Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet
|
|
- Lilly Ada Thomassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet Program- og emneevalueringer Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling Kvalitetssystemets elementer
3 1. Innledning Høgskolen i Sørøst-Norge har en egen strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Strategien legger overordnede føringer for kvalitetsarbeidet ved HSN. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at den enkelte student oppnår læringsutbytte og til kvalitet i HSNs studieportefølje. Dette dokumentet beskriver HSNs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten (systembeskrivelse). Dokumentet gir en oversikt over HSNs rammer for det systematiske arbeidet for å sikre, utvikle og stimulere utdanningskvaliteten. Kvalitetssystemet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Kvalitetssystemet skal bidra til: Kontinuerlig læring og utvikling. Dokumentasjon og systematikk i kunnskapsinnhenting. Avdekking av sviktende kvalitet men også av styrker og gode eksempler. Grunnlag for strategiske beslutninger om ressurstildeling og tiltak. Involvering av og eierskap hos alle aktører; ansatte og studenter. Systembeskrivelsen omhandler: Kvalitetsdimensjoner som HSN legger til grunn for i kvalitetsarbeidet, beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver, beskrivelse av sentrale evalueringer i kvalitetsarbeidet, årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling, beskrivelse av elementer i kvalitetssystemet. Alle sentrale dokumenter knyttet til kvalitetsarbeidet er tilgjengelige fra HSNs nettside om kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet omfatter alle de tre syklusene (bachelor-, master- og ph.d.-nivå). Ph.d.- utdanningen er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I tillegg til rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder utdanninger på alle nivåer, er det utarbeidet egne rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder ph.d.-utdanningene særskilt. Disse er beskrevet i en egen interaktiv ph.d.-håndbok. Håndboken er utarbeidet for ph.d.- kandidater, ansatte og veiledere og er bygget opp ift roller. For maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCWkonvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 3
4 2. Kvalitetsdimensjoner Ved HSN defineres kvalitet gjennom sju dimensjoner, som viser til ulike sider ved kvalitet i høyere utdanning. Læringsutbytte Det overordnede målet med kvalitetsarbeidet er at studentene oppnår læringsutbytte. Faktorer som inngår i de øvrige kvalitetsdimensjonene har betydning for at studentene oppnår læringsutbyttet. Når læringsutbytte tematiseres særskilt som dimensjon ved kvalitet, er dette knyttet til faglig utbytte og det læringsutbyttet som er formulert for studiet eller emnet. Relevans Kvalitetsarbeidet skal styrke utdanningens relevans slik at den møter samfunnets behov og arbeidslivets krav. Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til at de kan fornye det yrkes- og samfunnsliv de blir en del av og mestre et samfunn og arbeidsliv i endring. Inntakskvalitet Inntakskvalitet er knyttet til studentenes evne til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier. Kvalitetsarbeidet handler om god informasjon om studiene, målrettet rekrutteringsarbeid, veiledning til søkere, opptak og mottakelse av nye studenter og om høgskolens arbeid for å integrere nye studenter i læringsmiljøet og gi god oppfølging første studieår. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter økonomiske ressurser, organisatoriske strukturer, infrastruktur (f.eks. bibliotek, IKT og digital teknologi, laboratorier), studieadministrative støttetjenester og god informasjon underveis i studieløpet. Rammekvalitet omfatter også studentenes psykososiale læringsmiljø. Programkvalitet Programkvalitet handler om hvordan studieprogrammet er utformet for at studentene kan oppnå læringsutbytte. Programmene skal være i tråd med HSNs overordnede strategi og ha relevant kobling til FoU-aktiviteten. Det skal være god sammenheng og progresjon i studieprogrammet. Innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer skal utformes i tråd med læringsutbytte. Internasjonalisering ute og hjemme er også sentralt for programkvalitet. Undervisningskvalitet I arbeidet med undervisningskvalitet skal læring skal være en studentaktiv prosess som fremmer refleksjon og selvstendighet. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at studentene møtes med et nært og innovativt læringsmiljø, og med høye krav til kunnskaper og ferdigheter. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for varierte undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer som bidrar til at studentene etter endt studieløp har oppnådd læringsutbytte. 4
5 Kompetanse Utdanningskvalitet avhenger av faglærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Kvalitetsarbeidet skal sikre at faglærere har kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT og kan bruke IKT og digital teknologi i undervisning, læring og vurdering. Kvalitetsarbeidet skal fremme FoU-basert undervisning. Det forutsetter at lærerne er oppdatert om den internasjonale forskningsfronten og selv er aktive forskere eller tilknyttet et forskningsmiljø. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for å styrke formidlingskompetansen, og for at undervisningen er basert på forskning om hvordan læring skjer og hvordan undervisningskvalitet kan styrkes. Det er fastsatt indikatorer som skal gi informasjon om kvaliteten innenfor dimensjonene. 5
6 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Styret vedtar årlig HSNs studieportefølje. Ansvaret for kvalitetsarbeidet er et linjeansvar. Dette innebærer at rektor, dekaner og instituttledere er ansvarlige for kvaliteten i utdanningsvirksomheten. Ansvar kan ikke delegeres, men kvalitetssystemet delegerer oppgaver til ulike roller. Under følger en overordnet beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver. Konkrete oppgaver og aktiviteter er beskrevet i de ulike rutinene og arbeidsbeskrivelsene som tilhører kvalitetssystemet. Overordnet oversikt over roller og ansvar Høgskolestyret Har overordnet ansvar for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanning og at dette evalueres minimum hvert tredje år Rektor Har overordnet ansvar for kvalitetssystemet Gir overordnete føringer for arbeidet med porteføljeutvikling og utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalget (LMU) Lovpålagt rådgivende organ for rektor på læringsmiljøområdet. Dekan Har overordnet ansvar for at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene. Programutvikling og utvikling av programportefølje er et særskilt område. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av instituttets emner gjennomføres i henhold til kravene. Programkoordinator Skal lede programutvalget og rapportere til ansvarlig linjeleder. Har ansvar for å kvalitetssikre at læringsmiljø og faglig- og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet er i henhold til kravene. Har ansvar for at lærings- og vurderingsformer bidrar til studentene oppnår læringsutbyttet. Emneansvarlig Har ansvar for planlegging, koordinering, gjennomføring og utvikling av emnet, slik at læringsaktiviteter og vurderingsformer bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Gjennom programutvalget blir emnene representert i kvalitetsarbeidet i studieprogrammet. Underviser Skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttet. Studentdemokratiet Skal representere studentenes syn i råd og utvalg i arbeidet med studiekvalitet ved institusjonen. Studentene Den enkelte student forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og studieprogram gjennom 6
7 spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir studenten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. Gjennom studentdemokratiet blir studentene representert i kvalitetsarbeidet på alle nivå. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert studieprogram et programutvalg hvor studentene er representert. Ph.d. kandidat Den enkelte kandidat forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og phd. program gjennom spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir kandidaten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert phd. program et programutvalg hvor kandidatene er representert. Utvalg med særskilt ansvar i kvalitetsarbeidet Utvalg for utdanningskvalitet Rådgivende organ for rektor på utdanningskvalitetsområdet. Godkjenne studie- og emneplaner fra og med 60 studiepoeng. Forskningsutvalget Rådgivende organ for rektor på studiekvalitetsområdet, herunder ph.d.-utdanningen. Har delegert myndighet fra høgskolestyret, og kan fatte beslutninger som blant annet innebærer samordning på tvers av HSNs ph.d.-utdanninger. Kvalitetsråd Rådgivende organ på fakultetet som skal gi dekan råd om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av porteføljen og utdanningskvaliteten på fakultetet Programutvalg Programutvalgene er rådgivende for dekan på studiekvalitetsområdet. Gir råd i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet 7
8 Organisering og ledelse av studieprogrammene For studieprogram som er faglig forankret i ett institutt er det operative ansvaret (programkoordinatorrollen) lagt til instituttleder. Det kan oppnevnes en programkoordinator for studieprogrammet. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter ved samme fakultet, er det operative ansvaret lagt til et vertsinstitutt ved instituttleder. Vertsinstituttet er det instituttet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det kan oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø for studieprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til instituttleder. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter og fakulteter, er det operative ansvaret lagt til et vertsfakultet ved dekan. Vertsfakultetet er det fakultetet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det bør oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer for utdanningsprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til dekanen ved vertsfakultetet. Når det gjelder doktorgradsutdanningene, er det institusjonelle ansvaret for disse lagt til Forskningsutvalget. Det operative ansvaret for doktorgradsutdanningene er lagt til et vertsfakultet ved dekan. For hvert doktorgradsutvalg er det oppnevnt et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer, samt leder for programutvalget og en programkoordinator. Programkoordinator rapporterer til dekan ved vertsfakultetet. Dekanene er delegert ansvar for studieprogrammene som er organisert til sitt fakultet. Dekaner delegerer ansvaret for studieprogrammene videre til instituttleder (i rollen som programkoordinator). Instituttleder kan oppnevne egne programkoordinatorer i samråd med dekan. 8
9 4. Program- og emneevalueringer Program- og emneevalueringer har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen, og utgjør et viktig grunnlag for vurdering av kvalitet i utdanningene og av helheten i programporteføljen. Evalueringene tar for seg studienære forhold, og kan bidra med informasjon innen de fleste av kvalitetsdimensjonene. Resultatene presenteres i emne- og programrapporter som gjøres tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Emneevaluering Emneevaluering er en integrert del av emneansvarliges løpende arbeid rundt emnet, og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Evaluering av et emne foregår i tre trinn: underveisevaluering, sluttevaluering og periodisk evaluering. Formålene med evalueringene er: Bidra til utvikling av kvaliteten på det pedagogiske opplegget og det faglige innholdet i emnet. Bidra til kollegaveiledning blant undervisere for å utvikle kvaliteten i emnene. Bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Fungere som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med emne- og programutvikling. Bidra til dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Gjennomføring av emneevalueringer, analyse av resultater og rapportering er beskrevet i egen rutine. Studieprogramevaluering Programevalueringer står sentralt i utviklingen av utdanningstilbudet ved HSN. De utgjør også et viktig grunnlag for ledelsens overordnede vurdering av utdanningstilbudetog av helheten i programporteføljen. Formålet med evaluering av studieprogram er å legge til rette for kontinuerlig forbedring av programmene ved HSN. Programevalueringen skal bidra til at studieprogrammets læringsmål er oppdaterte og relevante, og at emnene som inngår i programmet er utformet med læringsaktiviteter og vurderingsformer slik at studentene oppnår studieprogrammets læringsutbytte. Evalueringene skal også bidra til at programmene har en plass i HSNs samfunnsoppdrag og har relevans for arbeidsmarked og samfunn generelt. HSN har to typer programevalueringer: Årlig programevaluering Periodisk programevaluering Det er lagt til grunn at det er det kontinuerlige, faglige- og pedagogiske utviklingsarbeidet ved instituttene som driver programutviklingen. Den årlige programevalueringen utgjør således et viktig grunnlag for vurderinger av tiltak og endringer. Resultatene fra denne ligger også til grunn for vurderingen av behovet for en periodisk programevaluering. Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og gir mulighet til en ekstern fagfellevurdering av programmet. Til sammen skal evalueringene gi et tilstrekkelig faglig, pedagogisk og strategisk grunnlag for beslutninger om utviklingstiltak og om opprettelser eller nedleggelser av programmer. 9
10 Årlig programevaluering Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå og vurdere programmet og til å gjøre justeringer. Evalueringsarbeidet skjer i regi av dem som er tettest på gjennomføringen av programmet og er en del av den løpende prosessen med å utvikle programmet faglig og pedagogisk. Relevante kvalitetsdimensjoner som evalueres er; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, studentenes tilbakemeldinger i evalueringer, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet. Programmet skal også vurderes i lyset av HSNs strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Årlig programevaluering av forskerutdanningen Ph.d.-programmene evalueres årlig. Egenevalueringen omfatter en systematisk vurdering av ph.d.-programmet, som inkluderer både en opplærings- og forskningsdel. Evalueringen av programmet innebærer en gjennomgang og vurdering av programmet, oppfølging av tidligere igangsatte tiltak og forslag til forbedring og kvalitetsutvikling. Programkoordinator foretar en egenevaluering av programmet i samråd med programutvalget. Relevante kvalitetsdimensjoner og punkter som evalueres er: inntakskvalitet, læringsutbytte, rammekvalitet, veiledning, forskningsdelen, programkvalitet, ph.d.-kandidatenes tilbakemeldinger i evalueringer, fagkompetanse hos medvirkende i programmet og relevans. Andre sentrale punkter som evalueres er arbeidslivsrelevans, internasjonalisering, læringsmiljø og infrastruktur samt ph.d.- kandidatenes progresjon og gjennomføring. Periodisk studieprogramevaluering Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. Den skal på linje med den årlige evalueringen, være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å utvikle programmet. Det tas årlig en beslutning om hvilke programmer som skal evalueres, i hovedsak basert på funn beskrevet i de årlige programrapportene. Periodisk evaluering gjennomføres etter en syklus på 6 år. Ansvar for evaluering, gjennomføring og rapportering er beskrevet i egen rutine. 10
11 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling Arbeidet med utdanningskvalitet er en del av virksomhetsstyringen ved HSN. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ligger til grunn for arbeidet. I arbeidet med kvalitets- og porteføljeutvikling er den årlige kvalitetsrapporten er et viktig redskap. Kvalitetsrapporten omfatter rapportering og oppfølging på alle nivåer i organisasjonen. Fakultetets kvalitetsrapport gir en helhetlig vurdering av kvaliteten i fakultetets studieprogrammer, arbeidet med studiekvalitet (oppfølging av tiltak fra foregående år) og forslag til nye tiltak. De årlige studieprogramrapportene legges ved. Fakultetenes kvalitetsrapport er grunnlag for rektors dialogmøter med fakultetene. Sammen med rapporter fra Utvalg for Utdanningskvalitet og Forskningsutvalget, utgjør fakultetenes kvalitetsrapporter grunnlag for rektors kvalitetsrapport til styret. Rektors kvalitetsrapport er rektors årlige informasjon til styret om studiekvalitetsarbeidet, og skal være et grunnlag for langsiktig planlegging ved HSN. Rektors kvalitetsrapport utgjør grunnlaget for HSNs rapportering til Kunnskapsdepartementet. 11
12 Oppfølging og tilbakemelding Kvalitetsutvikling er avhengig av tilbakekobling. Det legges derfor til grunn at hver rapportering skal inneholde en tilbakemelding i form av tiltak og oppfølging. Programkoordinator rapporterer til instituttleder i de tilfellene der programkoordinatorrollen er delegert fra instituttleder. 12
13 6. Kvalitetssystemets elementer I tillegg til systembeskrivelsen omfatter kvalitetssystemet en rekke underdokumenter. Rutiner og arbeidsbeskrivelser Det er utarbeidet rutiner og arbeidsbeskrivelser som ligger til grunn for kvalitetssikring. Disse er sortert i forhold til studentenes utdanningsløp. Rutiner og arbeidsbeskrivelser fremgår av KS-matrise for HSN og er tilgjengelige på HSNs nettsider om kvalitetssystemet. Det er fastsatt egne rutiner og arbeidsbeskrivelser for ph.d.-utdanningene. Disse er tilgjengelige fra HSNs interaktive ph.d.-håndbok. 1. Studieprogram Alle nye studietilbud på alle nivåer skal være forsvarlig utredet og dokumentert med hensyn til strategisk betydning og økonomisk bærekraft, faglig innhold, fagmiljøets kompetanse og forskningsaktivitet, internasjonalisering og tilgjengelige infrastruktur. Dette omfatter blant annet følgende sentrale rutiner: Akkreditering og etablering av studier ved HSN Årlig gjennomgang av studie- og emneplaner ved HSN Nedlegging av studier ved HSN 13
14 2. Markedsføring og rekruttering Markeds- og rekrutteringsarbeidet skal bidra til å kvalitetssikre informasjon og kommunikasjon mot potensielle søkere. HSN skal kommunisere på en måte som gir søkere et riktig bilde av studiene som tilbys. 3. Opptak Opptak av studenter er regulert av nasjonale og lokale forskrifter og regler. Opptaksarbeidet skal sikre likebehandling, og sørge for at studenter som tas opp til høyere utdanning tilfredsstiller opptakskravene. Opptaksprosessen involverer samordna opptak (SO), lokalt opptak (LOK) og opptak til EVU-studier. Opptak til ph.d.-utdanning er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 4. Oppstart Oppstarten av studieåret skal gjennomføres mest mulig likt på de enkelte campus. Nye studenter skal få god og korrekt informasjon om studiestarten. Ph.d.-kandidatene skal raskt inkluderes i et aktivt forskermiljø. 5. Gjennomføring Evalueringer av program og emner skal sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert i studieplanen. I studieprogram med krav om veiledet praksis, ivaretas kvalitetsarbeidet av regelverk, praksisavtaler og evalueringer av praksis og praksissamarbeid. 6. Inn- og utveksling Studenter skal få tilbud om et faglig relevant utvekslingstilbud i sine studier. Dette involverer alt fra informasjon til alle studenter til godkjent innpassing av emner etter endt opphold for utreisende studenter, og dokumentasjon av opphold for innreisende studenter. 7. Eksamen og avslutning Rutinene omfatter kvalitetssikring av alle arbeidsoppgaver som inngår i eksamensgjennomføringen, og skal sikre at studentene blir vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Bruk av karakterskalaen og karakterfordeling og forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsform og vurderingens innhold skal følge nasjonale retningslinjer. Rutinene involverer forberedelse, praktisk gjennomføring av eksamen og etterarbeid etter eksamensavvikling. For ph.d.-programmene gjelder egne rutiner. 8. Vitnemål/DS Rutinen skal sikre at det utstedes riktig vitnemål og Diploma Supplement (DS) som er i overensstemmelse med nasjonale retningslinjer for oppsett og innhold. Videre skal det sikres at innholdet stemmer med gjennomført studieplan og grad. 14
15 Evalueringsmatrise HSNs evalueringsmatrise gir en oversikt over de ulike evalueringene som inngår i kvalitetsarbeidet. Dette omfatter bl.a.: Emneevaluering. Studieprogramevaluering. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Evaluering av studienes relevans for arbeidslivet (kandidatundersøkelse/alumni). Sentrale dokumenter i kvalitetsarbeidet Gjennomføring av utdanningene ved HSN er blant annet regulert av: Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften). Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ph.d.-utdanningene er i tillegg regulert av: Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Alt relevant regelverk er samlet på nettsidene om kvalitetssystemet. 15
Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN
Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon
Detaljerkvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU
NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerForum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO
Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt
DetaljerHøgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning
Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold
DetaljerKvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet
Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018. Endelig versjon godkjent av universitetsdirektøren (etter fullmakt fra universitetsstyret)
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerHer finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar
Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet
DetaljerKVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV
KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for
DetaljerKvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo
Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Felles systembeskrivelse 3. utgave - juni 2014 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er
DetaljerHÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE
2018 HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE VEDTATT AV STYRET VED NIH 3. MAI 2018 NORGES IDRETTSHØGSKOLE 1 INNLEDNING Systembeskrivelsen er hoveddokumentet om kvalitetssikringssystemet
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerNOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften
NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar
DetaljerSU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:
SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir
DetaljerUtvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet
Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerVedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift
FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift
Detaljer1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av
DetaljerUtfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet
Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Etter- og videreutdanningen / NHH Executive () Vedtatt 13.02.2018 av Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer arbeidet
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)
1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av
DetaljerRetning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU
SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget
DetaljerDel 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer
Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag
DetaljerNOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT
NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan
DetaljerDel 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer
Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag
DetaljerMøtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:
Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering
DetaljerKvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen
Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Godkjent av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo 25. mars 2008 Revidert av rektor 23. august 2012, 30. juni 2014 Revidert av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo, 17. juni 2015
DetaljerRutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet
Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.
DetaljerKvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo
Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo 2. Utgave April 2012 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er gjort løpende revisjoner
DetaljerPERIODISK PROGRAMEVALUERING FOR MASTER I RETTSVITENSKAP UIO EGENEVALUERING I 2017 EKSTERN EVALUERING VÅR 2018
Fra Studieseksjonen Til PMR 11. september 2017 PERIODISK PROGRAMEVALUERING FOR MASTER I RETTSVITENSKAP UIO EGENEVALUERING I 2017 EKSTERN EVALUERING VÅR 2018 1. INNLEDNING Dette er første gang vi gjennomfører
DetaljerUtfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet
Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner
DetaljerInformasjonsmøte 22.08.13.
NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014
DetaljerRetningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger
Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold 1 Etablere emne...2 1.1 Nye emner...2 1.3 Innholdsmessige vilkår...2 2 Utrede og etablere nytt studium...2 2.1 Utrede
DetaljerGjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt
11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner
DetaljerTil fakultetsstyret VEDTAKSSAK
Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling
DetaljerRetningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger
Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...
DetaljerKvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet
Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Revidert april 2017 i forbindelse med ny tilsynsforskrift og vedtatt gjennom rektorvedtak
DetaljerUtkast til kvalitetssikringssystem HiOA
HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerFakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerGjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018
Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
DetaljerKvalitetshåndbok. For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet
Kvalitetshåndbok For utdanningsvirksomheten ved Nord universitet Vedtatt av styret ved Nord universitet 16. desember 2016 Innhold Bakgrunn... 3 Om kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten...
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerNMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?
NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig
DetaljerKvalitetssystem for ph.d.-programmet
UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 34/12 Møtedato: 26.11.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet Fra: Cecilie W. Lilleheil Dato: 23. november 2015 Kvalitetssystem for ph.d.-programmet
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerReglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)
Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt
DetaljerPolitisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
DetaljerKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU
KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU 1 INNLEDNING Kvalitetssikringssystemet ved NMBU er utarbeidet med utgangspunkt i 1-6 i Universitets- og høyskoleloven. Institusjonene skal ha et internt
DetaljerNår vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.
Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser
DetaljerAkkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger
Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerProsedyrer for gjennomgang av studiene i 2017/18 oppfølging av sak UU 13/17
Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, Institutt for helsefag, Det teknisknaturvitenskapelige fakultet,
DetaljerSaken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 13/17 Rammer og kriterier for gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Saksnr: 17/03038-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør
DetaljerRetningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole
Retningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor 12.06.2017 Revidert 05.12.2017 1. Bakgrunn og hensikt Evalueringssystemet er en del av det systematiske
DetaljerKS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU
KS Utdanning Kvalitetssikring av utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 15.12.2016 Punkt 4.1. er godkjent av styret ved NHH 4. mai 2016 Revidert på fullmakt 310512, NHHE 1 1.
DetaljerKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU
KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU 1 INNLEDNING Kvalitetssikringssystemet ved NMBU er utarbeidet med utgangspunkt i 1-6 i Universitets- og høyskoleloven. Institusjonene har selv ansvaret
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
DetaljerUniversitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)
Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2013 1 2 Innholdsfortegnelse Om rapporten... 4 Målgruppe og hensikt... 4 Hvordan
DetaljerFakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS
Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert HH 6-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Egil Kristensen
DetaljerREVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO
Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 5 Møtenr. 052011 Møtedato:. 27.10.11 Notatdato:. 13.10.11 Arkivsaksnr.: 2008/17529 Saksbehandler: Anne Grete Grude
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007
UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,
DetaljerKarakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?
Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs
DetaljerFORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning
DetaljerEVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING
EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS
DetaljerProsjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15
Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet
DetaljerEvaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund
Evaluering og tilsyn i NOKUT Tilsynsdirektør Øystein Lund U-H-loven 2-1.NOKUTs oppgaver og myndighet (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning,
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
DetaljerProrektor Ragnhild Hennum
Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og
DetaljerFakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert SV 2-0 SV Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon
DetaljerRetningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer
http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift
DetaljerKVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN. Forslag til vedtak/innstilling: Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett
Arkivsak-dok. 15/05725-6 Arkivkode. 413 Saksbehandler Øyvind Steinslett Saksgang Møtedato 26.10.2016 KVALITETSHÅNDBOK FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar KSS for
DetaljerKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU
KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET FOR UTDANNING VED NMBU INNLEDNING Kvalitetssikringssystemet ved NMBU er utarbeidet med utgangspunkt i 1-6 i Universitets- og høyskoleloven. Institusjonene har selv ansvaret for
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerHandlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )
Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerAkkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger
Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 07.02.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet
DetaljerFakultetsstyremøtet
1 NTNUs kvalitetssikringssystem oppfølgingsplan ved DMF Fakultetsstyremøtet 18.09.13 NOKUT underkjente våren 2013 NTNUs kvalitetssikringssystem NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Under KD
DetaljerSystematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef
Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved
DetaljerKvalitetshåndbok for utdanning ved Høgskolen i Molde
Kvalitetshåndbok for utdanning ved Høgskolen i Molde Innhold Innledning... 3 Mål for kvalitetsarbeidet... 4 Organisering, roller og ansvar... 6 Årsrapport om studiekvalitet... 7 Evalueringer og undersøkelser...
DetaljerFoto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning
Foto: Kim Ramberghaug Utdanning SU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Ambisjoner Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) skal være en sentral
DetaljerFREMTIDENS KVALITETSSYSTEM
FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra
DetaljerFoto: Kim Ramberghaug. Utdanning SU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning
Foto: Kim Ramberghaug Utdanning SU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning Ambisjoner Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) skal være en sentral
DetaljerKvalitetssystem for utdanning i Høgskolen i Innlandet
Kvalitetssystem for utdanning i Høgskolen i Innlandet Kvalitetssystembeskrivelse Godkjent av høgskolestyret 12. juni 2018 Med justeringer godkjent av rektor 4.7. og 17.8. 2018 Innhold Innledning... 3 1
DetaljerUniversitetet i Stavanger Utdanningsutvalget
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 08/18 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS Saksnr: 15/02648-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.02.2018 Informasjonsansvarlig:
DetaljerOppnevning av nestledere
Agenda 1. Plan for dagen 2. Bakgrunn for etablering av funksjon som nestleder for utdanning 3. Utdanningsledelse, roller og kvalitet i utdanningen 4. Studieplan(leggings)prosessene 5. Instituttenes tanker
DetaljerRetningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet
Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument
DetaljerOverordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten
Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline
Detaljer