System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA

Transkript

1 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA Vedtatt av styret (Sist endret )

2 Innhold 1. Mål, rammebetingelser og prosess... 3 Mål... 3 Rammebetingelser (lov- og regelverk og strategi)... 3 Prosess... 4 Nettside med verktøykasse... 4 Studiekvalitetsprisen Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanninger i første og andre syklus HiOAs fem kvalitetsdimensjoner for utdanninger i første og andre syklus Bruk av kunnskap i kvalitetsarbeidet Datagrunnlag for kvalitetarbeidet i første og andre syklus Eksterne faglige evalueringer Evaluering av emner Evaluering av studieprogram Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging Kvalitetssikring av veiledet praksis som læringsarena Ansvar, roller og oppgaver... 9 Den enkelte student... 9 Studenttillitsvalgte... 9 Emneansvarlig... 9 Instituttleder... 9 Studieleder Fakultetsadministrasjonen Studieutvalg på fakultet Dekan og prodekan for utdanning Fakultetsstyret Studieavdelingen Studieutvalg på institusjonsnivå Læringsmiljøutvalget Institusjonens ledelse Styret Styringsdialog System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA Mål Forskerutdanningenes fem kvalitetsdimensjoner

3 3.3 Ansvar, roller og oppgaver Den enkelte ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidatenes representanter Dekan/senterleder Faglig ansvarlig for forskerutdanningen Doktorgradsutvalg på fakultets- og senternivå Studieutvalg på fakultet Fakultetsstyret Fakultetets FoU-administrasjon Institusjonens administrasjon sentralt Studieutvalget på institusjonsnivå Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå Institusjonens ledelse Styret Styringsdialog Etatsstyringsmøte Faglig oppfølging av ph.d.-kandidatene Veiledning Oppfølging Ph.d.-kandidatenes evalueringer og rapporteringer Evaluering av emnene i felles opplæringsdel Ph.d.-kandidatens egen rapportering om framdriften (framdriftsrapport) Ph.d.-kandidatens evaluering av forskerutdanningen som helhet Ekstern evaluering Vedlegg 17 1) Kvalitetsindikatorer 2) Tabelloversikt rollebeskrivelse- og ansvar i rapporteringsprosessen 3) Oversikt over rapporteringsprosess 4) Prosessfigur 5) Årshjul 2

4 1. Mål, rammebetingelser og prosess Mål Kvalitetssystemet er vårt redskap for systematisk evaluering og vurdering av kvaliteten på utdanningene ved HiOA. Systemet skal bidra til å synliggjøre og fremme kvalitet i eksisterende og planlagte utdanningstilbud å legge gode rammer, og støtte opp under HiOAs hovedmål om å utdanne fremragende kandidater Kvalitetssystemet omfatter alle utdanninger ved HiOA, herunder: emner og årsstudier, høgskolekandidat- og bachelorutdanninger, fireårige lærerutdanninger, etter- og videreutdanninger og masterutdanninger (se kapittel 2) forskerutdanninger (ph.d.-utdanninger) (se kapittel 3) Rammebetingelser (lov- og regelverk og strategi) Lover og sentrale forskrifter Lov om universiteter og høyskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) HiOAs forskrifter Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus HiOAs retningslinjer Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA Retningslinjer for søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved HiOA Retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning ved HiOA Etiske retningslinjer for veiledning ved HiOA Retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av HiOA HiOAs strategi Ny viten, Ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus 3

5 Prosess Prosessen for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utdanningene bygger på evaluering, analyse og rapportering som skal føre til tiltak og oppfølging på lavest mulig nivå i organisasjonen. Se beskrivelse av rapporteringsprosessene for de tre syklusene i vedlegg 3, og prosessfigur i vedlegg 4. Nettside med verktøykasse HiOA har en egen nettportal for kvalitetssystemet, På nettsiden er det en «verktøykasse» for studentevalueringer, rapporteringsmaler, og veiledninger, oversikt over rolle, ansvars- og oppgaveforderlinger i systemet og en analyseside med resultater fra rapporter og oversikt over nøkkeltall. Studiekvalitetsprisen Studiekvalitetsprisen tildeles medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Det legges vekt på kvalitetsarbeid som bygger opp under høgskolens profesjonsprofil. Prispengene skal nyttes til tiltak som fremmer studiekvalitet ved fakultetet. 2. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanninger i første og andre syklus Utdanninger i første og andre syklus ved HiOA omfatter emner og årsstudier, høgskolekandidatog bachelorutdanninger, fireårige lærerutdanninger, etter- og videreutdanninger samt masterutdanninger. 2.1 HiOAs fem kvalitetsdimensjoner for utdanninger i første og andre syklus I arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene legger HiOA særlig vekt på fem dimensjoner: 1. Inntakskvalitet: Omfatter kvalitetssikring av markedsføring, informasjon og veiledning til søkere samt opptak og mottak av nye studenter, og at studentene integreres i læringsmiljøet og får god oppfølging i første studieår. Inntakskvalitet inkluderer også faktorer som ikke kan kvalitetssikres av høgskolen, men som kan gi informasjon om studentenes faglige grunnlag (som poenggrense ved opptak o.l.). 2. Kvalitet på infrastruktur og informasjon: Omfatter kvalitetssikring av det fysiske og organisatoriske læringsmiljøet, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell og egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og IT-verktøy samt løpende informasjon underveis i studieløpet (timeplan o.a.). 4

6 3. Kvalitet på programplan: Omfatter kvalitetssikring av de faglige rammene for utdanningene, konkretisert gjennom utdanningenes program- og emneplaner. De faglige rammene defineres gjennom læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kvaliteten på de faglige rammene vurderes opp mot samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner, utdanningenes innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. I dette inngår også planenes beskrivelser av praksis som læringsarena, forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og internasjonalisering ute og hjemme. God kvalitet på programplaner er en grunnleggende forutsetning for at studentene skal kunne oppnå det angitte læringsutbyttet for studieprogrammet. 4. Kvalitet på faglig utbytte: Omfatter sikring og utvikling av god kvalitet i læringsprosessene. Helt sentralt her er kvaliteten på studentenes opplevde faglige utbytte av undervisning, sammenheng mellom det som foregår i undervisningen og det som står i program- og emneplaner, herunder undervisers bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes vurdering av veiledet praksis som læringsarena, studentenes deltakelse i FoU, utdanningens tilrettelegging for «internasjonalisering hjemme» samt det psykososiale læringsmiljøet. Kvalitet på faglig utbytte omfatter også kvalitetssikring av bruk av karakterskalaen og karakterfordeling på bakgrunn av eksterne sensorers vurderinger. 5. Samfunnsrelevans: Omfatter kvalitetssikring av målinger av hvor relevant kunnskapene, ferdighetene og den samlede kompetansen til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. HiOA har utarbeidet indikatorer som måler kvaliteten innenfor de fem kvalitetsdimensjonene, se vedlegg 1 for oversikt over indikatorene. 2.2 Bruk av kunnskap i kvalitetsarbeidet Datagrunnlag for kvalitetarbeidet i første og andre syklus Studentenes evaluering av emnene i studieprogrammene (emneevalueringer) er en viktig del av datagrunnlaget for kvalitetsarbeidet (se kap 2.5 om evaluering av emner). I tillegg til emneevalueringene benyttes særlig følgende kilder som datagrunnlag for kunnskap om kvaliteten i utdanningene i første og andre syklus: Nasjonale studentundersøkelser: o Studiebarometeret o Studentenes helse- og trivselsundersøkelser (SHoT) HiOAs studentundersøkelser o Førsteårsstudenten o Sisteårsstudenten o Kandidatundersøkelse o Arbeidsgiverundersøkelse Faglige vurderinger, forskningsprosjekt og kvalitetsutviklingsprosjekt 5

7 o Faglærereres og sensorers tilbakemeldinger i kvalitetsrapportene o Forskning, rapporter og publikasjoner fra egne og eksterne fagmiljøer o Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) o Database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer, StudData o Rapporter fra eksterne evalueringer igangsatt av HiOA (eksterne fagkomiteer) og nasjonale evalueringer igangsatt av NOKUT Internasjonale rankinger: o U-Multirank og andre relevante rankinger Registerdata: o Database for statistikk om høgre utdanning o StudData o Felles studentsystem (FS) Annet: o Skriftlige referater fra aktuelle møter der kvalitetsarbeid er i fokus (lærermøter, møter mellom årskoordinatorer, årlige programsamlinger, styringsdialogmøter) o Meldinger fra HiOAs Si ifra-system for studenter 2.3 Eksterne faglige evalueringer Ekstern evaluering igangsatt av HiOA Studieutvalget ved HiOA har vedtatt at høgskolens studier skal evalueres eksternt hvert 6. år. Ordningen omfatter bachelor-, master- og forskerutdanninger, fireårige lærerutdanninger og andre avsluttede utdanninger av omfang ett til to år. Ekstern evaluering gjennomføres av en uavhengig sakkyndig komité. Studieutvalget ved HiOA fastsetter, i samarbeid med fakultetene, en plan for ekstern evaluering av HiOAs studieportefølje. Det vises til høgskolens retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. Tilsynssensor Etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 første ledd om eksamen og sensur skal det være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Tilsynssensordningen skal sikre dette og samtidig påse at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og standard sammenliknet med grader ved andre høgskoler og universiteter. Tilsynssensor skal evaluere helhet og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformene og vurderingsformene i utdanningen. Tilsynssensor rapporterer til instituttleder eller studieleder. Rapporten inngår i grunnlaget for utdanningenes kvalitetsrapport. Se for øvrig retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA. 2.4 Evaluering av emner Lov om universiteter og høyskoler 1-6 første ledd slår fast at studentevalueringer skal inngå i institusjonens system for kvalitetssikring. Ved HiOA skal emner evalueres hver gang emnet går. Evalueringsmetoden er valgfri. Emner kan evalueres skriftlig eller muntlig, og evalueringen kan enten skje underveis eller i slutten av undervisningsperioden for emnet. Studentene skal gi tilbakemelding på undervisningen, arbeidsformene, eksamen/vurdering og opplevd 6

8 læringsutbytte, og bidrar gjennom dette til å utvikle kvaliteten i utdanningen. Studentenes evalueringer av emnet skal oppsummeres skriftlig i en egen emnerapport. Emnerapporten skal oppsummeres i utdanningenes årlige programrapporter. Det vises til kapittel 2.8 og vedlegg 2 for oversikt og nærmere beskrivelser av ansvar, roller og oppgaver ved emneevaluering og rapportering. 2.5 Evaluering av studieprogram Hvert år gjennomfører høgskolen felles studentundersøkelser og kandidatundersøkelser om studentenes tilfredshet med kvaliteten i utdanningene. Undersøkelsene er delt opp etter årstrinn: Førsteårsstudenten på master og bachelor, sisteårsstudenten for studenter på siste år i bachelor og fireårig lærerutdanning, og kandidatundersøkelser. Studiebarometeret dekker andreårsstudenten på bachelor og master. HiOAs spørreundersøkelser tar utgangspunkt i de fem kvalitetsdimensjonenes indikatorer (se vedlegg 1). Instituttene kan også foreta egne programevalueringer i tillegg. Funnene fra de nevnte studentundersøkelsene og eksterne faglige evalueringer av studieprogrammene (se kapittel 2.3) er en del av grunnlaget for studieprogrammenes årlige kvalitetsrapporter. 2.6 Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging Instituttene skal sette i verk tiltak for å øke gjennomstrømningen i utdanningene og motvirke frafall. Et viktig tiltak er kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging. Instituttene skal tilpasse den faglige veiledningen til utdanningenes fagkultur og størrelse. I det følgende beskrives tiltak for kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging som primært gjelder masteroppgaven. Så langt det er praktisk mulig, gjelder tiltakene imidlertid også for veiledning og oppfølging av bachelor- og prosjektoppgaver, og annen faglig veiledning av studenter. Instituttene skal: lage veiledningskontrakt/-avtale med opplysninger om framdriftsplan, veiledningens omfang og organisering organisere oppfølging underveis, f.eks. i form av seminar eller liknende for studentpresentasjon av arbeidet, eller oppfølgingssamtale med veileder, student og studieleder/instituttleder, eller annet ha en ordning med en fast kontaktperson studenten kan involvere dersom veilederrelasjonen ikke fungerer tilfredsstillende. Se for øvrig retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning Veileder skal: gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling, og drøfte opplegg og gjennomføring av oppgaven (disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv.) med studenten kommentere studentens arbeid/tekst underveis holde seg orientert om framdriften i studentens arbeid i henhold til den planlagte framdriften gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv etc.) gi veiledning i eventuelle forskningsetiske spørsmål knyttet til oppgaven 7

9 Studentens skal: legge fram utkast til oppgaven etter avtale med veilederen, og følge opp framdriftsplanen i samsvar med avtale med veileder etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelser i forbindelse med oppgaven HiOA har fastsatt egne etiske retningslinjer for veiledning. Retningslinjene gjelder spesielt én-tilén-relasjonen i veiledningen av større skriftlige arbeider i bachelor-, master- og forskerutdanningene. 2.7 Kvalitetssikring av veiledet praksis som læringsarena Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosedyrebeskrivelser for kvalitetssikring av veiledet praksis. Har fakultetet studier med felles eller lignende opplegg, bør prosedyrebeskrivelsene være så ensartede som mulig. Felles, skriftlig informasjon om praksisperioden Før starten av praksisperioden skal det foreligge skriftlig informasjon til alle involverte parter om forhold som har betydning for gjennomføring av praksis. Informasjonen skal gjøres kjent for både student og veileder på praksisplassen. I informasjonen skal det inngå: en oversikt over læringsutbyttebeskrivelsene for veiledet praksis kravene for å få bestått praksis retningslinjer som beskriver hvilket ansvar studenten, veileder på praksisstedet og studentens faglige kontaktperson/er på HiOA har informasjon om skikkethetsvurdering i utdanninger som er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Evaluering av praksis Evaluering av praksis skal skje i slutten av praksisperioden, og eventuelt også underveis ved behov. Om det ikke gjennomføres systematiske underveisevalueringer må fakultetet i sin skriftlig informasjon til student, praksissted, og veileder på HiOA informere om hvordan student og veileder kan melde ifra om mulig svikt i gjennomføring av praksisperioden, og ha rutiner for hvordan svikt skal følges opp. Hva evalueringene skal inneholde Studentene skal evaluere praksisperioden ut fra opplevd læringsutbytte for praksisperioden. Praksisstedet skal evaluere erfaringer med samarbeidet med høgskolen, som rutiner for mottak av studenten, faglig oppfølging av studenten. Både praksissted og student skal i sin evaluering foreslå forbedringstiltak. Oppfølging av evalueringen Emneansvarlig/faglærer på praksisemnet (ev i samarbeid med fagstab, ledelse og administrasjon) vurderer studentens og praksisstedets evalueringer, utformer kvalitetsforbedrende tiltak, og gir eventuelt råd om avvikling av praksisplass i en egen rapport på samme måte som med emneevalueringene. Resultater og plan for kvalitetsforbedrende tiltak skal inngå i institusjonens kvalitetsrapporter på program- institutt- fakultet og institusjonsnivå. 8

10 2.8 Ansvar, roller og oppgaver For skjematisk oversikt over ansvar, roller og oppgaver, se vedlegg 2. Den enkelte student Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. Studentene har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, herunder veiledet praksis, studentundersøkelser, bruke HiOAs Si ifra-system for studenter. Studentene kan selv ta initiativ til og kan selv gjennomføre evaluering av emner. Dersom studentene ønsker det, har de krav på å få satt av tid i undervisningen til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede. Studenttillitsvalgte Studenttillitsvalgte skal så langt det er mulig, samarbeide med emneansvarlig om emneevalueringer, påse at studentene så langt det er mulig bekrefter at de er kjent med innholdet i evalueringsrapportene for emnene, avtale gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal godkjenne evalueringsrapportene og bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp i kvalitetsrapporter på emne-, program-, fakultets- og institusjonsnivå. Om studentene finner at emneevalueringsrapporten er mangelfull i forhold til tilbakemeldingen de ga, skal de ha muligheten til å kommentere dette i et eget felt i evalueringsrapporten. De tillitsvalgte skal ellers representere studentenes syn i styrer, råd og utvalg ved institusjonen. Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder eller den som har fått delegert slikt ansvar. Emneansvarlig er faglig ansvarlig for emnet. Emneansvarlig har ansvar for å gjennomføre emneevaluering, gi sin faglige vurdering og følge opp resultater av evalueringene gjennom å sette i verk tiltak, rapportere dette i fastsatt rapportmal, og levere rapporten til nærmeste leder. Rapporten skal gå i kopi til studentråd/fagutvalg, eller tilsvarende. Emnerapporten skal så lang det er praktisk mulig, skrives under av studenttillitsvalgte som en dokumentasjon på at studentene har mottatt, lest og forstått informasjon om resultatet av emneevalueringene. Om studentene finner at rapporten er mangelfull i forhold til tilbakemeldingen de ga i evalueringen, skal de ha muligheten til å kommentere dette i et eget felt i rapportmalen. Emneansvarlig skal i samarbeid med studentene velge egnet evalueringsmetode ut fra klassens størrelse og behov. For å unngå evalueringstretthet oppfordres det til å legge vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykassen for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder har ansvar for instituttets arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av instituttets utdanninger. Instituttleder eller den instituttleder delegerer ansvaret til (f.eks. studieleder, fagkoordinator o.l.) skal analysere relevante data (se kapittel 2.2.1) og utforme tiltak og handlingsplaner i årlige studieprogramrapporter som skal tas i bruk for å (videre)utvikle kvaliteten på utdanningene. Instituttleder har ansvaret for å analysere programrapportene og utforme instituttovergripende tiltak og handlingsplaner på bakgrunn av de årlige rapportene. 9

11 Instituttleder er også ansvarlig for å håndtere klage på undervisning og veiledning i henhold til retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning. Studieleder Studieleder har ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling innenfor sitt studielederområde. Studieleder har ansvar for å sammenfatte og analysere relevante data (se kapittel i kvalitetssystembeskrivelsen) og utforme tiltak og handlingsplaner i årlig studieprogramrapport, i henhold til fastsatt mal, som skal tas i bruk for å (videre)utvikle kvaliteten på utdanningene. Fakultetsadministrasjonen Fakultetets administrasjon skal bistå instituttene og fakultetets ledelse i å overholde rutiner knyttet til kvalitetssystemet og skal forberede saker om kvalitetsrapportering til studieutvalg og fakultetsstyre. En representant fra fakultetets administrasjon skal sitte i institusjonens administrative ressursgruppe for kvalitetssystemet. Studieutvalg på fakultet Studieutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. Styret for HiOA har delegert myndighet til fakultetenes studieutvalg til å godkjenne program- og emneplaner for studier på bachelor- og videreutdanningsnivå, og godkjenne mindre endringer i programplaner og emneplaner på masterog ph.d.-nivå. Se forøvrig Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA. Studieutvalg på fakultet skal ha et helhetlig blikk på sikring, utvikling og arbeid med kvalitet i utdanningene på fakultetet. Studieutvalget skal årlig analysere og drøfte instituttenes årlige kvalitetsrapporter, og utforme fakultetets tiltak og plan for oppfølging i fakultetets årlige kvalitetsrapport, i samarbeid med fakultets administrasjon. Dekan og prodekan for utdanning Dekan har det overordenede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet. Dekanen, eller den dekanen delegerer oppgavene til (prodekan), skal påse at tiltak for å bedre utdanningskvaliteten i fakultetets utdanninger følges opp. Dekanen har også et helhetsansvar for at arbeid med fakultetets årsplan og budsjett sees i sammenheng med arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanningene, og at disse prosessene kobles sammen. Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet. Prodekan skal bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte og vedtatte tiltak og planer i instituttenes og fakultetets kvalitetsarbeid blir iverksatt. Prodekan leder fakultetets studieutvalg. Fakultetsstyret Fakultetsstyret har det overordnede ansvaret for at fakultetets virksomhet holder høy kvalitet og drives i overensstemmelse med lov, forskrifter og annet regelverk samt strategi, mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet eller høgskolens styre. Fakultetsstyret skal behandle fakultetets årlige kvalitetsrapport og studieutvalgets råd og forslag til tiltak og plan for oppfølging i kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Fakultetsstyret beslutter hvilke tiltak som eventuelt skal prioriteres på fakultetet, og skal påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. 10

12 Studieavdelingen Studieavdelingen ved høgskolen sentralt er ansvarlig for de studieadministrative prosessene i kvalitetssystemet og skal påse at resultater fra institusjonsovergripende studentundersøkelser, nasjonale og internasjonale studentundersøkelser blir presentert for fakultetene og instituttene på en adekvat måte og i god tid før fakultetenes og instituttenes oppstart med arbeidet med kvalitetsrapportene. Studieavdelingen skal i samarbeid med fakultetene utforme de institusjonsovergripende undersøkelsene, i tråd med føringene i kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner og kvalitetsindikatorene. Studieavdelingens analyseteam skal analysere og sammenstille datagrunnlaget for kvalitetsarbeidet i første og andre syklus og sørge for at rapporteringsprosessene ved institusjonen som omhandler studiefeltet, sees i sammenheng. Analyseteamet sammenfatter og analyserer fakultetenes årlige kvalitetsrapporter i institusjonens kvalitetsrapport Studieavdelingen skal sørge for kvalitetssikring og -utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og være i kontinuerlig og god dialog med ansatte og studenter. Studieavdelingen leder også institusjonens administrative ressursgruppe for det administrative arbeidet med kvalitetssystemet. Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. Styret har delegert myndighet til institusjonens studieutvalg å godkjenne program- og emneplaner for studier på masternivå og ph.d.-nivå og vesentlig endringer i slike planer. Se forøvrig Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA. Studieutvalget skal også ha et helhetlig blikk på sikring, utvikling og arbeid med kvalitet i utdanningene ved HiOA. Studieutvalget skal drøfte institusjonens årlige kvalitetsrapport, basert på fakultetsrapportene, og gi råd til styret om videre arbeid med oppfølging og tiltak. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende organ for styret, og initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved HiOA. Etter lov om universiteter og høyskoler 4-3 fjerde ledd skal institusjonens arbeid med læringsmiljø dokumenteres. Læringsmiljøutvalget får til gjennomlesning fakultetenes årlige kvalitetsrapporter og kommer med eventuelle råd og forslag til oppfølging og tiltak til institusjonens ledelse i institusjonens årlige kvalitetsrapport. Institusjonens ledelse Institusjonens ledelse ved rektor har ansvar for å ta tiltakene og føringene fra styret til videre behandling i institusjonens årlige styringsdialogmøter med fakultetenes ledergrupper. Styret Som øverste organ ved institusjonen har styret ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og for at høgskolen drives effektivt og i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og de rammer og mål som settes av overordnet myndighet. Styret har ansvar for at HiOA har et godt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene og skal jevnlig vedta revidering av dette, minimum hvert femte år. Videre skal styret: 11

13 behandle institusjonens kvalitetsrapport og gi føringer og styringssignaler for satsingsområder og prioriteringer for neste periode påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høgskolens utdanninger godkjenne etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng godkjenne etablering og nedlegging av studier på masternivå, eventuelt godkjenne søknader om akkreditering, etablering og nedlegging av slike studier før oversending til NOKUT og departementet Styringsdialog De årlige styringsdialogmøtene avholdes i høstsemesteret mellom institusjonsledelsen og ledelsen ved det enkelte fakultet. På styringsdialogmøtene drøftes fakultetets arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ut fra styrets føringer på bakgrunn av høgskolens og fakultetenes kvalitetsrapporter. Styringsdialogen utgjør dermed en del av grunnlaget for tilbakemeldingssløyfen i kvalitetsarbeidet. Etatsstyringsmøte Kunnskapsdepartementet møter høgskoleledelsen og gir tilbakemelding på rapport for forrige år og plan for inneværende år. 12

14 3. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA 3.1 Mål HiOAs kvalitetssystem for forskerutdanningene skal sikre og (videre)utvikle kvaliteten i forskerutdanningene gjennom systematisk vurdering og utvikling av tiltak som øker gjennomstrømningen og hindrer frafall i utdanningene. Den følgende beskrivelsen av kvalitetssystemet omhandler studieforholdet til dem som er tatt opp til HiOAs forskerutdanninger, heretter omtalt som ph.d.-kandidat. Kvalitetssystemet og dermed systembeskrivelsen omfatter ikke forhold knyttet til kvalitetssikring av forskningspraksis, forskningsetikk og andre fagetiske forhold knyttet til det enkelte forsker- og fagmiljø. 3.2 Forskerutdanningenes fem kvalitetsdimensjoner I arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling legger HiOA særlig vekt på fem dimensjoner: Inntakskvalitet, kvalitet på infrastruktur og informasjon, kvalitet på programplan, kvalitet på faglig utbytte og samfunnsrelevans. For forskerutdanningene inneholder disse dimensjonene følgende: 1. Inntakskvalitet: Omfatter kvalitetssikring av faglig sakkyndig vurdering av søkere og administrative rutiner for opptak som skal sikre at opptak på forskningsutdanningen holder høy kvalitet. Inntakskvalitet omfatter også systematiske kartlegginger av søkernes faglige bakgrunn, karakternivå og deres forutsetninger for å gjennomføre forskerutdanningen. 2. Kvalitet på infrastruktur og informasjon: Omfatter kvalitetssikring av ph.d.- kandidatens fysiske arbeidsmiljø, som tilrettelegging av arbeidsplass, infrastruktur og IKT, tilrettelegging for ph.d.-kandidatens deltakelse i faste og midlertidige utvalg samt sikring av kvaliteten på administrative rutiner og informasjon rettet mot ph.d.- kandidatene. 3. Kvalitet på programplan: Omfatter kvalitetssikring av de faglige rammene for utdanningene slik de er beskrevet i programplanene, herunder sammenhengen mellom angitt læringsutbytte, innholdet i og organiseringen av opplæringsdelen, pliktarbeidet og avhandlingsdelen. 4. Kvalitet på faglig utbytte: Omfatter kvalitetssikring og utvikling av felles opplæringsdel i den enkelte forskerutdanning, faglig veiledning og oppfølging i utdanningens avhandlingsdel, ph.d.-kandidatens framdrift i avhandlingsarbeidet, utdanningens tilrettelegging for og stimulans til deltakelse i eksterne nasjonale og internasjonale fagnettverk, konferanser og utenlandsopphold. 13

15 5. Samfunnsrelevans: Omfatter målinger av samfunnsrelevansen av forskningsaktivitetene og kartlegginger av ferdige ph.d.-kandidaters karriereveier i og utenfor akademia. HiOA har utformet indikatorer som skal måle kvaliteten innenfor de fem kvalitetsdimensjonene. Oversikt over indikatorene og målemetodene framgår av vedlegg Ansvar, roller og oppgaver Den enkelte ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten forventes å delta i årlige evalueringer av emnene i felles opplæringsdel og evaluering av egen progresjon i avhandlingsdelen i årlige framdriftsrapporteringer. Ph.d.- kandidatene kan selv ta initiativ til og kan selv gjennomføre evaluering av emner i felles opplæringsdel. Det forventes også at ph.d.-kandidaten gjennom årlige undersøkelser evaluerer forhold i kvalitetsdimensjonene som omfatter kvalitet i infrastruktur og informasjon, programplan, faglig utbytte og samfunnsrelevans. Ph.d.-kandidatenes representanter Ph.d.-kandidatene på forskerutdanningene er representert i doktorgradsutvalgene og FoUutvalgene på fakultets- og institusjonsnivå. Representantene skal bidra til at bestemmelser og uttalelser fattet i utvalgene gjøres kjent for øvrige ph.d.-kandidater. Representantene skal også påse at fakultetets/senterets analyser av evalueringer, framdriftsrapporter og undersøkelser gjøres kjent for ph.d.-kandidatene og at de følges opp med tiltak til forbedringer. Ph.d.-kandidatene har også sitt eget forum, stipendiatforum. Dekan/senterleder Dekan/senterleder har det overordnede strategiske, koordinerende og resultatmessige ansvar for all utdannings- og FoU-virksomhet ved fakultetet. Dekanen, eller den dekanen delegerer oppgavene til (se avsnittet Faglig ansvarlig for forskerutdanningen), skal påse at det fastsettes rutiner, slik at svikt i kvaliteten på forskerutdanningene følges opp med tiltak i fakultetets budsjett og planer. Dekanen, eller den dekanen delegerer oppgaven til, skal sørge for at det lages årlige kvalitetsrapporter etter fastsatt mal for alle fakultetets forskerutdanninger, i likhet med det som gjelder for øvrige utdanninger. Faglig ansvarlig for forskerutdanningen Faglig ansvarlig for forskerutdanningen har på delegering fra dekan/senterleder faglig overordnet ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av forskerutdanningen. Faglig ansvarlig skal følge opp rutiner for årlige kvalitetsrapporteringer og utarbeide og følge opp tiltak og prioriteringer i kvalitetsutviklingsarbeidet i forskerutdanningen. Doktorgradsutvalg på fakultets- og senternivå Prodekan for forskning leder fakultetets doktorgadsutvalg. Doktorgradsutvalgene på fakultet/senter er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Styret for HiOA har delegert beslutningsmyndighet til utvalgene i følgende enkeltsaker: Foreta opptak av ph.d.-kandidater 14

16 Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på fakultetets/senterets egne forskerutdanninger Oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.-avhandlinger og godkjenne innstillinger fra bedømmelseskomiteer Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat Disponere midler som er tildelt utvalget Doktorgradsutvalget skal i tillegg behandle fakultetets/sentrets årlige kvalitetsrapporter fra forskerutdanningene og gi råd til dekan/senterleder og fakultets-/senterstyre om tiltak til forbedring av kvaliteten i utdanningene i fakultetets samlede kvalitetsrapport, og påse at foreslåtte og vedtatte tiltak og planer i forskerutdanningenes kvalitetsarbeid blir iverksatt. Studieutvalg på fakultet Studieutvalg på fakultet er delegert myndighet til å godkjenne mindre endringer i program- og emneplaner for studier på ph.d.-nivå. Se forøvrig Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA. Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle fakultetets kvalitetsrapport og doktorgradsutvalgets råd og forslag til tiltak i kvalitetsarbeidet på forskerutdanningene ved fakultetet. Fakultetsstyret beslutter hvilke tiltak som eventuelt skal prioriteres på fakultetet, og skal påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Fakultetets FoU-administrasjon Fakultetets FoU-administrasjon skal legge til rette for at rutiner for kvalitetssikring og rapportering blir fulgt opp og samarbeide med studieadministrasjonen der det er aktuelt. Institusjonens administrasjon sentralt Høgskolens sentrale administrasjon er ansvarlig for de administrative prosessene i kvalitetssystemet. Prosessene skal samtidig sørge for kvalitetssikring og -utvikling av administrative støttefunksjoner, og at dette skjer i kontinuerlig og god dialog med alle involverte aktører. Studieutvalget på institusjonsnivå Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsetter programplaner og emneplaner for studieprogram og emner på ph.d.-nivå, og godkjenner vesentlige endringer i slike planer. Se forøvrig Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA. Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå Høgskolens doktorgradsutvalg (DGU) er rådgivende overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Ut fra fakultetenes og sentres årlige kvalitetsrapporter gir DGU råd til styret om kvalitetsutvikling av forskerutdanningene. 15

17 Institusjonens ledelse Institusjonens ledelse ved rektor har ansvar for å ta tiltakene og føringene fra styret til videre behandling ved høgskolen gjennom de årlige styringsdialogmøtene med ledergruppene ved fakultet og sentre. Styret Som øverste organ ved institusjonen har styret ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og for at høgskolen drives effektivt og i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og de rammer og mål som settes av overordnet myndighet. Styret har ansvar for at HiOA har et godt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene og skal jevnlig vedta revidering av dette, minimum hvert femte år. Videre skal styret: behandle institusjonens kvalitetsrapport og gi føringer og styringssignaler for satsingsområder og prioriteringer for neste periode påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høgskolens forskerutdanninger godkjenne søknader om akkreditering, etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå før oversending til NOKUT og departementet Styringsdialog De årlige styringsdialogmøtene avholdes i høstsemesteret mellom institusjonsledelsen og ledelsen ved det enkelte fakultet. På styringsdialogmøtene drøftes fakultetets og sentres arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ut fra styrets føringer på bakgrunn av høgskolens, fakultetenes og senterets årlige kvalitetsrapporter. Styringsdialogen utgjør dermed en del av grunnlaget for tilbakemeldingssløyfen i kvalitetsarbeidet. Etatsstyringsmøte Kunnskapsdepartementet møter høgskoleledelsen og gir tilbakemelding på rapport for forrige år og plan for inneværende år. 3.5 Faglig oppfølging av ph.d.-kandidatene Veiledning Ph.d.-kandidaten skal integreres i et aktivt forskermiljø og skal jevnlig få individuell veiledning under arbeidet med avhandlingen. Veilederne har ansvar for å introdusere ph.d.-kandidaten til aktuelle fagmiljøer, både internt, eksternt og internasjonalt. For å sikre ph.d.-kandidaten en godt kvalifisert veileder, stilles følgende krav: Veileder har ansvar for å vurdere egen veiledningskompetanse og veiledningskapasitet, og å videreutvikle sin kompetanse. Veiledere kan normalt ikke være hovedveileder uten å ha vært aktiv medveileder 16

18 tidligere. Nye veiledere som påtar seg oppgaven som hovedveileder, skal normalt ha en aktiv medveileder med lengre erfaring, helst fra samme institusjon. Nye veiledere skal vise til at de har gjennomført adekvat opplæring, eventuelt i form av veiledningskurs eller liknende. Fakultetet/senteret skal: Sørge for at ph.d.-kandidaten som hovedregel har to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder Påse at fordeling av antall timer for veiledning fastsettes i veiledningsavtalen Tilby årlig veilederseminar (en gang i året eller oftere), der veilederne kan ta opp spørsmål/problemstillinger de vil ha drøftet og andre temaer av felles interesse Veileder skal: klargjøre sammen medveileder og ph.d-kandidat arbeidsdeling og arbeidsmåte i veiledningsforholdet så tidlig som mulig hjelpe ph.d-kandidaten inn i relevante forskningsmiljøer, gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling, drøfte opplegg og gjennomføring av avhandlingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m. v.) samt drøfte og vurdere hypoteser og metoder med ph.d.-kandidaten kommentere ph.d.-kandidatens arbeid underveis, herunder drøfte resultater og tolkningen av disse med ph.d.-kandidaten gi ph.d.-kandidaten hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv etc.) holde seg orientert om framdriften i ph.d.-kandidatens arbeid i henhold til framdriftsplan og følge opp kandidaten ved avvik fra planen. gi veiledning i eventuelle forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen gi veiledning i faglig formidling gi veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Ph.d.-kandidaten skal: legge fram utkast til avhandlingen etter avtale med veilederen, og følge opp framdriftsplanen i samsvar med avtale med veileder etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelser i forbindelse med avhandlingen Veileder og ph.d.-kandidat: kandidat og veileder kan be fakultetet/senteret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Fakultetet/senteret avgjør tvister om veileders og kandidatens faglige rettigheter og plikter. Se for øvrig: Etiske retningslinjer for veiledning ved HiOA Ph.d.-håndboken Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3.6 Oppfølging Forskerutdanningene skal ha tiltak for oppfølging av ph.d.-kandidatene underveis i forskerutdanningen, for å oppnå HiOAs mål om bedre gjennomstrømning og hindre frafall. Den enkelte forskerutdanning utformer selv detaljerte rutinebeskrivelser for valgte faglige oppfølgingstiltak og informerer om disse på egnede nettsider/ informasjonsmateriell. 17

19 Oppfølging av framdriftsrapporteringene Alle ph.d.-kandidater og deres veiledere skal levere årlige framdriftsrapporter. Fremdriftsrapporten skal opplyse om avvik fra ph.d.-kandidatens framdriftsplan. Framdriftsrapporteringene skal følges opp i en tilbakemelding til ph.d.-kandidaten, enten skriftlig eller muntlig. Muntlig oppfølging kan være i form av en samtale med ph.d.-kandidat, veileder og faglig ansvarlig, sammen eller hver for seg. Dersom framdriftsrapporteringene avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende, iverksettes tiltak. Andre oppfølgingstiltak: Oppstartsamtale/oppstartseminar For at ph.d.-kandidater skal få den best mulige start og dermed et godt grunnlag for et vellykket doktorgradsløp, anbefales det at fakultetet gjennomfører en oppstartsamtale eller oppstartseminar for nye ph.d.-kandidater med veileder/-e. I en slik samtale/seminar kan det drøftes hvordan kandidaten raskt kan komme i gang med avhandlingen, og hvordan hun/han kan bli inkludert i forskningsmiljøet og relevante fagnettverk. Det bør også opplyses om hvor ph.d.-kandidatene får informasjon om praktiske forhold. Midtveis/underveis/sluttfasen Ved noen forskerutdanninger arrangeres det midtveis-/underveisseminarer hvor kandidatene presenterer sitt arbeid så langt det er kommet, og der de får kommentarer fra en eller flere opponenter. Ph.d.-kandidaten sender sitt materiale om prosjektet og status midtveis til den som skal vurdere arbeidet (opponent). Faglige oppfølgingstiltak kan også legges i sluttfasen av ph.d.-kandidatens avhandlingsdel i forskerutdanningen, for eksempel i form av et sluttlesningsseminar. Formålet med sluttlesning er å gi ph.d.-kandidaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen og er således et bidrag til kvalitetssikring av avhandlingen før innlevering. 3.7 Ph.d.-kandidatenes evalueringer og rapporteringer Evaluering av emnene i felles opplæringsdel Hensikten med ph.d.-kandidatens evaluering av emner i felles opplæringsdel i forskerutdanningen er å belyse og vurdere sammenhengen mellom utdanningens angitte læringsutbytte og innholdet i og organiseringen av opplæringsdelen. Evalueringene kan enten foretas underveis i emnet eller etter at hele opplæringsdelen er gjennomført. Evalueringene skal følges opp og rapporteres videre i forskerutdanningens årlige kvalitetsrapport. Ph.d.-kandidatens egen rapportering om framdriften (framdriftsrapport) HiOAs forskrift om ph.d.-graden sier følgende om ph.d.-kandidatens framdriftsrapportering ( 3-3 første ledd): «I avtaleperioden skal kandidaten årlig levere skriftlige rapporter til 18

20 fakultetet/senteret om framdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne leverer årlig egen rapport til fakultetet/senteret. Omfanget av veiledningen bør framgå av den årlige framdriftsrapporteringen.» Det er laget et standardisert skjema for framdriftsrapportering ved HiOA som fakultetene er anbefalt å bruke. Se for øvrig forslag til oppfølgingstiltak ovenfor. Ph.d.-kandidatens evaluering av forskerutdanningen som helhet I forbindelse med ph.d.-kandidatens årlige framdriftsrapportering vil hun/han også bli bedt om å evaluere kvaliteten på følgende kvalitetsdimensjoner: infrastruktur og informasjon, programkvalitet og kvalitet på faglig utbytte. Ph.d.-kandidatens evalueringer på disse områdene vil brukes i forskerutdanningens årlige kvalitetsrapport som grunnlag for å sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. 3.8 Ekstern evaluering Forskerutdanningene evalueres eksternt etter en fast syklus hvert sjette år. Se for øvrig kapittel

21 Kvalitetsindikatorer Vedlegg 1 Første og andre syklus (bachelor-, årsenheter, etter- og videreutdanning og masterutdanningene) Kvalitetsdimensjoner Kvalitetsindikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Kvalitet på infrastruktur og informasjon Kvalitet på programplan Antall kvm pr student Datainnhenting (DBH) Årlig Studentenes tilfredshet Studentundersøkelse Annethvert år med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Studentenes evaluering av Studentundersøkelse Annethvert år samsvar mellom og tilsynssensors læringsutbyttebeskrivelsen, evaluering arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentenes tilfredshet Studentundersøkelse Annethvert år med tilrettelegging for «internasjonalisering ute og hjemme» Studentenes kjennskap til Studentundersøkelse Årlig relevant FoU-arbeid ved egen institusjon, nasjonalt og internasjonalt Andel Manuell rapportering Årlig førstestillinger(årsverk) pr program 1

22 Kvalitet på faglig utbytte Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på «internasjonalisering ute og hjemme» Samfunnsrelevans Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Studentundersøkelse Studentundersøkelse Studentundersøkelse Manuell rapportering Studentundersøkelse Arbeidslivsundersøkelse Kandidatundersøkelse Kandidatundersøkelse Årlig Årlig Årlig Årlig Annethvert år Annethvert år Annethvert år 2

23 Kvalitetsindikatorer Tredje syklus (Forskerutdanningen) Kvalitetsdimensjoner Aktuelle indikatorer for forskerutdanningen Målemetode/ kilder Inntakskvalitet Søkernes faglige bakgrunn og hvilke institusjoner de kommer fra, og karakternivå på søkerne - Fakultetets/ senterets egenrapportering Antall kvalifiserte søkere per utlyste stilling Kvalitetssikring av faglig sakkyndig vurdering av søkere, og administrative rutiner for opptak Kvalitet på infrastruktur og informasjon Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med tilrettelegging av arbeidssted, utstyr, IKT Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med administrativ informasjon, rutiner og tjenester. Ph.d.-kandidatenes tilfredshet med bibliotek/læringssenter Kvalitet på programplan Kvalitetssikring av faglig samsvar og helhet i programmenes opplæringsdel, og utvikling av programmenes faglig profil og innretning, Forskerutdannigens tilrettelegging og stimulans til deltakelse i eksterne nasjonale, og internasjonale fagnettverk. Kvalitet på faglig utbytte Ph.d.-kandidatens evaluering av kvalitet og sammenheng i programmenes felles opplæringsdel Ph.d.-kandidatenes vurdering av pliktarbeidets faglige relevans og om det er meritterende. Ph.d.-kandidatens evaluering av veilederforholdet, veileders rolle og ansvar, og egen innsats Ph.d.-kandidatens evaluering av egen integrasjon i fagmiljøet/forskningsgruppe - Ph.d.-kandidatenes årlige framdriftsrapport - Ph.d.-kandidatundersøkelser - Ph.d.-kandidatenes årlige fremdriftsrapport - Fakultetets/senterets egenvurdering i Årlige programrapporter - Kandidatenes årlige framdriftsrapport - ph.d.-kandidatenes evalueringer fra felles opplæringsdel og avhandlingsdelen 3

24 Internasjonalisering: Ph.d.-kandidatens bidrag (i form av paper) og deltakelse på internasjonale konferanser og deltakelse i forskningsopphold ved utenlandske institusjoner Samfunnsrelevans Måling på forskningsaktivitetenes samfunnsrelevans Kartlegginger av doktoranders karriereveier i og utenfor akademia. 4

25 Vedlegg 2 Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Rolle Ansvar for kvalitetssikring og arbeid med kvalitetsutvikling Oppgaver knyttet til evaluering og kvalitetsrapportering Ev. delegering Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser, og bruke HiOAs Si ifra-system for studenter. - Selv ta initiativ til og kan selv gjennomføre evaluering av emner. - Har de krav på å få satt av tid i undervisningen til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede. Studenttillitsvalgt Skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp i kvalitetsrapporter på emne-, program-, fakultets- og institusjonsnivå. De tillitsvalgte skal ellers representere studentenes syn i styrer, råd og utvalg ved institusjonen. - Skal så langt det er mulig samarbeide med emneansvarlig om emneevalueringer, - Avtale gjennomføring av «klassens time» o.l. - Påse at studentene så langt det er mulig bekrefter at de er kjent med innholdet i evalueringsrapportene for emnene - Om studentene finner at emneevalueringsrapporten er mangelfull i forhold til tilbakemeldingen de ga, skal de ha muligheten til å kommentere dette i et eget felt i evalueringsrapporten. 1

26 Vedlegg 2 Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Rolle Ansvar for kvalitetssikring og arbeid med kvalitetsutvikling Oppgaver knyttet til evaluering og kvalitetsrapportering Ev. delegering Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidatenes representanter Emneansvarlig Har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av sitt forskerutdanningsprogram Ph.d.-kandidatene på forskerutdanningene er representert i doktorgradsutvalgene og FoU-utvalgene på fakultets- og institusjonsnivå. Ph.d.-kandidatene har også sitt eget forum, stipendiatforum. Representantene skal bidra til at bestemmelser og uttalelser fattet i utvalgene gjøres kjent for øvrige ph.d.-kandidater. Emneansvarlig er instituttleder, studieleder eller den som har fått -Forventes å delta i årlige evalueringer av emnene i felles opplæringsdel og evaluering av egen progresjon i avhandlingsdelen i årlige framdriftsrapporteringer. - Kan selv ta initiativ til og kan selv gjennomføre evaluering av emner i felles opplæringsdel. - Det forventes også at ph.d.- kandidaten gjennom årlige undersøkelser evaluerer forhold i kvalitetsdimensjonene som omfatter kvalitet i infrastruktur og informasjon, programplan, faglig utbytte og samfunnsrelevans. - At fakultetets/senterets analyser av evalueringer, framdriftsrapporter og undersøkelser gjøres kjent for ph.d.-kandidatene og at de følges opp med tiltak til forbedringer. - Ansvar for å gjennomføre emneevaluering Instituttleder kan delegere emneansvaret til studieleder eller 2