Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Transkript

1 Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil

2 Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste.» Strategi 10: Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive forskningsmiljøer.

3 UiOs årsplan Tiltak 1: Utdanning med høy kvalitet og relevans : Felles og fakultære tiltak for økt kvalitet i ph.d.- utdanningen er vurdert med sikte på videre satsinger, eksempelvis styrking av veilederkompetanse : Fakultetene har utarbeidet lokale rutiner og tatt i bruk revidert kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten på alle niva er. Tiltak 5: Læringsmiljø og oppfølging av studentene Kandidatundersøkelsen 2014 er fulgt opp med nødvendige/relevante tiltak UiO og Karrieresenteret/SiO utreder mulig modell for karriereveiledning, kursing og arbeidslivsrelevante arrangementer for PhD-kandidatene.

4 Forskerutdannelsen ved SV: Oppbygging og struktur Studieretning Opplæringsdel Disputaser Psykologi 30 studiepoeng 112 (41%) Statsvitenskap 30 studiepoeng 46 (17%) Sosiologi 30 studiepoeng 40 (14%) Samfunnsøkonomi 45 studiepoeng 36 (13%) Sosialantropologi 30 studiepoeng 23 (8%) Teknologi, innovasjon og kultur 30 studiepoeng 11 (4%) Samfunnsgeografi 30 studiepoeng 8 (3%)

5 Forskerutdannelsen ved SV: Studieplan sosiologi/samfunnsgeografi 3. år Avhandlingsseminaret: Mot levering, 1 studiepoeng 2. år Kurs i formidling, 1 studiepoeng Avhandlingsseminaret: Midtveisevaluering, 1 studiepoeng Valgfrie emner, 20 studiepoeng 1. år Avhandlingsseminaret: Introduksjon, 1 studiepoeng Vitenskapsteori og etikk, 6 studiepoeng

6 NOKUT-evaluering i 2013 Evalueringskriterier: a) Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur b) Mål, plan og ledelsesforankring c) Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene d) Analyse, vurdering og rapportering e) Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring

7 Kvalitetssystemet - før evaluering Inndelt i faser: Start, gjennomføring og avslutning Sjekkpunkter med tilhørende rutiner og oppfølgingsansvar. 23 sjekkpunkter 29 delaspekt 44 underliggende rutiner Ansvar fordelt på: UiO sentralt (6 rutiner) Fakultetene (27 rutiner) Grunnenhetene (20 rutiner) Veileder (1 rutine) Flere rutiner delt ansvar mellom to eller flere aktører

8 Komiteens konklusjon For forskerutdanningen er kvalitetssystemet mindre utviklet enn systemet for studier i første og andre syklus. Komiteen er klar over at UiO skal revidere kvalitetssystemet for forskerutdanningen i , men komiteen har kritiske merknader til det gjeldende systemets oppbygging, dets krav til kvalitetssikringsrutiner og den manglende målbevisstheten om hva et kvalitetssystem skal benyttes til i forbindelse med forskerutdanningen. Rapport fra sakkyndig komité , side 32

9 Komiteens konklusjon For forskerutdanningen er kvalitetssystemet mindre utviklet enn systemet for studier i første og andre syklus. Komiteen er klar over at UiO skal revidere kvalitetssystemet for forskerutdanningen i , men komiteen har kritiske merknader til det gjeldende systemets oppbygging, dets krav til kvalitetssikringsrutiner og den manglende målbevisstheten om hva et kvalitetssystem skal benyttes til i forbindelse med forskerutdanningen. Rapport fra sakkyndig komité , side 32

10 De sakkyndige kommenter at Systemet er: omfattende vanskelig å orientere seg i unødvendig uoversiktelig Opplegget er spredt på flere dokumenter Drift og forvaltning av programmet er godt ivaretatt Men: Ikke tydelig skille mellom forvaltningen av programmet og hvordan programmet skal evalueres og kvalitetssikres

11 For å få systematikk, kontinuitet og oppnå læring gjennom kvalitetsarbeid, er det viktig at det dokumenteres, at planer om tiltak dokumenteres med angivelse av oppfølgingsansvar og at resultatene av tiltak etterspørres og vurderes. Rapport fra sakkyndig komité , side 23

12 Dialogmøter er positivt Gode referat åpen og inkluderende dialog konstruktive møter Et positivt element i kvalitetskulturen og kvalitetsarbeidet ved fakultetet Men: Bør la noen sentrale tema være gjennomgående, mens andre tema er tilpasset aktuelle tema på rapporteringstidpunktet og instituttenes særpreg

13 Revisjon nødvendig «De styrende dokumentene i sum angir både beskrivelser og rutiner for et minimum av både ansvar, roller, plan og rapportering.» «Komiteen mener at dagens system er ikke fullt ut tilpasset fakultets behov for et opplegg for kvalitetssikring av ph.d.-program verken når det gjelder volum av kandidater eller utvikling av rammebetingelser for forskerutdanning.» Rapport fra sakkyndig komité , side 22

14 Anbefaling Komiteen savner et klarere beskrevet kvalitetssystem «et strukturert og etterprøvbart opplegg og dokumentasjon på at den informasjonen som samles inn systematisk blir analysert med henblikk på å vurdere tiltak.» Anbefales å systematisere arbeidet i større grad!

15 Elementene i UiOs kvalitetssystem

16 Elementene i UiOs kvalitetssystem

17 I prosess mot revidert system Fakulteter og institutter fastsetter rutiner for de enkelte evalueringene i tråd med systembeskrivelsen. Rutinene skal angi: hvordan evalueringene gjennomføres hvem som er ansvarlig for gjennomføringen hvordan resultatene behandles (formelle fora) hvem som er ansvarlig for oppfølgingen

18 Hva skjer ved SV-fakultetet? Ekstern programevaluering i 2016 Tiltak 8 i årsplan for fakultetet:

19 Internevaluering i Mandat Beskrive nåsituasjonen for ph.d.-programmet, med programmets syv studieretninger, med styrker og svakheter Anbefale tema som den internasjonale eksterne evalueringskomitéen bør bes om å undersøke videre Anbefale innretning på den eksterne evalueringskomiteens arbeid: Bør evalueringen i 2016 gjennomføres for hele ph.d.- programmet eller for utvalgte studieretninger, i så fall hvilke? Hvilke tema/spørsmål bør være utgangspunkt for evalueringen? Hvilket grunnlagsmateriale bør komiteen få tilsendt?

20 Evaluering av opplæringsdelen Hvert tredje år. Innrette per studieretning? Noen som bør evalueres samtidig? Mulige tema: Relevans og kobling til avhandlingsarbeidet Tilbud av ikke-faglige kurs: Prosjektstyring, formidling, karriereplanlegging Forutsigbarhet, mulig å planlegge? Opplever kandidatene at de finner rett kurs til rett tid? Kvalitet, inkludert kritisk masse Erfaringsutveksling, samarbeid, arbeidsdeling Revisjon av Læringsutbyttebeskrivelser (LUB)?

21 Evaluering av opplæringsdelen Hvilken dokumentasjon? Fremdriftsrapporter Egenevalueringer? Dialogmøter? Kandidatundersøkelser? Annen? Hvem behandler resultatene og følger opp? Forskningsdekan, fakultetsledelsen, fakultetsstyret? Faglig ansvarlig for studieretningen? Programrådet? Ph.d.-rådgiver? Andre?

22 Evaluering av opplegget for avhandlingsarbeidet Hvert tredje år. Innrette per studieretning? Noen som bør evalueres samtidig? Mulige tema: veiledning faglig miljø fremdrift opplæringsdel og avhandlingsarbeid tidlig nok i gang med avhandlingsarbeidet?

23 Evaluering av opplegget for avhandlingsarbeidet Hvilken dokumentasjon? Fremdriftsrapporter? Egenevalueringer? Dialogmøter? Rapporter fra midtveisevalueringer? Annen? Hvem behandler resultatene og følger opp? Forskningsdekan, fakultetsledelsen, fakultetsstyret? Faglig ansvarlig for studieretningen? Programrådet? Ph.d.-rådgiver? Andre?

24 Veien videre Aug-okt Diskusjoner i administrative nettverk, programrådet: Mål, ansvar Rapport internevaluering foreligger i oktober Hva ønsker vi å finne ut av? Hva er de gode metodene for det? Okt-nov Diskusjoner i fakultetets ledergruppe og programrådet Fremdriftsplan, tiltak for implementering, ansvarskart Forslag til opplegg for ekstern programevaluering i 2016 Nov-des Fakultetsstyret godkjenne kvalitetssystemet fra bachelor til ph.d.

25 Utfordringer Skape entusiasme/ vilje til å systematisere kvalitetsarbeidet «Dette gjør vi hele tiden» Fortløpende revisjoner Nærheten til kandidatene: «Vi vet hvor skoen trykker» Livsfase: Utenfor programmets kontroll? Forholdet mellom kandidatens ansvar og våre rammebetingelser Det oppleves ikke som kritisk: Ingen medieoppslag Ingen klagestorm Ingen store endringer i opptakstall over tid

26 Utfordringer KVALITETS- SYSTEM

27 Utfordringer KVALITETSSYSTEM

28 Muligheter KVALITETSSYSTEM