KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV"

Transkript

1 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål og prinsipper Kvalitetssystemets oppbygning Del 1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Del 2 Evalueringsverktøy Del 3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Roller ansvar og medvirkning Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen Innledning Evaluering av emner Underveisevaluering av emner Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Periodisk sluttevaluering av emner Evaluering av studieprogram Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram Kandidatundersøkelse Evaluering av ph.d-utdanninger Evaluering av praksis som læringsarena Analyse, vurdering og rapportering Årsrapport om kvalitet Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Vedlegg Evalueringsverktøy Emne Studieprogram Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Roller og ansvar for studieprogram og emner Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Rammer for etablering av nye studietilbud Roller ved etablering av nye studietilbud: Endring av eksisterende studietilbud Roller ved endring av eksisterende studietilbud ved HBV: Vesentlige endringer: Verktøykasse for underveisevaluering Studentevaluering med fem-minutters lapper Studentevaluering med bruk av "runder" Studentevaluering med bruk av referansegrupper Studentevaluering med bruk av postkasse

3 3

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler plikter å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Høgskolens kvalitetssystem for utdanningen gir en beskrivelse av høgskolens systematiske arbeid for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten. Systembeskrivelsen gir en oversikt over HBVs rammer for arbeidet. For de maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCW-konvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 1.2 Formål og prinsipper Kvalitetssystemet ved høgskolen skal bidra til å: realisere målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet sikre og videreutvikle kvalitetsarbeidet og kvalitetskulturen på alle nivåer utvikle høgskolen som en lærende organisasjon gjennom erfaringsdeling som grunnlag for tilrettelegging av institusjonell og individuell læring, og med særlig vekt på studentenes læringsutbytte Det legges til grunn at kvalitetssystemet skal: bygge på og understøtte høgskolens arbeid med å realisere overordnede strategiske mål legge grunnlag for å sikre og utvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger på alle nivåer og i hele utdanningsløpet, i tråd med nasjonale og institusjonelle krav og føringer bidra til at kvalitetsarbeidet dreies ytterligere mot kvalitet og relevans for studentenes læringsutbytte sikre og videreutvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger gjennom regelmessig samhandling med de ulike sektorene høgskolen utdanner for sikre at høgskolen ivaretar faglige fullmakter både med hensyn til opprettelse av nye studier og revidering av eksisterende studier være en støtte for studieprogramledelsen med hensyn til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet bidra til å tydeliggjøre roller og ansvar i organisasjonen og i ulike deler av kvalitetsarbeidet definere arbeidsprosesser og gjennomgående administrative prosedyrer som gir transparente og forutsigbare rammer for høgskolens virksomhet 4

5 Videre skal kvalitetsarbeidet ved høgskolen ta utgangspunkt i: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks krav til læringsutbytte for emner og studieprogram departementets styring gjennom budsjett, lovverk og etatsstyringsmøter høgskolens egen virksomhetsstyring basert på strategisk plan, årsplaner, kvalitetsrapport, budsjettarbeid og virksomhetsrapportering NOKUTs kriterier for godkjenning av kvalitetssikringssystemer 2 Kvalitetssystemets oppbygning Kvalitetssystemet omfatter utdanningsvirksomheten. Systemet gjelder for alle utdanningstilbud høgskolen har ansvar for: Enkeltemner Årsstudier Bachelorprogram Lærerutdanninger Masterprogram Phd.-program Etter- og videreutdanninger Kvalitetssystemet består av en generell systembeskrivelse, beskrivelse av ulike evalueringsverktøy og beskrivelse av prosesser og rutiner som skal sikre kvalitet i utdanningene. 2.1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Dette dokumentet utgjør systembeskrivelsen. Denne omfatter en beskrivelse av kvalitetssystemets formål, prinsipper, oppbygning, ansvarsfordeling, opplegg for kvalitetssikring av utdanningene, rutiner for dokumentasjon, analyse, vurdering og rapportering av kvalitet i utdanningene og systemrevisjon. 2.2 Evalueringsverktøy Evalueringsverktøy beskriver metoder og innhold i evalueringer av emner og studieprogram, samt årlig kvalitetsrapport. Rammene for disse fremgår av denne systembeskrivelse med vedlegg og rutinebeskrivelsene fremgår av høgskolens nettsider. 5

6 2.3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Rammene for beskrivelse av rutiner og prosesser for å sikre kvalitet i utdanningen fremgår av denne systembeskrivelsen med vedlegg. Rutinebeskrivelser for disse og for studieadministrative oppgaver med relevans for kvalitetsarbeidet fremgår av høgskolens nettsider. 3 Roller ansvar og medvirkning Styret har det overordnede ansvaret for at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanning. Det er to viktige prinsipper for organisering, ansvarsfordeling og medvirkning. For det første skal kvalitetsarbeidet være en integrert del av høgskolens ordinærere styrings- og ledelsesstruktur, og av det faglige og administrative arbeidet. For det andre skal problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet løses på lavest mulig nivå. Ansvaret for kvalitetsarbeid er plassert på alle nivåer i høgskolen. Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen for kvalitetssikring og -forbedring av utdanningskvaliteten ved høgskolen, fra student til høgskolestyret, er beskrevet nedenfor. Den enkelte student Forventes å delta aktivt i evaluering, spørreundersøkelser, møter med mer. Dersom studentene opplever at evalueringer ikke blir gjennomført eller fulgt opp i henhold til krav i høgskolens system for kvalitetssikring av utdanning, skal de melde fra om dette til studenttillitsvalgte, emneansvarlig, studiekoordinator, instituttledelse eller fakultetsledelse. Høgskolen har det nettbasert systemet «Si ifra» hvor studentene kan melde fra dersom disse ikke følger opp. Studentdemokratiet Skal representere studentene i kvalitetssikringsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Ph.d-kandidatene Er involvert i kvalitetssikringsarbeidet på tilsvarende måte som ordinære studenter i relevante organer på alle nivå. Faglærer Skal i gjennomføringen av undervisning og legge til rette for læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Der det bare er én faglærer, er denne også emneansvarlig. Dersom flere faglærere deler undervisningen i et emne, danner de et emneteam som ledes av en emneansvarlig. 6

7 Faglærer skal ta opp faglige, pedagogiske og praktiske forhold som kan forbedre kvaliteten på emnet med emneansvarlig. Emneansvarlig Skal lede emneteamet. Emneansvarlig har ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av emnet, slik at sammenheng mellom undervisning, læringsaktiviteter og vurdering/eksamen bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Emneansvarlig har ansvar for at evaluering i emnet gjennomføres som det fremgår av kvalitetssystemet, og for at emnets læringsutbytter bygger opp under læringsutbytter i de studieprogram emnet inngår. Studiekoordinator Skal løpende vurdere kvaliteten i studieprogrammet. Som grunnlag for dette arbeidet skal studiekoordinator ha tilgang til relevant informasjon for å vurdere kvalitet og tiltak, inkludert alle emnerapporter. Studiekoordinator skal også kunne delta i relevante fora der kvaliteten i studieprogrammet drøftes. Studiekoordinator utarbeider årlig studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan, som sendes instituttleder. Denne rapporten inngår i den årlige kvalitetsrapporteringsprosessen, og skal sikre at studieprogrammets totale læringsutbytte utgjøres av læringsutbyttene i obligatoriske og valgbare emner, og at studieprogrammets relevans for arbeidslivet ivaretas. Fakultetenes kvalitetsråd Gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring av instituttets studieprogram og emner gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet, og at kvalitetssikringsarbeidet dokumenteres. Instituttleder skal påse at studiekoordinator får relevant grunnlag fra instituttet, herunder emnerapporter fra alle emner som inngår i gjeldende studieprogram. Instituttleder følger også opp emnene gjennom ressurstildeling og personalledelse. Instituttleder er ansvarlig for instituttets årlige studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan sendes dekan. Dekan Har det overordnede ansvar for utvikling av studiekvaliteten ved fakultetet og at kvalitetssikring av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet. Dekan skal sørge for at alle studieprogrammer i 1. og 2. syklus er forankret i et institutt og for at fordelingen av ressurser er tilstrekkelig for gjennomføring av studieprogrammet og kvalitetssikringsarbeidet. Dekan følger opp fakultetets studieprogramrapporter med tiltaksplaner. Dekanens vurdering av forslag og beslutning om tiltak sendes til studiekoordinator, berørte instituttledere og ved tverrfakultære studieprogram til samarbeidende dekaner. Dekan 7

8 rapporterer til høgskoledirektør gjennom den årlige kvalitetsrapporten. Dekanen ivaretar gjennom råd og utvalg på fakultetet innspill fra sektoren det utdannes til. Læringsmiljøutvalget (LMU) Er et lovpålagt, rådgivende organ for høgskolens styre og ledelse. LMU skal i samarbeid med ledelsen bidra til at høgskolen utvikler et godt læringsmiljø for studentene. LMU rapporterer til styret i form av en årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø, med råd om tiltak og oppfølging. Styrerapporten går også til UFU til orientering. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) Har delegert myndighet fra styret, og fatter beslutninger innenfor det delegerte ansvaret. Utvalgets oppgaver er oppfølging av høgskolens kvalitetssystem, godkjenning av studieplaner på mer enn 59 studiepoeng med tilhørende emneplaner, gi faglig anbefaling til styret vedrørende søknader om akkreditering og etablering av nye studier, revisjon av allerede akkrediterte og etablerte studietilbud, samt være rådgivende utvalg for ledelsen i kvalitetsspørsmål Høgskoledirektør Rapporterer til styret gjennom den årlige kvalitetsrapporten med forslag til tiltaksplan. Grunnlaget for kvalitetsrapporten er blant annet fakultetenes kvalitetsrapporter, dialogmøter med fakultetene og studentene, læringsmiljøutvalgets årlige rapport, samt råd fra UFU. Rektor Har ansvar for kvalitetssikring av utdanning ved høgskolen. Styret Har ansvar for at høgskolen har et system for kvalitetssikring av utdanning, og at dette evalueres minimum hvert femte år. Styret vedtar hvert år høgskolens kvalitetsrapport, tiltaksplan og studieprogramportefølje. Grunnlaget for dette arbeidet er høgskoledirektørens kvalitetsrapport til styret samt styresaken om studieporteføljen. Ledelsen på ulike nivå Har ansvar for å tilrettelegge, sikre og utvikle kvalitet i de studieadministrative oppgavene i samarbeid med studieadministrasjonen, både sentralt og ved hvert studiested. 8

9 4 Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen 4.1 Innledning Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og er integrert i den daglige praktiske virksomheten ved høgskolen. Direkte kommunikasjon og dialog mellom faglærer og studenter gir gode muligheter for lokale løsninger og rask oppfølging. I tillegg til dette viktige, uformelle kvalitetsarbeidet, skal det også gjennomføres systematiske evalueringer som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene. Evalueringene skal sikre bred medvirkning i kvalitetsarbeidet, forankres tydelig i ledelsen og i fagmiljøene og gi studentene muligheter for å ta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet. Dette skal bidra til å gi et verdifullt grunnlag for beslutninger om tiltak for å sikre og videreutvikle kvalitet. Generelt skal evalueringene bidra til: at alle emner, studieprogrammer og praksisopplæring knyttet til utdanningene blir kvalitetssikret og videreutviklet dokumentasjon og synliggjøring av kvalitetsarbeidet analyser av utdanningskvaliteten som grunnlag for forslag til forbedringstiltak konsentrasjon i kvalitetsarbeidet om forhold som har betydning for studentens læringsutbytte 4.2 Evaluering av emner 1 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle emner: Underveisevalueringer Årlig gjennomgang av emnet rapport 2 til studiekoordinator Periodiske sluttevalueringer Instituttleder, som emneeier (punkt 7.2), skal utpeke en emneansvarlig for hvert emne. Instituttleder og emneansvarlig har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle emnet i tråd med kvalitetssystemet (punkt ), vurdere og følge opp eventuelle forbedringsbehov og informere studentene om evalueringsresultater. 1 Emneevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i emnet medføre at instituttleder ikke gjennomfører sluttevaluering i emnet samme studieår. 2 Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering knyttet til studieprogrammets kvalietsindikatorer. Evalueringen følger en mal og rapporteres videre til studiekoordinator med kopi til instituttleder. (punkt 4.2.2) 9

10 4.2.1 Underveisevaluering av emner Underveisevaluering av emnet skal ordinært gjennomføres hver gang emnet tilbys. Formålet med evalueringen er å gi studenter mulighet for å gi tilbakemeldinger på undervisningsopplegg og læringsprosesser som en del av faglæreres vurderinger av behovet for eventuelle endringer og forbedringer underveis i undervisningen. I samråd med studenttillitsvalgte fastsetter emneansvarlig metode for underveisevaluering. I verktøykassen 3 finnes de ulike metodene som skal benyttes i underveisevalueringen Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering. Evalueringen følger en rapportmal og rapporteres til studiekoordinator med kopi til instituttleder. Emnerapporten bygger på informasjon fra faglærer(ne)s erfaring, underveisevaluering og grunnlagsdata fra FS, samt eventuell periodisk sluttevaluering, tilbakemeldinger fra praksisfeltet og annet. Her vurderer og synliggjør emneansvarlig evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i emnet. Emnerapporten er tilgjengelig for studenttillitsvalgte på institutt, fakultet og studieprogram Periodisk sluttevaluering av emner På hvert fakultet skal det gjennomføres periodisk sluttevaluering for minst en tredel av emnene det til enhver tid undervises i, slik at emnene blir sluttevaluert minst hvert tredje år. Instituttleder i samråd med studiekoordinator, avgjør hvilke emner som skal evalueres. Evalueringene skal gi studentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på blant annet undervisning, læringsutbytte, egen medvirkning, praktiske forhold og forslag til forbedringer. Resultat fra sluttevalueringen inngår i den årlige evalueringsrapporten for emnet (punkt 4.2.2). 3 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy som benyttes etter emneansvarliges ønske. Slike verktøy kan være fem-minutters lapper, runder, referansegruppe og rostkasse og enkle spørreskjema (se punkt 7.6.1) 10

11 4.3 Evaluering av studieprogram 4 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle studieprogrammer: NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) Instituttleder (programeier) skal utpeke en studiekoordinator for hvert program. Instituttleder og studiekoordinator har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle programmet faglig og i tråd med kvalitetssystemet, vurdere, og eventuelt følge opp forbedringsbehov, samt sørge for at studentene får informasjon om evalueringsresultater Studiebarometeret NOKUT gjennomfører årlig en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet for studenter i 2. året, som er uttrykk for studentenes vurdering av kvaliteten i sine studieprogrammer Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Studiekoordinator skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets kvalitet er hovedfokus, jf. studieprogrammets kvalitetsindikatorer. Evalueringen følger en rapportmal og bygger på informasjon som rapportene fra de emneansvarlige, vurderinger og forslag til forbedringer fra ansatte, kontaktmøter med praksisfelt og/eller arbeidsgivere, resultat fra Studiebarometeret, samt nøkkeltall om gjennomføringen av programmet (minimum de som inngår som indikatorer i årlig rapport til KD) samt eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere. I studieprogramrapporten synliggjøres evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i studieprogrammet. Studiekoordinator er ansvarlig for at den årlige studieprogramrapporten utarbeides og sendes instituttleder. 4 Programevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i studieprogrammet medføre at dekan ikke gjennomfører sluttevaluering i studieprogrammet samme studieår. (gjelder ikke studiebarometeret) 11

12 4.3.3 Periodisk sluttevaluering av studieprogram for avgangsstudenter Det gjennomføres periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) ved hjelp av egnet evalueringsverktøy Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram På initiativ fra UFU skal det i tillegg til årlig evaluering gjennomføres en periodisk revisjon av studieprogrammer innenfor en seksårsperiode. Hensikten med denne revisjonen er å vurdere helheten i programmet, samt danne grunnlag for å vurdere behov for endringer og eventuell nedleggelse av programmer. Utvalget oppnevner sakkyndige komiteer som vurderer kvaliteten i studieprogram og emner med utgangspunkt i NOKUTs søkerhåndbok Kandidatundersøkelse For å vurdere relevansen i utdanningen gjennomføres, etter initiativ fra UFU, periodiske kandidatundersøkelser for de program UFU reviderer (ref. punkt 4.3.4). 4.4 Evaluering av ph.d-utdanninger For ph.d-utdanningene er det utarbeidet en egen ph.d.-forskrift som beskriver både utdanningsdelen og avhandlingsdelen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-forskriften må ses i sammenheng med øvrig regelverk. Ph.d.-programmer skiller seg fra øvrige studieprogrammer ved særskilte prosedyrer for opptak, gjennomføring og fullføring. Undervisningsemnene i ph.d.-programmene evalueres på linje med andre emner. 4.5 Evaluering av praksis som læringsarena I studier med praksis skal praksisemner evalueres på lik linje med andre emner. I tillegg skal praksis evalueres som læringsarena og minimum omfatte: 1. Underveisevaluering Studiekoordinator har ansvar for at underveisevaluering gjennomføres. I denne gir faglærere, praksissted og studenter en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis. 2. Årlig evaluering av praksis Studiekoordinator har ansvar for at det årlig gjennomføres en evaluering av praksis med bakgrunn i faglæreres, praksisstedets og studentenes vurderinger. 12

13 Formålet er i første rekke å ivareta og styrke kvaliteten i praksis og praksissamarbeidet. Studiekoordinator har ansvar for at det en kort evalueringsrapport som skal inngå i den årlige studieprogramrapporten for det studieprogrammet praksis inngår i. 5 Analyse, vurdering og rapportering Formålet med analyse, vurdering og rapportering av utdanningskvaliteten er å finne eventuelle årsaker til kvalitetssvikt, identifisere god kvalitet samt gi et godt grunnlag for beslutninger som har betydning for høgskolens tilrettelegging for studentenes læring og læringsutbytte etter endt utdanning. Kunnskaper om utdanningskvalitet får høgskolen gjennom: den daglige kontakten mellom studenter og ansatte systematiske evalueringer av utdanningene nøkkeltall/kvantitative kvalitetsindikatorer kontakt og samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner Ansvar, prosedyrer og minstekrav til innhold i evalueringene som grunnlag for analysene er nærmere beskrevet i kapittel 4. Nedenfor beskrives dekanens oppfølging av rapportene og videre rapportering til øverste ledelse og styret. 5.1 Årsrapport om kvalitet Dekanene utarbeider en årlig kvalitetsrapport med tiltaksplan, på grunnlag av studieprogramrapportene fra studiekoordinatorene. Rapporten skal utformes slik at det kan gi informasjon knyttet til institusjonens mål, strategi og styringsparametere 5. Rapporten behandles i fakultetets kvalitetsråd før den sendes fra dekan til høgskolens øverste ledelse via UFU i en årlig kvalitetsrapport. UFU behandler rapportene og gir sine anbefalinger overfor høgskolens ledelse. Innholdet i fakultetenes kvalitetsrapport fastsettes av rektor. Fakultetenes kvalitetsrapporter og vurderingene fra UFU danner grunnlaget for årsrapport om kvalitet til høgskolestyret. Styret vedtar tiltaksplan for oppfølging som følges opp av rektor og høgskoledirektør. Alle frister for rapportering i forbindelse med årsrapportene fastsettes av høgskoledirektør. 5 Utformes i tråd med HBVs strategiplan, som vedtas i Styret i løpet av

14 6 Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Gjennom internrevisjon skal Utvalg for utdanningskvalitet påse at høgskolens kvalitetssystem oppfyller de krav NOKUT har satt til kvalitetssystemet. Hensikten med internrevisjoner er å avdekke mangler i, eller manglende bruk av kvalitetssystemet. Vedlikehold av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess og ajourhold og utarbeidelse av nye prosesser foregår kontinuerlig. Utvalg for utdanningskvalitet er ansvarlig for å planlegge og følge opp internrevisjonene på systemnivå. Revisjon finner sted minst hvert tredje år. 7 Vedlegg Aktiviteter og ansvar i kvalitetssystemet 7.1 Evalueringsverktøy Emne Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Underveis - evaluering Årlig gjennomgang av emnet rapport til studiekoordinator Periodisk sluttevaluering (hvert 3. år) Verktøykasse 6 Mal for emnerapport Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Ansvarlig Vurdere behov for endringer underveis Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data Vurdere behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring Skal gi en bred studentevaluering av emnet. Emneansvarlig Rapportering /tilbakemelding Studentene i emnet Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Studentene neste gang emnet gjennomføres 6 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy beskrevet under punkt

15 7.1.2 Studieprogram Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogram (Studieprogramrapport) Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert 3. år) Studentevaluering underveis i studieløpet. Gir data som skal benyttes i studieprogramrapporten. Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data vurderes behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring. Skal gi en bred studentevaluering av programmet. Resultatene benyttes i den årlige studieprogramrapporten. Å vurdere relevans i utdanningen NOKUTs Studiebarometer Spørreskjema Ansvarlig Alle, for høy svar-prosent. NOKUT for gjennomføring Mal for studieprogramrapport Studiekoordinator Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Kandidatundersøkelse Studiekoordinator Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Instituttleder Instituttleder Instituttleder Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Årlig evaluering av praksis Identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis Å styrke kvaliteten i praksissamarbeidet Ansvarlig Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Underveisevaluering Studiekoordinator Muntlig fra faglærere og praksissted. For studentene vha. metoder fra verktøykassa. Egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Instituttleder 15

16 7.2 Roller og ansvar for studieprogram og emner *Dekan har det overordnede faglige ansvaret ved fakultetet og delegerer arbeidet med studieprogram og emner slik det fremgår av oversikten nedenfor. Tverrfakultære Instituttleder ved vertsinstituttet vertsinstituttet Vanligvis delegert til en faglærer, men kan være instituttleder ved vertsinstituttet eller programstyreleder. Instituttleder Ph.d. Dekan Programstyreleder Programstyret/ instituttleder Organisering av studieprogram Studieprogrameier* Studiekoordinator Emneeier* Instituttinterne Instituttleder Vanligvis Instituttleder instituttleder men kan være delegert til en faglærer Fakultetsinterne Instituttleder ved Vanligvis delegert til Instituttleder vertsinstituttet en faglærer, men kan være instituttleder ved Emneansvarlig Faglærer Faglærer Faglærer Faglærer 7.3 Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Organ Rolle Medlemmer Kvalitetsråd Rådgivende organ som skal gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet herunder: - Behandle og gi råd til fakultetets årlige kvalitetsrapport. - Ha et særskilt fokus på evalueringer og tilbakemeldinger fra studieprogrammene. - Bistå dekanen i å følge opp vedtak i høgskolestyret som gjelder studiekvalitet. - Bidra til at kvalitetssystemet er implementert i hele fakultetet og at etablerte rutiner følges. Ledes av dekan eller oppnevnt rådsleder. Minimumssammensetning: Dekanens ledergruppe og to studentrepresentanter m/vara oppnevnt av studentrådene 16

17 Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet (fortsetter) Organ Rolle Medlemmer Programstyret for tverrfakultære studieprogram Ledes av programstyreleder Programstyret for ph.d. Organ for øvrige studieprogram Programstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten i studieprogrammet, og for at programmet er i tråd med nasjonale og institusjonelle føringer, kvalitetskrav og retningslinjer. Programstyret skal gi råd til programstyreleder om kvaliteten, helheten og sammenhengen i studieprogrammet og tilhørende studieretninger, og skal påse at emnene som inngår i studieprogrammet som helhet og i fagfordypningen spesielt bygger opp om de læringsmål som er vedtatt på studieprogram- og studieretningsnivå (jf. kvalifikasjonsrammeverket. Programstyret har ansvar for kvaliteten i ph.d.-utdanningen og skal ivareta helheten i og utviklingen av programmet, innenfor de rammene som er gitt for ph.d.-graden og i programstyrets mandat ved HBV. Programstyret skal gi råd til dekanens årlige kvalitetsrapport. Instituttleder etablerer organ(er) slik at studiekoordinatorene får råd om kvaliteten, helheten og sammenhengen i studieprogrammene. Organet/rådet skal vektlegge at emnene som inngår i studieprogrammet bygger opp om de læringsmål som er vedtatt på studieprogram- og studieretningsnivå (jf. kvalifikasjonsrammeverket) Et hvert studieprogram skal tilhøre et slikt organ/råd. 2-3 faglig tilsatte minimum 2 stud. rep. (min. 1 fra hvert fakultet) 1 administrativt tilsatt, som fungerer som sekretær for rådet 1 ekstern representant Ledes av programstyreleder 2-3 vitenskapelig tilsatte 1-2 ph.d.-kandidater Ekstern representant (valgfri) Studentmedvirkning skal ivaretas i organene 17

18 7.4 Rammer for etablering av nye studietilbud Fra forslag til nytt studietilbud fremmes til det ev. kan tilbys, må et betydelig arbeid nedlegges. For å tydeliggjøre prosessen kan en dele inn arbeidet i fem faser: 1. Utredningstillatelse, der det etter søknad vurderes om det i det hele tatt skal settes i gang arbeid for å utarbeide et nytt studietilbud. 2. Utarbeidelse, hvor fakultetet utarbeider akkrediteringssøknad med blant annet studieplan (med tilhørende emneplaner), kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt 3. Akkreditering, hvor studieplan (med tilhørende emneplaner) godkjennes av UFU før akkrediteringssøknaden legges fram for vedtak i styret. 4. Etablering, hvor det søkes om etablering av studiet i styret. 5. Igangsetting av studium, hvor styret vurderer om studiet skal være en del av HBVs studieportefølje. Til punkt 1: Søknad om utredningstillatelse skal inneholde en utredning om nasjonalt og regionalt behov for studiet, en strategisk begrunnelse, faglig kompetanse og kapasitet, hvordan studiet skal finansieres samt en risikovurdering (herunder studentrekruttering, rekruttering av vitenskapelig fagmiljø, samarbeid med eksterne og infrastruktur) Til punkt 2: NOKUTs søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, studietilsynsforskriften (med merknader) og UFUs krav legges til grunn for utarbeidelse av søknad for alle studier. Til punkt 4: For studietilbud akkreditert av NOKUT, må det søkes Kunnskapsdepartementet (KD) om etablering. For studier der HBV har selvakkrediteringsrett, behandles vanligvis spørsmål om akkreditering og etablering av studiet i samme styresak. Til punkt 5: Styret behandler hvert år studieporteføljen for det kommende år, og vedtar hvilke studier som skal igangsettes påfølgende studieår. Her besluttes, ut fra en vurdering av bl.a. strategi, kompetanse, kapasitet og økonomi, hvilke studier som skal tilbys kommende studieår. 18

19 7.4.1 Roller ved etablering av nye studietilbud: Nivå/fase Utredningstillatelse (1) Akkreditering (3) Etablering (4) Igangsetting (5) Studietilbud tom. 59 stp. Studietilbud fom. 60 stp. Høyere gradsstudier hvor HBV ikke har selvakkrediteringsmyndighet Søknad om utrednings -tillatelse Søknad om etablering av studietilbudet Instituttleder selv Utredningstillatelse avgjøres Godkjenning av studie- og emneplaner Akkreditering av studietilbud Årlig vedtak av studieporteføljen Dekan selv* Dekan selv Dekan selv Dekan selv* Styret selv Dekan selv Styret selv UFU Styret selv Styret selv Styret selv Dekan selv Styret selv UFU NOKUT KD Styret selv * Dekanens vedtak oversendes høgskoledirektør som legger dette fram for styret til orientering 7.5 Endring av eksisterende studietilbud Myndighet til å vedta vesentlige endringer i studie- og emneplaner for eksisterende studietilbud, legges til dekan og UFU. For studier akkreditert av NOKUT må UFU vurdere om det ligger til deres fullmakt å vedta endringen, eller om det må søkes NOKUT. Grunnlag for slik beslutning vil være retningslinjer gitt av NOKUT, som studietilsynsforskriften (med merknader) og brev fra NOKUT av og NOKUTs hjemmesider Roller ved endring av eksisterende studietilbud ved HBV: Nivå/omfang Mindre endringer Vesentlige endringer Studietilbud tom. 59 stp. Studietilbud fom. 60 stp. Høyere gradsstudier hvor HBV ikke har selvakkrediteringsmyndighet Dekan selv Dekan selv Dekan selv Dekan selv UFU UFU 19

20 7.5.2 Vesentlige endringer: Nedenfor listes endringer som ansees som vesentlige i en studie- /emneplan ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. For programmer - Endringer av norske og/eller engelske navn - Endringer som medfører endring i studiets totale læringsutbytte, studiets faglige profil og fagområde - Endringer i opptakskrav - Endring i antall studiepoeng på et program - Endre studium fra 3 til 5 masterprogram eller motsatt - Å tilby et stedbasert masterprogram som nettbasert eller motsatt - Å tilby fellesgrader alene For emner - Endringer i vurderingsformer som begrenser variasjonen i studieprogrammets vurderingsformer - Endringer som medfører endringer i et emnets totale læringsutbytte - Endringer i opptakskrav - Endring i antall studiepoeng på et emne - Opprette/legge ned obligatoriske emner Opprette/legge ned valgfrie emne hvis dette fører til at studiet får en annen faglig profil eller endret eller utvidet fagområde, og dermed et annet totalt læringsutbytte for studiet Det må tas hensyn til at flere justeringer/mindre endringer av en studieplan over tid kan bli relativt omfattende. Ved justeringer/mindre endringer skal en derfor reflektere over om justeringene samlet utgjør en vesentlig endring i eksisterende plan. 20

21 7.6 Verktøykasse for underveisevaluering Verktøy/form Skriftlig Muntlig Fem-minutters lapper X Runder X Referansegrupper X Postkasse X 21

22 7.6.1 Studentevaluering med fem-minutters lapper Fem-minutters lapper egner seg godt til underveisevaluering av undervisningen, og gir studentene anledning til fritt å kommentere sin studiesituasjon. Det anbefales at slike evalueringer legges midtveis i emnet og på et tidspunkt der studentene har rukket å gjøre seg noen erfaringer. Det bør samtidig være nok tid igjen av emnet til at det er mulig å følge opp resultatene og foreta justeringer underveis slik at studentene opplever resultater av evalueringene. Sett av tid til evalueringen i undervisningen, gjerne i begynnelsen av en undervisningsøkt Blankt ark Den enkleste formen for fem-minutterslapper er å dele ut et A4-ark til studentene hvor studentene deler arket i to med tegnene +(pluss) i den ene kolonnen og - (minus) i den andre kolonnen. Studentene skriver hva som har fungert fint og som bør beholdes under plusstegnet og hva som ikke har fungert, og som bør endres under minustegnet. Eventuelt kan du be om en oppsummering i form av en setning om hele undervisningen, eller ved å gi en karakter, med skala Ark med korte og få spørsmål En litt mer avansert form for fem-minutterslapper er å utforme spørsmål til studentene skal svare på. Det anbefales å formulere så få spørsmål som mulig (maks 5) innenfor det temaet man ønsker å belyse. Eksempler på generelle/åpne spørsmål kan være: Fortsett med- gjør mer av: Forbedre-gjør mindre av: Dette har jeg lært/hatt utbytte av: Dette savner jeg: Eksempler på mer avgrensede/lukkede spørsmål kan være: Er det samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene for emnet og de arbeidsformer det er lagt opp til i undervisningen? Hvis ja, er det arbeidsformer vi skal fortsette med? Hvis nei, hva bør gjøres for å få til bedre samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i undervisningen? Hva har så langt vært din mest lærerike erfaring i tilknytning til dette emnet? Hvordan vil du vurdere tilgjengeligheten på praktisk informasjon og hjelp i startfasen av dette emnet? 22

23 7.6.2 Studentevaluering med bruk av "runder" Runder innebærer at det settes av tid i undervisningen til at samtlige studenter i tur og orden får gi tilbakemelding på sentrale sider ved studiene. Runder skal kun benyttes som supplement til andre typer evalueringer. Dette fordi studentene skal ha anledning til å evaluere sitt emne anonymt. Det er viktig at studenter som ikke ønsker å delta får lov til å avstå. Denne formen for evaluering er enkel å gjennomføre, men formen er krevende i større studentgrupper. Den egner seg derfor best i mindre studentgrupper Råd til praktisk gjennomføring: Inkluder studentene i planleggingen av evalueringen og utformingen av spørsmål Legg evalueringen til midveis i emnet slik at studentene har rukket å gjøre seg erfaringer Legg gjerne runden til begynnelsen av en undervisningsdag slik at flest mulig er til stede Annonser evalueringen på forhånd, eventuelt med en agenda slik at studentene har mulighet til å tenke gjennom sine synspunkter Det skal være tillatt å melde pass om man ikke vil gi kommentarer, og det skal være tillatt å gjenta det noen allerede har sagt. Deltakerne må også få komme med sine tilbakemeldinger uten at andre skal kommentere dem Studenter som ønsker å melde pass, kan kontakte studenttillitsvalgt eller lærer direkte med sine synspunkter 23

24 7.6.3 Studentevaluering med bruk av referansegrupper Referansegrupper kan arrangeres på emnenivå for eksempel i form av en gruppe satt sammen av tre/fire studenter på emnet som fungerer som en referansegruppe for studentene på emnet. Referansegruppen skal bidra til dialog om læringsopplegg mellom studenter og emneansvarlige i de enkelte emne som grunnlag for justeringer og forbedringer underveis i emnet. Referansegruppene kan gjøre det lettere for studentene å fremme sine synspunkter på det faglige opplegget overfor utdanningen i løpet av semesteret. Bruk av referansegrupper på emnenivå kan med fordel brukes som supplement til andre former for evalueringer. Om referansegrupper brukes som eneste form for evaluering av emnet anbefales det at referansegruppen og emneansvarlig møtes jevnlig og at referansegruppen får et ansvar for å innhente jevnlig informasjon fra alle studenter på emnet. 24

25 7.6.4 Studentevaluering med bruk av postkasse Bruk av postkasse for tilbakemeldinger overlater mye av ansvaret til den enkelte student for selv å ta initiativ. Man bør derfor være forberedt på at denne metoden ikke vil fungere like godt i alle studentgrupper. Metoden har dessuten den svakheten ved seg at postkassen kan kun bli brukt av et lite utvalg studenter som kan gi mer eller mindre representative tilbakemeldinger. Det kan nok være lurt å bruke postkasseevalueringer som et supplement til andre typer evalueringer. Tips til utforming av postkasseevaluering: Postkassen kan enten være satt opp som en fysisk postkasse i klasserom/korridor der faglærer befinner seg Ta studentene med på råd om hvordan postkassen skal fungere; hvilke temaer som skal gis tilbakemelding på, hvor ofte de bør gi tilbakemelding, hvordan tilbakemeldingene skal sammenfattes og drøftes med studentene osv. Det viktigste er at alle partene enes om et sett av spilleregler for hvilken funksjon postkassen skal ha. Sørg for å informere studentene om hvordan man gir tilbakemelding og hvem som har tilgang til å lese de meldingene som kommer inn. Sørg for at studentene er informert om og forstår hvordan tilbakemeldingene skal bearbeides og at meldingene er konfidensielle. Etter at man har kommet til enighet om et sett av regler kan disse for eksempel legges ut på emnets semesterside med lenke til e-postkassen. 25

Vedtakssaker Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost.

Vedtakssaker Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost. STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 20.06.14 Dokumentdato 13.06.14 Saksbehandler Høgskoledirektør Saksnummer 14/00886 SAK 60/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 34/12 Møtedato: 26.11.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet Fra: Cecilie W. Lilleheil Dato: 23. november 2015 Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Detaljer

RETNINGSLINJER PLANARBEID

RETNINGSLINJER PLANARBEID RETNINGSLINJER PLANARBEID 08.12.2011 Retningsliner for studie- og emneplanarbeid NLA Høgskolen Vedtak: Del av Plan for kvalitetsutvikling. INNLEDNING Her følger retningslinjer for utvikling og godkjenning

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.

Detaljer

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift

Vedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift Ny studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift 1. februar

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 12. desember 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf.

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

HiOAs uttalelse til NOKUTs sakkyndige rapport om evaluering av HiOAs system for kvalitetssikring og Kvalitetsutvikling

HiOAs uttalelse til NOKUTs sakkyndige rapport om evaluering av HiOAs system for kvalitetssikring og Kvalitetsutvikling HØGSKOLENI OSLO DGAKERSHUS NOKUT Drammensveien 288 Postboks 578 1327 Lysaker Dato: 21. august 2014 Vår ref.: 14/3009 Saksbehandler: Mette Torp Christensen Deres ref.: 11/583-15 HiOAs uttalelse til NOKUTs

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Oppnevning av nestledere

Oppnevning av nestledere Agenda 1. Plan for dagen 2. Bakgrunn for etablering av funksjon som nestleder for utdanning 3. Utdanningsledelse, roller og kvalitet i utdanningen 4. Studieplan(leggings)prosessene 5. Instituttenes tanker

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Oppdatert 16.05.2013 Rutinebeskrivelsen gjelder for all utdanningsvirksomhet ved fakultetet, med unntak av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET JANUAR 2012 Forord...3 1. Bakgrunn for referansegruppas arbeid - mandat...4 2. Sammendrag...6 3. Evaluering av studier, inkludert rapportering

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.  1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UMB- Et universitet i utvikling UMBs kvalitetssikringssystem. Bakgrunn, hovedtrekk og antatte virkninger Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Litt historie 1859 - Den

Detaljer

DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET NOVEMBER 2012

DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET NOVEMBER 2012 DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET NOVEMBER 2012 1. Referansegruppas sammensetning og mandat... 3 2. Kvalitetssikring av forskerutdanning... 4 2.1 Drøftinger i referansegruppa...

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved. Universitetet i Tromsø

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved. Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø UiT Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø INNHOLD 1. FORMÅL OG OPPBYGNING...2 2. AKTØRER OG ANSVARSOMRÅDER...7 3. EVALUERING OG TILBAKEMELDING...

Detaljer

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret 12.03.2013 7 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arbeidsprosesser og rutiner for utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger, mai 2013 1. INNLEDNING... 2 1.1. BAKGRUNN... 2 1.2

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/4237-17.10.13 Evaluering av kvalitet i høyere utdanning. Oppdragsbrev Kunnskapsdepartementet har besluttet å iverksette

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx. desember 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Ingen saker til eventuelt

STUDIEUTVALGET. Ingen saker til eventuelt STUDIEUTVALGET Tilstede: Lars Tore Ronglan (leder), Per Øystein Hansen (SKS), Frank Abrahamsen (SCP), Reidar Säfvenbom (SKP), Truls Raastad (fra kl. 10.15) (SFP), Trine Stensrud (SIM), Karina Wathne (studentrep.),

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU rapport fra sakkyndig komité 05.02.13

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU rapport fra sakkyndig komité 05.02.13 9 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU rapport fra sakkyndig komité 05.02.13 Innhold 1 Evaluering av universiteters og høyskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten...

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET Dato: 02.09.2015 Sted: Styrerommet Cirkus, campus Ås Tid: 12.15-15.00 SAKSLISTE Tid 20/2015 Godkjenning av dagsorden 12.15 24/2015 Orienteringssak 12.20 1. Åpning av

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Referansegruppehåndboka

Referansegruppehåndboka Referansegruppehåndboka Referansegruppa sikrer kvaliteten på utdanningen s. 2 NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning skal sikre at du som student får undervisning av høy kvalitet. Dersom du opplever at

Detaljer

Utdanningskvalitet og utdanningsledelse

Utdanningskvalitet og utdanningsledelse Utdanningskvalitet og utdanningsledelse Berit Kjeldstad, NTNU Prorektor utdanning og læringskvalitet Svalbardkonferansen Norgesuniversitetet 2011 2 Utdanningskvalitet Relevant utdanning, tydelige læringsmål

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

KRAV TIL STUDIER VED NTNU

KRAV TIL STUDIER VED NTNU KRAV TIL STUDIER VED NTNU NTNU 2016 Innholdsfortegnelse Innledning... ii Prosess for oppretting av nye studier... ii DEL 1... 1 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse

Detaljer