Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Transkript

1 HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012

2 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA Innledning Bakgrunn NOKUTs krav til institusjonens kvalitetssikringssystem Mål og premisser Kvalitetsområder for HiOAs kvalitetsarbeid... 3 Kvalitet i undervisningen... 3 Kvalitet i program... 4 Kvalitet i rekrutteringen og mottak av nye studenter... 4 Kvalitet i læringsmiljøet Evalueringer Underveisevaluering av emner Sluttevaluering av emner Dialogmøter og evalueringsmetoder Evaluering av læringsmiljøet Ekstern evaluering Evaluering av rekruttering og mottak av nye studenter Kandidatundersøkelser og arbeidslivsundersøkelser Rapportering Hvem gjør hva i kvalitetssystemet Faglærere/emneansvarlige Instituttleder Dekan Tilsynssensor... 8 Tilsynssensorrapport Studentene Klage på undervisning og veiledning Årshjul for arbeid med studiekvalitet Om kvalitetssikringssystemet til HiOA 1.1 Innledning Kvalitetssikringssystemet for Høgskolen i Oslo og Akershus er delt inn i fire «hoveddeler»: Første hoveddel (kapittel 2) handler om hvilke kvalitetsområder innenfor utdanningskvalitet kvalitetssikringssystemet omfatter. Andre hoveddel (kapittel 3) omhandler metodene for å innhente informasjon om kvalitetsområdene. Tredje hoveddel omfatter rapporteringsmåter og rutiner (kapittel 4). Fjerde hoveddel beskriver rolle- og ansvarsfordeling i kvalitetssikringssystemet. 1

3 Fakultetene lager egne systemer som følger opp minimumskravene kvalitetssikringssystemet og tilpasser til egne behov. 1.2 Bakgrunn Kvaliteten i høyere utdanning har stått sentralt gjennom etableringen av Det europeiske området for høyere utdanning (Bologna-prosessen). Gjennom Bolognaprosessen har land som deltar i prosessen blant annet forpliktet seg til å støtte opp om utvikling av kvalitetssikring på institusjonelt, nasjonalt og europeisk nivå. I oppfølgingen av Bologna-erklæringen (1999) ble det i Berlinkommunikeet av 2003 lagt retningslinjer for nasjonale kvalitetssikringssystemer. Blant annet ble det vedtatt at kvalitetssikringssystemene skulle følge visse retningslinjer: En definisjon av ansvaret til involverte organer og institusjoner. Evaluering av studieprogrammer eller institusjoner, med selvevaluering, ekstern vurdering, deltakelse av studenter og offentliggjøring av resultatene. Et system med akkreditering, sertifisering eller tilsvarende prosedyrer. Internasjonal deltakelse, samarbeid og nettverk. (fra Realisering av Det europeiske området for høyere utdanning Kommuniké fra møtet for ministre for høyere utdanning i Berlin, 19. september 2003) På denne bakgrunn fastsatte Norge i 2005 i lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) at alle institusjoner omfattet av loven skulle ha tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, der studentevaluering av utdanningen skulle inngå ( 1-6). Videre fastsatte Kunnskapsdepartementet forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1.februar Forskriften stiller følgende krav til kvalitetssikringssystem for høyere utdanning i 2-1: (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. 1.2 NOKUTs krav til institusjonens kvalitetssikringssystem Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) fastsatte forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) 27.januar Forskriften har følgende målbeskrivelse: Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. 2

4 Videre sier forskriften i målbeskrivelsen at det er opp til institusjonen selv å «( )utforme sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov(...)» Forskriften inneholder også kriteriesett for NOKUTs evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem: (se 3-1 NOKUTS evaluering ). 1.3 Mål og premisser Kvalitetssikringssystemet ved HiOA skal legge til rette for kontinuerlig kvalitetsutvikling og intern kontroll av utdanningene. Aktørene i arbeid med kvalitet i utdanningene er undervisere, studenter, ledelse og administrasjon. Primæroppgaven er å jobbe kontinuerlig med å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljø, holder høy kvalitet og relevans for yrkesfeltet. Det skal legges til rette for: - at studentene skal engasjeres til aktiv deltakelse, - at studenter og faglærere i dialog skal analysere og komme med konkrete forslag til tiltak på bakgrunn av evalueringer, - tilbakemeldingssløyfer med krav til bekjentgjøring av resultater fra evalueringene - fleksibilitet i valg av evalueringsformer, - at rapporteringsmaler har en sentral felles del og en åpen del som kan tilpasses det enkelte fakultets behov, - å skape forutsigbarhet i arbeid med studiekvalitet ved hjelp av årshjul for kvalitetsarbeidet som inngår i styrings-årshjulet til institusjonen 2. Kvalitetsområder for HiOAs kvalitetsarbeid Høgskolen er forpliktet til å lage et kvalitetssikringssystem som «( ) skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet.» (forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, 2-1, annet ledd). Kvalitet i undervisningen Hovedaktørene som skal legge til rette for god kvalitet i undervisningen er lærere og studenter. Vurdering av kvalitet i undervisningen skal fokusere på: - tilrettelegging av de ulike undervisningssituasjonene, inkludert praksisstudiene, for alle studentgrupper og enkeltstudenter med spesielle behov - at undervisningen til enhver tid er i tråd med de læringsutbyttebeskrivelsene som går fram av studienes planer - samspillet mellom lærer og student i de ulike undervisningssituasjonene - tilrettelegging for studentenes muligheter til å påvirke utviklingen av studiet/ emnet - studentenes ansvar for egen og andres læring og at læringsmiljøet fungerer 3

5 Kvalitet i program Når et nytt studium eller emne skal etableres, må det foreligge en programplan. Planen skal følge retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Måling av kvalitet i program skjer ved hjelp av studentevalueringer, tilsynssensorevalueringer, eksterne evalueringer og nøkkeltall. Ved analyse av evalueringene skal det vurderes om eventuelle behov for tiltak skal føre til endringer i planer. Vurdering av kvalitet i program skal fokusere spesielt på: - Studentenes læringsutbytte, - Arbeidslivsrelevans og samfunnsbehov, - Programmets internasjonale profil Kvalitet i rekrutteringen og mottak av nye studenter Kvalitet i rekrutteringen og studiestart for nye studenter innebærer å sikre god kvalitet i informasjon om høyskolens studier til potensielle søkere både i muntlig veiledning og i skriftlig materiale og på nettet. I tillegg handler kvalitet ved studiestart om å sikre god kvalitet i mottak av de nye studentene, både norske og utenlandske studenter. En kontinuerlig vurdering av kvaliteten i rekrutteringsarbeidet og studiestart gjøres gjennom årlige undersøkelser initiert av fellesadministrasjonen. Fakultetene selv kan også foreta egne undersøkelser etter behov. Kvalitet i læringsmiljøet I arbeidet med kvalitet i læringsmiljøet skal høgskolen følge opp de krav som stilles i UH-lovens 4-3 Læringsmiljø. Styret har i samarbeid med Studentsamskipnaden det overordnede ansvaret for både det fysiske og psykiske læringsmiljø og skal «legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet». Videre stiller loven krav til at institusjonen skal «så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.» I UH-loven stilles det videre krav til at Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring. I loven stilles det også krav til at institusjonen skal ha et læringsmiljøutvalg. 4

6 3. Evalueringer 3.1 Underveisevaluering av emner Underveisevaluering av undervisningsaktiviteter og læringsprosesser i et emne skal skje hver gang emnet gjennomføres. Hensikten er å gi studentene anledning til å komme med tilbakemeldinger underveis og gi grunnlag for forbedringer i løpet av emnet. Emneansvarlig skal sikre at det gjennomføres underveisevalueringer og at det rapporteres fra evalueringene i samarbeid med studentene/studenttillitsvalgte. Studentene skal selv ta ansvar for initiering og gjennomføring av underveisevalueringene. Studentene, enten studenttillitsvalgte, eller en referansegruppe i samarbeid med faglærer sammenfatter underveisevalueringene og kommer med forslag til tiltak. Faglærer og programansvarlig/studieleder/instituttleder drøfter eventuelle tiltak og avgjør hvilke tiltak som følges opp eller ikke følges opp. Ikke alle forslag kan føre til umiddelbare endringer, men må tas videre. Dette må tydeliggjøres i tilbakemeldingen fra evalueringen. Resultatene av underveisevalueringene skal gjøres kjent for alle involverte studenter og lærere. 3.2 Sluttevaluering av emner Sluttevalueringer av emner foretas hver gang et nytt emne undervises og videre annet hvert år. Faglærer, instituttleder, eller studentene selv kan ta initiativ til at sluttevalueringer gjennomføres oftere enn minimumskravet. I motsetning til underveisevalueringene, som særlig har til hensikt å gi studentene anledning til å komme med tilbakemelding underveis og legge grunnlag for endringer underveis, skal sluttevalueringene gi grunnlag for endringer med lengre tidshorisont. I sluttevalueringer kan man gå mer i dybden. Faglærer har et særskilt ansvar for å arrangere sluttevalueringene, men i samarbeid med studentene. Faglærer har ansvar for å sammenfatte sluttevalueringen i en emnerapport. Sluttevalueringsrapporten skal inneholde hvilke tiltak som skal igangsettes og når, eventuelt en begrunnelse for hvorfor tiltak ikke kan igangsettes. Forslag til tiltak på bakgrunn av sluttevalueringene utformes av faglærer i samarbeid med studentene. Studentene skal godkjenne emneevalueringsrapporten før den publiseres og leveres til studieleder eller instituttleder. Emnerapporten skal bekjentgjøres i egnede kanaler som når ut til alle studenter. 3.3 Dialogmøter og evalueringsmetoder Gjennomgang av emne-evalueringer og forslag til tiltak i emnerapporter og programrapporter(se 3.3) skal gjennomføres i dialog med studentene. Hvilken samarbeidsform og dialogform som velges må komme klart fram av fakultetenes egne kvalitetssikringssystemer. Det anbefales at slike dialoger holdes enten med hele «klassen»/kullet (dersom det er hensiktsmessig og funksjonelt) eller med studentenes representative organer, herunder Studentenes fakultetsråd, Studentråd ved instituttene og eventuelle andre organer som fagutvalg, referansegrupper, læringsutvalg eller fagutvalg. Fakultetet har et ansvar for at samarbeidsavtalen «Avtale mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og 5

7 studentorganer ved HiOA» som regulerer ansvar og rollefordeling mellom institusjon og studentorganer gjøres kjent for instituttledelse, fagmiljø og emneansvarlige. Det er opp til faglærer og studentene selv å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emnet, både når det gjelder underveisevaluering og sluttevaluering. For å unngå evalueringstretthet oppfordres det til at det legges vekt på variasjon i metodene som benyttes. 3.4 Evaluering av læringsmiljøet Evalueringer av læringsmiljø knyttes til underveisevaluering og sluttevaluering av emner. Hvert tredje år skal det gjennomføres en felles undersøkelse som gjelder studentenes tilfredshet med det totale læringsmiljøet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ansvarlig for koordinering av undersøkelsen er fellesadministrasjonen. 3.5 Ekstern evaluering Administrasjonen ber i høstsemesteret annethvert år fakultetene foreslå gradsstudier til ekstern evaluering. Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også selv fremme forslag. Administrasjonen fremmer saken for institusjonens studieutvalg, som fastsetter hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres det påfølgende året. Forslag om studietilbud til evaluering må begrunnes. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. 3.6 Evaluering av rekruttering og mottak av nye studenter Hvert år initierer fellesadministrasjonen undersøkelser om søkere til høgskolens studietilbud. Undersøkelsene skal både ta for seg søkernes bakgrunn, og deres oppfatning av kvaliteten på informasjon om høgskolens studietilbud både i muntlig veiledning og i skriftlig materiale og på nettet. Det skal også foretas undersøkelser som retter seg mot de nye studentene. Undersøkelsene skal fokusere på ordninger som for eksempel fadderordningen og tilrettelegging av informasjon for nye studenter. 3.7 Kandidatundersøkelser og arbeidslivsundersøkelser Det legges opp til at det skal foretas periodiske arbeidslivsundersøkelser og kandidatundersøkelser for studiene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fellesadministrasjonen har det overordnede ansvaret for igangsetting ev. koordinering av slike undersøkelser. 6

8 4. Rapportering Instituttleder har ansvaret for den årlige programrapporteringen. Programrapportene skrives på bakgrunn av rapporter fra emneevalueringer, møtereferat fra dialogmøter med studentene, rapport fra tilsynssensor og nøkkeltall hentet fra DBH i foregående studieår. I årshjul for arbeid med kvalitetssikring er det foreslått at oppsummering av foregående studieårs evalueringer og utarbeidelse av programrapport gjennomføres i høstsemesteret. Programrapporten skal, i tillegg til sammenfatting av evalueringer, tilsynsrapport, nøkkeltall og vurderinger på utvalgte kvalitetsområder omfatte en oppsummering av hvilke tiltak som er gjort og hvilke tiltak som planlegges. Det skal også rapporteres om hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge, og begrunnelsen for dette. Minimumskravet til hva som skal med i programrapportertene vil komme fram av mal for rapport fastsatt av institusjonens studieutvalg. Programrapportene skal publiseres på HiOAs nettsider. Hensikten er å ta vare på tidligere vurderinger og begrunnelser for tiltak til programrapportene som er lett tilgjengelig slik at det sikres en kontinuitet og forståelse for det kvalitetsarbeid som er blitt foretatt gjennom årene. Dette sikrer også at nye studenter får innblikk i hva tidligere kull har vært opptatt av og hva de har fått til. Programrapportene, med vedlegg, skal behandles av fakultetsstyret/studieutvalget ved fakultetet. Styret/studieutvalget ved fakultetet vurderer om tiltak foreslått i programrapportene skal videreføres i fakultetets årsplan. Fakultetene skal årlig utarbeide en samlet rapport om utdanningenes kvalitet og kvalitetsarbeid basert på utdanningenes programrapporter og eventuelt evalueringer av enkeltemner (der det ikke forekommer egne programrapporter som på videreutdanningsemner, oppdragstilbud, o.l.) Fakultetets rapport skal utgjøre del 2 av fakultetets rapport og planer (virksomhetsrapporten). Studieavdelingens rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid (del 2 av rapport og planer) til styret skal være basert på rapportene fra fakultetene. Se for øvrig årshjul for kvalitetssikring og arbeid med studiekvalitet. 5. Hvem gjør hva i kvalitetssystemet 5.1 Faglærere/emneansvarlige Faglærere/emneansvarlige er i samarbeid med studentene ansvarlig for gjennomføring av studentevaluering (underveis- og sluttevalueringer) og oppsummering og fortolkning av resultater fra evalueringer, utforming av forslag til tiltak som ligger innenfor faglærer/emneansvarliges handlingsrom. Faglærer og emneansvarlige skal også drøfte resultater og utfordringer med kolleger i fagmiljøene og med studieleder. 7

9 5.2 Instituttleder Instituttleder skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved den enkelte utdanning med utgangspunkt i rapporter fra utdaninningenes studentevalueringer, innspill fra praksisfeltet, rapporter fra tilsynssensorer og ulike kvantitative data. Insituttleder har ansvar for gjennomføring av forbedringstiltak og endringer innenfor eget myndighetsområde. Instituttleder skal sørge for at det blir gitt informasjon om undersøkelser som koordineres fra fellesadministrasjonen (f.eks. læringsmiljøundersøkelser, studiestartundersøkelser o.l.) og legge til rette for at studentene på de studieprogram som er omfattet av undersøkelsen kan svare på evalueringen ved at det settes tid til dette. 5.3 Dekan Dekanen har et hovedansvar for fakultetets arbeid med kvalitet og kvalitetsutvikling. Dette inkluderer blant annet forslag til budsjettmessige prioriteringer av kvalitetsarbeid innenfor fakultetets ramme, og at fakultetsledelsen påser at fakultetet har rutiner for avdekking og oppfølging av avvik og kvalitetssvikt. Fakultetet utarbeider årlig rapport om utdanningenes samlede kvalitet. 5.4 Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Ordningen skal også sikre at de vurderingsformene- og prosessene som benyttes er tilstrekkelige og relevante for målsettingen som er gitt for utdanningen, og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. En tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensorrapport Tilsynssensorrapporten skal legges fram årlig for fagområdene eller andre områder tilsynssensor er oppnevnt for. I rapporten skal det framkomme hvilke emner, studieprogram eller fagområder rapporten gjelder for, hvordan tilsynet har vært gjennomført og om bakgrunnsinformasjonen har vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre tilsynet på en tilfredsstillende og god måte. Rapporten skal videre inneholde: - evaluering av arbeidet som er gjort ved emne/studieprogram/fagområde knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, undervisning, pensum o.l., - evaluering av vurderingsordningen, vurderingsprosessen, karaktersettingen og nivået på emner/studieprogram/fagområde innenfor tilsynsområdet. 8

10 I tillegg skal det redegjøres for drøftinger som er gjort med fagmiljøet underveis og hvilke anbefalinger tilsynssensor vil gi fagmiljøet i dets videre arbeid med vurderingsordningene og standarden på studietilbudet. 5.5 Studentene Studenttillitsvalgte har et særskilt ansvar for å motivere andre studenter til å engasjere seg i arbeidet med forbedring av emner og studier på en konstruktiv måte. Studenttillitsvalgte skal samarbeide med faglærer/emneansvarlig og ledelse i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. Studenter generelt har et særskilt ansvar for å sette seg inn i planer, frister, forskrifter og regelverk. Studenten har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studentene skal gi tilbakemelding til ledelse, tilsatte eller tillitsvalgte gjennom evalueringer eller andre tilbakemeldingskanaler på en konstruktiv måte. Høgskolen og Studentparlamentet utarbeider hvert år en samarbeidsavtale som ivaretar studentorganisasjonenes interesser og sikrer at forholdene legges til rette for at studentorganene og studentorganisasjonene skal kunne drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Forhold som ikke er beskrevet i samarbeidsavtalen eller i kvalitetssikringssystemet skal sikres gjennom studentcharter som gjelder alle studenter ved HiOA. 6. Klage på undervisning og veiledning Dersom en eller flere studenter er misfornøyd med undervisningen i et fag må dette tas opp direkte i kontakt med vedkommende lærer på en saklig og konstruktiv måte. Dersom forbedring ikke skjer bør studentene ta opp utfordringene gjennom evalueringer. Studentene må i sin tilbakemelding være konkrete med hensyn til hva de er misfornøyde med, eksempelvis: - er det selve undervisningen eller veiledningen? - er det i samsvaret mellom programplaner og undervisning eller veiledning? - er det arbeidskravene, pensum, vurderingsformen (eksamensformen)? - hvorfor er det slik? Hvem har ansvaret?(lærer/foreleser/veileder/studenter) - konkrete forslag til løsninger? Det vil bli etablert retningslinjer for håndtering av klage på undervisning og veiledning. 9

11 13. Årshjul for arbeid med studiekvalitet Årshjul for arbeid med evaluering og rapportering i kvalitetssikringssystemet følger institusjonens styringshjul. Hensikten med å koble kvalitetssikringsarbeidet til institusjonens styringshjul er å sørge for at det arbeides systematisk med tiltak og tilbakemeldinger som også kan knyttes til enhetenes rapporteringer og arbeid med virksomhetsplaner (budsjett og årsplaner). På den måten vil kvalitetssikringsarbeidet knyttes tettere til enhetenes og institusjonens styrings- og planverktøy. Tidspunkt August September Oktober November Desember Januar Styringsårshjul institusjon -Studiestart -Mal for arbeidet med årsplan -Foreløpige budsjettrammer -Brukerundersøkelser -Medarbeidertilfredshet -Økonomistatus og årsprognose -Styringsdialog mellom enhetene og høgskolens ledelse -Forslag til statsbudsjett offentliggjøres -Forslag til årsplan og budsjett drøftes og ferdigstilles -Plan og budsjettkonferanse -Lederkonferanse -Årsplan og budsjett -Lokale opptak ferdig i desember - Etablering av nye studier -Studiestart -Tildelingsbrev sendes enhetene -Forskernes frist for Styringsårshjul fakultet Høstsemesteret Budsjett og årsplan til fakultetsstyret Vårsemesteret Årshjul for kvalitetssikring og arbeid med studiekvalitet - Hvert tredje år: undersøkelse om det totale læringsmiljø, inkludert brukertilfredshet i forhold til administrative tjenester -Hvert år: Evaluering av studiestart - Starten på vurdering av tiltak til programrapport basert på foregående studieårs evalueringer -Vurdering av tiltak som skal inn i forslag til budsjett og årsplan -Tilsynssensor-rapport November/desember - Instituttleder: Ferdigstilling av programrapport/er -Vurdering av innspill til endringer i fag- og studieplaner - Fakultets-behandling av programrapporter - Start på arbeid med fakultetets årsrapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for foregående studieår (del 2 i rapport og planer) -Arbeid med rapport og planer, og -Arbeid med fakultetets årsrapport om 10

12 Februar Mars April Mai Juni Juli rapportering til Cristin -Foreløpig regnskap foregående år -Frist for enhetenes rapport og planer -Frist for studiekvalitetsrapporten (rapport og planer del 2) -Rapportering til DBH -DBH-rapportering til Cristin -Medarbeider- og ledersamtaler -Styringsdialog mellom enhetene og høgskolens ledelse - Vedtak i institusjonens studieutvalg om master- og ph.d. programplaner -Etatsstyringsmøte med KD -Årsrapport om studiekvalitet- og kvalitetsutvikling behandles i styret -Samlet rapport om HMSrevisjon til AMU -Strategisk plan -Langtidsbudsjett -Økonomistatus -Samarbeidsmøte om føringer for planarbeidet og frister for rapport planarbeidet -Samordnet opptak -Lokale opptak ferdig i juni -Kvalitetssikring av tall til DBHrapportering -Vedtak i fakultetets studieutvalg om programplaner på bachelornivå -Revisjon av pensumlister utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for foregående studieår (del 2 i rapport og planer) -Frist for levering av rapport og planer og årsrapport om studiekvalitet (del 2 i rapport og planer) for foregående studieår - Kvalitetsuke/dager med tema studiekvalitet 11