KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

Transkript

1 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål og prinsipper Kvalitetssystemets oppbygning Del 1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Del 2 Evalueringsverktøy Del 3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Roller ansvar og medvirkning Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen Innledning Evaluering av emner Underveisevaluering av emner Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Periodisk sluttevaluering av emner Evaluering av studieprogram Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram Kandidatundersøkelse Evaluering av ph.d-utdanninger Evaluering av praksis som læringsarena Analyse, vurdering og rapportering Årsrapport om kvalitet Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Vedlegg Evalueringsverktøy Emne Studieprogram Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Roller og ansvar for studieprogram og emner Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Rammer for etablering av nye studietilbud Roller ved etablering av nye studietilbud: Endring av eksisterende studietilbud Roller ved endring av eksisterende studietilbud ved HBV: Vesentlige endringer: Verktøykasse for underveisevaluering Studentevaluering med fem-minutters lapper Studentevaluering med bruk av "runder" Studentevaluering med bruk av referansegrupper Studentevaluering med bruk av postkasse

3 3

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler plikter å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Høgskolens kvalitetssystem for utdanningen gir en beskrivelse av høgskolens systematiske arbeid for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten. Systembeskrivelsen gir en oversikt over HBVs rammer for arbeidet. For de maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCW-konvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 1.2 Formål og prinsipper Kvalitetssystemet ved høgskolen skal bidra til å: realisere målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet sikre og videreutvikle kvalitetsarbeidet og kvalitetskulturen på alle nivåer utvikle høgskolen som en lærende organisasjon gjennom erfaringsdeling som grunnlag for tilrettelegging av institusjonell og individuell læring, og med særlig vekt på studentenes læringsutbytte Det legges til grunn at kvalitetssystemet skal: bygge på og understøtte høgskolens arbeid med å realisere overordnede strategiske mål legge grunnlag for å sikre og utvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger på alle nivåer og i hele utdanningsløpet, i tråd med nasjonale og institusjonelle krav og føringer bidra til at kvalitetsarbeidet dreies ytterligere mot kvalitet og relevans for studentenes læringsutbytte sikre og videreutvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger gjennom regelmessig samhandling med de ulike sektorene høgskolen utdanner for sikre at høgskolen ivaretar faglige fullmakter både med hensyn til opprettelse av nye studier og revidering av eksisterende studier være en støtte for studieprogramledelsen med hensyn til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet bidra til å tydeliggjøre roller og ansvar i organisasjonen og i ulike deler av kvalitetsarbeidet definere arbeidsprosesser og gjennomgående administrative prosedyrer som gir transparente og forutsigbare rammer for høgskolens virksomhet 4

5 Videre skal kvalitetsarbeidet ved høgskolen ta utgangspunkt i: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks krav til læringsutbytte for emner og studieprogram departementets styring gjennom budsjett, lovverk og etatsstyringsmøter høgskolens egen virksomhetsstyring basert på strategisk plan, årsplaner, kvalitetsrapport, budsjettarbeid og virksomhetsrapportering NOKUTs kriterier for godkjenning av kvalitetssikringssystemer 2 Kvalitetssystemets oppbygning Kvalitetssystemet omfatter utdanningsvirksomheten. Systemet gjelder for alle utdanningstilbud høgskolen har ansvar for: Enkeltemner Årsstudier Bachelorprogram Lærerutdanninger Masterprogram Phd.-program Etter- og videreutdanninger Kvalitetssystemet består av en generell systembeskrivelse, beskrivelse av ulike evalueringsverktøy og beskrivelse av prosesser og rutiner som skal sikre kvalitet i utdanningene. 2.1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Dette dokumentet utgjør systembeskrivelsen. Denne omfatter en beskrivelse av kvalitetssystemets formål, prinsipper, oppbygning, ansvarsfordeling, opplegg for kvalitetssikring av utdanningene, rutiner for dokumentasjon, analyse, vurdering og rapportering av kvalitet i utdanningene og systemrevisjon. 2.2 Evalueringsverktøy Evalueringsverktøy beskriver metoder og innhold i evalueringer av emner og studieprogram, samt årlig kvalitetsrapport. Rammene for disse fremgår av denne systembeskrivelse med vedlegg og rutinebeskrivelsene fremgår av høgskolens nettsider. 5

6 2.3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Rammene for beskrivelse av rutiner og prosesser for å sikre kvalitet i utdanningen fremgår av denne systembeskrivelsen med vedlegg. Rutinebeskrivelser for disse og for studieadministrative oppgaver med relevans for kvalitetsarbeidet fremgår av høgskolens nettsider. 3 Roller ansvar og medvirkning Styret har det overordnede ansvaret for at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanning. Det er to viktige prinsipper for organisering, ansvarsfordeling og medvirkning. For det første skal kvalitetsarbeidet være en integrert del av høgskolens ordinærere styrings- og ledelsesstruktur, og av det faglige og administrative arbeidet. For det andre skal problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet løses på lavest mulig nivå. Ansvaret for kvalitetsarbeid er plassert på alle nivåer i høgskolen. Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen for kvalitetssikring og -forbedring av utdanningskvaliteten ved høgskolen, fra student til høgskolestyret, er beskrevet nedenfor. Den enkelte student Forventes å delta aktivt i evaluering, spørreundersøkelser, møter med mer. Dersom studentene opplever at evalueringer ikke blir gjennomført eller fulgt opp i henhold til krav i høgskolens system for kvalitetssikring av utdanning, skal de melde fra om dette til studenttillitsvalgte, emneansvarlig, studiekoordinator, instituttledelse eller fakultetsledelse. Høgskolen har det nettbasert systemet «Si ifra» hvor studentene kan melde fra dersom disse ikke følger opp. Studentdemokratiet Skal representere studentene i kvalitetssikringsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Ph.d-kandidatene Er involvert i kvalitetssikringsarbeidet på tilsvarende måte som ordinære studenter i relevante organer på alle nivå. Faglærer Skal i gjennomføringen av undervisning og legge til rette for læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Der det bare er én faglærer, er denne også emneansvarlig. Dersom flere faglærere deler undervisningen i et emne, danner de et emneteam som ledes av en emneansvarlig. 6

7 Faglærer skal ta opp faglige, pedagogiske og praktiske forhold som kan forbedre kvaliteten på emnet med emneansvarlig. Emneansvarlig Skal lede emneteamet. Emneansvarlig har ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av emnet, slik at sammenheng mellom undervisning, læringsaktiviteter og vurdering/eksamen bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Emneansvarlig har ansvar for at evaluering i emnet gjennomføres som det fremgår av kvalitetssystemet, og for at emnets læringsutbytter bygger opp under læringsutbytter i de studieprogram emnet inngår. Studiekoordinator Skal løpende vurdere kvaliteten i studieprogrammet. Som grunnlag for dette arbeidet skal studiekoordinator ha tilgang til relevant informasjon for å vurdere kvalitet og tiltak, inkludert alle emnerapporter. Studiekoordinator skal også kunne delta i relevante fora der kvaliteten i studieprogrammet drøftes. Studiekoordinator utarbeider årlig studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan, som sendes instituttleder. Denne rapporten inngår i den årlige kvalitetsrapporteringsprosessen, og skal sikre at studieprogrammets totale læringsutbytte utgjøres av læringsutbyttene i obligatoriske og valgbare emner, og at studieprogrammets relevans for arbeidslivet ivaretas. Fakultetenes kvalitetsråd Gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring av instituttets studieprogram og emner gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet, og at kvalitetssikringsarbeidet dokumenteres. Instituttleder skal påse at studiekoordinator får relevant grunnlag fra instituttet, herunder emnerapporter fra alle emner som inngår i gjeldende studieprogram. Instituttleder følger også opp emnene gjennom ressurstildeling og personalledelse. Instituttleder er ansvarlig for instituttets årlige studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan sendes dekan. Dekan Har det overordnede ansvar for utvikling av studiekvaliteten ved fakultetet og at kvalitetssikring av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet. Dekan skal sørge for at alle studieprogrammer i 1. og 2. syklus er forankret i et institutt og for at fordelingen av ressurser er tilstrekkelig for gjennomføring av studieprogrammet og kvalitetssikringsarbeidet. Dekan følger opp fakultetets studieprogramrapporter med tiltaksplaner. Dekanens vurdering av forslag og beslutning om tiltak sendes til studiekoordinator, berørte instituttledere og ved tverrfakultære studieprogram til samarbeidende dekaner. Dekan 7

8 rapporterer til høgskoledirektør gjennom den årlige kvalitetsrapporten. Dekanen ivaretar gjennom råd og utvalg på fakultetet innspill fra sektoren det utdannes til. Læringsmiljøutvalget (LMU) Er et lovpålagt, rådgivende organ for høgskolens styre og ledelse. LMU skal i samarbeid med ledelsen bidra til at høgskolen utvikler et godt læringsmiljø for studentene. LMU rapporterer til styret i form av en årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø, med råd om tiltak og oppfølging. Styrerapporten går også til UFU til orientering. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) Har delegert myndighet fra styret, og fatter beslutninger innenfor det delegerte ansvaret. Utvalgets oppgaver er oppfølging av høgskolens kvalitetssystem, godkjenning av studieplaner på mer enn 59 studiepoeng med tilhørende emneplaner, gi faglig anbefaling til styret vedrørende søknader om akkreditering og etablering av nye studier, revisjon av allerede akkrediterte og etablerte studietilbud, samt være rådgivende utvalg for ledelsen i kvalitetsspørsmål Høgskoledirektør Rapporterer til styret gjennom den årlige kvalitetsrapporten med forslag til tiltaksplan. Grunnlaget for kvalitetsrapporten er blant annet fakultetenes kvalitetsrapporter, dialogmøter med fakultetene og studentene, læringsmiljøutvalgets årlige rapport, samt råd fra UFU. Rektor Har ansvar for kvalitetssikring av utdanning ved høgskolen. Styret Har ansvar for at høgskolen har et system for kvalitetssikring av utdanning, og at dette evalueres minimum hvert femte år. Styret vedtar hvert år høgskolens kvalitetsrapport, tiltaksplan og studieprogramportefølje. Grunnlaget for dette arbeidet er høgskoledirektørens kvalitetsrapport til styret samt styresaken om studieporteføljen. Ledelsen på ulike nivå Har ansvar for å tilrettelegge, sikre og utvikle kvalitet i de studieadministrative oppgavene i samarbeid med studieadministrasjonen, både sentralt og ved hvert studiested. 8

9 4 Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen 4.1 Innledning Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og er integrert i den daglige praktiske virksomheten ved høgskolen. Direkte kommunikasjon og dialog mellom faglærer og studenter gir gode muligheter for lokale løsninger og rask oppfølging. I tillegg til dette viktige, uformelle kvalitetsarbeidet, skal det også gjennomføres systematiske evalueringer som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene. Evalueringene skal sikre bred medvirkning i kvalitetsarbeidet, forankres tydelig i ledelsen og i fagmiljøene og gi studentene muligheter for å ta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet. Dette skal bidra til å gi et verdifullt grunnlag for beslutninger om tiltak for å sikre og videreutvikle kvalitet. Generelt skal evalueringene bidra til: at alle emner, studieprogrammer og praksisopplæring knyttet til utdanningene blir kvalitetssikret og videreutviklet dokumentasjon og synliggjøring av kvalitetsarbeidet analyser av utdanningskvaliteten som grunnlag for forslag til forbedringstiltak konsentrasjon i kvalitetsarbeidet om forhold som har betydning for studentens læringsutbytte 4.2 Evaluering av emner 1 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle emner: Underveisevalueringer Årlig gjennomgang av emnet rapport 2 til studiekoordinator Periodiske sluttevalueringer Instituttleder, som emneeier (punkt 7.2), skal utpeke en emneansvarlig for hvert emne. Instituttleder og emneansvarlig har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle emnet i tråd med kvalitetssystemet (punkt ), vurdere og følge opp eventuelle forbedringsbehov og informere studentene om evalueringsresultater. 1 Emneevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i emnet medføre at instituttleder ikke gjennomfører sluttevaluering i emnet samme studieår. 2 Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering knyttet til studieprogrammets kvalietsindikatorer. Evalueringen følger en mal og rapporteres videre til studiekoordinator med kopi til instituttleder. (punkt 4.2.2) 9

10 4.2.1 Underveisevaluering av emner Underveisevaluering av emnet skal ordinært gjennomføres hver gang emnet tilbys. Formålet med evalueringen er å gi studenter mulighet for å gi tilbakemeldinger på undervisningsopplegg og læringsprosesser som en del av faglæreres vurderinger av behovet for eventuelle endringer og forbedringer underveis i undervisningen. I samråd med studenttillitsvalgte fastsetter emneansvarlig metode for underveisevaluering. I verktøykassen 3 finnes de ulike metodene som skal benyttes i underveisevalueringen Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering. Evalueringen følger en rapportmal og rapporteres til studiekoordinator med kopi til instituttleder. Emnerapporten bygger på informasjon fra faglærer(ne)s erfaring, underveisevaluering og grunnlagsdata fra FS, samt eventuell periodisk sluttevaluering, tilbakemeldinger fra praksisfeltet og annet. Her vurderer og synliggjør emneansvarlig evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i emnet. Emnerapporten er tilgjengelig for studenttillitsvalgte på institutt, fakultet og studieprogram Periodisk sluttevaluering av emner På hvert fakultet skal det gjennomføres periodisk sluttevaluering for minst en tredel av emnene det til enhver tid undervises i, slik at emnene blir sluttevaluert minst hvert tredje år. Instituttleder i samråd med studiekoordinator, avgjør hvilke emner som skal evalueres. Evalueringene skal gi studentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på blant annet undervisning, læringsutbytte, egen medvirkning, praktiske forhold og forslag til forbedringer. Resultat fra sluttevalueringen inngår i den årlige evalueringsrapporten for emnet (punkt 4.2.2). 3 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy som benyttes etter emneansvarliges ønske. Slike verktøy kan være fem-minutters lapper, runder, referansegruppe og rostkasse og enkle spørreskjema (se punkt 7.6.1) 10

11 4.3 Evaluering av studieprogram 4 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle studieprogrammer: NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) Instituttleder (programeier) skal utpeke en studiekoordinator for hvert program. Instituttleder og studiekoordinator har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle programmet faglig og i tråd med kvalitetssystemet, vurdere, og eventuelt følge opp forbedringsbehov, samt sørge for at studentene får informasjon om evalueringsresultater Studiebarometeret NOKUT gjennomfører årlig en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet for studenter i 2. året, som er uttrykk for studentenes vurdering av kvaliteten i sine studieprogrammer Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Studiekoordinator skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets kvalitet er hovedfokus, jf. studieprogrammets kvalitetsindikatorer. Evalueringen følger en rapportmal og bygger på informasjon som rapportene fra de emneansvarlige, vurderinger og forslag til forbedringer fra ansatte, kontaktmøter med praksisfelt og/eller arbeidsgivere, resultat fra Studiebarometeret, samt nøkkeltall om gjennomføringen av programmet (minimum de som inngår som indikatorer i årlig rapport til KD) samt eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere. I studieprogramrapporten synliggjøres evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i studieprogrammet. Studiekoordinator er ansvarlig for at den årlige studieprogramrapporten utarbeides og sendes instituttleder. 4 Programevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i studieprogrammet medføre at dekan ikke gjennomfører sluttevaluering i studieprogrammet samme studieår. (gjelder ikke studiebarometeret) 11

12 4.3.3 Periodisk sluttevaluering av studieprogram for avgangsstudenter Det gjennomføres periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) ved hjelp av egnet evalueringsverktøy Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram På initiativ fra UFU skal det i tillegg til årlig evaluering gjennomføres en periodisk revisjon av studieprogrammer innenfor en seksårsperiode. Hensikten med denne revisjonen er å vurdere helheten i programmet, samt danne grunnlag for å vurdere behov for endringer og eventuell nedleggelse av programmer. Utvalget oppnevner sakkyndige komiteer som vurderer kvaliteten i studieprogram og emner med utgangspunkt i NOKUTs søkerhåndbok Kandidatundersøkelse For å vurdere relevansen i utdanningen gjennomføres, etter initiativ fra UFU, periodiske kandidatundersøkelser for de program UFU reviderer (ref. punkt 4.3.4). 4.4 Evaluering av ph.d-utdanninger For ph.d-utdanningene er det utarbeidet en egen ph.d.-forskrift som beskriver både utdanningsdelen og avhandlingsdelen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-forskriften må ses i sammenheng med øvrig regelverk. Ph.d.-programmer skiller seg fra øvrige studieprogrammer ved særskilte prosedyrer for opptak, gjennomføring og fullføring. Undervisningsemnene i ph.d.-programmene evalueres på linje med andre emner. 4.5 Evaluering av praksis som læringsarena I studier med praksis skal praksisemner evalueres på lik linje med andre emner. I tillegg skal praksis evalueres som læringsarena og minimum omfatte: 1. Underveisevaluering Studiekoordinator har ansvar for at underveisevaluering gjennomføres. I denne gir faglærere, praksissted og studenter en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis. 2. Årlig evaluering av praksis Studiekoordinator har ansvar for at det årlig gjennomføres en evaluering av praksis med bakgrunn i faglæreres, praksisstedets og studentenes vurderinger. 12

13 Formålet er i første rekke å ivareta og styrke kvaliteten i praksis og praksissamarbeidet. Studiekoordinator har ansvar for at det en kort evalueringsrapport som skal inngå i den årlige studieprogramrapporten for det studieprogrammet praksis inngår i. 5 Analyse, vurdering og rapportering Formålet med analyse, vurdering og rapportering av utdanningskvaliteten er å finne eventuelle årsaker til kvalitetssvikt, identifisere god kvalitet samt gi et godt grunnlag for beslutninger som har betydning for høgskolens tilrettelegging for studentenes læring og læringsutbytte etter endt utdanning. Kunnskaper om utdanningskvalitet får høgskolen gjennom: den daglige kontakten mellom studenter og ansatte systematiske evalueringer av utdanningene nøkkeltall/kvantitative kvalitetsindikatorer kontakt og samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner Ansvar, prosedyrer og minstekrav til innhold i evalueringene som grunnlag for analysene er nærmere beskrevet i kapittel 4. Nedenfor beskrives dekanens oppfølging av rapportene og videre rapportering til øverste ledelse og styret. 5.1 Årsrapport om kvalitet Dekanene utarbeider en årlig kvalitetsrapport med tiltaksplan, på grunnlag av studieprogramrapportene fra studiekoordinatorene. Rapporten skal utformes slik at det kan gi informasjon knyttet til institusjonens mål, strategi og styringsparametere 5. Rapporten behandles i fakultetets kvalitetsråd før den sendes fra dekan til høgskolens øverste ledelse via UFU i en årlig kvalitetsrapport. UFU behandler rapportene og gir sine anbefalinger overfor høgskolens ledelse. Innholdet i fakultetenes kvalitetsrapport fastsettes av rektor. Fakultetenes kvalitetsrapporter og vurderingene fra UFU danner grunnlaget for årsrapport om kvalitet til høgskolestyret. Styret vedtar tiltaksplan for oppfølging som følges opp av rektor og høgskoledirektør. Alle frister for rapportering i forbindelse med årsrapportene fastsettes av høgskoledirektør. 5 Utformes i tråd med HBVs strategiplan, som vedtas i Styret i løpet av

14 6 Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Gjennom internrevisjon skal Utvalg for utdanningskvalitet påse at høgskolens kvalitetssystem oppfyller de krav NOKUT har satt til kvalitetssystemet. Hensikten med internrevisjoner er å avdekke mangler i, eller manglende bruk av kvalitetssystemet. Vedlikehold av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess og ajourhold og utarbeidelse av nye prosesser foregår kontinuerlig. Utvalg for utdanningskvalitet er ansvarlig for å planlegge og følge opp internrevisjonene på systemnivå. Revisjon finner sted minst hvert tredje år. 7 Vedlegg Aktiviteter og ansvar i kvalitetssystemet 7.1 Evalueringsverktøy Emne Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Underveis - evaluering Årlig gjennomgang av emnet rapport til studiekoordinator Periodisk sluttevaluering (hvert 3. år) Verktøykasse 6 Mal for emnerapport Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Ansvarlig Vurdere behov for endringer underveis Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data Vurdere behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring Skal gi en bred studentevaluering av emnet. Emneansvarlig Rapportering /tilbakemelding Studentene i emnet Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Studentene neste gang emnet gjennomføres 6 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy beskrevet under punkt

15 7.1.2 Studieprogram Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogram (Studieprogramrapport) Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert 3. år) Studentevaluering underveis i studieløpet. Gir data som skal benyttes i studieprogramrapporten. Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data vurderes behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring. Skal gi en bred studentevaluering av programmet. Resultatene benyttes i den årlige studieprogramrapporten. Å vurdere relevans i utdanningen NOKUTs Studiebarometer Spørreskjema Ansvarlig Alle, for høy svar-prosent. NOKUT for gjennomføring Mal for studieprogramrapport Studiekoordinator Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Kandidatundersøkelse Studiekoordinator Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Instituttleder Instituttleder Instituttleder Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Årlig evaluering av praksis Identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis Å styrke kvaliteten i praksissamarbeidet Ansvarlig Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Underveisevaluering Studiekoordinator Muntlig fra faglærere og praksissted. For studentene vha. metoder fra verktøykassa. Egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Instituttleder 15

16 7.2 Roller og ansvar for studieprogram og emner *Dekan har det overordnede faglige ansvaret ved fakultetet og delegerer arbeidet med studieprogram og emner slik det fremgår av oversikten nedenfor. Tverrfakultære Instituttleder ved vertsinstituttet vertsinstituttet Vanligvis delegert til en faglærer, men kan være instituttleder ved vertsinstituttet eller programstyreleder. Instituttleder Ph.d. Dekan Programstyreleder Programstyret/ instituttleder Organisering av studieprogram Studieprogrameier* Studiekoordinator Emneeier* Instituttinterne Instituttleder Vanligvis Instituttleder instituttleder men kan være delegert til en faglærer Fakultetsinterne Instituttleder ved Vanligvis delegert til Instituttleder vertsinstituttet en faglærer, men kan være instituttleder ved Emneansvarlig Faglærer Faglærer Faglærer Faglærer 7.3 Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Organ Rolle Medlemmer Kvalitetsråd Rådgivende organ som skal gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet herunder: - Behandle og gi råd til fakultetets årlige kvalitetsrapport. - Ha et særskilt fokus på evalueringer og tilbakemeldinger fra studieprogrammene. - Bistå dekanen i å følge opp vedtak i høgskolestyret som gjelder studiekvalitet. - Bidra til at kvalitetssystemet er implementert i hele fakultetet og at etablerte rutiner følges. Ledes av dekan eller oppnevnt rådsleder. Minimumssammensetning: Dekanens ledergruppe og to studentrepresentanter m/vara oppnevnt av studentrådene 16

17 Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet (fortsetter) Organ Rolle Medlemmer Programstyret for tverrfakultære studieprogram Ledes av programstyreleder Programstyret for ph.d. Organ for øvrige studieprogram Programstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten i studieprogrammet, og for at programmet er i tråd med nasjonale og institusjonelle føringer, kvalitetskrav og retningslinjer. Programstyret skal gi råd til programstyreleder om kvaliteten, helheten og sammenhengen i studieprogrammet og tilhørende studieretninger, og skal påse at emnene som inngår i studieprogrammet som helhet og i fagfordypningen spesielt bygger opp om de læringsmål som er vedtatt på studieprogram- og studieretningsnivå (jf. kvalifikasjonsrammeverket. Programstyret har ansvar for kvaliteten i ph.d.-utdanningen og skal ivareta helheten i og utviklingen av programmet, innenfor de rammene som er gitt for ph.d.-graden og i programstyrets mandat ved HBV. Programstyret skal gi råd til dekanens årlige kvalitetsrapport. Instituttleder etablerer organ(er) slik at studiekoordinatorene får råd om kvaliteten, helheten og sammenhengen i studieprogrammene. Organet/rådet skal vektlegge at emnene som inngår i studieprogrammet bygger opp om de læringsmål som er vedtatt på studieprogram- og studieretningsnivå (jf. kvalifikasjonsrammeverket) Et hvert studieprogram skal tilhøre et slikt organ/råd. 2-3 faglig tilsatte minimum 2 stud. rep. (min. 1 fra hvert fakultet) 1 administrativt tilsatt, som fungerer som sekretær for rådet 1 ekstern representant Ledes av programstyreleder 2-3 vitenskapelig tilsatte 1-2 ph.d.-kandidater Ekstern representant (valgfri) Studentmedvirkning skal ivaretas i organene 17

18 7.4 Rammer for etablering av nye studietilbud Fra forslag til nytt studietilbud fremmes til det ev. kan tilbys, må et betydelig arbeid nedlegges. For å tydeliggjøre prosessen kan en dele inn arbeidet i fem faser: 1. Utredningstillatelse, der det etter søknad vurderes om det i det hele tatt skal settes i gang arbeid for å utarbeide et nytt studietilbud. 2. Utarbeidelse, hvor fakultetet utarbeider akkrediteringssøknad med blant annet studieplan (med tilhørende emneplaner), kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt 3. Akkreditering, hvor studieplan (med tilhørende emneplaner) godkjennes av UFU før akkrediteringssøknaden legges fram for vedtak i styret. 4. Etablering, hvor det søkes om etablering av studiet i styret. 5. Igangsetting av studium, hvor styret vurderer om studiet skal være en del av HBVs studieportefølje. Til punkt 1: Søknad om utredningstillatelse skal inneholde en utredning om nasjonalt og regionalt behov for studiet, en strategisk begrunnelse, faglig kompetanse og kapasitet, hvordan studiet skal finansieres samt en risikovurdering (herunder studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig fagmiljø, samarbeid med eksterne og infrastruktur) Til punkt 2: NOKUTs søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, studietilsynsforskriften (med merknader) og UFUs krav legges til grunn for utarbeidelse av søknad for alle studier. Til punkt 4: For studietilbud akkreditert av NOKUT, må det søkes Kunnskapsdepartementet (KD) om etablering. For studier der HBV har selvakkrediteringsrett, behandles vanligvis spørsmål om akkreditering og etablering av studiet i samme styresak. Til punkt 5: Styret behandler hvert år studieporteføljen for det kommende år, og vedtar hvilke studier som skal igangsettes påfølgende studieår. Her besluttes, ut fra en vurdering av bl.a. strategi, kompetanse, kapasitet og økonomi, hvilke studier som skal tilbys kommende studieår. 18

19 7.4.1 Roller ved etablering av nye studietilbud: Nivå/fase Utredningstillatelse (1) Akkreditering (3) Etablering (4) Igangsetting (5) Studietilbud tom. 59 stp. Studietilbud fom. 60 stp. Høyere gradsstudier hvor HBV ikke har selvakkrediteringsmyndighet Søknad om utrednings -tillatelse Søknad om etablering av studietilbudet Instituttleder selv Utredningstillatelse avgjøres Godkjenning av studie- og emneplaner Akkreditering av studietilbud Årlig vedtak av studieporteføljen Dekan selv* Dekan selv Dekan selv Dekan selv* Styret selv Dekan selv Styret selv UFU Styret selv Styret selv Styret selv Dekan selv Styret selv UFU NOKUT KD Styret selv * Dekanens vedtak oversendes høgskoledirektør som legger dette fram for styret til orientering 7.5 Endring av eksisterende studietilbud Myndighet til å vedta vesentlige endringer i studie- og emneplaner for eksisterende studietilbud, legges til dekan og UFU. For studier akkreditert av NOKUT må UFU vurdere om det ligger til deres fullmakt å vedta endringen, eller om det må søkes NOKUT. Grunnlag for slik beslutning vil være retningslinjer gitt av NOKUT, som studietilsynsforskriften (med merknader) og brev fra NOKUT av og NOKUTs hjemmesider Roller ved endring av eksisterende studietilbud ved HBV: Nivå/omfang Mindre endringer Vesentlige endringer Studietilbud tom. 59 stp. Studietilbud fom. 60 stp. Høyere gradsstudier hvor HBV ikke har selvakkrediteringsmyndighet Dekan selv Dekan selv Dekan selv Dekan selv UFU UFU 19

20 7.5.2 Vesentlige endringer: Nedenfor listes endringer som ansees som vesentlige i en studie- /emneplan ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. For programmer - Endringer av norske og/eller engelske navn - Endringer som medfører endring i studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde - Endringer i opptakskrav - Endring i antall studiepoeng på et program - Endre studium fra 3 til 5 masterprogram eller motsatt - Å tilby et stedbasert masterprogram som nettbasert eller motsatt - Å tilby fellesgrader alene For emner - Endringer i vurderingsformer som begrenser variasjonen i studieprogrammets vurderingsformer - Endringer som medfører endringer i et emnets totale læringsutbytte - Endringer i opptakskrav - Endring i antall studiepoeng på et emne - Opprette/legge ned obligatoriske emner Opprette/legge ned valgfrie emne hvis dette fører til at studiet får en annen faglig profil eller endret eller utvidet fagområde, og dermed et annet totalt læringsutbytte for studiet Det må tas hensyn til at flere justeringer/mindre endringer av en studieplan over tid kan bli relativt omfattende. Ved justeringer/mindre endringer skal en derfor reflektere over om justeringene samlet utgjør en vesentlig endring i eksisterende plan. 20

21 7.6 Verktøykasse for underveisevaluering Verktøy/form Skriftlig Muntlig Fem-minutters lapper X Runder X Referansegrupper X Postkasse X 21

22 7.6.1 Studentevaluering med fem-minutters lapper Fem-minutters lapper egner seg godt til underveisevaluering av undervisningen, og gir studentene anledning til fritt å kommentere sin studiesituasjon. Det anbefales at slike evalueringer legges midtveis i emnet og på et tidspunkt der studentene har rukket å gjøre seg noen erfaringer. Det bør samtidig være nok tid igjen av emnet til at det er mulig å følge opp resultatene og foreta justeringer underveis slik at studentene opplever resultater av evalueringene. Sett av tid til evalueringen i undervisningen, gjerne i begynnelsen av en undervisningsøkt Blankt ark Den enkleste formen for fem-minutterslapper er å dele ut et A4-ark til studentene hvor studentene deler arket i to med tegnene +(pluss) i den ene kolonnen og - (minus) i den andre kolonnen. Studentene skriver hva som har fungert fint og som bør beholdes under plusstegnet og hva som ikke har fungert, og som bør endres under minustegnet. Eventuelt kan du be om en oppsummering i form av en setning om hele undervisningen, eller ved å gi en karakter, med skala Ark med korte og få spørsmål En litt mer avansert form for fem-minutterslapper er å utforme spørsmål til studentene skal svare på. Det anbefales å formulere så få spørsmål som mulig (maks 5) innenfor det temaet man ønsker å belyse. Eksempler på generelle/åpne spørsmål kan være: Fortsett med- gjør mer av: Forbedre-gjør mindre av: Dette har jeg lært/hatt utbytte av: Dette savner jeg: Eksempler på mer avgrensede/lukkede spørsmål kan være: Er det samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene for emnet og de arbeidsformer det er lagt opp til i undervisningen? Hvis ja, er det arbeidsformer vi skal fortsette med? Hvis nei, hva bør gjøres for å få til bedre samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i undervisningen? Hva har så langt vært din mest lærerike erfaring i tilknytning til dette emnet? Hvordan vil du vurdere tilgjengeligheten på praktisk informasjon og hjelp i startfasen av dette emnet? 22

23 7.6.2 Studentevaluering med bruk av "runder" Runder innebærer at det settes av tid i undervisningen til at samtlige studenter i tur og orden får gi tilbakemelding på sentrale sider ved studiene. Runder skal kun benyttes som supplement til andre typer evalueringer. Dette fordi studentene skal ha anledning til å evaluere sitt emne anonymt. Det er viktig at studenter som ikke ønsker å delta får lov til å avstå. Denne formen for evaluering er enkel å gjennomføre, men formen er krevende i større studentgrupper. Den egner seg derfor best i mindre studentgrupper Råd til praktisk gjennomføring: Inkluder studentene i planleggingen av evalueringen og utformingen av spørsmål Legg evalueringen til midveis i emnet slik at studentene har rukket å gjøre seg erfaringer Legg gjerne runden til begynnelsen av en undervisningsdag slik at flest mulig er til stede Annonser evalueringen på forhånd, eventuelt med en agenda slik at studentene har mulighet til å tenke gjennom sine synspunkter Det skal være tillatt å melde pass om man ikke vil gi kommentarer, og det skal være tillatt å gjenta det noen allerede har sagt. Deltakerne må også få komme med sine tilbakemeldinger uten at andre skal kommentere dem Studenter som ønsker å melde pass, kan kontakte studenttillitsvalgt eller lærer direkte med sine synspunkter 23

24 7.6.3 Studentevaluering med bruk av referansegrupper Referansegrupper kan arrangeres på emnenivå for eksempel i form av en gruppe satt sammen av tre/fire studenter på emnet som fungerer som en referansegruppe for studentene på emnet. Referansegruppen skal bidra til dialog om læringsopplegg mellom studenter og emneansvarlige i de enkelte emne som grunnlag for justeringer og forbedringer underveis i emnet. Referansegruppene kan gjøre det lettere for studentene å fremme sine synspunkter på det faglige opplegget overfor utdanningen i løpet av semesteret. Bruk av referansegrupper på emnenivå kan med fordel brukes som supplement til andre former for evalueringer. Om referansegrupper brukes som eneste form for evaluering av emnet anbefales det at referansegruppen og emneansvarlig møtes jevnlig og at referansegruppen får et ansvar for å innhente jevnlig informasjon fra alle studenter på emnet. 24

25 7.6.4 Studentevaluering med bruk av postkasse Bruk av postkasse for tilbakemeldinger overlater mye av ansvaret til den enkelte student for selv å ta initiativ. Man bør derfor være forberedt på at denne metoden ikke vil fungere like godt i alle studentgrupper. Metoden har dessuten den svakheten ved seg at postkassen kan kun bli brukt av et lite utvalg studenter som kan gi mer eller mindre representative tilbakemeldinger. Det kan nok være lurt å bruke postkasseevalueringer som et supplement til andre typer evalueringer. Tips til utforming av postkasseevaluering: Postkassen kan enten være satt opp som en fysisk postkasse i klasserom/korridor der faglærer befinner seg Ta studentene med på råd om hvordan postkassen skal fungere; hvilke temaer som skal gis tilbakemelding på, hvor ofte de bør gi tilbakemelding, hvordan tilbakemeldingene skal sammenfattes og drøftes med studentene osv. Det viktigste er at alle partene enes om et sett av spilleregler for hvilken funksjon postkassen skal ha. Sørg for å informere studentene om hvordan man gir tilbakemelding og hvem som har tilgang til å lese de meldingene som kommer inn. Sørg for at studentene er informert om og forstår hvordan tilbakemeldingene skal bearbeides og at meldingene er konfidensielle. Etter at man har kommet til enighet om et sett av regler kan disse for eksempel legges ut på emnets semesterside med lenke til e-postkassen. 25