HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA

Transkript

1 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret

2 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess Mål og strategier Indikatorer Ledelsesforankring og ansvar Institusjonsnivå... 7 Styret... 7 Ledelse Fakultetsnivå... 8 Fakultetsstyret... 8 Ledelse Instituttnivå... 8 Instituttleder... 8 Instituttråd Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet... 9 Studieutvalg på institusjonsnivå... 9 Studieutvalg på fakultetsnivå Læringsmiljøutvalget (LMU) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Tilsynssensor Studentene Prosess Styringhjul Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø Evaluering av inntakskvalitet Evaluering av rammekvalitet Evaluering av programkvalitet Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av samfunnsrelevans Ekstern evaluering Studentevaluering av emner Evalueringsmetoder Rapportering Programrapportering Rapport om viderutdanningsemner

3 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Tilsynssensorrapport Oppfølging Avvik Verktøy Priser

4 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger I arbeidet med utvikling av et felles system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er følgende lagt til grunn: Lover, forskrifter og strategi Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften): «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiOA Tilsyn med utdanningskvaliteten Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) legger forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) til grunn når de vurderer utdanningskvalitet. Oppbyggingen av HiOAs kvalitetssikringssystem er knyttet til forskriftens kapittel 6, «NOKUTs evalueringskriterier». 1 a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b. Mål, plan og ledelsesforankring om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygging), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d. Analyse, vurdering og rapportering om den informasjonen som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå, e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres

5 2. Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Kvalitetssikringssystemet er vårt redskap for å kunne evaluere kvaliteten i utdanningene systematisk, som grunnlag for å prioritere og iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Systemet skal ivareta alle forhold som har betydning for kvaliteten i utdanningene og omfatter: - alle studietilbud, inkludert ph.d.-utdanninger og videreutdanninger - hele utdanningsløpet, inkludert praksisstudiet (for de utdanninger som har dette) Systemet skal legge til rette for sammenligning på tvers av utdanninger og for benchmarking nasjonalt (og internasjonalt der dette er relevant). Kvalitetssystemet er integrert i mål- og resultatstyringssystemet. Systembeskrivelsen inneholder rutiner for å framskaffe kunnskap om forhold som har vesentlig betydning for kvaliteten i eksisterende og planlagte utdanningstilbud. Systemet beskriver hvordan kunnskap analyseres og hvem som har ansvar for å følge opp resultatene. 3. Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess 3.1 Mål og strategier HiOA har som mål å være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger (Strategi 2020) HiOA skal: Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I arbeidet med å utvikle indikatorer har ovennevte mål og strategier vært lagt til grunn. Følgende kvalitetsdimensjoner er lagt til grunn; 1. Inntakskvalitet 2. Programkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Kvalitet i læringsprosessene 5. Samfunnsrelevans De tre første kvalitetsdimensjonene er inputvariabler, dvs premisser og rammebetingelser som må være på plass for å ha god kvalitet i læringsprosessene (prosessvariabler i kvalitetsdimensjon 4). 4

6 Kvalitetsdimensjon 5; samfunnsrelevans er output-variabler som måler effekten på samfunnet, dvs kandidatenes kompetanse, kunnskap og ferdigheter for det yrket de skal inn i. Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Samfunnsrelevans (output-indikatorer) Inntakskvalitet Programkvalitet Rammekvalitet Kvalitet i læringsprosessen Kandidatenes kompetanse, kunnskaper og ferdigheter for det yrket de skal inn i 3.2 Indikatorer Indikatorene inngår som del av institusjonens samlede måltavle som følger som vedlegg. Indikatoren «Antall studenter som deltar i FoU-prosjekt i løpet av studiet» måles første gang i Strategien som denne indikatoren bygger på, «Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid», implementeres i programplanene i 2013, i 2014 blir første år for gjennomføring som grunnlag for datafangst, og resultatene måles i Det tas forbehold om at indikatorens ordlyd kan bli endret. 5

7 Kvalitetsdimensjoner Gjennomgående indikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet I1: Antall primær - og ordinærsøkere per studieplass Datainnhenting (SO) Årlig I2: Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig I3: Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Rammekvalitet R1: Antall kvm per student Datainnhenting (DBH) Årlig R2: Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentundersøkelse Annethvert år R3: Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Programkvalitet P1: Studentenes evaluering av samvar s mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og Tilsynssensors evaluering Annethvert år P2: Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse Annethvert år P3: Studenters kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Studentundersøkelse Årlig P4: Andel førstestillinger (årsverk) per studieprogram Datainnhenting (DBH) Årlig Læringskvalitet L1: Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der dette er aktuelt) Studentundersøkelse Årlig L2: Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Studentundersøkelse Årlig L3: Antall studenter som deltar i FoU -prosjekt i løpet av studiet Datainnhenting og Studentevaluering Årlig (måles fra 2015) Samfunnsrelevans L4: Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på internasjonalisering hjemme og ute relevans S1: Arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Studentundersøkelse Arbeidslivs -undersøkelse Årlig Annethvert år S2: Kandidatenes egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Kandidatundersøkelse Annethvert år S3: Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Kandidatundersøkelse Annethvert år 7

8 3.3 Ledelsesforankring og ansvar HiOA har to styringsnivåer: et styringsorgan på institusjonsnivå og et styringsorgan på fakultetsnivå. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for ledelsen av institusjonens virksomhet, dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Instituttleder har lederansvaret for instituttene. Instituttene er ikke et eget styringsnivå, men har et instituttråd som er rådgivende organ. I det følgende beskrives ledelsesforankringen av ansvar og arbeid med kvalitetsutvikling i utdanning og læringsmiljø Institusjonsnivå Styret Styret har ansvar for: - at HiOA har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningene, - å vurdere fakultetenes oppfølging av tiltak i arbeid med utdanningskvalitet og kvalitetssikring på bakgrunn av fakultetenes årlige rapporteringer om utdanningskvalitet og kvalitetssikring i rapport og planer. Styret skal samtidig påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger, - godkjenning av revidering av kvalitetssikringssystemet hvert femte år. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar : Behandle rapport og planer for foregående studieår inkl. omtale av utdanningskvalitet. - Desember: Behandle budsjett og årsplan for neste år inkl. etablering av nye studier. Ledelse Rektor Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, herunder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av institusjonens utdanningsvirksomhet, og tilsynsføring av denne. Prorektor for utdanning og regional forankring Institusjonens studieutvalg ledes av prorektor for studier og regional forankring, og har annethvert studieår ( ) ledelsen for læringsmiljøutvalget (LMU). Prorektor for FoU (forskning og utvikling) og internasjonalisering Prorektor for FoU og internasjonalisering leder institusjonens doktorgradsutvalg, internasjonalt utvalg og FoU-utvalg. (Se mer om utvalgene i 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet.) Høgskoledirektør Høgskoledirektøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innefor de rammer som styret fastsetter. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådinger i saker som legges fram for styret, herunder kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer i den årlige virksomhetsrapporten (rapport og planer). 7

9 Høgskoledirektøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak som er gjort av styret. Fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetsssystemet. Disse skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med brukerne. Administrasjonen skal følge opp tiltak forankret i HiOAs planer og budsjetter og sette i verk hensiktsmessige tiltak. Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering har det overordnede ansvaret for den administrative koordineringen av kvalitetssikringsarbeidet Fakultetsnivå Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle årsrapporter om fakultetets virksomhet (rapport og planer), herunder fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene, og påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Ledelse Dekan Dekan har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet, og for at fakultetet utvikles i tråd med strategier, mål og andre bestemmelser vedtatt av høgskolens styringsorganer eller av rektor. Prodekan for utdanning og prodekan for FoU Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte/vedtatte tiltak og planer i kvalitetssikringsarbeidet blir iverksatt. Prodekan for FoU leder fakultetets doktorgradsutvalg og har særskilt ansvar for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene ved fakultetet. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av innkomne programrapporter fra instituttene i de aktuelle utvalg ved fakultetet, vedta prioriterte forbedrings-/endringstiltak - Januar: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av fakultetets samlede rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer i de aktuelle utvalg og styrende organer ved fakultetet, iverksette vedtatte tiltak Instituttnivå Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder skal være pådriver for instituttets arbeid med kvalitet i utdanningene, forsknings- og utviklingsarbeid og delta aktivt i fakultetets arbeid med internasjonalisering. Instituttleder, eller studieleder, skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved det enkelte studieprogram (se «viktige milepæler som gjelder utdanningskvalitet» nedenfor og 5.1), og har ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet i dertil hørende maler (se verktøykasse på HiOAs nettsider), og sende denne, med programrapportene som vedlegg, til fakultetsadministrasjonen for videre behandling. 8

10 Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: - Lage programrapporter basert på rapporter fra studentevalueringer, tilsynsrapporter, tilsynssensorrapporter, sensorrapporter, ev. eksterne evalueringer, aktuelle undersøkelser og nøkkeltall - Vurdere og analysere innspill til fakultetets plan- og budsjettarbeid og forslag til endringer i programplaner for kommende studieår (på bakgrunn av programevalueringer, emneevalueringer, tilsynsrapporter og nøkkeltall) - Levere ferdig samlet rapport for instituttet med programrapporter som vedlegg til fakultetets administrasjon Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den som hun delegerer dette til. Emneansvarlig har ansvaret for å gjennomføre emneevaluering for aktuelt(-le) emne(r), vurdere og analysere resultatene, følge opp resultatene ved å utarbeide forslag til tiltak og endringer i emnet i forhold til innkomne evalueringer, informere studentene på emnet om resultatene og hva som foreslås iverksatt. Emneansvarlig sender emnerapport til studieleder eller instituttleder på dertil hørende maler. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Gjennom hele studieåret: levere rapporter fra studentevalueringene (se for øvrig kap 3.1 Evaluering av emner) til studieleder/instituttleder - November: Drøfte forslag til tiltak i plan- og budsjett samt eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår sammen med studieleder- og eller instituttleder Instituttråd Instituttrådet er rådgivende for instituttleder og skal bidra til et godt grunnlag for instituttleders beslutninger i viktige spørsmål for instituttet. Instituttrådet skal drøfte saker av strategisk og prinsipiell betydning for instituttet, dvs. saker som angir retning for instituttets virksomhet, herunder: - utvikling, kvalitetssikring og evaluering av studier og FoU, og innspill til nye tiltak - utviklingen ved instituttet i lys av mål, strategier, planer og rapporter - samarbeid med arbeids- og næringsliv, inkludert oppdragsvirksomhet - innspill til nye studie- og programplaner og vesentlige endringer i eksisterende planer, inkludert praksisordninger Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: rådgiver for instituttleder i vurdering av instituttleders beslutninger knyttet til forslag til tiltak i kvalitetsutvikling av studiet gjennom fakultetets plan- og budsjettarbeid og eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet Det er en rekke utvalg og råd som har befatning med arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten ved HiOA. Her er de mest sentrale utvalgene tatt med. Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. Prorektor for utdanning og regional forankring leder utvalget. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 9

11 - godkjenne nye programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.-nivå - godkjenne vesentlige endringer i eksisterende programplaner på master- og ph.d.-nivå - fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet - fastsette felles mal for årlig programrapportering basert på kvalitetssystemets kvalitetsindikatorer Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar: Vedta endringer i programplaner for master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår - Juni: Vedta mal for programrapport Studieutvalg på fakultetsnivå Studieutvalg på fakultetsnivå skal godkjenne nye, og endringer i eksisterende, programplaner og emneplaner for bachelor- og videreutdanninger. Videre skal utvalget fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet og behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett. Prodekan for utdanning leder utvalget. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: behandle instituttenes rapporter og vurdere tiltak som skal følges opp i fakultetets årsplan og budsjett - Januar: behandle fakultetets rapport rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. - Januar: behandle endringer i programplaner for bachelor, master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår, levere forslag om endringer i master- og ph.d.-utdanningene til studieutvalget på institusjonsnivå i henhold til fastsatte frister. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved institusjonen. LMU skal involveres i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i kvalitetsutviklingen av studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget er lovfestet og rapporterer direkte til styret ved høgskolen. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Involveres i utarbeidelse av undersøkelser knyttet til læringsmiljø, tilfredshetsundersøkelser (f.eks. læringsmiljø, første studieår opptak og mottak, se kvalitetsindikatorene kap 3.2) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå er rådgivende organ overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Prorektor for FoU og internasjonalisering leder utvalget. Doktorgradsutvalget på fakultetsnivå er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Utvalget ledes av prodekan for FoU. 3.5 Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. 10

12 Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Det er egne retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved HiOA. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Oktober: Sende tilsynsrapport til instituttleder. 3.6 Studentene Studentene har ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen på en konstruktiv måte. Studenter har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studenttillitsvalgte har en særskilt oppgave i å samarbeide med emneansvarlig i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. Studentene kan selv ta initiativ til evaluering av emner. Studentene har krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede dersom studentene ønsker det. 3.7 Prosess I prosessen skilles det mellom gjennomføring av spørreundersøkelser, datainnhenting, rapportering og analyse (Rapportering og analyse) og prosess for oppfølging gjennom dialog og tiltak for å bidra til gjensidig læring og videre kvalitetsutvikling i institusjonen. Prosessen skisseres i figuren under. Styret Institusjon Fakultet Oppfølging gjennom dialog og tiltak Institutt Rapportering og analyse Program Emne 3.8 Styringhjul Styringshjulet er det samlede styringshjulet og synliggjør hovedprosessene gjennom året. Det har en hovedvekt på rapportering og analyse i vårsemesteret, og på planlegging og i høstsemesteret. Det er 11

13 lagt vekt på dialog og oppfølging knyttet til både oppnådde resultater og i planleggingsprosessen, gjennom både dialog- og oppfølgingsmøter, styringsdialogmøter og medarbeidersamtaler. Mer utfyllende informasjon om styringshjulet framgår i vedlegg. Sept/Okt: Innspill og dialogmøter om plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Sept: Styringsdialogmøter Des: Styret behandler Plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Planlegging (Juli Des) Juli/aug: Opptak og mottak av nye studenter Januar: Tildelingsbrev til enhetene Rapportering og analyse (Jan Juni) Juni: Styreseminar om resultatoppnåel se og oppstart plan og budsjett Mars: Styret behandler Rapport og planer inkl kval.rapport April: Medarbeidersamtaler Apr-Juni: Dialog og oppfølging om resultatoppnåelse 4. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø 4.1 Evaluering av inntakskvalitet Hvert år initierer fellesadministrasjonen undersøkelser om førsteårsstudentenes tilfredshet med opptak (informasjon om høgskolens studietilbud i muntlig veiledning, i skriftlig materiale og på nettet) og mottak (studiestart/fadderuker og oppfølging i første studieår) (se kvalitetsindikatorer kap. 3.2) 4.2 Evaluering av rammekvalitet HiOA skal selv, eller ved å knytte seg til nasjonale undersøkelser, jevnlig evaluere det totale læringsmiljøet og studentenes tilfredshet med alle sider ved læringsmiljøet (fysisk, psykososialt og organisatorisk læringsmiljø). Fellesadministrasjonen er ansvarlig for koordinering av undersøkelsen. Evalueringene av læringsmiljø skal oppsummeres i læringsmiljøutvalgets (LMUs) årlige rapport til styret. 12

14 4.3 Evaluering av programkvalitet Evaluering av studieprogram gir studentene mulighet til å evaluere studiet i sin helhet. Studieprogram skal jevnlig evalueres av studentene. Hvert studentkull skal evaluere sitt studieprogram minimum én gang. Evalueringen kan enten foretas underveis i studieprogrammet, for eksempel i studentenens andre studieår eller på slutten. Det ligger forslag til utforming av studentevaluering av studieprogram i verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettside (om verktøykasse se kap 7). 4.4 Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av læringskvalitet omfatter alle sider ved læring, med spesielt fokus på sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og undervisning og praksis som læringsarena, bruk av varierte læringsformer, og internasjonalisering. (se for øvrig kvalitetsindikatorene for detaljert oversikt). Evaluering av praksis som læringsarena er en viktig dokumentasjonskilde for informasjon om kvalitet i utdanningene. Det er opp til hver enkelt utdanning å lage et opplegg for evaluering av praksis som gir best mulig innsikt i hvordan praksis fungerer som læringsarena. Følgende elementer i evaluering av praksis skal være med: Praksisperioden kan enten evalueres underveis i praksisperioden eller i slutten av perioden (eller begge deler). En underveisevaluering skal fokusere på faglig innhold, kvalitet, relevans og veiledning, hvordan perioden har forløpt så langt, og eventuelt hvordan det skal gjøres forbedringer for perioden som er igjen. Evalueringer i slutten av praksisperioden oppsummerer hele perioden. Både praksisveileder og praksisstudent skal i sin evaluering oppsummere med forslag til tiltak for forbedringer. Resultatene av evalueringene av praksis som læringsarena skal danne en del av grunnlaget for utdanningenes årlige programrapporteringer. Forslag til tiltak fra evalueringene må tydeliggjøres i programrapportene. Det skal jevnlig utarbeides felles undersøkelser ledet av SPS på bakgrunn av data fra stud.data (database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving). 4.5 Evaluering av samfunnsrelevans Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier skal være tydelig beskrevet i programplanen og evalueres internt og eksternt. En skal også innhente tilbakemeldinger fra praksisfelt, tidligere kandidater/alumni og relevante samfunnsaktører. Det legges opp til at det skal foretas periodiske arbeidslivsundersøkelser og kandidatundersøkelser for studiene ved HiOA. Fellesadministrasjonen har det overordnede ansvaret for koordinering, igangsetting og oppfølging av slike undersøkelser. 13

15 4.6 Ekstern evaluering Det skal settes av midler på institusjonsnivå for ekstern evaluering av gradsstudier. Fakultetene skal hvert år foreslå gradsstudier til ekstern evaluering. Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også selv fremme forslag: Administrasjonen fremmer saken for institusjonens studieutvalg, som fastsetter hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres det påfølgende året. Forslag om studietilbud til ekstern evaluering må begrunnes. Det vises til egne retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. 4.7 Studentevaluering av emner Hensikten med evaluering av emner er at studentene evaluerer selve undervisningen og rammene for undervisningen, det vil si emneplanene og programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og arbeidsformer. (Se også kvalitetsindikatorer, kap. 3.2 for eksempler på temaer for studentevalueringer.) Evaluering av emner kan enten foretas underveis i et emne, eller i slutten av et emne. Emner skal evalueres hver gang emnet går, men evalueringsmetoden er valgfri. På HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid er det en verktøykasse for evaluering av emner som skal brukes i evalueringsarbeidet (om verktøykasse se kap. 7). Fakultetene anbefales å lage en evalueringsplan med deltakelse fra emneansvarlig, ekstern sensor, tilsynssensor og studenter. Det er Instituttleders ansvar å utarbeide en slik plan. Resultatene av evalueringene skal gjøres kjent for alle involverte studenter. I rapporteringen fra studentevalueringene skal det komme fram hvilke konsekvenser evalueringen har fått i form av forslag til tiltak, og hvem/hvilken instans som har ansvar for videre arbeid med tiltakene, og når tiltak eventuelt kan iverksettes. Dersom studentene har hatt forslag til tiltak i evalueringene som ikke følges opp, skal dette komme fram av denne oppsummeringen. Mal for studentevalueringsrapporter ligger i verktøykasse for evalueringer på høgskolens nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid. Evalueringsmetoder Det er opp til emneansvarlig i samarbeid med studentene å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emnet, både når det gjelder underveisevaluering og sluttevaluering. For å unngå evalueringstretthet, oppfordres det til at det legges vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. 5. Rapportering 5.1 Programrapportering Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Det sentrale studieutvalget vedtar hvert år mal for programrapport. Malen vil inneholde krav til hvilke kvalitetsindikatorer det skal rapporteres på (se oversikt over kvalitetsindikatorer kap 3.2), som er den 14

16 sentrale felles delen av rapportmalen. Rapportmalen skal også ha rom for en «lokal» del som fakultetene selv kan utforme etter eget behov og omtale i rapport og planer. Programrapporten skal omfatte en oppsummering av hvilke tiltak som er gjennomført siden sist rapportering og hvilke tiltak som planlegges. Det skal også rapporteres om hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge, og begrunnelsen for dette. Instituttleder har ansvaret for at det blir laget årlige programrapporteringer. Instituttleder kan delegere ansvaret for skriving av de enkelte programrapporter til studieleder. Instituttleder har også ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet. Instituttets rapport, med programrapportene som vedlegg, skal danne grunnlaget for fakultetets rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. Instituttenes arbeid med oppsummering av foregående studieårs evalueringer og utarbeidelse av programrapport er lagt til høstsemesteret. Programrapportene med vedlegg skal behandles av fakultetsstyret/studieutvalget ved fakultetet. Styret/studieutvalget ved fakultetet vurderer tiltak i programrapportene og hvordan de skal følges opp i fakultetets årsplan. Programrapportene publiseres på HiOAs nettsider. Hensikten er å ta vare på tidligere vurderinger og begrunnelser for tiltak til programrapportene som er lett tilgjengelig slik at det sikres en kontinuitet og forståelse for det kvalitetsarbeid som er blitt foretatt gjennom årene. Dette sikrer også at nye studenter får innblikk i hva tidligere kull har vært opptatt av og hva de har fått til. 5.2 Rapport om viderutdanningsemner Emner som er frittstående og som ikke inngår i et studieprogram, for eksempel videreutdanningsemner/oppdragsemner, skal også rapporteres i en årlig rapport til instituttleder. På samme måten som det utarbeides mal for programrapporter, vil det også årlig utarbeides mal for enkeltemnerapporter. 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Fakultetenes årlige rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer skal ta utgangspunkt i instituttenes programrapporter. Studieavdelingen sammenfatter delene i rapport og planer som omfatter utdanningsvirksomheten. 5.4 Tilsynssensorrapport Tilsynssensorrapporten skal legges fram årlig for fagområdene eller andre områder tilsynssensor er oppnevnt for. I rapporten skal det framkomme hvilke emner, studieprogram eller fagområder rapporten gjelder for, hvordan tilsynet har vært gjennomført og om bakgrunnsinformasjonen har vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre tilsynet på en tilfredsstillende og god måte. Rapporten skal videre inneholde: - evaluering av arbeidet som er gjort ved emner/studieprogram/fagområde knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, undervisning, pensum o.l., - evaluering av vurderingsordningen, vurderingsprosessen, karaktersettingen og nivået på emner/studieprogram/fagområde innenfor tilsynsområdet. 15

17 I tillegg skal det redegjøres for drøftinger som er gjort med fagmiljøet underveis og hvilke anbefalinger tilsynssensor vil gi fagmiljøet i dets videre arbeid med vurderingsordningene og standarden på studietilbudet. 6. Oppfølging Prosessgjennomføring krever at evalueringene følges opp med forslag til tiltak som hever kvaliteten i utdanninger og læringsmiljø. Tilbakemeldinger og resultater vurderes og analyseres, og det foreslås tiltak som er med på å øke kvaliteten i emner, studieprogram, og læringsmiljø. Prioriterte tiltak kommuniseres med involverte studenter, det lages en oppfølgingsplan på kort og på lang sikt med tydeliggjøring av hvem som har ansvar for oppfølging i de ulike ledd i linja. Kvalitetsarbeidet har fire hovedfaser. Planlegging Forbedring Gjennomføring Analyse og Vurdering Prosessgjennomføring forutsetter at hver KS-prosess tilordnes en «Prosesseier» med ansvar for kvalitetsanalyse og -utvikling knyttet til definerte kvalitetsindikatorer. Avvik Avvik som avdekkes gjennom evalueringer av emner og program, skal følges opp på lavest mulig nivå. Tiltak for håndtering av avvik skal kommuniseres med de involverte parter. Det skal lages oppfølgingsplan med tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for oppfølging og det skal rapporteres tilbake til de som har meldt avviket hva som blir gjort i saken. Se også retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning på HiOAs nettsider. 7. Verktøy HiOAs nettsider HiOAs nettsider skal bidra til åpenhet og tilgjengeligjøring av dokumentasjon, sentrale bestemmelser og vurderinger i kvalitetsarbeidet. I tillegg skal nettsidene bidra til stimulans i kvalitetsarbeidet på studiene. Både studenter og ansatte skal finne tips og råd om gjennomføring av aktiviteter og evalueringer: HiOAs nettsider om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid skal fungere som verktøy og ressurs for aktørene. Verktøykasse for evalueringer På nettsiden finner aktørene en samling av nyttige maler for rapporteringer, «verktøykasse» for studentevalueringer, oversikt over HiOAs avvikssystem, aktuelle utvalg, beskrivelse av rolle og ansvarsfordelinger i kvalitetssikringssystemet og oversikt over aktuelle arrangementer som har tilknytning til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. 16

18 8. Priser HiOA deler ut studiekvalitetspris, FoU-pris, formidlingspris og internasjonaliseringspris. Studiekvalitetspris Studiekvalitetsprisen tildeles medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Kvalitetsarbeid som bygger opp om høgskolens profesjonsprofil vektlegges. Prispengene skal brukes til tiltak som fremmer studiekvalitet ved fakultetet. FoU-pris FOU-prisen tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet. Prispengene skal nyttes til tiltak som bidrar til ytterligere styrking av pristakerens FoU-miljø Formidlingspris Formidlingsprisen deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som aktivt har formidler fagkunnskap på en framragende måte til samfunns- og arbeidsliv. Prispengene skal nyttes til tiltak som styrker fagmiljøets profilering og formidlingsvirksomhet. Internasjonaliseringspris Internasjonaliseringsprisen skal styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen, og tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har gjort en særlig innsats i internasjonaliseringsarbeidet. Prispengene skal nyttes til tiltak som fremmer internasjonalisering i fagmiljøet eller ved fakultetet. 17