordring for hele YFL-gruppen. 2

233 Master i yrkespedagogikk: Det er gjennomgående for stort frafall til tross for tett oppfølging av studentene. Flere forhold av utenomfaglig art spiller inn på frafallsproblematikken for voksne deltidsstudenter med full jobb ved siden av studiene. Det er en utfordring å se hva som kan gjøres for å holde på studentene. Ved opptaket overbookes det relativt mye, men både romkapasitet og økonomi setter grenser for hvor mye man kan benytte seg av disse tiltakene. Undervisningstilbudet på fellesseminarene kan utvikles bedre som en helhet rundt aktuelle temaer innen instituttets forskningsprogram. Inst. FLU: Det er et urovekkende stort frafall i første studieår på heltidsstudiet til tross for at det er satt inn flere forebyggende tiltak som skrivestøtte og studieteknikk. På 2011-kullet har hittil 70 av totalt 301 studenter sluttet. Nøkkeltallene viser, kanskje litt overraskende, at frafallprosenten ikke er høyere i de yngste aldersgruppene. Rent nominelt er frafallet størst blant de yngre, men forholdsmessig er de ikke overrepresentert. Tallene viser ellers at det er prosentvis flere menn som slutter enn kvinner både på heltidsstudiet og deltidsstudiene, men forskjellen er ikke dramatisk. Det er med andre ord vanskelig å knytte frafallsutfordringene til alders- eller kjønnsbestemte variabler. Nøkkeltallene viser noe variasjon i karaktersetting mellom de ulike studieprogrammene og mellom de enkelte fagene. Generelt ligger eksamenskarakterene i de estetiske fagene høyere enn de øvrige med en gjennomgående snittkarakter på B. Lavest gjennomsnittskår finner man i fagene matematikk og naturfag. Også innenfor ett og samme kull kan enkeltfag skille seg ut fra det generelle gjennomsnittet. Dette gir grunn til å gå nærmere inn på forventinger til eksamensprestasjoner i ulike fag og de vurderingskriterier som prestasjonene måles opp mot. hvilke endringer er gjort og hvilke endringer planlegges på bakgrunn av studentevalueringene, fagpersonalets egne vurderinger, og ev. tilsynssensorers vurderinger? Inst. GFU: Ved planleggingen av nye grunnskolelærerutdanningene er det tatt hensyn til ulike tilbakemeldinger gjennom flere år fra studenter på allmennlærerutdanningen. På GLU 5-10 er det lagt inn faste fagdager og eksamensuker som gjør gjennomføringen av studieåret enklere, samt at det blir mindre konkurranse om studentenes tid mellom de ulike fagene. Det er også utviklet nye flerfaglige temaer, f.eks. kulturelt mangfold, som er sterkere tilknyttet praksisopplæringen enn på allmennlærerutdanningen. For kommende studieår vil entreprenørskap inngå i begge grunnskolelærerutdanningene på tredje årstrinn. Instituttet har utviklet en mer komplett modul for bacheloroppgaven som vil bli gjennomført første gang våren Den er basert på hvordan bacheloroppgavene har vært organisert i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanning for tospråklige lærere, og de tilbakemeldinger som er gitt på disse. Den nye modulen gir innføring i forskningsmetoder, og det er åpnet for å knytte oppgaven til undersøkelser i praksisopplæringen, samt en rekke fagområder. Utviklingen av den nye modulen har skjedd gjennom arbeid på tvers av seksjonene.. Refleksjonsdagene, som ble innført som en del av praksisopplæringen på grunnskolelærer-utdanningene for å kople undervisningen på høgskolen tettere til praksisopplæringen ute i øvingsskolene, har i hovedsak fått gode tilbakemeldinger fra både studenter, praksis- og faglærere. Gjennom evalueringen kom det imidlertid fram ønske om en annen organisering av dagene og en viss justering av innholdet. Dette er det tatt hensyn til i inneværende studieår. 3

234 Som nevnt over har man valgt å sikre et bredt fagtilbud ved delvis å innfase allmennlærerstudenter og studenter på faglærerutdanningen for tospråkliglærere i GLU-fag. Som følge av studentevalueringer og fagpersonalets egne vurderinger er det gjort en del organisatoriske endringer som f.eks. plassering av praksis, lengde på ulike perioder, timeplan etc. Instituttet har gjennomført et partnerskapsprosjekt for å finne nye løsninger for å skape en større helhet og faglig tyngde i praksisopplæringen. Inst. YFL: Tilbakemeldinger på oppgavenes utforming i teknologiske fag har tidligere vært noe negative. Dette har lærerne tatt tak i slik at oppgavene nå fremstår som mer tydelige. En del studenter har også påpekt at de synes det er vanskelig å orientere seg på Fronter. Lærerne jobber nå med å se på dette samtidig som det er viktig at studentene også venner seg til Fronter som verktøy. Generelt gjøres det kontinuerlig endringer på bakgrunn av studentevalueringer. Det kan f.eks. være merknader om relevans for fremtidig yrke, eller at man går nærmere inn på enkelte fag som får dårlig skår. I restaurant- og matfag skårer kjemi og mikrobiologi dårlig. Dette er krevende fagområder, og teamet vil jobbe for å forbedre innhold, undervisningsmetoder og relevans. Master i yrkespedagogikk: Tilsynssensor har deltatt på to møter med mastermiljøet i forbindelse med vurderingsarbeidet. I møtene har det kommet frem ulike fortolkninger av vurderingskriteriene. Disse skal presiseres før studiestart høsten 2012 slik at det kommer tydeligere frem hvilke krav som stilles til alle emnene, og hvordan progresjonen i emnene skal uttrykkes og vurderes. Tilsynssensor skal brukes aktivt dette året i kvalitetsarbeidet. Det er planlagt intervju med studenter og kullkoordinatorer om veiledning, undervisning og vurdering, og om observasjon av vurderingsarbeidet for masteroppgaven i juni. En del av fellesundervisningen på onsdager er i dette studieåret strukturert rundt aktuelle forskningsprosjekter, og studentene vil inviteres til å delta i disse. Studentene har ønsket en bedre struktur som gjør det lettere å finne informasjon på Fronter og mulighet for å levere eksamensoppgaver på Fronter. Begge ønskene er fulgt opp, og det har ikke kommet klager på informasjonen i Fronter etter omleggingen. En del videreutdanninger vil gjennomgå større eller mindre endringer. Eksamen og dokumentasjonsformer i spesialpedagogikk 1endres inneværende studieår i samarbeid med tilsynssensor. Faglærere lager nytt mappesystem på Fronter. I akademisk skriving for innreisende studenter er det ønsker om å revidere studieboken. Studieplan og eksamensformer i veiledning og coaching er revidert etter samarbeid med tilsynssensor og på bakgrunn av tilbakemeldingene fra studentene. Ut fra tilbakemeldinger fra studentene blir det også arbeidet med endring av eksamensformene i veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere. Ellers gjøres det justeringer og mindre endringer fortløpende på bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger. Inst. FLU: Instituttet har i første halvdel av 2011 prioritert å arbeide med ferdigstilling av tilbakemeldinger som ble gitt i NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. I kvalitetsutviklingsarbeidet i andre halvdel av 2011 har instituttet konsentrert seg om forberedelser til ny rammeplan for førskolelærerutdanning. Tidspunktet for implementering ble i november forskjøvet fra august 2012 til Studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet hvordan er studentenes oppslutning om evalueringene? 4

235 Inst. GFU: I allmennlærerutdanningen og i de nye grunnskolelærerutdanningene evaluerer hvert fag sin undervisning i høstsemesteret, mens felles kullevaluering blir gjennomført i februar/mars. I fellesevalueringen er fagpersonalet, administrasjonen og studentene med på å utforme spørsmålene. Resultatet blir drøftet i klassene og publisert uten fritekstkommentarer på læringsplattformen. Tradisjonelt har deltakelsen på fellesevalueringene vært svært høy (over 75 %) men vist en fallende tendens de siste årene til mellom 55 og 75 %. På fagevalueringer er det nå høyere deltakelse enn tidligere. Fagutvalgene trekkes inn både for å få tilbakemelding på gitte spørsmål og til å diskutere evalueringsresultater. Ved bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse benyttes hvert år et spørreskjema om trivsel, arbeidsmengde og evaluering av undervisning/lærere. Materialet blir diskutert med studentene og gjennomgått i seksjonen. Andre evalueringsformer er klassens time og underveisevalueringer. Det er bortimot 100 % deltakelse i evalueringene. Studentene er ikke med i planleggingen av type evaluering, men de deltar aktivt i gjennomgangen og oppfølgingen. Inst. YFL: På master i yrkespedagogikk er det erfaringsmessig vanskelig å få god nok oppslutning på spørreskjema som sendes ut for eksempel i Quest Back. Man har derfor valgt å legge møter med tillitsvalgte og refleksjonsnotater til grunn for evalueringsarbeidet. Disse evalueringsmetodene har stor oppslutning. De tillitsvalgte studentene er aktive og engasjerte og tar opp ulike forhold av både organisatorisk og faglig art i møtene. Refleksjonsnotatene har obligatorisk innlevering. Et spørreskjema for et av fellesseminarene ble besvart av ca. 25 % av målgruppen. I tillegg er medvirkning en sentral del av studiet, og kullkoordinatorene tilrettelegger for jevnlig erfaringsutveksling om studieopplegget i klassene. Inst. FLU: Generelt er det for lav oppslutning og for lav svarprosent på studentevalueringene. Instituttet er i gang med å legge om sine evalueringsrutiner. på hvilken måte, og i hvilken grad informeres studentene om resultatene av evalueringene og deltar i tolkningen av resultatene? Inst. GFU: På skoleområdet, sett under ett, blir kullevalueringene fulgt godt opp i samarbeid med studentene. På instituttet praktiserer en ordning der lærere på kullet presenterer og diskuterer resultatene med studentene. Noe materiale, uten fritekstkommentarer, blir publisert i kullrommene på læringsplattformen som benyttes. Evalueringene i de enkelte fag blir diskutert med studentene på samme måte som kullevalueringene. Inst. YFL: Master i yrkespedagogikk: Resultatene presenteres og diskuteres med tillitsvalgte studenter og legges ut i referat fra møtene på Fronter. Masterstudiet kan bli bedre på å involvere kullene bredere i en diskusjon om evalueringene. Diskusjoner om studieopplegget i klassene er åpne for alle studentene. Inst. FLU: Evalueringene blir gjort tilgjengelig på Fronter og diskutert i klassens time. Studentene har ikke deltatt i tolkningene av resultatene. på hvilke andre kvalitetsområder medvirker studentene i kvalitetsarbeidet ved siden av å delta i evalueringene? 5

236 Inst. GFU: Det viktigste kvalitetsarbeidet foregår i den enkelte klasse i dialog mellom studentene og de ansatte. Uformelle henvendelser til fagansatte eller studieledelsen fører ofte til raske forbedringer. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det har oppstått utilsiktede sammenfall i innleveringsfrister og liknende. Klassenes fagutvalgsrepresentanter har en spesiell rolle for å bringe slike forhold raskt på bordet. I tillegg deltar studentene i en rekke råd og utvalg som er viktige i kvalitetssikringsarbeidet. I forbindelse med fusjonen har det vært noe redusert virksomhet i noen utvalg, men i løpet av 2012 vil aktiviteten normalisere seg, og vi ser spesielt med spenning på instituttrådenes rolle i diskusjonene om studiekvalitet. Inst. YFL: Master i yrkespedagogikk: Som tidligere nevnt arbeider utdanningen med kvalitetsutvikling over et vidt spekter som møter med tillitsvalgte, møter med klassene, gjennom refleksjonsnotater og gjennom spørreskjema som utvikles etter behov. Et utvalg av studentene skal også delta i intervju med tilsynssensor om vurdering. Læringsmiljø gi en beskrivelse av utfordringer, eventuelle endringer og nødvendige tiltak når det gjelder studentenes læringsmiljø, det vil si: o fysisk læringsmiljø, Inst. GFU: Instituttet har en del utfordringer knyttet til det fysiske læringsmiljøet. Det er for små og trange lokaler. Studentene har minimal tilgang til grupperom og hensiktsmessige arbeidsplasser, noe som gjør at de tilbringer mye av studietida si andre steder enn på campus. Dette påvirker læringsmiljøet i negativt. De understreker også at ventilasjonsanlegget påvirker læringsmiljøet i negativ retning. Fakultetet har i flere år bedt studenter og tilsatte om å holde ut fordi de er blitt lovet bedre forhold, noe høgskolen nå ser ut til å gå tilbake på. Dette oppleves som helt uakseptabelt av alle. Inst. YFL: Det er gitt tilbakemelding til driftstjenesten om utlufting av rom. Problemer med romstørrelse kan forbedres når man kjenner antall studenter i klassene når timeplanen legges. Men det kan uansett by på problemer å få med store undervisningsrom siden dette er mangelvare på høgskolen. Studentene på spesialpedagogikk 2 klager over utlufting og romstørrelse. Klassene var større enn vanlig i studieåret 2010/2011. Master i yrkespedagogikk melder om at det fysiske læringsmiljøet og romsituasjonen ved studiested Kjeller gir noen utfordringer. De fleste av grupperommene som benyttes i undervisningen, er trange og fører til dårlig luftkvalitet. Kapasiteten på de store undervisningsrommene er sprengt, og de mellomstore rommene (32-38 personer) oppleves som lite egnet for grupper på om lag 35 studenter. Endringer og tiltak på dette området må igangsettes fra sentralt hold, og det er ikke kjent at det er noen planer på gang for å utvide romkapasiteten. Inst. FLU: Fagmiljøet rapporterte i 2010 om store utfordringer knyttet til størrelse på undervisningsrom. Dette har forverret seg det siste året fordi studenttallet har økt. Generelt ser man en hyppigere rapportering og tilbakemeldinger fra studenter og tillitsvalgte i saker som omhandler studentenes læringsmiljø og undervisning. o psykososialt læringsmiljø, Inst. GFU: 6

237 I studieevalueringene gir over 80 prosent av deltakerne uttrykk for at de er fornøyde med studiesituasjonen sin. Omkring 90 prosent av studentene på grunnskolelærerutdanningene mener det er et godt klassemiljø i klassen deres. Det er overfor det fysiske læringsmiljøet de uttrykker misnøye. Inst. YFL: Master i yrkespedagogikk: Arbeid i grupper er en gjennomgående arbeids- og organiseringsform for hele studiet. Det bidrar til godt samhold og til at studentene blir godt kjent med hverandre. Det planlegges en studietur på et av kullene, og dette vil bidra positivt til både faglig og sosialt innhold i studiet. o flerkulturelt og internasjonalt læringsmiljø Inst. IST: Læringsmiljøet vurderes kontinuerlig gjennom studieåret, og innspill fra studentene følges opp umiddelbart hvis mulig. Blant de systematiske tiltakene er etablering av fagansvarlige på alle studier og fagutvalg på utviklingsstudier. Dette har skapt en god dialog mellom studentene og bidratt konstruktivt til fagutviklingen. Studentenes læringsmiljø på tolkeutdanning er i stor grad lagt til nettet. Både asynkrone og synkrone kanaler er brukt i læringsaktivitetene. En overraskelse for de fleste nettstudenter og også lærerne er hvor like nettmiljøene er de mer tradisjonelle læringsmiljøer i sin gruppedynamikk. På masterstudiet legges det til rette for studentstyrte kollokviegrupper. Studentene har fått oppgitt kontaktinformasjon og treffetider for de tilsatte. Det arbeides med gruppedynamikken, men ikke systematisk. Inst. GFU: Internasjonale studenter på instituttet studerer stort sett på egne studietilbud. I revideringen av programplanene for de nye grunnskolelærerutdanningene er det tatt inn i fagplanene at undervisningen i enkelte moduler kan gjennomføres på engelsk. Studenter på faglærerutdanningen for tospråklige lærere går derimot sammen med studenter i allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningene i deler av sitt studium. Deler av undervisningen på masterstudiene gis på engelsk og tilbys internasjonalt. Inst. YFL: På praktisk-pedagogisk utdanning, som er et deltidsstudium, er det vanskelig å legge til rette for internasjonalisering. Muligheten for å gjennomføre pedagogisk praksis i utlandet diskuteres. I teknologiske fag, design og håndverk og helse- og sosialfag er det lagt til rette for at studentene kan reise ut, men ingen studenter har valgt å benytte seg av det i denne perioden. Alle lærere på teknologiske fag har vært på engelskkurs i England. I restaurant- og matfag har man hatt innreisende studenter i perioden. Teknologiske fag, design og håndverk og helse- og sosialfag har ikke det. På masterstudiet i yrkespedagogikk har det engelskspråklige heltidstilbudet har i 2011 bestått av en større gruppe med kvotestudenter (8-9 studenter). Det sosiale og faglige miljøet for studentene har blitt bedre ivaretatt i denne gruppen. Det planlegges et opptak på tilsvarende størrelse i Studienes relevans for yrkesfeltet er det de siste tre årene foretatt egne undersøkelser, eller gjennom ekstern evaluering blitt foretatt kartlegging av studiets relevans for yrkesfeltet? Beskriv resultatet og eventuelle tiltak som ble satt i verk i forbindelse med undersøkelsen/den eksterne evalueringen. Inst. GFU: De to grunnskolelærerutdanningene er et resultat av en nasjonal NOKUT-evaluering. Inst. YFL: Master i yrkespedagogikk: Både studiet i seg selv og studentenes masteroppgaver er nært knyttet til studentenes egne erfaringer og deres arbeidspraksis i videregående opplæring eller andre deler av 7

238 arbeidslivet. Professor Mette Høie har gjennom flere år undersøkt uteksaminerte studenters vurdering av studietilbudet, siste gang våren På spørsmål om studiets faglige innhold har vært relevant og nyttig i forhold til arbeidssituasjonen, svarer 93,8 % positivt ( i meget stor grad eller i noen grad ). Høie undersøker nå hvordan arbeidsgiver og instituttet i samarbeid kan legge bedre til rette for å gjennomføre studiet og for å anvende og videreutvikle kompetansen fra studiet på arbeidsplassen. Resultater fra undersøkelsen forventes inneværende år. innhentes det oppdatert informasjon om studiets relevans for yrkesfeltet på andre måter enn ved undersøkelser/eksterne evalueringer? Inst. GFU: Det er nasjonale retningslinjer som styrer den største andelen av utdanningene på instituttet, og behovet for lærere i regionen er høyere enn antallet studieplasser på instituttet. hvordan brukes informasjon om studiets relevans i utvikling/revisjon av fag- og studieplaner? Inst. IST: Utviklingsstudiene er akademiske studier, og det er ikke gjort undersøkelser som kan si noe om relevans for noe særskilt yrkesfelt. For videreutdanningene i flerkulturell forståelse (FKF) og alle oppdragskurs er tilbakemeldingen at disse er svært relevante for arbeid og yrke. I den forbindelse henvises til ekstern evaluering av FKF i 2003/04 og styrets videre behandling av denne. Når det gjelder videre- og etterutdanningene i flerkulturell forståelse viser tilbakemeldingene at studentene i all hovedsak opplever studiene som relevante for sin yrkeshverdag. Men studentenes yrkesfelter er svært mangfoldige, og det er derfor vanskelig å si noe generelt om yrkesrelevans. Inst. GFU: Arbeidet med videreutvikling av praksisopplæringen er motivert ut i fra studiets relevans og gjøres i tett samarbeid med praksisfeltet. Inst. FLU: Instituttet viser til NOKUT-rapporten som ga både generelle og institusjonsspesifikke tilbakemeldinger. Instituttet har videreført arbeidet med å fokusere på de yngste barna i undervisningen og styrket samarbeid om innholdet i praksisopplæringen. Høsten 2011 startet instituttet opp den første klassen med arbeidsplassbaserte studier med ordinære studieplasser. Søkningen var meget god, det ble tatt opp 45 studenter. Særlig i de deltidbaserte studiene er samarbeidet med praksisfeltet en viktig faktor for studiets relevans. Forskningsbasert utdanning og undervisning på hvilken måte utvikles fag- og studieplanene i henhold til oppdatert forskning og utviklingsområder innenfor fagfeltene i studiet? (både med hensyn til pensumbidrag, oppdatering av innhold i emner, og utvikling av nye emner, o.l.) Inst. GFU: Fag- og studieplaner revideres fortløpende internt, muligens for ofte. I tillegg gjennomgår lærerutdanningene reformer som gjør at det må lages nye fag- og studieplaner lokalt. Vi har robuste fagmiljøer med bred nasjonal og internasjonal kompetanse som ivaretar utvikling, revidering, fornying og 8

239 ikke minst kjenner til litteratur på feltet. Instituttet har også løpende FoU-prosjekter på egne utdanninger som bidrar til videreutvikling av studier. Inst. YFL: Forskningsbasert undervisning ligger til grunn for undervisningen på masterstudiet. Et større forskningsprosjekt som ble avsluttet våren 2011, har involvert flere studenter i forskningsbaserte aktiviteter. Arbeidet med å formidle og involvere studentene i forskning ved instituttet er videreført, og nye forskningsprosjekter legger opp til deltakelse fra masterstudenter. Inst. FLU: Justering av pensum økt bruk av selvvalgt pensum. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med kvalitetetssikring og prinsipper for valg av pensum i førskolelærerutdanninga. På de arbeidsplassbaserte studiene (ABF) deltar studentene i et aksjonslæringsprosjekt i egen barnehage. Det gis gjennomgående gode tilbakemeldinger om aktualitet og relevans i de studentvalgte prosjektene. på hvilken måte sikres forskningsbasert undervisning? Blir bachelorstudentene involvert i forskningsbaserte aktiviteter? Beskriv aktiviteter som bachelorstudentene trekkes med i, som for eksempel opplæring i å finne fram i vitenskapelig litteratur og i kildekritikk, kjennskap til relevant forskning ved og utenfor institusjonen, deltakelse i pågående forskningsprosjekt, trening i bruk av vitenskapelig metode, o.l. Inst. IST: Forskningsbasert undervisning på grunnivåer innbærer i stor grad at forelesningene tar utgangspunkt i forskningslitteraturen. Lærerne arbeider systematisk med å holde seg faglig oppdatert På masterstudiet har forskning fra tidligere og nåværende prosjekter i Sudan og Sør-Afrika (NFRfinansiert prosjekt i Sudan og Sør-Afrika, NUCOOP, GEEP) blitt brukt i undervisningen. Studentene gjør også feltarbeid i disse landene. Innenfor nåværende prosjekter har det blitt skrevet åtte masteroppgaver. Studenter som tidligere var involvert i prosjekter, har nå begynt eller begynner snart på Ph.d.-studier ved seksjonen. Forskning om PP-tjenesten brukes i undervisningen. Det samme gjelder for ansattes og stipendiaters doktorgradsarbeid, og det refereres til annen forskning utført av undervisningspersonalet. Masterstudentene legger fram sin forskning for hverandre i seminarer som er ledet av både doktorgradsstudenter og andre ansatte. Studentene på årsstudiet og bachelorutdanningen i utviklingsstudier gjennomfører et feltarbeidsopphold og skriver rapport for dette. Dette gir en god introduksjon til forskningsarbeid. Ikke minst er det omfattende forarbeidet nyttig i så måte. Det legges betydelig vekt på prosjektoppgaver ved flere av studiene, noe som knytter studentenes aktiviteter tettere til forskning, både gjennom litteraturen og ved lærernes egne FoU-aktiviteter. I studiene i Flerkulturell forståelse legges det avgjørende vekt på å invitere forelesere som representerer det nyeste innen aktuell forskning, blant annet på områdene multikulturalisme og integreringspolitikk. Læringsaktivitetene på tolkestudiene, både på samlinger og nett, legger vekt på å ta utgangspunkt i studentenes egne erfaringer, enten individuelt eller som gruppe. Lærerens oppgave er å hjelpe studentene til å relatere egne erfaringer til teoretiske rammer og pensumlitteratur og således se egne erfaringer i nytt lys. Inst. GFU: Som nevnt i punktet over foregår det mange FoU-arbeider i form av dokumenterte utviklingsarbeider på utdanningene på instituttet. Mange UF-tilsatte utvikler nye emner, gjennomfører dem i praksis, evaluerer 9

240 dem og bidrar til å videreutvikle studiene. Flere av disse arbeidene har en aksjonsrettet, metodisk tilnærming. En viktig nyutvikling er en 15 studiepoengsmodul i de nye grunnskolelærerutdanningene knyttet til bacheloroppgaven. I dette arbeidet blir det lagt vekt på at studentene selv skal opptre som forskere. Det er også planer for hvordan de i arbeid med egne oppgaver kan inngå i lærernes FoU-arbeid. Vitenskapelig litteratur er pensum i utdanningene på instituttet. Studentene får undervisning i kildekritikk, personvern, opphavsrett med mer. De får fra tidlig første studieår kjennskap til og praksis i ulike metoder som observasjon og intervju. Et mer fullstendig metodisk bilde får de på tredje årstrinn i arbeidet med bacheloroppgaven. Inst. FLU: Det er lagt inn flere forelesninger med forskere innen barnehagefeltet første studieår. Disse er blitt meget godt mottatt av studentene. Instituttet har ingen helhetlig tilnærming til studentdeltakelse i forskningsbaserte aktiviteter på bachelornivå, men det kan vises til eksempler initiert av lærere innenfor visse fagområder (fysisk fostring fordypning). Innføring i kildekritikk og vitenskapelig metode inngår som en del av siste del av studiet og i bacheloroppgaven. Praksisstudier/praksisopplæring hvilke typer tilbakemeldinger har studiet fått fra praksisfeltet de siste tre år, og hvordan har tilbakemeldingene blitt håndtert mht gjennomføring og organisering av praksis, informasjon og veiledning, faglig innhold o.l.? Inst. GFU: Praksislærerne er inne på samarbeids- og vurderingsmøter tre ganger pr. studieår der ulike problemstillinger blir løftet fram og diskutert. Disse tilbakemeldingene blir benyttet i videre arbeid ved instituttet. Et eksempel er den tidligere nevnte endringen av refleksjonsdagene. Alle lærerne deltar på praksisoppfølging og møter praksisskolen som helhet og praksislærerne spesielt. Tilbakemeldinger og erfaringer fra dette arbeidet blir tatt opp og diskutert i interne kullmøter. Alle rektorene på praksisskolene har også møter med instituttledelsen og praksisadministrasjonen. Et annet møtepunkt er etterutdanningsdager for tilsatte ved praksisskolene. Det kan være vanskelig å tilby studentene nok fagpraksis i studiefagene deres. Instituttet har arbeidet med å bli klarere i bestillingen til praksisskolene og har planlagt et møte/kurs før rektorene skal melde inn hvilke fag praksislærerne har kompetanse i. Dette er et nytt og utfordrende arbeid som stiller omfattende krav til partene. på hvilken måte kvalitetssikres praksisstudiene i henhold til de faglige krav som stilles i rammeplan og fag- eller studieplan? Inst. IST: Instituttet har kun praksisopplæring på tegnspråkutdanningen, det siste tilskuddet til instituttets studieportefølje. Det går 40 studenter på studiet, og det kan bli en utfordring er å finne gode praksisplasser. Dette første semesteret har det imidlertid fungert godt. Inst. GFU: I 2011 utarbeidet instituttet en ny evaluering for praksisskolene. Ved siden av det er det tatt inn flere spørsmål om praksisopplæringen i kullevalueringene. Instituttet gjennomfører også praksisoppsummering med studenter. I tillegg gir refleksjonsdagene i etterkant av praksisperioden mye innsikt i praksisopplæringen og bidrar til å kvalitetssikre den. 10

241 Vedlegg 5.14 Rapport og planer for HiOA, inkl studiekvalitetsrapport for 2012 (se kap 2.)

242

243 Rapport og planer Vedtatt av styret

244 1 Innledning Resultatutvikling og nåsituasjon Hovedutfordringer og styrets strategiske vurderinger for planperioden Styrets vurdering av eget arbeid Resultatrapportering Utdanning (Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov) Forskning og utviklingsarbeid (Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet) Samfunnsrettet virksomhet og formidling (Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping) Menneskelige og økonomiske ressurser (Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle) Robuste fagmiljøer Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer Aktivitetskrav Rapportering om SAK i ingeniørutdanningene Rapportering om førskolelærerutdanning Universell tilrettelegging Studentkapasitet Midler tildelt over kap Rapportering på likestilling Større investeringsprosjekter Forvaltning av aksjefullmakt Sikkerhet og beredskap Felles føringer Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Langtidsplan og langtidsbudsjett for perioden Plan for tildelt bevilgning Styrets vedtak Vedlegg

245 3

246 1 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er Norges tredje største statlige høyere utdannings- og forskningsinstitusjon. Hovedvekten av studietilbudet ved HiOA er profesjonsutdanninger og den forskningen som gjøres er i det vesentlige relevant for profesjonene. I årene framover er vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi høyt prioritert. Gjennom utdanning til profesjonene og kunnskapsutvikling for profesjonene er HiOA en vesentlig bidragsyter til vekst og velferd i samfunnet. HiOA er en storbyinstitusjon sentralt plassert i en region med stor befolkningsvekst, og en befolkningssammensetning som er mer variert enn i de fleste andre deler av Norge. Dette gir HiOA et fortrinn til å forstå og høste fordelene av forskjellighet og mangfold. Høgskolen har campus på Kjeller og Pilestredet og på studiested i Sandvika, og drar nytte av samarbeid med samfunns- og næringsliv både i Oslo- og Akershus. 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Høsten 2012 vedtok styret en strategi for de neste åtte årene: Strategi Gjennom denne strategien har høgskolen tydeliggjort målet om å bli en internasjonalt ledende utdanningsinstitusjon for profesjonene, samt å være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid. Strategien er videre bearbeidet i strategiske planer og langtidsbudsjett for hele institusjonen. HiOA har en god gjennomstrømming i studiene sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner. En av målsetningene for planperioden er likevel å øke antall studenter som gjennomfører gradsstudier på normert tid. I 2012 var en økning fra 2 til 5 uteksaminerte doktorer fra egne ph.d-programmer, og en økning fra 10 til 20 uteksaminerte kandidater ved andre institusjoner. Denne økningen vurderes som akseptabel. Framover forventes det ytterligere økning på grunn av ny doktorgradsutdanninger som HiOA har fått akkreditert (p.t. 5 programmer, samt ett under vurdering). Andel førstestillinger av totalt antall uf-stillinger har økt fra 45 % til 48 % i 2012, og forventes å øke ytterligere i årene framover. Forskning ved HiOA er i det vesentlige relevant for profesjonene, og forskningen bidrar til kunnskapsutvikling som er viktig for velferds og næringsutvikling. I 2012 har HiOA hatt en nedgang i eksternfinansierte forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er en uheldig utvikling som HiOA tar alvorlig og vil gjennomføre tiltak for å snu i Den vitenskapelige publiseringen ser ut til å ha gått noe opp siden 2011 (endelig resultat ennå ikke klart). FoU-innsatsen ved institusjonen skal styrkes ytterligere framover. Dette skal gjøres både gjennom økt eksternfinansiering og ved å omprioritere ressurser fra andre områder. Et organisasjonsutviklingsprogram (OU-programmet) ble startet i 2012 med det formål å effektivisere de administrative tjenestene. Videre vil det iverksettes arbeid for å lede og forvalte HiOAs studieportefølje mer effektiv. 4

247 HiOAs infrastruktur utvikles i takt med høgskolens vekst og i tråd med ønsket om innføring av mere fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Dette arbeidet ble påbegynt i 2012 og spenner over både oppgradering av nettverksinfrastruktur, samt en økt satsing på digital læringsressurser (ecampus). 1.2 Hovedutfordringer og styrets strategiske vurderinger for planperioden HiOA er fortsatt en ny høgskole og i vekst. Det er gjennomført et solid analysearbeid i strategiprosessen, og med Strategi 2020 har institusjonen det grunnlaget som skal til for videre veivalg. Hovedutfordringene kan kort oppsummeres i følgende punkter: Kvalitetsutvikling i studiene Konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen Økt forskningsaktivitet Bygge robuste doktorgradsutdanninger og sterke fagmiljø rundt disse Videreutvikling som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunnsog næringsliv Rekruttering av tilsatte Brukerorientering og effektivisering av de administrative tjenestene Styrke arbeidet med internasjonalisering hjemme og ute Styrking av infrastruktur Kvalitetsutvikling i studiene, i hovedsak bachelorstudiene og konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen følges opp gjennom flere strategiske tiltak. Utdanning Styret har bevilget midler til «Strategisk og operativ videreutvikling av studiene» som omfatter programmet «Fremragende profesjonskvalifisering», ecampus, utdanningsledelse og å etablere en felles dannelsesplattform. Forskning og doktorgradsutdanninger Styret har bevilget midler til å etablere 15 nye stipendiatstillinger i året de neste tre årene for å bygge robuste doktorgradsutdanninger. Videre har styret gitt signaler til fakultetene om å tildele FoU-tiden etter oppnådde resultater og konkrete prosjekter som resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Samfunnsrettet virksomhet og formidling Styret har bevilget midler til etablering av uavhengig nettavis. Denne har fått navnet «Khrono». Lansering av nettavisen skjer i mars. Styret har videre bevilget midler til utvikling og innkjøp av intranett for institusjonen. For å styrke høgskolens samfunnskontakt og profilering er det satt av midler til blant annet medietrening- og rådgivning, profileringstiltak for bygninger, innkjøp av kursog konferansesystem, engelskoversettelser på nettsider, utprøving av nye formidlingskanaler på nett samt etablering av råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Styret har videre avsatt midler til gjennomføring av en omdømmeundersøkelse. 5

248 Menneskelige og økonomiske ressurser Grunnet alderssammensetningen blant undervisnings- og forskningstilsatte, står høgskolen overfor store rekrutteringsutfordringer. Det arbeides med å effektivisere rekrutteringsprosessene samtidig som kvaliteten videreføres, og det bygges kompetanse for å rekruttere internasjonalt. Styret har avsatt midler til å videreføre OU-programmet som omfatter å brukerorientere og effektivisere de administrative tjenestene. Styret har satt som mål at andelen tekniske-administrativt tilsatte ikke skal øke i forhold til undervisnings- og forskerstillinger. Ambisjonen er å redusere andelen på sikt. Samtidig arbeides det med å effektivisere driftsoppgavene og samtidig styrke kompetanse og ressurser i forhold til strategisk rådgiving og utviklingsarbeid. Høgskolen har det laveste antall kvm per student av alle utdanningsinstitusjonene, selv om forholdstallet bedrer seg ved overtakelsen av Pilestredet 32. Det er derfor behov for en ytterligere utvidelse av arealet og en kvalitetsheving i Pilestredet 52. HiOAs infrastruktur må utvikles i takt med høgskolens vekst og i tråd med ønsket om innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Dette arbeidet ble påbegynt i 2012 og spenner over både oppgradering av nettverksinfrastruktur, samt en økt satsing på digitale læringsressurser - e-campus. Et moderne arbeids- og læringsmiljø forutsetter en helhetlig tilnærming der organisasjonsutvikling og utvikling av infrastruktur sees i sammenheng. Satsingen på forskning og infrastruktur innebærer behov for å omdisponere ressurser til disse områdene. OU-programmet har som mål å effektivisere de administrative arbeidsprosessene, så her vil det på sikt kunne omdisponeres midler. Innenfor utdanningsområdet er det behov for å videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Det er ikke nødvendigvis slik at alle kvalitetsforbedrende tiltak gir økte kostnader. Det kan også på sikt gi økte inntekter gjennom økt gjennomstrømming. Bedre struktur og programdesign, og tydeligere programledelse vil kunne bidra til en mer effektiv ressursbruk. Med andre ord krever satsing på forskning og infrastruktur en mer effektiv ressursbruk innenfor administrasjon og utdanning, samtidig som kvaliteten i utdanningene videreutvikles. Dette er krevende å få til, og det tar tid å få til på en god måte. 1.3 Styrets vurdering av eget arbeid Styrets arbeid i 2012 var fortsatt preget av at HiOA var en nyetablert institusjon, der sentrale forhold og rammebetingelser har vært drøftet og avklart. Styret har vært særlig opptatt av utvikling av HiOAs mål og strategier frem mot 2020, og hvilke saker som kan og bør delegeres. Det er gjort en systematisk og grundig gjennomgang av den interne oppgavefordelingen med sikte på en hensiktsmessig delegering, tilpasset en stor og sammensatt virksomhet som HiOA. Dette har vært en viktig del av arbeidet for å sikre at styrets tid mest mulig konsentreres om strategiske oppgaver og prioriteringer. Styret har hatt flere seminarer, og innholdet i disse har i hovedsak vært konsentrert om arbeid knyttet til følgende områder: a) Utarbeiding av høgskolen strategiplan, Strategi 2020: Styret har viet mye av sin tid til strategiutvikling, og har i dette arbeidet lagt stor vekt på en bred prosess med anledning til aktiv medvirkning for hele høgskolen. Foruten i strategiarbeidet på institusjonsnivå, har fakultetene lagt ned en stor innsats med å utvikle egne strategier og langtidsplaner og -budsjett som del av det samlede arbeidet. Styret mener at prosessen har fungert godt, og at den har bidratt til felles forståelse av mål og strategier for styreperioden. Ut fra dette grunnlaget er HiOA godt rustet for 6

249 videre plan- og utviklingsarbeid. Et godt forarbeid med innspill og diskusjoner har lagt til rette for styrets beslutningsgrunnlag for Strategi b) Langtidsplan og budsjett : Styret hadde i vårsemesteret gitt føringer for planperioden, og blant annet lagt vekt på at budsjettet skulle være aktivitetsbasert. Overordnede rammer for langtidsplan og langtidsbudsjett, høgskolens prioriteringer og konkrete forslag til tiltak ble gjennomgått og drøftet. Til sammen ga dette både fakultetene, institusjonsledelsen og styret en samlet, felles forståelse av langtidsplan og budsjett og forankringen i det nylig det nylig vedtatte strategidokumentet. Styrets arbeid har ellers omfattet en rekke saker knyttet til etablering og utvikling av HiOA som ny institusjon. Eksempler på viktige saksområder er: a) Oppgavefordelings-/delegeringssaker b) Saker knyttet til tilpassing og utvikling av høgskolens fagportefølje c) Fastsettelse av forskrifter og reglementer innenfor d) Organisasjonsmessige tilpassinger e) Virksomhetsoverdragelse av AFI og NOVA f) Etablering av uavhengig nettavis g) Instruks for internrevisjon 2012 har vært et travelt, men spennende år i utviklingen av HiOA. Det er styrets vurdering at den nye høgskolen samlet sett har kommet et godt stykke videre i arbeidet med å finne sin form og retning, på veg mot universitet. Styret har foreløpig ikke gjort en systematisk evaluering av eget arbeid. Styret hadde i 2012 seks styremøter, og har behandlet 57 ordinære saker og 8 B-saker. 7

250 2 Resultatrapportering 2.1 Utdanning (Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov) HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold Tabellen under viser mål og resultater for strategiområdet utdanning Resultat Resultat KDs nasjonale styringsparametre *) Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid *)Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene 8 Mål/ambisjonsnivå ,7 51,7 Ikke målsatt 35,6 33,3 Ikke målsatt 50 % 55,6 % 11(antall) Se under Implementere kvalifikasjonsrammeverk og definere læringsutbytte HiOAs resultatindikatorer Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) **)Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent 50,2 52,5 51 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 3 måneder Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker < 3 måneder Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner 10 SP og mer) Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med utenlandske institusjoner *) Det er tatt utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart, og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte etter gitte kriterier. Tallene for 2011 og 2012 er beregnet på samme måte. **) Indikatoren er beregnet på en annen måte for 2012 enn tidligere år ved at det i 2012 er tatt utgangspunkt i avlagte studiepoeng i vår- og høstsemester mot tidligere kun høstsemester. Ved bruk av samme beregningsmetode som tidligere år er resultatet 50,2 studiepoeng i 2012, altså samme resultat som i 2011.

251 Nasjonale styringsparametre Andel studenter som gjennomførte på normert tid HiOA har en god gjennomføringsprosent sammenliknet med andre statlige høyskoler. En av målsetningene for planperioden er likevel å øke antall studenter som gjennomfører gradsstudier på normert tid. Av tabellen ovenfor ser vi at vi antall bachelorstudenter som gjennomfører studiet på normert tid har stabilisert seg på 51,7 % som er identisk med året før. For masterstudentene har imidlertid andelen som gjennomfører på normert tid gått tilbake med 2,3 prosentpoeng fra 35,6 % til 33,3 % sammenliknet med året før. Årsakene er imidlertid sammensatte og varierer for de ulike studietilbudene. Høy inntakskvalitet og tett oppfølging første studieår er imidlertid det som synes å ha størst positiv effekt for gjennomføring på normert tid. Institusjonen har stor oppmerksomhet på tendensene, og foretar systematiske målinger og analyser av utviklingen for å få et godt grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak. Antall uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Antall uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere utgjør 55,6 % av antallet som ble tatt opp i Måltallet var 11 kandidater. Det vises for øvrig til omtale under avsnitt 2.2 Forskning og utvikling punkt Drift i doktorgradsprogrammene. Læringsutbytte HiOA har som ambisjon å styrke sammenhengen mellom utdanning, forskning og arbeidsliv for å styrke studentenes læringsutbytte. Gode rutiner og praksis for utvikling av læringsutbyttebeskrivelser er viktig for å sikre høy kvalitet og god gjennomstrømming. Prosessene med implementering av kvalifikasjonsrammeverket ser ut til å ha vært godt forankret i organisasjonen og har ført til økt bevissthet om sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene i studieprogrammene og undervisnings- og vurderingsformer. Arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser har derfor hatt høy prioritert gjennom hele Økt kvalitet og relevans, økt gjennomstrømming og lavere strykprosent er effekter vi på sikt håper å oppnå. Kandidat- og/eller arbeidslivsundersøkelser vil kunne avdekke om kandidatene har oppnådd læringsutbytte. Dette foreslås som en indikator i kvalitetssystemet som måles annethvert år. HiOAs resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoengenheter (SPE) pr år Resultatmålet for 2012 var på studiepoengenheter, mens oppnådd resultat ble , noe som kan sies å være på mål. Det er imidlertid stor variasjon mellom enkeltstudier i produksjon av studiepoeng, og tiltak må i stor grad tilpasses «lokale» utfordringer. Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent Måltallet for 2012 er 51 studiepoeng pr heltidsekvivalent og er beregnet på bakgrunn av avlagte studiepoeng i høstsemesteret. Resultatet for 2012 er beregnet med utgangspunkt i avlagte studiepoeng i vår- og høstsemesteret. Måltall og resultat er derfor ikke sammenlignbare. Dersom resultatet omregnes etter «gammel metode», viser det 50,2 studiepoeng pr heltidsekvivalent. Resultatet er derfor uendret fra Indikatoren vil bli fulgt nøye opp i planperioden. Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 3 måneder Måltallet for 2012 var på 800, og ble satt som et strekkmål for 2012 da det er en ambisjon om å øke studentmobiliteten. Resultatet ble 632, som også er lavere enn resultatet i 2011 (696). Se omtale under punkt e). 9

252 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker < 3 måneder Resultatet i 2012 er 72, men det var ikke satt eget måltall for indikatoren. Se omtale under punkt e). Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner 10 SP og mer) Resultatet er i samsvar med målet, men det er noe usikkerhet knyttet til tallene. Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med utenlandske institusjoner HiOA har to internasjonale fellesgrader: International Master in Digital Library Learning (DILL) og International Master in Early Childhood Education and Care (IMEC). a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Rekruttering Det er jevnt over god og stabil søkning til HiOA. Søking til lavere grads studier var i 2012 på omtrent samme nivå som foregående år. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass på masternivå var ca 2, mens tilsvarende antall på lavere gradsstudier var på 2,9. Søkning til studieprogrammene varierer imidlertid stort fra 11 kvalifiserte førstevalgsøkere per plass på årsstudiet i styring og ledelse, til 0,1 kvalifisert førstevalgsøker per plass på enkelte av yrkesfaglærerutdanningene. På enkelte utdanninger er det bekymring knyttet til kjønnsbalansen. Ved barnevernspedagogutdanningen er det igangsatt et «mangfoldsprosjekt» for å komme fram til tiltak for å rekruttere flere mannlige studenter og studenter med minoritetsbakgrunn. Forskrift om opptak til masterstudier ved HiOA trådte i kraft I forskriften stilles det blant annet krav til karakteren C i gjennomsnitt for å kvalifisere til opptak til masterprogram. Dette kravet er nytt forhold til tidligere HiAk-utdanninger, hvorav enkelte har opplevd nedgang i antall kvalifiserte søkere og dermed hatt problemer med å fylle opp tildelte studieplasser. Frafall HiOA har som de fleste i sektoren utfordringer knyttet til frafall. Frafall blir her brukt om tilfeller der studenter har fått opptak på et program og slutter etter at de har registrert seg. Det er to kritiske tidspunkt som er gjennomgående: første studieår, spesielt i første semester, og frafall mellom første og andre studieår. Masterprogrammene følger samme tendens som lavere grads studier. Ph.d.- programmene har ingen tydelig frafallsprofil. Undersøkelser viser at årsakene til frafallet er sammensatt. Det arbeides aktivt med å gjennomføre ulike tiltak for å redusere tiltak. Tettere oppfølging av studenter, obligatorisk oppmøte og forbedring av det pedagogiske opplegget har vært forsøkt for å bedre gjennomstrømming og hindre frafall. Flere fakulteter melder at svake forkunnskaper i realfag og dårlige norskkunnskaper er en av årsakene til frafall. Det gis derfor tilbud om ekstra undervisning og oppfølging ved flere utdanninger. b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. HiOA skal tilby forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger med bachelor som tyngdepunkt og helhetlige utdanningsløp innen HiOAs kjerneområder. Evnen til å styre studieporteføljen basert på 10

253 en strategisk tilnærming og en samlet vurdering av etterspørsel, vårt samfunnsoppdrag og lønnsomhet er avgjørende for HiOAs videre utvikling. Arbeidet med å analysere og styre porteføljen er i gang, og vil fortsette i Vi ser imidlertid allerede nå at det er grunn til å konsolidere og spisse porteføljen for å øke kvaliteten i utdanningene. Arbeidet med å etablere gjennomgående utdanningsløp har gitt resultater. Blant annet har opprettelse av masterstudier ført til at det er etablert nye femårige løp innenfor journalistikk og økonomi og administrasjon. Det arbeides også med å etablere masterprogram med ulike studieløp innen helsefag, og felles undervisning i vitenskapsteori og metode. HiOAs faglige satsingsområder kommer sterkest til uttrykk innenfor utdanningene på ph.d.-nivå. I 2012 ble ph.d.-studier i hhv utdanningsvitenskap for lærerutdanning og bibliotek- og informasjonsvitenskap godkjent av NOKUT. I tillegg ble det søkt om akkreditering av ph.d.-studiet i helsevitenskap. c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene E-campus, FoU-basert utdanning og utvikling av et nytt kvalitetssikringssystem er tiltak som er iverksatt for å bedre studiekvaliteten i utdanningene. E-campus Satsning på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på å styrke læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi er ambisjonen for E-campus prosjektet. Arbeidet er godt i gang, og nye løsninger testes og skaleres ut. Satsningen er konsentrert rundt følgende målsettinger: 1. Nye, pedagogisk funderte undervisningsformer muliggjort gjennom bruk av teknologi. 2. Økt læringsutbytte med teknologisk støtte for studentaktivitet, undervisning, samarbeid og veiledning. 3. Sterkere kobling mellom studiene og praksisfeltet. Forskningsbasert utdanning Høgskolen skal gi FoU-basert utdanning på alle nivå. Videre er det en ambisjon at flest mulig studenter i løpet av sitt studieløp skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter (Strategi 2020). For å få dette til satses det på å rekruttere inn flere uf-tilsatte med førstekompetanse, og det har vært en positiv utvikling i andel førstekompetente av totalt antall undervisnings- og forskerårsverk. Tett samhandling med praksisfeltet skal bringe ny viten og ny praksis i en verden med nye utfordringer HiOA har tett samarbeid vedrørende praksisplasser og yrkesrelevans med både Oslo kommune og fylkeskommunen, med enkelte bydeler spesielt og med Oslo Universitetssykehus. Tilsvarende samarbeid har vi med Akershus fylkeskommune, enkeltkommuner i Akershus og A-hus. To store samarbeidsprosjekt har vært: Samhandlingsarena Aker, et fellesprosjekt ledet av Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Målet er å utvikle tilbud som kommer hele Oslos befolkning til gode. Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog Skedsmo kommune er vertskommune for utredningsprosjektet, som skal møte samhandlingsreformen gjennom et tettere interkommunalt samarbeid. Det interkommunale prosjektet skal identifisere 11

254 og utrede fellestiltak som et supplement til kommunenes egne tiltak for å sikre bedre helsetjenestetilbud til befolkningen i regionen. Eksempler på andre enkelttiltak er: Grunnskole- og faglærerutdanningen har mottatt midler fra Norgesuniversitetet til å utvikle integrering av digital kompetanse i grunnskolelærerutdanningene. Bachelorstudiet i ergoterapi har flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utprøving av delte stillinger er et eksempel, prosjektet: «Sykehjem som praksisarena» et annet. Et fakultet har hatt «Styrke forholdet til praksis ytterligere» som en utfordring for En risikoanalyse viser at det er vanskelig å skaffe til veie nok praksisplasser gjennom de overordnede avtalene HiOA har med Oslo kommune. Systemet hindrer fakultetet i å ta direkte kontakt med aktuelle praksisplassinstitusjoner som det er aktuelt å sende studenter. Dette anses som en betydelig svakhet ved systemet og et hinder for styrkingen av praksisutplassering i kommunene. Andre viktige tiltak er relevansseminarer og bransjedager. Hensikten er å holde utdanningene oppdatert og sikre at utdanningene er etterspurt. Innspillene fra disse fellesarenaene mellom arbeidsliv og utdanning tas med videre i oppfølging og utvikling av programplanene. Gründercamp, som er et samarbeidstiltak med Ungt entreprenørskap Oslo og Ungt Entreprenørskap Akershus, er aktiviteter ved flere av utdanningene, som er med på å øke studentenes bevissthet om den profesjonen eller det yrket de utdanner seg til. Internasjonalisering Se for øvrig omtale av internasjonalisering under punkt e). i. Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hvilke prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. Som nevnt over satser fakultetene både på etablerte og nye arenaer for dialog om kvalitetsutvikling i studiene. Det samme gjelder studentevalueringer. Det meldes om vekslende deltakelse blant studentene på bachelor og masterprogrammer når det gjelder sluttevalueringer og større elektroniske evalueringer. Et fakultet arbeider med utvikling av ulike teknologiske løsninger for studenttilbakemeldinger, for eksempel applikasjoner (app-er) til mobiltelefoner og «clickers» er vurdert tatt i bruk i evalueringene. En hovedkonklusjon er at studentevalueringene brukes aktivt i kvalitetsutvikling av studiene, men at det gjenstår en del for å få til en systematisk gjennomgang av hvordan evalueringene skal behandles, hva som er hensikten med evalueringene, hvordan tiltak skal utformes og hvordan resultatene videreformidles både til studentene og til de ulike ledernivåene i systemet. Dette er det grepet fatt i gjennom system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved HiOA. ii. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier skal redegjøre for hvordan vurderingene og tilrådingene fra NOKUT etter evaluering av grunnskolelærer- og førskolelærerutdanningene er fulgt opp. Grunnskolelærerutdanningene blir fulgt tett opp av Følgegruppen for grunnskolelærerreformen. I tillegg arbeider instituttet med å følge opp de detaljerte føringene som er gitt i forskrift og nasjonale retningslinjer. 12

255 Anbefalingene fra NOKUT er tatt med i planene som lages for ny barnehagelærerutdanning. Alle studieprogram har nå 20 ukers praksis. Evalueringen av deltidsstudiet er gjennomført, og det er tatt hensyn til dette ved planleggingen av ny modell. Enkel foreløpig kompetansekartlegging ble foretatt høsten 2012 og brukt som grunnlag for medarbeidersamtalene vår Første kull ved styrerutdanningen ble uteksaminert desember 2012, og nytt kull startet i januar Det er gjennomført forsøk med obligatorisk deltakelse i flere faglige aktiviteter. Det er også laget retningslinjer for oppfølging av arbeidskrav og obligatorisk veiledning på bacheloroppgaven. Det vises til vedlegg 2 Rapportering om førskolelærerutdanningen i hht departementets brev av som viser status for planlagte tiltak. iii. Fakultet for teknologi, kunst og design skal redegjøre for hvordan vurderingene og tilrådingene fra NOKUT etter evaluering av ingeniørutdanningen er fulgt opp. Fakultetet for teknologi, kunst og design satte opp fem prioriterte utviklingsområder for oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen: 1) Studentgjennomstrømning Fakultetet arbeider aktivt med å øke gjennomstrømningen blant annet ved å jobbe for økning i antall søkere: større konkurranse om studieplassene kan gi fakultetet studenter som er mer motivert og har bedre forkunnskaper. Det er satt i gang egne rekrutteringsprosjekter i samarbeid med Elvebakken vgs. Et prosjekt er gjennomført, et er i arbeid og ferdigstilles i mars Det er for tidlig å si noe om effekten. I tillegg er det satt inn repetisjonskurs i matematikk for å hjelpe studenter med svake forkunnskaper. 2) Implementering av kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket er innført på alle emner i teknologiske fag. I implementering av kvalifikasjonsrammeverket har fakultetet blant annet hatt fokus på å innføre mer aktive læringsformer i undervisningen i alle utdanninger. 3) Kvalitetssikring og oppfølging av evalueringer En ny rådgiver med ansvar for kvalitetssikring er tilsatt, og arbeidet har høy prioritet. Rutiner for oppfølging av evalueringer er lagt på vent til det nye kvalitetssystemet for HiOA vedtas i ) Lav lærertetthet Teknologiinstituttene har hatt noen problemer med å rekruttere kvalifiserte UF-ansatte. Det er satt i verk tiltak ved å forsøke å rekruttere ledige stillinger også internasjonalt. 5) Rekruttering av kvinner De teknologiske utdanningene har ca 20% jenter i studentmassen. Andelen har vært stabil de fem siste årene. Fakultetet profilerer og synliggjør jenter i rekrutteringsmateriale på nett, katalog og utdanningsmesser. Fakultetet har ellers begrensede virkemidler, men ser allikevel positive trekk: Tidligere mannsdominerte studier som bygg og maskin har nå flere jenter enn tidligere. 13

256 d) Styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Tilbakemeldinger fra studentene vitner om at det jevnt over er et godt miljø, og at nærhet til undervisningspersonalet oppleves som en styrke for læringsmiljøet ved institusjonen. En betydelig utfordring knyttet til høgskolens læringsmiljø er knapphet på gode undervisningsrom og arbeidsplasser med et tilfredsstillende inneklima for studenter og tilsatte. Dette gjelder for begge campusene. Romsituasjonen begrenser enkelte utdanningers mulighet til å benytte alternative undervisningsformer og få en forutsigbar undervisningssituasjon gjennom semesteret. Institusjonen har fått bedre romkapasitet etter at sykepleierutdanningen flyttet til Andrea Arntzens hus. I oktober 2012 åpnet «Senter i sentrum», et studenthus som inneholder SiOs helsetjenester samt SiO-senter. I tillegg er deler av lokalene dedikert til bruk for studentforeninger tilknyttet HiOA. Det er et stort løft for studenter med studiested i Oslo sentrum å ha nærhet til helse- og rådgivningstjenester. Det er ventet at muligheten for lokaler i «Senter i sentrum» vil stimulere til økt studentforeningsaktivitet ved HiOA. e) Studienes tilrettelegging for studentutveksling Det er flere forutsetninger som må være på plass for at man kan si at studiene er godt tilrettelagt for utveksling. En grunnleggende forutsetning er at fag- og studieplaner gir rom for at deler av studiet skal kunne tas i utlandet og at det samtidig tilbys et godt utvalg av kurs på engelsk til internasjonale studenter. Slik skapes «mobilitetsvindu» hvor HiOA-studenter kan reise ut og hvor internasjonale studenter kan komme inn. Kvalitetssikring av samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner er vesentlig for godt tilrettelagt utveksling. Evaluering av eksisterende partnerportefølje eller oppbygging av en ny er krevende, men nødvendig. Dette arbeidet er en del av strategiarbeidet ute på fakultetene, men det gjenstår et betydelig arbeid på enkelte institutt/studieprogram. En betydelig del av studieprogrammene tilbyr kortere utvekslingsopphold i utlandet, fra noen få uker til 3 måneder. Dette er praksisperioder, ulike typer prosjekt eller skriving av bacheloroppgaven. Begrensinger i fag- og studieplaner, moduler som strekker seg over flere semestre, autorisasjonskrav og utfordringer med å finne ekvivalente moduler og kurs i utlandet oppgis som en del av forklaringen på at man ikke får til lengre opphold. Disse oppholdene kan like fullt gi studentene rike internasjonale erfaringer. Utvekslingsperioden legges ofte mot slutten av bachelorstudiet, og dette vanskeliggjør tilbakeføring av kunnskap og erfaringer fra oppholdet til fagansatte og medstudenter. Høgskolen har gode forutsetninger for å kunne sette seg høyere mål for studentutveksling. Arbeidet med internasjonalisering er omfattende og mangfoldig, og dette kan det dras mer målrettet nytte av også når det gjelder studentutveksling. Som et eksempel kan nevnes at «Sommerskolen» bidrar til utvikling av kurs på engelsk. Med en mer strategisk fundert profil vil «Sommerskolen» kunne bli viktig for internasjonal profilering og rekruttering. Internasjonalt utvalg vil i tiden fremover kunne være en pådriver i det videre arbeidet. Utvalget har utarbeidet «Handlingsplan for internasjonalisering ». Planen legger føringer for det internasjonale arbeidet hvor utveksling er en av mange viktige brikker 14

257 f) Konsolidering av masterporteføljen Arbeidet med samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier er i gang ved alle fakulteter. Det jobbes særlig med etablering av felles emner i teori og metode. Fakultet for samfunnsfag har kommet lengst i denne prosessen med sitt masterprogram i sosialfag. Fire masterprogrammer er blitt til ett masterprogram i sosialfag med fire studieretninger. Fakultetet har lagt ned mye arbeid i å sikre sammenheng mellom fellesemnene i programmet og sikre lik arbeidsbelastning i emner av likt omfang, og å unngå overlapping av emner De fleste fakultetene har planer om etableringer av nye masterprogrammer, men med bevissthet om at de nye programmene må finne samarbeidende program for å unngå for stort overlapp av emner. Samarbeidsmastere på tvers av fakultetene er også under planlegging. Eksempelvis kan nevnes masterprogram i samhandlingsledelse. Risikovurderinger Gjennomstrømming ble definert som et risikoområde i årsplan Det vises til avsnittet Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent. 15

258 2.2 Forskning og utviklingsarbeid (Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet) HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Tabellen under viser mål og resultater for forsknings og utviklingsarbeidet Resultat Resultat KDs nasjonale styringsparametre Er definert Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart egenart og kvalitativt satsingsområder Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Mål/ambisjonsnivå 2012 Definere egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak 0,36 0,38 * 0,6 Kr Kr Kr *) Kr Kr Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon *) Foreløpige tall Nasjonale styringsparametre Status og resultater med hensyn til å definere HiOAs egenart HiOAs egenart er knyttet til profesjonsutdanning. Forskningen ved høgskolen er i stor grad rettet mot å undersøke fenomener som er relevant for de profesjonene HiOA utdanner til. Eksempler fra slik forskning ved fakultetene er: Selvmedisinering for smertehåndtering ved kreft (helsefaglig forskning) Velferdsrisiko for unge voksne (sosialfaglig forskning), Teknologi for å hjelpe dyslektikere (teknologisk anvendt forskning), Hvordan lærerutdanningen fokuserer på lærerens faglighet (utdanningsvitenskapelig forskning). 16

259 I tillegg har høgskolen et eget Senter for profesjonsstudier som er viktig for HiOAs egenart. Et eksempel på forskning fra dette senteret er hvordan kjønn og etnisitet påvirker arbeids og lønnsutviklingen til sykepleiere og ingeniører (profesjonsforskning). Samspill mellom forskning og utdanning Forskningens formål er å ta fram ny kunnskap. HiOAs forskning er i det vesentlige relevant for profesjonene. Som sådan er den viktig både for profesjonsutøverens praksis og derigjennom utdanningen til profesjonene. Under arbeidet med kvalifiseringsrammeverket har forskningsbasert utdanning som begrep blitt behandlet. Arbeidet med å operasjonalisere hva dette betyr for HiOAs profesjonsutdanninger vil fortsette i HiOAs resultatindikatorer Øke vitenskapelig publisering i tellende kanaler Den vitenskapelige publiseringen målt gjennom publiseringspoeng pr vitenskapelig ansatt ser ut til å øke med 5-10 % fra 2011 til 2012 (foreløpige resultater), og det forventes fortsatt økning i planperioden. Dette gir likevel bare delvis måloppnåelse. Den vitenskapelige publiseringen er relativt sett lavere ved HiOA enn ved de gamle og nye universitetene. Den lave publiseringen kan blant annet forklares med at mange av HiOAs ansatte ikke har formell forskerutdanning (doktorgrad) og at flere av HiOAs profesjonsutdanninger har blitt senere akademisert enn de fagene som kjennetegner de gamle universitetene. Andelen førstestillinger av totalt antall uf-stillinger økte fra 45 % i 2011 til 48 % i 2012, og forventes å øke ytterligere i årene framover. HiOA arbeider systematisk med å utvikle profesjonsfagene gjennom forskningsprosjekter, og etablering av forskerutdanning for profesjonene. Et viktig punkt ved sammenlikning av publiseringspoeng pr vitenskapelig ansatt er den tid den vitenskapelig ansatte har til forskning og utvikling. Mens andelen FoU-tid for ansatte ved de gamle universitetene er 40 % eller mer av total arbeidstid, er den for HiOA nærmere 25 %. En normalisert sammenlikning mellom publiseringspoeng pr fulltids FoU-årsverk er en riktigere sammenlikning som stiller HiOA i et bedre lys sammenliknet med for eksempel UiO, UiB eller NTNU. Av tiltak som iverksettes i 2013 som forventes å ha en positiv effekt på publiseringen framover (fra 2014 og utover) er økning av ansatte med doktorgrad, kurs i forskningsprosjektledelse, etablering ev forskningsgrupper på alle fakulteter, samt spesialtiltak som støtte til utgivelse av antologier. Utover egen vitenskapelig publisering har HiOA seks tellende tidsskrifter som utgis som Open Access (blant annet FORMakademisk, InFormation, Nordisk barnehageforskning, Professions & Profesionalism, Reconceptiualization Educational Research Methodology, og Research in Sloyd Education and Craft Science). Tildeling fra Forskningsrådet og EU pr uf-stilling Forskningsrådet: Ekstern finansiering fra Forskningsrådet ble i 2012 kr pr uf-årsverk. Dette er en liten nedgang fra året før, og gir en måloppnåelse på kun 50 %. Dette skyldes både at antall søknader som sendes inn til Forskningsrådet var lavere enn det burde ha vært, men også at høgskolen ikke når så høyt opp i konkurransen med andre søkere som en skulle forvente. Tiltak for å øke antall og kvalitet av Forskningsrådssøknader skal iverksettes i 2013, som for eksempel bedre administrativ 17

260 støtte til søknadsprosessen. Det er også forventet at de nyetablerte forskningsgruppene på fakultetene vil bidra til å øke omfanget av aktiviteter finansiert av Forskningsrådet. EU: Det er et mål for HiOA å prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning. Sammenlignet med 2011 er uttellingen på denne indikatoren redusert, men tallene er ikke direkte sammenlignbare. Måloppnåelsen i 2012 er 94 %. Tildeling av NFR-midler og EU-midler pr uf-stilling ble vurdert som risikoområder i årsplanen for Risikoen for manglende måloppnåelse ble definert som høy. Det skal i planperioden satses på tiltak for å øke tildelingen fra EU og NFR. Av tiltakene som retter seg spesielt mot EU-prosjekter kan nevnes: Arbeidet med å øke det internasjonale forskningssamarbeidet EU-prosjekter ved høgskolen er en av de viktigste indikatorene på internasjonalt forskningssamarbeid. Det er et mål å øke EU-finansieringen ytterligere i planperioden, og av tiltak som allerede er igangsatt for å få dette til kan nevnes; Bruk av kompetansemiljøer for å støtte søknadsskriving (Pera) Medlemskapet i Osloregionens Europakontor (ORE). Drift av et EU-nettverk med mål å øke EU-kompetansen blant høgskolene (finansiert av Forskningsrådet). Bruk av posisjoneringsmidler for å etablere kontakt med samarbeidsmiljøer For øvrig nevnes at høgskolen deltar som koordinator i to prosjekter innen EUs 7. rammeprogram, og som partner i ett. I løpet av 2012 ble det sendt inn seks søknader til rammeprogrammet og to EØS-søknader. I tillegg er det sendt søknader til EUs sektorprogram, NordForsk og andre internasjonale finansieringskilder. Alle søknadene er ikke ferdig bedømt ennå, men det er klart at tre av søknadene til 7. rammeprogram har blitt bedømt til «over threshold», men har ikke fått tilslag. I tillegg til Europa har HiOA et internasjonalt samarbeid med institusjoner i både Asia, Afrika og Amerika. Internasjonalt samarbeid er spesielt godt utviklet ved Institutt for internasjonalisering ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonalisering, hvor det har vært utstrakt samarbeide gjennom forsknings- og utdanningsprogrammene NUFU og NUCOOP. I 2012 sendte HiOA søknad om å få godkjent analyse og handlingsplan knyttet til Charter and Code. Denne søknaden ble avslått, ny søknad er planlagt innsendt våren Drift i doktorgradsprogrammene I 2012 var en økning fra 2 til 5 uteksaminerte doktorer fra egne ph.d-programmer, og en økning fra 10 til 20 uteksaminerte kandidater ved andre institusjoner. På tross av at HiOA hadde en målsetting om totalt 29 uteksaminerte doktorer total i 2012, vurderes det som akseptabelt at det kun var 25 uteksaminerte kandidater (dvs en måloppnåelse på 86 %). Drift og gjennomstrømming i doktorgradsprogrammene ble vurdert som risikoområde i årsplan Sannsynlighet for manglende måloppnåelse ble definert som stor og konsekvensen av dette 18

261 som alvorlig. For å møte denne risikoen er det foretatt store budsjettmessige disponeringer i planperioden for å øke antall stipendiatstilinger med det formål å gjøre HiOAs doktorgradsprogrammer robuste. Dette er et godt fundament, selv om det fremdeles må sikres gjennomstrømming gjennom mobilisering og utvelgelse av de rette kandidater, samt ved å holde ph.d-utdanningene på kvalitetsmessige høyt nok nivå. Styrke forskningsinnsatsen i real-, teknologi- og profesjonsfag mht omfang og kvalitet Vesentlige deler av den forskningen som gjøres ved HiOA er relevant for profesjonene. Gjennom egne forskningsprosjekter og etableringen av ph.d-er innen ulike profesjonsfag bidrar HiOA både til forskningsbasert kunnskapsutvikling for profesjonene, og til å etablere og utvikle profesjonene. Dette gjelder i særlig stor grad forskning innen helse- og sosialfagene, samt utdanningsvitenskapelige forskning for lærerutdanningene. Når det gjelder real- og teknologifag har disse fagområdene vært relativt sett sterkere på utdanningssiden enn forskingssiden ved HiOA. Tiltak for å styrke forskningsinnsatsen på real- og teknologisiden skal vurderes i Styrke forskningsledelsen Det er i 2012 startet et arbeid med å utvikle internopplæring i forskningsprosjektledelse. Dette arbeidet forventes å resultere i et internkurs som har oppstart høsten I 2012 ble det også startet prosesser med å etablere forskergrupper på de ulike instituttene. Dette arbeidet fortsetter i Det er forventet at dannelsen av forskergrupper skal bidra til å øke fokuset på forskning og å ta ut synergier mellom fagpersoner med samme forskningsinteresser. Risikovurderinger Det vises til avsnittene Tildeling fra Forskningsrådet og EU pr uf-stilling og Drift og gjennomstrømming i doktorgradsprogrammene over. Resultatet for Antall publikasjonspoeng pr uf-stilling er ikke klart, og kommentarer på dette området må ses på som foreløpige. 19

262 2.3 Samfunnsrettet virksomhet og formidling (Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping) HiOAs mål og strategier i 2012 Samspill med omgivelsene er viktig for institusjonens utvikling, og utadrettet virksomhet må styrkes, særlig i Oslo- og Akershusregionen. Arbeidsgivere som tar imot kandidatene når de er nyutdannet, vil både ha interesse av hva kandidatene kan og hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer i å konsentrere virksomheten rundt etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Forskningsresultatene skal gjøres kjent både gjennom vitenskapelig publisering, gjennom forskningsbasert utdanning og gjennom allmennrettet og brukerrettet formidling og kunnskapsdeling. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Øke formidlingen av FoU-resultater i dagspresse, faglig og brukerrettede fora Ha et tettere samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen Ha en forskning som er praksisnær og som møter utfordringene som praksisfeltet står overfor Bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig sektor Tabellen under viser mål og resultater for samfunnsrettet virksomhet og formidling. KDs nasjonale styringsparametre Resultat Resultat Mål/ambisjonsnivå Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR 5,1 % 5,1 % 6,8 % Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativt Se under Etablere RSA og styrke BOA Fleksibel utdanning kvalitativt HiOAs resultatindikatorer Tiltak er igangsatt Satse strategisk på fleksible læringsformer/ecampus Antall nyopprettede selskapet Antall mottatte forretningsideer Formidlingspoeng *) 7514 Ikke målsatt *) Endret beregningsmetode i Foreløpige tall. Se omtale under avsnittet øke formidlingsaktiviteten på side 22. Nasjonale styringsparametre Andel inntekter fra BOA, utenom EU og NFR Resultatet i 2012 var 5,1 %, dvs uendret fra året før, men ambisjonen i 2012 var høy, 6,8 %. Dette gir en måloppnåelsen på 75 %. Noe av årsaken til dette antas å være at området har vært nedprioritert blant annet på grunn av arbeidet med integrasjonsarbeidet etter fusjonen. Det forventes økt fokus på BOA i kommende planperiode. Måltall og resultat for 2012 inkluderer også bidrag fra statlig virksomhet. 20

263 Samarbeidet med samfunns- og arbeidsliv Opprettelse av Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ble vedtatt i høgskolens styre Arbeid er nå i gang for å aktivisere rådet slik det følger av styrevedtaket. Rådet vil etter planen være i virksomhet i løpet av våren For å få oversikt over ulike former for samarbeid mellom arbeidslivet i regionen og enhetene ved høgskolen, er det gjennomført kartlegging og dokumentasjon av samarbeidsrelasjoner og deltakelse i regionale og nasjonale fora med tilknytning til høgskolens fagområder. Oversikten vil gi mulighet for samordning og videre innsats på områder hvor samarbeidet og samfunnskontakten skal styrkes. Av eksempler på det som er gjort på fakultetene i 2012 kan nevnes: Relevansseminar med næringslivet Etablering av instituttråd med representanter fra næringslivet Utvikling av kurset Alna PUB (pedagogisk utvikling i barnehagen). Kurset er resultat av et tett samarbeid mellom fagpersoner fra Alna bydel. Videre kan nevnes Prosjekt «utdanningsbarnehager», i samarbeid med bydeler i Groruddalen. Etablering av tilbud ved studiested Sandvika kunnskapssenter høsten 2013 er også et resultat av samarbeid i regionen. Fleksibel utdanning Fleksible lærings- og vurderingsformer og e-campus er et satsingsområde i Strategi 2020 og som det er avsatt midler til i langtidsplanen og langtidsbudsjettet. E-Campusprogrammet ved høgskolen supplerer det nasjonale e-campusinitiativet, og formålet med høgskolens program er blant annet å øke mulighetene for å studere uavhengig av tid og sted og på den måten imøtekommes behov fra studenter med familie og jobb. Studenter lærer på ulike måter, og programmet skal bidra til at dette kan ivaretas gjennom ulike undervisnings- og læringsformene. HiOAs resultatindikatorer og tiltak Videreutvikle støttefunksjoner for BOA-aktivitet Det er en kontinuerlig aktivitet både i fakultetene og fellesadministrasjon med å opprette, vedlikeholde og videreutvikle de administrative funksjonene som bidrar til å holde BOAaktiviteten i gang og innenfor de rammer som følger av regelverket. Det er i 2012 utviklet blant annet standardkontrakt, nettside med rutiner og opprettet nettverk for BOA- tilknyttede tilsatte. Det ble opprettet en egen administrasjon ved fakultet for lærerutdanning høsten 2012 for å bistå fakultetets bidrags- og oppdragsvirksomhet. Øke samfunns- og mediekontakten gjennom medieovervåkning, analysetjenester og strategisk overvåkning Det har vært kontakt med leverandører av medieovervåkning og analysetjenester, men uten at avtale har kommet i stand i løpet av Tiltak for profilering av høgskolens virksomhet Høgskolen har gjennomført en rekke profileringstiltak hvorav noen er nye og andre representerer en videreføring av tidligere tiltak. Det har i løpet av 2012 blitt arrangert studiemesser, åpen dag ved høgskolen, herunder Universitetsturneen, reklamekampanje og studiesøkermagasin, samt rådgiverdag for studierådgivere ved videregående skoler. I tillegg er høgskolen representert på 21

264 Forskningstorget, og er prosjektleder for Forskergrandprix som arrangeres i regi av Universitetsalliansen. Høgskolen har utgitt tre utgaver av forskningsmagasinet HiOAMag. Det er også en økning når det gjelder synlighet på sosiale medium. Styret har gjort vedtak om etablering av uavhengig nettavis, og navnet er fastsatt til Khrono. Nettavisen skal være spesialforum for HiOA-relatert stoff og -debatt. Lansering er planlagt til mars Det vises for øvrig til omtale i avsnitt 3; Langtidsplan og langtidsbudsjett for perioden Rektoratet opprettet egen blogg i 2012 som de aktivt bruker mot interne og eksterne målgrupper. Videreutvikle kompetansen om immaterielle rettigheter og kommersialisering av forskning I 2012 ble det arrangert et styreseminar med Kjeller Innovasjon AS, som er HiOAs kommersialiseringspartner, med målsetting om å initiere et eller flere innovasjonsprosjekter. Dette skal følges opp i HiOA har i 2012 bidratt til to selskapsetableringer, og det er meldt inn én forretningside. Fornyet avtale med Ungt Entreprenørskap er signert, og de fleste fakultetene har trappet opp samarbeidet med dem om flere Grunder Camps og Innovation Camps. Innovasjon er også satt opp som et tverrgående tema i forbindelse med strategiprosessen. Styret har satt av strategimidler til kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap i planperioden. Ett fakultet har deltatt i forskningssamarbeid gjennom Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Kommersialisering av FOU-resultater (FORNY). Det er også et utstrakt samarbeid med store og små aktører i regionen, som for eksempel Oslo og omliggende kommuner, Oslo Universitetssykehus, Ahus, bydel Groruddalen, Akershus fylkeskommune og NAV Sagene. I tillegg samarbeides det med både departementer og direktorater i statsforvaltningen. Fakultetene samarbeider også aktivt med virksomheter i regionen for å sørge for at studentene får gode praksisplasser og prosjekter. Prisen for årets studentprosjekt 2012 gikk til studenter ved Institutt for Informasjonsteknologi, ved fakultet TKD. Formidlingspoeng For 2012 vedtok styret en egen formidlingskomponent som en del av HiOAs interne finansieringsmodell, og denne benyttes som resultatkomponent for formidling. I Cristin er det på frivillig basis registrert 2096 ulike formidlingsbidrag innenfor de tellende kategoriene i den interne finansieringsmodellen for formidling i Dette tilsvarer 7514 formidlingspoeng. Det er også registrert formidlingsbidrag utover de tellende kategoriene. Den allmennrettede formidlingen er av stort omfang, og skjer gjennom et bredt spekter av kanaler. Den aller hyppigst forekommende aktiviteter er vitenskapelige- og populærvitenskapelige konferansebidrag. Risikovurderinger Det vises til avsnittet Andel inntekter fra BOA, utenom EU og NFR over. 22

265 2.4 Menneskelige og økonomiske ressurser (Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle) HiOAs mål og strategier i 2012 Det ble for 2012 ikke formulert mål, men styret definerte utfordringer/strategier innen fire administrative hovedområder, se under. Oppnådde resultater vurderes i hht disse. Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid Ha en tydelig faglig identitet og et godt omdømme Utvikle samarbeidsrelasjoner både internt i institusjonen og eksternt Utvikle en helhetlig organisasjons- og ledelseskultur som styrker forsknings-, lærings- og arbeidsmiljøet (herunder forskningsledelse og utdanningsledelse) Rekruttering og kompetanseutvikling Være et attraktivt arbeidssted for å rekruttere de beste kandidatene Heve kompetansen hos tilsatte Sikre representativitet i forhold til kjønn og etnisitet ved rekruttering Administrasjon og organisasjon Sikre gode og hensiktsmessige administrative tjenester Utnytte IKT i utdanning, forskning og administrasjon Utvikle transparente og effektive beslutnings- og arbeidsprosesser som sikrer forankring i organisasjonen Økonomi Utvikle rutiner og verktøy som legger til rette for god intern økonomistyring, og der en ser sammenhengen mellom økonomiske rammer og oppnådde resultater innenfor kjernevirksomheten Utvikle rutiner og verktøy som legger til rette for god prosjektstyring 23

266 Tabellen under viser mål og resultater for menneskelige og økonomiske ressurser. KDs nasjonale styringsparametre Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2012 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 39 % 50 % Andel midlertidig ansatte 12,1 % Ikke målsatt Langsiktig økonomisk planlegging Innført budsjettering i treårig perspektiv Iverksettes parallelt med strategi Robuste fagmiljøer HiOAs resultatindikatorer Definert kriterier og iverksatt tiltak (se under) Definere kriterier og gjennomføre tiltak Antall studenter pr uf-stilling (årsverk) 17, Andel førstestillinger (årsverk) av totalt antall uf-stillinger (årsverk) 45 % 48,3 % 45 % Andel professorer (årsverk) av totalt antall uf-stillinger (årsverk) 9,5 % 9, 4 % 9 % Medarbeidertilfredshet Ikke målt Gjennomført Gjennomføre trivselsundersøkelse Sykefravær < 5 % 5 % < 5 % Nasjonale styringsparametre Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Høgskolen har en høy andel kvinnelige professorer sammenliknet med sektoren for øvrig, men har ikke nådd målet om 50 % kvinner i dosent- og professorstillinger. Se for øvrig egen rapportering på likestilling under punkt Midlertidig tilsetting HiOA har fokus på å holde andelen midlertidig tilsatte så lavt som mulig. Det holdes opplæring av ledere og HR-medarbeidere om dette tema. Tallet for midlertidig tilsatte er gruppert i tre stillingsgrupper: UF-stillinger, støttestillinger for UFpersonalet og saksbehandler- og utrederstillinger. I disse stillingsgruppene er UF-stillinger den langt største (ca årsverk). Her er andelen midlertidig tilsatte i 2012 på 12 prosent. I saksbehandlerog utredergruppen er andelen 10 prosent. Langsiktig økonomisk planlegging I tråd med føringer fra Kunnskapsdepartementet innførte høgskolen i 2012 en ordning med rullerende langtidsplan og langtidsbudsjett for kommende treårsperiode. Ordningen innebærer at høgskolen skal planlegge både i et ettårig og i et flerårig perspektiv, og angi hvilke aktiviteter som planlegges gjennomført eller igangsatt i planperioden. HiOA første plan og budsjett med flerårig perspektiv ble vedtatt i desember

267 Utvikling av strategisk plan og implementering i langtidsplan og langtidsbudsjettet har vært en viktig oppgave i Gjennom arbeidet med langtidsbudsjetter ønsker høgskolen å tydeliggjøre hvilke økonomiske konsekvenser igangsettelse av ulike aktiviteter vil medføre. Robuste fagmiljøer Høgskolen har hatt en bred forankret prosess der det er definert kriterier som skal ligge til grunn for det videre arbeid med å utvikle robuste fagmiljøer. Robuste fagmiljøer skal blant annet kjennetegnes av at det har: et visst omfang og stabilitet, fleksibilitet og omstillingsevne, attraktivitet, tilstrekkelige rammebetingelser, tydelig faglig ledelse, god kvalitet og sammenheng mellom utdanning og forskning, sterk integrasjon mellom utdanningsprogram og forskningsområder, solid kompetanse og stor aktivitet. Det er iverksatt en rekke tiltak for å utvikle mer robuste fagmiljøer. Eksempelvis nevnes: Flere av fakultetene er i gang med å opprettet formelle forskergrupper. Ett fakultet har avsatt midler til oppretting av forskningslederstillinger. Styret har i tillegg bevilget midler til fire professor II- stillinger, en på hvert fakultet. Det arbeides både på høgskolenivå og ved fakultetene med å øke førstestillingskompetansen. Flere av fakultetene jobber målrettet med å lage ordninger for felles undervisning både ved nye og eksisterende utdanninger. Det er igangsatt samarbeid på tvers av fakultetsgrensene. For eksempel samarbeides det om et felles masterprogram i samhandlingsledelse. Videre er det i gang et samarbeid mellom NAV og to fakulteter om et etter- og videreutdanningsprogram i velferdsteknologi. Det utvikles felles metodefag både på master- og ph.d.-nivå. Universitetsalliansen er et eksempel på FoU- samarbeid mellom UiO, UMB og HiOA. Samarbeidet bidrar til å gjøre oss mer robuste og øke våre sjanser til å nå opp i konkurransen om forskningsmidler hos NFR og EU. For å sikre robuste doktorgradsprogrammer er det avsatt midler i langtidsbudsjettet til en gradvis opptrapping av nye stipendiatstillinger. Det er opprettet et program for fremragende profesjonskvalifisering som blant annet skal bidra til bedre samspill mellom forskning og utdanning Det er forventinger om at tiltakene vil bidra til å utvikle mer robuste fagmiljøer ved HiOA i årene framover. HiOAs resultatindikatorer Andel førstestillinger av totalt antall uf-stillinger Andelen førstestillinger for 2012 er 48,3 %, og målet, som ble satt til 45 % er oppfylt med god margin. Resultatet innebærer en økning på nesten 8 % i fht Førstestillingskompetansen varierer fra 36 til 63 % mellom fakultetene. Mye av årsaken til dette ligger i historiske forskjeller mellom fagområdene, hvor enkelte utdanninger har hatt et mer praktisk rettet opphav enn andre. For å øke førstestillingskompetansen har det vært iverksatt tiltak innenfor rekruttering og kompetanseheving noe som har bidratt til å løfte kompetansenivået. 19,5 % av førstestillingene var i 2012 professorstillinger, inkludert professor II-stillinger. Dette er på nivå med året før. 25

268 Andel førstestillinger ble vurdert som risikoområde i Risikoen for manglende måloppnåelse ble vurdert som stor og med alvorlige konsekvenser dersom målet ikke ble nådd. Måloppnåelsen kan tyde på at tiltakene som er iverksatt for å øke førstestillingskompetansen i organisasjonen har virket. Det er fortsatt en utfordring å øke førstestillingsandelen. Antall studenter pr uf-årsverk Antall studenter pr uf-årsverk var på 18, og dette var i samsvar med målsettingen. Rekruttering og kompetanseutvikling Av undervisnings- og forskerpersonale som er fast tilsatt, er 38 % mellom 50 og 59 år. 30 % er mellom 60 og 70 år. Alderssammensetningen medfører at mange høyt kvalifiserte medarbeidere kommer til å slutte i løpet av de nærmeste årene. Dette krever omfattende rekruttering, også internasjonalt. HiOA har i 2012 jobbet med en rekke tiltak for å møte disse utfordringene: Effektivisering og kompetanseheving i rekrutteringsprosessen, avklaring av roller og ansvar, opplæring i lovverk og utarbeidelse av nye maler og hjelpedokumenter. I tillegg er tilsettingsmyndigheten delegert til fakultetene. HiOA vil fortsatt ha fokus på rekruttering og profilering og arbeidsgiverprofilering i Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid Kartlegginger i forkant av strategiprosessen synliggjorde svak legitimitet for ledelse, liten felles systemforståelse og lite utviklet samarbeid på tvers ved høgskolen. Videre ble det pekt på mangelfull kommunikasjon og informasjonsflyt, jf swot-analysene i årsplan Selve strategiprosessen har vært bredt forankret med medvirkning fra ansatte og studenter. Dette har bidratt til felles innsikt i sterke og svake sider, og er et viktig utgangspunkt for videreutvikling av høgskolen. Strategiprosessen ble koblet til lederutviklingsprogrammet for alle lederne ved høgskolen. Programmet videreføres i Det er utviklet felles lederprinsipper og et verdigrunnlag og en plattform for ledelse er under utvikling. Det har også vært jobbet målrettet for å utvikle mer robuste fagmiljø. Se omtale av dette under avsnittet om robuste fagmiljø. En organisasjonsutviklingsprosess, OU-programmet, er igangsatt i 2012 og skal bidra å brukerorientere og effektivisere de administrative tjenestene. Formålet med OU-programmet er å utvikle administrasjonen som tjenesteleverandør med tjenester som er relevante og fleksible for brukerne samtidig som tilstrekkelig kvalitet ivaretas. I praksis vil dette innebære at administrative arbeidsprosesser forenkles. Kommunikasjon og informasjonsflyt er elementer som inngår i programmet. Effektive arbeidsprosesser og relevante samhandlingsarenaer i høgskolen ble definert som risikoområde i årsplanen for Styret forutsetter at det på sikt kan frigjøres administrative ressurser som kan omprioriteres til primærvirksomheten. Prosessene som drives gjennom OUprogrammet skal bidra til dette og programmet videreføres i planperioden. Medarbeidertilfredshet 1. kvartal 2012 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse for hele HiOA. Indre motivasjon og turnoverintensjon ble valgt som resultatvariabler. Tilsatte har høy grad av indre motivasjon og turnoverintensjonen totalt sett er lav. På turnoverintensjonen er det imidlertid spredning i resultatene. Den er høyere hos gruppen som er 29 år eller yngre og den er høyere hos teknisk- 26

269 administrativt (TA) tilsatte enn hos uf-tilsatte. Dette kan ha sammenheng med at medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført relativt kort tid etter fusjonen mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo som i stor grad berørte arbeidshverdagen til TA-tilsatte. Høgskolen vil gjennomføre medarbeiderundersøkelse i nåværende form annethvert år slik at vi kan måle endring og jobbe målrettet med områder hvor man har scoret lavt. Sykefravær HiOA totalt Egenmeldt Legemeldt Korttid Langtid Totalt kvartal 1. kvartal 0,95 4,43 1,77 3,61 5,39 2. kvartal 0,57 4,03 1,16 3,66 4,59 3. kvartal 0,54 3,73 1,11 3,16 4,26 4. kvartal 0,71 3,57 1,34 2,94 4,28 Totalt ,7 3,94 1,35 3,29 4,65 Det arbeides systematisk og kontinuerlig med oppfølging av sykefravær. Høgskolen har hatt som mål å holde sykefraværet på under 5 %. Med et totalt sykefraværstall på 4, 65 % er dette målet nådd for Aktivitetsbasert budsjettering I 2012 startet arbeidet med å utvikle en plan- og budsjettmodell som bedre ivaretar koblingen mellom planlagt aktivitet og ressursbruk. Hensikten med å innføre aktivitetsbasert budsjettering er i første omgang å få frem et bedre bilde enn i dag av hvordan lønnsressursene fordeler seg på ulike aktiviteter, og å få et bedre grunnlag for å styre, planlegge og følge opp HiOAs aktiviteter og bruk av ressurser sammenholdt med høgskolens målsettinger. Arbeidet med å utvikle modellen er startet, og i budsjettarbeidet høsten 2012 ble aktiviteter knyttet til strategiske tiltak ved fakultetene fordelt i henhold til hovedmålene i høgskolens strategi. Dette arbeidet viste at det er behov for videre utvikling, spesielt gjelder dette en klargjøring av aktivitetsområdene og hvordan kostnadene skal fordeles på disse. Målet for 2013 er i første omgang at lønnskostnadene skal budsjetteres på aktivitetsområder som del av budsjettprosessen for Styret har avsatt midler til et prosjekt for strategisk økonomistyring i Rutiner og verktøy for god prosjektstyring HiOA har jobbet med å videreutvikle reglement for bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, som blant annet innebærer at prosjektene kvalitetssikres og fullbudsjetteres før de blir godkjent. I 2012 har vi fokusert på å gjøre reglementet kjent og forstått i organisasjonen. På sikt vil det bidra til å gjøre prosjektstyringen bedre. Internrevisjon Ved opprettelsen av HiOA ble det opprettet en egen enhet for internrevisjon. Enheten fikk tilordnet én stilling som ble besatt høsten 2012, ettersom det ikke har vært ansett som hensiktsmessig å opprette internrevisjon før strategisk plan og målstruktur var ferdig etablert. Mandatet for internrevisjonen ble vedtatt av styret ved HiOA i desember Internrevisjonen har som formål å 27

270 bistå høgskolestyret i å utøve god virksomhetsstyring gjennom uavhengig og objektiv vurdering av om virksomhetens vesentligste risikoer er tilstrekkelig håndtert og kontrollert. Det er inngått en rammeavtale med PWC om bistand til revisjonsarbeidet, og det legges fram en plan for revisjonsarbeidet for styret i mars Kommentarer til et eventuelt avvik mellom budsjettert resultat og regnskap Økonomisk resultat i fht ordinær virksomhet (statsbevilgningen) viser en innsparing på 93,8 mill, dvs 5,9 % i forhold til budsjetter. Avviket skyldes at det er påløpt vesentlig mindre kostnader enn beregnet, både når det gjelder lønnskostnader og når det gjelder driftskostnader. På strategiområdet er det enkelte innsparinger knyttet til utsatt virksomhet. Gjennomførte og/eller iverksatte tiltak for å styrke økonomistyringen og resultat av tiltakene HiOA innførte høsten 2012 planlegging og budsjettering i et treårig perspektiv, vedtok å utvikle og innføre aktivitetsbasert budsjettering og vedtok mandat for internrevisjonsfunksjonen (se omtale over). Det er vanskelig å fastslå resultater av tiltakene etter så kort tid. HiOA arbeider videre med å forbedre metodikken i tiltakene og med å gi tiltakene rotfeste i organisasjonen. Det arbeides med å igangsette et prosjekt for strategisk økonomistyring. Risikovurderinger Det vises til avsnittene Andel førstestillinger av totalt antall uf-stillinger og Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid over. 28

271 2.5 Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Høgskolen har merket seg KDs forventinger som ble formidlet i etatsstyringsmøtet i 2012 og i tilbakmeldingsskrivet og har iverksatt følgende tiltak: Det arbeides med frafallsproblematikken. Se nærmere omtale under punkt 2.1 a) Det er utviklet strategier på utdannings- og forskningsområdet som; o ivaretar utfordringene knyttet til kvaliteten i profesjonsutdanningene, bla å styrke koblingen mot forskning. Se nærmere omtale under punkt 2.1 c) i. o tydeliggjør hvordan FoU skal bidra i utviklingen av institusjonen og bygge opp under utdanningene o tydeliggjør at høgskolen må prioritere økt ekstern finansiering fra NFR og EU o tydeliggjør at høgskolen skal satse på etablerte og planlagte ph.d.- utdanninger og arbeide for god gjennomstrømming Tiltak knyttet til strategiene inngår i langtidsplan og langtidsbudsjett og på den måten omfattes de av høgskolens langsiktig satsinger. For tiltak knyttet til underoppfyllelse av ABIOK- utdanningene, se omtale under punkt Opprettelse av RSA(Rådet for samarbeid med arbeidslivet) ble vedtatt i høgskolens styre 23. oktober Rådet starter sitt arbeid våren Høgskolen har hele tiden fokus på å holde midlertidigheten så lavt som mulig, og overholde tjenestemannsloven bestemmelser om midlertidighet. Det gjennomføres opplæring av ledere og HR- medarbeidere om temaet. Se også omtale under avsnitt Måltall er utarbeidet for planperioden Høgskolen følger utviklingen på likestillingsområdet og har med utgangspunkt i universitets- og høgskolerådets veileder laget en omfattende rapportering for Se omtale under For å møte utfordringene knyttet til bedre ressursutnyttelse innen utdanning, forskning og innovasjon ønsker styrene ved HiOA, AFI og NOVA at det gjennomføres en virksomhetsoverdragelse av de to institusjonene inn i høgskolen. På innovasjonsområdet har høgskolen vært delaktig i etablering av to selskaper i 2012, som ligger i forlengelsen av utdannings og forskningsmiljøer ved HiOA. Videre har HiOA en pågående aktivitet med Ungt Entreprenørskap om Gründer Camp og Innovation Camp for bruk undervisning på ulike fakulteter. Det er også noe samarbeid med VRI og Fornyprogrammene på flere av HiOAs institutter. Se nærmere omtale under avsnitt 2.3 om samfunnsrettet virksomhet og formidling Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer HiOA fikk akkreditert to ph.d.-studier i 2012: Ett i utdanningsvitenskap for lærerutdanning og ett i bibliotek- og informasjonsfag. Høgskolen legger generelt stor vekt på tilbakemeldingene fra NOKUT i forbindelse med akkreditering av studier. Disse blir lagt til grunn i videreutvikling av studiene." Det har ikke vært gjennomført Forskningsrådsevalueringer av fagmiljøene ved høgskolen i

272 2.5.3 Aktivitetskrav Tabellen under viser resultater og aktivitetskrav i antall studiepoengenheter. Utdanning Resultat *) Resultat KDs aktivitetskrav ABIOK-utdanningene Bioingeniørutdanningen Ergoterapiutdanningen Fysioterapiutdanningen Jordmorutdanningen Radiografutdanningen Reseptarutdanningen Sykepleierutdanning Tannteknikerutdanningen Vernepleierutdanningen Sum *) Resultatene er beregnet på bakgrunn av studenter tatt opp høsten 2011og den produksjon disse har hatt høsten 2011 og våren For jordmor som hadde oppstart vår 2012 er produksjon for vår og høst 2012 medregnet. Høgskolen er tilfreds med at aktivitetskravene for ergoterapiutdanningen, fysioterapiutdanningen og reseptarutdanningen er innfridd, og med den positive utviklingen som har vært på radiografutdanningen. Bioingeniørutdanningen, sykepleieutdanningen, vernepleierutdanning, tannteknikerutdanning, jordmor, ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftpleie) ligger under aktivitetskravene. Det er imidlertid tilfredsstillende at den negative trenden på bioingeniørutdanningen er snudd. Det antas at endrede eksamensformer fra og med studieåret 2012 har virket positivt på resultatet og redusert strykprosent på realfagemnene. Det er imidlertid fortsatt mange studenter som har for dårlige forkunnskaper i realfaglige emner. Tannteknikerutdanningen hadde opptak i 2011 og 2012, men utdanningen har for høyt frafall. Ulike initiativ for å hindre frafall har vært iverksatt, som f.eks. intervju av potensielle søkere, tettere oppfølging. En håper at intervju av søkerne skal ha en positiv effekt på inntakskvaliteten. Sykepleierutdanningen på studiested Pilestredet har lagt om programplanen fra høsten 2012, og det forventes at dette vil bidra til å bedre gjennomstrømning på utdanningen på sikt. Jordmorutdanningen har god søkning, men det er store utfordringer mht å skaffe nok praksisplasser, og høgskolen kan av den grunn bare «overbooke» opptaket i begrenset grad. Det arbeides aktivt for å skaffe flere praksisplasser til utdanningen. I 2012 har utdanningen også hatt frafall av studenter som har søkt seg til Høgskolen i Vestfold som har startet master i jordmorfag. Departementets aktivitetskrav for ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftpleie) gjelder samlet og gjennomsnittlig pr studieår. Opptakskapasiteten på de enkelte studietilbudene, og hvor ofte det skal være opptak til disse, fastsettes i forbindelse med styrets årlige budsjettbehandling. Samlet opptak og opptakshyppighet tilpasses departementets aktivitetskrav. Høgskolen ser imidlertid alvorlig på underoppfyllelse av aktivitetskravene og vil følge utviklingen nøye. 30

273 2.5.4 Rapportering om SAK i ingeniørutdanningene Det vises til rapportering under strategiområdet utdanning, punkt c iv. For øvrig vil UHR innen 1. juni 2013 gi en samlet rapport om arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanningen Rapportering om førskolelærerutdanning Det vises til rapportering under strategiområdet utdanning, punkt c iii Universell tilrettelegging Det er satt fokus på brannvarsling for hørselshemmede i høgskolens lokaler, og det forventes at ett varslingssystem vil være på plass i begynnelsen av Det er gjort tilpasning av skiltene i nybygget i Pilestredet 32 som gir bedre kontraster for synshemmede. Kravene til universell tilrettelegging blir utført ved alle installasjoner, endringer og reparasjoner hva gjelder adgangskontroll. Dette innebærer: Kortlesere og trykknapper plasseres lettest mulig tilgjengelig, dvs. i lav høyde og på frie punkter hvor det er plass omkring for en rullestol. Som trykknapper bruker vi konsekvent store albuebrytere i metall. Dører i korridorer og fellesarealer bestykkes med dørautomater. På enkeltrom monteres disse etter behov. Det er utviklet et system for valg av ekstra lang tid som automatdører står åpne og har foreløpig innført dette på en ytterdør, og en annen er under montering. Konkret er dette en ekstra albuebryter montert ved kortleser og ved exitknapp, som styrer et tidsrelé som holder døra åpen 20 sekunder ekstra. Planen er å innføre dette på alle hoveddører. Et sted er kortleseren konfigurert slik at døra står åpen lengre tid på dagtid enn på kveldstid. Dette i forbindelse med pasienter til fysioterapi. Alle brukere med behov for tilrettelegging får tilpasset adgangsprofilen i nøkkelkortet slik at de får adgang til alle parkeringskjellere, sideinnganger, personalinnganger, slik at adkomsten lettes mest mulig Studentkapasitet Det vises vedlegg 1 Skjema for studiekapasitet Midler tildelt over kap.281 Midlene til fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige lærer er benyttet til 9 studieplasser. Midlene til regnskapsføring for Universitets og høyskolerådet (UHR) er benyttet til drift av eget lønns- og personalsystem for UHR samt lønnsmidler til medarbeider med ansvar for budsjett, regnskapsoppfølging og årsavslutning for UHR. Nemnda for politiattest har hatt 6 møter i Det har vært en betydelig økning i antall saker fra tidligere år. Midlene er benyttet til drift av sekretariatet, møtegodtgjørelse og reiseutgifter til nemdas medlemmer av. 31

274 Tildeling til utdanning av veiledere for nyutdannede, nytilsatte lærere i studieåret er disponert i henhold tildelingsbrevet av Rapportering på likestilling Andelen kvinnelige professorer ved HiOA ligger relativt høyt sammenliknet med andre UHinstitusjoner og er på 41 %. Tallene varierer mellom de ulike fakultetene, men er ikke under 35 % på noe fakultet. Av fakultetene er det Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier som har den høyeste andelen kvinnelige professorer på 56 %. Andelen kvinnelige professor II er 40 % og dette er en nedgang fra året før da andelen var 55 %. Tidligere HiO hadde en støtte-/insentivordning for å rekruttere kvinner til professor II stillinger. Ordningen falt bort i 2012 og nedgangen kan indikere at ordningen har hatt effekt på rekruttering av kvinnelige professor II. HiOA vil følge utviklingen. Totalt antall dosentstillinger ved HiOA er 11 og av disse er 3 kvinner. Samlet er det dermed 39 % av dosent- og professorstillingene på HiOA som er besatt av kvinner. Dette er et stykke unna målet for 2012, som var satt til 50 %. Tabellen under viser gjennomsnittslønn på HiOA totalt og for ulike stillingskategorier HiOA Antall Gjennomsnitt lønnstrinn Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle 1007 Høgskolelærer Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Professor Dosent Avdelingsdirektør Seksjonssjef Dekan Instituttleder Studieleder Seniorrådgiver Rådgiver Lønnsstatistikken i tabellen over viser at det er liten systematisk forskjell i lønnstrinn mellom menn og kvinner uavhengig av stillingskategori. Høgskolen har et særskilt fokus på likelønn mellom kjønnene ved lønnsforhandlinger. Tabellen for uttak av permisjon, fravær pga syke barn og eget sykefravær, se vedlegg 3, viser at det gjennomgående er høyere sykefravær blant kvinner enn menn. Dette er uavhengig av om det er deltid eller heltid. Fravær pga syke barn er relativt lavt så det er vanskelig å peke på store forskjeller mellom kvinner og menn i dette fraværet, men det kan se ut til at fraværet er relativt likt fordelt mellom kjønnene. 32

275 Høgskolen har per i dag ingen gode systemer som fanger opp spørsmålene i veilederen fra UHR når det gjelder kjønn og rekruttering. Høgskolen jobber med å ferdigstille en handlingsplan for likestilling og vil i 2013 markere 100 års jubileet for kvinners stemmerett Større investeringsprosjekter Etter forsinkelser i byggeprosessen ble ca halvparten av lokalene i Pilestredet 32 tatt i bruk i Ferdigstilling av resterende areal skjer våren Høgskolen vil da ha ca kvm, og en husleie på ca 225 mill på studiested Pilestredet. Nybygget medfører en betydelig arealøkning for høgskolen. Dette innebærer en markert forbedring i antallet m2 per student ved studiested Pilestredet, men til tross for dette ligger HiOA fortsatt noe lavere i areal per student enn det som er gjennomsnittet i sektoren. Muligheten for bedre utnytting av undervisningslokalene ved hele studiestedet er imidlertid klart til stede, og dette skal det arbeides videre med. Med grunnlag i planlagt vekst i studentmassen ser likevel høgskolen behov for arealøkning i løpet av få år. Det er særlig kontorvirksomheten som krever økt areal, da det er større rom for effektivisering av arealbruken knyttet til undervisningsvirksomheten. Vekst bør komme så nær eksisterende lokaliseringer som mulig, og når Forskningsrådets flytter fra Stensberggt. i 2014 er det en anledning til å imøtekomme dette. Bygget er på ca m2 brutto, med mulighet for ytterligere utvidelse med om lag m2 i naboeiendommen vegg-i-vegg. Samtidig utreder Riksrevisjonen, som har tilhold i Pilestredet 42 ( m2), sin fremtidige lokalisering. For hvert av alternativene vil høgskolen stå overfor kostnad til leie og bygningsmessig drift på anslagsvis 2.500,- pr. m2, dvs. totalt mill. pr. år. Behovet for oppgradering og tilpasninger anslås i utgangspunktet som noe større for Pilestredet 42 enn for Stensberggt Ved leieforhandlinger vil dette til dels kunne bli reflektert i leienivået, men det bør uansett beregnes mill. kroner i engangsutlegg til bygningsmessige tiltak. Inventar og utstyr til ca. 400 kontorplasser krever en investering på 10 mill. kroner, øvrige romfunksjoner det samme. Samlet sett krever det økt årlig tildeling til leie og drift på mill. kroner, og et tilskudd på 50 mill. kroner til investering ved overtakelse. Også deler av bygningsmassen på Frydenlund fremstår etter 20 års leieperiode med betydelige oppgraderingsbehov. Vedlikeholdet kan til en viss grad tas løpende over driften, men særlig for Pilestredet 50 og 52 er det behov for mer gjennomgripende tiltak som søker å tilpasse arealene til bruken vi har i dag, og endringer vi ser komme. Byggene er på til sammen m2 brutto, og et skikkelig løft krever mill Forvaltning av aksjefullmakt Ved utgangen av 2012 har HiOA eierandel i 4 aksjeselskap: ABM-Media AS, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller AS) og Oslotech AS (tidligere Forskningsparken AS). Oslotech AS forvaltes av UiO. I ABM-Media har HiOA en eierandel på 45 %. ABM-Media har som formål å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltene (ABM). HiOA har studier og 33

276 forskning innenfor hele ABM-området, og selskapets virksomhet er dermed av vesentlig interesse for høgskolen. AFI eies av staten og etter fullmakt fra KD er HiOA gitt forvaltningsansvaret for selskapet. Departementet la til grunn at forvaltningen skjer i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Vestfold. AFI skal drive tverrfaglig arbeidslivsforskning gjennom produksjon av systematisk kunnskap med relevans for arbeidslivet. Instituttet har som hovedmålsetting at forskningen i økende grad skal bli en sentral ressurs for myndigheter, arbeidslivets organisasjoner, og for virksomhetene. AFI skal i perioden styrke det forskningsfaglige samarbeidet med eierne, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Agder. Kjeller Innovasjon AS er en kommersialiseringspartner som arbeider med å bringe forskningsresultater og nye ideer ut i markeder i form av nye varer og tjenester. Samarbeidet med Kjeller Innovasjon AS medvirker til realisering av HiOAs strategiske mål om å bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig og privat sektor. Avtalen skal også sikre at HiOA realiserer sin strategi om å få ut det kommersielle potensial av relevante aktiviteter og prosjekter. Høgskolen forvalter eierskapet i aksjeselskapene etter de retningslinjene som er gitt ved tildelingen av fullmaktene Sikkerhet og beredskap Ved HiOA er det en del av lederansvaret på alle nivåer å tilrettelegge for god sikkerhet innen sitt ansvarsområde og følge dette opp på lik linje med økonomi-, personal- og fagansvar. Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhetsprogrammet (IS-programmet) startet våren 2012 og skal gå over en treårsperiode. Arbeidet er basert på krav i relevante lover og forskrifter og på prinsippene i standarden ISO 27001/2. Arbeidet i 2012 var oppfølging av anbefalingene i rapport og ROS-analysen som ble utført i samarbeid med Veritas høst Hovedaktivitetene var utvikling av policy for informasjonssikkerhet, plassering av ansvar for informasjonsverdier, ulike opplæringsaktiviteter som e-læringsprogram, elektronisk julekalender for samtlige ansatte og studenter, artikler på web, plakater og en rekke foredrag. IS-programmet jobber sammen med aktuelle tjenesteeiere, informasjonsavdelingen og IKT avdelingen for å utvikle konkrete og operasjonelle retningslinjer og sikkerhetstips slik at de blir brukervennlige og lette å finne fram i på web. IS-programmet har bistått ulike fagmiljøer ved høgskolen med ulike typer rådgivning og har inngått en avtale med Helse Sør-Øst om bruk av et undervisningsopplegg i informasjonssikkerhet. IS-programmet var en aktiv bidragsyter i forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til overordnet risikoanalyse på beredskapsområdet høsten Dette danner grunnlag for utarbeidelse av ny beredskapsplan for HiOA i IS-programmet vil våren 2013 jobbe videre med informasjonssikkerhet gjennom utviklingen av ny beredskapsplan for høgskolen. 34

277 Beredskap Overordnet ansvar for HMS-system og kontroll er flyttet fra HR og til en nyetablert HMS-stab. Disse endringene gjøres for å tydeliggjøre skillet mellom kontrollinstans og operativt ansvar. E-læringsprogram på brannvern er kjøpt inn. I første omgang skal ca personer gjennom denne opplæringen, hovedsakelig ansatte. Det kan være aktuelt å involvere alle studentene i denne opplæringen på et senere tidspunkt. I desember 2012 ble det gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse som vil danne grunnlag for en ny beredskapsplan i Dette er en kontinuerlig prosess som det er avsatt tilstrekkelig med ressurser til. Etter sammenslåingen av de to høgskolene i 2011skulle det dannes en felles plattform for alt brannog beredskapsarbeid. Dette innebærer at vi skal ha felles FDV-systemer, like regler, rutiner og retningslinjer for brannsikkerhet, ha felles beredskapsplaner og overordnede ROS analyser for virksomheten. Dette har vært og det jobbes med kontinuerlig. Det forventes at ett felles FDVsystem vil være på plass i løpet av Det er gitt opplæring for 55 nye etasjeansvarlige i 2012 og gjennomførte 11 brann- og evakueringsøvelser. I tillegg er det utført jevnlig brannteknisk vedlikehold i høgskolens lokaler med sikte på at branntekniske installasjoner skal fungere tilfredsstillende Felles føringer Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Høgskolen har i 2012 ikke utarbeidet særskilte planer/tiltak. Dette vil bli gjort i forbindelse med revidering av høgskolens delmål etter avtalen om inkluderende arbeidsliv som vil bli gjennomført våren Økning av antall lærlinger i statsforvaltningen Høgskolen hadde i 2012 tre lærlinger i kontor- og administrasjonsfag. Pga av integreringsarbeidet etter fusjonen, og har det ikke vært kapasitet til å ta i mot flere lærlinger i Høgskolen vil vurdere å øke antall lærlinger i Viderebruk av offentlige data Deling av forskningsdata er et nytt felt i Norge og høgskolen følger nøye med på utviklingen av valg av systemer for å ivareta dette. Forskernes bevissthet rundt deling av data er et viktig steg i prosessen og høgskolen vil legge vekt på informasjon og diskusjon om problematikken. Høgskolen har som utgangspunkt at all informasjon som kan deles skal gjøres tilgjengelig. Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. HiOA har derfor aktivt tatt i bruk ODA Open Digital Archive som er HiOAs digitale vitenarkiv. Her legges det ut et bredt utvalg av fagfellevurderte tidsskriftsartikler og andre vitenskapelige dokumenter registrert i Cristin, godkjente masteroppgaver av studenter fra HiOAs egne masterprogrammer og godkjente doktoravhandlinger av studenter fra HiOAs egne forskerutdanningsprogrammer. Alt innhold legges ut søkbart og med lenke til publikasjonen i PDF-format. 35

278 Utvikling i geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser Per hadde HiOA 1856 månedslønnede ansatte. Disse var fordelt med 1509 ansatte ved studiested Pilestredet og 347 ansatte på studiested Kjeller. Ved inngangen til 2013 ( ) har antall ansatte ved HiOA økt til Bak dette tallet ligger en økning i antall ansatte i Pilestredet til 1581 (+72) og en reduksjon i ansatte på Kjeller til 300 (-47). Det ser dermed ut til at det har vært en viss overføring av kompetanse og oppgaver fra Kjeller til Pilestredet i Det gjenstår å se om tendensen vi ser er uttrykk for en engangs konsolidering av funksjoner eller er uttrykk for en trend Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Særskilte SAK-midler HiOA fikk tildelt 5 millioner kroner i SAK- midler i supplerende tildelingsbrev fra departementet i Midlene er kanalisert til prosjekter og prosesser som har hatt som formål å bedre integreringen i den nye høgskolen og til effektivisering og kvalitetsheving av utdanning, forskning, formidling og administrative systemer. Strategiprosess og lederutviklingsprogram: Det har vært gjennomført en omfattende prosess for å legge premissene og rammene for den nye høgskolen. Utvikling av strategisk plan og implementering i langtidsplan og langtidsbudsjettet har vært den viktigste oppgaven for HiOA i Strategiprosessen har vært bredt forankret med medvirkning fra ansatte og studenter. Høgskolens samlede fagportefølje har vært gjennomgått samtidig med at samfunnets behov for kunnskap og kompetanse har blitt analysert. Dette har gitt et bilde av hva som er våre sterke og svake sider, og gitt felles innsikt og forståelse som utgangspunkt for videreutvikling av høgskolen. Parallelt har det vært gjennomført lederutvikling med en kombinasjon av felles ledersamlinger og fakultetsvise samlinger. Alle ledersamlinger har brukt konkrete strategiske problemstillinger i utvikling av det enkelte lederteam. Den koblede strategiprosessen og lederutviklingsprogrammet har vært gjennomført med ekstern bistand. OU-programmet: I fusjonsarbeidet ble mer enn 100 administrative arbeidsprosesser kartlagt og analysert. Det avdekket store forskjeller institusjonene imellom. Arbeidet ga også verdifull innsikt i hvor forbedringspunktene er. Samordning, brukerorientering og effektivisering av de administrative arbeidsprosessene er tatt videre i en organisasjonsutviklingsprosess. Formålet med OU-programmet er å utvikle administrasjonen som tjenesteleverandør med tjenester som er relevante og fleksible for brukerne samtidig som tilstrekkelig kvalitet ivaretas. I praksis vil dette innebære at administrative arbeidsprosesser forenkles og blant annet at unødvendig byråkrati og godkjenningssløyfer fjernes. LAU: Prosjektet «Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU)» er nå avsluttet, og har hatt som mandat å arbeide med utdanningskvalitet, relevans og samspill med arbeids- og samfunnsliv i regionen. I alt 11 delprosjekter er gjennomført. Åtte delprosjekter forelå så tidlig at de utgjorde en del av grunnlagsmaterialet i strategiprosessen. Resultater og anbefalinger fra prosjektet vil bli fulgt opp i videre. Øvrig integrasjonsarbeid: Det er gjort en betydelig innsats med å utarbeide felles forskrifter og regelverk, og med å etablere felles IT-løsninger og verktøy for HiOA etter fusjonen. Gjennomføringen så langt har i hovedsak skjedd i samsvar med planene. Noe arbeid gjenstår fortsatt. 36

279 Arbeidet med SAK-generelt En hovedarbeidsoppgave i 2012 har vært å konsolidere og integrere den faglige og administrative virksomheten ved høgskolen, jf omtalen over. Utover dette har HiOA deltatt i universitetsalliansen sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Universitetet i Oslo (UiO). Utgangspunktet for alliansen er at institusjonene inngår i forskningssamarbeid for å skape nye kombinasjoner som ikke kan realiseres av den enkelte, og på denne måten øke muligheten for at forskningsmidler havner i Oslo og Akershus. Lærerutdanningen for videregående skole er det området hvor samarbeidet har kommet lengst. I 2012 er nedsatt en arbeidsgruppe for å systematisere kunnskap om allmennfag. Hensikten er å avdekke hvilken kunnskapsstatus vi har om dette temaet og eventuelt hvilke tiltak, forskning og utvikling som bør prioriteres i lærerutdanningene innenfor dette området. Sammen med UiA, UiS, UiN og HiB har HiOA deltatt i nettverk for administrativt utvikling. Utgangspunktet for samarbeidet har vært felles problemer og utfordringer på en del sentrale administrative områder. HiOA ser det mest formålstjenlig å samarbeide på områder etter behov, og har derfor valgt å trekke oss ut av noen av undergruppene i nettverket. Høgskolen fortsetter samarbeidet i «nettverk for FS og eksamen» samt i styringsgruppa. Virksomhetsoverdragelse av forskningsinstituttene AFI og NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Søknad om SAK- midler Styrene ved HiOA, AFI og NOVA ønsker en virksomhetsoverdragelse av AFI og NOVA inn i HiOA, og har bedt ledelsene ved de respektive institusjonene komme tilbake med konkrete forslag til hvordan og når dette kan foretas. Dette er svar på politiske føringer om bedre ressursutnyttelse innen utdanning, forskning og innovasjon, og vil legge til rette for bedre og mer robuste fag- og forskningsmiljøer, slik at institusjonene samlet er bedre rustet til å møte utfordringene. Samfunnets utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, knapphet på arbeidskraft og økende krav til kompetanse i arbeidslivet krever sektorovergripende løsninger og følgelig sektorovergripende kunnskapsutvikling. Dagens organisering av institutter og UH-institusjoner fanger ikke opp dette. En tettere institusjonell organisering av forskningsmiljøer skal bidra til å fremme sektorovergripende perspektiver. På bakgrunn av dette er det søkt om kr i SAK- midler til å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen og til å utvikle felles forskningsstrategi: Forberedelse til virksomhetsoverdragelse I forkant av en virksomhetsoverdragelse må interne prosesser og medvirkning, utredning og avklaring om juridiske og arbeidsrettslige forhold, samhandlingsmodeller, etablering av felles administrative tjenester og systemer være gjennomført. Det er også behov for økonomiske konsekvensanalyser som krever frikjøp av tid (due dilligence). Felles forskningsstrategi Det blir behov for en felles forskningsstrategi. Som del av en slik prosess skal det gjennomføres seminarer, fellestiltak utredes, så som etablering av felles forskerskole, felles samarbeid om EUsøknader, og hvordan styrke forskningsbasert undervisning innen området. Dette forutsetter frikjøp av nødvendig kompetanse hos institusjonene. 37

280 Implementering Det søkes om ytterligere kr i SAK- midler for å gjennomføre første fase av integrasjonsprosessen. Dette innebærer å iverksette samhandlingsmodeller, felles administrative tjenester og systemer og videreutvikling av felles strategi. I implementeringsfasen er det også behov for ressurser til å utvikle og posisjonere et samlet miljø som kan være med å konkurrere om midler fra EUs- forskningsprogram. HiOA, AFI og NOVA søker samlet om kr i SAK- midler for å kunne forberede og gjennomføre tiltakene. Søknad om SAK-midler til to samarbeidsprosjekter mellom HiST, HiB og HiOA Storbyhøgskolene HiSt, HiB og HiOA har i 2012 arbeidet sammen inn mot kvalitetsutvikling og rekruttering av vitenskapelig tilsatt til ingeniørutdanningene og faglig- strategisk samarbeid innenfor området tegnspråk og tolkning. Rekruttering og kvalitetsutvikling innen ingeniørutdanningen. Rekrutteringsutfordringen innen teknologiområdet er vel kjent. Det er vanskelig å få tilfredsstillende søkning til utlyste stillinger, det er lett å miste medarbeiderne til industri og næringsliv, og det er nødvendig å øke utdanningsvolumet, kvaliteten og gjennomføringsgraden i utdanningen. Mange ansatte vil bli pensjonister de nærmeste årene. Ingeniørutdanningene har et spesielt behov for å styrke fagkompetansen med ph.d.- kandidater. Dette er en kompleks utfordring og storbyhøgskolene har derfor bestemt seg for å styrke rekrutteringen gjennom felles innsats, og tar sikte på å utarbeide en felles handlingsplan i Ekstraordinære kostnader i dette arbeidet vil i første omgang være prosjektledelse og betydelige driftsutgifter i forhold til det utenlandske, akademiske arbeidsmarkedet. Storbyhøgskolene søker Kunnskapsdepartementet om 2 mill. SAK-midler til dette arbeidet. Faglig- strategisk samarbeid innenfor området tegnspråk og tolkning Tegnspråk og døvetolking er nye fagområder innen høyere utdanning og forskning. Utdanningen i Norge foregår i dag på HiB, HiOA og HiST. Fagmiljøene er sårbare dels fordi de er små, dels fordi den akademiske fartstider er kort her til lands. På basis av en utredning gjennomført høsten 2012 vedtok Storbyhøgskolemøtet å inngå i en nærmere faglig-strategisk allianse, med det formål å styrke fagområdet og redusere sårbarhet gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. I sum handler dette om en omfattende og nødvendig satsing, for å konsolidere fagområdets forutsetninger innen høyere utdanning og forskning. Storbyhøgskolene søker Kunnskapsdepartementet om 2 mill. SAK-midler til dette arbeidet. Storbyhøgskolene vil senere komme tilbake med en særskilt søknad om stipendiatstillinger. 38

281 3 Langtidsplan og langtidsbudsjett for perioden Innledning Plan og budsjett for perioden er utarbeidet på bakgrunn av Kunnskapsdepartementets (KD) sektormål og nasjonale føringer og på Høgskolens i Oslo og Akershus (HiOA) sin strategiske plan, Strategi 2020, som ble vedtatt av styret i august I Strategi 2020 er det utarbeidet virksomhetsmål for strategiområdene Utdanning sektormål 1 Forskning og utviklingsarbeid sektormål 2 Samfunnsrettet virksomhet og formidling sektormål 3 Menneskelige og økonomiske ressurser sektormål 4 I tillegg er det utarbeidet et sett av strategier til hvert av de fire områdene som gir retning for de overordnede veivalgene i strategiperioden. Styret har besluttet at mål og strategier i Strategi 2020 skal operasjonaliseres gjennom treårige budsjett og planer som rulleres årlig. Prioriterte satsinger og aktiviteter i langtidsplanen er utarbeidet på bakgrunn av høgskolens universitetsambisjon og hovedutfordringer i planperioden, fakultetenes og Senter for profesjonsforskning (SPS) sine årsplaner og innspill fra høgskolens ulike strategiske prosjekter. Økonomiske ramme til disposisjon i planperioden Inntektskilder (I hele kr 1.000) Inntekter fra statstilskuddet Øremerkede tildelinger Tildeling fra NFR Tildeling fra EU Andre bidragsinntekter Oppdragsinntekter Salgsinntekter mm Sum forventede inntekter Universitetsambisjonen Å endre institusjonskategori fra høgskole til universitet er en konsekvens av systematisk og målrettet arbeid med å videreutvikle kvalitet og relevans i studiene, perspektiv, tilby helhetlige utdanningsløp (BA, MA og PhD), sikre god gjennomstrømming, også i doktorgradsprogrammene, og å drive profesjonsrelevant forskning som grunnlag for videreutvikling av fag- og profesjonene i tett samspill med praksisfeltene. NOKUT stiller en rekke spesifikke krav som må være oppfylt for å søke om å endre institusjonskategori, og kravene ble ytterligere skjerpet etter at Universitetet i Nordland ble akkreditert. Å bli akkreditert som universitet fordrer blant annet at institusjonen har en forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder og stabil vitenskapelig publisering på nivå med sammenlignbare universiteter 39

282 har ansatte i undervisnings- og forskerstillinger med relevant kompetanseprofil på de fagområder som inngår i studiene har en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder, hvorav minst to av doktorgradene ved institusjonen har jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid. må kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensiale til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. er tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og deltar i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. Det er behov for å intensivere arbeidet med å øke forskningsaktiviteten for å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse som grunnlag for videre velferd og verdiskaping. For å få dette til må det arbeides målrettet og prioriteres midler for å stimulere til økt forskningsinnsats. Det er derfor behov for å sette et konkret mål for når en søknad om å endre institusjonskategori skal sendes. Det har tidligere vært uttrykt en ambisjon om å bli universitet i De skjerpede kravene fra NOKUT samt de institusjonene vi må sammenligne oss med sin utvikling innen forskning, viser at et mål om å sende en søknad ved årsskiftet 2015/2016 kan være realistisk. Særlige utfordringer i planperioden Implementering av Strategi 2020 og universitetsambisjonen innebærer konsolidering og videreutvikling av studieporteføljen videreutvikling av kvalitet og relevans i utdanningene utvikling og implementering av fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer (ecampusprogrammet) økt satsing på forskning, på og for profesjonene styrket samhandling med arbeidslivet videreutvikling av ledelse og medarbeiderskap tjenesteorientering strategisk campusutvikling effektiv ressursbruk Det internasjonale perspektivet og verdiene mangfold, læring og nyskaping skal særprege vår virksomhet. Videreutvikling av praksisfeltene skjer gjennom forskning og kunnskapsutvikling i tett samhandling mellom akademia og arbeidslivet. Samfunnet etterspør mer forskning på viktige områder for å sikre framtidig velferd og verdiskaping. HiOA skal utdanne kandidater med oppdatert kunnskap gjennom å gi forskningsbasert utdanning. En dreining til økt satsing på forskning innebærer at ressurser omprioriteres fra de øvrige strategiområdene til forskning og utviklingsarbeid. Dette er krevende og fordrer klokt lederskap, god forankring av felles målbilde, vilje og evne til endring samt transparente beslutningsprosesser. 40

283 Utdanning (Sektormål 1) Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger HiOA skal 1. Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi 2. Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse 3. Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte 4. Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming 5. Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger 6. Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping 7. Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi 8. Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I planperioden er strategi 3, 4 og 7 høyest prioritert Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden er å videreutvikle studieporteføljen både strategisk og operativt. Dette innebærer både å konsolidere og videreutvikle studietilbudet i takt med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse og å videreutvikle kvalitet og relevans i studiene. Styrkingen av utdanningene på alle nivå skal skje gjennom en sterkere kobling til arbeids- og samfunnsliv, økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid og gjennom å videreutvikle en akademisk kultur. Program for fremragende profesjonskvalifisering(pfk) og egen «dannelsesplattform for HiOA» er viktige tiltak for å styrke utdanningene. Hovedtemaer i PFK er yrkesrelevans, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag og sammenheng mellom utdanningenes ulike elementer. Formålet med dannelsesplattformen er at det skal bidra til at studentene blir i stand til å utfordre seg selv og sette egne teorioppfatninger og praksiserfaringer på prøve. Mangfoldsperspektivet og vekt på flerkulturalitet, innovasjonsforståelse, endringskompetanse, kritisk akademisk tilnærming er viktige elementer dannelsesplattformen. E-campusprogrammet skal legge grunnlaget for en økt satsing på fleksible lærings- og vurderingsformer. Programmet skal bane veien for nye undervisningsformer, og digitale verktøy skal bidra til økt læringsutbyttet i undervisningen. Koblingene mellom praksisfeltet og undervisningen skal styrkes ved hjelp av digitale verktøy. Samlet sett skal programmet bidra til å frigjøre ressurser for økt satsing på høgskolens hovedutfordringer. Godkjent kvalitetssikringssystem er en forutsetning for at NOKUT skal godkjenne søknader om akkreditering fra HiOA. For å sikre at utvikling og implementering skjer som planlagt, skal aktiviteter knyttet til arbeidet med kvalitetssikringssystemet prioriteres høyt og om nødvendig må det settes inn nødvendige ressurser. 41

284 Strategisk og operativ utdanningsledelse blir en viktig satsting for å få til ønsket utvikling. Prioriterte satsinger UTDANNING (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) Internasjonalisering av utdanninger/studier Økt samarbeid om internasjonalisering - forskning/utdanning System for kvalitetssikring - implementering 100 TOTALE KOSTNADER EKSITERENDE TILTAK NYE TILTAK Emner på nett Dannelsesplattform Strategisk og operativ utvikling av studieporteføljen Fremragende profesjonskvalifisering (FPK) Utdanningsledelse e-campusprogram (er nært knyttet til strategisk campusutvikling og utvikling av IKT) TOTALE KOSTNADER NYE TILTAK TOTALE KOSTNADER ALLE TILTAK Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Gjennomføring på normert tid på bachelorutdanningene 52 52,5 53 Gjennomføring på normert til på masterutdanningene Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene - kvalitativ Flyttet til FoU-området Økt kvalitet og relevans i utdanningene, samt utvikle system som bidrar til å indikere dette HiOAs resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE 5 % 6 % 6 % Andel utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall SPE med varighet > 4 uker 8 % 9 % 10 % Antall uteksaminerte kandidater på BA og MA venter på svar fra LUI Forventet produksjon av SPE i planperioden Risikovurderinger Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) per egenfinansiert heltidsekvivalent God gjennomstrømming og høy studiepoengproduksjon legger grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom. God gjennomstrømming er også et uttrykk for kvalitet i studiene og et godt læringsmiljø. HiOA ligger allerede høyt sammenlignet med mange andre institusjoner, og 42

285 sannsynligheten for at målet nås er moderat. Konsekvensen er høy. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som høy. Akseptabel risiko bør være moderat eller lavere. Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE Høgskolen har lav andel eksternfinansierte studier, og ambisjonene om økning i planperioden er stor. HiOAs potensial for økning av eksternfinansiert videre- og etterutdanning (EVU) er imidlertid betydelig, og på en del områder er etterspørselen større enn det høgskolen kan etterkomme. Sjansen for at mål i planperioden nås er moderat, og konsekvensen av dette er moderat. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som høy. Akseptabel risiko bør være moderat eller lavere. Tiltak for å redusere risiko for manglende måloppnåelse på utdanningsområdet fremgår i oversikten over prioriterte satsinger. I tillegg videreføres og utvikles det tiltak på fakultetene som forventes å bidra til måloppnåelse. Forskning og utviklingsarbeid (Sektormål 2) Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid HiOA skal 1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene 2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater 3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU 4. Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning 5. Utvikle en solid forskningsinfrastruktur I planperioden er strategi 1, 2 og 3 høyeste prioritet. Hovedutfordringer i planperioden HiOA har god og variert FoU innen sine fagområder. På flere områder er vi både best i Norge og kan måle oss med de beste miljøene internasjonalt. Resultattall fra DBH indikerer allikevel at HiOA står noe tilbake for både de nye universitetene og de gamle universitetene hva angår volum på vitenskapelig publisering Analyser gjort ved HiOA viser at det i hovedsak er ansatte med doktorgrad som publiserer. Ved HiOA har 44 % av de ansatte førstekompetanse, mot 67 % ved de nye universitetene og over 80 % ved flere av de gamle universitetene. I denne sammenhengen er det verdt å notere at det over de neste 2-4 årene vil være behov for stor rekruttering hos HiOA da en stor andel av arbeidsstokken vil gå av med pensjon. Videre har HiOA færre robuste doktorgradsprogrammer i drift enn de universitetene vi ønsker å sammenligne oss med. Et robust doktorgradsprogram er et program som uteksaminerer fire eller flere kandidater per år. De fleste av HiOAs doktorgradsprogrammer er så unge at vi ennå ikke har rukket å etablere denne gjennomstrømmingen. Doktorgradsprogrammene er i hovedsak etablert i tilknytning til sterke fagmiljøer ved høgskolen, og uteksaminert doktorer vil kunne rekrutteres for å styrke høgskolen på området. 43

286 Prioriterte satsinger FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) EKSISTERENDE TILTAK Strategiske FoU-midler Post.doc.- og doktorgradsstipend Førstelektorstipend Forskningsprogrammer (Storby og HOV) Samarbeid med instituttsektoren Kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap TOTALE KOSTNADER EKSITERENDE TILTAK NYE TILTAK Open Access (gjøre forskningsresultater åpent tilgjengelig) Utvikling av ph.d. på TKD Utvikle robuste doktorgradsprogrammer med tilstrekkelig antall stipendiater og med god gjennomstrømming Internasjonalisering og EU/Styrke deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter og forskernettverk, med særlig vekt på EU Kurs i forskningsledelse/prosjektledelse Opprette 4 professor II-stillinger (1 pr fakultet) TOTALE KOSTNADER NYE TILTAK TOTALE KOSTNADER ALLE TILTAK Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Resultatoppnåelse på forskning i henhold til HiOAs egenart Samspill mellom utdanning og forskning Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere HiOAs resultatindikatorer Økt FoU innenfor høgskolens prioriterte områder Utvikle sterkere samspill mellom FoU og utdanning 70 % 80 % 80 % Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk 0,5 0,6 0,8 NFR-tildeling pr uf-årsverk Kr Kr Kr EU-tildeling pr uf-årsverk Kr 7600 Kr 9900 Kr Avlagte doktorgrader på egen og andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. <4<6 år >4<6 år <5 år Risikovurderinger Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk Den viktigste risikofaktoren er knyttet til måltallene vitenskapelig publisering i tellende kanaler. For å være i stand til å heve dette kreves det gjennomgående tiltak i hele høgskolen som både angår tildeling av tid, brukt av tid, og kompetansemessig sammensetting av personell. Sannsynligheten for manglende måloppnåelse i planperioden er betydelig, og konsekvensene av dette vil være svært 44

287 negativ for universitetsambisjonen. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som kritisk. Akseptabel risiko bør være lav. Stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. For å bli universitet kreves det bl.a. at doktorgradsprogrammene er i stabil drift og at gjennomstrømmingen er god. Det forventes at det uteksamineres minst fem stipendiater pr program årlig. Flere av HiOAs doktorgradsprogrammer er i oppstartfasen, og kun ett program har uteksaminert egne kandidater foreløpig. Sannsynligheten for ikke å nå det årlige målet i planperioden er betydelig, og dette vil ha store konsekvenser for universitetsambisjonen. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som kritisk. Akseptabel risiko bør være lav. EU-tildeling pr ut-årsverk Det er også knyttet risiko til uttelling på internasjonale forskningsprosjekter. Resultatene de siste par årene viser at aktivitetsnivået må øke betydelig dersom målene i planperioden skal nås. Sannsynligheten for manglende måloppnåelse i planperioden er betydelig, og konsekvensene av dette vil være stor for universitetsambisjonen. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som kritisk. Akseptabel risiko bør være moderat til lav. Tiltak for å redusere risiko for manglende måloppnåelse på FoU-området fremgår i oversikten over prioriterte satsinger. I tillegg videreføres og utvikles det tiltak på fakultetene som forventes å bidra til måloppnåelse. Samfunnsrettet virksomhet og formidling (Sektormål 3) Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten HiOA skal 1. Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv 2. Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling 3. Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter 4. Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg 5. Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering 6. Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene 7. Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier 8. Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning I planperioden er strategi 1, 3 og 5 høyest prioritert. Hovedutfordringer i planperioden En av forutsetningene for å nå målet høgskolen har satt for samfunnsrettet virksomhet og formidling er å prioritere blant strategiene, slik at det bidrar til utvikling av en tydelig profil for HiOA. I årene 45

288 fremover er det nødvendig å bygge identitet og profesjonalisere formidlingen av denne. Dette for å posisjonere høgskolen på relevante arenaer. For at HiOA skal utvikle seg til å bli en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for arbeids- og næringsliv må vi gjennomgå interne rutiner knyttet til det samarbeidet høgskolen har med arbeids- og næringsliv. Hvordan vi blir oppfattet av omgivelsene vil legge sterke føringer for hva vi må jobbe videre med internt. Videre må samarbeidet med arbeids- og næringsliv knyttes sterkere opp til «Strategi 2020» med synliggjøring av formål og prioriteringer. En kartlegging av samarbeid på ulike nivå og områder innen utdanning og forskning vil gi oversikt over de avtalene vi har. Ved å gjøre dette tilgjengelig, vedlikeholde avtalene, utvikle disse samarbeidsavtalene til å omfatte samarbeid på ulike nivå og bruke disse strategisk, kan vi bygge en sterkere kultur innad for å utvikle strategiske eksterne relasjoner. I tråd med regjeringens føringer vil høgskolen merke større krav til samarbeid med arbeids- og næringsliv, som fordrer strategisk handlekraft i institusjonen. HiOA har betydelige utfordringer i, men også et godt utgangspunkt for, å bli en tydeligere samfunnsaktør. For at HiOA skal fremstå som en tydelig samfunnsaktør er det en nødvendig forutsetning at vi er tilstede på relevante arenaer. HiOA skal synes i medie- og samfunnsbildet og være en aktiv pådriver og premissleverandør i utvikling og gjennomføring av nasjonal utdanningsog forskningspolitikk, samt politikkområder der vi har sterke kompetansemiljøer. Synlighet er en forutsetning for øvrig måloppnåelse. Samfunnskontakt og kommunikasjonsarbeid skal bidra til å realisere høgskolens målsettinger og vedtatte strategier. Det viktigste for planperioden vil være å bygge opp under universitetssøknaden og sikre at vi oppfyller de formelle krav til å kunne søke. Styret har gjort vedtak om etablering av uavhengig nettavis. Navnet er fastsatt til Khrono. Lansering er planlagt til mars Nettavisen skal være spesialforum for HiOA-relatert stoff og debatt. Dette søkes etterlevd ved å dekke høgskolens virksomhet og relaterte temaer og belyse mangfoldet av aktiviteter og miljøer ved høgskolen bringe stoff som analyserer forutsetningen e for, og resultatene av HiOAs virksomhet stimulere til meningsutveksling og faglig debatt 46

289 Prioriterte satsinger SAMFUNNSRETTET VIRKSOMHET OG FORMIDLING (Tall i tusen) (Tall i tusen) (Tall i tusen) EKSISTERENDE TILTAK Samfunnsrettet virksomhet og formidling Intranett utvikling og implementering Etablering og drift av nettavisen Khrono foreløpig som toårig prosjekt TOTALE KOSTNADER EKSITERENDE TILTAK NYE TILTAK Engelske nettsider Medietrening og rådgivning Profileringstiltak bygninger Kurs- og konferansesystem Etablere og aktivisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Styrke formidlingsaktiviteten (formidlingslab. BETA) Omdømmeundersøkelse TOTALE KOSTNADER NYE TILTAK TOTALE KOSTNADER ALLE TILTAK Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom NFR og EU 6 % 6,5 % 7 % Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Økt samspill for å fremme kvalitet og relevans i utdanning og FoU Fleksibel utdanning Det vises til e-campusprosjektet under utdanningsområdet HiOAs resultatindikatorer Formidlingspoeng Risikovurdering Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom NFR og EU Risikoområdet har delvis sammenheng med eksternfinansiert EVU som er vurdert under utdanningsområdet. Målet i planperioden er ambisiøst. Økt aktivitet styrker høgskolens inntektsgrunnlag, men like viktig er effekter i form av synlighet og omdømmebygging, økt arbeidslivsrelevans og faglig utvikling. Sannsynligheten for ikke å målet i planperioden og konsekvensene av dette vurderes som moderat. Risiko for manglende måloppnåelse vurderes som høy. Akseptabel risiko bør være moderat. Prioriterte satsinger i oversikten over, og satsinger innen utdannings- og FoU-området forventes å redusere risikoen for manglende måloppnåelse. 47

290 Menneskelige og økonomiske ressurser (Sektormål 4) Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt. HiOA skal 1. Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling 2. Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon 3. Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader 4. Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted 5. Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling 6. Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer 7. Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer I planperiodene er strategi 3, 4, 6 og 7 høyest prioritert. Hovedutfordringer i planperioden Som en av Norges største utdannings- og forskningsinstitusjoner, sentralt beliggende i landets tettest befolkede region, nyter HiOA godt av høye søkertall langt over gjennomsnittet i UHsektoren. Det er mao ingen akutt nød som presser høgskolen til endring og utvikling. Men, for å få til en strategisk utvikling av høgskolen og for å nå målene som er satt for planperioden, er det helt avgjørende å utvikle et sterkt og relevant lederskap i alle ledd i organisasjonen. En styrking og utvikling av HiOAs utdannings- og forskningsaktivitet i tråd med føringene i Strategi 2020 må i all hovedsak finne sted innenfor gitte finansielle rammebetingelser. Det blir derfor viktig å sikre en målrettet og effektiv utnyttelse av administrative ressurser for å sikre optimale rammebetingelser for HiOAs kjernevirksomhet. Samtidig blir det viktig å sikre at faglige ressurser utnyttes optimalt og i tråd med vedtatte strategier og satsinger. HiOA står overfor store rekrutteringsutfordringer i årene som kommer. Ca 30 % av høgskolens faglige tilsatte er i dag mellom år, mens 38 % er mellom år. Rekrutteringsutfordringene representerer samtidig et strategisk handlingsrom i fht kompetanseutvikling og ressursallokering. Dersom høgskolen skal klare å tiltrekke seg, og holde på, de talentene som strategien forutsetter må høgskolen posisjonere seg som en attraktiv og moderne arbeidsgiver med sterke fagmiljøer og konkurransedyktige rammevilkår. HiOAs eiendomsmasse, romressurser og infrastruktur må utvikles i takt med høgskolens vekst og i hht ønsket om innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer. Et moderne arbeids- og læringsmiljø forutsetter en helhetlig tilnærming hvor organisasjonsutvikling, arealbruk og IKT-støtte sees i sammenheng for å styrke og utvikle arbeidsprosesser, kommunikasjon og samhandling. 48

291 HiOA har flere ambisiøse målsettinger i planperioden. God risikostyring er et viktig styringsmiddel for å nå disse målene. Høgskolen skal tidlig i planperioden innføre et helhetlig system for risikostyring sammen med innføring av internrevisjon for å styrke styringen. Prioriterte satsinger MENNESKELIGE OG ØKONOMISKE RESSURSER (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) EKSISTERENDE TILTAK Seniorstipend Integrasjonsarbeidet Profesjonshistorie og forum TOTALE KOSTNADER EKSITERENDE TILTAK NYE TILTAK System for virksomhetsstyring Styrke utvikling og styring av menneskelige ressurser Rekrutteringsprogram IKT-program for utvikling av infrastruktur og tjenester Styrking av sikkerhet og beredskap (inkl. IS) Strategisk campusutvikling, inkludert skilting TOTALE KOSTNADER NYE TILTAK TOTALE KOSTNADER ALLE TILTAK Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Langsiktig økonomisk planlegging Videreføre og -utvikle arbeidet som startet opp i 2012 HiOAs fagmiljøer skal styrkes Robuste fagmiljøer utover NOKUTs kvantitative minstekrav av kritisk masse definert i tilsynsforskrift Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (årsverk) 50 % 50 % 50 % Andel midlertidige årsverk av totalt antall årsverk 12 % 12 % 12 % HiOAs resultatindikatorer Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk 50 % 55 % 60 % Antall egenfinansierte SPE pr uf-årsverk Medarbeidertilfredshet (måles annenhvert år) >4 Brukertilfredshet med administrative tjenester (måles annenhvert år første gang i 2013) x x Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap <5 % <5 % <5 % Risikovurderinger Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk Mål i planperioden forutsetter en heving av andel førstestillinger fra 43,8 % i 2012 til 60 % i 2015., og forutsetter er betydelig løft. Å nå denne målsettingen er avgjørende for at flere av høgskolens mål innen utdanning og FoU skal kunne nås og for at universitetsambisjonen skal kunne 49

292 virkeliggjøres. Sannsynligheten for ikke å nå målene i planperioden er stor, og konsekvenser for flere av høgskolens øvrige målsettinger vil være alvorlig. Risikoen for manglende måloppnåelse vurderes som kritisk. Akseptabel risiko bør være lav. Tiltak for å redusere risiko for manglende måloppnåelse er definert under styrking av rekrutteringsområdet og omfatter blant annet utvikling av strategisk bemanningsplanlegging og et tilrettelagt rekrutteringsrammeverk, og kompetanse for å legge til rette for økt rekruttering nasjonalt og internasjonalt. Det prioriteres også aktiviteter på fakultetene, særlig innenfor utdannings- og FoU-området, som forventes å ha effekt på måloppnåelsen. 3.1 Plan for tildelt bevilgning Begrunnelser for de prioriteringer som er gjort fremgår av langtidsplanen og budsjettet for hvert av høgskolens fire strategiområdene. I oversiktene over prioriteringer presenteres planlagte aktiviteter med tallbudsjett for 2013 og med forventet budsjettvirkning i 2014 og I statsbudsjett for 2013 er rammen til høgskolens beregnet til 1743,118 mill inkl lønns- og prisjustering på 52,462 mill. Rammeendringene i forhold til 2012 framgår av tabellen under: Ramme Prisomr. Justering Ramme HiOA ,30 % HiOA 2013 Basiskomponent Rekrutteringsstipendiater Langsiktige og strategiske midler Studiepoengproduksjon Utvekslingsstudenter Utdanningsinsentiver Forskninginsentiver Sum Tildelt ramme Prinsipper for intern budsjettfordeling Høgskolens budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret høsten Modellen bygger på den sentrale finansieringsmodellen til KD, og det er lagt vekt på at den skal være enkel, samtidig som den skal gi nødvendig rom for strategiske tiltak og være stabil og forutsigbar over tid. Den interne fordelingen av høgskolens budsjettramme for 2013 er beregnet i henhold til vedtatt fordelingsmodell. Departementets reduksjon i rammetildelingen på 0,2 pst for sektoren innebærer et kutt på 3, 270 mill for HiOA. Reduksjonen er fordelt på alle enheter. Midler til rekrutteringsstipendiatstillinger Høgskolen har totalt 45 rekrutteringsstipendiatstillinger som er tildelt fra departementet. Rekrutteringsstipendiatstillingene fordeles til fakulteter for perioder på 3 år med 100 pst lønnsdekning. Normalordningen er at stipendiatene tilsettes for en fireårsperiode med 25 % arbeidsplikt. Ledige stillinger blir omfordelt med virkning høsten Fordeling av studieplasser for høsten 2013 Høgskolen har for 2013 fått 470 studieplasser til videreføring av økt opptak i 2009, 2011 og Av disse studieplassene er 50 studieplasser ledige til ny fordeling. Det skyldes at departementet har 50

293 tildelt høgskolen studieplasser til tilbud med flerårige løp. Departementet har forutsatt at når tildelte studieplasser med videreføring i 4 eller 5 år disponeres til utdanninger med kortere varighet, skal udisponerte studieplasser disponeres til nye studietilbud. 50 nye studieplasser i 2013 er disponert til følgende nye studietilbud som gir økt opptak: Opptak til ortopediingeniørutdanningen endring fra opptak hvert 3. til hvert 2. år: 14 plasser Fotojournalistutdanningen er utvidet fra 2-årig til 3-årig studium: 10 plasser Trafikklærerutdanningen med første opptak i 2012 tildeles 15 nye studieplasser. Økt opptak på master i sosialfag: 5 plasser Økt opptak på bachelor i barnevern deltid: 5 plasser 3.2 Styrets vedtak Styret behandlet høgskolens Langtidsplan og langtidsbudsjett for perioden i møte , sak 56/2012, og gjorde følgende vedtak: 1. Styret godkjenner høgskolens årsplan 2013 og langtidsplan for perioden med resultatmål i samsvar med administrasjonens forslag. 2. Styret fastsetter at 3 % av rammen brukes til strategiske tiltak. 3. Styret oppretter professor II-stilling på Fakultet for helsefag. 4. Styret fastsetter følgende rammer for budsjett 2013: I kr tusen Fak HF Fak LUI Fak SAM Fak TKD SPS PUS FA Felles Infrastruktur Styre/rektorat Strategi Fordeling Små driftsmidler Vitenskapelig utstyr Bundet - udisponerte studieplasser Bundet udisponert rekrutteringsstipend Disponert

294 5. Styret fastsetter følgende foreløpig tilsagn om langtidsbudsjett : Statstilskudd Rammefordeling Fak HF Fak LUI Fak SAM Fak TKD SPS FA Felles Infrastruktur Styre/rektorat Strategi Fordeling Vitenskapelig utstyr Bundet - udisponert studieplasser Bundet udisponert - rekrutteringsstipend Disponert Differanse Vedlegg Vedlegg 1: Skjema for studiekapasitet Vedlegg 2: Rapportering om førskolelærerutdanning i hht departementets brev av Vedlegg 3: Sykefravær, foreldrepermisjon og fravær pga syke barn Sluttrapport for LAU-prosjektet 52

295 Skjema for studiekapasitet Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2013, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige ramme betingelser og infrastruktur? Vi kan øke med 158 studieplasser høsten Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Lokaler (kontorarbeidsplasser og undervisningslokaler) og praksisplasser for studier der dette inngår i utdanningsløpet. 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? De fleste utdanningene som er foreslått økt er strategisk viktige framover. 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Ikke på nåværende tidspunkt. Opptak høst 2012 (ant. Studieplasser) Planlagt opptak høst 2013 (ant. studieplasser) Muligheter for økning i opptakskapasitet høst 2013? Antall Antall Ca. antall Helse og sosialfag Samlet hvorav: Sykepleier Ortopediingeniør Bachelor i samfunnsernæring Helsesøster Videreutdanning i psykisk helse, deltid Master i biomedisin (spesifisér studietilbud ved behov) Lærerutdanning Samlet hvorav: Flerkulturell forståelse Tolkeutdanning Master i flerkulturell og int'l. utdanning (spesifisér studietilbud ved behov) VEDLEGG 1 Overordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av Rapport og planer ( ). Realfag og teknologiske fag Samlet hvorav: Bachelor i ingeniørfag Master i produktdesign Andre fag Samlet hvorav: Kulturledelse årsstudium Økonomi og ledelse årsstudium Total sum

296 Vedlegg 2 Rapportering om førskolelærerutdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus plan for oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. Det ble i fjorårets rapport og planer redegjort for oppfølging av evalueringen av førskolelærerutdanningen. Nedenfor følger anbefalingene fra institusjonsrapporten (A) og hovedrapporten (B) med kommentarer pr Innledning Forskrift for rammeplan for barnehageutdanning ble vedtatt 4. juni Forskriften legger til grunn omfattende endringer og er en direkte konsekvens av anbefalingene i NOKUTs evaluering av utdanningen. Institutt for førskolelærerutdanning ved HiOA har i 2012 lagt bak seg et svært ressurskrevende arbeid i forbindelse med forberedelse og implementering av den nye utdanningen. Det er utviklet tre programmer innen bachelor heltid, deltid og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Den nye rammeplanen er blitt omtalt som et paradigmeskifte. Forskriftens formål er å sikre at «institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt». Deler av arbeidet med ny barnehagelærerutdanning har foregått i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, som et ledd i å styrke samarbeidet i lærerutdanningsregionene. I 2013 og 2014 vil den gamle førskolelærerutdanningen fortsatt utgjøre en stor del av studieporteføljen, og det er viktig også å holde tak i kvalitetssikringen i studietilbudene som etter hvert fases ut. Arbeidet som har vært lagt ned i utviklingen av den nye barnehagelærerutdanningen har bidratt positivt til forbedring av eksisterende studieprogrammer. A: Institusjonsrapporten Anbefalinger - Sørge for at det stilles like høye krav til studenter på ulike utdanningstyper og at vurderingsformene gjør det mulig å sammenligne det faglige nivået på tvers av utdanningstyper. Det ble fra komiteens side påpekt at det var ulike krav til studenter på ulike studieprogrammer. Instituttet vil fremholde at det ikke var ulike krav, men at det var ulike vurderingskriterier. Institutt for førskolelærerutdanning evaluerer vurderingskriteriene løpende, sett i forhold til erfaringer og målgrupper. Sluttkompetansen prøves på samme måte gjennom felles sensur av bacheloroppgaven. Ny rammeplan for barnehagelærerutdanning har identiske emneplaner, med felles læringsutbyttebeskrivelser for alle de tre programmene. Arbeidsmåter er tilpasset programmets profil og eventuelle arbeidstilknytning. En direkte sammenligning av studentenes læringsutbytte på de ulike programmene kan derfor nå som tidligere gjøres blant annet i form av karakterstatistikk. - Sørge for at ABF og FAD-studentene får praksis som svarer til 20 uker heltidspraksis uten oppgaver som tilsatte, og at kvalifiserte øvingslærere gir studentene veiledning i praksisperiodene. Dette er gjennomført. Som tidligere påpekt, stilles det krav til at alle øvingslærere som tilsettes skal være førskolelærere. Dette kravet er også lagt til grunn i Anbefaling - Vurdere hvordan institusjonens sterke forskningsmiljø i større grad kan komme grunnutdanningen til gode Som et ledd i å styrke instituttets forskningsportefølje underviser/veileder i dag flere lærere på tvers av bachelor og master. Dette kommer i stor grad bachelorstudentene til gode. I løpet av 2012 har instituttet befestet sin posisjon som det fremste barnehagefaglige forskningsmiljøet i Norge gjennom tildeling av to NFR-forskningsprogrammer som begge har kvalitet i barnehagen som et 54

297 overordnet tema. Begge NFR-programmene (Utdanning 2020 og PRAKUT) knytter til seg forskere på tvers av fag/kunnskapsområder i utdanningen. Anbefalinger - Vurdere tiltak som kan gjøre utdanningene mer likeverdige ved at studentene på hovedmodellen får bedre oppfølging. Instituttets studieprogram er likverdige, men ulike i struktur og organisering fordi de rekrutterer ulike studentgrupper og har ulike krav til arbeidstilknytning og bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Heltidsmodellen har et større frafall enn deltid og ABF. Som en konsekvens av dette er det igansatt tiltak som skrivestøtte, seminarer i studieteknikk og tiltak som skal sikre økt helhet og sammenheng på studiet gjennom blant annet en tydeligere arbeidsdeling mellom studieledere og koordinatorer på kull. - Vurdere hvordan de positive erfaringene med de nye deltidsutdanningene kan komme høgskolens øvrige førskolelærerutdanninger til gode I den nye barnehagelærerutdanningen legger vi til grunn økt samhandling mellom de ulike læringsarenaene. Videre inngår pedagogikk som en integrert del av de nye kunnskapsområdene slik ABF har lagt til grunn, og den nye barnehagelærerutdanningen nå stiller krav om. Anbefaling NOKUTs institusjonsrapport skriver: innblikket [..] i de ulike utdanningsmodellene vitner om utfordringer knyttet til faglig organisering og ledelse NOKUT-rapporten pekte på manglene helhet og sammenheng, som blant annet ble forklart i mange små fag og for lite samarbeid på tvers. Arbeidet med ny barnehagelærerutdanning har gitt instituttet muligheter til å foreta en total omorganisering, med vekt på helhet og sammenheng, innad i det enkelte program og mellom de ulike programmene. Den nye utdanningen er organisert i større emner. Det arbeides konkret med en tydeligere ansvarsfordeling mellom programmene og innad i programmene. Det har siden NOKUT-evalueringen vært gjennomført en stor omorganisering på flere nivåer i institusjonen (i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Akershus). På instituttnivå innebærer dette både en avklaring og styrking av ledelse og ansvar. B Hovedrapport Anbefalinger: - førskolelærerutdanningens status og det å gi den tilstrekkelige ressurser og stort nok handlingsrom Det vil være stort behov for arbeidskraft innenfor bl.a. barnehager framover, og i HiOAs strategi «Ny viten Ny praksis» er det fastslått at HiOA skal prioritere vekst i utdanningskapasiteten på dette området. I den nye organiseringen i HiOA er instituttet gitt en rammebevilgning. Instituttet har i tråd med sine målsettinger avsatt interne strategimidler til økt satsning på FoU og kompetanseutviklingstiltak for økt studiekvalitet. Anbefalinger - å rette en større del av rekrutteringsinnsatsen mot spesielle grupper av søkere KD har i sin kampanje «verdens fineste stilling ledig» rettet spesiell oppmerksomhet mot underrepresenterte grupper i utdanningene mannlige studenter og studenter med minoritetsbakgrunn. Denne kampanjen nyter også HiOA godt av. Bachelorutdanningen har en relativt høy andel studenter med minoritetsbakgrunn ser dette i sammenheng med et langsiktig arbeid for økt rekruttering. - å velge en utdanningsorganisering som gir mannlige studenter kontakt med hverandre og mannlige førskolelærere. Dette har ikke vært et prioritert område i periode Førskolelærerutdannernes kompetanse Anbefaling 55

298 - å gjennom sine planer og sin tildelingspraksis sørge for at FoU-virksomhet knyttet til barnehager og førskolelærerutdanning prioriteres Dette er et prioritert område også i Det arbeides med spesifikke FoU-fellesskap og reorganisering av disse. I 2010 ble tildelingen av FoU-ressurser endret, slik at alle fast tilsatte fikk FoU-tildeling for en periode på tre år. Fakultetet er nå midt i denne treårsperioden. Ordningen er etablert bl.a. for å øke ressursene til veiledning i FoU og vil forhåpentligvis vise positive resultater når de foreligger våren Anbefaling - å utarbeide planer for kompetanseutvikling for faglærerne i førskolelærerutdanningen, legge arbeidsforholdene til rette for FoU-virksomhet og gi tilgang til relevant opplæring og veiledning, Det er planlagt og igansatt en rekke tiltak for styrking av FoU: Etablering av forskergrupper, faste seminarer med FoU på dagsorden (MandagsFOU), reisestipender, avsatte driftsmidler som skal støtte opp under økt publisering (språkvask, veiledning mm). Det er blitt arrangert en rekke faglige seminarer som et ledd i implementering av ny utdanning. Temaer som profesjonsrettethet, praksisnærhet, forskningsbasert undervisning, relevans og arbeidsmåter i utdanningen. I fortsettelsen av arbeidet med kompetansekartlegging planlegges det en seminarrekke i 2013 som har til hensikt å styrke faglærerens profesjonskompetanse. Anbefaling - å tilby kurs og kompetansegivende utdanning i veiledningspedagogikk til sine øvingslærere, og å bidra til å legge forholdene til rette slik at de får en reell mulighet til å delta. Ikke prioritert i Utdanningskvalitet Arbeidet med utdanningskvalitet må sees i sammenheng med implementering av ny rammeplan. Instituttets klare ambisjon og målsetting har vært å utvikle programplaner som svarer på de krav forskriften setter til den nye utdanningen. Dette arbeidet fullføres medio mars For øvrig arrangerer instituttet regelmessig faglige seminarer med sentrale tema knyttet til utdanningskvalitet i den nye og i den nåværende barnehagelærerutdanningen. Eksempler på dette er forskningsbasert utdanning og profesjonsrettet og praksisnær utdanning. Det er etablert en arbeidsgruppe som arbeider med retningslinjer for et kvalitetssikret pensum og hvordan førskolelærerutdanningen skal synliggjøre mangfold og kompleksitet, gitt gjennom ulike kunnskapssyn og vitenforståelser. Det er jevnlige studentevalueringer, men instituttet vil arbeide videre med dette, og en arbeidsgruppe er i gang med å se på hensiktsmessige prosedyrer knyttet til ny rammeplan. Det har vært svært god studentinvolvering i utarbeidelse av ny rammeplan og gjennomført seminarer med studenttillitsvalgte, i samarbeid med administrasjon og faglige ledelse Desentralisert utdanning og deltidsutdanning Instituttet har i tråd med NOKUT sine anbefalinger studietilbud som er tilpasset ulike studentgrupper, herunder samlingsbaserte og arbeidsplassbaserte utdanninger (ABF) og deltidsstudier. Erfaringene fra ABFutdanningen er tatt videre inn i ordinær deltid og heltid Studentinnsats og studiemiljø I 2012 prøvde instituttet ut krav om deltakelse første studieår. Evalueringene så langt synes som om dette ikke hindret frafall, men ga økt studieinnsats. Mars

299 Sykefravær, foreldrepermisjon og fravær pga syke barn - Vedlegg 3 Kvartalsvis sykefravær i prosent Fravær pga syke barn Andre typer permisjon, f.eks. foreldre permisjon Antall Antall 1. kv I prosent dager I prosent dager Menn heltid 3,57 0, Kvinner heltid 6,03 0, Menn deltid 2,88 0, Kvinner deltid 7,84 0, kv Menn heltid 2,81 0, Kvinner heltid 5,36 0, Menn deltid 3,19 0, Kvinner deltid 6,1 0, kv Menn heltid 2,24 0, Kvinner heltid 4, Menn deltid 5,51 0, Kvinner deltid 6,63 0,

300 Vedlegg 5.15 Rapport og planer for HF, inkl studiekvalitetsrapport

301 Rapport for 2012 Fakultet for helsefag 1. Innledning 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Fakultet for helsefag har i 2012 tatt nye skritt i retning av å bidra til å oppfylle HiOAs ambisjon om å oppnå universitetsstatus. Andel tilsatte med førstekompetanse har økt med ca. 3 prosentpoeng. Dette er av vesentlig betydning for å få til økt publisering og ekstern finansiering, samt antas å ha betydning for i hvilken grad undervisningen på fakultetets utdanninger er forskningsbaserte. Et viktig mål for fakultetet er å tilby sammenhengende løp for fakultetets studenter, fra bachelor til master til ph.d.-studier. Fakultetet har i 2012 opplevd noen tilbakeslag når det gjelder akkrediteringer, da både søknad om akkreditering av ph.d.-programmet i Helse og samfunn og master i spesialsykepleie fikk avslag. Søknaden om akkreditering av masterstudium i fysioterapi ble akkreditert i januar Ny søknad om akkreditering av ph.d.-program, nå med navnet Helsevitenskap, er sendt 1. Ny søknad om akkreditering av mastere i anestesi-, intensiv og barnesykepleie sendes NOKUT høsten Det allerede etablerte ph.d.-programmet i atferdsanalyse bygges opp i henhold til plan med det nødvendige antall stipendiater. Masterstudiene har vært kostbare for fakultetet pga. svak rekruttering og gjennomføring, og fakultetet har derfor vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Opptakstallene for 2012 viser noe bedring, men fortsatt er kullene små på de fleste masterutdanningene. Fakultetet ser det derfor som svært viktig å lage ordninger som medfører at mer undervisning ved eksisterende og kommende masterstudier kan samkjøres. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar 2013 avholdes seminar med fagmiljøene om dette. Fakultetet er godt i gang med arbeidet med å skape robuste forskningsmiljøer og sikre bedre utnyttelse av ressursene som benyttes til FoU. Det er innført en ordning med resultatbasert tildeling av FoU-tid, der et visst antall publikasjoner er forutsetning for FoU-tid i påfølgende år. Kriterier for forskningsgrupper er utviklet, og ved årsskiftet var det etablert fire forskningsgrupper. Å øke andelen eksternt finansiert forskning er et mål og en utfordring for fakultetet. Håpet er at grepene som er gjort for å forme robuste forskningsgrupper på sikt skal generere sterkere søknader og mer eksternfinansiert forskning. Fakultetet har relativt liten oppdragsaktivitet. Det foreligger ingen radikale planer for å få opp aktiviteten, men man har satt inn tiltak i planen for som man forventer vil generere noe mer aktivitet. Det er innledet et samarbeid med Ahus, Innovasjon Kjeller og Fakultet for teknologi, kunst og design, som har som formål å utvikle ett eller to innovasjonsprosjekter. Fire av fakultetets sju institutter arbeider med å dekke inn et underskudd som oppsto på tidligere Avdeling for helsefag ved HiO. De fire instituttene det gjelder driver sin utdannings- og FoUaktivitet med knappe ressurser, og opplever at det er utfordrende å opprettholde aktivitetsnivå og kvalitet med redusert bemanning, lite midler til utstyr mm. 1 Per er status at søknaden har vært gjennom en administrativ vurdering hos NOKUT, det er opprettet sakkyndig komité og denne kommer på institusjonsbesøk 19. og 20. mars. 1

302 Styrets/fakultetsstyrets vurdering av eget arbeid Fakultetsstyret evaluerte i august 2012 sitt arbeid. Fakultetsstyrets medlemmer mente at det praktiske rundt møtene, sakspapirer, struktur og redegjørelse i møter mm. fungerer godt. De opplever at deres kompetanse blir brukt, at sakene er av betydning og at innspill blir tatt hensyn til. Det fremkom imidlertid at flere av fakultetsstyrets medlemmer opplevde at det var for lite strategiske diskusjoner og for mange saker som inneholdt detaljer vedrørende løpende drift. Det ble også trukket fram at det er vanskelig for fakultetsstyrets medlemmer å se helheten i fakultetets økonomi fordi man fatter vedtak på ulike tidspunkt i mange enkeltsaker som får økonomiske konsekvenser for fakultetet. Dette gjør det vanskelig for fakultetsstyret å vurdere om vi bruker fakultetets ressurser på en god måte. Det fremkom også ønske om at fakultetsstyret kommer tettere på instituttene, gjennom at instituttlederne redegjør for utfordringene de møter innenfor sin virksomhet. Fakultetsstyret ønsket et mindre antall saker og noe større uavhengighet fra driftsorganisasjonens årshjul. Man ønsket tematiske seminarer knyttet til flere av møtene, hvor sakene er mer analytiske og problematiserende. Dette ser man som nødvendige forutsetninger for at fakultetsstyret skal kunne være en strategisk aktør Som et resultat av denne evalueringen er det forsøkt å unngå mindre saker av driftsmessig karakter. Dette viser seg imidlertid vanskelig da fakultetet gjennom HiOAs forskrifter og regler er pålagt å behandle en rekke ulike mindre saker i fakultetsstyret. 2 Instituttlederne har i forbindelse med budsjettbehandlingen presentert sine institutter og deres utfordringer for fakultetsstyret. Det ble i desember 2012 avholdt et styreseminar om innovasjon i samarbeid med Ahus og Innovasjon Kjeller. Endringene som er gjort høsten 2012 har i noen grad bidratt til flere strategiske diskusjoner i fakultetsstyret. Det arbeides videre med å heve fakultetsstyrets arbeidsområde opp mot et mer strategisk nivå. 1.3 Arbeid med universitetskvalifiseringen Som nevnt i kapittel 1.1 er fakultetet i positiv utvikling når det gjelder å bidra til at HiOA kan oppnå universitetsstatus. Man har godt håp om å få akkreditert et ph.d.-program i Helsevitenskap i tillegg til det allerede etablerte ph.d.-programmet i Atferdsanalyse. Det er etablert flere masterstudier. Andel tilsatte med førstekompetanse øker i relativt rask takt. Det er gjort strukturelle grep for å etablere mer robuste forskningsmiljøer og for å i større grad få tellende resultater ut av ressursene som avsettes til FoU. Man må imidlertid påregne at det tar noe tid før man vil se tydelige resultater av tiltakene i form av økt publisering og økt andel eksternt finansiert forskning. 2 Det siste eksempelet på dette er at HiOAs opptaksforskrift pålegger fakultetsstyrene å fatte vedtak hvis fakultetene vil ha en annen søknadsfrist på sine videreutdanninger enn HiOAs felles søknadsfrist. 2

303 Resultatrapportering 2.1 Strategiområdet utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold Fakultet for helsefag har en bred og sammensatt studieportefølje, og utdanner kandidater til et flertall av landets helseprofesjoner. Fakultetet har dermed et stort potensiale for strategisk påvirkning av forhold som gjelder helsefagutdanninger og helsefeltet som sådan. Fakultet for helsefag har per i dag 7 masterstudier. Flere av masterstudiene har liten rekruttering, og gjennomføres med små kull. Dette utgjør en økonomisk utfordring for fakultet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø, da det i praksis medfører færre medstudenter å spille på og færre valgfrie emner. For å sikre robuste mastermiljøer med et tilstrekkelig antall studenter er det essensielt at nyutviklede og eksisterende masterstudier får/har en tilnærmet lik sammensetning av emner hva angår studiepoeng (f.eks. 5+5 studiepoeng i vitenskapsteori/etikk og metode). Større studentgrupper vil gjøre mastermiljøene økonomisk bærekraftige. Fakultet for helsefag har allerede noen masterstudier som har felles undervisning i vitenskapsteori og metode. Et viktig satsningsområde for fakultetet de neste årene, er å kunne tilby flere gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor til master og til ph.d.-program innenfor fakultetets fagområder. For å sikre at fakultetet utdanner kandidater med kompetanse som er relevant for samfunnets behov, er det avgjørende med gode rammer for praksis, samt at fakultetet har et tett og godt samarbeid med praksisfeltet. Fakultetet opplever imidlertid, at å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med tilfredsstillende kvalitet er en av de største utfordringene ved flere av fakultetets studier. Utfordringene er størst i kommunehelsetjenesten og i privat sektor. Mangel på praksisplasser, samt at det benyttes et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig. Strukturelle endringer i helsevesenet bidrar til utfordringene. Samhandlingsreformen bør i prinsippet medføre at potensialet for gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten blir større. Det ser imidlertid ut til at vi i en overgangsfase får større utfordringer med å finne gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, fordi kommunene ved innføring av samhandlingsreformen står dårlig rustet til å påta seg en del av de oppgavene de er tiltenkt. Fakultetet har økt fokus på samarbeid, samt utvikle/videreutvikle avtaler med helseforetak, kommunehelsetjenestene og private aktører om praksisplasser og kvalitetssikring av disse. 3

304 Fakultet for helsefag har ønsker om å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Dette gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som går på å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. I tillegg har fakultetets utdanninger en rekke internasjonale samarbeidspartnere. Det har derfor vært et behov for å gjennomgå fakultetets internasjonale avtaler. Dette for å formalisere allerede eksisterende samarbeid og vurdere hvilke nye samarbeidspartnere vi skal initiere kontakt med, samt hvilke avtaler vi eventuelt skal fase ut. Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet utdanning KDs nasjonale styringsparametre Foreløpig Resultat Mål/ambisjonsnivå 2012 resultat Gjennomføring på normert tid for HiOA(målsatt i hht 93,4 % * 95% avtalte utdanningsplaner) Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater 33 % Ikke målsatt tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene kvalitativt Fakultetene og SPS skal gjøre kort rede for status i implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket og hvordan prosessen har blitt gjennomført. Vurder i hvilken grad kandidater i fakultetets bachelorog masterstudier har oppnådd læringsutbytte i henhold til programplan. HiOAs resultatindikatorer Implementere kvalifikasjonsrammeverk Implementere kvalifikasjonsrammeverk og definere læringsutbytte Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) pr år 4094, Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent 50,9 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 3 måneder 3 116** Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker < 3 måneder 53 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner 10 SP og mer) 29 Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med utenlandske institusjoner 0 * Styringsparameteren skal kun legges inn for hele HiOA totalt. **Kilde: FS koordinator. ***Emner eller program som er utlyst i studiekatalogen Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål 52,1 129** 73** 29*** Ikke målsatt 29 0 Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Ved Fakultet for helsefag ble 8 ph.d.-kandidater tatt opp på doktorgradsprogram i 2006 og av disse disputerte 2 i 2012, det vil si 25 %. Fakultetet har ikke satt noe resultatmål her, men det er selvsagt ønskelig at en større andel av de 8 hadde disputert i Samtidig sier ikke dette 3 Utvekslingsavtaler registreres ikke alltid likt. Noen registreres på studieprogramnivå, mens andre registreres på overordnet fakultetsnivå. Det betyr at man noen ganger ikke får opp alle utvekslingene hvis man eksempelvis kun søker på fakultetsnivå. Hvis avtalen kun er registrert på studieprogram vil ikke denne komme opp med søk på fakultetsnivå. 4

305 målet alt vedrørende gjennomføringsgrad siden brutto gjennomsnittlig gjennomføringstid har vært mellom 5 og 6 år de to siste årene. Det vil si at en del bruker mindre tid enn 6 år, og at tall for andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere, vil variere en del fra kull til kull. Antall egenfinansierte studiepoengsenheter (SPE) pr. år Fakultet for helsefag har hatt en økning i antall produserte studiepoengenheter (SPE) fra 4094,4 i 2011 til 4137 i Økningen skyldes i stor grad at fakultetet fikk tildelt flere studieplasser i Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent Fakultet for helsefag er tilfreds med å ha innfridd resultatmålet for 2012 når det gjelder produksjon av nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent. Kvalifikasjonsrammeverket Fakultet for helsefag har arbeidet systematisk med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for alle studie- og fagplaner på bachelor- og masternivå. For utdanningene på tidligere HiAk ble kvalifikasjonsrammeverket implementert før fusjonen, og de første utdanningene tok i bruk revidert fagplan høsten For tidligere HiO var bachelorutdanningen i ergoterapi en av pilotutdanningene og revidert fagplan ble der tatt i bruk høsten Arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket har bidratt til en grundigere gjennomgang av undervisnings- og vurderingsformer på fakultetets utdanningsprogrammer. Det forventes at endringene i fag- og studieplaner vil føre til bedre progresjon på sikt. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen 4 Dette innebærer at de første bachelor- og masterutdanningene ved fakultetet, vil få læringsutbytte angitt på sine vitnemål fra våren Videreutdanningene implementerer kvalifikasjonsrammeverket i sine programplaner etter hvert som utdanningene har/har hatt behov for revisjon. Antall utvekslingsstudenter Fakultet for helsefag er fornøyd med den positive utviklingen mht. antall studenter som har hatt utvekslingsopphold med varighet over 3 måneder. Fakultetet er også svært tilfreds med at antall utvekslingsstudenter med opphold under tre måneder har økt siden forrige rapporteringsperiode. Ved fakultetet var det 73 studenter som valgte utvekslingsopphold av kortere varighet, i forbindelse med praksis eller bacheloroppgaven i fjor, mot 53 studenter året før. Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Fakultet for helsefag har oppnådd resultatmålet for Det er imidlertid behov for å øke antall fremmedspråklige utdanningstilbud ved fakultetet. Dette gjelder spesielt for studier ved tidligere HiO. 4 5

306 a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Det er godt med søkere til de fleste av fakultetets bachelorstudier. 5 Men selv om Fakultet for helsefag har hatt økt fokus på rekruttering og opptak av studenter, opplever vi, i likhet med andre fakultet, et relativt stort frafall i første studieår og i overgangen mellom første og andre studieår. Frafall er et komplekst fenomen, med ulike og sammensatte årsaker. En rekke tiltak har vært igangsatt: Økt fokus på veiledning, mentorordninger, studentassistenter, obligatorisk oppmøte og økt fokus på studiesituasjonen i første studieår, samt intervju av potensielle søkere. I tillegg har flere av studiene økt inntaket av studenter. Fakultetet har over lengre tid sett at inntakskvalitet kan ha en betydning for frafall. Ulike tiltak for rekruttering av motiverte studenter, samt intervju av potensielle søkere har vært iverksatt. Intervjuer har blant annet vært gjennomført som et prosjekt på tannteknikerutdanningen de siste to årene. Grunnet lave søkertall i fjor fikk imidlertid alle som søkte seg til utdanningen tilbud om plass. Prosjektet avsluttes i Bachelorutdanningen i sykepleie, studiested Pilestredet rapporterer at rekrutteringen til utdanningen er god, selv om inntakskvaliteten varierer over år. Andre studieområder med god rekruttering og gjennomføringsevne er Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), Institutt for atferdsvitenskap (AV), samt Institutt for fysioterapi. De rapporterer at tettere oppfølging, i tillegg til kontinuerlig forbedring av det pedagogiske opplegget har vært medvirkende årsaker til økt gjennomføringsevne blant studentene. Andre positive tiltak for å øke gjennomføringen har eksempelvis vært ved Institutt for farmasi- og bioingeniørfag. Der er større realfaglige eksamener delt i to. Med det resultat at strykprosenten ved bioingeniørutdanningen er mer enn halvert i forhold til tidligere (fra 50 % til %). Dette har vært med på å snu en negativ trend. I 2012 var det 48 studenter som gikk videre fra første til andre studieår, mot 35 studenter året før. Et lignende grep ble gjort ved farmasiutdanningen høsten 2012, ved å dele farmasøytisk kjemieksamen I og II. Første del av eksamen er gjennomført og her gikk strykprosenten ned fra ca. 50 % til 9 %. Fakultetets utdanninger varierer mht. studenttall.overopptak er vanskelig å gjennomføre på utdanninger med begrenset laboratorie- og/eller arbeidsplasser. Mindre utdanninger er også svært sårbare ved frafall av studenter. Ved ortopediingeniørutdanningen er det vanligvis en gjennomføringsprosent blant studentene på mellom 90 og 100 %. Utdanningen opplevde imidlertid et frafall på ca. 30 % i fjor. Dette merkes spesielt godt når kullet i utgangspunktet ikke teller mer enn 12 studenter. Fakultetet har fortsatt utfordringer i forhold til å få flere godt kvalifiserte søkere til fakultetets 7 masterstudier. Dette skyldes blant annet at søkere ikke oppfyller kravet om at gjennomsnittskarakter må være C eller bedre. Masterstudier som gjennomføres med små kull, utgjør en økonomisk utfordring for fakultetet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø. Fakultetet har også hatt utfordringer med hensyn til å nå departementets aktivitetskrav ved enkelte videreutdanninger ved Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet. Ulike tiltak som rapporteres iverksatt i løpet av 2013, er blant annet å intensivere informasjon om muligheten til å gå direkte fra bachelorutdanningen til master i klinisk sykepleievitenskap. Det arbeides også med å tilby videreutdanningskurs basert på masteremner med felles undervisning, men med noe ulikt pensum og benevning, slik at studentgruppene også her blir store nok til å sikres valgmuligheter, samt et godt læringsmiljø. Til tross for innføring av en rekke positive tiltak, opplever likevel flere av bachelorutdanningene, som ved tidligere rapporteringer, at studentene faller fra på grunn av for dårlige forkunnskaper i 5 Se vedlegg: Nøkkeltall 6

307 realfagene, eller at studiet ikke svarer til forventningene. Andre medvirkende årsaker til at studenter slutter er et vanskeligere arbeidsmarked og lav lønn. Dette rapporteres spesielt fra Institutt for radiografi og tannteknikk. Fakultetet vil utforme og sette inn mer effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til både bachelor- og masterutdanningene med svak rekruttering, samt for å bedre inntakskvaliteten på alle utdanningene. I tillegg er det viktig å finne hensiktsmessige rekrutteringstiltak for å øke antall minoritetsspråklige studenter, slik at samfunnet kan få flere helsearbeidere med flerkulturell kompetanse og erfaringsbakgrunn. Høgskolens rekrutteringskampanje 2013 vil også være et viktig bidrag inn i dette arbeidet. Kampanjen har som mål å rette et økt fokus på markedsføring av høgskolens studier. Høgskolen skal blant annet benytte printannonser for masterprogrammer og EVU-kurs. Det er utviklet et annonsekonsept for dette, og fakultetene kan benytte denne malen for en mer spisset annonsering. b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Helsevesenet og våre studier er i en stadig utvikling. Vi skal være en attraktiv utdanningsinstitusjon med tilbud som er relevant i forhold til de behov og utfordringer helsevesenet står ovenfor. I utviklingen av strategiplan for har fakultetet blant annet hatt som mål å gjennomgå hele studieporteføljen, for å legge en strategi for hvordan fakultetet best kan sikre robuste og forskningsbaserte studier, med høy kvalitet og som er i tråd med samfunnets behov. Et viktig satsningsområde for fakultetet er å kunne tilby flere sammenhengende utdanningsløp innenfor fakultetets fagområder. Institutt for atferdsvitenskap er det eneste instituttet ved fakultetet som har etablert et sammenhengende studieløp fra bachelor- til master og til ph.d.-program. Dette befester fagmiljøets posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Den interne modellen for organisering av forskningen innebærer at både bachelor- og masterstudenter har mulighet til å delta på flere ulike måter i forskningsgruppene. Slik får de ikke bare nytte av forskningsaktiviteten og et høyt faglig- og vitenskapelig nivå i undervisning og veiledning, men også innsikt i ferdighetsutvikling med hensyn til akademiske arbeidsprosesser. En viktig utfordring for fakultetet er derfor å få etablert et ph.d.- program som er tematisk relevant for kandidater fra de øvrige masterstudiene. Utvikling av ph.d.-program i Helsevitenskap En ny og bearbeidet søknad om akkreditering av et ph.d.-program i Helsevitenskap ble sendt NOKUT i november Fakultetet håper doktorgradsprogrammet kan igangsettes i Utvikling av bachelorstudium i paramedics Utviklingen av bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic - er gjennomført i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Studiet vil således være tett knyttet til praksisfeltet. Paramedics som fag og profesjon er etablert som bachelorstudium internasjonalt. I Storbritannia tilbys også mastergrad med mulighet for ph.d. Profesjonens funksjon og ansvar innebærer prehospital diagnostikk og behandling av akutt og kritisk syke pasienter, organisering av ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning og formidling, samt forskning og utvikling i eget fagområde. Oslo Universitetssykehus vil bidra med høyt spesialiserte forelesere og praksisplasser. Fakultetsstyret vedtok anbefaling om etablering av studiet i oktober Høgskolestyret fatter et endelig etableringsvedtak i løpet av januar Det er planlagt oppstart av studiet i 2014 med 60 studieplasser. 7

308 Utvikling av master i fysioterapi Master i fysioterapi ble akkreditert av NOKUT i januar 2013, og søknad om etablering er sendt departementet. Fysioterapiutdanningen er landets største miljø for utdanning av fysioterapeuter. Behovet for en master i fysioterapi er begrunnet i samfunnets behov for forskningsbasert praksis, pasienters behov for tilgang til oppdatert profesjonsutførelse, samt krav om masterutdanning for spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Master i fysioterapi er bygget opp slik at studentene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen med studentene på master i rehabilitering og habilitering, og noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Dersom det blir tatt opp utenlandske studenter på studiet er det lagt opp til at undervisningen skal foregå på engelsk. Utvikling av master i ergoterapi Master i ergoterapi bygges opp under samme mal som master i rehabilitering og habilitering, samt den planlagte masteren i fysioterapi, slik at man kan benytte seg av emnene som allerede er utviklet innen vitenskapsteori og forskningsmetode. I tillegg vil det tilbys to fordypninger (15 sp): «Intervensjoner for å muliggjøre deltagelse i hverdags- og arbeidsliv» og «Kunnskapstranslasjon og implementering i praksis». Sistnevnte emne vil også tilbys studenter på andre masterstudier. Det er et mål å kunne starte opp studiet i Revidere bachelorstudiene i husøkonomi og kostøkonomi Fakultetet ferdigstilte i 2012 arbeidet med å revidere og slå sammen de to bachelorstudiene i Husøkonomi og serviceledelse, samt Kostøkonomi, ernæring og ledelse til et nytt felles studieprogram Bachelor i Facility Management. Revideringen ble iverksatt grunnet bransjeendringer og et mer globalt arbeidsmarked, samt svak rekruttering til bachelorstudiet i kostøkonomi. Studenter som tar den nye bachelorutdanningen, Bachelor i Facility Management vil ha betydelig bedre muligheter til videre påbygning på masternivå enn studenter på bachelorutdanningene i hus- og kostøkonomi. Utvikling av master i jordmorfag Det pågår en prosess nasjonalt der jordmorstudiene heves fra videreutdanning- til masternivå. Fakultetet påbegynte arbeidet med utvikling av en studieplan i 2012, og hvor programplanen for jordmorfag ble godkjent av fakultetets studieutvalg i september Det arbeides videre med oversendelse av en akkrediteringssøknad til NOKUT innen september Utvikling av master i helsesøsterfag En revidert programplan for helsesøsterutdanning ble godkjent av fakultetsstyret i desember 2011, og hvor deler av studiet fikk implementert læringsutbyttebeskrivelser, andre syklus (masternivå), i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Revisjonen anses som første ledd mot en fremtidig master i helsesøsterfag. Utvikling av master i biomedisin Masterstudium i biomedisin er utviklet slik at det også kan tas en master i retning radiografi basert på kvantitative metoder. Studieløpet baserer seg på den eksisterende masterkursporteføljen og et radiografrettet valgbart emne, Medisinsk bruk av stråling, samt et forkurs i cellebiologi, rettet mot radiografer, slik at de kan ta det eksisterende masterkurset i molekylær cellebiologi. Den praktiske delen av mastergraden (60 sp) vil utføres i praksisfeltet og veiledes av forskningskompetente veiledere der. Et annet studieløp innenfor masterstudium i biomedisin er nukleærmedisin, som er et tilbud til både radiografer og bioingeniører. Studieløpet baserer seg på den eksisterende kursporteføljen, samt et videreutdanningskurs i nukleærmedisin. Den praktiske delen av masteroppgaven (60 sp) vil utføres 8

309 på nukleærmedisinske avdelinger på sykehusene og veiledes av forskningskompetente veiledere der. Kostnadene for dette tiltaket er begrenset, siden det i hovedsak baserer seg på eksisterende kurs, samtidig som det forventes at det vil gi bedre rekruttering til masterstudiet. Studiet startet opp i Utvikling av master i spesialsykepleie Videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, og barnesykepleie skal konverteres til masterstudier. Akkrediteringssøknader er under utvikling og planlegges sendt NOKUT i løpet av Det planlegges at videreutdanningene og de nye masterstudiene vil tilbys parallelt slik at det kan gjennomføres felles undervisning for videreutdannings- og masterstudenter på flere emner. Utvikle tverrfaglig videreutdanning i assisterende teknologi Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag har blitt forespurt av NAV om å samarbeide om utvikling og oppstart av tverrfaglig videreutdanning innen assisterende teknologi. Utviklingen av videreutdanningen skjer også i tett samarbeid med Fakultet for teknologi, kunst og design, hvor miljøene medisinsk teknologi og master i universell utforming av IKT er representert. Teknologi vil være et viktig nasjonalt satsningsområde med utgangspunkt i føringene i Samhandlingsreformen og i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, hvor det markeres en framtidig satsing innen velferdsteknologi for å løse noen av velferdsutfordringene vi står ovenfor. En tverrfaglig videreutdanning innen dette feltet sammenfaller med satsingen som er lagt inn i Bevegelsesanalyselaboratoriet. Studietilbudet er tenkt utviklet slik at det kan fases inn i en master. Det er planlagt oppstart i 2014 med 30 studieplasser. Utvikle et arbeidsplassbasert bachelorstudium i sykepleie på deltid knyttet til kommunehelsetjenesten, i samarbeid med Bærum kommune Bærum kommune er i ferd med å utvikle et Kunnskapssenter i Sandvika, der HiOA fra høsten 2013 vil tilby flere desentraliserte bachelorutdanninger, blant annet i sykepleie og vernepleie. Bærum kommune vil også legge deler av sin kurs- og voksenopplæringsvirksomhet til senteret. HiOA har inngått en avtale med Bærum kommune om etablering av et arbeidsplassbasert deltidsstudium i bachelorutdanning i sykepleie. Avtalen innebærer blant annet at tilsatte i Bærum kommune rekrutteres til studiet, og at kommunen tilbyr det nødvendige antall praksisplasser. c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene i. Hvordan arbeides det med utvikling av kvaliteten i fakultetets bachelorutdanninger? Gi eksempler på tiltak. Etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, fastsatte styret for Høgskolen 1. september 2011 en overgangsordning for kvalitetssikringssystem for HIOA 6. Dette innebærer at fakultetenes eksisterende kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid skulle være gjeldende ut studieåret Et nytt kvalitetssikringssystem for de sammenslåtte høgskolene er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av Interne og eksterne evalueringer inngår som en del av det systematiske arbeidet med å utvikle kvaliteten i studiene. Evalueringene skal bidra til å innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i studiene fra studentene, faglærere og eksterne parter. Et sentralt moment i evalueringsarbeidet er at rutinene er godt innarbeidet ved den enkelte enhet og at funnene fra evalueringene vurderes og eventuelle tiltak iverksettes. Studentenes tilbakemeldinger og erfaringer så langt viser at fakultetet i stor grad lykkes. De ulike elementene i kvalitetssikringssystemet gir en bred og strukturert oversikt over områder hvor vi lykkes, og over områder hvor det må gjøres endringer. 6 Jfr. Jnr. 11/2938 9

310 Beslutninger knyttet til kvalitetsutvikling og revidering av fag- og studieplaner ved fakultetet, gjøres i tett samarbeid med instituttlederne, ulike emne-/fagansvarlige på utdanningene, samt eget tverrfaglig fagplanteam. I tillegg til at organer som studieutvalg, instituttråd og/eller fakultetsstyre spiller en viktig rolle som arenaer for forberedelse og gjennomføring av kvalitetsforbedringene. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket i alle programstudier ved fakultetet har bidratt ytterligere til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanningene ved fakultetet. Implementeringen har krevd fokus og gjennomgang av både studienes innhold, arbeidsmetoder og vurderingsformer. Tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfelt utgjør en viktig del av grunnlaget for revisjon og utvikling av fag- og studieplaner, slik at planene også tilpasses den kompetansen sektoren vil trenge i fremtiden. Faste dialogmøter mellom institutt-/studieledere og helseforetakene er videreført fra forrige rapporteringsperiode. Det er også etablert samarbeidsutvalg for utdanninger som har praksis ved private bedrifter. Møtene gir utdanningene bedre mulighet for å kvalitetssikre praksis, samt få tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Det gjennomføres også regelmessige møter mellom utdanningene og praksisveilederne. Bachelorstudium i ergoterapi har eksempelvis flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Av disse kan nevnes «Sykehjem som praksisarena» og utprøving av delte stillinger. Et annet tiltak for å bedre kvalitet i praksis er høgskolens videreutdanning «Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis». Flere av våre praksisveiledere har gjennomført utdanningen, men andre rapporterer at de ikke har tid, samt at det er vanskelig å forene videreutdanning og jobb. Andelen tilsatte med førstekompetanse er økende ved de fleste av fakultetets utdanninger. Instituttene erfarer at dette gir positive ringvirkninger på flere områder. Graden av forskningsbasert undervisning ved fakultetet avhenger bl.a. av de UF-tilsattes formelle utdanningsnivå, og om de selv har pågående forskningsprosjekter. Der faglærer selv forsker trekkes ofte relevante eksempler inn i undervisningen. Ved flere av studiene har studenter gode muligheter for undervisning hvor de aktivt deltar i diskusjon av et forskningsbasert innhold, samt inngår i undersøkende læreprosesser. Økning av kompetansenivået blant fakultetets ansatte medfører at fakultetet blir en mer attraktiv arbeidsplass. Det vil således være lettere å rekruttere fagpersonell med ønsket kompetanse, noe som vil ha direkte innvirkning på fagmiljøene og utdanningenes kvalitet. Fakultet for helsefag stiller krav om førstekompetanse for dekan. Fakultetet stiller imidlertid ingen krav om førstekompetanse for institutt-/studieledere, siden rekrutteringen til denne type stillinger er vanskelig. Det er imidlertid et mål på sikt at også institutt-/studieledere skal ha førstekompetanse. Alle seksjons- og instituttledere deltar på lederutviklingsprogram ved HiOA for økt kompetanse, samt videreutvikling av egen lederrolle. Flere av lederne deltok også på lederutviklingsprogram ved HiO før fusjonen. I tillegg benyttes enkelte ledermøter/samlinger til utveksling av erfaringer for å drøfte ulike lederutfordringer. Internasjonalisering hjemme innebærer å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. Enkelte studier ved fakultetet har et internasjonalt perspektiv i sine studieprogram. Det er imidlertid behov for en økt satsing på dette området. Fakultetet vil derfor ha økt fokus på dette arbeidet for å sikre at alle utdanningene innarbeider et internasjonalt perspektiv i sine fag- og studieplaner på alle nivå. I tillegg ønsker fakultetet å utvikle flere emner/kurs på engelsk. 10

311 ii) Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hva slags prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. De fleste endringer som gjøres i studietilbud og undervisning er basert på de tilbakemeldinger fakultetet får gjennom studentevalueringer, lærerevalueringer, studieleders vurderinger, dialogmøter med og rapporter fra praksissteder, og gjennom sensorrapporter. Utdanningene arbeider systematisk med å involvere studenter og tillitsvalgte i alle prosessene vedrørende evaluering. Studentenes oppslutning om evalueringer har også økt siden innføring av kvalitetssikringssystem ved høgskolene. Til tross for at studentenes deltakelse har økt, har imidlertid enkelte av utdanningene fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å involvere studentene mer aktivt både i planlegging og utforming av evalueringer og tolkning av resultatene. De fleste utdanningene rapporterer at tolkning av studentevalueringene gis det gode muligheter for gjennom dialogsamtaler, klassens time eller i referansegrupper. Enkelte studier rapporterer at i tilfeller hvor svarprosenten ved elektroniske undersøkelser har vært lav, har det i etterkant av evalueringene vært gode og konstruktive diskusjoner med studentene. Her har viktige funn blitt avdekket og ulike tiltak drøftet for å bedre studieopplegget. Sett i et kvalitetsperspektiv ligger det imidlertid utfordringer i om muntlige klasseevalueringer er gode nok for å fange opp informasjonen fakultetet trenger for å forbedre kvaliteten. Fakultetet er imidlertid trygg på at studentenes synspunkter blir hørt, og at justeringer blir foretatt både underveis og i etterkant av evalueringene som gjennomføres på utdanningene. Ved enkelte utdanninger er det ved større fag- og studieplanendringer vanlig å inkludere studentrepresentanter i arbeidet. Tillitsvalgte har fått mulighet til å lese igjennom og kommentere utdanningens studiekvalitetsrapport. Andre utdanninger rapporterer at studentrådet i større grad vil få innflytelse over hva som skal evalueres og hvordan. Det avholdes jevnlig møter mellom dekan, fakultetsdirektør og studentrådet. Det samme gjelder for instituttledere/studieledere og tillitsvalgte studenter på de ulike utdanningene. Hovedtema på møtene er læringsmiljø og studiekvalitet. d) Gi en kort beskrivelse av styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Fysisk læringsmiljø En stadig økende og tilbakevendende utfordring har vært plassmangel når det gjelder undervisningsrom. Ved overopptak og ved fellesundervisning for store studentgrupper som anatomi/fysiologi, helseprofesjonenes grunnlag og International Public Health er dette et problem. Fakultetet har verken store nok auditorier eller et tilstrekkelig antall grupperom til denne type undervisning. Dette igjen gir utfordringer i forhold til luftkvalitet og plass. Institutt for helse, ernæring og ledelse ved studiested Kjeller rapporterer også om dårlig luftkvalitet og stor mangel på lesesalsplasser. Andre utdanninger igjen melder om for få grupperom og for små laboratorier, og ønsker en omorganisering for å kunne undervise flere studenter samtidig. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål for fakultetet. Enkelte av romproblemene ved fakultetet løses ved flytting av Institutt for sykepleie til Andrea Arntzens Hus i Pilestredet Park i mars Sykepleierutdanningen har fått mange flere grupperom, samt to auditorier som også andre utdanninger ved fakultetet har kan benytte. Når auditoriene og grupperommene er ferdigstilt vil forholdene vedrørende rom ved fakultetet bli betydelig bedre. De ulike utdanningene med store auditorier byttelåner også rom for å få 11

312 romkabalen til å gå opp. Dette gjelder i hovedsak Institutt for sykepleie og Institutt for fysioterapi. Fakultetet ser imidlertid at utdanningene har et forbedringspotensial når det gjelder å utnytte undervisningsrommene også på ettermiddagen. Høsten 2012 var det imidlertid utfordringer i forhold til å ordne undervisningslokaler for bachelorutdanningen i læringspsykologi ved studiested Kjeller. Grunnet en feil ved inntaksmodulen ved Samordna opptak fikk studiet ved studiestart et studentkull på 90 studenter i stedet for 30. Institutt for atferdsvitenskap tilordnet studiet slik at flest mulig store grupperom kunne benyttes i Andrea Arntzens hus, siden det ikke var tilstrekkelig store undervisningslokaler på Kjeller til ønsket undervisningsform. Fakultetet har betydelige økonomiske utfordringer knyttet til å ha en oppdatert utstyrspark, slik at studentene kan få utprøvd og tilegnet seg ferdigheter på utstyr tilsvarende det som benyttes i praksisfeltet. Ekstern praksis og lån av utstyr kan i visse tilfeller avhjelpe problemet, men det er sterkt ønskelig for fakultet å kunne erstatte ødelagt undervisningsutstyr, samt benytte oppdatert utstyr ved ferdighetstreninger og annen intern undervisning. Det er også behov for å ha gode serviceavtaler for å ivareta sikkerhet ved bruk av eldre utstyr. Psykososialt læringsmiljø Generelt gir de fleste studentene ved fakultetet positive tilbakemeldinger når det gjelder studietilfredshet. Det rapporteres om et gjennomgående godt sosialt miljø ved de fleste studiene. Individuell oppfølging av faglærere i form av veiledning, etablering av kollokviegrupper, samt etablering av mentorordninger der studenter som har behov kan få bistand til å finne seg til rette i studiesituasjonen har vært medvirkende årsaker. Mangel på lesesalsplasser og grupperom, samt samlingssteder der studentene ferdes kan imidlertid påvirke læringsmiljøet negativt, ved at det ikke legges til rette for at studentene tilbringer dagene sammen på campus. Ved Institutt for atferdsvitenskap er utfordringene i hovedsak knyttet til studiene som er lokalisert på Kjeller. Siden Kjeller oppleves som usentralt for de studentene som ikke er bosatt i Romeriksregionen, har det vært vanskelig å skape et sosialt og attraktivt studiemiljø for studentene. For mindre utdanninger som eksempelvis tannteknikk er problemet motsatt. De har nok av plass og egne undervisnings- og spesialrom, som gir muligheter for et godt og oversiktlig læringsmiljø. I de fleste tilfeller skaper dette gode relasjoner, både for studenter og ansatte. Et lite studiemiljø kan imidlertid bli for intimt, og utfordringene for tannteknikkstudenter er i større grad å oppsøke arenaer for å bli kjent med studenter på andre utdanninger. e) Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. Prosessen og arbeidet med tilrettelegging for den internasjonale dimensjon i fag- og studieplanene er påbegynt, men mye arbeid gjenstår for å nå målene i St. meld. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, samt strategiplan Oversettelser av fagplaner til engelsk har heller ikke vært et prioritert område før implementeringen av kvalifikasjonsverket i alle fag- og studieplaner var sluttført. De fleste studiene ved fakultetet har imidlertid en utstrakt aktivitet når det gjelder nettverksbygging med internasjonale samarbeidspartnere. Aktivitetene har vært deltakelse på internasjonale konferanser, og deltakelse på samarbeidsseminar innen ulike program. Eksempelvis innen NorPlus og Erasmus. Besøk og samarbeidsmøter er med på å kvalitetssikre samarbeidet og studentenes 12

313 mobilitet. Fakultetet har flere samarbeidsavtaler med institusjoner i utlandet, de fleste av dem er relevante og initierer aktivitet av ulik grad. Vi har avtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, Asia, Afrika, Australia og Nord- og Mellom-Amerika. I forbindelse med at mange universiteter og høgskoler har samarbeidspartnere i land i Sør, er det opprettet et nasjonalt nettverk for diskusjon, erfaringsutveksling, og kompetanseoppbygging. En vurdering av de ulike avtalene er imidlertid påbegynt i forbindelse fusjoneringen av høgskolene. Det er naturlig at alle avtalene blir sett samlet for å vurdere mulighetene for et nærmere fler-/helsefaglig samarbeid. Arbeidet sluttføres i løpet av våren Formelt internasjonalt samarbeid og avtaler med internasjonale utdanningsinstitusjoner er ofte et resultat av godt forsknings- og utviklingssamarbeid på individ/forskergruppenivå. Det er derfor vanskelig å se internasjonalisering av utdanning isolert fra internasjonalisering av forskning. Fakultetets mulighet for å inngå gode internasjonale institusjonsavtaler, er sterkt knyttet sammen med den akademiske kompetansen i personalet. Fakultetet for helsefag blir med andre ord en mer attraktiv samarbeidspartner jo høyere kompetansenivå fakultetet har. Alle bachelorutdanningene ved fakultetet tilbyr utveksling av kortere eller lengre varighet, selv om det er store variasjoner instituttene imellom. De fleste studentene ved fakultetet som reiser ut gjør dette i forbindelse med praksisstudier eller bacheloroppgaven i tredje studieår. Studenter som reiser ut i forbindelse med bacheloroppgaven, reiser gjerne til land i Sør i 6-8 uker. Selv om denne typen utveksling ikke gir fakultetet økonomisk uttelling, gir den studentene rike kunnskaper og internasjonal erfaring. Det gjøres også mye for å kvalitetssikre studiene i forkant. En utfordring for fakultetet, er imidlertid at studenter som reiser ut på slutten av sitt bachelorstudium, vanskeliggjør tilbakeføring av kunnskap og erfaringer fra oppholdet til fagansatte og medstudenter. Ved enkelte studier er det imidlertid gode muligheter for å ta lengre opphold i utlandet i forbindelse med teoretiske emner. Ved eksempelvis Institutt for atferdsvitenskap har studentene mange tilbud om å ta både teori- og praksisstudier i Europa, USA og Afrika, både i fjerde og femte semester. Ved bachelorutdanningen i ergoterapi er det også muligheter for studentene å ta hele 4. semester ved York St. John University. Ergoterapiutdanningen har også utviklet emnet Occupation Health and Older people (15 ECTS) som rekrutterer internasjonale studenter. Fakultetet ønsker mer fleksible løsninger i forbindelse med både inn- og utveksling. Ved Institutt for fysioterapi er det nå mulig for studentene å reise ut i forbindelse med IPH (se under) i hele femte semester. Seks av studentene benyttet muligheten høsten 2012, hvorav en av studentene gjennomførte både IPH, samt skrev bacheloroppgaven i Australia i fjor høst. Fakultetets engelskspråklige modul, International Public Health (IPH), er godt tilrettelagt for å ta i mot studenter fra internasjonale samarbeidspartnere, og er et svært viktig element i fakultetets internasjonaliseringsarbeid. International Public Health er på 15 ECTS. Alle emnene er tilrettelagt for bachelornivå, men modulen har også mottatt studenter på masternivå. Modulen ble tilbudt som et eget sommerkurs ved tidligere HiO i Kurset går over tre uker og ble utvidet fra 7 til 10 ECTS i Kurset opplever en stor pågang av søkere hvert år, og rekrutterer studenter fra alle kontinent. Det var imidlertid en liten nedgang i studenttall i 2012, noe som synes å ha en sammenheng med finanskrisen i flere av søkerlandene. Kurset er svært ressurskrevende, men får gode tilbakemeldinger og anses som et vellykket prosjekt. Ved masterstudiet i rehabilitering er det tilrettelagt for at utenlandske studenter kan gjennomføre masterprogrammet her. Store deler av pensum er internasjonal litteratur, og det undervises i engelsk ved behov. Ved masterstudiet i læring i komplekse systemer (AV) er også all litteratur engelskspråklig. 13

314 Tilrettelegging av fag og studieplaner er en forutsetning for utveksling av studenter (både inn og ut). For de aller fleste utdanningene ved fakultetet gjenstår mye arbeid med å tilrettelegge studiene for ønsket studentmobilitet. Dette skyldes flere forhold, som begrensninger i fagplaner, eksamen, krav til norsk autorisasjon, samt at det har vært vanskelig å finne ekvivalente moduler og kurs studentene kan følge. I tillegg er det en forutsetning for å ta imot utenlandske studenter at flere emner/kurs tilbys på engelsk. Etterhvert som flere fag- og studieplaner ved fakultetet legger til rette for utveksling over tre måneder, kan det være aktuelt å redusere aktiviteten på utveksling under tre måneder, med henblikk på at denne formen for utveksling ikke er inntektsbringende for fakultetet. f) Samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. Fakultetet har på bakgrunn av tidligere styrevedtak ved tidligere HiO og at masterstudiene ikke er økonomisk bærekraftige, vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Kommende masterstudier i fysioterapi og ergoterapi er bygget opp slik at studentene fra de to utdanningene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen. I tillegg vil de kunne ha noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Fakultetet er i ferd med å se på hvilke grep som kan gjøres for å sikre at undervisningen ved flere av de eksisterende og kommende masterstudiene kan samkjøres. Det er primært kursene i vitenskapsteori/etikk og metode som er aktuelle. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar avholdes seminar med fagmiljøene om saken. Risikovurderinger Dårlig gjennomstrømming, lavt studenttall på masterstudiene, konkurranse om gode praksisplasser og svak tilrettelegging for utveksling, både for studenter og ansatte ble definert som risikoområder i årsplan Konkrete tiltak, som tilrettelegging og videreutvikling av masterstudier, nye eksamensformer og tettere oppfølging av studentene har vært sentrale tiltak for å redusere risikoen knyttet til gjennomstrømming. I tillegg arbeider fakultetet med å utforme og sette inn mer effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til både bachelor- og masterutdanningene, samt bedre inntakskvaliteten på alle utdanningene. Fakultetet arbeider også med å utvikle/videreutvikle samarbeidsavtaler med helsesektoren for både å bedre kvaliteten på praksisplassene og øke antall plasser. Dette arbeidet tar imidlertid tid, slik at det er vanskelig å vurdere effekten av tiltaket på nåværende tidspunkt. Arbeidet med å tilrettelegge for internasjonal utveksling er også i gang, og fakultetet ser så smått resultater av de tiltakene som er iverksatt. Tilrettelegging av fag- og studieplaner har vært tiltak som har bidratt til at antall studenter i utveksling har økt. Ytterligere tiltak som bør iverksettes er å tilby flere emner/kurs på engelsk, for å gjøre det lettere for utvekslingsstudenter fra andre land å ta emner/kurs hos oss. 14

315 Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet forskning og utviklingsarbeid. KDs nasjonale styringsparametre Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart - kvalitativt Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt Enhetene rapporterer/vurderer ut fra sin egenart utfordringer og muligheter i samspillet HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Resultat 2011 Resultat 2012 Se beskrivelse under punkt a) Se beskrivelse under punkt f) 0,3 0,23 Mål/ambisjonsnivå 2012 Definere egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon *Tall hentet fra Cristin Muligens ikke helt korrekte da rapporteringen ikke er endelig før i slutten av mars. Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Helt sentralt i arbeidet med å oppfylle HiOAs universitetsstrategi står arbeidet med å utvikle og igangsette ph.d.-program. Fakultet for helsefag har allerede et ph.d.-program i atferdsanalyse. Tolv kandidater var tatt opp på programmet per Det rapporteres om tilfredsstillende fremgang for kandidatene og flere av dem publiserte i tellende kanaler i Den første kandidaten leverte sin avhandling for graden ph.d. i august Fakultetet sendte 1. november 2012 en søknad om akkreditering av et ph.d.-program i helsevitenskap til NOKUT. Denne søknaden utgår fra alle instituttene (unntatt Institutt for 23,3-10,3-0,

316 atferdsvitenskap som har ph.d.-programmet i atferdsanalyse) og er svært viktig for utviklingen av FoU ved fakultetet. Når det gjelder EU-tildelinger, har fakultetet i 2012 vært deltager i ett EU-prosjekt innen rammeprogrammet FP7: TOYBOX-prosjektet er knyttet til professor Agneta Yngve ved Institutt for helse, ernæring og ledelse. I tillegg har vi ett pågående og flere avsluttede EU-prosjekter innenfor EUs helse- og livskvalitetsprogrammer. Disse prosjektene gir viktig erfaring i å være partnere i store FP-program og denne erfaringen kan brukes videre når vi jobber mot nye EU-søknader. Det er per i dag ingen miljøer ved fakultetet som har rapportert om at de planlegger å søke om EUmidler. FoU-administrasjonen holder seg oppdatert om relevante EU-utlysninger og videreformidler dette til de UF-tilsatte. Videre bemerkes det at fakultetet i tillegg til de tolv kandidatene på ph.d.-programmet i atferdsanalyse har ansatt ca. 50 stipendiater som er tatt opp på ph.d.-program ved andre institusjoner. Det er gledelig at fakultetet når sin målsetning om tretten disputaser i Tolv av disse disputasene ble avlagt ved andre institusjoner mens én var ved Senter for profesjonsstudier. a) Status og resultater med hensyn til å definere HiOAs egenart Fakultet for helsefag bidrar til HiOAs egenart ved å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse samt drive profesjonsrettet, disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene knyttet til helsefag. Den faglige porteføljen til fakultetet er nært knyttet til profesjonene og FoU-aktiviteten som foregår ved fakultetet er av relevans for helsefaglige profesjoner både ved at den er relevant for praksisfeltet men også ved at forskningen trekkes inn i de helsefaglige utdanninger. Et forhold som bidrar positivt til kontakten med yrkeslivet, er samarbeidsmidlene. Dette gir arenaer der representanter fra høgskolen og det kliniske felt kan møtes, og utvikler prosjekter der også studenter involveres. Muligheten for delte stillinger vil også styrke samarbeidet, fordi en får flere kontaktpunkter mellom ansatte i høgskole som også har et ben innenfor yrkesfeltet (eller motsatt). Når det gjelder arbeidet med å forske mer på egen praksis, er man ved Institutt for sykepleie i gang med å etablere et prosjekt som vil innhente data fra virksomheten, som handler om kvalifisering til yrkesrollen. Dette er et samarbeid mellom Institutt for sykepleie og LUI. Fakultetet har i løpet av 2012 gjennomgått en omorganiseringsprosess der tidligere satsningsområder ved de tidligere enhetene fra HiO og HiAk skal erstattes av forskningsgrupper. I denne prosessen har man hatt en bevissthet rundt HiOAs egenart og et fokus på det kliniske, disiplinrettede og profesjonsnære i forskningen. De fire første forskningsgruppene ved fakultetet ble etablert i desember 2012 og her følger en kortfattet beskrivelse av forskningsfokus for disse: Aldring, helse og velferd Felles for forskningstemaene knyttet til forskningsgruppen «Aldring, helse og velferd» er orienteringen mot problemstillinger som etikk, verdighet, livskvalitet, funksjon, ernæring, helse, sykdom og aldring i vid forstand både kroppslige, psykologiske og sosiale tilstander. Forskningen er knyttet til hjemmeboende eldre mennesker, eldre mennesker på seniorsentre, eldre mennesker på sykehus, i sykehjem og overgangen institusjon hjem. Det forskes blant annet på aldringens forløp knyttet til ulike funksjoner (fysisk, psykisk og sosialt) og egenskaper hos den enkelte eldre og deres omgivelser. Deler av forskningen knyttet til Aldring, helse og velferd fokuserer på ulike typer intervensjoner, kartleggings- og psykometriske studier. Forskning på intervensjoner er knyttet til rehabilitering, helsefremmende, forebyggende arbeid og behandlingsstudier. Andre studier er knyttet til ulike typer kartlegging, testing og evalueringer av ernæringsstatus, fysisk-, psykisk og sosial funksjon. Videre forskes det på pasient, bruker og helsepersonells erfaringer med ulike 16

317 intervensjoner og ulike typer kartlegging, testing og evalueringer. Forskningen er klinisk og praksisnær. (Re)habilitering individ, tjenester og samfunn Begrepene betegner målrettede prosesser der flere aktører samarbeider om å understøtte funksjonshemmede og kronisk sykes egne bestrebelser på å oppnå best mulig helse, selvstendighet og samfunnsdeltakelse. Feltet omformes av utviklingstrekk i synet på brukerens autonomi, fagprofesjonenes kunnskapsgrunnlag og omgivelsenes betydning. Sentrale problemstillinger i (re)habilitering som forskningsfelt ligger i skjæringsfeltet mellom funksjonshemmingsforskningens brukerperspektiv og rehabiliteringsmedisinens effektstudier. Rehabiliteringsfeltet favner slik både virkemiddelforskning, kliniske studier og sosialforskningens blikk på konflikter knyttet til sosiale roller og posisjoner, og til ressursallokering. Den kliniske forskningen omfatter både barn, voksne og eldre og ulike diagnosegrupper med hovedvekt på komplekse tilstander. Forskningen foregår som del av den nasjonale og internasjonale forskningsfronten og i samarbeid med andre fakulteter på HiOA, kliniske miljøer og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Prosjektene omfatter teoretiske studier og empirisk forskning i form av forløps- og intervensjonsstudier, studier som utforsker brukernes og profesjonsutøveres erfaringer og studier av rehabilitering som helse- og sosialpolitisk felt. Livskvalitets- og smerteforskning Denne forskningen knyttes til forebyggende og kurativt arbeid i kommune- og institusjonshelsetjenesten, ulike aldersgrupper, ulike lidelser og smertetilstander, evaluering og validering av måleinstrumenter (psykometri), bruk av ulike metoder (kvalitative og kvantitative), samt bruk av registerdata. Det er et særlig fokus på barn og unge, livsstilssykdommer (overvekt og diabetes) og ulike smertetilstander, i miljøet. Utvikling og evaluering av intervensjoner og bruk av teknologi (E-helse) står også sentralt. Verdighet og etikk Fokus for forskningen er knyttet til ulike målgrupper som; personer med multippel sklerose og hodeskader i rehabiliteringskontekst og deres pårørende, personer med ulike former for demens og andre lidelser i sykehjem og deres pårørende, hjemmeboende personer med demens og deres pårørende, personer med alvorlige traumer i overvåkingsavdeling og deres pårørende, personer i hospice og deres pårørende, selvmordsnære personer, migranter som har behov for helsetjenester, personer som behandles med tvang i det psykiske helsevern, ansvarlig lederskap, og barn. I de fleste kontekster involveres også helsepersonell i forskningen. Et annet sentralt strategisk tiltak i denne perioden har vært å foreta en kartlegging av FoUorganiseringen ved de tidligere enhetene fordi FoU har vært ulikt organisert. Man har blant annet hatt ulik praksis med hensyn til tildeling av FoU-tid, driftsmidler og lignende samt ulik terminologi knyttet til FoU. Fakultet for helsefag har sett det som nødvendig å kartlegge dette for å bygge opp en hensiktsmessig organisering av FoU-virksomheten på institutt- og fakultetsnivå med enhetlig begrepsbruk for å sikre en lik forståelse av forskningsaktiviteten på fakultetet. Avviklingen av tidligere satsningsområder, forskningsområder etc. og etableringen av forskningsgrupper er også en viktig del av dette arbeidet. Videre har man i løpet av 2012 innført tydelige kriterier og rutiner for tildeling av resultatbasert FoU-tid (beskrevet nærmere under punkt d)). Resultater av arbeidet med å b) styrke forskningsledelsen Etter fusjonen og med bakgrunn i NFRs fagevaluering av biologi-, medisin- og helsefag har det vært nødvendig å gjennomgå FoU-porteføljen og organiseringen av FoU på fakultetet for å finne en hensiktsmessig organisering. Analyser av tidligere satsningsområder har vist at flere av miljøene 17

318 har vært for små og det har også vært overlapp mellom enkelte av miljøene. I tillegg har fusjonen gitt muligheter til å utvikle forskningsmiljøer med større grad av tverrfaglighet også innenfor fakultetet. Ett av de strategiske tiltakene til Fakultet for helsefag har vært å utvikle større og mer robuste forskningsmiljøer med god og tydelig ledelse. Fakultetet har i løpet av 2012 hatt en prosess hvor man har utarbeidet kriterier for etablering av forskningsgrupper med sterk forskningsledelse der gruppeleder skal være på professor-/førstestillingsnivå. Denne lederen skal ha et ansvar for blant annet å styrke kompetanse, kvalitet og produktivitet i forskningen, herunder lære opp nye forskere. Lederen av gruppen vil få tildelt en forskningsgruppelederressurs på 15 % og vil inngå i et forskningslederforum på fakultetsnivå. Forskningsgruppelederne vil også få tilgang til støttefunksjoner fra forskningsadministrativ avdeling for å effektivisere ledelsen og minske tid brukt til administrative prosesser. Kriterier og prosedyrer for etablering av grupper ble vedtatt i fakultetsstyret den og i desember 2012 ble de fire første gruppene opprettet. Disse er: -Aldring, helse og velferd, forskningsgruppeleder prof. Astrid Bergland -Verdighet og etikk, forskningsgruppeleder prof. Dagfinn Nåden -(Re-)habilitering individ, tjenester og samfunn, forskningsgruppeleder prof. Per Koren Solvang -Livskvalitets- og smerteforskning, forskningsgruppeleder prof. Sølvi Helseth Det er for tidlig å vurdere hvilke effekter denne organiseringen i grupper har, men fakultetet antar at dette vil ha positive effekter på forskningsinnsatsen på flere områder: Økt antall vitenskapelige publikasjoner Økt formidling Økt eksternfinansiering Økt grad av samarbeid nasjonalt og internasjonalt Styrking av forskeropplæringen ved fakultetet. Andre tiltak for å styrke forskningsledelsen er å tilby opplæring i forskningsledelse og/eller veiledning. To av fakultetets ansatte har i løpet av 2012 gjennomført kurset «Research Leadership Programme » ved UiO. Ved Institutt for Helse, ernæring og ledelse har det blitt foretatt en kartlegging av tilsattes behov for ulike former for forsker- og veilederopplæring og det er et mål at alle som ønsker det skal få tilbud om slik opplæring. Fakultetet har en prodekan for FoU og et FoU-utvalg som har fokus på å styrke forskningen og forskningsledelsen. c) styrke forskningsinnsatsen i real-, teknologi- og profesjonsfag mht omfang og kvalitet, herunder arbeidet med å øke eksternfinansieringen, særlig fra NFR og EU Fakultetet har ikke nådd sine mål med hensyn til tildeling av forskningsmidler fra NFR i 2012 og tallene viser er en tydelig nedgang fra Denne nedgangen kan forklares med at flere NFRprosjekter er avsluttet i 2011 og 2012 samtidig som man ikke har fått tilslag på de søknader som ble sendt inn i Fakultetet kan ikke si seg fornøyd med dette resultatet. I løpet av 2012 ble det sendt inn 8 søknader til NFR (tre til SHP, 1 til FRIMEDBIO, 1 til HELSEOMSORG, 1 til YGGDRASIL, 2 til PraksisVEL) hvorav 5 fikk avslag og 3 fortsatt ikke er avgjort (YGGRASIL og PraksisVEL). Dermed kan det ikke forventes en økning i NFR-tildelinger neste år. Det bemerkes at flere av søknadene sendt til NFR i 2012 fikk gode tilbakemeldinger og at det arbeides videre for å styrke disse søknadene slik at de kan nå opp ved neste relevante utlysning av forskningsmidler. 18

319 I tillegg til NFR og EU finnes det en rekke andre eksterne finansieringskilder som er relevante for Fakultet HF, inkludert ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, Kreftforeningen, Sanitetskvinnene, Helse Sør-Øst (via samarbeid med helseforetakene) og internasjonale forskningsfond. Enkelte av disse finansieringskildene kan være spesielt viktige for mindre miljøer som er under oppbygging og som ikke enda er klare for å søke om midler fra NFR og EU. I løpet av 2012 har fakultetet sendt inn følgende søknader: Søker Finansieringskilde Søkt om Resultat Kåre R. Richardsen ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Stipendiatstilling Avslag Laura Terragni ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Stipendiatstilling Avslag Ursula Goth ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Stipendiatstilling Avslag Christin Waage ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Stipendiatstilling Avslag Kåre R. Richardsen Norske Kvinners sanitetsforening Stipendiatstilling Avslag Laura Terragni Norske Kvinners sanitetsforening Stipendiatstilling Avslag Gro Killi Haugstad Norske kvinners Sanitetsforening Stipendiatstilling Avslag Terje Gjøvaag Norske Kvinners sanitetsforening Utstyr Avslag Colin Charnock -HelseNord Utstyr Avslag Forskere fra fakultetet er også deltagere i en rekke eksternfinansierte prosjekter der prosjektlederansvaret hører til en annen institusjon. To tilsatte fikk for eksempel tildelt stipendiatmidler gjennom Helse Sør-Øst. Selv om dette ikke direkte gir midler til fakultetet, er det verdifullt for fakultetet da det vil føre til økt publisering, heving av kompetanse, generering av ideer til nye forskningsprosjekter og flere samarbeidspartnere. Dette kan igjen føre til en økning i ekstern finansiering. En av de største utfordringene i forhold til NFR-søknader er å skape store og konkurransedyktige miljøer. Organiseringen i forskningsgrupper med erfarne gruppeledere er et viktig tiltak her. Ved etableringen av grupper vektlegges blant annet en bred sammensetning av vitenskapelig kompetanse i gruppen og høy publiseringsaktivitet. Sammen med sterk forskningsledelse (gruppeleder på professor-/førstestillingsnivå) og fokus på betydningen av å søke om eksterne midler, har fakultetet tro på at dette vil føre til en økning i ekstern finansiering på sikt. En annen utfordring kan være FoU-tid da de ansatte ved fakultetet stadig er i krysspress mellom undervisning, forskning og andre oppgaver for eksempel av administrativ art. Videre er det viktig å arbeide for å heve de tilsattes kompetanse i forhold til søknadsskriving. Det å skrive søknader og få tilbakemelding på disse vil føre til en positiv utvikling her og man antar at flere av søknadene som ikke nådde opp i 2012 vil forbedres og kan føre til tildelinger ved nye utlysninger. FoU-seksjonen sentralt har utarbeidet en nettside med oversikt over både interne og eksterne finansieringskilder med linker til utlysninger og oversikt over tidsfrister, og fakultetet har utformet en nettside med nasjonale finansieringskilder som er spesielt relevante for fakultetets fagportefølje. I tillegg sender FoU-administrasjonen ved fakultetet informasjon til de UF-tilsatte om relevante utlysninger. FoU-administrasjonen bistår også i utformingen av søknader og den administrative biten av søknadsprosessen. Her er FoU-administrasjonen i gang med å utarbeide rutiner for hvordan dette samarbeidet skal gjøres mest mulig effektivt. 19

320 d) øke vitenskapelig publisering i tellende kanaler I løpet av 2012 produserte fakultetet 0,23 7 publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Dette er en nedgang i forhold til 2011 hvor fakultetet produserte 0,30 publikasjonspoeng og det er også godt under målet på 0,30. Fakultetet kan ikke si seg fornøyd med dette og det må være et mål å øke antall publikasjonspoeng per UF-tilsatt i årene fremover. En faktor som kan være med på å forklare noe av denne nedgangen, er at fakultetet har publisert mindre på nivå II enn tidligere år. Dette skyldes blant annet at minst ett av tidsskriftene ansatte ved fakultetet tradisjonelt publiserer mye i har gått fra nivå II til nivå I i løpet av I tillegg ser vi at antall sampubliseringer ved fakultetet har gått opp fra 75,7% i 2011 til 80,6% 6 i Økt grad av samarbeid og dermed sampubliseringer fører til færre publikasjonspoeng hvis antallet publikasjoner er likt. Hvis vi ser på det totale antall publikasjoner fra fakultetet, ser vi at dette har holdt seg nokså stabilt med publiserte vitenskapelige arbeider i 2012 mot 169 i Fakultetet innførte våren 2012 resultatbasert FoU-tid som et av virkemidlene for å øke fakultetets publisering i tellende kanaler. Ansatte i førstestillinger får automatisk tildelt tid på bakgrunn av antall vitenskapelige publikasjoner fra de tre foregående år. De kan videre søke om ekstra FoU-tid i tillegg til de resultatbaserte utdelingene. Ansatte i andre undervisnings-, forsknings- eller formidlingsstillinger kan sende inn søknad om FoU-tid. Denne søknaden baseres på publikasjoner og andre bidrag. Det stilles krav til faglig kvalitet og relevans, og søknaden må sannsynliggjøre at resultater kan oppnås. Selv om resultatbasert tildeling av FoU-tid er et tiltak for å øke publisering, fordrer dette at det tildeles tilstrekkelig FoU-tid og at denne tiden utnyttes effektivt. I tider med knappe ressurser blir gjerne udekkede undervisningsbehov prioritert og i tillegg kommer andre oppgaver, f.eks. av administrativ art. For mange er det også vanskelig å få samlet FoU-tiden slik at de må drive FoUarbeid parallelt med mye annet, noe som er krevende. En oversikt over tildelt FoU-tid for fakultetets UF-tilsatte studieåret 2012/2013 viser at samlet tid til FoU var 15,9 %. Dette er lite i forhold til at det på institusjonsnivå er et mål om at 25 % av samlet UF-årsverk brukes til FoU. Det bør også sikres at UF-personale som har behov for det kan få ta ut sammenhengende FoU-tid. FoU-utvalget ved fakultetet har foreslått som et tiltak her at man innfører et sabbatshalvår for forskere (altså et halvt år fri til å drive kun med forskning) slik de har ved enkelte universiteter og helseforetak. Organiseringen i forskningsgrupper er et annet tiltak som forventes å føre til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler ved at dette blant annet fører til mer og tettere samarbeid og kompetanseheving. Man vil imidlertid forvente at det vil ta noe tid før resultatene av dette synes. e) øke det internasjonale forskningssamarbeidet Fakultet for helsefag har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Miljøer ved fakultetet er involvert i over 50 ulike nettverk (inkludert EU-nettverk) med forankring i store og velrenommerte universiteter i Europa, USA, Canada, Kina, Brasil og Australia. Minst fem nye samarbeid ble etablert i 2012: 7 Tall per

321 Tittel Aktiviteter fram til nå Deltagende institusjoner/forskere Dyreassisterte- og robotassisterte intervensjoner som helsefremmende tiltak for eldre med demens Styrketrening av hjemmeboende eldre Nordisk nettverk for Grounded Theory PePSi (personell og Pasientsikkerhet) delprosjekt HEL WHO Collaborating Centre innen området ernæring, fysisk aktivitet og overvektforebygging Occupational Science and Health Promotion - Prosjektsamarbeid HF (FYS): professor Astrid Bergland Nasjonale partnere: - UMB (prosjektleder) - Norwegian Centre of Anthrozoology (AZS) - Vestfold University College (VUC) - Centre for Development of Institutional and Home Care Services in Vestfold (USHT-V) - Nøtterøy municipality (diverse activities within dementia care) Internasjonale partnere: - Teknologisk Institutt in Denmark - Prosjektsamarbeid HF (FYS): postdoktor Hilde Sylliaas Nasjonale partnere: - NTNU - Bydelene Nordre Aker, Grünerløkka og Bjerke Internasjonale partnere: - Universitetet i København - Forskernettverk HF (HEL): førsteamanuensis Sidsel Tveiten - Prosjektsamarbeid - Artikkelproduksjon - Konferanser - Etablering av et WHO Collaborating Centre innenfor området ernæring, fysisk aktivitet og overvekt forebygging - Utvikling av Nordiske ernærings anbefalinger - Nettverk bestående av nordiske partnere HF (HEL): professor / instituttleder Kari Almendingen, ph.d.-student Maria Wiberg Tjønnfjord Nasjonale samarbeidspartnere: - Nasjonalt kunnskapssenter for Helsetjenesten - Universitetssykehuset i Nord Norge - St. Olavs Hospital - UiO Internasjonale samarbeidspartnere: - Rikard Lindqvist, PhD. R.N Karolinska Instituttet, Sverige - Carol Tishelman, PhD, R.N Karolinska Instituttet, Sverige - Anneli Ensio, PhD, R.N, University of Eastern Finland - Juha Kinnunen, PhD, University of Eastern Finland HF (HEL): Professor Agneta Yngve (Director evt WHO CC på HiOA) Internasjonale partnere: - Dr Joao Breda, Regional Nutrition Advisor for Europe, WHO Copenhagen - WHO CC Metropolitan University College, Copenhagen, Denmark, Directors Hanne Gillett, Carmen Martinez-Roca - WHO CC University of Athens Medical School, Greece, Director Professor Antonia Trichopoulou - WHO CC National Institute for Public Health and the Environment (RIVM), Netherlands, Directors Wanda Bemelmans, Dr Joop Van Raaij - WHO CC Warwick Medical School, Diroctor Francesco P Cappuccioo - WHO CC Durham University, Director Professor Carolyn Summerbell - Prosjektsamarbeid - HF (ergo) v/ førsteamanuensis Grete Alve - UMB (Department of Plant and Environmental Sciences Institutt) v/førsteamanuensis Ruth Kjærsti Raanaas - University of Western Ontario, Assistant professors Lynn Shaw and Debbie Rudman 21

322 Videre har flere av forskningsmiljøene laget samarbeidsavtaler for utveksling av ph.d.-studenter. Fakultetet har allerede god erfaring med forskerutveksling. Ved å etablere utvekslingsavtaler på institusjons-, fakultets-, og instituttnivå, legger man til rette for en slik forskerutveksling i tillegg til etablering av nye forskningssamarbeid. Fakultetet inngikk i løpet av 2012 to nye institusjonsavtaler med Charles University og University of Hertfordshire. Videre er det på institusjonsnivå etablert en avtale med Chinese Rehabilitation Research Centre. På instituttnivå har Institutt for radiografi og tannteknikk igangsatt et felles forskningsprosjekt med Trinity College. Forskningen har medført at også Griffith University i Australia ønsker å delta. De er inkludert gjennom en formell avtale om utveksling av studenter og ansatte, samt avtale omkring dette spesielle prosjektet. Institutt for helse, ernæring og ledelse har inngått en samarbeidsavtale med Arizona State University og Institutt for sykepleie har inngått avtaler med University of California San Fransisco og Åbo Akademi. Ved Institutt for sykepleie tilsettes nå en professor II fra Boston US, som knyttes til livskvalitetsmiljøet ved instituttet. I tillegg til samarbeidsavtaler på institusjons-, fakultets- eller instituttnivå foreligger det også en rekke avtaler på prosjekt- og tematisk nivå, mellom forskere ved ulike institusjoner, i flere land. I tillegg er det en rekke mer uformelle nettverk knyttet til forskernes forskningsinteresser. Siden ikke alt er avtalefestet, er det umulig å angi eksakt aktivitet og resultater med hensyn til nasjonale og internasjonale forskernettverk. f) styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Sammenhengen mellom utdanning og forskning kan styrkes både ved å ta forskningen inn i utdanningen og ved økt studentdeltagelse i FoU-prosjekter. Når det gjelder studentdeltagelse i FoU-prosjekter, har det blitt oppfordret til økt studentdeltagelse i prosjekter, for eksempel ved at masterstudenter utfører oppgaven sin i forbindelse med et FoUprosjekt. Det har også blitt oppfordret til student-deltagelse i forskningsgrupper der dette er relevant. Alle forskningsgruppene som er etablert per i dag har stipendiater som medlemmer av gruppen. Ved Institutt for atferdsvitenskap har man allerede etablert en organisering av forskningen der stipendiat-, master og bachelorstudenter deltar aktivt i FoU-prosjekter. Sammenhengen mellom FOU og utdanning styrkes også gjennom fokus på kunnskapsbasert praksis (KBP), som er et gjennomgående begrep både for det som skjer i klinikken og som viktig tema internt ved utdanningene. Risikovurderinger Ekstern finansiering, økt kompetanse og effektiv utnyttelse av tildelt FoU-tid ble definert som risikoområder i årsplan Organiseringen av fakultetets FoU-virksomhet i forskningsgrupper og innføringen av resultatbasert FoU-tid har vært to helt sentrale tiltak for å redusere risikoen knyttet til disse områdene. Begge disse tiltakene er av en art som gjør at man ikke kan forvente en umiddelbar effekt og det er dermed umulig å vurdere effekten av tiltakene på det nåværende tidspunkt. Det man imidlertid kan se, er at det er tildelt mindre tid til FoU enn det man har som mål på institusjonsnivå. Det bør legges til rette for at forskere kan ta ut mer sammenhengende FoU-tid for å kunne utnytte denne på best mulig måte. Ytterligere tiltak bør dermed settes inn for å sørge for at mer FoU-tid blir tildelt fakultetets UF-ansatte og at man legger til rette for at FoU-tiden kan tas ut samlet for de som ønsker det. 22

323 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping HiOAs mål og strategier i 2012 Samspill med omgivelsene er viktig for institusjonens utvikling, og utadrettet virksomhet må styrkes, særlig i Oslo- og Akershusregionen. Arbeidsgivere som tar imot kandidatene når de er nyutdannet, vil både ha interesse av hva kandidatene kan og hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer i å konsentrere virksomheten rundt etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Forskningsresultatene skal gjøres kjent både gjennom vitenskapelig publisering, gjennom forskningsbasert utdanning og gjennom allmennrettet og brukerrettet formidling og kunnskapsdeling. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Øke formidlingen av FoU-resultater i dagspresse, faglig og brukerrettede fora Ha et tettere samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen Ha en forskning som er praksisnær og som møter utfordringene som praksisfeltet står overfor Bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig sektor Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet samfunnsrettet virksomhet og formidling. KDs nasjonale styringsparametre Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativt Fleksibel utdanning - kvalitativt HiOAs resultatindikatorer Resultat 2011 Resultat 2012 Mål/ambisjonsnivå ,7 % 1,71 % 2,2 % Kvalitativ Kvalitativ Antall nyopprettede selskapet Antall mottatte forretningsideer Formidlingspoeng * Ikke målsatt *Tall per (muligens noe ufullstendig registrering) Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er redusert fra Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Beskrevet under pkt. b) Fleksibel utdanning I arbeidet med å felles masteremner innen vitenskapsteori, metode og etikk er det innledet et samarbeid med AV-seksjonen med tanke på å utvikle et fleksibelt undervisningstilbud i de aktuelle emnene. Det er som forventet ikke mottatt nye forretningsideer eller opprettet nye selskaper i

324 Resultater av arbeidet med å a) tydeliggjøre HiOAs profil og egenart Fakultet for helsefag har en klar profesjonsrettet innretning på sine utdanninger, og FoU-aktiviteten som foregår på fakultetet har relevans for helsefaglige profesjoner. Det har vært arbeidet gjennom året med å utvikle fakultetets nettsider, og dette arbeidet fortsetter i I 2013 vil det særlig bli arbeidet med sider som skal profilere kompetansen til våre uf-tilsatte. b) styrke/utvikle den utadrettede virksomheten i samspill med omgivelsene, særlig samfunnsog arbeidsliv i regionen Et flertall av fakultetets utdanninger har en betydelig andel praksisstudier. Det er etablert arenaer for dialog, kvalitetssikring og -utvikling mellom utdanningene/instituttene og praksisarenaene. Fakultetet har et spesielt nært samarbeid med OUS på alle nivåer. På fakultetsnivå avholdes det dialogmøter mellom Fakultet for helsefag og OUS. Det er initiert en dialog mellom Ahus og Fakultet for helsefag for å få etablert tilsvarende ordning mellom disse. Fakultetsledelsen vektlegger samarbeid med samfunns- og arbeidsliv gjennom deltagelse i fora man finner er både relevante og har innflytelse, som f.eks. Universitets- og høgskolerådet. Fakultetet har innledet et samarbeid med Ahus og Innovasjon Kjeller med det formål å sette i gang ett eller to felles innovasjonsprosjekter. I desember 2012 ble det arrangert et styreseminar i samarbeid med Ahus og Innovasjon Kjeller med tema innovasjon. Dette følges opp i 2013 ved at man skal identifisere mulige innovasjonsprosjekter, og begynne å utvikle disse. Instituttene har i 2012 etablert instituttråd med eksterne deltakere fra næring, institutt- og organisasjonsliv. Dette har gitt viktige tilbakemeldinger til instituttene. Det erfares at samarbeidsmidlene bidrar positivt til kontakten med yrkeslivet. Midlene utgjør et insentiv for at fakultetets tilsatte og det kliniske felt utvikler felles prosjekter der også studenter involveres. Fakultetet satser nå også på å etabler flere delte stillinger, dvs. stillinger der noen er tilsatt dels i praksisfeltet og dels på fakultetet. Delte stillinger vil bidra til å styrke samarbeidet med praksisfeltet, fordi en får flere kontaktpunkter, og ansate i høgskolen som også har et ben innenfor yrkesfeltet (eller motsatt). c) konsentrere etterutdannings- og oppdragsvirksomheten Fakultetets inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) kommer i hovedsak fra eksternt finansierte etter- og videreutdanningskurs. Som det fremgår av tabellen under er det stor variasjon mellom instituttene når det gjelder eksternt finansiert aktivitet. Andel inntekter fra BOA Enhet utenom EU og NFR SP 1,75 % HEL 0,02 % FYS 2,78 % EO 0,27 % RT 14,99 % FB 0,85 % AV 1,81 % SUM FAKULTET FOR HELSEFAG 1,71 % 24

325 Institutt for radiografi og tannteknikk er et lite institutt. De har en eksternfinansiert videreutdanning i stråleterapi som medfører at de har en høy andel inntekter fra BOA. For å få til en mer radikal økning i BOA vildet være nødvendig å prioritere mer ressurser til oppbygging av en oppdragsenhet på fakultetet. Dette vil ikke bli prioritert i nær fremtid da universitetssatsingen medfører at fakultetet må prioritere FoU og kompetanseheving hos personalet. d) øke formidlingsaktiviteten Fakultetet har ikke hatt spesielt fokus på å øke formidlingsaktiviteten i løpet av Vi registrerer en liten nedgang i formidlingspoeng fra Samtidig understrekes det at det er vanskelig å sammenlikne disse tallene direkte fordi de tellende kategoriene har endret seg fra år til år. Erfaring tilsier at ikke alt blir registrert i de kategoriene som teller og når disse stadig endrer seg blir den direkte sammenlikningen med tidligere år vanskelig. Risikovurderinger I risikovurderingen i årsplan for 2012 tok vi for oss utfordringen som ligger i at fakultetet mangler organisatoriske strukturer og ressurser til å iverksette utvikling og igangsetting av oppdrag. Man så for seg at volumet på fakultetets oppdragsvirksomhet vil forbli begrenset med mindre det utvikles et bedre apparat på institusjons- eller fakultetsnivå for å følge opp ideer om eller henvendelser fra samarbeidspartnere om oppdrag. Det er ikke satt inn organisatoriske tiltak på fakultetet, og det har så vidt vi kjenner til, heller ikke blitt etablert noe på institusjonsnivå. 2.4 Strategiområdet menneskelige og økonomiske ressurser Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. HiOAs mål og strategier i 2012 Det ble for 2012 ikke formulert mål, men styret definerte utfordringer/strategier innen fire administrative hovedområder, se under. Oppnådde resultater vurderes i hht disse. Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid Ha en tydelig faglig identitet og et godt omdømme Utvikle samarbeidsrelasjoner både internt i institusjonen og eksternt Utvikle en helhetlig organisasjons- og ledelseskultur som styrker forsknings-, lærings- og arbeidsmiljøet (herunder forskningsledelse og utdanningsledelse) Rekruttering og kompetanseutvikling Være et attraktivt arbeidssted for å rekruttere de beste kandidatene Heve kompetansen hos tilsatte Sikre representativitet i forhold til kjønn og etnisitet ved rekruttering Administrasjon og organisasjon Sikre gode og hensiktsmessige administrative tjenester Utnytte IKT i utdanning, forskning og administrasjon Utvikle transparente og effektive beslutnings- og arbeidsprosesser som sikrer forankring i organisasjonen Økonomi 25

326 Utvikle rutiner og verktøy som legger til rette for god intern økonomistyring, og der en ser sammenhengen mellom økonomiske rammer og oppnådde resultater innenfor kjernevirksomheten Utvikle rutiner og verktøy som legger til rette for god prosjektstyring Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet menneskelige og økonomisk ressurser. KDs nasjonale styringsparametre Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Resultat 2011 SU: 40%, HF: 68,8%, AV: 23,8 HEL: 41,7 Resultat % Mål/ambisjonsnivå 2012 Ikke målsatt Andel midlertidig ansatte 22,6 19,6 Ikke målsatt Langsiktig økonomisk planlegging kvalitativt Håndteres sentralt Iverksettes parallelt med strategi Robuste fagmiljøer kvalitativt Kvalitativ se under Definere kriterier og gjennomføre tiltak HiOAs resultatindikatorer Antall studenter pr uf-stilling (årsverk) 17,1 16,5 17 Andel førstestillinger (årsverk) av totalt antall ufstillinger (årsverk) Andel professorer (årsverk) av totalt antall førstestillinger (årsverk) Medarbeidertilfredshet Sykefravær (29%) SU: 15,9 HF: 12,6 AV: 40,7 HEL: 11,9 (32,1 %) 35,5% 16,77% (uten proff II 16,4) Kvalitativ se under SU: 5,18 HF, HEL AV: Har ikke tall HiAk:3,8 pr 3. kvartal 3,88 30% Ikke målsatt* Gjennomføre trivselsundersøkelse Mindre enn 5% *Dette fordi resultatindikatoren er endret. For 2012 hadde vi et mål om at andelen professorer skulle være 7 % av det totale antall uf-tilsatte. Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Når det gjelder beregning av andel førstestillinger er definisjonen av UF-stillinger i "Veileder til bruk ved kvantitativ resultatrapportering for 2012", forskjellig fra definisjonen for I 2011 er stipendiater inkludert i UF-stillingene, mens de i 2012 ikke er det. Tallene er altså ikke sammenlignbare. Vi anfører derfor at medregnet stipendiater vil tallet for 2012 bli 32,1 % førstestillinger. Fakultetet har altså med god margin lyktes med målsettingen om 30 % førstestillinger i I løpet av 2012 har fakultetet fått til sammen 25 nye tilsatte med førstekompetanse i form av tilsatte som har disputert, tilsatte som har fått opprykk til førstelektor og nytilsatte. Vi arbeider kontinuerlig med bemanningsplanlegging og videre analyse og planlegging av fremtidig kompetansebehov. Det 26

327 er utfordrende å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personale for å øke den formelle kompetansen. Fakultetet har fremdeles et stykke igjen før kompetansenivået er der vi ønsker at det skal være. Fakultetet har for 2012 et mål om 7 % professorer av totalt antall UF-tilsatte. I rapporteringen etterspørres andel professorer av totalt antall førstestillinger. Dette blir derfor ikke helt sammenlignbart. Fakultetet hadde i 2012 en prosentandel på 5,7 professorer av totalt antall UFstillinger, vi kan derfor konkludere med at vi ikke har greid å nå vår målsetning. Fakultetet har i 2012 fått fire nye professorer, en ved opprykk, tre ved tilsetting. Det planlegges utlysning av flere nye professorstillinger i 2013, slik at vi i 2013 vil øke vår andel tilsatte med professorkompetanse. Fakultetet har en kvinneandel på 57 % for professor- og dosentstillinger. Dette gjenspeiler den høye kvinneandelen innen fakultetets profesjoner. Det har ikke vært igangsatt konkrete likestillingstiltak i I 2012 var andelen midlertidige tilsatte ved fakultetet 19,6 %, dette er en reduksjon på tre prosent fra Resultatindikatoren for «midlertidig tilsatte» er ikke definert i veilederen. Tallene inkluderer derfor alle stillingskategorier ved fakultetet, også stipendiatstillinger og åremålsstillinger. Medarbeidertilfredshet Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant tilsatte ved HiOA i mars Undersøkelsens formål var å innhente et informasjonsgrunnlag om sentrale arbeidsmiljøfaktorer og å bruke de som grunnlag for å utvikle arbeidsmiljøet videre. Resultatene for Fakultet for helsefag skilte seg i liten grad fra resultatene for HiOA totalt. Det ble målt høg grad av autonomi, godt samarbeidsklima, høg grad av indre motivasjon og lav turnoverintensjon. Kompetansemobiliseringen var god, men kan forbedres. Det samme gjelder for lederstøtte og tydelighet om ansvarsområder og mål. Det ble som følge av undersøkelsen foreslått å fokusere på kompetansemobilisering som særlig viktig for indre motivasjon. Videre foreslås tydeliggjøring av felles mål og måloppnåelse for bedring av samarbeidsklima, samt at det bør arbeides med å forbedre rollesikkerhet hos tilsatte. Det kan konkluderes med, på grunnlag av denne undersøkelsen, at medarbeidertilfredsheten ved Fakultet for helsefag er god, men at den kan forbedres på områder som nevnt over. Det var en svakhet ved undersøkelsen at svarprosenten bare var på 54,4 %. Sykefravær Fakultetet har en samlet sykefraværsprosent på 3,88 for Dette er godt innenfor vår målsetting om å holde sykefraværet under 5%. Imidlertid kan tallet være noe for lavt da all registrering for 4. kvartal erfaringsvis ikke er blitt gjort enda. Det er hovedsakelig det legemeldte sykefraværet over 16 dager som drar opp sykefraværsprosenten. Det egenmeldte fraværet er lavt, det kan være grunn til å tro at det her er noe underrapportering. Kvartalsvis oversikt over sykefraværet ved Fakultetet for 2012: Egenmeldt 1 16 dager Legemeldt 1-16 dager Legemeldt over 16 dager 1kvartal 0,66 % 0,82 % 3,77 % 2 kvartal 0,36 % 0,32 % 2,96 % 3 kvartal 0,36 % 0,55 % 2,46 % 4 kvartal 0,36 % 0,56 % 2,17 % Sum 0,43 % 0,56 % 2,87 % 27

328 Ledelse, kommunikasjon og faglig samarbeid Fagmiljøenes robusthet kan blant annet vurderes ut fra størrelsen på fagmiljøene. Fakultet for helsefag er svært heterogent og størrelsen på fagmiljøene varierer fra Institutt for sykepleie med ca. 160 tilsatte til ortopediingeniørutdanningen med ca. 5 tilsatte. Fakultetet har også svært høy gjennomsnittsalder blant de UF- tilsatte noe som vil være en stor utfordring når det gjelder rekruttering de nærmeste årene. Fakultetet har gjort et arbeid for å legge til rette for faglig utveksling og samarbeid både innad og på tvers av instituttene. Fakultetet har jobbet strategisk for å sikre robuste fagmiljøer og høsten 2012 vedtok fakultetsstyret kriterier for etablering av forskningsgrupper, nærmere beskrevet under punktene 2.2 a) og b). I kriteriene inngår krav om: Medlemmer på ulike nivåer (Professor/1. amanuensis, mellomstillinger tilsvarende postdoktornivå, stipendiater/studenter, eventuelt andre stillingskategorier) Kompetansebredde God publiseringsaktivitet de siste 3 år Minimum fem medlemmer som hovedregel, men størrelsen kan kompenseres av eksternt samarbeid FoU-tiden til medlemmene bør fortrinnsvis inngå i gruppens forskningsprosjekter Ikke alle forskningsmiljøer ved fakultetet oppfyller disse kravene per i dag, men målet er å få flere miljøer opp på dette nivået på sikt. Det understrekes videre at kravet om minimum fem medlemmer kan kompenseres av eksternt samarbeid. Dette er viktig da det innenfor flere fagområder er små miljøer som ikke har mulighet til å nå dette kravet uten å kunne samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. Rekruttering og kompetanseutvikling Høgskolen har de siste to årene vært gjennom en større prosess hvor vi har gjennomgått hele rekrutteringssystemet og tilsettingsprosessen. Målet har vært å sikre kvalitet og raskere tilsettingsprosesser. Høsten 2012 ble tilsettingsmyndighetene overført fra høgskolen sentralt til fakultetene. Vi er ennå tidlig i prosessen, men erfaringene hittil tyder på at vi har lyktes både med å øke kvaliteten og få til raskere tilsettinger. Dette har betydning i konkurransen om å sikre oss de beste medarbeiderne, særlig innenfor UF-stillingene. Vi arbeider med å kvalitetssikre fakultetets bemanningsplanlegging, både i et kort- og langsiktig perspektiv. Fakultetet har en stor andel tilsatte som nærmer seg pensjonsalder. Vi ser at vi i årene fremover vil få utfordringer med å rekruttere nok kvalifiserte fagfolk og vil intensivere arbeidet med dette. Administrasjon og organisasjon En av strategiene i fakultets årsplan for 2012, under punktet Administrasjon og organisasjon, er å sikre gode og hensiktsmessige administrative tjenester. Til dette kan det blant annet nevnes at fakultetet er i gang med en prosess for å organisere Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering på en mer hensiktsmessig måte. Dette er en stor seksjon med ca. 50 tilsatte som i dag er organisert med seksjonssjef og tre gruppeledere. Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering har siden fusjonen hatt et fokus på å jobbe på tvers gjennom fagteam. Dette bygger man videre på når man nå videreutvikler en teambasert organisering av studieseksjonen. Dette som et ledd i en profesjonalisering av administrasjonen. Det tas sikte på ny organisering fra høsten

329 Se ellers rapportering om sykefravær og likestilling under Resultatanalyse og resultatutvikling. Økonomi Ifølge årsplan for 2012 var viktigste tiltak for å nå mål og å redusere risiko innen økonomiområdet: Gjennomføre utviklingsprosjekt med formål å legge grunnlag for en god økonomistyring ved fakultetet gjennom utvikling av langtidsbudsjett og gjennomgang og endring av fakultetets ressursfordeling. Utarbeide plan for å komme i økonomisk balanse ved de deler av fakultetet som tidligere var Avdeling HF. Utvide samarbeidet om felles undervisning i emner på masternivå Resultater og måloppnåelse ift. planen: Utviklingsprosjekt er ikke igangsatt som et prosjekt. Fakultetets første langtidsbudsjett er laget. Underskuddet fra tidligere Avd. HF er fordelt på de fire insituttene som utgjorde avdelingen. Gjennomganger, analyser og interne diskusjoner om fakultetets ressursfordeling er igangsatt, og videreføres i Det er nedlagt en betydelig innsats med å lage et system for håndtering av de tilsattes arbeidsplaner. Dette systemet vil kunne brukes inn i styringen av ressursfordelingen på instituttene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide lokale retningslinjer for arbeidsplaner ved fakultetet. Plan for å komme i økonomisk balanse er ikke laget som en samlet plan. Det har likevel vært jobbet intenst og omfattende med kortsiktige løsninger og tiltak for å oppnå økonomisk balanse for budsjettåret Dette målet når vi. Det arbeides videre med å utvikle tiltak og virkemidler som vil skape langsiktig økonomisk balanse samtidig som man løser kjerneoppgavene. Arbeidsgruppe som skal arbeide med å utvide samarbeidet om felles undervisning i emner på masterstudiene nedsettes vårsemesteret Risikovurdering Fakultet for helsefag vektla under dette strategiområdet i årsplan 2012 utfordringene som fulgte av fusjonen. Det gjaldt bl.a.: - Usikkerheten som fulgte av at mange forhold på systemnivå ikke var fastsatt ennå og var uklare og vanskelige å finne ut av. - Utfordringer mht. administrative støttetjenester, som ble opplevd som mangelfulle av instituttlederne i fusjonsfasen. Mest utsatt var de to instituttene på studiested Kjeller (HEL og AV) som ble gjenstand for de største endringene i organisering av de administrative tjenestene. - Usikkerhet rundt budsjettrammen, bl.a. mht. dimensjonering av administrative ressurser knyttet til miljøene ved studiested Kjeller gjorde budsjettarbeidet vanskelig. I løpet av 2012 er mye av det som var uavklart ved fusjonen blitt avklart. Det er kommet regelverk på de fleste områder, budsjettrammene er blitt klarere og mange av problemene som fulgte med en nyfusjonert administrasjon er løst. Administrasjonen har i løpet av 2012 kommet et god stykke på vei når det gjelder å jobbe seg sammen til en velfungerende organisasjon. 29

330 Annen rapportering Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer (jf. pkt. 4.2 i tildelingsbrevet) Oppfølging av NFR-evalueringen av forskningsmiljøene ved tidligere Avd. SU og Avd. HF ved tidligere HiO Et gjennomgående tema i NFR-evalueringen var at mange av miljøene var for små og delvis overlappende. Fakultetet har jobbet målbevisst for å skape større og mer robuste fagmiljøer og innførte kriterier for etablering av forskningsgrupper i Kriteriene og de fire forskningsgruppene som er etablert ved fakultetet ved årsskiftet er nærmere beskrevet i punktene 2.2 a) og b) samt punkt 2.4. Fakultetet har videre gitt innspill til personer som kan delta i en arbeidsgruppe i regi av NFR for oppfølging. Prodekan for FoU Trine B. Haugen og instituttleder Dag Karterud ved Institutt for sykepleie ble foreslått Aktivitetskrav Høgskolen i Oslo og Akershus har beregnet aktivitetskravene med utgangspunkt i gjennomsnittsproduksjon pr studentkull. Tabellen under viser resultater og aktivitetskrav i antall studiepoengenheter Utdanning Resultat Foreløpig resultat pr Aktivitetskrav KD ABIOK-utdanningene Bioingeniørutdanningen Ergoterapiutdanningen Fysioterapiutdanningen Jordmorutdanningen Radiografutdanningen Reseptarutdanningen Sykepleierutdanningen - P = = Sykepleieutdanning - K Sykepleierutdanning Tannteknikerutdanningen Vernepleierutdanningen Sum Fakultetet er godt fornøyd med å innfri departementets aktivitetskrav for ergoterapiutdanningen, fysioterapiutdanningen, reseptarutdanningen og den positive utviklingen en har hatt på radiografutdanningen. Bioingeniørutdanningen, sykepleieutdanningen, vernepleierutdanning, tannteknikerutdanning, jordmor, ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftpleie) ligger under aktivitetsnivået. Bioingeniørutdanningen er likevel svært fornøyd med å ha snudd en negativ trend, og mener endringer av eksamensformer fra og med studieåret 2012 har medvirket til det positive resultatet og redusert strykprosent på realfagemnene. Det er imidlertid fortsatt mange av studentene som har for dårlige forkunnskaper i realfaglige emner som kjemi. Tannteknikerutdanningen har hatt 30

331 opptak i 2011 og 2012, men har dessverre et for høyt frafall. Ulike initiativ for å hindre frafall har vært iverksatt, som intervju av potensielle søkere, tettere oppfølging etc. Utdanningen håper prosjektet med å intervjue søkerne skal ha en positiv effekt på inntakskvaliteten. Sykepleierutdanningen på studiested Pilestredet har lagt om programplanen fra og med høsten 2012 og håper på at det vil bidra til å bedre gjennomstrømning på utdanningen på sikt. Jordmorutdanningen har meget god søkning, men det er store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser. Utdanningen kan av den grunn ikke «overbooke» mye i opptaket. Instituttet jobber aktivt for å skaffe flere praksisplasser til utdanningen. I 2012 har utdanningen også hatt frafall da studenter har søkt seg over til Høgskolen i Vestfold som har startet opp Master i jordmorfag. Departementets aktivitetskrav for ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftpleie) gjelder samlet og gjennomsnittlig pr studieår. Opptakskapasiteten til de enkelte studietilbudene og hvor ofte det skal være opptak til disse tilbudene, fastsettes i forbindelse med styrets årlige rammefordeling. Samlet opptak og opptakshyppighet tilpasses departementets aktivitetskrav. Det er god søkning til ABIOK-utdanningen, men mange av søkerne søker også flere/alle videreutdanningene, andre universitet/høgskoler og nye jobber samtidig. Det kan synes som om de som ikke får tilbud i første eller andre runde takket ja til tilbud utenfor fakultetet eller HIOA. Det er dessuten en del søkere som ikke er kvalifisert. Det er ventelister på anestesiutdanningen, men fakultetet kan ikke tilby flere studieplasser da sykehusene tilbyr maks 30 praksisplasser. For intensiv- og operasjonsutdanningene klarer ikke sykehusene å levere nok praksisplasser med dagens ordning. Få stipender til kreftutdanningen samtidig med at studiet kun tilbys på heltid kan være en forklaring på lave studenttall. Generelt har nok både HiOA og praksisfeltet for lite fokus på rekruttering til BIOK-utdanningene. Lite søknad til barneutdanningen kan ha en sammenheng med at de som ønsker å jobbe med kritisk syke barn under 1 år muligens søker seg til Nyfødtutdanningen ved LDH og de som ønsker å jobbe med kritisk syke barn over 1 år muligens søker seg til intensivutdanningen Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Ansvar: Aktuelle enheter Fakultetet arbeider med en samordning av utdanninger som eksisterer både på Institutt for Helse, ernæring og ledelse og Institutt for sykepleie. Så langt er det besluttet at videreutdanning i operasjonssykepleie kun skal tilbys fra Institutt for sykepleie, mens man er i dialog om hvorvidt og eventuelt hvordan videreutdanningene i psykisk helsearbeid og bachelorutdanningene i sykepleie på de to instituttene skal samordnes. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som ser på konsekvensene av en eventuell sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørstudier. Det er forventet at instituttene slås sammen i 2013/

332 Vedlegg 5.16 Rapport og planer for TKD, inkl. studiekvalitetsrapport for 2012

333 Resultatrapportering 2012 for Fakultet for teknologi, kunst og design. 1. Innledning 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Det er vanskelig å gi en totalvurdering når ikke tallmaterialet/årsresultat for all virksomhet for 2012 foreligger. Hovedkonklusjonen er at Fakultet TKD er på rett vei etter fusjonen. Vi fremstår nå som et mye mer konsolidert fakultet enn for et år siden og vi samarbeider bedre både faglig og administrativt. Strategiprosessen var god for fakultetet. Vi har bra søkning til studiene, men jobber for å få mer konkurranse om studieplassene. Vi har jobbet godt med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan for ingeniørutdanning og vi jobber kontinuerlig med å bedre studentgjennomstrømningen, sikre god studiekvalitet og vi ser frem til å få et nytt og brukervennlig kvalitetssikringssystem på plass. Når det gjelder FoU har vi gjort flere nødvendige grep siste året som vi håper skal slå ut i positive ringvirkninger for FoU-aktiviteten vår. Det skal nå etableres forskergrupper på alle institutt og hvert institutt skal ha en FoU-koordinator. Det stilles krav til den FoU-tid som gis etc. Vi har fortsatt utfordringer, for eksempel at det er vanskelig å rekruttere UF-tilsatte til teknologiske studier, og dette gjør at FoU-virksomheten blir skadelidende. Men vi jobber med tiltak. Vi arbeider med rekrutteringstiltak i form av bedre nettsider og bruk av sosiale medier. I løpet av året har det vært satset på økt samarbeid med eksterne aktører, både regionalt og ved andre høgskoler/universitet, f.eks. gjennom arbeid i diverse faglige råd og utvalg. For at fakultetet skal være velfungerende er det viktig for oss at vi har god økonomisk styring. Det har vi hatt til nå og det satser vi på å ha i årene fremover også. 1.2 Fakultetsstyrets vurdering av eget arbeid Fakultet for teknologi, kunst og design består av 3 tidligere avdelinger ved HiO og HiAk som ble fusjonert fra 1. august For at fakultetsstyret ved TKD skal ivareta sine oppgaver som øverste organ ved fakultetet, har det vært viktig å utvikle fakultetet til å tenke helhet. Fakultetsstyret har siden fusjonen hatt fokus på å utvikle strategier for TKD og det har vært en god prosess. Fra høsten 2012 har fokus flyttet seg til å følge opp at fakultetsledelse og instituttledere følger opp strategiene gjennom konkrete handlingsplaner. 1

334 Fakultetsstyreleder har hatt som mål at fakultetsstyremøtene/-seminarene skal være en arena for åpenhet, trygghet og romslighet. Dette har medlemmene i fakultetsstyret støttet opp om. Det har ført til at fakultetsstyret har utviklet seg til et team som bedre ivaretar bredden i fakultetet, men som også ser fakultetet som en helhet. Man har åpne diskusjoner og det kan være ulike synspunkter, men man kommer som oftest fram til konsensus når vedtak skal fattes. Medlemmer og varamedlemmer i fakultetsstyret for TKD fremsatte på sitt første møte i denne styreperioden (26. september 2011) hvilke utfordringer de anså som viktigst for det nye fakultetet. På et fakultetsstyreseminar 10. desember 2012 tok man en evaluering/status av disse utfordringene etter halvt annet års arbeid. Utdanning og FoU I september 2011 mente fakultetsstyret at det var størst utfordringer når det gjelder kvalitet versus spissing og tema for dr. gradsstudier. Av andre saker som ble satt opp som utfordringer var hvilke nye studier TKD skal ha i fremtiden, vansker med å bygge robuste forskningsmiljø på sikt, likeverd blant instituttene i TKD, øke FoU og å beholde fokus på profesjonsutdanningen. På fakultetsstyreseminar i desember 2012 mente flere at man fortsatt må gjøre mer når det gjelder å øke FoU, mens noen mente at man har gjort mye bra på dette området allerede. Det bør gjøres mer når det gjelder dokumentasjon for kunstnerisk utvikling. Ellers er det mye av det samme som ble nevnt i Menneskelige og økonomiske ressurser I 2011 mente flere at de største utfordringene var vekst i forhold til plass og kvalitet i studiene. Deretter at det var en utfordring at fakultetet holder til i 4 bygg og til sist at økonomi var en utfordring. Fakultetsstyret sier nå at arbeidet i forhold til universitetssatsing er bra og økonomien er bra. Det må imidlertid fortsatt gjøres mer i forhold til vekst/plass, kvalitet og student-gjennomstrømning. Samfunnsrettet virksomhet og formidling I 2011anså fakultetsstyret profilering og industriens behov som de største utfordringene. Nå sier fakultetsstyret at profilering (nettsidene) fortsatt er viktig å gjøre mer på, og det samme gjelder rekruttering av ansatte og studenter. Man ser også at det må gjøres mer for å få tak i de beste søkerne. I dag mener fakultetsstyret at det gjøres bra arbeid i forhold til å dekke industriens behov. Ledelse, kommunikasjon og samhandling I 2011 anså mange at de største utfordringene som fakultetsstyret stod overfor var å legge til rette for samarbeid mellom instituttene. Dernest kom samhandling mellom ulike kulturer og det å kunne beholde det som var god praksis ved de tidligere tre avdelingene. Nå stiller noen i fakultetsstyret spørsmål ved hvilke saker fakultetsstyret skal behandle og hvor omfattende - og at man av og til må ta avgjørelser i saker man ikke kjenner godt. Av saker som fakultetsstyret mener det går bra med og der fakultetet har forbedret seg blir nevnt det å tilrettelegge for samarbeid mellom instituttene og bedre informasjonsflyt. Fakultetsstyret har siste 2

335 halvår hatt representasjon fra alle tre tidligere avdelinger og det har også vært påpekt som en fordel fra enkelte. Fakultetsstyret har brukt god tid på aktivt å delta i utarbeidelsen av fakultetets strategier og prosessen rundt dette har vært bra. De vedtatte strategier for TKD følges nå opp ved at instituttlederne utarbeider handlingsplaner som legges frem for fakultetsstyret. På denne måten ser fakultetsstyret at strategiene settes ut i praksis og kan kommentere planene og utviklingen av disse. Fakultetsstyret har bedt om at det settes av mer tid til å diskutere enkelte hovedutfordringer ved fakultetet som f.eks. FoU. Dette følges nå opp. 1.3 Arbeid med universitetskvalifiseringen Fakultetet har vedtatt i sine strategier, som oppfølging av HiOAs strategiplan, at det skal utvikles et instituttovergripende PhD-program på fakultetet. Det arbeides med tiltak med tanke på økt publisering og også for uttelling av kunstnerisk utviklingsarbeid. Det skal utvikles større og integrerte FoU-miljøer og forskningsgrupper som styrker og tydeliggjør instituttenes og fakultetenes forskningsvirksomhet. Det er utarbeidet nye felles søknadsskjemaer for FoU-tid for fakultetet, der det stilles krav for å få tildelt FoU-tid. Det er etablert et aktivt FoU-utvalg og det skal etableres forskergrupper og forskningskoordinatorer i minimum 20 % stilling på hvert institutt i I forbindelse med arbeidet med universitetssatsingen må man bygge mer robuste mastergradsprogrammer. Dette er det full satsing på i 2013, der man skal arbeide for å få i gang en teknologimaster, som bygger på allerede godkjent master i energi og miljø, fra 2014 eller senest Prodekan for FoU har ansvar for å utrede et PhD-program på fakultetet. Da fakultetet ikke har fått tildelt de forventede ressurser sentralt fra til satsingen på FoU i form av stipendiatstillinger, antar man at dette arbeidet vil måtte strekke seg over noe tid. (WMS) 3

336 2. Resultatrapportering 2.1 Strategiområdet utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet utdanning KDs nasjonale styringsparametre Resultat Resultat Mål/ambisjonsnivå Gjennomføring på normert tid (målsatt i hht avtalte 87 % sentralt 88 % utdanningsplaner) Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte 0 0 kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år 50 % tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene kvalitativt kval se under Impl.kval. rammeverk/ def av læringsutbytte Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) pr år Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent 49, Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 3 måneder Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker < 3 måneder Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner 10 SP og mer) Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med utenlandske institusjoner

337 Status implementering av kvalifikasjonsrammeverket Fakultetet har gjennom arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket, innført mer aktive læringsformer i undervisningen. Det er innført ny rammeplan som er utarbeidet i forhold til kvalifikasjonsrammeverket for bachelorgrad i ingeniørutdanning fra Kvalifikasjonsrammeverket er implementert i alle emner på teknologi, og samsvaret mellom studentenes forventninger og studienes innhold er forhåpentligvis bedret som en følge av dette. På institutt for estetiske fag var arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket inne i en sluttfase ved utgangen av desember Faglige tilsatte har vært involvert i prosessen med utarbeidelse av programplanene. Planene til eksisterende studier eller studier som skal startes opp vår 2013 er godkjent av høgskolens studieutvalg. Resterende planer vil bli lagt frem for studieutvalget vår For bachelor- og masterprogrammet i produktdesign ble læringsutbytteformuleringer implementert i programplanene fra og med høsten Hele karakterskalaen benyttes ved måling av læringsutbyttebeskrivelsene, og resultatene viser en jevn fordeling på skalaen. Det er for tidlig å si noe om i hvilken grad kandidater i fakultetets bachelor- og masterstudier har oppnådd læringsutbytte i henhold til programplan, da vi enda ikke har hatt kull som har gjennomført en grad etter innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet vil videreføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og nye rammeplaner. Læringsutbyttebeskrivelsene må kvalitetssikres på programnivå og emnenivå. (MS-L) a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Fakultetet satte seg som mål i årsplan 2012 å øke søkingen til alle studieprogrammene. Større konkurranse om studieplassene kan gi fakultetet studenter som er mer motivert og har bedre forkunnskaper. Noen studenter har svake forkunnskaper i matematikk, og det er derfor satt inn repetisjonskurs i matematikk. Søkningen til masterstudiene må økes, og innenfor teknologi arbeides det for å tilby ulike utdanningsløp i tilknytning til en teknologimaster som bygger på allerede godkjent master i energi og miljø i bygg. Tiltak som er satt i gang på fakultetet er blant annet rekrutteringsprosjekter i samarbeid med Seksjon for opptak og veiledning og Elvebakken vgs. Prosjektene tar sikte på bred rekruttering til TKD fag 1 og gi elever ved videregående skole mulighet til å gjøre kunnskapsbaserte valg for sin videre utdanning. Et prosjekt er gjennomført, et er i arbeid nå og et ferdigstilles i mars Det er for tidlig til å vurdere effekten av dette. Ved Institutt for estetiske fag har det svært gode søkertall til sitt nystartede masterstudium i Av 137 søkere har 83 søkere studiet som førstevalg. 1 Bachelorstudium i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi Bachelorstudium i informasjonsteknologi Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Bachelorstudium i kunst og design 5

338 Instituttet har tidligere sett på holdning til estetiske fag blant ungdom med minoritetsbakgrunn, og andel studenter med minoritetsbakgrunn er økende. Generelt har instituttet fortsatt fokus mot å få en mer differensiert studentgruppe, særlig med hensyn til å få en mer balansert kjønnsfordeling. Institutt for produktdesign har gjennom en målrettet og omfattende rekrutteringspolitikk klart å heve totalt antall søkere og 1. prioritetssøkere til BA-studiet. For 2011 var det totalt 319 søkere og 83 førsteprioritetssøkere, i 2012 totalt 442 søkere og 95 førsteprioritetssøkere. Søkertallene for MAstudiet har hatt en jevn, liten økning over de siste årene, fra 39 søkere i 2011 til 59 søkere i 2012, hvorav 45 førsteprioritetssøkere. Fakultetet må arbeide videre med å bedre rekrutteringsarbeidet og markedsføringen. Tiltak er utvikling av nettsidene, bruke sosiale medier, besøke videregående skoler, delta på rådgiverkonferanser, Åpen dag og Forskningstorget, og samarbeid med næringslivet. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre nettsidene. Opptak Som i fjor fikk alle kvalifiserte søkere tilbud om studieplass ved opptak 2012 gjennom Samordna opptak ved følgende studieprogram: Elektronikk og IT, Dataingeniør, Energi og miljø samt Bioteknologi og kjemi. Disse studieprogrammene ble også lagt ut på Restetorget. Treterminordningen på ingeniørutdanningen er en viktig rekrutteringskanal, og gjør at disse plassene fylles opp. Ved Bygg, Maskin, Anvendt datateknologi samt Informasjonsteknologi var det ventelister. Fakultetet har lokale opptak til: - Treterminordningen på ingeniørutdanningen. Søkningen til treterminordningen har vært relativ stabil, men med en kraftig økning de siste årene, fra 292 i 2010, 334 i 2011 og 427 ved årets opptak. - Forkurs for ingeniørutdanningen - 1-årig videreutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap - Opptak ved Institutt for estetiske fag Ved estetiske fag er det lokale opptak for årsstudium i kunst og design 2 og 3(supplerende), til halvårsstudium, og opptak til fag som dramaturgi, muntlig fortelling og teater i undervisningen som kommer i tillegg til bachelorstudentene. Opptaket til både bachelor- og masterstudiet i produktdesign kjennetegnes ved at det stilles faglige tilleggskrav til søkerne ut over de generelle kravene til opptak. Rangeringen av søkere til bachelor gjøres på grunnlag av tilleggskravet som består av en innsendt opptaksprøve. For masterstudiet tillegges det faglige tilleggskravet, portofolioen, maks 2 poeng. Det vurderes om det skal gjøre endringer for at denne skal veie tyngre mht rangeringen i opptaksprosessen. Portofolioen kan også underkjennes, og søkeren vil dermed ikke være kvalifisert for opptak, selv om det generelle kravet til en bachelor med gjennomsnittskarakter på minimum C er oppfylt. Frist for innlevering av opptaksprøve og portofolio må kommuniseres tydelig på nettsidene og ellers i all informasjon vedrørende opptaket. 6

339 Gjennomføring og frafall For å sikre et attraktivt studiested og et godt læringsmiljø, må fakultetet utvikle gode rutiner for oppfølging av studentene for å bedre gjennomstrømningen og minske strykprosenten. Utviklingen av kvalitetssikringssystemet for ansatte og studenter står sentralt i dette arbeidet. Systemet skal være rettet mot forbedring og ikke kontroll, og fokus må være på tiltak og dokumentasjon av hvilke tiltak som er utført og som planlegges gjennomført. Teknologiske fag 2 Tidligere avdeling for ingeniørutdanning hadde studentgjennomstrømning som satsningstiltak nummer 1 i strategiplan , og har framlagt årlige rapporter på kandidatproduksjon og studentgjennomstrømning til fakultetsstyret. Rapportene viser at utviklingen i grove trekk følger det samme mønster. Det er relativt stort frafall i løpet av det første studieåret og ganske jevn studentmasse 2- og 3. studieår. Det arbeides systematisk for å øke gjennomstrømningen og senke frafallet ved de teknologiske utdanningene. Tiltakene er mange: - Fakultetet tilbyr diverse repetisjonskurs for svake studenter innen teknologiske fag, og støtteforelesninger i emner som erfaringsmessig har lav gjennomføring - Fokus på å forebygge frafall i revisjon av program- og emneplaner (blant annet ved å inkludere tekniske fag tidlig i studiet) - Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan for ingeniørutdanningene skal bevisstgjøre studentene på hvilken sluttkompetanse de skal oppnå. - Fokus på mer og bedre studentveiledning med tidlig oppfølging av svake studenter 3 Videre vil fakultetet vurdere tekniske løsninger for digitalisering av forelesninger som et ledd i arbeidet med å øke gjennomstrømningen. Det har de siste årene vært økende søkertall til flere av de teknologiske utdanningene, og dermed større konkurranse om studieplassene på flere av studieprogrammene. Med større konkurranse om studieplassene, kan resultatet være at utdanningene får studenter som er mer motivert og har bedre forkunnskaper. Forhåpentligvis kan dette bidra til mindre frafall og bedre gjennomstrømning. (MS-L) Institutt for estetiske fag Bachelorstudium faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, har stabil og god fullføring. Oversikt over fullføring for to av studiene ved instituttet, bachelorstudiet i kunst og design og bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon kan lett bli misvisende. Dette skyldes at i f.eks. statistikker fra FS kun viser studenter som har fått opptak til bachelorstudiene. Parallelt med første år i bachelorstudiet, tilbyr vi imidlertid årsstudium med sammenfallende studieplan, og studentene er i samme klasse. Studentene som gjennomfører årsstudiene oppfordres til å søke seg videre på års- 2 Fag ved Institutt for bygg- og energiteknikk, Institutt for industriell utvikling og Institutt for informasjonsteknologi. 3 For å bedre oppfølgingen av studentene og fange opp studenter som er forsinket, ble kravene til progresjon innskjerpet for studenter med oppstart høsten 2010 og senere (jfr. avdelingsstyresak 19/10 jnr. 10/1571). Dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder/programkoordinator. Etter en slik utdanningssamtale skal det settes opp en ny forpliktende utdanningsplan for studenten. Ved å gi disse studentene en tettere oppfølging, tror vi at flere vil kunne gjennomføre utdanningen. 7

340 og halvårsenhetene som tilsvarer tilbudene i bachelorløpet, noe mange også gjør. Års- og halvårsstudentene synliggjøres ikke i statistikkene, men står under «andre» i oversiktene (120 studenter). (TA) Institutt for produktdesign Det er generelt lavt frafall både ved bachelor- og masterstudiet i produktdesign. Utdanningene har høyt motiverte og egnede studenter som i stor grad også deltar på ulike designmesser i inn- og utland. Dette gir positiv oppmerksomhet og ytterligere motivasjon i studentgruppen. Studentene jobber gjennom hele studieløpet tett på hverandre i baserommene og på verkstedene. Risikovurdering Risikoområdene rekruttering av studenter og studentgjennomstrømning, er områder der tiltak må gjennomføres over en viss tid før man kan forvente å se resultater av arbeidet. Dette gjelder spesielt studentgjennomstrømning. Noen av tiltakene er gjennomført, og vi forventer at disse vil ha effekt. Dette gjelder tiltakene implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og å tilby repetisjonskurs for svake studenter på de teknologiske fagene. Systematisk kontakt med og oppfølging av praksisfeltet er en løpende prosess. Dersom fakultetet ikke klarer å frembringe tilstrekkelig med øvingslærere og praksisplasser i faglærerutdanningen, vil kvaliteten på praksisopplæringen bli dårligere. Andre tiltak som det fortsatt arbeides med er å videreutvikle veven og ta i bruk sosiale medier i markedsføringsøyemed, bedre det fysiske læringsmiljøet og videreutvikle alumniordningen. Arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet er i gang, men er avhengig av framdriften i prosjektet sentralt ved HiOA. Det sentrale kvalitetssikringssystemet skal være klart i løpet av 2013, og fakultetet vil deretter kunne fullføre sitt arbeid med kvalitetssikringssystemet. Et annet definert risikoområde er det fysiske læringsmiljøet. Større areal til undervisningsformål samt kontorarbeidsplasser ved de teknologiske utdanningene i P35 er nødvendig på grunn av økt antall studenter. Drama-, PPU- og masterutdanningen ved Institutt for estetiske fag har også behov for økt romkapasitet. Begge behovene er meldt inn som prioriterte satsningsforslag utenfor fakultetets ramme i budsjettforslag Dersom studentene fortsatt opplever mangel på grupperom, lese- og arbeidsplasser, verkstedkapasitet og undervisningsrom, kan dette øke risiko for frafall og lavere gjennomstrømning, og dermed lavere studiepoengproduksjon. Risiko kan betraktes å være tilstede i samme grad som tidligere. (MS-L) b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fakultetet ønsker å øke søkningen til nåværende studier, og å opprette nye studier som samfunnet har behov for innenfor teknologiske utdanninger og kunst- og designutdanninger. Spesielt innenfor ingeniørutdanningene har samfunnet et stort behov for arbeidskraft i tiden framover. 4 Saksnummer: 2011/3310 8

341 Fakultetet vil arbeide videre med å øke søkningen til masterstudiene. Våren 2013 vil det bli gjennomført en gjennomgang av studieporteføljen. (MS-L) Det eksisterer pr. i dag ikke et eget ph.d program ved fakultetet. TKD har vedtatt i fakultetets strategi at det skal utvikle et instituttovergripende ph.d-program på fakultetet. Ved semesterstart i 2013 vil det bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på forutsetninger og muligheter for å etablere et robust ph.d -program ved fakultetet (fra handlingsplan for FoU ved TKD). Arbeidet vil bli ledet av Prodekan for FoU. Utredningen vil omfatte en vurdering av muligheten for å etablere helhetlig studieløp fra bachelor til ph.d. (CER) Teknologiske fag Fakultetet startet opp masterstudiet Universell utforming av IKT høsten På grunn av sen godkjenning fra NOKUT (mars 2012), ble det kort tid til rekruttering, noe årets opptak bærer preg av. Etter gjennomføringen av første studieår, vil studiet evalueres med tanke på blant annet sammenhengen mellom bachelorstudiene og masterstudiet. Det er også igangsatt et arbeid for å videreutvikle masterstudiet i Energi og miljø i bygg, til å bli en «Master i Teknologi». Et av målene er å øke rekrutteringsmulighetene ved at også bachelorkandidater fra Bygg-ingeniør kan få opptak på masterstudiet. En mulighet er å tilby to ulike studieretninger. Studiet planlegges også til å gå på engelsk, som også vil gi flere søkere. Fakultetet tilbyr også en mastergrad, Network and System Administration i samarbeid med Universitetet i Oslo. (MS-L) Institutt for estetiske fag På Institutt for estetiske fag tilbys det fra 2012 et utvidet masterstudium som sørger for at alle instituttets BA-studenter har mulighet til å gå videre til et masterløp. På denne måten ivaretas instituttets tradisjonelle masterstudium i tilknytning til faglærerutdanningen, samtidig som studentene innenfor kunst og design samt drama og teaterkommunikasjon får muligheten til å gjennomføre en høyere grad ved HiOA. Dette arbeidet har økt rekrutteringen markant og dette arbeidet vil følges opp. Av studier som har blitt utviklet i 2012 og har oppstart i 2013 nevnes et studium i Filmkunst. Instituttet startet i 2010 og 2011 opp 2 nye studier mentorutdanning og Kunst og håndverk. Når studiene i 2012 har vært gjennomført for første gang foretas en evaluering med nødvendige justeringer. (TA) Institutt for produktdesign Det er en sterk sammenheng mellom bachelor- og masterstudiet i produktdesign. Det er derfor naturlig at flere av søkerne til masterprogrammet rekrutteres fra bachelor. Det er midlertid ingen hindring for at studenter med fagbakgrunn fra andre institusjoner kan gjennomføre masterstudiet med fremragende resultat. (MS-L) 9

342 c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene i. Hvordan arbeides det med utvikling av kvaliteten i fakultetets bachelorutdanninger? Gi eksempler på tiltak. Fakultetets strategiplan setter følgende mål for utdanningsvirksomheten ved TKD: - Skal ha robuste bachelor- og masterprogrammer av høy kvalitet som er relevante for samfunnet og etterspurt i arbeids-, kultur- og næringsliv. - Tilby forskningsbaserte og varierte undervisningsformer - Skal utdanne samfunns- og miljøbevisste studenter med evne til kritisk tenkning og etisk refleksjon - Skal være et attraktivt studiested for studentene med et godt læringsmiljø For å oppnå fakultetets strategi jobbes det med å utvikle undervisnings- og vurderingsformer for å nå ønsket læringsutbytte og som er egnet til å teste om læringsutbyttene er nådd. Læringsutbyttebeskrivelsene videreutvikles og kvalitetssikres på programnivå og emnenivå. Relevansseminar med næringsliv og praksisfelt videreføres for å sikre at utdanningen er i tråd med forskning og utvikling på området, og det arbeides med å etablere og videreutvikle alumniordning på alle utdanninger ved TKD. Fakultetet vil fortsette å integrere praksis og teori i undervisningen, herunder laboratorie-, verksted- og feltvirksomhet. Det må fortsatt investeres i utstyrs- og maskinparken for å oppdatere denne. Se også punkt ii, side 10. Teknologiske fag Det ble vedtatt ny programplan for ingeniørfagene i mars 2012, basert på ny rammeplan. I arbeidet med programplanen har forbedring av kvaliteten i utdanningen vært sentralt. Programplanen gjelder fra og med kull 2012 studieår Det holdes egne relevansseminarer for ingeniørstudiene i bygg, energi og miljø i bygg, bioteknologi og kjemi, og elektronikk og informasjonsteknologi og datastudiene. Hensikten er å holde ingeniørutdanningen oppdatert og relevant og å sikre at utdanningen er etterspurt av markedet. Innspillene fra relevansseminaret tas med videre i oppfølging og utvikling av program- og emneplaner. (MS-L) Institutt for estetiske fag Til tross for at instituttet har fått noen få nye øvingslærere i grunnskole og videregående opplæring i løpet av rapporteringsperioden, er det fremdeles et stort behov for flere øvingslærere. I grunnskolen arbeides det kontinuerlig med utvikling av det faglige nettverket for å få høyt nok antall praksissteder og øvingslærere. I studieåret 2012/2013 har instituttet 105 øvingslærere, med en stabil kjerne på ca. 50 øvingslærere. Årsaken til økningen er flere studenter og at øvingslærere arbeider i delstillinger. I annet studieår øker vi kvaliteten i profesjonsprogresjonen ved at ca. 1/3 av plassene er på skoler med høyere faglig kvalitet på undervisningen, som følges av større faglige og fagdidaktiske krav til studentene. 10

343 I videregående skole, folkehøgskole og andre voksenpedagogiske institusjoner er antallet potensielle praksissteder synkende på grunn av nedlegging av Studiespesialisering med formgivingsfag i videregående skole, SSP FO. Det jobbes med å utvikle flere praksisplasser innen Utdanningsprogram for Design og Håndverk UP DH og Medier og kommunikasjon UP MK, og ved å videreutvikle typer profesjonspraksis. I tredje studieår har vi nå praksisopplæring i Kunstindustrimuseet i Nasjonalmuseet. Det er utviklet praksisopplæring innen et flerkulturelt læringsverksted og opprettet faglig-pedagogisk verksteder for praksisopplæring i flere institusjoner. Studentene i kunst og design har om lag 10 ukers praksis i tredje studieår. Praksisen er lagt til relevante bedrifter, verksteder, museer, samlinger, gallerier og/eller annen høgskole. Instituttet får svært positive tilbakemeldinger fra samarbeidspartner. Tilbakemeldingene fra studenter etter endt praksis er også svært positive, og de fleste får tilbud om jobb i praksisbedrift/institusjon etter endt praksis. Sensorrapportene fra 2012 er stort sett meget positive, men har noen negative trekk som for svake drøftingsdeler, for lite fokus på den didaktiske komponenten eller for lite teori. Sensorene peker på et meget høyt nivå på enkelte utdanninger, dette gjelder både det praktisk-estetiske arbeidet og teorioppgavene. Sensorene på masterstudiet problematiserer fremdeles profilering av masteroppgavene i en mer teoretisk eller en mer praktisk-estetisk retning der det fagdidaktiske perspektivet er ivaretatt. Instituttet har lagt til rette for at studentene kan arbeide bedre med den praktisk-estetiske delen av studiet. (TA) Institutt for produktdesign Etter revisjon av programplaner med innføring av læringsutbytteformuleringer fra høstsemesteret 2010, viser tilbakemeldinger fra studentene at dette har vært et godt tiltak. Både bachelor- og masterprogrammet har egne programkoordinatorer og veiledningsteam. Det har vært brukt ekstern og intern sensor i emner på 20 studiepoeng i bachelorutdanningen, og sensureringsrutinene evalueres og utvikles fortløpende. (MS-L) ii. Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hva slags prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. Fakultetet har de siste årene jobbet med å øke studentenes engasjement i forhold til ulike evalueringer. Fakultetet har bl.a. midtveisevalueringer i alle emner hvert semester hvor studentene kan gi tilbakemeldinger om både positive og negative sider ved undervisningen. Etter sammenslåingen har det blitt arbeidet sentralt på høgskolen med å utvikle et nytt kvalitetssikringssystem for hele HiOA. Når dette er på plass årsskiftet 2013, vil fakultetet arbeide med forbedre sine evalueringsrutiner og utviklet et felles rammeverk for hele fakultetet. Vi håper å finne evalueringsmetoder som engasjerer studenter og lærere i større grad enn tidligere. Nye tekniske løsninger, for eksempel applikasjoner (app er) til mobiltelefoner/datamaskiner og klikkere blir vurdert. 11

344 Teknologiske fag Ingeniørutdanningen har valgt å engasjere studentenes tillitsvalgte i gjennomføringen av midtveisevalueringen. De har hatt ansvaret for å diskutere studiekvaliteten med klassen og tilbakemeldingene videreformidles til lærer og studieleder. Lærer skal deretter gi tilbakemelding til sine studenter innen 10 dager. På ingeniørutdanningen har det også vært gjennomført studiestart- og studiesluttundersøkelser blant henholdsvis førsteårs- og avgangsstudentene ved bruk av Questback. Svarprosenten på de elektroniske evalueringene er noe lavere enn fakultetet ønsker. Fakultetet har det siste året hatt mindre gode erfaringer med å overlate evalueringene til de tillitsvalgte studentene, og vil se på nye måter å gjennomføre evalueringer på i det nye kvalitetssikringssystemet. Institutt for produktdesign På produktdesign med relativt få studenter per kull, arrangeres det ulike typer evalueringer, blant annet evalueringsmøter med studentene. Referater og andre resultater (f.eks. fra spørreundersøkelser) gjøres tilgjengelig for klassen i etterkant. Det har videre vært en noe større grad av studentmedvirkning i form av møter med studentrepresentanter og klassemøter, og dette har gitt gode resultater. (MS-L) Institutt for estetiske fag Ved Institutt for estetiske fag gjennomføres det to typer interne studentevalueringer undervisningsevaluering som gjennomføres av hver enkelt lærer og studieevaluering (SiFra) med avgangsstudentene. Oppslutningen ved begge evalueringsformene er svært god. (TA) iii. Fak. TKD skal redegjøre for hvordan vurderingene og tilrådingene fra NOKUT etter evaluering av ingeniørutdanningen er fulgt opp. Fakultetet (tidl. avdeling for ingeniørfag) satte opp følgende prioriterte utviklingspunkter i sin plan for oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 5 : 1. Studentgjennomstrømning 2. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket 3. Bedre rutiner for oppfølging av evalueringer 4. Lærertettheten er for lav 5. Rekruttering av jenter Ad. 1: Studentgjennomstrømning er et punkt fakultetet har hatt stort fokus på. Se punkt a). Ad. 2: Kvalifikasjonsrammeverket er innført på alle emner i teknologiske fag. Ad. 3: Rutiner for oppfølging av evalueringer er lagt på vent til det nye kvalitetssystemet for HiOA vedtas i En ny rådgiver med ansvar for kvalitetssikring er på plass, og arbeidet vil ha høy prioritet. Ad. 4: Lærertetthet er for lav 5 Rapport og planer Avdeling IU, journalnummer 2009/

345 Antall Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling har sunket siden Og dette til tross for at antall studenter har økt i samme periode. Tabellene under viser utviklingen og er basert på DBH-tall. For 2012 må det bemerkes at den nye organiseringen i institutter gjør at en nå kan se de tre teknologiske instituttene for seg. Forskjellene er store. På Institutt for informasjonsteknologi er antall studenter per UF-stilling På Institutt for industriell utvikling er den 23,7 og på Institutt for bygg- og energiteknikk 35,7. Teknologiinstituttene har hatt noen problemer med å rekruttere kvalifiserte UF-ansatte. Det er nå satt i verk tiltak ved å forsøke å rekruttere ledige stillinger også internasjonalt Antall studenter og UF-stillinger Studenter UF-ansatte 59,1 70,2 72,8 78,7 77,2 Tabellen under viser antall studenter per UF-stilling: ,3 22,4 22, , Antall studenter per uf-stilling er et av KDs nasjonale styringsparametre (se 2.4), og fakultetets mål for 2012 var 19. Ad. 4: Rekruttering av jenter De teknologiske utdanningene har cirka 20 % jenter i studentmassen. Andelen har vært stabil siden 2008 og fram til i dag. Bygg- og energiteknikk har en andel på 17 %, mens industriell utvikling ligger på 21 % og informasjonsteknologi på 18,7 %. 6 Inkludert i tallet er undervisningsressurser knyttet til allmenn. 13

346 I forhold til rekruttering av jenter til studiene, så profilerer og synliggjør fakultetet jenter i de sammenhenger vi har mulighet til det. Det kan være seg bilder/visualiseringer på nettsider, på utdanningsmesser og lignende. Fakultetet har ellers begrensede virkemidler. Det er grunn til å merke seg at det i tidligere mannsdominerte studier som bygg og maskin, er det nå også flere jenter blant studentene. (MS-L) d) Gi en kort beskrivelse av styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Teknologiske fag og Institutt for estetiske fag En av fakultetets viktigste utfordringer som også ble understreket i årsplan for 2012, er mangel på undervisningsrom og lese-/arbeidsplasser og grupperom ved studiested Bislett. Dette gjelder både de teknologiske fagene og ved estetiske fag som også har dårlig verkstedkapasitet. Instituttet har basert seg på rullerende bruk av verksteder, fra en gruppe til den neste, men det finnes ingen steder der studentene kan lagre produktene inntil de igjen har verkstedsdager. Studentrådet ved Institutt for estetiske fag mener at alle studenter burde ha en personlig arbeidsplass - noe som er tilfelle ved tilsvarende studiesteder. Det er mange klager på dårlig luftkvalitet i undervisningsrommene i P35. Både det psyko-sosiale og organisatoriske læringsmiljøet påvirkes av det fysiske læringsmiljøet. Dette er meget uheldig og oppleves som svært frustrerende både for studenter og lærere. Fakultetet får stadig flere studenter, og arealsituasjonen blir stadig mer prekær. Fakultetet håper at nytt timeplansystem vil kunne avhjelpe situasjonen. Generelt rapporteres det om et godt psykososialt læringsmiljø. I rapporteringsperioden har Institutt for estetiske fag innført nye rutiner for registrering av farlige stoffer i registreringsmodulen ECO online. Instituttet har et kontinuerlig fokus på å forbedre HMS-rutinene i avdelingens ulike studier. Den neste store utfordringen instituttet står ovenfor i denne sammenheng, er en ny gjennomgang og risikovurdering av verksteder og maskiner så vel som kjemiske prosesser som brukes i utdanningene. (TA og MS-L) Institutt for produktdesign Ved Institutt for produktdesign, studiested Kjeller, er det generelt gode verkstedsforhold som omfattes av et godt innarbeidet verkstedsreglement og HMS-regler. Alle studentene har egen arbeidsplass på baserommene. En vesentlig styrke ved alle fakultetets institutter er engasjerte studenter og tilsatte. Fakultetet opplever at dialogen med studentene var bedre før fusjonen. Etter fusjonen er også lokale arbeidsmiljøutvalg fjernet. Fakultetet hadde gode erfaringer med dette forumet. (MS-L) 14

347 e) Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. Teknologiske fag Fakultetet arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge program- og emneplaner slik at det er mulig å gjennomføre utvekslingsopphold i løpet av 2. eller 3. studieår i bachelorstudiene i teknologi. Fakultetet/ teknologi-instituttene tilbyr det engelskspråklige tilbudet EPS (European Project Semester) for innreisende utvekslingsstudenter, så vel som for egne studenter som et alternativ til hovedprosjekt. Vi har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet vårt både fra studenter og samarbeidspartnere. Fakultetet tilbyr mastergrad i universell design i IKT /MA in Universal Design of ICT. Den ble startet opp høsten 2012, og kjøres i sin helhet på engelsk. Dette programmet ble imidlertid ikke akkreditert før i februar 2012, og fikk derfor søknadsfrist 15. april. Dette medførte en svært kort markedsføringsrunde, og ekskluderte de fleste søkere fra Europa/land utenfor Europa. I tillegg tilbyr Institutt for Informasjonsteknologi Mastergrad i Nettverk og Systemadministrasjon i samarbeid med Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Dette studiet undervises i sin helhet på engelsk, og tiltrekker seg søkere og studenter fra hele verden. Ut over dette tilbyr fakultetet noen få ordinære emner på datalinjen på engelsk og valgfaget English for industry samt prosjekter der veiledning skjer på engelsk. (MS-L) Institutt for estetiske fag Estetiske fag har et tilrettelagt tilbud for både inn- og utreisende studenter. Studentmobiliteten er generelt høy. Innen Erasmusprogrammet er særlig Spania og Storbritannia populære land. Det er likevel flest studenter som velger å reise utenfor Europa, til Nord- og Sør Amerika og Sør-Afrika. Fra høst 2010 har studenter på bachelor kunst og design hatt mulighet til praksisopphold i Europa dekket av Erasmus praksismobilitet. Studentutveksling på bachelornivå foregår vanligvis i femte semester. På institutt for estetiske fag tilbys det per dags dato ikke innveksling på masternivå. Den nye fagplanen for Masterstudiet i estetiske fag gir i større grad rom for utveksling, ettersom man her kan velge mellom forskjellige studieretninger. Det jobbes i den forbindelse med å få til avtaler med Alto-universitetet i Helsinki og Konstfack i Stockholm. (TA) Institutt for produktdesign På Institutt for produktdesign tilbys utreise for bachelorstudentene i produktdesign i 5. semester, selv om det også kan søkes utreise i 4. semesteret. Utreisetallene har vært relativt stabile over tid, men vi ser likevel en bedring av utreisetallene de siste årene. Tilgangen til en annen og engelskspråklig verden (Australia) kan være en forklaring. Ut fra studentgrunnlaget på bachelorstudiet (ca. 40 i utreisesemesteret), ligger antall utreisende på et godt nivå, og likeledes har innreisende studenter i siste semesteret forholdsmessig økt bra, fra ca 2 til 7 studenter. Dette har imidlertid gitt noen utfordringer når det gjelder kapasiteten på verkstedene og i baserommene. Utfordringene på bachelorprogrammer er at utreise og innreise foregår i ulike semestre. En evaluering i etterkant av semesteret vil imidlertid summere opp erfaringene. Vi vil 15

348 likevel fortsette å stimulere til at våre studenter reiser ut samt bearbeide våre partnerinstitusjoner for å videreføre de gode erfaringene med innreisende studenter i fortsettelsen. Hele masterprogrammet i produktdesign er lagt opp på engelsk for både de norske og de utenlandske studentene. Programplanen er utarbeidet kun i en engelsk versjon. Dette er gjort helt bevisst for å gi utdanningen et internasjonalt tilsnitt og dermed gjøre den mer attraktiv og tilgjengelig for utenlandske studenter. (MS-L) f) I møter 6. mai 2010 og 12. mai 2011 behandlet styret for HiO sak om samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. 12. mai 2011 fattet styret for HiO vedtak om at dette arbeidet skulle videreføres og også omfatte masterstudier ved HiAk. Fakultetet ser på mulighetene til å samkjøre innføring av emne i forskningsmetode og etikk slik at emnet er felles for alle mastergradene på fakultetet. (MS-L) 2.2 Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet forskning og utviklingsarbeid. 16

349 KDs nasjonale styringsparametre Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart kvalitativt Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt Enhetene rapporterer/vurderer ut fra sin egenart utfordringer og muligheter i samspillet Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (i kr) Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Resultat 2011 kval kval Resultat 2012 Mål/ambisjonsnivå 2012 Def egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak 0,3 0,3 Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon , ,8 0 Denne første delen tar sikte på å svare på tabellens to kvalitative spørsmål: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Gjør en kvalitativ vurdering av hvilke satsningsområder enheten bør prioritere for å bringe frem ny kunnskap om, for og med prosesjonene, og som vil bidra til å styrke enhetens egenart. Samspill utdanning og forskning Gjøre en kvalitativ vurdering av utfordringer og muligheter og fastsett tiltak for å bidra til økt samspill mellom utdanning og forskning. Felles for fakultets fem institutter er at forsknings- og utviklingskompetansen i hovedsak er bygget opp rundt undervisningstilbudet. Fakultets spredning over svært ulike fagfelt gjør det her hensiktsmessig å (kort) beskrive egenart og resultater på forskning, og samspillet mellom forskning og undervisning ved hvert av instituttene. Satsningsområdene vil bli beskrevet felles for fakultetet sammen med en felles vurdering av samspill utdanning og forskning. Spørsmålene a)- f) vil bli vurdert med utgangspunkt i fakultetet som en helhet. I årsplan 2012 ble det gjennomført en risikovurdering med henblikk på FoU, og det ble satt opp mål og tiltak for fakultet. Dette vil her bli fulgt opp med en kort vurdering av gjennomføringen av disse tiltakene. Institutt for bygg og energiteknikk Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Instituttet tilbyr undervisning i studieprogrammene bygg, energi og miljø og master i energi og miljø i bygg. Studiene danner utgangspunktet for forskningens egenart ved instituttet. 17

350 Instituttet har definert forskningsområder innen: - Universell utforming - Bruk av det fysiske rom i bygg - Geoteknikk - Det er egen forskningsgruppe som ser på energi og miljø i bygg. Forskningsgruppen favner flere forskningsprosjekter. Til forskningsgruppen energi og miljø i bygg er det tilknyttet to ph.d stipendiater og ett toårig post.doc.-prosjekt. Stipendiatene er tatt opp på studieprogram ved Universitetet i Ålborg i Danmark. Det ene prosjektet ser på glassfasader og energisparing i bygg. Det andre prosjektet, hadde oppstart høsten 2012, og er et samarbeid med Fakultet for helsefag. Prosjektet ser på helseplager knyttet til støv i bygg. Forskning på ultrafint støv i bygg har vært et forskningsprosjekt over flere år. Prosjektet har tidligere forskningstid i prosjekter eid av blant annet Sintef. I Post.doc.-prosjekt gjøres det simulering av energisparing i bestemte typer av ventilasjons-systemer (Simulation of energy savings in duct systems with demand-controlled ventilation). I studier av barns yndlingssteder og ubrukte arealer i barnehagen foregår det et samarbeid med fakultet SAM. Forskningen innen geoteknikk inkluderer deltagelse i et delprosjekt under det NGI 7 ledede «GeoFuture». Delprosjektet ledes av NTNU 8. Instituttet deltar med delprosjektet Modellering av langtidssetninger i leire. UF-tilsatt ved bygg er gitt veiledningsansvar for stipendiat ved NTNU. Prosjektet bidrar med mindre midler til frikjøp og reiser. Ved slutten av året ble det inngått en samarbeidsavtale med Norsk Treteknisk institutt i forbindelse med prosjektet «Wood, Energy, Emissions and Experience», og en intensjonsavtale med «cam-fil» om deling av informasjon. Fakultetet fikk etter søknad i 2012 innvilget kr. i såkornmidler fra HOV til 4 prosjekter. Institutt BE fikk innvilget kr til prosjektet: «Etablering av tverrfaglig forskergruppe innen universell utforming». Det er publisert en publikasjon på nivå en ved instituttet i Instituttet har laget en ambisiøs handlingsplan for å øke publiseringer på nivå en og to i perioden I tillegg omfatter handlingsplanen tilsattes deltagelse på konferanser. Forskningen dekker svært ulike fagområder innen teknologifagene. Forskningssamarbeid skjer i hovedsak utenfor instituttet. I 2012 er det gjort et arbeid med å definere forskningsområder ved fakultet. Det er en utfordring å definere forskningsgrupper når man har så mange ulike fagområder/spesialiseringer. 7 Norges Geotekniske Institutt 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 18

351 Samspill forskning og utdanning Den faglige avstand mellom små grunnleggende undervisningsenheter i bachelorutdanningen og forskningen som drives innen fagene beskrives som relativ stor. Innen studieretning for konstruksjon er det betongfag som har størst fokus. Her har det vært mer relevant å bringe forskning inn i undervisningen. På instituttet har det vært et prosjekt som har sett på hvordan «Bygnings Informasjons Modulering» BIM kan brukes i undervisningen for at studentene bedre skal kunne lære byggfaget. Det kan bli aktuelt å publisere resultater av prosjektet i en vitenskapelig journal. Institutt for industriell utvikling Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Instituttet tilbyr undervisning i bioteknologi og kjemi, elektronikk og IT, og maskin. Ved instituttet har det vært jobbet aktivt med å etablere forskningsgrupper. Forskningen er i hovedsak rettet mot følgende fokusområder: velferdsteknologi og avanserte diagnostiske systemer, strukturkjemi, og utmatting i sveiste metall-materialer. Forskningsgruppe for bioteknologi og medisinsk teknologi ble dannet i 2011, og har i 2012 jobbet med tverrfaglige prosjekter innen elektro-optiske systemer, mikroanalyse systemer, bionic engineering, ultralyd, rehabilitering, forebygging og smarte tekstiler. Gruppen har interne samarbeidspartnere: Fakultet for helsefag innen institutt for fysioterapi og institutt for farmasi og bioingeniørfag og eksterne samarbeidspartnere ; Oslo Universitetssykehus, Kjemisk Institutt (ved UiO), flymedisinsk Institutt, Rikshospitalet, Ullevål Universitetssykehus, OsloMedTech og Festo. Gruppen har hatt månedlige møter i 2012, og har blant annet jobbet med å definere egen forskningskompetanse, styrke samarbeidsrelasjoner til eksterne og interne partnere, kartlegge og utvikle prosjektideer og søke om interne og eksterne forskningsmidler. Prosjektgruppen vurderer høstens arbeid slik at enkelte av prosjekter er godt i gang, mens andre prosjekter er i etableringsfasen. Gruppen har ikke vært godt nok etablert til å kunne søke forskningsmidler i Ved instituttet er det publisert to publikasjoner på nivå en i Instituttet har jobbet med å utvikle individuelle publiseringsplaner for å øke nivåpublikasjonene. Satsningsområde for instituttet vil være å videreføre forskningsgruppen bioteknologi og medisinsk teknologi, og styrke tverrfaglige samarbeid. Samspill forskning og utdanning Det er ti UF tilsatte med forskningstid ved IU, og alle underviser på bachelornivå. Forskning er integrert i studiene i form av studentprosjekter og som en del av forelesninger og øvinger. Det drives et tverrfaglig forskningsprosjekt på instituttet med tittelen: «Process Simulator Training Programs» i samarbeid med institutt for yrkesfaglærerutdanning og industrielle partnere. Målet med forskningen er å finne ut hvordan man bør bruke dynamiske prosess simulatorer i undervisningen for å oppnå de beste læringsresultatene. Forskningen har et akademisk og et industrielt fokus. De foreløpige forskningsresultater er publisert i vitenskapelige- og fag-tidsskrift med nasjonal og internasjonal rekkevidde. Metodikken som er et resultat av forskningen blir videre benyttet i undervisning ved IU. 19

352 Institutt for informasjonsteknologi Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Instituttet tilbyr undervisning innen data, informasjonsteknologi, anvendt datateknologi på bachelor, samt nettverk og systemadministrasjon og universell utforming og IKT på master. I tillegg tilbyr instituttet undervisning i «allmenne fag» for ingeniørutdanninger, samt etterutdanning i prosjektledelse og entreprenørskap. Studielederområdet «allmenne fag» har ansvar for «treterminordningen» for fremtidige ingeniørstudenter, og den grunnleggende undervisning i matte og statistikk for alle ingeniørstudentene ved TKD. I tillegg har instituttet ansvar for undervisning i økonomifag og engelsk for ingeniører. Instituttet er faglig delt mellom de som er tilsatt i Allmenn og Data. I studielederområdet «allmenne fag» er det stor spredning i forskningsfeltet. Deler av forskningen er grunnforsking innen tema som matematikk og fysikk. I tillegg har instituttet UF-tilsatte som forsker innen engelsk lingvistikk, ledelse og entreprenørskap og pedagogikk. Forskere ved allmenn publiserer jevnlig vitenskapelige artikler på nivå 1 og 2. Studielederområdet «Allmenne fag» har aktive og publiserende forskere. Et eksempel på eksternt finansiert forskningsaktivitet er NFR-prosjektet «operator Algebras», som ble avsluttet i løpet av Prosjektet har pågått siden 2009, og er ledet fra Universitetet i Oslo. Prosjektmidlene ble blant annet brukt til å frikjøpe en forsker fra instituttet, for deltagelse i tre lengre internasjonale forskningsopphold. Det siste ved University of Cape Town, i perioden januar til mars Prosjektet ble avsluttet med en internasjonal forskningskonferanse i matematikk som ble arrangert ved HiOA i juni Innen statistikk har instituttet forskningssamarbeid med fakultet for helsefag, der statistiske metoder anvendes i analyse av store datamengder fra alle legevaktene i Norge. Det er utarbeidet og sendt inn flere søknader om eksterne forskningsmidler i Disse søknadene ble ikke innvilget. Noen av disse søknadene vil bli videreført i nye søknadsprosesser i Forskningens egenart ved Allmenn kan beskrives som fragmentert. Samarbeid foregår i hovedsak i eksterne relasjoner, og i små fagspesifikke internasjonale fagmiljøer. Den enkelte forsker har ofte svært avansert ekspertise innen sitt fagområde, men muligheten for faglig relevant samarbeid finnes heller i eksterne enn i interne forskningsmiljøer. Instituttet legger vekt på at ekspertisen innen de enkelte fagområdene kan betraktes som en styrke for utvikling og undervisning av ingeniørstudiene som en helhet. Ved data er det etablert to forskningsgrupper. Den ene er innenfor Nettverk og systemadministrasjon og har som hovedfokus en fremtidsrettet og trygg infrastruktur i et stadig mer IT-avhengig samfunn. Den andre gruppen er etablert i fagfeltet «Universell utforming av IKT». Gruppen har sendt ut to søknader eksternt i Ingen av disse er blitt innvilget. Forskningsgruppen vil fortsette med å utvikle eksterne søknader. 20

353 Institutt for IT hadde i 2012 to ph.d-stipendiater. Den ene ble finansiert av Extrastiftelsen via Dysleksi Norge. Den andre stipendiatstillingen ble avsluttet etter fire år med finansiering i Det har vært ett opprykk til professorstilling i 2012 ved Allmennfag (innenfor prosjektledelse og entreprenørskap). Det er tilsatt to professorer på Data (innenfor Universell utforming av IKT og i Nettverk og Systemadministrasjon). Samspill forskning og utdanning Forskningstid ble i 2012 blant annet satt av til å utvikle undervisningsopplegget i enkelte realfagsemner. Instituttets egenanalyse av samspillet mellom forskning og utdanning viser at det er synergi mellom undervisning og forskning, og at det er god involvering av studenten i forskning, særlig på mastergradsnivå. Det forskes på egen pedagogisk praksis, både på allmenne fag og data. Integrering av studenter med spesielle behov er også et tema i forskningen. I tillegg har instituttets undervisning som får tilbakemelding om «høy grad av relevans til arbeidslivet». Prisen for årets studentprosjekt 2012 (ved den nasjonale Fremtidskonferansen) gikk til studentprosjektet «clicker app». Studentprosjektet var en del av et større forskningsprosjekt som har pågått over flere år. Prosjektet har jobbet med utvikling av systemer for automatiske tilbakemeldinger. Systemet kan brukes i undervisningen, der studenten kommer med direkte elektroniske tilbakemeldinger på spørsmål fra foreleser. Institutt for estetiske fag Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Instituttet tilbyr utdanning i faglærer formgiving, kunst og håndverk, kunst og design med fordypningsområdene er kunst og formidling og mote og produksjon og drama- og teaterkommunikasjon på bachelor- og mastergradsnivå. Det har i 2012 vært et mål at utdanningene skal være basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. FoU-virksomheten har hatt som mål å bringe frem ny kunnskap om de estetiske fag, og å styrke de estetiske fagenes posisjon som profesjons- og fagutdanninger. Institutt for estetiske fag ønsker å være et interessant og krevende studiested for profesjons- og fagutdanning. Instituttet har to forskningsgrupper, designdidaktikk og kunstfagdidaktikk som regelmessig arrangerer FoU-seminarer. Designdidaktikk ser blant annet på samspillet mellom design i samfunnet, designutdanning fra barneskolen til høyere utdanning og formidling. Kunstfagdidaktikk ser på kunstfaglige praksis med refleksjoner over egen eller andres praksis innenfor samtidens kunstuttrykk og den samfunnsmessige formidlingen av disse. Det er en intensjon at forskningsgruppene skal støtte opp om instituttets undervisningsområder. De fleste UF tilsatte ved instituttet er organisert inn under en av de to forskningsgruppene. Instituttet arrangerte to FoUseminarer hvert semester i Disse ble blant annet brukt til presentasjon og diskusjon av UFtilsattes FoU-prosjekter. 21

354 Inndelingen i forskningsgrupper har fungert i et par år, og instituttet vurderer det slik at arbeidet har gitt resultater i form av økt fokus på publisering og formidling. Gruppene har blant annet jobbet systematisk med akademisk skriving. Ved EST har det vært en økning av vitenskapelig publisering fra 0 publikasjoner i 2011 til 8 publikasjoner i I tillegg har UF-tilsatte innen kunst og drama vært med på flere utstillinger og teateroppsetninger. Formidling av FoU-aktiviteter i ulike fora er sentralt for instituttet. Dette vurderes som viktig fordi det er med på å styrke og tydeliggjøre den faglige egenarten ved EST. Ved instituttet har det også blitt jobbet systematisk med å registrere og synliggjøre forsknings- og formidlingsresultater av FoU-virksomheten i Cristin. Redaksjonen for det vitenskapelige tidsskriftet FORMakademisk er flyttet til instituttet. Tidsskriftet fikk innvilget noen midler i 2012 for å kunne jobbe målrettet med å videreutvikle tidsskriftet. Ved EST har det i 2012 ikke vært noen aktivitet knyttet til søking av midler fra NFR eller EU. Instituttet legger vekt på at det her er et behov for å samarbeide med andre faggrupper på fakultetet og med eksterne miljøer. Det er i 2012 meldt inn en forretningsidé fra instituttet til HiOA sentralt. Forretningsidéen vil bli lansert i mars EST hadde fem aktive ph.d stipendiater i 2012 som har vært finansiert av høgskolen. De følger ph.d program blant annet ved Universitetet i Bergen (UiB), Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO), Høgskolen i Telemark (HiT) og ved HiOA. UF-tilsatte ved EST har utviklet og hatt ansvar for en modul under doktorgradsprogrammet på Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO). I april 2012 ble det underskrevet en intensjonsavtale som skal legge til rette for et nærere samarbeid med Høgskolen i Telemark, særlig i forbindelse med utdanning av ph.d stipendiater. En professor ved EST har vært med å utvikle ph.d-kurs ved HiT. I månedsskiftet januar-februar 2012 ble det satt i gang et omfattende planleggingsarbeid for å kunne gjennomføre en internasjonal forskningskonferanse for design-organisasjonene DRS 9 og Cumulus. Arbeidet med konferansen ledes av EST, men er et samarbeid med tre av fakultetets institutter; EST, PD og IT. Konferansen er rettet mot et internasjonalt forskningsmiljø for design-utdanning. Konferansen har fått tittelen «design education from kindergarden to ph.d». Gruppen har i 2012 jobbet med å engasjere et akademisk forlag slik at forskningsresultater som blir godkjent for presentasjon, skal samles i en vitenskapelig utgivelse. Det er laget en publikasjonsplan for noen UFtilsatte ved EST i forbindelse med konferansen. Konferansen skal gjennomføres mai Gjennom å invitere til faglige symposium i forbindelse med konferansen legges det til rette for å kunne utvikle en EU-søknad i et faglig relevant nettverk. 9 Design Research Society 22

355 Samspill forskning og utdanning Studentene ved EST er aktivt medvirkende i flere FoU-prosjekter ved instituttet. Fra innvandrer til medborger og «Håpet som ingen kunne målbinde» er konkrete eksempler på prosjekter i 2012, der studenten har vært deltagende. Aktiv deltagelse i nasjonale (og internasjonale) kunst- og drama-arenaer er avgjørende for kunne opprettholde og utvikle den faglige profilen ved EST. Instituttet vektlegger verdien av at UF-tilsatte er aktive aktører på den profesjonelle kunst- og dramaarena. Profesjonell medvirkning sikrer at studentene får en aktuell og relevant kunstfaglig undervisning. I 2012 har UF-tilsatte ved EST samarbeidet med aktører som Den Norske Opera og Ballett, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norwegian Fashion Institute, Norsk Scenekunstbruk, Kunsthøgskolen i Oslo og Oslo kommune. Fra 2004 er det ved EST delt ut to stipend à kr til masterstudenter som knytter sitt masterarbeid til aktuelle FoU-prosjekter ved instituttet. I 2012 har det ikke vært delt ut slike stipender, fordi EST høsten 2012 satte i gang et nytt og utvidet masterstudium. Stipendordningen vil bli videreført i 2013 fordi man mener at dette vil gi de aktuelle masterstudentene verdifull innsikt i hva det vil si å arbeide med FoU-prosjekter på et høyere nivå. Instituttet ønsker å synliggjøre for studentene at de er sentrale bidragsytere i instituttets FoU-arbeid. Institutt for produktdesign Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Instituttet tilbyr bachelor- og masterutdanning i produktdesign. Studiet er praktisk og profesjonsrettet, og skjer i en samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Produktdesign er et fagområde med vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid. Det forskes på produkters etterspørsel i markedet, bærekraftighet og trender. Det er et mål at forskningen drives i en treenighet mellom forskning, utdanning og innovasjon. Instituttet jobber bevisst med å ivareta og utvikle praktisk kompetanse om profesjonsfaget, og anvendelsen av praktisk kunnskap i forskning og utviklingsarbeid. Instituttet har en forskningsgruppe med tittelen «Materiality, Processes and the Future Environment». I tillegg inngår UF-tilsatte ved instituttet i andre FoU-nettverk. Det samarbeides eksternt med kunstmiljøer, med helsesektoren og med teknologiske miljøer. Instituttet hadde i 2012 et mål om å videreutvikle eksisterende nettverk gjennom etablering av forskningsprosjekter på tvers av institusjoner, utvikling av felles seminarer og felles publiseringer. Instituttet har et aktivt nordisk forskningssamarbeid innen designdidaktikk, kunstfagdidaktikk og kunstnerisk utviklingsarbeid. UF-tilsatte deltar blant annet i prosjektet Cultural Traditions for the Sake of Innovation: the Concept of Scandinavian Design as a Potential Tool in the Development of a Sustainable China. Prosjektet er et samarbeid med NTNU og Xi an University of Architecture and Technology i Kina (XIUAT). Prosjektet handler om design og bærekraftighet. Videre så har interne strategimidler blitt brukt til å støtte forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid med internasjonalt fokus. 23

356 Det er ikke søkt om eksterne forskningsmidler i 2012, men det er et mål at FoU-aktiviteten skal søkes eksternfinansiert i størst mulig grad. Instituttet ser det slik at utlysninger fra NFR og EU er bedre tilpasset andre disipliner enn de praktisk-estetiske fagene. Instituttet vurderer egen situasjon slik at det er fortsatt er behov for å bygge opp egen fag- og forskningsprofil for å kunne nå opp i eksterne søknadsprosesser. Det blir også meldt fra om behov for støtte i prosesser med søknadsskriving. Det er ikke søkt om eksterne forskningsmidler for Fagmiljøet ved PD påpeker at det generelt sett innen designutdanning er et skille mellom der det drives praktisk kunstnerisk utviklingsarbeid og der det forskes teoretisk (og vitenskapelig publiserbart) på designutvikling. Ved produktdesign kombineres kunstnerisk utviklingsarbeid med publiseringer i vitenskapelige tidsskrift. Instituttet beskriver dette som et særtrekk ved sitt FoUmiljø. PD har meldt inn til fakultetets FoU-utvalg at det er en utfordring å få synliggjort anerkjente kunstneriske utviklingsbidrag som verken krediteres gjennom NVI-kategoriseringen, og som heller ikke får uttelling i HiOAs formidlingskategorier. Kunstarbeid som er utviklet av UF-tilsatt er i rapporteringsperioden blitt antatt av Nasjonalgalleriet. En annen UF-tilsatt har vunnet konkurranse om et utsmykningsoppdrag av et offentlig bygg. UF-tilsatte har bidratt til fem vitenskapelige publiseringer i En var i samarbeid med eksterne forskningsmiljø, og to var sammen med UF-tilsatte innenfor andre fakultet. Til sammenligning stod instituttets UF-tilsatte bak tre publikasjoner i Instituttet ønsker å trekke frem et eksempel på et kunstnerisk utviklingsarbeid som har kombinert offentlig utsmykningsarbeid med en vitenskapelig publikasjon; «The essential dialogue: a Norwegian study of art communication in mental health care». Studiet handler om kunst og helseomgivelser. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Akershus Universitetssykehus. Institutt for produktdesign har tre ph.d studenter, to i stipendiatstillinger. Ph.d studentene følger doktorgradsprogram ved HiT og ved Aalto Universitetet i Finland. Den ene stipendiatstillingen får delvis finansiering gjennom Campus Kjeller. Samspill forskning og utdanning Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, slik at de kan se «produktet» i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle. Instituttet vektlegger at studiene er forskningsbasert; forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur. I samspillet mellom utviklingen av studiet og FoU-arbeider involveres både stipendiater og studenter. Institutt for produktdesign er generelt bevisst på å ivareta og utvikle praktisk kompetanse og anvende denne i forskning og utviklingsarbeid, både innenfor kunst og design for å styrke utdanningsløpet. 24

357 Studenter har blitt involvert i mindre konkrete oppgaver i et utsmykkingsprosjekt. Det å utvikle egne produktutviklingsprosjekter er en viktig det av studiet. For studentene har prosjektene resultert i konkrete utstillinger, som den årlige lys-utstillingen på DogA, og studentutstillingen på IKEA. Studentene har på eget initiativ i 2012 deltatt på diverse utstillinger og konkurranser, og publisert resultater av egent studentarbeid i ulike tidsskrift. I 2012 nådde seks av produktdesigns studenter magasinet «Wallpaper» sin liste over årets mest lovende designtalenter på verdensbasis. Videre så ble en av studentene i 2012 nominert til Norsk Forms pris til unge designere. Instituttet legger vekt på denne formen for anerkjennende oppmerksomhet for studiet, og studentene. Tidligere studentprosjekter (fortrinnsvis masterprosjekter) er blitt benyttet i undervisningen innenfor fagområdene utsmykning og materialkunnskap og eksperimentering. Arbeidet med bedriftsetableringen «mobilt røntgen» er et samarbeid mellom Ahus, kommunene på Romerike, Kjeller Innovasjon og HiOA TKD ved instituttene Produktdesign og Informasjonsteknologi (Allmenn EPS). Prosjektet har pågått i perioden med oppstart i Prosjektet har åpnet for et utvidet fremtidig samarbeid med Ahus. Vurdering av resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart ved TKD, og samspill mellom utdanning og forskning ved fakultet TKD tilbyr profesjonsutdanninger innen ingeniørstudiene, faglærer i formgivingsfag og i produktdesign. Det tilbys ikke ph.d utdanning ved fakultetet, og det tilbys ikke utdanning på mastergradsnivå i alle studier. Ved EST og PD er det etablert helthetlige studieløp fra bachelor til master. Det tilbys kun masterstudier i noen av teknologi- og ingeniørutdanningene. Utdanning i andre syklus er en forutsetning for å kunne utvikle forskerutdanning ved fakultetet. Det kan være en utfordring å tilby forskningsbasert undervisning ved grunnleggende innføringsmoduler ved lavere gradsutdanninger. Her tilbys det grunnleggende kurs som en forutsetning for videre fordypning i fagene. Der det er opprettet mastergrader brukes egen og relevant forskning i undervisningen. Ph.d stipendiater er nær forsknings-aktiviteter og er flinke til å benytte egen forskning i undervisning. Med større satsning på master og ph.d utdanning vil fakultetet lettere kunne legge til rette for et samspill mellom utdanning og forskning i undervisningen. For alle instituttene synes det å være gjennomgående at noe av forskningen er rettet mot egen praksis, og i praksis pedagogiske og didaktiske problemstillinger knyttet til profesjonslæring i eget fag. På sikt kan det være interessant å kartlegge om det er felles pedagogiske og didaktiske problemstillinger ved fakultetet innen de ulike fagområdene. Her kan det for eksempel gjøres en faglig kartlegging for å vurdere om dette er satsningsområder fakultetet bør prioritere for å bringe frem ny kunnskap om profesjonene, og som vil kunne bidra til å styrke fakultetets egenart. Den faglige og praktiske organiseringen av forskningskonferansen DRS//cumulus som har pågått gjennom hele 2012 er et faglig samarbeid mellom EST, PD og IT. Konferansen vil bli holdt i mai Dette har vært et tverrfaglig samarbeid mellom tre av fakultetets institutter. 25

358 I FoU-utvalget og i ledergruppen er det blitt satt av tid til å bli kjent med eksisterende forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette arbeidet vil bli videreført i For at også UF-tilsatte og forskningsmiljøene skal bli kjent med hverandres forskning vil fakultetet arrangere et personalseminar der tema er FoU. Videre har nedtegnelsen av felles strategi og handlingsplan for FoU-aktivitetene vært en sentral prosess ved fakultetet i rapporteringsåret Pr. i dag er det registrert ni forskningsgrupper, og 56 forskingsprosjekter i Cristin ved TKD. Flere av forskningsgruppene og forskningsprosjekten har ikke aktivitet, og det vil her være behov for å gjøre et opprydningsarbeid i Cristin. Informasjon i Cristin bør oppdateres og kvalitetssikres jevnlig slik at den gjenspeiler den reelle forskningsaktivitetene ved fakultetet. Dette vil videre kunne gi fakultetet bedre oversikt over faktiske forskningsaktiviteter. (CER) For å skape gode og relevante forskningsmiljøer, så må profesjonsforskningen styrkes. Ved teknologiinstituttene publiseres det mest forskning innenfor institutt IT og studielederområdet allmenne fag. Denne forskningen går under betegnelsen disiplinforskning. Disiplinforskningen faller imidlertid noe utenfor kjerneområdet for høgskolens forskningssatsing som jo skal være knyttet til profesjonsutdanningen. Problemer med å rekruttere UF-tilsatte til teknologiutdanningene har i mange år gått på bekostning av FoU knyttet opp mot profesjonsutdanningen. Utfordringen er å øke kapasiteten av UF-tilsatte og å øke fagkompetansen innen profesjonsforskningen. Ved EST og PD har FoU-aktivitetene vært knyttet til kunst- og designutdanningen. Gjennom rekrutteringstiltak og eventuelle omdisponeringer kan flere UF-tilsatte gis mulighet til å produsere FoU. Et tiltak er også å sette ned forskningsgrupper og oppnevne forskningskoordinatorer på hvert institutt, slik som EST og PD allerede har gjort. (WMS) Samspill mellom utdanning og forskning Fakultetet arbeider for å inkludere flest mulig studenter i FoU-arbeidet. Forskningen knyttes primært til undervisningen i de første studieårene, gjennom henvisninger til forskningsmetodikk og forskningsresultater i litteraturen. Videre benyttes eksempler fra pågående eller tidligere relevante hovedprosjektoppgaver, samt fra forelesers forskning. Flere av hovedprosjektene inngår som del av et forskningsarbeid, både som internoppgaver og i flere eksterne prosjekt. Det arbeides for å integrere mer ny forskning i pensum i de emnene der det er mest aktuelt. Det inviteres for eksempel gjesteforelesere innen forskningsfelt som er relevante for studiene. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ved mange begynnerkurs ikke er så aktuelt å presentere ny forskning siden hovedfokuset vil være å tilegne seg etablert kunnskap som er helt nødvendig for å operere som profesjonsutøver, og for å forstå den forskningen som vil bli presentert i de andre fagene i løpet av utdanningen. 26

359 Masterstudentene er generelt mer knyttet til FoU-arbeidet. Noen av masteroppgavene har ført til resultater som har blitt presentert på internasjonale konferanser og som har blitt vurdert som meget interessante på forskningsfronten. Selv om studenter er involvert i ulike forskningsprosjekter, er det en målsetting å involvere en enda større andel av studentene i FoU-arbeidet, spesielt ved studieprogrammene som har hatt få UFtilsatte pr. student, og som produserer og publiserer lite FoU-arbeid. Fakultetet har jobbet for at masteroppgaver i størst mulig grad skal være forsknings-oppgaver styrt inn mot etablert FoU ved instituttene. Tilsatte ved EST og PD har et stort engasjement innen kunst og design som berører instituttets kjernevirksomhet direkte ved at erfaringene fra forsknings- og utviklingsarbeid tas med inn i undervisningen. Teknologiinstituttene tilstreber å inkludere minst ett laboratorieforsøk for alle studentene ved alle studieprogrammene. (WMS) a) Status og resultater med hensyn til å definere HiOAs egenart Det er utarbeidet en strategiplan for TKD. Strategien ble vedtatt i fakultetsstyre i september I forkant har strategien vært diskutert ved samtlige institutt og i fakultetets ledergruppe. Det har vært et mål i prosessen at fakultetets strategi skal gjenspeile høgskolens strategi samtidig som den er tilpasset fakultetets fem institutter. Strategien er operasjonalisert i handlingsplan for FoU ved TKD. Satsningsområde: Satsningsområder for FoU-virksomheten ved TKD er definert gjennom fem punkter i fakultetets strategier, og operasjonalisert i handlingsplan for FoU(tekst i kursiv) 1. Strategi TKD: Skal ha aktiv formidling av FoU-resultater og økt publisering, og arbeide for uttelling for kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid. Innføre resultatbasert tildeling av FoU-tid: FoU-prosjektet skal resultere i tellende publikasjoner. For kunstnerisk utviklingsarbeid kan det gis FoU-tid dersom prosjektet har poenggivende formidling som resultat. Øke rekruttering av UF-personale som har forskerkompetanse Nedsette en arbeidsgruppe som skal se på muligheter og nødvendige tiltak for å øke publiseringen innen kunstnerisk utviklingsarbeid. (Leder: Dekan) Utarbeide nettside for FoU ved fakultetet (på norsk og engelsk) 2. Strategi TKD: Skal utvikle større og integrerte FoU-miljøer og forskergrupper som styrker og tydeliggjør instituttenes og fakultetets forskningsvirksomhet. Utrede hvilke styringsparametere/intensiver som er nødvendig for å påvirke prosessen i å utvikle større og integrerte FoU-miljøer og forskergrupper. Etablere FoU-koordinatorer ved hvert institutt for å styrke FoU-aktiviteter og samarbeid ved fakultetet, samt å være et viktig bindeledd mellom Prodekan for FoU og instituttene. 27

360 3. Strategi TKD: Skal bygge bro mellom utvikling, forskning og utdanning og derigjennom løfte utdanningene. Satse på profesjons- og yrkesrelatert FoU-aktiviteter/prosjekter som er relevante for fakultetets studieprogram og prioritere tildeling av FoU-tid og strategiske midler mot denne satsningen. 4. Strategi TKD: Skal utvikle et instituttovergripende PhD-program på fakultetet. Nedsette en arbeidsgruppe som skal se på forutsetninger og muligheter for å etablere et robust PhD -program ved fakultetet. (Leder: Prodekan FoU) 5. Strategi TKD: Skal arbeide for mer FOU- samarbeid som også fører til økt ekstern finansiering, nasjonalt og internasjonalt. Arbeide for å få eksternt finansierte PhD-stipendiatstillinger gjennom NFR, EU og gjennom samarbeid med andre aktører som kan finansiere slike stillinger. Resultater av arbeidet med å: b) styrke forskningsledelsen Nytt FoU-utvalg ved TKD ble konstituert i januar Dette ble første etablering av et nytt FoUutvalg som gjenspeilet den nye organisasjonsstrukturen etter fusjoneringen mellom HiO og HiAK. Instituttene har brukt tid på å presentere forskningen ved instituttene, og til å gjøre rede for instituttenes egenart for FoU-utvalget. Det har blitt satt av tid for at utvalget skal bli kjent den forskningen som foregår ved fakultet. FoU- utvalget har høsten 2012 jobbet systematisk med å utarbeide en handlingsplan for FoUvirksomheten ved fakultetet. Som et tiltak for å styrke forskningsledelsen ved fakultetet vil det bli en definert rolle som FoU-koordinatorer ved hvert av instituttene. Intensjonen er at denne rollen bør sammenfalle med rollen som medlem av FoU-utvalget. FoU-koordinatorene vil kunne ha en viktig rolle for å ivareta og fremme arbeidet med å øke forskningsaktivitetene ved instituttene. Ved EST og PD er det etablert slike roller. Prodekan FoU har i samråd med ledergruppa, FoU-utvalget og administrasjon utviklet et felles søknadskjema for å søke FoU-tid ved fakultetet. Kriteriene for tildeling av FoU-tid er et konkret styringsverktøy for tildelingen av FoU-tid. Intensjonen er at kriteriene skal gi et økt fokus på vitenskapelige publiseringer, eller kunstneriske formidlinger, som en forutsetning for tildelingen av FoU-tid (se punkt d). Nettside for FoU er påbegynt, i en prosess der FoU-utvalget er involvert. Fakultetets nettside for FoU er tenkt som et virkemiddel i å styrke forskningsledelse, og synliggjøre egen forskning ved fakultetet. (CER) 28

361 c) styrke forskningsinnsatsen i real-, teknologi- og profesjonsfag mht omfang og kvalitet, herunder arbeidet med å øke eksternfinansieringen, særlig fra NFR og EU Ekstern finansiering ble ikke økt i Det er sendt søknader til eksterne forskningsprosjekter hos NFR og hos Extrastiftelsen. Ingen av søknadene nådde opp i konkurransen om forskningsfinansiering i Noen av søknadene vil bli videreført og videreutviklet i forskningsgruppene på instituttene. I 2012 ble det ikke iverksatt særskilte tiltak for å øke NRF- og EU-finansiering. Fakultetet har som tiltak i handlingsplan for FoU ved TKD at arbeidet med å utvikle større og integrerte FoU-miljøer skal styrkes. Pr. i dag er det noe ulike løsninger ved de ulike instituttene. Fakultetet vil i første omgang utrede hvordan en aktivt kan påvirke prosessen i å utvikle større og integrerte FoU-miljøer og forskergrupper. Her er det et uutnyttet potensiale i Cristin ved fakultetet. Økt fokus på riktig registrering kan bidra til en fakultetsovergripende oversikt over aktive forskningsgrupper, hvilke forskningsprosjekter, forskere og publikasjonslister som er koblet til den enkelte forskningsgruppen. Personalseminaret til fakultet TKD våren 2013 vil bli arrangert som en FoU-dag. (CER) d) øke vitenskapelig publisering i tellende kanaler Rapporteringsfrist for å registrere alle typer publikasjoner i Cristin er 1.februar, og for å godkjenne alle poster 15. februar. Endelige resultater fra Cristin vil være klare i løpet av april TKD har få publiseringer, og små endringer vil gjøre store relative utslag i statistikk over publiseringer. I tillegg har sammenslåing av HiO og HiAK databasen i Cristin ført til at tidligere data er upålitelige. Før det er gjort en systematisk gjennomgang av alle Cristindata, vil alle sammenligner av tall over en tidsperiode være upålitelige. Rapportering av publisering vil ettersendes når pålitelige data foreligger. Fagtidsskriftet FORMakademisk er lagt til instituttet EST. Tidsskriftet er en relevant publiseringskanal for design-teoretikerne. Relevant fagtidsskrift innen produktdesign har blitt foreslått flyttet fra nivå 1 til nivå 2. Dette åpner en relevant publiseringskanal for fagmiljøet ved PD på nivå to. Høsten 2012 har det i fakultetsledelsen vært fokus på å utvikle styringsinsentiver og bruke eksisterende virkemidler for å øke de vitenskapelige publiseringer i tellende kanaler. Handlingsplan definerer konkrete tiltak for å styrke publisering i tellende kanaler. Som en oppfølging av handlingsplanenes punkt om innføring av resultatbasert tildeling av FoU-tid, ble det i slutten av 2012 utviklet et nytt, felles søknadskjema for tildeling av FoU-tid ved fakultetet. I dette arbeidet har fakultetet formulert tre konkrete kriterier for tildeling av FoU-tid. Kriteriene for tildeling av FoU tid er tenkt som et styringsverktøy for instituttlederne, som tar den endelige beslutningen om tildeling av FoU tid til den enkelte forsker. Kriteriene stilles krav til at: 29

362 Det søkte FoU-prosjektet skal resultere i tellende publikasjoner. (Med tellende publikasjon menes fagfellevurderte, vitenskapelige publikasjoner, inkludert vitenskapelige antologier, med HiOA som kreditert institusjon). For kunstnerisk utviklingsarbeid kan det gis FoU-tid dersom prosjektet har poenggivende formidling som resultat. Søknaden skal inneholde en plan for når publikasjonen/formidlingen skal være fullført og registrert som post i Cristin. (CER) e) øke det internasjonale forskningssamarbeidet Det ble sendt inn en søknad til NRF (Yggdrasil) for å få støtte for innreisende ung forsker. Søknaden fikk ikke støtte i Forskningsprosjektet «operator Algebras» arrangerte en internasjonal matematikk - konferanse juni 2012 med tittelen; «Noncommutative geometry and quantum groups» 10. Konferansen hadde deltagere fra mer enn 15 land. Konferansen DRS//Cumulus Oslo 2013, arrangeres i samarbeid med organisasjonene DRS og Cumulus. Begge organisasjonene og konferansen er internasjonal. Organisasjonen som står bak konferansen er aktive medvirkere i utforming og kvalitetssikring av konferansens faglige innhold. Fakultetet har et internasjonalt utvalg. Utvalget har i perioden jobbet mest med studentmobilitet. Det har ikke vært jobbet systematisk med å øke forskermobileten i 2012 ved fakultet. Det har vært tre forskningsopphold ved utenlandsk institusjon med mer enn en måneds varighet. Navn Institutt Stilling Institusjon Beskrivelse Periode i 2012 Tuset, Lars IT Professor University of Cape Town, Sør Afrika Prosjekt tilhørighet: operator Algebras Weierholt, Audun IT Førsteamanuensis New York University (NYU), USA Line Rødseth Karlsen BE Stipendiat Universitetet i Aalborg, Danmark Ph.d- kurs. Reise ble finansiert av HiOA. Oppholdet var egenfinansiert

363 I vedtatte strategiske mål for TKD ønsker fakultetet å tilrettelegge studietilbudet for å øke student og lærerutveksling, og å øke kontakten med relevante internasjonale lærersteder. Fakultetet har inngått et samarbeid med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag for å kunne legge til rette for felles utlysninger av ledige stillinger i EU. Flere av fakultetets stipendiater er i sine ph.d-program tilknyttet utenlandske forskningsinstitusjoner. Fakultetet vil i de neste årene arbeide for mer FoU-samarbeid som også kan føre til økt ekstern finansering, nasjonalt og internasjonalt og da særlig gjennom å få eksternt finansiert stipendiatstillinger. f) styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Pr. i dag er forskningsresultater ved fakultetet avhengig av relativt få forskere som er spredt mellom svært ulike forsknings-temaer. Ved ingeniørutdanningen er det en spredning i forskningskompetansen som gjør at det er utfordrende å skape enhetlige forskningsgrupper innen et fagområde. Et underliggende tema i arbeidet med handlingsplanen for FoU var et ønske om å øke synergi mellom undervisning og forskning, bedre organisering og oppfølging av FoUvirksomheten, og et økt fokus på å danne relevante og integrerte forskningsgrupper for de ulike forskningsmiljøene. Det vil være et økt fokus på å finne tema som kan være felles for slike forskningsgrupper. Det har vært en utfordring å få kvalifiserte søkere til utlyste stillinger ved teknologiinstituttene. Det å tilby god undervisning for studentene er det viktigste grunnlaget for aktiviteten ved fakultetet. Ved teknologiutdanningene har det i perioder vært en utfordring å få dekket opp nødvendig undervisning. Forpliktende undervisning blir prioritert fremfor andre aktiviteter. I utviklingen av ny søknad for FoU-tid ønsket fakultets ledelse å rette fokus mot forskningens relevans for studiet. Dette er blitt lagt inn som et kriterium for tildeling av FoU-tid. UF-tilsatte blir i søknaden bedt om å gi en beskrivelse eller egenvurdering av forskningsprosjektets relevans for studiet. I første omgang kan dette bidra til å øke UF-tilsattes bevissthet om dette. Ettersom dette også er lagt inn som et kriterium for tildeling av FoU-tid, kan det også benyttes som et styringsverktøy. I følge handlingsplanen for FoU skal det settes ned en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for å etablere et robust ph.d program ved fakultetet. Det vil her bli utredet hvilke muligheter det gir å bygge en forskningsutdanning, og derigjennom styrke forskningen basert på eksiterende utdanninger. (CER) 31

364 Risikovurderinger I forrige rapporteringsperiode hadde TKD som mål for å redusere risiko å styrke nyrekrutteringen, øke publiseringen, og øke fokus på krysspress mellom undervisning og forskning. Hvert av målene fikk definerte tiltak. I det følgende blir det en gjennomgang av mål og tiltak som var for perioden 2012, og en kort kommentar til oppfølgingen av hvert av disse tiltakene Tiltak for å nå mål og redusere risiko for perioden 2012: Styrke nyrekrutteringen Styrke kontakten med bransjen. Tilby deltidsstillinger for personer som har annen hovedarbeidsgiver. I 2012 har særlig faglig ledelse vært engasjert med å styrke kontakten med næringsliv/praksisfeltet. Det er opprettet flere deltidsstillinger for personer med annen arbeidsgiver. Øke publiseringen Opprette flere stipendiatstillinger. Bygge opp større miljøer rundt stipendiatene, følge dem godt opp og skjerme dem mot forstyrrende elementer. Styrke nyrekrutteringen. Gjennomføre kollegaveiledning. Sette av midler til språkvask og annen støtte for å sikre FoU-dokumentasjonen. Sette av midler til prosjektutviklingsstøtte, søknadsskriving og utvikling av dokumentasjon. Å få opprettet flere stipendiatstillinger har vist seg vanskelig. TKD ble av HiOA sentralt tildelt en (1) stipendiatstilling i Fakulteter vil se på muligheten for å finansiere stipendiatstillinger helt eller delvis med eksterne midler. Det andre tiltaket er noe omdefinert. Fakultetet ønsker å ha et fokus på gjennomstrømning for eksisterende stipendiater. Prodekan FoU ønsker å se på tiltak for å etablere forpliktende veiledningsavtaler mellom veileder ved fakultetet og stipendiat. Styrke nyrekruttering: Tiltaket videreføres ved at fakultetet i handlingsplanen legger vekt på forskningskompetanse i rekruttering av UF- personale. Det er ikke iverksatt et systematisk arbeid for å gjennomføre kollegaveiledning ved fakultetet. En UF-tilsatt ble tilført interne HiOA midler for å gjennomføre språkvask i Midlene er overført til 2013 da prosjektet er noe forsinket. Fakultetet satte i 2012 av strategiske midler til prioriterte tiltak som ble lyst ut. Tildelingene ble gjort i ledergruppen, og var basert på søknader. 32

365 Krysspress forskning/undervisning Nyrekruttering for å minske undervisningsbelastningen. Styrke forskeropplæringen. Krysspress mellom undervisning og forskning er en utfordring ved alle instituttene ved fakultetet. Risikovurderingen fremstår som fortsatt relevant. Med utgangspunkt i denne rapporteringen kan det være relevant å se på også andre kritiske risikofaktorer: - Fakultetet har pr i dag stor spredning i eksiterende forskningskompetanse, det kan være behov for å samle forskningskompetansen om noen fagområder. - Det kan vurderes om UF-tilsatte innehar den relevante forskningskompetanse som skal til for å kunne styrke FoU aktivitetene. - Det kan være behov for å styrke eksterne og interne samarbeid - Det kan være behov for å styrke kompetanse på søknadskriving Mål og tiltak i perioden fremover vil i hovedsak være fakultetets vedtatte strategier og handlingsplan for FoU (nevnt i punkt a)). (CER) 2.3 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping HiOAs mål og strategier i 2012 Samspill med omgivelsene er viktig for institusjonens utvikling, og utadrettet virksomhet må styrkes, særlig i Oslo- og Akershusregionen. Arbeidsgivere som tar imot kandidatene når de er nyutdannet, vil både ha interesse av hva kandidatene kan og hvordan medarbeidere kan utvikle seg gjennom samspill mellom utdanningsinstitusjon og arbeidssted. Her ligger store utfordringer i å konsentrere virksomheten rundt etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Forskningsresultatene skal gjøres kjent både gjennom vitenskapelig publisering, gjennom forskningsbasert utdanning og gjennom allmennrettet og brukerrette