Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget Godkjent av rektor

2 Innhold Innledning... 2 NOKUT sine evalueringskriterier... 2 Tilsynsforskriften... 2 Kriteriesett... 3 Høgskolens kvalitetssystem... 5 Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier... 7 a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur... 7 b. Mål, plan og ledelsesforankring... 9 c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene d. Analyse, vurdering og rapportering e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring

3 Innledning Jf. høgskolens kvalitetssystem skal det hvert år gjennomføres en evaluering av kvalitetssystemet i ledermøtet. Dette ledermøtet ble gjennomført i november. I lys av dette evalueringsmøtet i ledergruppa og det nært forestående NOKUT-besøk, gjennomførte prorektor, studiedirektør og kvalitetsutrederne (AU SKU) en møterunde med avdelingene for å informere om NOKUT-besøket, gå gjennom høgskolens kvalitetssystem, herunder status på avdelingene ifht de viktigste prosedyrene, samt drøfte høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier. AU SKU har i tillegg hatt et eget seminar der vi hadde en inngående drøfting av kvalitetssystemets rutiner og aktiviteter sett opp mot NOKUT-kriteriene, og saken har vært oppe i høgskolens studiekvalitetsutvalg (SKU) ved flere anledninger. Dette dokumentet drøfter og oppsummerer høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier, basert på innspill fra avdelingene i møterunden, ledermøtet, SKU og AU SKU sin vurdering. NOKUT sine evalueringskriterier Tilsynsforskriften NOKUT sine evalueringskriterier inngår i tilsynsforskriften av 27. januar 2011: «Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfør også Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1.» 2

4 Altså: HVA «Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene.» HVEM «Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer.» HVORDAN «Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt.» «Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert.» FORMÅL Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Sakkyndige I 3-1 NOKUTs evaluering står det: «1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen. 2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedømmelse av kvalitetssikringssystemet og institusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i ses i sammenheng, jamfør Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2.2.» Kriteriesett Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra følgende kriteriesett: a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. 3

5 b. Mål, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. 4

6 Høgskolens kvalitetssystem Høgskolens kvalitetssystem er beskrevet i dokumentet Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST, vedtatt i Høgskolestyret I tillegg til systembeskrivelsen og skrevne rutiner, består systemet av følgende: 5

7 Årshjul for kvalitetsarbeidet: 6

8 Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur «NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige.» Bred deltakelse: - Alle studenter deltar i studieevalueringer. - Alle studenter inviteres til den årlige tillitsvalgtkonferansen (ikke bare tillitsvalgte). - Alle studenter og ansatte inviteres til den årlige studiekvalitetsdagen. - Representasjon i råd, verv og utvalg på alle nivå. - Alle ansatte har et definert ansvar for kvalitetsarbeidet. Studentenes viktigste møte med høgskolens kvalitetssystem skjer gjennom studieevalueringene både emneevalueringer på programmet, og høgskolens institusjonelle evalueringer. I tillegg er det tett kontakt mellom Studentparlamentet og høgskolens ledelse. Studentene deltar i ledermøter, er representert i utvalg og forum (SKU, LMU, Klagenemda). På denne måten er studentene med på å legge premisser og påvirke høgskolens arbeid med studiekvalitet. Åpenhet engasjement og forbedringsvilje: - Kvalitetsarbeidet er dokumentert og åpent tilgjengelig (se under). - LMU og SKU har to årlige fellesmøter, og sekretærene møter i hverandres utvalg. - På det ene fellesmøtet mellom SKU og LMU er også ledelsen, SP og ASKU ene invitert. - Årlig utdeling av Studiekvalitets- og læringsmiljøpris. - SKU behandler referat fra Klagenemda i hvert møte. - Avvikssystemet Si din mening! fungerer som en sikkerhetsventil i tillegg til evalueringer og saker som tas løpende i linja. - Kvalitetssystemet evalueres årlig. - Resultater fra studieevalueringene på avdeling rapporteres og tiltakslister fastsettes. - Kvalitetsrapporten fremhever «områder å være oppmerksom på» og «største utfordringer». Eksempler på oppfølging: Høgskolepedagogikk og prosjekt internasjonalisering. - De institusjonelle studieevalueringene behandles i SKU og ledergruppen, og følges opp av rektors oppfølgingsskriv til avdelingene der det pekes på områder som spesifikt peker seg ut med tanke på aktuelle tiltaksvurderinger. - Gjennomfører revisjoner (nytt kvalitetssystem, inkludert rutiner i 2010) og endringer (ny SKU-sammensetning fra 2011) basert på egenevalueringer. - Eget kvalitetsforum for administrativt tilsatte som jobber med kvalitetssystemet sentralt og på avdelingene. 7

9 Dokumentasjon og tilgjengelighet: - Egen kvalitetsportal på nett der alle kvalitetssystemets dokumenter er tilgjengelige. - Alle resultat fra de institusjonelle studieevalueringene gjøres tilgjengelig på nett. - Egen avdelingsrutine for dokumentasjon, oppfølging og formidling av resultat fra emneevalueringer. - Tillitsvalgtkonferansen har egen nettside, invitasjon og program formidles i hele høgskolen, og konferansen evalueres og endres årlig mtp forbedring etter innspill fra deltakerne og Studentparlamentet. - Studiekvalitetsdagen har egen nettside, og invitasjon og program formidles i hele - høgskolen. Alle innlegg gjøres tilgjengelig på nettsiden. - SKU, LMU, Klagenemda og Skikkethetsnemda har egne nettsider der møteinnkallinger, sakspapirer og referat legges ut og er tilgjengelig både eksternt og internt. Forbedringspunkter: - De institusjonelle undersøkelsene omfatter kun bachelor, på campus, tatt opp gjennom SO (samt forkurs i inntakskvalitetsundersøkelsen). Vi mangler en sentral oversikt over studieevalueringer for fjernstudenter, etter og videreutdanning og master. - Kvalitetssider på nett på avdelingsnivå (halvparten av avdelingene mangler) usikker på grad av dokumentasjon. - Mer systematisk dokumentasjon av tiltak (avdelingsnivå, sentraladm). - Få flere faglig tilsatte og studenter til å delta på studiekvalitetsdagen. - Få flere studenter til å delta på tillitsvalgtkonferansen. - Endre navn på tillitsvalgtkonferansen. - Få flere faglige ledere til å delta på NOKUT-konferansen. - Få flere studenter til å stille til verv. - Øke valgoppslutningen i studentvalg. Tiltak: - Fra og med Studiekvalitetsundersøkelsen 2013 inkluderes master i undersøkelsen. Vi tar videre sikte på å skaffe en sentral oversikt over studieevalueringene som gjennomføres for fjernstudenter og etter og videreutdanninger, med tanke på samarbeid og utveksling av evalueringsresultat. - Samtidig tydeliggjøre overfor avdelingene at alle studier små og store skal evalueres, selv om de ikke omfattes av de institusjonelle studieevalueringene eller er del av måltavla. - I møterunden høsten 2013 er avdelingene bedt om å opprette egne kvalitetssider på nett. Sidene bør inneholde innkallinger, referat og sakspapirer fra ASKU, avdelingens kvalitetsrapport, oppsummering av resultat og tiltak fra avdelingens egne studieevalueringer (jf. rutinen) og eventuelt annen aktuell informasjon (for eksempel avdelingens egne rutiner for studieevalueringer). - Se på informasjon og maler ifm kvalitetsrapportering og rapport og planer slik at tiltak og oppfølging synliggjøres. - Gjennomgå rutiner for informasjon og faglig innhold ifm studiekvalitetsdagen og tillitsvalgtkonferansen. - Gjennomføre mer målrettet informasjonsarbeid for å øke deltakelsen på NOKUTkonferansen. 8

10 b. Mål, plan og ledelsesforankring «NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov.» Beskrivelse av systemet: - Eget dokument som beskriver kvalitetssystemets forankring og rammer, mål og strategier, omfang, aktiviteter og prosesser, samt ansvars- og rapporteringslinjer. Ledelsesforankring, arbeids og ansvarsfordeling: - Ansvars- og rapporteringslinjer er beskrevet i systemet. - Høgskolestyret behandler årlig kvalitetsrapporten, plandokumenter til KD og årsrapporter fra LMU, Klagenemda og Skikkethetsnemda. Høgskolestyret vedtar også kvalitetssystemet, sist revisjonen i Rektor gjennomgår avdelingenes kvalitetsrapporter og fremmer forslag til høgskolens kvalitetsrapport. - Avdelingsstyrene behandler avdelingenes kvalitetsrapporter. - Dekanene har ansvar for studieevalueringer på avdelingsnivå (egen rutine). - Studielederne gjennomgår studieevalueringene på programnivå og har vanligvis delegert ansvaret for å følge opp med aktuelle tiltaksplaner på sine grunnenheter. - Seksjonsdirektørene gjennomgår kvalitetsrapporter og institusjonelle studieevalueringer. - Prorektor er leder av SKU, der studentene og samtlige avdelinger er representert. - Studiedirektøren sitter både i SKU og LMU. - Hver avdeling har et eget studiekvalitetsutvalg, ASKU. ASKU består hovedsakelig av dekan, studentrepresentanter og faglig- og administrativt tilsatte på avdeling. Alle program ved avdelingen skal være representert i ASKU. Studiedirektør eller den han bemyndiger, kan møte med tale og forslagsrett. - Studentenes rolle i kvalitetsarbeidet er beskrevet i et eget kapittel i systemet. Evaluering og utvikling: - Kvalitetssystemet evalueres årlig. - Gjennomfører revisjoner (nytt kvalitetssystem, inkludert rutiner i 2010) og endringer (ny SKU-sammensetning fra 2011) basert på egenevalueringer og erfaring. - Det er utviklet et eget sett med kvalitetsindikatorer slik at utvikling og endring over tid kan følges, og tiltak iverksettes der det fremkommer lite samsvar mellom mål og resultat. - Kvalitetsrapporten fremhever «områder å være oppmerksom på» og «største utfordringer». Eksempler på oppfølging: Høgskolepedagogikk og prosjekt internasjonalisering. - De institusjonelle studieevalueringene behandles i SKU og ledergruppen, og følges opp av rektors oppfølgingsskriv til avdelingene der det pekes på områder som spesifikt peker seg ut med tanke på aktuelle tiltaksvurderinger. 9

11 Forbedringspunkter: - Vi bør forsikre oss om at den beskrevne arbeidsdelingen i kvalitetssystemet er kjent i hele organisasjonen. - Vi må sikre at den beskrevne rollefordelingen følges opp. Etter møterunden med avdelingene er status at arbeidet med kvalitetsrapportering gjennomføres på alle avdelinger. Men ASKU ser ut til å ha ulikt aktivitetsnivå fra avdeling til avdeling. Rutinen for ASKU-mandat angir et minstekrav for ASKU sitt arbeid, og det bør følges. Videre er det opp til avdelingen å definere andre roller for utvalget. - Studieevalueringer på avdelingsnivå er en prioritert oppgave, som gjennomføres på alle program. Noen avdelinger tar med resultatene fra emneevalueringene inn i medarbeidersamtalene. Vi har likevel litt å gå på når det gjelder dokumentasjon og tilgjengelighet på resultater. Det er vanskelig å finne en god form som tar hensyn til personvern og som ikke er for ressurskrevende. Tiltak: - SKU bør vurdere om enkelte kvalitetsindikatorer skal målsettes. Det er i tillegg behov for å gå gjennom kvalitetsindikatorene i lys av NOKUT-portalen og ny målstruktur før neste kvalitetsrapport. - Tydeliggjøre tiltak med bakgrunn i kvalitetsrapporteringen i rapport og planer. - Oppfølgingsskrivene fra de institusjonelle studieevalueringene bør få en tydeligere rolle i kvalitetssystemet. - Endre prosedyren for studieevalueringer på avdelingsnivå for å sikre dokumentasjon og transparens. - Kontinuerlig drøfte grensene for personvern opp mot transparens. c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene «NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier.» Sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium: - Studieplanmalen. - SKU behandler og gir tilrådning før rektors fastsetting av studieplaner innen studier på over 60 studiepoeng. - Emneevalueringer, institusjonelle evalueringer, kandidatundersøkelse (fra 2012). - Kvalitetsindikatorer produksjon og opplevd, inkludert data fra DBH. - Bruk av tilsynssensor. - Omdømmeundersøkelsen fra Selvevaluering. - Helse og trivselsundersøkelsen (SHOT). 10

12 Nye studier: - Som over. - Egen rutine for selvevaluering av nye studier. Forbedringspunkter: - Vi kan ha hull ifht dokumentasjon av kvalitetssikring av videreutdanningene og desentraliserte studier. - Samtlige kvalitetsindikatorer brytes ikke ned på programnivå. - Lav svarprosent i de institusjonelle spørreundersøkelsene gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner på programnivå. - Bruk av tilsynssensor. Etter møterunden ser vi at avdelingene har tatt i bruk tilsynssensor i ulik grad, men at flere planlegger å ta i bruk ordningen. - Rutinen for selvevaluering av nye studier må gjennomgås. Få oversikt over hvilke studier som skal evalueres de neste årene. Tiltak: - (Som over) skaffe en sentral oversikt over studieevalueringene som gjennomføres for fjernstudenter og etter og videreutdanninger, med tanke på samarbeid og utveksling av evalueringsresultat. - Se på muligheten for å bryte kvalitetsindikatorene ned på programnivå. - Prioritere arbeidet med å øke svarprosenten på de institusjonelle spørreundersøkelsene. - Endre navn på studiekvalitetsundersøkelsen til studenttilfredshetsundersøkelsen. - Sørge for at tilsynssensorordningen tas i bruk slik at alle studieprogram har gjennomført en ekstern evaluering av vurderingsordningene innen 5 år. - Gjennomgå rutinen for selvevaluering av nye studier, mtp forenkling. Institusjonsnivået bør samtidig ta initiativ til å lage en oversikt over aktuelle studieprogram. d. Analyse, vurdering og rapportering «NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå.» - Kvalitetsrapportene behandles i ASKU og avdelingsstyret, samt i SKU og Høgskolestyret. - Studieevalueringer på virksomhetsnivå følges opp med en egen rapport, og behandles i ledermøtet og SKU. Rapporten oversendes avdelingene med et eget oppfølgingsskriv. - Resultatene fra studieevalueringer på avdelingsnivå skal minimum gjøres kjent for studentene ved studieenheten som undersøkelsen omfatter, den faglig ansatte som undersøkelsen berører og vedkommendes nærmeste leder, og ansatte som blir berørt av eventuelle tiltak. Fagansvarlig rapporterer resultatet til studieleder. Evalueringsresultatene skal oppsummeres på program- og avdelingsnivå og benyttes i analysen som gjøres i avdelingenes årlige kvalitetsrapporter. - Åsrapport LMU, Klagenemda og Skikkethetsnemda behandles årlig i høgskolestyret. 11

13 Forbedringspunkter: Tiltak: - Mer systematisk og dokumentert oppfølging av institusjonelle undersøkelser, særlig på den administrative siden. - Dokumentasjon på gjennomførte tiltak kunne vært bedre (varierende detaljeringsgrad i kvalitetsrapportene). - Oppfølging av rutinen for studieevalueringer på program og emnenivå. (Som over) studieevalueringer på avdelingsnivå er en prioritert oppgave, som gjennomføres på alle program. Vi har likevel litt å gå på når det gjelder dokumentasjon og tilgjengelighet på resultater. Det er vanskelig å finne en god form som tar hensyn til personvern og som ikke er for ressurskrevende. Samtidig ser vi at oppfølging av evalueringsresultater med nærmeste leder ser ut til å gjennomføres. - Sikre at alle ASKU og avdelingsstyrer behandler kvalitetsrapporten. - Sikre dokumentert oppfølging av resultatene fra de institusjonelle undersøkelsene på avdelings- og programnivå. - Finne en hensiktsmessig form å dokumentere oppfølging av de institusjonelle undersøkelsene på. - Tydeliggjøre hvilke tiltak som er generert av kvalitetsanalysen i rapport og planer. - Endre rutinen for studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST slik at krav om og hvordan oppsummering og dokumentasjon av emneevalueringene skal finne sted, blir tydeligere. - Egne avdelingssider om kvalitet med innkallinger og møtereferat fra ASKU. - Bedre integrere oppfølgingsbrevene i kvalitetsarbeidet. - Drøfte tiltaksgrenser (se i forhold til målsetting). - Se på muligheter for å måle undervisning utført av personale med 1. kompetanse. e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring «NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten.» - Det er utviklet et eget sett med kvalitetsindikatorer slik at utvikling og endring over tid kan følges, og tiltak iverksettes der det fremkommer lite samsvar mellom mål og resultat - Kvalitetsrapporten fremhever «områder å være oppmerksom på» og «største utfordringer». Eksempler på oppfølging: Høgskolepedagogikk og prosjekt internasjonalisering - Studieevalueringer på virksomhetsnivå følges opp med en egen rapport, og behandles i ledermøtet og SKU. Rapporten oversendes avdelingene med et eget oppfølgingsskriv - Resultatene fra studieevalueringer på avdelingsnivå skal minimum gjøres kjent for studentene ved studieenheten som undersøkelsen omfatter, den faglig ansatte som undersøkelsen berører og vedkommendes nærmeste leder, og ansatte som blir berørt av eventuelle tiltak. Fagansvarlig rapporterer resultatet til studieleder. Evalueringsresultatene skal oppsummeres på program- og avdelingsnivå og benyttes i analysen som gjøres i avdelingenes årlige kvalitetsrapporter 12

14 Forbedringspunkter: - Forholdet kvalitetsrapport budsjett: Vi må se på i hvilken grad avdelingenes meldte behov ifht kvalitetstiltak i budsjettinnspillene er synliggjort. Kvalitetsrapportene som viktig premissleverandør i plan og budsjettarbeidet beskrives i HS-saken om budsjettføringer, men gjentas ikke i rammer og tidsplan for plan og budsjettarbeid. Det er heller ingen naturlige punkt i malen for å synliggjøre evt linjer tilbake til kvalitetsrapportene. Dette gjelder også for oppfølgingsbrevene (under). - Oppfølging av rektors oppfølgingsskriv. En rask gjennomgang av avdelingenes kvalitetsrapporter for 2011 viser at bare 2 av 6 avdelinger nevner oppfølgingsbrevet til studiekvalitetsundersøkelsen. Oppfølgingsbrevene omtales ikke i kvalitetsrapportmalen. - Administrative seksjoner rapporterer ikke på kvalitet. Det kan da være vanskelig å få overblikk over hvordan kvalitetsrapport og institusjonelle evalueringer følges opp i administrasjonen. Biblioteket følger opp studiekvalitetsundersøkelsen og dokumenterer dette i eget møtereferat. Studiekvalitetsundersøkelsen er også behandlet i studiekoordinatormøtet, men det foreligger ikke noe møtereferat på vev eller i ephorte. Aktiviteter som utføres av administrasjonen beskrives derimot i rapport og planer. Tiltak: - Finne en bedre arbeidsform/arbeidsflyt mellom kvalitetssystemet og styringssystemet for øvrig. - Synliggjøre oppfølgingsbrevene i rapportmalene. - Synliggjøre oppfølging av kvalitetstiltak i de administrative seksjonene, og finne gode måter å dokumentere aktiviteten på. 13