HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA"

Transkript

1 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret

2 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess Mål og strategier Indikatorer Ledelsesforankring og ansvar Institusjonsnivå... 7 Styret... 7 Ledelse Fakultetsnivå... 8 Fakultetsstyret... 8 Ledelse Instituttnivå... 8 Instituttleder... 8 Instituttråd Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet... 9 Studieutvalg på institusjonsnivå... 9 Studieutvalg på fakultetsnivå Læringsmiljøutvalget (LMU) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Tilsynssensor Studentene Prosess Styringhjul Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø Evaluering av inntakskvalitet Evaluering av rammekvalitet Evaluering av programkvalitet Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av samfunnsrelevans Ekstern evaluering Studentevaluering av emner Evalueringsmetoder Rapportering Programrapportering Rapport om viderutdanningsemner

3 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Tilsynssensorrapport Oppfølging Avvik Verktøy Priser

4 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger I arbeidet med utvikling av et felles system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er følgende lagt til grunn: Lover, forskrifter og strategi Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften): «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiOA Tilsyn med utdanningskvaliteten Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) legger forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) til grunn når de vurderer utdanningskvalitet. Oppbyggingen av HiOAs kvalitetssikringssystem er knyttet til forskriftens kapittel 6, «NOKUTs evalueringskriterier». 1 a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b. Mål, plan og ledelsesforankring om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygging), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d. Analyse, vurdering og rapportering om den informasjonen som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå, e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres. 1 3

5 2. Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Kvalitetssikringssystemet er vårt redskap for å kunne evaluere kvaliteten i utdanningene systematisk, som grunnlag for å prioritere og iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Systemet skal ivareta alle forhold som har betydning for kvaliteten i utdanningene og omfatter: - alle studietilbud, inkludert ph.d.-utdanninger og videreutdanninger - hele utdanningsløpet, inkludert praksisstudiet (for de utdanninger som har dette) Systemet skal legge til rette for sammenligning på tvers av utdanninger og for benchmarking nasjonalt (og internasjonalt der dette er relevant). Kvalitetssystemet er integrert i mål- og resultatstyringssystemet. Systembeskrivelsen inneholder rutiner for å framskaffe kunnskap om forhold som har vesentlig betydning for kvaliteten i eksisterende og planlagte utdanningstilbud. Systemet beskriver hvordan kunnskap analyseres og hvem som har ansvar for å følge opp resultatene. 3. Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess 3.1 Mål og strategier HiOA har som mål å være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger (Strategi 2020) HiOA skal: Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I arbeidet med å utvikle indikatorer har ovennevte mål og strategier vært lagt til grunn. Følgende kvalitetsdimensjoner er lagt til grunn; 1. Inntakskvalitet 2. Programkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Kvalitet i læringsprosessene 5. Samfunnsrelevans De tre første kvalitetsdimensjonene er inputvariabler, dvs premisser og rammebetingelser som må være på plass for å ha god kvalitet i læringsprosessene (prosessvariabler i kvalitetsdimensjon 4). 4

6 Kvalitetsdimensjon 5; samfunnsrelevans er output-variabler som måler effekten på samfunnet, dvs kandidatenes kompetanse, kunnskap og ferdigheter for det yrket de skal inn i. Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Samfunnsrelevans (output-indikatorer) Inntakskvalitet Programkvalitet Rammekvalitet Kvalitet i læringsprosessen Kandidatenes kompetanse, kunnskaper og ferdigheter for det yrket de skal inn i 3.2 Indikatorer Indikatorene inngår som del av institusjonens samlede måltavle som følger som vedlegg. Indikatoren «Antall studenter som deltar i FoU-prosjekt i løpet av studiet» måles første gang i Strategien som denne indikatoren bygger på, «Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid», implementeres i programplanene i 2013, i 2014 blir første år for gjennomføring som grunnlag for datafangst, og resultatene måles i Det tas forbehold om at indikatorens ordlyd kan bli endret. 5

7 Kvalitetsdimensjoner Gjennomgående indikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet I1: Antall primær - og ordinærsøkere per studieplass Datainnhenting (SO) Årlig I2: Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig I3: Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Rammekvalitet R1: Antall kvm per student Datainnhenting (DBH) Årlig R2: Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentundersøkelse Annethvert år R3: Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Programkvalitet P1: Studentenes evaluering av samvar s mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og Tilsynssensors evaluering Annethvert år P2: Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse Annethvert år P3: Studenters kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Studentundersøkelse Årlig P4: Andel førstestillinger (årsverk) per studieprogram Datainnhenting (DBH) Årlig Læringskvalitet L1: Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der dette er aktuelt) Studentundersøkelse Årlig L2: Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Studentundersøkelse Årlig L3: Antall studenter som deltar i FoU -prosjekt i løpet av studiet Datainnhenting og Studentevaluering Årlig (måles fra 2015) Samfunnsrelevans L4: Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på internasjonalisering hjemme og ute relevans S1: Arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Studentundersøkelse Arbeidslivs -undersøkelse Årlig Annethvert år S2: Kandidatenes egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Kandidatundersøkelse Annethvert år S3: Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Kandidatundersøkelse Annethvert år 7

8 3.3 Ledelsesforankring og ansvar HiOA har to styringsnivåer: et styringsorgan på institusjonsnivå og et styringsorgan på fakultetsnivå. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for ledelsen av institusjonens virksomhet, dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Instituttleder har lederansvaret for instituttene. Instituttene er ikke et eget styringsnivå, men har et instituttråd som er rådgivende organ. I det følgende beskrives ledelsesforankringen av ansvar og arbeid med kvalitetsutvikling i utdanning og læringsmiljø Institusjonsnivå Styret Styret har ansvar for: - at HiOA har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningene, - å vurdere fakultetenes oppfølging av tiltak i arbeid med utdanningskvalitet og kvalitetssikring på bakgrunn av fakultetenes årlige rapporteringer om utdanningskvalitet og kvalitetssikring i rapport og planer. Styret skal samtidig påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger, - godkjenning av revidering av kvalitetssikringssystemet hvert femte år. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar : Behandle rapport og planer for foregående studieår inkl. omtale av utdanningskvalitet. - Desember: Behandle budsjett og årsplan for neste år inkl. etablering av nye studier. Ledelse Rektor Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, herunder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av institusjonens utdanningsvirksomhet, og tilsynsføring av denne. Prorektor for utdanning og regional forankring Institusjonens studieutvalg ledes av prorektor for studier og regional forankring, og har annethvert studieår ( ) ledelsen for læringsmiljøutvalget (LMU). Prorektor for FoU (forskning og utvikling) og internasjonalisering Prorektor for FoU og internasjonalisering leder institusjonens doktorgradsutvalg, internasjonalt utvalg og FoU-utvalg. (Se mer om utvalgene i 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet.) Høgskoledirektør Høgskoledirektøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innefor de rammer som styret fastsetter. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådinger i saker som legges fram for styret, herunder kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer i den årlige virksomhetsrapporten (rapport og planer). 7

9 Høgskoledirektøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak som er gjort av styret. Fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetsssystemet. Disse skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med brukerne. Administrasjonen skal følge opp tiltak forankret i HiOAs planer og budsjetter og sette i verk hensiktsmessige tiltak. Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering har det overordnede ansvaret for den administrative koordineringen av kvalitetssikringsarbeidet Fakultetsnivå Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle årsrapporter om fakultetets virksomhet (rapport og planer), herunder fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene, og påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Ledelse Dekan Dekan har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet, og for at fakultetet utvikles i tråd med strategier, mål og andre bestemmelser vedtatt av høgskolens styringsorganer eller av rektor. Prodekan for utdanning og prodekan for FoU Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte/vedtatte tiltak og planer i kvalitetssikringsarbeidet blir iverksatt. Prodekan for FoU leder fakultetets doktorgradsutvalg og har særskilt ansvar for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene ved fakultetet. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av innkomne programrapporter fra instituttene i de aktuelle utvalg ved fakultetet, vedta prioriterte forbedrings-/endringstiltak - Januar: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av fakultetets samlede rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer i de aktuelle utvalg og styrende organer ved fakultetet, iverksette vedtatte tiltak Instituttnivå Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder skal være pådriver for instituttets arbeid med kvalitet i utdanningene, forsknings- og utviklingsarbeid og delta aktivt i fakultetets arbeid med internasjonalisering. Instituttleder, eller studieleder, skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved det enkelte studieprogram (se «viktige milepæler som gjelder utdanningskvalitet» nedenfor og 5.1), og har ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet i dertil hørende maler (se verktøykasse på HiOAs nettsider), og sende denne, med programrapportene som vedlegg, til fakultetsadministrasjonen for videre behandling. 8

10 Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: - Lage programrapporter basert på rapporter fra studentevalueringer, tilsynsrapporter, tilsynssensorrapporter, sensorrapporter, ev. eksterne evalueringer, aktuelle undersøkelser og nøkkeltall - Vurdere og analysere innspill til fakultetets plan- og budsjettarbeid og forslag til endringer i programplaner for kommende studieår (på bakgrunn av programevalueringer, emneevalueringer, tilsynsrapporter og nøkkeltall) - Levere ferdig samlet rapport for instituttet med programrapporter som vedlegg til fakultetets administrasjon Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den som hun delegerer dette til. Emneansvarlig har ansvaret for å gjennomføre emneevaluering for aktuelt(-le) emne(r), vurdere og analysere resultatene, følge opp resultatene ved å utarbeide forslag til tiltak og endringer i emnet i forhold til innkomne evalueringer, informere studentene på emnet om resultatene og hva som foreslås iverksatt. Emneansvarlig sender emnerapport til studieleder eller instituttleder på dertil hørende maler. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Gjennom hele studieåret: levere rapporter fra studentevalueringene (se for øvrig kap 3.1 Evaluering av emner) til studieleder/instituttleder - November: Drøfte forslag til tiltak i plan- og budsjett samt eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår sammen med studieleder- og eller instituttleder Instituttråd Instituttrådet er rådgivende for instituttleder og skal bidra til et godt grunnlag for instituttleders beslutninger i viktige spørsmål for instituttet. Instituttrådet skal drøfte saker av strategisk og prinsipiell betydning for instituttet, dvs. saker som angir retning for instituttets virksomhet, herunder: - utvikling, kvalitetssikring og evaluering av studier og FoU, og innspill til nye tiltak - utviklingen ved instituttet i lys av mål, strategier, planer og rapporter - samarbeid med arbeids- og næringsliv, inkludert oppdragsvirksomhet - innspill til nye studie- og programplaner og vesentlige endringer i eksisterende planer, inkludert praksisordninger Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: rådgiver for instituttleder i vurdering av instituttleders beslutninger knyttet til forslag til tiltak i kvalitetsutvikling av studiet gjennom fakultetets plan- og budsjettarbeid og eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet Det er en rekke utvalg og råd som har befatning med arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten ved HiOA. Her er de mest sentrale utvalgene tatt med. Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. Prorektor for utdanning og regional forankring leder utvalget. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 9

11 - godkjenne nye programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.-nivå - godkjenne vesentlige endringer i eksisterende programplaner på master- og ph.d.-nivå - fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet - fastsette felles mal for årlig programrapportering basert på kvalitetssystemets kvalitetsindikatorer Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar: Vedta endringer i programplaner for master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår - Juni: Vedta mal for programrapport Studieutvalg på fakultetsnivå Studieutvalg på fakultetsnivå skal godkjenne nye, og endringer i eksisterende, programplaner og emneplaner for bachelor- og videreutdanninger. Videre skal utvalget fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet og behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett. Prodekan for utdanning leder utvalget. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: behandle instituttenes rapporter og vurdere tiltak som skal følges opp i fakultetets årsplan og budsjett - Januar: behandle fakultetets rapport rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. - Januar: behandle endringer i programplaner for bachelor, master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår, levere forslag om endringer i master- og ph.d.-utdanningene til studieutvalget på institusjonsnivå i henhold til fastsatte frister. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved institusjonen. LMU skal involveres i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i kvalitetsutviklingen av studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget er lovfestet og rapporterer direkte til styret ved høgskolen. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Involveres i utarbeidelse av undersøkelser knyttet til læringsmiljø, tilfredshetsundersøkelser (f.eks. læringsmiljø, første studieår opptak og mottak, se kvalitetsindikatorene kap 3.2) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå er rådgivende organ overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Prorektor for FoU og internasjonalisering leder utvalget. Doktorgradsutvalget på fakultetsnivå er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Utvalget ledes av prodekan for FoU. 3.5 Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. 10

12 Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Det er egne retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved HiOA. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Oktober: Sende tilsynsrapport til instituttleder. 3.6 Studentene Studentene har ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen på en konstruktiv måte. Studenter har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studenttillitsvalgte har en særskilt oppgave i å samarbeide med emneansvarlig i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. Studentene kan selv ta initiativ til evaluering av emner. Studentene har krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede dersom studentene ønsker det. 3.7 Prosess I prosessen skilles det mellom gjennomføring av spørreundersøkelser, datainnhenting, rapportering og analyse (Rapportering og analyse) og prosess for oppfølging gjennom dialog og tiltak for å bidra til gjensidig læring og videre kvalitetsutvikling i institusjonen. Prosessen skisseres i figuren under. Styret Institusjon Fakultet Oppfølging gjennom dialog og tiltak Institutt Rapportering og analyse Program Emne 3.8 Styringhjul Styringshjulet er det samlede styringshjulet og synliggjør hovedprosessene gjennom året. Det har en hovedvekt på rapportering og analyse i vårsemesteret, og på planlegging og i høstsemesteret. Det er 11

13 lagt vekt på dialog og oppfølging knyttet til både oppnådde resultater og i planleggingsprosessen, gjennom både dialog- og oppfølgingsmøter, styringsdialogmøter og medarbeidersamtaler. Mer utfyllende informasjon om styringshjulet framgår i vedlegg. Sept/Okt: Innspill og dialogmøter om plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Sept: Styringsdialogmøter Des: Styret behandler Plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Planlegging (Juli Des) Juli/aug: Opptak og mottak av nye studenter Januar: Tildelingsbrev til enhetene Rapportering og analyse (Jan Juni) Juni: Styreseminar om resultatoppnåel se og oppstart plan og budsjett Mars: Styret behandler Rapport og planer inkl kval.rapport April: Medarbeidersamtaler Apr-Juni: Dialog og oppfølging om resultatoppnåelse 4. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø 4.1 Evaluering av inntakskvalitet Hvert år initierer fellesadministrasjonen undersøkelser om førsteårsstudentenes tilfredshet med opptak (informasjon om høgskolens studietilbud i muntlig veiledning, i skriftlig materiale og på nettet) og mottak (studiestart/fadderuker og oppfølging i første studieår) (se kvalitetsindikatorer kap. 3.2) 4.2 Evaluering av rammekvalitet HiOA skal selv, eller ved å knytte seg til nasjonale undersøkelser, jevnlig evaluere det totale læringsmiljøet og studentenes tilfredshet med alle sider ved læringsmiljøet (fysisk, psykososialt og organisatorisk læringsmiljø). Fellesadministrasjonen er ansvarlig for koordinering av undersøkelsen. Evalueringene av læringsmiljø skal oppsummeres i læringsmiljøutvalgets (LMUs) årlige rapport til styret. 12

14 4.3 Evaluering av programkvalitet Evaluering av studieprogram gir studentene mulighet til å evaluere studiet i sin helhet. Studieprogram skal jevnlig evalueres av studentene. Hvert studentkull skal evaluere sitt studieprogram minimum én gang. Evalueringen kan enten foretas underveis i studieprogrammet, for eksempel i studentenens andre studieår eller på slutten. Det ligger forslag til utforming av studentevaluering av studieprogram i verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettside (om verktøykasse se kap 7). 4.4 Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av læringskvalitet omfatter alle sider ved læring, med spesielt fokus på sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og undervisning og praksis som læringsarena, bruk av varierte læringsformer, og internasjonalisering. (se for øvrig kvalitetsindikatorene for detaljert oversikt). Evaluering av praksis som læringsarena er en viktig dokumentasjonskilde for informasjon om kvalitet i utdanningene. Det er opp til hver enkelt utdanning å lage et opplegg for evaluering av praksis som gir best mulig innsikt i hvordan praksis fungerer som læringsarena. Følgende elementer i evaluering av praksis skal være med: Praksisperioden kan enten evalueres underveis i praksisperioden eller i slutten av perioden (eller begge deler). En underveisevaluering skal fokusere på faglig innhold, kvalitet, relevans og veiledning, hvordan perioden har forløpt så langt, og eventuelt hvordan det skal gjøres forbedringer for perioden som er igjen. Evalueringer i slutten av praksisperioden oppsummerer hele perioden. Både praksisveileder og praksisstudent skal i sin evaluering oppsummere med forslag til tiltak for forbedringer. Resultatene av evalueringene av praksis som læringsarena skal danne en del av grunnlaget for utdanningenes årlige programrapporteringer. Forslag til tiltak fra evalueringene må tydeliggjøres i programrapportene. Det skal jevnlig utarbeides felles undersøkelser ledet av SPS på bakgrunn av data fra stud.data (database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving). 4.5 Evaluering av samfunnsrelevans Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier skal være tydelig beskrevet i programplanen og evalueres internt og eksternt. En skal også innhente tilbakemeldinger fra praksisfelt, tidligere kandidater/alumni og relevante samfunnsaktører. Det legges opp til at det skal foretas periodiske arbeidslivsundersøkelser og kandidatundersøkelser for studiene ved HiOA. Fellesadministrasjonen har det overordnede ansvaret for koordinering, igangsetting og oppfølging av slike undersøkelser. 13

15 4.6 Ekstern evaluering Det skal settes av midler på institusjonsnivå for ekstern evaluering av gradsstudier. Fakultetene skal hvert år foreslå gradsstudier til ekstern evaluering. Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også selv fremme forslag: Administrasjonen fremmer saken for institusjonens studieutvalg, som fastsetter hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres det påfølgende året. Forslag om studietilbud til ekstern evaluering må begrunnes. Det vises til egne retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. 4.7 Studentevaluering av emner Hensikten med evaluering av emner er at studentene evaluerer selve undervisningen og rammene for undervisningen, det vil si emneplanene og programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og arbeidsformer. (Se også kvalitetsindikatorer, kap. 3.2 for eksempler på temaer for studentevalueringer.) Evaluering av emner kan enten foretas underveis i et emne, eller i slutten av et emne. Emner skal evalueres hver gang emnet går, men evalueringsmetoden er valgfri. På HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid er det en verktøykasse for evaluering av emner som skal brukes i evalueringsarbeidet (om verktøykasse se kap. 7). Fakultetene anbefales å lage en evalueringsplan med deltakelse fra emneansvarlig, ekstern sensor, tilsynssensor og studenter. Det er Instituttleders ansvar å utarbeide en slik plan. Resultatene av evalueringene skal gjøres kjent for alle involverte studenter. I rapporteringen fra studentevalueringene skal det komme fram hvilke konsekvenser evalueringen har fått i form av forslag til tiltak, og hvem/hvilken instans som har ansvar for videre arbeid med tiltakene, og når tiltak eventuelt kan iverksettes. Dersom studentene har hatt forslag til tiltak i evalueringene som ikke følges opp, skal dette komme fram av denne oppsummeringen. Mal for studentevalueringsrapporter ligger i verktøykasse for evalueringer på høgskolens nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid. Evalueringsmetoder Det er opp til emneansvarlig i samarbeid med studentene å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emnet, både når det gjelder underveisevaluering og sluttevaluering. For å unngå evalueringstretthet, oppfordres det til at det legges vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. 5. Rapportering 5.1 Programrapportering Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Det sentrale studieutvalget vedtar hvert år mal for programrapport. Malen vil inneholde krav til hvilke kvalitetsindikatorer det skal rapporteres på (se oversikt over kvalitetsindikatorer kap 3.2), som er den 14

16 sentrale felles delen av rapportmalen. Rapportmalen skal også ha rom for en «lokal» del som fakultetene selv kan utforme etter eget behov og omtale i rapport og planer. Programrapporten skal omfatte en oppsummering av hvilke tiltak som er gjennomført siden sist rapportering og hvilke tiltak som planlegges. Det skal også rapporteres om hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge, og begrunnelsen for dette. Instituttleder har ansvaret for at det blir laget årlige programrapporteringer. Instituttleder kan delegere ansvaret for skriving av de enkelte programrapporter til studieleder. Instituttleder har også ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet. Instituttets rapport, med programrapportene som vedlegg, skal danne grunnlaget for fakultetets rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. Instituttenes arbeid med oppsummering av foregående studieårs evalueringer og utarbeidelse av programrapport er lagt til høstsemesteret. Programrapportene med vedlegg skal behandles av fakultetsstyret/studieutvalget ved fakultetet. Styret/studieutvalget ved fakultetet vurderer tiltak i programrapportene og hvordan de skal følges opp i fakultetets årsplan. Programrapportene publiseres på HiOAs nettsider. Hensikten er å ta vare på tidligere vurderinger og begrunnelser for tiltak til programrapportene som er lett tilgjengelig slik at det sikres en kontinuitet og forståelse for det kvalitetsarbeid som er blitt foretatt gjennom årene. Dette sikrer også at nye studenter får innblikk i hva tidligere kull har vært opptatt av og hva de har fått til. 5.2 Rapport om viderutdanningsemner Emner som er frittstående og som ikke inngår i et studieprogram, for eksempel videreutdanningsemner/oppdragsemner, skal også rapporteres i en årlig rapport til instituttleder. På samme måten som det utarbeides mal for programrapporter, vil det også årlig utarbeides mal for enkeltemnerapporter. 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Fakultetenes årlige rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer skal ta utgangspunkt i instituttenes programrapporter. Studieavdelingen sammenfatter delene i rapport og planer som omfatter utdanningsvirksomheten. 5.4 Tilsynssensorrapport Tilsynssensorrapporten skal legges fram årlig for fagområdene eller andre områder tilsynssensor er oppnevnt for. I rapporten skal det framkomme hvilke emner, studieprogram eller fagområder rapporten gjelder for, hvordan tilsynet har vært gjennomført og om bakgrunnsinformasjonen har vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre tilsynet på en tilfredsstillende og god måte. Rapporten skal videre inneholde: - evaluering av arbeidet som er gjort ved emner/studieprogram/fagområde knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, undervisning, pensum o.l., - evaluering av vurderingsordningen, vurderingsprosessen, karaktersettingen og nivået på emner/studieprogram/fagområde innenfor tilsynsområdet. 15

17 I tillegg skal det redegjøres for drøftinger som er gjort med fagmiljøet underveis og hvilke anbefalinger tilsynssensor vil gi fagmiljøet i dets videre arbeid med vurderingsordningene og standarden på studietilbudet. 6. Oppfølging Prosessgjennomføring krever at evalueringene følges opp med forslag til tiltak som hever kvaliteten i utdanninger og læringsmiljø. Tilbakemeldinger og resultater vurderes og analyseres, og det foreslås tiltak som er med på å øke kvaliteten i emner, studieprogram, og læringsmiljø. Prioriterte tiltak kommuniseres med involverte studenter, det lages en oppfølgingsplan på kort og på lang sikt med tydeliggjøring av hvem som har ansvar for oppfølging i de ulike ledd i linja. Kvalitetsarbeidet har fire hovedfaser. Planlegging Forbedring Gjennomføring Analyse og Vurdering Prosessgjennomføring forutsetter at hver KS-prosess tilordnes en «Prosesseier» med ansvar for kvalitetsanalyse og -utvikling knyttet til definerte kvalitetsindikatorer. Avvik Avvik som avdekkes gjennom evalueringer av emner og program, skal følges opp på lavest mulig nivå. Tiltak for håndtering av avvik skal kommuniseres med de involverte parter. Det skal lages oppfølgingsplan med tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for oppfølging og det skal rapporteres tilbake til de som har meldt avviket hva som blir gjort i saken. Se også retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning på HiOAs nettsider. 7. Verktøy HiOAs nettsider HiOAs nettsider skal bidra til åpenhet og tilgjengeligjøring av dokumentasjon, sentrale bestemmelser og vurderinger i kvalitetsarbeidet. I tillegg skal nettsidene bidra til stimulans i kvalitetsarbeidet på studiene. Både studenter og ansatte skal finne tips og råd om gjennomføring av aktiviteter og evalueringer: HiOAs nettsider om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid skal fungere som verktøy og ressurs for aktørene. Verktøykasse for evalueringer På nettsiden finner aktørene en samling av nyttige maler for rapporteringer, «verktøykasse» for studentevalueringer, oversikt over HiOAs avvikssystem, aktuelle utvalg, beskrivelse av rolle og ansvarsfordelinger i kvalitetssikringssystemet og oversikt over aktuelle arrangementer som har tilknytning til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. 16

18 8. Priser HiOA deler ut studiekvalitetspris, FoU-pris, formidlingspris og internasjonaliseringspris. Studiekvalitetspris Studiekvalitetsprisen tildeles medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Kvalitetsarbeid som bygger opp om høgskolens profesjonsprofil vektlegges. Prispengene skal brukes til tiltak som fremmer studiekvalitet ved fakultetet. FoU-pris FOU-prisen tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet. Prispengene skal nyttes til tiltak som bidrar til ytterligere styrking av pristakerens FoU-miljø Formidlingspris Formidlingsprisen deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som aktivt har formidler fagkunnskap på en framragende måte til samfunns- og arbeidsliv. Prispengene skal nyttes til tiltak som styrker fagmiljøets profilering og formidlingsvirksomhet. Internasjonaliseringspris Internasjonaliseringsprisen skal styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen, og tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har gjort en særlig innsats i internasjonaliseringsarbeidet. Prispengene skal nyttes til tiltak som fremmer internasjonalisering i fagmiljøet eller ved fakultetet. 17

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Læringskvalitet (learning outcome)

Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Læringskvalitet (learning outcome) Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Effekten for samfunnet (output-indikatorer) Inntakskvalitet Prramkvalitet Rammekvalitet Læringskvalitet (learning outcome) Employability

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling...

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA

System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA Vedtatt av styret 10.02.2015 (Sist endret 12.03.2015) Innhold 1. Mål, rammebetingelser og prosess...

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus www.hioa.no

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Tid: torsdag 26. mai kl Sted: Pilestredet 46, 3. etg. (Kurs- og konferansesenteret), møterom PA357

Tid: torsdag 26. mai kl Sted: Pilestredet 46, 3. etg. (Kurs- og konferansesenteret), møterom PA357 Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 19.05.2016 Saksbehandler: Anne M. Møgster 67 23 59 66, anne-m.mogster@hioa.no INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET Tid: torsdag 26. mai kl. 12.30 15.00

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Felles systembeskrivelse 3. utgave - juni 2014 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Innhold Bakgrunn... 3 Om kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten...

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Revidert april 2017 i forbindelse med ny tilsynsforskrift og vedtatt gjennom rektorvedtak

Detaljer

Instituttrapport for studieåret

Instituttrapport for studieåret Instituttrapport for studieåret 2014-2015 Instituttets navn: Institutt for Produktdesign Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): BAPD og MAPD Emneevalueringene

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Introduksjon til workshop utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag

Introduksjon til workshop utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag Notat Dato: 18.01.2016 Saksnr./arkivnr.: SAK 40/14 Til: Studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Fra: Unn Målfrid H. Rolandsen 22453592, unn.rolandsen@hioa.no Introduksjon til workshop utdanningskvalitet

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette

Detaljer

HiOAs uttalelse til NOKUTs sakkyndige rapport om evaluering av HiOAs system for kvalitetssikring og Kvalitetsutvikling

HiOAs uttalelse til NOKUTs sakkyndige rapport om evaluering av HiOAs system for kvalitetssikring og Kvalitetsutvikling HØGSKOLENI OSLO DGAKERSHUS NOKUT Drammensveien 288 Postboks 578 1327 Lysaker Dato: 21. august 2014 Vår ref.: 14/3009 Saksbehandler: Mette Torp Christensen Deres ref.: 11/583-15 HiOAs uttalelse til NOKUTs

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET Arkivsak-dok. 15/05725-1 Arkivkode. Saksbehandler Thorbjørn Aakre Elin Sommerli, Odd Kristian Myhre, Jorunn Aurstad Saksgang Møtedato 06.01.2016 KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Fakultetsstyremøtet

Fakultetsstyremøtet 1 NTNUs kvalitetssikringssystem oppfølgingsplan ved DMF Fakultetsstyremøtet 18.09.13 NOKUT underkjente våren 2013 NTNUs kvalitetssikringssystem NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Under KD

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN. Forslag til vedtak/innstilling: Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett

KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN. Forslag til vedtak/innstilling: Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett Arkivsak-dok. 15/05725-6 Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett Saksgang Møtedato 26.10.2016 KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar KSS for

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Oslo og Akershus

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Oslo og Akershus NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Oslo og Akershus Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2015 og september 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene.

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport 17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene

Detaljer

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 34/12 Møtedato: 26.11.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet Fra: Cecilie W. Lilleheil Dato: 23. november 2015 Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Saksbehandler: Anne Løken INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Til studieutvalgets medlemmer og varamedlemmer Dato: 8. januar 2015 Saksbehandler: Anne Løken 6723 5426 (anne.loken@hioa.no) INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Vi viser

Detaljer

REVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO

REVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 5 Møtenr. 052011 Møtedato:. 27.10.11 Notatdato:. 13.10.11 Arkivsaksnr.: 2008/17529 Saksbehandler: Anne Grete Grude

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

MØTEBOK 22. januar Møte torsdag17. januar2013 kl. 13:00 15:15, studiestedpilestredet. SisselEttre Solbakken Petter Lindstad(referent)

MØTEBOK 22. januar Møte torsdag17. januar2013 kl. 13:00 15:15, studiestedpilestredet. SisselEttre Solbakken Petter Lindstad(referent) MØTEBOK 22. januar 2013 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag17. januar2013 kl. 13:00 15:15, studiestedpilestredet Til stede: Fraadministrasjonen: Meldt forfall: Observatør: OlgunnRansedokken(leder)

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Referat Dato: 07.12.2015 Saksnr./arkivnr.: Til: Studieutvalget ved LUI Fra: Hege Hovda (sekretær for studieutvalget) Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Bakgrunn. Mandater og instrukser

Bakgrunn. Mandater og instrukser Bakgrunn Mandater og instrukser Størrelse og sammensetning av styrer på nivå to i UiTs organisasjon Størrelse og sammensetning av styrer ved sentre som er overført til nivå tre Innstillingen ble

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, UiO Generelt Administrasjonsreglementet tar utgangspunkt i UiOs

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Dette reglementet er vedtatt av Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 22.09.09. Reglementet bygger på Regler for fakultetsorganene og Regler for

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige fakultetet 07.07.2013 (Revidert 08.01.2015) BAKGRUNN MN-fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsstrategien ved MN-fakultetet

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer