Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet"

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet Program- og emneevalueringer Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling Kvalitetssystemets elementer

3 1. Innledning Høgskolen i Sørøst-Norge har en egen strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Strategien legger overordnede føringer for kvalitetsarbeidet ved HSN. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at den enkelte student oppnår læringsutbytte og til kvalitet i HSNs studieportefølje. Dette dokumentet beskriver HSNs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten (systembeskrivelse). Dokumentet gir en oversikt over HSNs rammer for det systematiske arbeidet for å sikre, utvikle og stimulere utdanningskvaliteten. Kvalitetssystemet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Kvalitetssystemet skal bidra til: Kontinuerlig læring og utvikling. Dokumentasjon og systematikk i kunnskapsinnhenting. Avdekking av sviktende kvalitet men også av styrker og gode eksempler. Grunnlag for strategiske beslutninger om ressurstildeling og tiltak. Involvering av og eierskap hos alle aktører; ansatte og studenter. Systembeskrivelsen omhandler: Kvalitetsdimensjoner som HSN legger til grunn for i kvalitetsarbeidet, beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver, beskrivelse av sentrale evalueringer i kvalitetsarbeidet, årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling, beskrivelse av elementer i kvalitetssystemet. Alle sentrale dokumenter knyttet til kvalitetsarbeidet er tilgjengelige fra HSNs nettside om kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet omfatter alle de tre syklusene (bachelor-, master- og ph.d.-nivå). Ph.d.- utdanningen er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I tillegg til rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder utdanninger på alle nivåer, er det utarbeidet egne rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder ph.d.-utdanningene særskilt. Disse er beskrevet i en egen interaktiv ph.d.-håndbok. Håndboken er utarbeidet for ph.d.- kandidater, ansatte og veiledere og er bygget opp ift roller. For maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCWkonvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 3

4 2. Kvalitetsdimensjoner Ved HSN defineres kvalitet gjennom sju dimensjoner, som viser til ulike sider ved kvalitet i høyere utdanning. Læringsutbytte Det overordnede målet med kvalitetsarbeidet er at studentene oppnår læringsutbytte. Faktorer som inngår i de øvrige kvalitetsdimensjonene har betydning for at studentene oppnår læringsutbyttet. Når læringsutbytte tematiseres særskilt som dimensjon ved kvalitet, er dette knyttet til faglig utbytte og det læringsutbyttet som er formulert for studiet eller emnet. Relevans Kvalitetsarbeidet skal styrke utdanningens relevans slik at den møter samfunnets behov og arbeidslivets krav. Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til at de kan fornye det yrkes- og samfunnsliv de blir en del av og mestre et samfunn og arbeidsliv i endring. Inntakskvalitet Inntakskvalitet er knyttet til studentenes evne til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier. Kvalitetsarbeidet handler om god informasjon om studiene, målrettet rekrutteringsarbeid, veiledning til søkere, opptak og mottakelse av nye studenter og om høgskolens arbeid for å integrere nye studenter i læringsmiljøet og gi god oppfølging første studieår. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter økonomiske ressurser, organisatoriske strukturer, infrastruktur (f.eks. bibliotek, IKT og digital teknologi, laboratorier), studieadministrative støttetjenester og god informasjon underveis i studieløpet. Rammekvalitet omfatter også studentenes psykososiale læringsmiljø. Programkvalitet Programkvalitet handler om hvordan studieprogrammet er utformet for at studentene kan oppnå læringsutbytte. Programmene skal være i tråd med HSNs overordnede strategi og ha relevant kobling til FoU-aktiviteten. Det skal være god sammenheng og progresjon i studieprogrammet. Innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer skal utformes i tråd med læringsutbytte. Internasjonalisering ute og hjemme er også sentralt for programkvalitet. Undervisningskvalitet I arbeidet med undervisningskvalitet skal læring skal være en studentaktiv prosess som fremmer refleksjon og selvstendighet. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at studentene møtes med et nært og innovativt læringsmiljø, og med høye krav til kunnskaper og ferdigheter. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for varierte undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer som bidrar til at studentene etter endt studieløp har oppnådd læringsutbytte. 4

5 Kompetanse Utdanningskvalitet avhenger av faglærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Kvalitetsarbeidet skal sikre at faglærere har kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT og kan bruke IKT og digital teknologi i undervisning, læring og vurdering. Kvalitetsarbeidet skal fremme FoU-basert undervisning. Det forutsetter at lærerne er oppdatert om den internasjonale forskningsfronten og selv er aktive forskere eller tilknyttet et forskningsmiljø. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for å styrke formidlingskompetansen, og for at undervisningen er basert på forskning om hvordan læring skjer og hvordan undervisningskvalitet kan styrkes. Det er fastsatt indikatorer som skal gi informasjon om kvaliteten innenfor dimensjonene. 5

6 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Styret vedtar årlig HSNs studieportefølje. Ansvaret for kvalitetsarbeidet er et linjeansvar. Dette innebærer at rektor, dekaner og instituttledere er ansvarlige for kvaliteten i utdanningsvirksomheten. Ansvar kan ikke delegeres, men kvalitetssystemet delegerer oppgaver til ulike roller. Under følger en overordnet beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver. Konkrete oppgaver og aktiviteter er beskrevet i de ulike rutinene og arbeidsbeskrivelsene som tilhører kvalitetssystemet. Overordnet oversikt over roller og ansvar Høgskolestyret Har overordnet ansvar for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanning og at dette evalueres minimum hvert tredje år Rektor Har overordnet ansvar for kvalitetssystemet Gir overordnete føringer for arbeidet med porteføljeutvikling og utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalget (LMU) Lovpålagt rådgivende organ for rektor på læringsmiljøområdet. Dekan Har overordnet ansvar for at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene. Programutvikling og utvikling av programportefølje er et særskilt område. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av instituttets emner gjennomføres i henhold til kravene. Programkoordinator Skal lede programutvalget og rapportere til ansvarlig linjeleder. Har ansvar for å kvalitetssikre at læringsmiljø og faglig- og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet er i henhold til kravene. Har ansvar for at lærings- og vurderingsformer bidrar til studentene oppnår læringsutbyttet. Emneansvarlig Har ansvar for planlegging, koordinering, gjennomføring og utvikling av emnet, slik at læringsaktiviteter og vurderingsformer bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Gjennom programutvalget blir emnene representert i kvalitetsarbeidet i studieprogrammet. Underviser Skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttet. Studentdemokratiet Skal representere studentenes syn i råd og utvalg i arbeidet med studiekvalitet ved institusjonen. Studentene Den enkelte student forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og studieprogram gjennom 6

7 spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir studenten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. Gjennom studentdemokratiet blir studentene representert i kvalitetsarbeidet på alle nivå. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert studieprogram et programutvalg hvor studentene er representert. Ph.d. kandidat Den enkelte kandidat forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og phd. program gjennom spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir kandidaten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert phd. program et programutvalg hvor kandidatene er representert. Utvalg med særskilt ansvar i kvalitetsarbeidet Utvalg for utdanningskvalitet Rådgivende organ for rektor på utdanningskvalitetsområdet. Godkjenne studie- og emneplaner fra og med 60 studiepoeng. Forskningsutvalget Rådgivende organ for rektor på studiekvalitetsområdet, herunder ph.d.-utdanningen. Har delegert myndighet fra høgskolestyret, og kan fatte beslutninger som blant annet innebærer samordning på tvers av HSNs ph.d.-utdanninger. Kvalitetsråd Rådgivende organ på fakultetet som skal gi dekan råd om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av porteføljen og utdanningskvaliteten på fakultetet Programutvalg Programutvalgene er rådgivende for dekan på studiekvalitetsområdet. Gir råd i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet 7

8 Organisering og ledelse av studieprogrammene For studieprogram som er faglig forankret i ett institutt er det operative ansvaret (programkoordinatorrollen) lagt til instituttleder. Det kan oppnevnes en programkoordinator for studieprogrammet. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter ved samme fakultet, er det operative ansvaret lagt til et vertsinstitutt ved instituttleder. Vertsinstituttet er det instituttet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det kan oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø for studieprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til instituttleder. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter og fakulteter, er det operative ansvaret lagt til et vertsfakultet ved dekan. Vertsfakultetet er det fakultetet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det bør oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer for utdanningsprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til dekanen ved vertsfakultetet. Når det gjelder doktorgradsutdanningene, er det institusjonelle ansvaret for disse lagt til Forskningsutvalget. Det operative ansvaret for doktorgradsutdanningene er lagt til et vertsfakultet ved dekan. For hvert doktorgradsutvalg er det oppnevnt et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer, samt leder for programutvalget og en programkoordinator. Programkoordinator rapporterer til dekan ved vertsfakultetet. Dekanene er delegert ansvar for studieprogrammene som er organisert til sitt fakultet. Dekaner delegerer ansvaret for studieprogrammene videre til instituttleder (i rollen som programkoordinator). Instituttleder kan oppnevne egne programkoordinatorer i samråd med dekan. 8

9 4. Program- og emneevalueringer Program- og emneevalueringer har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen, og utgjør et viktig grunnlag for vurdering av kvalitet i utdanningene og av helheten i programporteføljen. Evalueringene tar for seg studienære forhold, og kan bidra med informasjon innen de fleste av kvalitetsdimensjonene. Resultatene presenteres i emne- og programrapporter som gjøres tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Emneevaluering Emneevaluering er en integrert del av emneansvarliges løpende arbeid rundt emnet, og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Evaluering av et emne foregår i tre trinn: underveisevaluering, sluttevaluering og periodisk evaluering. Formålene med evalueringene er: Bidra til utvikling av kvaliteten på det pedagogiske opplegget og det faglige innholdet i emnet. Bidra til kollegaveiledning blant undervisere for å utvikle kvaliteten i emnene. Bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Fungere som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med emne- og programutvikling. Bidra til dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Gjennomføring av emneevalueringer, analyse av resultater og rapportering er beskrevet i egen rutine. Studieprogramevaluering Programevalueringer står sentralt i utviklingen av utdanningstilbudet ved HSN. De utgjør også et viktig grunnlag for ledelsens overordnede vurdering av utdanningstilbudetog av helheten i programporteføljen. Formålet med evaluering av studieprogram er å legge til rette for kontinuerlig forbedring av programmene ved HSN. Programevalueringen skal bidra til at studieprogrammets læringsmål er oppdaterte og relevante, og at emnene som inngår i programmet er utformet med læringsaktiviteter og vurderingsformer slik at studentene oppnår studieprogrammets læringsutbytte. Evalueringene skal også bidra til at programmene har en plass i HSNs samfunnsoppdrag og har relevans for arbeidsmarked og samfunn generelt. HSN har to typer programevalueringer: Årlig programevaluering Periodisk programevaluering Det er lagt til grunn at det er det kontinuerlige, faglige- og pedagogiske utviklingsarbeidet ved instituttene som driver programutviklingen. Den årlige programevalueringen utgjør således et viktig grunnlag for vurderinger av tiltak og endringer. Resultatene fra denne ligger også til grunn for vurderingen av behovet for en periodisk programevaluering. Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og gir mulighet til en ekstern fagfellevurdering av programmet. Til sammen skal evalueringene gi et tilstrekkelig faglig, pedagogisk og strategisk grunnlag for beslutninger om utviklingstiltak og om opprettelser eller nedleggelser av programmer. 9

10 Årlig programevaluering Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå og vurdere programmet og til å gjøre justeringer. Evalueringsarbeidet skjer i regi av dem som er tettest på gjennomføringen av programmet og er en del av den løpende prosessen med å utvikle programmet faglig og pedagogisk. Relevante kvalitetsdimensjoner som evalueres er; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, studentenes tilbakemeldinger i evalueringer, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet. Programmet skal også vurderes i lyset av HSNs strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Årlig programevaluering av forskerutdanningen Ph.d.-programmene evalueres årlig. Egenevalueringen omfatter en systematisk vurdering av ph.d.-programmet, som inkluderer både en opplærings- og forskningsdel. Evalueringen av programmet innebærer en gjennomgang og vurdering av programmet, oppfølging av tidligere igangsatte tiltak og forslag til forbedring og kvalitetsutvikling. Programkoordinator foretar en egenevaluering av programmet i samråd med programutvalget. Relevante kvalitetsdimensjoner og punkter som evalueres er: inntakskvalitet, læringsutbytte, rammekvalitet, veiledning, forskningsdelen, programkvalitet, ph.d.-kandidatenes tilbakemeldinger i evalueringer, fagkompetanse hos medvirkende i programmet og relevans. Andre sentrale punkter som evalueres er arbeidslivsrelevans, internasjonalisering, læringsmiljø og infrastruktur samt ph.d.- kandidatenes progresjon og gjennomføring. Periodisk studieprogramevaluering Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. Den skal på linje med den årlige evalueringen, være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å utvikle programmet. Det tas årlig en beslutning om hvilke programmer som skal evalueres, i hovedsak basert på funn beskrevet i de årlige programrapportene. Periodisk evaluering gjennomføres etter en syklus på 6 år. Ansvar for evaluering, gjennomføring og rapportering er beskrevet i egen rutine. 10

11 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling Arbeidet med utdanningskvalitet er en del av virksomhetsstyringen ved HSN. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ligger til grunn for arbeidet. I arbeidet med kvalitets- og porteføljeutvikling er den årlige kvalitetsrapporten er et viktig redskap. Kvalitetsrapporten omfatter rapportering og oppfølging på alle nivåer i organisasjonen. Fakultetets kvalitetsrapport gir en helhetlig vurdering av kvaliteten i fakultetets studieprogrammer, arbeidet med studiekvalitet (oppfølging av tiltak fra foregående år) og forslag til nye tiltak. De årlige studieprogramrapportene legges ved. Fakultetenes kvalitetsrapport er grunnlag for rektors dialogmøter med fakultetene. Sammen med rapporter fra Utvalg for Utdanningskvalitet og Forskningsutvalget, utgjør fakultetenes kvalitetsrapporter grunnlag for rektors kvalitetsrapport til styret. Rektors kvalitetsrapport er rektors årlige informasjon til styret om studiekvalitetsarbeidet, og skal være et grunnlag for langsiktig planlegging ved HSN. Rektors kvalitetsrapport utgjør grunnlaget for HSNs rapportering til Kunnskapsdepartementet. 11

12 Oppfølging og tilbakemelding Kvalitetsutvikling er avhengig av tilbakekobling. Det legges derfor til grunn at hver rapportering skal inneholde en tilbakemelding i form av tiltak og oppfølging. Programkoordinator rapporterer til instituttleder i de tilfellene der programkoordinatorrollen er delegert fra instituttleder. 12

13 6. Kvalitetssystemets elementer I tillegg til systembeskrivelsen omfatter kvalitetssystemet en rekke underdokumenter. Rutiner og arbeidsbeskrivelser Det er utarbeidet rutiner og arbeidsbeskrivelser som ligger til grunn for kvalitetssikring. Disse er sortert i forhold til studentenes utdanningsløp. Rutiner og arbeidsbeskrivelser fremgår av KS-matrise for HSN og er tilgjengelige på HSNs nettsider om kvalitetssystemet. Det er fastsatt egne rutiner og arbeidsbeskrivelser for ph.d.-utdanningene. Disse er tilgjengelige fra HSNs interaktive ph.d.-håndbok. 1. Studieprogram Alle nye studietilbud på alle nivåer skal være forsvarlig utredet og dokumentert med hensyn til strategisk betydning og økonomisk bærekraft, faglig innhold, fagmiljøets kompetanse og forskningsaktivitet, internasjonalisering og tilgjengelige infrastruktur. Dette omfatter blant annet følgende sentrale rutiner: Akkreditering og etablering av studier ved HSN Årlig gjennomgang av studie- og emneplaner ved HSN Nedlegging av studier ved HSN 13

14 2. Markedsføring og rekruttering Markeds- og rekrutteringsarbeidet skal bidra til å kvalitetssikre informasjon og kommunikasjon mot potensielle søkere. HSN skal kommunisere på en måte som gir søkere et riktig bilde av studiene som tilbys. 3. Opptak Opptak av studenter er regulert av nasjonale og lokale forskrifter og regler. Opptaksarbeidet skal sikre likebehandling, og sørge for at studenter som tas opp til høyere utdanning tilfredsstiller opptakskravene. Opptaksprosessen involverer samordna opptak (SO), lokalt opptak (LOK) og opptak til EVU-studier. Opptak til ph.d.-utdanning er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 4. Oppstart Oppstarten av studieåret skal gjennomføres mest mulig likt på de enkelte campus. Nye studenter skal få god og korrekt informasjon om studiestarten. Ph.d.-kandidatene skal raskt inkluderes i et aktivt forskermiljø. 5. Gjennomføring Evalueringer av program og emner skal sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert i studieplanen. I studieprogram med krav om veiledet praksis, ivaretas kvalitetsarbeidet av regelverk, praksisavtaler og evalueringer av praksis og praksissamarbeid. 6. Inn- og utveksling Studenter skal få tilbud om et faglig relevant utvekslingstilbud i sine studier. Dette involverer alt fra informasjon til alle studenter til godkjent innpassing av emner etter endt opphold for utreisende studenter, og dokumentasjon av opphold for innreisende studenter. 7. Eksamen og avslutning Rutinene omfatter kvalitetssikring av alle arbeidsoppgaver som inngår i eksamensgjennomføringen, og skal sikre at studentene blir vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Bruk av karakterskalaen og karakterfordeling og forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsform og vurderingens innhold skal følge nasjonale retningslinjer. Rutinene involverer forberedelse, praktisk gjennomføring av eksamen og etterarbeid etter eksamensavvikling. For ph.d.-programmene gjelder egne rutiner. 8. Vitnemål/DS Rutinen skal sikre at det utstedes riktig vitnemål og Diploma Supplement (DS) som er i overensstemmelse med nasjonale retningslinjer for oppsett og innhold. Videre skal det sikres at innholdet stemmer med gjennomført studieplan og grad. 14

15 Evalueringsmatrise HSNs evalueringsmatrise gir en oversikt over de ulike evalueringene som inngår i kvalitetsarbeidet. Dette omfatter bl.a.: Emneevaluering. Studieprogramevaluering. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Evaluering av studienes relevans for arbeidslivet (kandidatundersøkelse/alumni). Sentrale dokumenter i kvalitetsarbeidet Gjennomføring av utdanningene ved HSN er blant annet regulert av: Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften). Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ph.d.-utdanningene er i tillegg regulert av: Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Alt relevant regelverk er samlet på nettsidene om kvalitetssystemet. 15

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Felles systembeskrivelse 3. utgave - juni 2014 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo 2. Utgave April 2012 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er gjort løpende revisjoner

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Revidert april 2017 i forbindelse med ny tilsynsforskrift og vedtatt gjennom rektorvedtak

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet

Kvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Innhold Bakgrunn... 3 Om kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten...

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 34/12 Møtedato: 26.11.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet Fra: Cecilie W. Lilleheil Dato: 23. november 2015 Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU

KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU 1 INNLEDNING Kvalitetssikringssystemet ved NMBU er utarbeidet med utgangspunkt i 1-6 i Universitets- og høyskoleloven. Institusjonene har selv ansvaret

Detaljer

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU KS Utdanning Kvalitetssikring av utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 15.12.2016 Punkt 4.1. er godkjent av styret ved NHH 4. mai 2016 Revidert på fullmakt 310512, NHHE 1 1.

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Foto: Kim Ramberghaug Utdanning SU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Ambisjoner Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) skal være en sentral

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN. Forslag til vedtak/innstilling: Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett

KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN. Forslag til vedtak/innstilling: Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett Arkivsak-dok. 15/05725-6 Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett Saksgang Møtedato 26.10.2016 KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar KSS for

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU

KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU INNLEDNING Kvalitetssikringssystemet ved NMBU er utarbeidet med utgangspunkt i 1-6 i Universitets- og høyskoleloven. Institusjonene har selv ansvaret for

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning

Foto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Foto: Kim Ramberghaug Utdanning SU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Ambisjoner Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) skal være en sentral

Detaljer

Fakultetsstyremøtet

Fakultetsstyremøtet 1 NTNUs kvalitetssikringssystem oppfølgingsplan ved DMF Fakultetsstyremøtet 18.09.13 NOKUT underkjente våren 2013 NTNUs kvalitetssikringssystem NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Under KD

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

Oppnevning av nestledere

Oppnevning av nestledere Agenda 1. Plan for dagen 2. Bakgrunn for etablering av funksjon som nestleder for utdanning 3. Utdanningsledelse, roller og kvalitet i utdanningen 4. Studieplan(leggings)prosessene 5. Instituttenes tanker

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten

Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige fakultetet 07.07.2013 (Revidert 08.01.2015) BAKGRUNN MN-fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsstrategien ved MN-fakultetet

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET Dato: 02.09.2015 Sted: Styrerommet Cirkus, campus Ås Tid: 12.15-15.00 SAKSLISTE Tid 20/2015 Godkjenning av dagsorden 12.15 24/2015 Orienteringssak 12.20 1. Åpning av

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift

Vedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift Ny studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift 1. februar

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

KRAV TIL STUDIER VED NTNU

KRAV TIL STUDIER VED NTNU KRAV TIL STUDIER VED NTNU NTNU 2017 Innholdsfortegnelse Innledning... ii Prosess for oppretting av nye studier...ii DEL 1... 1 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse

Detaljer

RETNINGSLINJER PLANARBEID

RETNINGSLINJER PLANARBEID RETNINGSLINJER PLANARBEID 08.12.2011 Retningsliner for studie- og emneplanarbeid NLA Høgskolen Vedtak: Del av Plan for kvalitetsutvikling. INNLEDNING Her følger retningslinjer for utvikling og godkjenning

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

KRAV TIL STUDIER VED NTNU

KRAV TIL STUDIER VED NTNU KRAV TIL STUDIER VED NTNU NTNU 2016 Innholdsfortegnelse Innledning... ii Prosess for oppretting av nye studier... ii DEL 1... 1 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal

Detaljer

Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM

Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM Studiekvalitetsrapport 2010 for KULKOM 1. INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. a) Kommenter eventuelle vesentlige

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, UiO Generelt Administrasjonsreglementet tar utgangspunkt i UiOs

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet?

Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet? Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet? Innlegg på NSHs utdanningskonferanse 10. november 2010 v/direktør Terje Mørland, NOKUT Svarene er 1. Med

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/16 02.06.2016 Dato: 18.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/13355 Utdanningsmelding 2015 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Utdanningsmelding

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET Arkivsak-dok. 15/05725-1 Arkivkode. Saksbehandler Thorbjørn Aakre Elin Sommerli, Odd Kristian Myhre, Jorunn Aurstad Saksgang Møtedato 06.01.2016 KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 12. desember 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf.

Detaljer

Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)

Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet STUD - Studieavdelingen NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Vår ref. 16/03644-7 Deres ref. Dato 08.12.2016 Høringssvar fra NMBU - Forslag til ny forskrift om

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret 12.03.2013 7 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST 15.09.09 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus)

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Sak 16/17 PROSJEKT 2019 REAKKREDITERING AV STUDIEPROGRAMMER FØR 2019

Sak 16/17 PROSJEKT 2019 REAKKREDITERING AV STUDIEPROGRAMMER FØR 2019 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 16/17 PROSJEKT 2019 REAKKREDITERING AV STUDIEPROGRAMMER FØR 2019 Bakgrunn Utkast til institusjonelle retningslinjer for søknad

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer 06/4635 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED UIO Ph.d.-programmer A: Startfasen Hovedaspekter Delaspekter Rutiner Oppfølgingsansvar Informasjon og rekruttering Informasjon om forskerutdanningen

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer