Kvalitetsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2010 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

2 1. INNLEDNING ORGANISERING OG FORANKRING AV KVALITETSARBEIDET VED HIST UNDERSØKELSER AVVIK STUDIE OG KVALITETSUTVALGET TILSYNSSENSOR AKTIVITETER GJENNOMFØRTE TILTAK I TILTAK PÅ INSTITUSJONSNIVÅ TILTAK PÅ AVDELINGSNIVÅ ANALYSE AV STUDIEKVALITETEN I HIST LÆRINGSUTBYTTE ANTALL UTEKSAMINERTE KANDIDATER KARAKTERER KARAKTERER FRA PRAKSIS/ANTALL SOM BESTÅR PRAKSIS SCORE FRA STUDIEKVALITETSUNDERSØKELSEN SCORE FRA KANDIDATUNDERSØKELSEN VURDERING AV OM UNDERVISNING OG VURD.FORMER ER TILPASSET LÆRINGSUTBYTTE INNTAKSKVALITET ANTALL KVALIFISERTE FØRSTEVALGSSØKERE PER STUDIEPLASS KARAKTERNIVÅ FOR FRAMMØTTE STUDENTER HELHETLIG TILFREDSHET MED MOTTAKET STUDIEFORBEREDENDE MOTTAK PÅ PROGRAMMET REKRUTTERINGSTILTAK PÅ AVDELING/PROGRAM UNDERVISNINGSKVALITET STUDENTER PER UNDERVISNINGS -, FORSKER OG FORMIDLINGSÅRSVERK PUBLIKASJONSPOENG PR UNDERVISNINGS-, FORSKNINGS OG FORMIDLINGSSTILLING GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL AVTALTE UTDANNINGSPLANER SCORE FRA STUDIEKVALITETSUNDERSØKELSEN INTERNASJONALISERING STUDIEEVALUERINGER PÅ AVDELINGS/PROGRAMNIVÅ RESSURSER OG LÆRINGSMILJØ FORMELL KOMPETANSE I FAGMILJØET STUDENTENES OPPLEVELSE AV RESSURSER OG LÆRINGSMILJØ STUDENTER SOM SLUTTER ANDRE EVALUERINGER OG VURDERINGER SÆRSKILTE EVALUERINGER NOKUT SELVEVALUERING NYE OG STERKT ENDREDE UTDANNINGER

3 5 OPPSUMMERING VEDLEGG FIGURER FORKORTELSER KILDER OG LENKER OVERSIKT OVER INDIKATORER

4 [her settes høgskolestyrets vedtak inn.] 4

5 1. Innledning Nytt kvalitetssystem 2010 var året da høgskolen ferdigstilte sitt arbeid med å revidere kvalitetssystemet, og vedtok et nytt kvalitetssystem for virksomheten: Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ( Behovet for revisjonen hadde bakgrunn i høgskolens nye strategiplan, nye NOKUT-kriterier og egne erfaringer fra innføringen og drift av kvalitetssystemet de siste årene: 1. Oppfølging av NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystem ved HiST (NOKUT januar 2007) 2. Nytt kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer (2008) 3. Ny strategisk plan HiST 4. Ny Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010) 5. Innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 6. Egne erfaringer Samtidig som kriteriene fra NOKUT har endret karakter fra å dreie seg om kvalitetssikring til kvalitetsutvikling, med fokus på hva systemet skaper av kvalitetsforbedring, har egne erfaringer med kvalitetssystemet medført at høgskolen etter systemrevisjonen har fått et enklere og mer spisset system, med fokus på utdanningskvalitet og læringsmiljø. Høgskolen har dermed gått fra 7 til 4 kvalitetsdimensjoner. Det vises også i denne sammenheng til styrebehandlingen av HiSTs Kvalitetsrapport 2009, hvor Høgskolestyret etterlyste et mer nyansert bilde av utdanningskvaliteten ved HiST (Høgskolestyremøte ). Ønsket om at rapportering av studiekvalitet er åpnere også med tanke på negative aspekt ved studiekvaliteten, er også å finne i NOKUTs utredning Å rapportere kvalitet (2009). Ved å utvikle nye kvalitetsindikatorer ( og en ny form på kvalitetsrapporteringen, håper vi å ha møtt både forventningene til Høgskolestyret og NOKUT. Selv om kvalitetsanalyse i større grad handler om hvordan ting gjøres, her forstått som at samsvar mellom mål og resultat uttrykker kvalitet, enn om hva som skal gjøres (strategi) bruker vi også en del plass for å plassere HiST sine resultater i forhold til sektoren, da dette kan si oss noe om høgskolens ambisjonsnivå og suksess. 1 1 Kunnskapsdepartementet utgir hvert år en tilstansrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. Heretter kalt Tilstandsrapporten. 5

6 Nye kvalitetsrapporter Kvalitetsrapportene for 2010 følger den nye malen. Først fra 2011 vil samtlige indikatorer som er beskrevet foreligge. Vi vil for eksempel først i 2011 få med resultatene fra Studiekvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført for første gang våren Enkelte indikatorer kan vi ikke gi utfyllende svar på i år. Dette har sin bakgrunn blant annet i at vi ikke har etterspurt akkurat denne informasjonen for 2010 i studieevalueringene ved alle programmene, og dermed ikke har grunnlag for gode vurderinger. Dette vil også medføre at vi rapporterer i ulikt omfang fra programmene ved avdelingen, ettersom programmene ikke har felles mal for studieevalueringer og vil i praksis innhente noe ulik informasjon. Vi må i ettertid vurdere hvordan programmer og avdeling skal håndtere dette, og hvilke endringer dette eventuelt medfører i avdelingenes studieevalueringer. Innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk medfører at læringsutbytte er lagt inn som ny dimensjon, selv om innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fortsatt er på pilotstadiet. Høgskolen har likevel valgt å utarbeide et indikatorsett for læringsutbytte som det rapporteres på. I tillegg til å få erfaring med måling og rapportering av læringsutbytte, vil dette gi oss mulighet til å måle endringer i for eksempel studentenes tilfredshet, gjennomføring og karakterer før og etter innføring av reformen. Samtidig er det verdt å nevne at det allerede ligger inne et mål i Strategisk plan om at læringsmål skal tydeliggjøres og styre arbeids og vurderingsformer i alle studier, slik at det allerede nå er relevant å stille spørsmål om rød tråd og samsvar i studiene. Det pågår en debatt i sektoren om hvordan læringsutbytte best kan måles, som høgskolen følger med på og vil følge opp resultatene av, og evt justere våre indikatorer på bakgrunn av, i årene som kommer. Siden både kvalitetssystemet og indikatorsettet er nyutviklet, bruker vi i år en del plass på å forklare systemet, kvalitetsdimensjonene og bakgrunnen for valg av indikatorer. Det gjør at årets kvalitetsrapport blir lang, men også at den kan leses enkeltstående. Kvalitetssystemet som integrert del av mål og resultatstyringen Kvalitet kan sies å være et aspekt ved mål og resultatstyringen. Mens indikatorene i måltavla i større grad er knyttet til volum og produktivitet (hvor mye produserer vi, for eksempel i form av studiepoeng, og hva det koster), handler måling av kvalitet i større grad om nytteverdi. Med nytteverdi mener vi hva vi leverer til våre studenter, hvordan vi leverer, og hvordan kvaliteten på tjenestene oppleves. 6

7 Vi skiller mellom indikatorer for opplevd kvalitet og produksjonskvalitet, som vi ønsker å måle opp mot hverandre. Indikatorene for produksjonskvalitet er vanligvis kvantitative, mens indikatorene for opplevd kvalitet kan uttrykkes både kvantitativt og kvalitativt: Definisjon Hva måler vi? Hvordan måler vi det? Rapportering Opplevd kvalitet Studentenes subjektive vurdering og oppfatning av kvaliteten på utdanningen. Utvalgte prosesser og aktiviteter, slik som undervisning Spørreundersøkelser Avvikssystem Analyser, tiltaksplaner. Kvalitetsrapporten. Produksjonskvalitet Det som kan registreres, telles og måles uten å spørre om noens vurdering. Utvalgte måltall (måltavla). Evt. egne kvalitetsindikatorer Databaser som FS, DBH mv. Avdelingsrapporter, Rapport og Planer, Kvalitetsrapporten Opplevd kvalitet måles ved hjelp av tilfredshetsundersøkelser og andre typer evalueringer, som for eksempel emneevalueringer. Det som måles er respondentenes opplevelser, eller den opplevde kvaliteten ved det som måles. Måling av opplevd kvalitet er viktig for omdømme, studentens arbeidsmiljø, rammebetingelser for god læring og generelt for kommunikasjon og refleksjon i høgskolen. Produksjonskvalitet kan for eksempel måles ved å se på antall uteksaminerte kandidater, studiepoengsproduksjon, kjønnsfordeling, eller antall oppgaver skrevet i samarbeid med offentlig og privat virksomhet. Som høgskole vil noen av kvalitetsindikatorene være gitt av føringer fra Kunnskapsdepartementet, mens andre indikatorer gjenspeiler høgskolens egne strategier. Disse finner vi i måltavla. Samtidig er det viktig å ha egne kvalitetsindikatorer som balanseres opp mot indikatorene i måltavla, som i hovedsak er produksjonsindikatorer. Valg av indikatorer og målsetting av disse henger også sammen med grad av normering. Jo større normering, for eksempel i form av felles maler for innhold og oppfølging, jo større er muligheten for å aggregere og sammenligne svar på tvers i høgskolen. Kvalitetssystemet i plan og budsjettprosessen Kvalitetsrapporten er i år en ren rapport, der tiltak ikke angis. Med bakgrunn i analysen av studiekvaliteten, vil i stedet tiltak som krever økonomisk innsats inngå i avdelingenes disponeringer i plan og budsjettprosessen påfølgende høst, jf. prosess og tidsplaner for plan og budsjett På denne måten håper vi å synliggjøre sammenhengen mellom kvalitetssystemet og høgskolens økonomiske disposisjoner. 7

8 1.1 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Ansvarssetting Ansvarssettingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse ( Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere og rådgivere i kvalitetsutviklingsarbeidet ( Utfordringer i forbindelse med utdanningskvaliteten, skal i størst mulig grad løses der problemene oppstår. Høgskolen har derfor delegert utstrakt ansvar innen kvalitetsarbeidet til høgskolens seks avdelinger. Tilsattes ansvar Faglig tilsatte skal holde seg oppdatert om den beste foreliggende kunnskapen innen sine fagområder. Faglærere som har emneledelse/-koordinering, vil til vanlig ha tildelt arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføring av evalueringer og tiltaksplaner. Nærmere avklaringer om dette gjøres på den enkelte avdeling/program. Teknisk-administrativt ansatte skal gjennom støttefunksjoner bidra til å tilrettelegge for god kvalitet i utdanning og læringsmiljø. Alle medarbeidere ved høgskolen har ansvar for å gjøre seg godt kjent med kvalitetssystemet og å holde seg a jour med systemrevisjoner. Alle tilsatte oppfordres til å delta på årlige arrangementer knyttet til kvalitetsutvikling ( Studentenes rolle Studenter deltar i emne- og programevalueringer, samt institusjonelle evalueringer. Studentrepresentanter har en sentral rolle i arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø i høgskolens i styrer, råd og utvalg. Studentene er representert i blant annet følgende organ som er viktige premissleverandører og beslutningstakere i forbindelse med utdanningskvalitet: Høgskolestyret Avdelingsstyrene Studie- og kvalitetsutvalget (SKU) Læringsmiljøutvalget Avdelingenes Studie- og kvalitetsutvalg (ASKU) Høgskolen gir årlig tilbud om tillitsvalgtopplæring. Sentrale tema i disse seminarene er styrings- og ledelsesstruktur og relaterte lover og regelverk. Opplæringen gis i samråd med Studentparlamentet. Det er inngått egne samarbeidsavtaler mellom HiST og Studentparlamentet, og mellom den enkelte avdeling og avdelingens studentutvalg. 8

9 Studentene tar også et selvstendig ansvar ved inntak av nye studenter gjennom fadderordningen Quak! ( HiST støtter dette arbeidet årlig med penger og administrative ressurser. 1.2 Undersøkelser Høsten 2010 ble Inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomført for femte gang. Undersøkelsen måler opplevd kvalitet innenfor dimensjonen inntakskvalitet. Resultatene presenteres i kapittel Etter en stor revisjon i 2008, har undersøkelsen de siste tre årene blitt gjennomført tilnærmet uforandret. Dette gir gode muligheter for å se utviklingen i resultater over de siste tre årene. Ved høgskolen har ansvaret for evalueringer av undervisningskvalitet på avdelings -, program og emnenivå vært delegert til avdelingene. Avdelingene gjennomfører til dels omfattende evalueringer, som det kan leses mer om i avdelingsrapportene. Fra 2011 vil den nye Studiekvalitetsundersøkelsen også gi data for opplevd læringsutbytte og undervisningskvalitet på avdelings og programnivå, på en måte som gjør resultatene sammenlignbare på tvers av avdelingene. 1.3 Avvik Med avvik mener vi her klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur), særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg, Klagenemnd og Skikkethetsnemnd, særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form og særskilte påpekninger fra NOKUT LMU Læringsmiljøutvalget (LMU) har ingen særskilte påpekninger i 2010, men rapporterer at de har hatt fokus på universell utforming i forbindelse med Campussaken og deltatt i flere møter og orienteringer. I 2010 ble det også foretatt en rekke luftkvalitetsmålinger, og det ble jobbet mye med å bedre luftkvalitet og inneklima i både undervisningslokaler og kontorer. LMU bidro ved utarbeidelsen av spørreskjemaet til Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) (høringsuttalelse). LMU har også hatt fokus på rusforebyggende arbeid blant studenter. Og i 2010 ble det utarbeidet ny Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne ( 9

10 1.3.2 Klagenemda Klagenemda rapporterer i sin årsmelding om et stort oppsving i antall fuskesaker: År Antall behandlede fuskesaker Herav skoleeksamen Herav hjemmeeksamen/mapper Andel annullering Andel annul.+utest Inntil 6 mnd Andel annull.+utest mnd Ingen fuskereaksjon Tabell fra Årsmelding 2010 Klagenemda ved Høgskolen i Sør-Trøndelag s.6. Oppsvinget er i stor grad knyttet til skoleeksamener i Avdeling for teknologi (AFT) utmerker seg med et høyt tilfang av fuskesaker i Spørsmålet er hvorvidt disse tallene representerer det korrekte bildet av fuskeomfanget ved HiST. Saksfordelingen avdelingene imellom kan svinge fra år til år. Den markante økningen i antall fuskesaker ved skoleeksamen kan nok, etter klagenemndas syn, skyldes at det er foretatt systematiske kontroller av hjelpemidler, spesielt ved AFT. Avdelingen kontrollerte over 950 studenter ved eksamen i desember 2009, det ble ikke foretatt kontroller av den størrelsesorden ved de øvrige avdelingene. I tillegg fikk 7 studenter fra Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) sin eksamen annullert pga ulovlig samarbeid på en individuell nettbasert hjemmeeksamen Skikkethetsnemnda Det meldes ikke om noen særskilte påpekinger fra Skikkethetsnemnda. Institusjonsansvarlig har behandlet 16 nye saker i Dette er basert på innkomne tvilsmeldinger som har resultert i saksbehandling med forberedte og gjennomførte vurderingssamtaler. Dette gjaldt 7 saker ved Avdeling for sykepleie og 9 saker ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Alle disse sakene ble fulgt opp lokalt. I tillegg har institusjonsansvarlig bistått ved veiledningssamtaler med studenter som har fått ikke bestått i praksis og ved veiledningssamtaler med oppfølgingslærere eller praksislærer om studenter det er blitt vurdert å skrive tvilsmeldinger på ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning (ALT) Ekstern sensor/tilsynssensor Høgskolens rutine for bruk av tilsynssensor ble vedtatt av Studie og kvalitetsutvalget i desember Vi kan derfor ikke forvente at avdelingene implementerer ordningen jf. rutinen før i Det har vært ulik kultur for bruk av tilsynssensor i høgskolen, og enkelte avdelinger har allerede brukt ekstern sensor i flere år. 10

11 For eksempel har Vernepleierutdanningen ved Avdeling for helse og sosialfag (AHS) brukt tilsynssensor i 5 år allerede. Det er utarbeidet egne retningslinjer og rapporter fra tilsynssensor. Program for sykepleie etablerte en ny prøveordning med tilsynssensor i Andre avdelinger melder om at ordningen vil bli innført i tiden som kommer Særskilte påpekninger fra NOKUT AFT og AITeL rapporterer til NOKUT på NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen i Norge (2008) gjennom egen oppfølgingsplan. Nøkkelindikatorer er beskrevet i AFT sin kvalitetsrapport ss. 9 ( Markerte endringer i karakterfordeling og frafall/gjennomføringsgrad I tillegg registreres følgende forhold normalt som avvik og skal utløse aksjoner fra ansvarlig leder: markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program (indikator 3.1.2). markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et til et annet år (indikator 3.3.3). Mer enn 20 % endring defineres som markerte endringer fra ett år til et annet. Det må likevel være en skjønnsmessig vurdering om endringer på mindre enn 20 % skal utløse tiltak, dersom de likevel vurderes som vesentlige, eller at foreligger mistanke om kvalitetssvikt Mens markerte endringer i frafall i hovedsak omhandler 1. studieår, handler gjennomføringsgrad om sluttpunkt. Definisjonen av markerte endringer bør derfor også ses opp mot det som regnes som normale avvik for disse to forholdene. Dette kan også variere fra studieprogram til studieprogram. Avvik på disse to områdene behandles i analysekapittelet, under tilhørende indikator (hhv og 3.3.3). 1.4 Studie og kvalitetsutvalget Studie og kvalitetsutvalget (SKU) gjennomførte 10 møter i 2010, og behandlet til sammen 62 saker. Referat og møteplaner ligger på Majoriteten av sakene var knyttet til systemrevisjonen, og implementeringen av denne. 11

12 Utvalget hadde følgende medlemmer i 2010: Prorektor Arnulf Omdal (leder) Direktør studier, kommunikasjon og bibliotek Gunnar Bendheim Dekan Hans-Jørgen Leksen Faglig tilsatt Margaret Lian Knutsen Faglig tilsatt Else Lervik Student Pia Helen Bjørsvik Student Eirik Uthus Student Carina Rømme Student Nils Magne Killingberg Det sitter to studentrepresentanter i SKU, oppnevnt for ett år av gangen. Pia Helen Bjørsvik og Eirik Uthus ble skiftet ut med Carina Rømme og Nils Magne Killingberg i løpet av året. I avdelingsrapportene er det redegjort for ASKU sitt arbeid i kapittel 1 ( 1.5 Tilsynssensor Avdelingene har benyttet tilsynssensor i ulik grad. AHS og Avdeling for sykepleierutdanning (ASP) er de eneste to avdelingene som rapporterer om bruk av tilsynssensor i Ny rutine for bruk av tilsynssensor ble utarbeidet og vedtatt høsten 2010 ( og vil bli implementert på avdelingsnivå fra AHS Programmene ved AHS har i ulik grad benyttet tilsynssensor. Det er først og fremst vernepleierutdanningen som har erfaringer med bruk av tilsynssensor da de utviklet og etter hvert evaluerte ny studieplan. Programmet har brukt ekstern tilsynssensor de 5 siste årene. Tilsynssensor har i samarbeid med vernepleierutdanningen (PVE) utarbeidet retningslinjer for kvalitetssikring av vurderingsordninger, særlig med tanke på mappeeksamen. På bakgrunn av studentenes vurderinger i referansegruppemøtene, tilsynssensors anbefalinger og øvrig evaluering, har programmet kvalitetssikret vurderingsordningene i økt grad. Tilsynssensor har også utarbeidet egen rapport på bakgrunn av eksamensresultat målt opp i mot læringsutbyttebeskrivelsene i vår fagplan. I 2010 ble dette siste særlig viktig med tanke på 12

13 evaluering av implementert læringsutbyttebeskrivelse i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, da første studieår ble evaluert. Implementering av ordning med tilsynssensor vil diskuteres ved avdelingen. Avdelingen vil også vurdere behovet for å etablere en tidsplan på avdelingsnivå for den systematiske bruken av ekstern tilsynssensor som nå kreves. Her er studiekvalitetsutvalget på avdelingen (ASKU) et godt redskap. ASP Program for sykepleierutdanning (PSP) etablerte i 2010 en ny ordning med tilsynssensor, som har som formål å sikre at fagplanen er i tråd med krav gitt av sentrale myndigheter samt sikre at vurderingsformene og prosessene som benyttes er tilstrekkelige i forhold til intensjonene for studiet og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Ordningen er en prøveordning og tilsynssensor oppnevnes av dekanen for en periode på 3 år. Tilsynssensors arbeidsoppgaver har vært å føre tilsyn med vurderinger og vurderingsordninger innen rammen av gjeldende fagplan, å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, å føre tilsyn med standarden på resultatene og gi fagmiljøene tilbakemeldinger som bygger på kontinuitet over tid og som kan benyttes i det videre studiekvalitetsarbeidet. Tilsynssensor har avgitt sin første årlige rapport og gitt råd om videre utvikling av studietilbudet. Rapporten og anbefalinger har vært behandlet i eget seminar med emne/fagplanansvarlige, tilsynssensor og studenter til stede. 1.6 Aktiviteter Revisjon og implementering av nytt system Se innledningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) I studieåret 2010/2011 har det vært gjennomført et pilotprosjekt knyttet til innføringen av NKR ved høgskolen, med Gun Svartaas som prosjektleder. Prosjektet har egen prosjektside på nett, med informasjon om pilotene: Erfaringer fra piloten var også tema på Studiekvalitetsdagen 2011: Inntakskvalitetsundersøkelsen Se

14 1.6.4 Utvikling av ny studiekvalitetsundersøkelse Vinteren 2010/2011 ble den nye, institusjonelle spørreundersøkelsen Studiekvalitetsundersøkelsen 2011 utviklet i samarbeid med TNS Gallup og Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH). Målet var å forenkle de institusjonelle studieevalueringene og styrke undersøkelsenes forutsigbarhet i kvalitetssystemet. Med denne undersøkelsen ble antallet institusjonelle spørreundersøkelser redusert. Undersøkelsen erstatter de tidligere program/relevans - og rammekvalitetsundersøkelsene, i tillegg til å ta for seg kvalitetsdimensjonene undervisningskvalitet og læringsutbytte, samt FoU i undervisningen. Mens evaluering av undervisningskvalitet tidligere var delegert til avdelingene, muliggjør undersøkelsen at resultater knyttet til undervisningskvalitet nå kan aggregeres og sammenlignes på tvers av avdelingene. Studiekvalitetsundersøkelsen ble gjennomført våren 2011, og resultatene rapporteres i Kvalitetsrapporten Selvevaluering av utvalgte studieprogram Høsten 2010 startet vi opp arbeidet med å evaluere Audiografutdanningen. Rapporten foreligger i 2011, og vil bli omtalt i neste års kvalitetsrapport Helse og trivselsundersøkelsen i Trondheim Studentenes helse og trivselsundersøkelse i Trondheim (SHoT) ble gjennomført høsten 2010, mens oppfølging og utvikling av tiltaksplaner blir gjennomført i Studiekvalitetsdagen Studiekvalitetsdagen ble ikke arrangert i Studiekvalitets og læringsmiljøprisen Studiekvalitets og læringsmiljøprisen ble ikke delt ut i Tillitsvalgtkonferansen Tillitsvalgtkonferansen ble gjennomført for tredje år på rad høsten Målet med konferansen er firedelt: følge opp NOKUT sin anbefaling om opplæring av studenttillitsvalgte, også avtalefestet med Studentparlamentet. Sikre rask opplæring i vervet som tillitsvalgt, også for tillitsvalgte på avdelinger som sliter med kontinuitet i tillitsvalgtarbeidet. Sørge for at studenttillitsvalgte får kontakter og nettverk på tvers av avdelingene - hjelp til selvhjelp. Markere at dette er et prioritert område i høgskolen møte med rektor og studiedirektør. Hver konferanse avsluttes med en evaluering, og vi får svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Eneste utfordring er å få flere deltakere, noe det jobbes med hvert år. Informasjon og program finnes på Tillitsvalgtkonferansen. 14

15 2. Gjennomførte tiltak i Tiltak på institusjonsnivå Kvalitetsrevisjon Hovedfokus i 2010 var på å utvikle og få vedtatt et nytt kvalitetssystem, med påfølgende utvikling og revisjon av rutiner, og dette gjenspeiles også i tiltakene på virksomhetsnivå som ble angitt i høgskolens kvalitetsrapport 2009, der det ble lagt opp til Høgskolestyrets avsluttende behandling og fastsetting av revidert kvalitetssystem i form av en systemhåndbok i juni 2010, og implementering av nytt kvalitetssystem fra august Det nye kvalitetssystemet ble vedtatt i Høgskolestyret (sak HS-V-020/10). Videre ble planen for implementering av nye og/eller revisjon av eksisterende undersøkelser, aktiviteter og rutiner gjennomført høsten Under følger en oversikt over status på aktivitetene fra mars 2011: 15

16 Fellesinstitusjonelle aktiviteter Aktiviteter Når For Omhandler Rapportering, ansvar Status UNDERSØKELSER/EVALUERINGER: Inntaksundersøkelse Studiekvalitetsundersøkelse Årlig Årlig Alle 1. års studenter Alle 2. og 3. års studenter Overgangsfasen fra søker til ny student ved HiST. Sentrale forhold ved studiet, med vekt på at innhold, arbeids- og vurderingsformer støtter opp om læringsmål/-utbytte Rapportering: Resultater. Oppfølgingsskriv. Ledermøtet (eget referat). Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Rapportering: Resultater. Oppfølgingsskriv. Ledermøtet (referat) Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Iverksatt, ny rutine foreligger Første gang våren 2011, ny rutine foreligger Kandidatundersøkelse Jevnlig Et utvalg Kandidater /et utvalg arbeidsgivere Læringsutbytte, relevans, personlig utvikling, jfr. kvalifikasjonsrammeverket Rapportering: Resultater. Oppfølgingsskriv. Ledermøtet (referat). Med arbeidsgivere: evalueringsmøte med referat. Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Planlagt fra 2012 Selvevaluering av utvalgte studieprogram *) Annet hvert år Studenter, praksisfelt m.fl. Egen prosedyre Alle forhold ved studiet Rapportering: Resultater. Oppfølgingsplan. Ledermøtet (referat) Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Gjennomføres, revidert rutine foreligger Evaluering av nye studier Ved behov Egen prosedyre Alle forhold ved studiet Rapportering: Resultater. Oppfølgingsskriv. Ledermøtet (referat) Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Gjennomføres ved behov, ny rutine foreligger Helse- og trivselsundersøkelsen i Trondheim Evaluering av kvalitetssystemet Hvert annet tredje år Årlig Utvalg studenter Ledermøtet ved HiST Forhold vedrørende helse og trivsel Evalueringsmøte i Ledermøtet. Ledermøtet består av rektorat, dekanat og direktører. Rapportering: Resultater. Oppfølgingsskriv. Ledermøtet (referat) Ansvar: Rektor, dekaner, aktuelle direktører Rapportering: Kort referat fra Ledermøtet, med eventuelle tiltak for oppfølging/revisjon av Kvalitetshåndbok, aktiviteter, prosesser, rutiner. Gjennomført høsten Oppfølgingsansvar LMU/SKU må avklares. Gjennomføres fra høsten ANDRE AKTIVITETER: Studiekvalitetsdagen Årlig Alle studenter og tilsatte Aktuelle spørsmål knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportering: Studie og kvalitetsutvalget Ansvar: Studiedirektør Gjennomføres hver vår. Studiekvalitets - og læringsmiljøpris Årlig Rapportering: Materiale på nettsidene. Ansvar: Studiedirektør Deles ut hver vår i forbindlese med Studiekvalitetsdagen Tillitsvalgtkonferanse Fellesmøte med fokus på ressurser, læringsmiljø og trivsel Årlig Studenter, ledelse Tema: Styre-, utvalgs- og kvalitetsarbeid. Årlig HiST sin ledergruppe, SP-ledelsen SKU LMU På basis av årlige studieevalueringer: fellesmøte om studiekvalitet, blant annet med fokus på ressurser og læringsmiljø Ansvar: Studiedirektør Rapportering: Kort referat med eventuelle aksjonspunkter. Ansvar: Rektor Gjennomføres hver høst. Gjennomføres første gang våren RAPPORTERING INNEN RAMMEN AV MÅL- OG RESULTATSTYRINGEN VED HIST: Kvalitetsrapport HiST Årsrapport Læringsmiljøutvalget Årsrapport Klagenemnda Årsrapport Skikkethetsnemnda Årlig Årlig Årlig Årlig Høgskolestyret Hele HiST. Høgskolestyret Høgskolestyret Høgskole- Styret Et rapporttverrsnitt fra avdelinger og fellesnivå. Rapporterer i forhold til utvalgets mandat, og ut fra saksbehandling og vedtak. Rapporterer i forhold til nemndas mandat, saksbehandling og vedtak. Rapporterer i forhold til nemndas mandat, saksbehandling og vedtak. Rapportering: Eget dokument. Ekstrakt inn i plandokument til KD. Ansvar: Rektor Rapportering: Egen rapport Ansvar: Studiedirektør Rapportering: Egen rapport Ansvar: Studiedirektør Rapportering: Egen rapport Ansvar: Studiedirektør Nye kvalitetsindikatorer og maler er utarbeidet fra og med rapporteringsåret Gjennomføres. Gjennomføres. Gjennomføres. 16

17 Følgende rutiner er utarbeidet eller revidert: Oppfølging av andre tiltak fra Kvalitetsrapporten 2009 I høgskolens kvalitetsrapport for 2009 er følgende tiltak angitt: Utvikle felles mal for fag-, studie og programplaner Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med eget mandat for å utarbeide en felles mal for fag-, studie og programplaner våren Arbeidet ble ferdigstilt høsten 2010, og versjon 1.0 ble godkjent av rektor 25. oktober. Arbeidsgruppa utarbeidet en omfattende veileder, i tillegg til selve malen. Veileder og vedlegg finnes på Pilotgjennomføring av NKR ved utvalgte studieprogram Se

18 Evaluering av SKU På grunn av det pågående arbeidet med implementering av nytt system ble evalueringen av SKU flyttet til våren Nytt mandat og sammensetning er klart til ny utvalgsperiode fra høsten Utvikle ny institusjonell undersøkelse Se Helse- og trivselsundersøkelsen i Trondheim (HoT) Se Undersøkelsen endret navn til Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) i Egenevaluering av audiografutdanningen Selvevaluering av audiografutdanningen ble startet opp høsten Evalueringsgruppas rapport og dekanens oppfølgingsplan foreligger i Internasjonalt samarbeid I den nye malen for studieplaner for HiST er kravene til tydelighet om studentutveksling og internasjonalisering videreført. Det har ikke vært kapasitet og budsjettmessig rom for å iverksette særskilte tiltak på området i Den strategiske ambisjonen for området ligger fast, og dette betinger økt satsing i siste del av planperioden Tiltak på avdelingsnivå Avdelingene har en til dels omfattende rapportering på hvilke tiltak som er gjennomført siden siste rapport. Tiltakene er beskrevet i avdelingsrapportene kapittel 2: 18

19 3. Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte I henhold til HiST sitt dokument Kvalitetssystemet vil høgskolen i tråd med NOKUTs kriteriegrunnlag gjennom studieplanarbeid sikre at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk defineres læringsutbytte som minsteverdier som må oppnås for å bestå. Kvalitet på dette feltet defineres som samsvar mellom intensjonen for studiet og det som studentene sitter igjen med. Intensjonen for studiet ligger i studieplanen. Men hvordan måles det som studentene faktisk sitter igjen med opp mot intensjonen? Kvalitetssystemet angir følgende mål for dimensjonen læringsutbytte: a) sikre at forventet læringsutbytte for de enkelt program er relevant, b) og at utdanningens innhold, undervisningsformer og arbeidskrav bygger opp under at studentene oppnår det forventete læringsutbyttet. c) Videre at det benyttes vurderingsordninger som bidrar til å vurdere studentenes faktiske læringsutbytte opp mot de forventede. d) Studentenes faktiske læringsutbytte skal uttrykkes i form av karakterer. Relevant læringsutbytte (a) måles ved å vurdere om undervisning og vurderingsformer er tilpasset forventet læringsutbytte. Dette kan gjøres med avdelingen/programmets analyse, inkludert resultat fra studieevalueringer på program/emnenivå, bruk av tilsynssensor og vurderinger fra praksisfeltet. Å måle om det går en rød tråd fra studieplanen til undervisning og læring og eksamensform (b) kan måles overflatisk ved å lese studieplanene, forutsatt at læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsform kommer tydelig frem. Dypere måling ved at for eksempel tilsynssensor analyserer eksamensoppgaver opp mot forventet læringsutbytte. I tillegg kan praksisfeltet uttale seg om opplevd relevans, og vi kan se på karakterene på praksis, som vil si noe om praksisfeltets vurdering av læringsutbytte/relevans. Det forventede læringsutbyttet uttrykkes i studieplanen, mens det faktiske læringsutbyttet er det studenten sitter igjen med av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse (c). Med vurderingsformer menes det her samsvar mellom forventet læringsutbytte og eksamenstype. Vi kan også spørre studentene direkte om opplevd samsvar mellom mål og læringsformer/eksamen. Dette kan vi både gjøre underveis i studiet (Studiekvalitetsundersøkelsen) og etterpå (Kandidatundersøkelsen). Den enkleste måten å måle det faktiske læringsutbyttet er å se på karakteren (d). Bestått karakter betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte. Da forutsettes det at det foreligger samsvar. Gjennomføringsdata som antall uteksaminerte kandidater sier noe om antallet som består og dermed har oppnådd læringsutbytte. 19

20 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet. Bestått karakter betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte, forutsatt at det foreligger samsvar. Gjennomføringsdata som antall uteksaminerte kandidater sier noe om antallet som består og dermed har oppnådd læringsutbytte. HiST Indikatoren ligger i måltavla som HiST U HiST sitt mål for 2010 var 1483 uteksaminerte kandidater, mens resultatet ble Når vi ser på samsvaret mellom mål og resultat for HiST og avdelingene i 2010, får vi følgende resultat: Figur Antall uteksaminerte kandidater 2010: AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HiST Resultat Mål AVDELINGENE På avdelingene er det små forskjeller mellom mål og resultat, selv om det er variasjoner mellom studieprogrammene. Mens ASP og AFT plasserer seg like over målet, plasserer de øvrige avdelingene seg like under egne mål. Tabellen under viser utviklingen i ferdige kandidater siste tre år. Utviklingen for HiST totalt har gått fra 1455 uteksaminerte kandidater i 2007, til 1423 uteksaminerte kandidater i

21 Figur Antall uteksaminerte kandidater, : AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HiST Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 SEKTOREN I sektoren har det vært en liten nedgang på 0,9 % fra 2009 til 2010, mens det har vært en økning hos de statlige høgskolene på 6,3 %. 2 Trenden er en nedgang for sykepleie og økonomisk-administrativ utdanning, selv om den sterke økningen innen økonomiskadministrativ utdanning de siste årene gjør at kandidattallet likevel holder seg over nivået Karakterer Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet. Bestått karakter betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte, forutsatt at det foreligger samsvar. Her er forståelsen at karakteren gjenspeiler det faktiske læringsutbyttet til kandidaten. 3 Indikatoren målsettes ikke. Det viktigste er å se utviklingen over tid, og avvik måles først og fremst i forhold til egen karakterutvikling. Jf. kapittel defineres markerte endringer som endringer på mer enn 20 %. Indikatoren er todelt i den forstand at det skal rapporteres på antall emner med en vesentlig skjevfordeling av karakterer, samt emner med høy strykprosent. I et normalfordelt karaktersett er gjennomsnittskarakter på C. I emner med karaktersnitt som avviker mye fra C må det vurderes hva årsaken til dette kan være. Denne formen for måling må ikke fortolkes dit hen at det er noe krav om at sensuren i alle emner skal være normalfordelt, og at sensurarbeidet legges opp etter dette. HiST OG SEKTOREN Under ser vi karakterfordelingen på HiST sammenlignet med andre statlige høgskoler i Som vi kan se av figuren er det svært små forskjeller i resultatene. 2 Tilstansrapporten ss En arbeidsgruppe under UHR foreslår at karakterene skal uttrykke graden av oppfyllelse av læringsmålene. Se Tilstandsrapporten s HiST-tallene er hentet fra DBH-tabellen Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Tallene for statlige høgskoler og sektoren er hentet fra tabell V-2.40 Karakterfordeling på ulike nivåer 2010 (egenfinansierte, alle nivåer) fra Tilstansrapporten, vedlegget. s

22 Figur Karakterfordeling HiST sammenlignet med andre statlige høgskoler og sektoren totalt 2010: A B C D E F HiST Statlige høgskoler Sektoren totalt I Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 (heretter kalt Tilstandsrapporten) ss. 54 drøftes karakterfordelingen i sektoren. De statlige høgskolene ligger verken på topp når det gjelder A er, B er og C er. Men ut fra materialet er det vanskelig å trekke noen konklusjoner ut over at det er relativt stor stabilitet i karaktersettingen, samtidig som karakterer benyttes forskjellig på tvers av fag, nivå og institusjoner, og at konklusjoner dermed må trekkes med varsomhet. Det påpekes at en for stor andel studenter får A og B på masteroppgavene. Det er opprettet 49 nasjonale karakterpanel, og UHR foretar også karakteranalyser. AVDELINGENE I avdelingenes kvalitetsrapporter ligger det flere tabeller og oversikter for karakternivået på avdeling, herunder oversikt over emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling. AFT Avdelingen peker på noen trekk som bør adresseres, slik som høyere strykprosent enn gjennomsnittet i logistikk i 2008 og 2009 (studiet var under kraftig omveltning) og materialteknikk i 2008 og 2010, og noe høyere andel karakter A i byggingeniør i 2008, 2009 og 2010 og i matteknologi i 2009 og 2010, i kjemiingeniør i 2009 og 2010, samt svært lav andel A på radiograf i Høy andel A på byggingeniør kan dels forklares med høy inntakskvalitet. Det er likevel for tidlig å trekke noen konklusjoner på grunnlag av materialet. AHS Karakterfordelingen er relativt stabil for det enkelte program. Den største endringen i karaktersettingen i perioden ser ut til å være for barnevernspedagog- og for vernepleierutdanningen. PBV innførte mappe innført som lærings- og vurderingsform for kull Dette forklarer den forholdsvis store bedringen av karakterer fra 2008 til 2009 med markert økning i antall A og B. I 2010 er omfang av A på 2008-nivå igjen. 22

23 Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling For AHS gjelder dette Helsefaglige emner og Medikamentregning. På grunn av stor strykandel ved eksamen helsefaglige emner, og medikamentregning, har PVE innført prøveeksamen i emnene med påfølgende veiledning. Resultatet har gitt umiddelbar virkning, og vil bli videreført. AITeL Som mål på oppnådd læringsutbytte, kan karakterfordelingen totalt sett ved AITeL sies å være tilfredsstillende. Men det kan imidlertid synes som om studiet i informasjonsbehandling har en skjevfordeling mot for gode karakterer. Vi tror dette skyldes studiets egenart ved at det er et nettbasert studium, og at en stor andel av studentene tar studiet ved siden av full jobb. De har det ikke nødvendigvis travelt med å bli ferdig, i stedet venter de med å ta eksamen til de føler de kan klare en god karakter. Strykprosenten ved dataingeniør er betydelig høyere enn ved de øvrige studiene, dette tilskrives vanskelige realfag og også enkelte meget krevende tekniske emner. Imidlertid har strykprosenten ved dette studiet gått ned i 2010, og det tror avdelingen har sammenheng med at det fra 2009 ble konkurranse om plassene. De fleste enkeltemnene med for høyt karaktersnitt er nettbaserte emner. Her tror avdelingen at de samme forholdene som for informasjonsbehandling, gjør seg gjeldende, ja, kanskje i enda større grad. Studentene er i jobb, de tar kurset fordi de trenger kunnskapene i jobben, men de bryr seg ikke om å gå opp til eksamen uten at de tror at de vil få en god karakter. ALT Det har vært en gradvis større andel studenter med A og B innenfor ALU, der den store studentmassen er. ASKU vurderer dette som normale svingninger. For Bachelor i tegnspråk og tolk er det en stor andel B i 2010 i forhold til tidligere år. Antall kandidater (10-15) er så lavt at slike forskjeller lett kan oppstå mellom kullene. Det er ASKUs vurdering at karakterfordelingene ikke gir grunnlag for spesielle tiltak. ASP Beståtte karakterer ved ASP er tilnærmet normalfordelt på avdelingsnivå. Dette gir ikke grunnlag for spesielle tiltak. TØH Karakteroversiktene for bachelorstudiene viser relativt stor stabilitet for denne perioden. Det kan synes som om andelen som oppnår karakteren B er litt høy. Forklaringen kan være at bacheloroppgaver inngår i samleoversikten. Det har tidligere vært kommentert fra blant annet karakterpanelet i NRØA at karakternivået på disse er høyt. Karakternivået på begge masterprogrammene synes også å være relativt stabilt. Her ser vi igjen at andelen som oppnår karakteren B er høyt. Dette kan igjen tilbakeføres til påpekt trend (fra NRØA) med et for høyt karakternivå på masteroppgavene. I tillegg ser vi at karakternivået på selvvalgte majorfag/retningsfag er høyt. Her kan vi muligens se effekten av at studentene selv har valgt major/fordypningsfag ut fra interesser og faglige forutsetninger. Det er vanskelig å gi ytterligere kommentarer fordi samleoversiktene kun gir det store bildet, uten at det er mulig å ta tak i fag hvor karakternivåer viser at det stilles for strenge krav eller fag hvor det er for lett å oppnå gode karakterer. 23

24 3.1.3 Karakterer fra praksis/antall som består praksis Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet. Karakter fra praksis/bestått praksis betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte for praksis. Indikatoren måles over tid, og målsettes ikke. Også her er vi opptatt av å se utvikling og endring over tid, men viktigst er det å få avdelingenes vurdering av om nivået på antall bestått er det riktige. I utgangspunktet kan vi si at lavt antall ikke bestått i praksisstudier er positivt, og at dette er en indikasjon på at silingsmekanismene før studentene kommer i praksis er rimelig vellykkete og at veiledningen i praksis fungerer tilfredsstillende. Dette gir studentene muligheter til korrigering og utvikling i siste del av praksisperioden. Men vi kan også spørre oss om vi stryker for få studenter i praksis, og om veileder i praksis har for stort ansvar i forhold til vurderingen av bestått/ikke bestått. Indikatoren gjelder kun for avdelinger med praksisstudier AFT, AHS, ALT og ASP. AFT og ALT Begge avdelinger melder om lite stryk og mye bestått. AFT rapporterer at de ikke finner noen dramatikk i 98,2 % bestått. ALT melder om en større strykandel i 2. års praksis. Studentene følges tettere og har en mer krevende praksis det året, og det kan forklare at andelen ikke bestått i praksis øker 2. studieår. AHS og ASP AHS og ASP melder også om svært få stryk. AHS vurderer at dette stort sett er et resultat av tilfredsstillende prosedyrer for oppfølging av studentene i praksisstudier. Ved indikasjoner på manglende kvalitet i den enkelte students praksisstudier, utløses flere tiltak fra det enkelte program som sikrer oppfølging, veiledning og vurdering av studenten. Men avdelingen fokuserer på området og har som mål at kvalitet i praksisstudiene opprettholdes og utvikles. ASP melder om at studentene har tett oppfølging av lærer og praksisveiledere i praksisperiodene. For en del studenter fanges det opp tidlig om studenten av ulike årsaker sliter med faglig progresjon. En del studenter går ut i permisjon for en periode eller velger å forlate studiet. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt strykprosenten er for lav. ASKU vil følge opp denne problemstillingen. Det vises i denne sammenhengen til rapport fra evaluering av praktiske studier der en ser at det er et behov for å øke veilednings- og vurderingskompetansen hos praksisveilederne. I tillegg er det naturlig å gå kritisk gjennom vurderingsdokumenter og beskrivelser av forventet læringsutbytte Score fra Studiekvalitetsundersøkelsen Score fra Studiekvalitetsundersøkelsen inngår fra og med kvalitetsrapporteringen 2011, da undersøkelsen ikke ble gjennomført før våren Det ble ikke gjennomført noen tilsvarende undersøkelse i

25 I 2009 ble imidlertid Program/relevansundersøkelsen gjennomført, med til dels lave score. Studentene ble bedt om å vurdere en rekke påstander om program og relevanskvaliteten på en skala fra 1 til 5, der 1 er dårligst og 5 er best. Grense for tiltaksvurdering er 3,5. Totalscoren, dvs den samlede vurderingen av program/relevanskvaliteten ved høgskolen, var 3,4. Særlig programkvaliteten fikk dårlige score generelt under 3,5, mens relevanskvaliteten fikk gjennomgående høyere vurderingsscore. Den nye Studiekvalitetsundersøkelsen tar for seg områdene læringsutbytte, FoU, undervisningskvalitet og ressurser og læringsmiljø. Selv om mange spørsmål er endret, vil det likevel være mulig å gjøre enkelte sammenligninger i resultat mellom 2009 og Score fra Kandidatundersøkelsen Indikatoren inngår i kvalitetsrapportering når undersøkelsen er gjennomført (planlagt fra 2012) Vurdering av om undervisning og vurd.former er tilpasset læringsutbytte Indikatoren brukes for å måle: - relevant læringsutbytte - om det er en rød tråd, dvs om undervisningsformer og arbeidskrav bygger opp under at studentene oppnår det forventete læringsutbyttet Kvalifikasjonsrammeverket er ikke implementert enda, så det er litt tidlig å forvente at avdelingene kan rapportere på denne indikatoren. Noen avdelinger gir likevel sin vurdering. AHS Avdelingen melder at undervisning og vurderingsformer er i stor grad tilpasset læringsutbytte. Likevel er det behov for endringer og tilpasninger, noe både audiografutdanningen, vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen jobber med. I tillegg vil det gjøres endringer som en del av innføring av kvalifikasjonsrammeverket. Studentenes tilbakemeldinger handler i stor grad om behovet for mer skriftlig arbeid, veiledning, alternative undervisningsformer og økt studentaktivisering. Økt bruk av IKT i undervisningen er utviklingsområde ved avdelingen. AITeL Avdelingen nevner ASSESS 2010, som er et prosjekt i regi av Norgesuniversitet, der HiST (AITeL), HiNT og BI har sett på samstemt undervisning. Gjennom noen piloter har utvalgte emner testet ut metoder for underveisevaluering hvor fokuset har vært på sammenhengen mellom forventet læringsutbytte, læringsaktiviteter og eksamen. Erfaringene fra prosjektet har blitt spredd både internt og eksternt gjennom ulike konferanser og vil være nyttig ved videre implementering av rammeverket på avdelingen. 25

26 ALT Avdelingen melder om at det bare er de nye grunnskolelærerutdanningene som pr. dags dato har implementert Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Inneværende studieår følger førsteårsstudentene i de to grunnskolelærerutdanningene den nye studieplanen med tilhørende emneplaner. Her er undervisning og vurderingsformer tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til de ulike emnene. 3.2 Inntakskvalitet Vi skiller mellom to aspekt ved inntakskvaliteten: For det første ser vi på studentenes vurdering og opplevelse av markedsføring/rekruttering, opptak, mottak og oppstart av første studieår. Dette måles i dag i inntakskvalitetsundersøkelsen, jf. definisjon i kvalitetssystemet: Inntakskvalitet bestemmes av blant annet studentenes opplevde tilfredshet som utdanningssøker og som fersk student. For det andre ønsker vi å måle søkerens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon med tanke på den faglige planleggingen (jf. definisjon i kvalitetssystemet). Kvalitetssystemet angir følgende mål for dimensjonen inntakskvalitet: - I rekrutteringsarbeidet er det nødvendig for høgskolen å kartlegge hvilke informasjonskanaler som bidrar til studentens studie- og studiestedsvalg. - I det videre arbeidet er informasjon om studentens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon viktig med tanke på den faglige planleggingen. - Det er også viktig å få kjennskap til studentens vurderinger av hvilke forhold som gjør inngang til studenttilværelsen god. (kvalitetssystemet) - Gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen ønsker høgskolen å kartlegge: a. respondentenes informasjons- og kontaktbehov i søkerprosessen b. årsaker til at studenten takket ja til studieplass c. kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart d. og funksjonaliteten til åpningsarrangementene og de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart. Høgskolen måler i dag hvilke informasjonskanaler studentene har benyttet til å skaffe seg informasjon om HiST, og hva de synes om informasjonen, inkludert informasjonsmengden gjennom inntakskvalitetsundersøkelsen hver høst. Gitt at inntakskvalitetsundersøkelsen spør om de rette tingene, sikrer driveranalysen oss informasjon om hvilke forhold som vurderes som de viktigste for å gjøre inngangen til studenttilværelsen god (definert som helhetlig tilfredshet). Det er derfor aktuelt å trekke fram de 2-3 forholdene som har dårligst score og sterk drivereffekt, for å sikre at det iverksettes tiltak på disse områdene (for eksempel studieforberedende bidrag på program). Forholdene som beskrives i fjerde strekpunkt (inntakskvalitetsundersøkelsen) ivaretas i dagens undersøkelse. 26