Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009

2 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen Fra fikk også private høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier, men som ikke har institusjonsakkreditering, pålegg om å ha et slikt system. Rudolf Steinerhøyskolen er blant de institusjoner som fikk slikt pålegg i NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen ble oppnevnt , og leverte sin rapport Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo Akademi - Professor Kirsti Koch Christensen, Universitetet i Bergen - Student Robert Lund, Høgskolen i Bodø Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Rudolf Steinerhøyskolen, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen godkjennes. 2. Styret forventer at høgskolen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen gir for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og gir tilbakemelding om dette til NOKUT. Oslo, januar 2009 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Sven-Erik Hansén Kirsti Koch Christensen Robert Lund

4 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for evalueringen Organisering av rapporten Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier Kort presentasjon av kvalitetssikringssystemet ved Rudolf Steinerhøyskolen Kvalitetssikringssystem mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Konklusjon og tilrådinger Konklusjon Har Rudolf Steinerhøyskolen et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Vedlegg Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Program for komiteens besøk ved Rudolf Steinerhøyskolen Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

5 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn Fra ble alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring. Fra fikk også private høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålegg om å ha et slikt system (jamfør Lov om universiteter og høyskoler av ). Formålet med kvalitetssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningen, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det fremskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll Kort beskrivelse av institusjonen Rudolf Steinerhøyskolen ble etablert i Høyskolen har en sentral beliggenhet ved Majorstua i Oslo, og har en filial i Fyresdal, Telemark, der masterstudentene oppholder seg under sine samlinger. Høyskolen tilbyr to bachelorprogram; 3-årig lærerutdanning og 3-årig førskolelærerutdanning, årsstudium i billedkunst og internasjonal mastergrad Educational Action Research som ble akkreditert av NOKUT i Skolen er organisert som en stiftelse med styret som øverste organ. Skolen har rektor og administrativ leder som rapporterer til styret. Alle ansatte er organisert i en av syv avdelinger med hver sin leder. Forvaltningen, som består av lederne for de ulike avdelingene, skal bistå rektor i ledelsesspørsmål og bidra til å koordinere ledelsen av høyskolens totale virksomhet. Høyskolekollegiet består av skolens faglige og administrativt ansatte, og møtes til heldagsmøter og seminarer der høyskolens overordnete faglig/pedagogiske, kunstneriske og etiske spørsmål er tema. Det er to faste utvalg ved høgskolen: studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget, samt klagenemnd og skikkethetsnemnd. 3

6 Rudolf Steinerhøyskolen har høsten registrerte studenter, og 31 tilsatte i til sammen 22 årsverk, hvorav 16,2 årsverk er knyttet til undervisnings- og forskningsstillinger Grunnlaget for evalueringen Grunnlaget for den sakkyndige komiteen sine vurderinger er den dokumentasjonen institusjonen har sendt inn, og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved høyskolen Vurderingen er basert på kravene i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler og Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten fastsatt av NOKUTs styre Departementets forskrift setter følgende krav ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Med hjemmel i ovennevnte paragraf har NOKUT fastsatt følgende 10 kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 4

7 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. NOKUT oppnevnte i fullmaktssak datert følgende som sakkyndige for evalueringen av kvalitetssikringssystem ved Rudolf Steinerhøyskolen: - professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo Akademi - professor Kirsti Koch Christensen, Universitetet i Bergen - student Robert Lund, Høgskolen i Bodø. Komiteens sekretær har vært seniorrådgiver Anne Karine Sørskår. Komiteen besøkte høyskolen Dokumentasjon ble oversendt NOKUT Oversikten over dokumentasjonen fra Rudolf Steinerhøyskolen finnes i kapittel 4 i denne rapporten. Komiteen hadde under besøket møter med høyskolens ledelse og styrets nestleder, forvaltningen, studenter (tillitsvalgte og studenter uten verv), studieledere, lærere (inkl. øvingslærere og kontaktlærere), læringsmiljøutvalget, studiekvalitetsutvalget og administrativt tilsatte. Fullstendig program for besøket vedlegges Organisering av rapporten Komiteens rapport er i det følgende organisert slik: Kapittel 2 inneholder komiteens fremstilling og vurderinger av kvalitetssikringssystemet ved Rudolf Steinerhøyskolen, og er disponert med utgangspunkt i de ti kriteriene NOKUT har fastsatt. Kriteriene er her gruppert i tre hovedtemaer; mål og strategi (2.2); organisering, forankring og medvirkning (2.3); innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeid og årlig rapport om kvalitetsarbeid til høgskolens styre (2.4). Kapittel 3 inneholder konklusjon og tilrådinger, og kapittel 4 vedlegg til rapporten. 5

8 2. Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier 2.1. Kort presentasjon av kvalitetssikringssystemet ved Rudolf Steinerhøyskolen Høyskolen begynte å utvikle kvalitetssikringssystemet i 2001, og fikk på plass en systembeskrivelse for sikring av studiekvalitet, som ble forsøkt implementert i studieåret 2005/2006. Gjeldende system for kvalitetssikring ble vedtatt av styret i august 2006, og det ble gjort mindre revideringer august Systemet skal være i overensstemmelse med den pedagogiske og administrative egenart som høyskolen bygger på, og prinsippene er nedfelt i dokumentet Kvalitet i en levende høyskole innhold og prinsipper i Rudolf Steinerhøyskolens kvalitetssikringssystem. Målet for systemet er å ivareta og videreutvikle idealet om en levende høyskole. Stikkord i dokumentet er helhet og integrasjon, informasjonsflyt og fremdrift, dialog, effektivitet og tillit. Dokumentet Kvalitetssikringssystemet ved Rudolf Steinerhøyskolen er tredelt og består av 1. hoveddokumenter, som er dokumentasjon av høyskolens pedagogiske og administrative virksomhet 2. kvalitetsplan som er rutiner for gjennomføring av evaluering av prosedyrer og elementer som inngår i gjennomføringen av studier, og 3. iverksetting som er rutiner for hvordan høyskolen rapporterer, arkiverer og omsetter innhentet informasjon i henhold til kvalitetsplanen. Dokumentasjonen analyseres og bearbeides i forhold til ønskede og nødvendige forbedringer. Kvalitetsplanen skal sikre at det gjennomføres beskrivelser og vurderinger innen disse områdene av høyskolens virksomhet: 1. Søkere, søknadsprosedyre og opptak 2. Studietilbud 3. Studentevaluering av studier og undervisning 4. Studenter og gjennomføring av studier 5. Fagpersonalets kompetanse 6. Læringsmiljø: Lokaler og utstyr 7. Forskning, faglige nettverk, internasjonalisering. Formidling Under hvert av disse områdene er det listet opp rutinebeskrivelser og prosedyrer, hvor det også er spesifisert hva kvalitetssikring av området innebærer. For hvert område er det fastsatt ansvarlig for gjennomføring av rutiner og ansvarlig for tilrettelegging av informasjon til høyskolens ledelse, samt tidsfrister. Kvalitetsplan er oppsummert i et årshjul: 6

9 ÅRSHJUL FOR KVALITETSPLAN Rudolf Steinerhøyskolen September November 1. nov. Årlig vurdering av info.- og søknadsprosedyre (2.1.1) August Desember Oktober 10. okt. Evaluere opptak/opptaksintervju (2.1.2) 1. okt. SKU oppsummering av evaluering om Avsluttende oppgaver/eksamen (2.4.2) 20. sept. SKU/LMU behandler studentlæringsmiljørapport (2.3.1) SKU/LMU behandler studentstudiekvalitetsrapport (2.3.2) Forvaltning behandler ½ års studiekvalitetsreferat (2.3.2) 10. des. Kontaktlærernesstudiekvalitetsreferat (2.3.2) Juli Årshjul for kvalitetsplan Januar 1. jan. Kompetanseoversikt (2.5.2) 20. jan. Forvaltning behandler 1. feb. Februar ½ års studiekvalitetsreferat Vurdering studieportefølje (2.2.1) (2.3.2) Spørreundersøkelse (hvert 3. år) (2.2.1) Etterutd.tilbud årlig vurd. (2.2.2) 1. mars Mars Årsrapport til KD, studiegjennomføring (2.4.1) SKU behandler Etterutd.tilbud årlig vurd. (2.3.3) Vurdering kompetanseutvikling (2.5.1) FoU og internasjonalisering (2.7.1) 30. mars Studentevaluering av læringsmiljø (hvert 2. år) (2.3.1) Studentspørreundersøkelse om studiekvalitet (2.3.2) 1. april SKU vurderer utvikling av studiegjennomføringen (2.4.1) 15. april April 15. mai Læringsmiljørapport Studentrapport til Styret (2.6.1) læringsmiljø (2.3.1) Årlig vurdering Bibliotek/ Studentrapport avtale HiO(2.6.2) studiekvalitet (2.3.2) 10. juni Kontaktlærernes Mai studiekvalitetsreferat (2.3.2) Juni 2.2. Kvalitetssikringssystem mål og strategi Her omtales sammenhengen mellom høyskolens strategiske arbeid og målene for kvalitetsarbeid i lys av NOKUTs kriterier 1 og 2: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon Høyskolen har en strategisk langtidsplan Visjonen er Livsnær & akkreditert. Det er i planen satt opp en rekke mål og oppgaver som skal realiseres i planperioden med angivelse av tidsfrister. For perioden frem til 2008 er det blant annet listet opp at høyskolen skal etablere studiekvalitetsutvalg, etablere system for kvalitetssikring og rutiner for å hente inn og bruke studentenes evalueringer. Den strategiske langtidsplanen er delt inn i hovedområdene Forsknings og utviklingsarbeid; Formidling og publisering; og Utdanning. Støttefunksjonene er delt inn i Kompetanseutvikling medarbeidere; Markedsføring og studentrekruttering; Student/administrasjon; Administrasjon økonomi; Ledelse; og Læringsmiljø, lokaler, utstyr. På grunnlag av strategidokumentet utarbeides hvert år Prioritert utviklingsplan som er grunnlag for ressursdeling og prioritering. 7

10 Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Visjonen for høyskolen er å være livsnær og akkreditert. Det fremkom under intervjuene at å være livsnær innebærer å ikke bli oppfattet som en sekt, men som en kulturell motbevegelse i samfunnet. Både for ledelsen og for styrerepresentanten var det viktig at steinerskolebevegelsen kunne bidra til større mangfold i samfunnet, og så på det som en utfordring å bevare egenarten og samtidig være i fornyelse. Komiteens inntrykk er at strategidokumentet fungerer som et solid grunnlag for kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Både målene for kvalitetssystemet og målene for kvalitetsarbeidet var forankret i det daglige arbeidet og er tydelige i de dokumenter systemet fremskaffer. Skillet mellom mål og oppgaver fremstår imidlertid som noe uklart både i strategiplanen og i den prioriterte kvalitetsutviklingsplanen for Forvaltningen påpekte at strategiplanen innebærer de som kollegium har fått et mer fremtidsrettet blikk, og at det var en retning på saker som ble tatt opp. Tidligere hadde forvaltningen hovedsakelig møttes for å mestre hverdagen. De som jobber ved Rudolf Steinerhøyskolen har alltid hatt mange visjoner og ideer som de ønsker å gjennomføre. Strategiplanen fører til at disse ideene settes i system og at det blir mulig å se ideene i sammenheng og kunne prioritere mellom mange gode ideer for videre utvikling av høyskolen. Strategiplanen og Prioritert utviklingsplan bidrar til å synliggjøre visjonene og målene, samt status for arbeidet. Det fremgikk at spesielt når det gjelder forskning er det mye å ta fatt i før målene nås, og at disse målene vanskelig kan nås uten tilførsel av nye ressurser eller ved at andre institusjoner i større grad vil bruke Steinerskolene som arena og empirisk grunnlag for forskning. Konklusjon Rudolf Steinerhøyskolen har et kvalitetssikringssystem som er godt forankret i en strategisk plan, og det er til dels tydelige mål for kvalitetsarbeidet. Det bør imidlertid i plandokumentene kunne gjøres et tydeligere skille skillet mellom mål og oppgaver Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Her omtales hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 3, 4 og 9: - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon. Styret har det overordnede ansvar for studiekvalitet og fatter vedtak. 8

11 Studiekvalitetsutvalget, som består av rektor, administrativ leder, en representant fra høyskolekollegiet, studieadministrasjon og økonomi, samt studenter, har et spesielt ansvar for å følge opp gjennomføringen av kvalitetssikringsprosessene i henhold til vedtatt plan. Utvalget møtes minst to ganger i året for å behandle prioritert utviklingsplan. Vesentlige endringer i studieprogrammenes innhold eller tiltak som vil bety en vesentlig utgiftsøkning skal behandles i forvaltningen og styret. Utvalget skal også gjennomføre en årlig fagdag om kvalitetssikring. Læringsmiljøutvalget skal blant annet følge opp kvalitetsplanen og avgi rapport til styret der læringsmiljøet vurderes og der det blir gjort rede for gjennomførte og foreslåtte tiltak. Utvalget skal forberede og gjennomføre et årlig felles møte med studiekvalitetsutvalget. Forvaltningen har ansvar for å gjøre en vurdering av den informasjon som innhentes i henhold til kvalitetsplanen når det gjelder fagpersonalets kompetanse og forskning, faglige nettverk, internasjonalisering og formidling. Høyskolen har utarbeidet stillingsinstrukser hvor blant annet de enkeltes oppgaver innen kvalitetssikring i henhold til kvalitetsplanen blir listet opp. Studieleder har i sin stillingsbeskrivelse ansvar for evaluering av studieopplegget og sammenfatte informasjon til studiekvalitetsutvalget. Kontaktlærer skal levere en elektronisk sammenfatning av den plenumsevalueringen som hvert halvår gjøres i et studium, og har ansvar for å påminne gjestelærere om dette. Det er ikke stillingsbeskrivelser for faglærere. Studentene deltar i studiekvalitetsutvalget, læringsmiljøutvalget og i Studentrådet. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Komiteen finner at kvalitetssystemet er svært godt forankret blant de ulike grupper ved høyskolen. Det hadde vært grundige diskusjoner i perioden fra 2001 til 2005 om hvordan høyskolen skulle få til et system som var i overensstemmelse med de mål som ble satt for systemet i Selv om det systemet som ble utviklet i løpet av 2005 bygger på disse målene, er de nå blitt noe nedtonet, samtidig som høyskolen forsøker i ivareta helhetsperspektivet og idealet om en levende høyskole. Høyskolen har gjort et stort arbeid med å beskrive og kvalitetssikre en rekke rutiner, både innen undervisning og støttefunksjoner. Rutine- og ansvarsbeskrivelser er tydelige, og alle kjenner sine roller. Et eksempel som ble trukket frem av mange grupper var rutinene for fraværsregistrering som nå var gode og tydelige. Rutinebeskrivelsene bidrar sammen med årshjulet til at alle husker å gjøre de riktige tingene til riktig tid. Studieadministrasjonen har ansvar for at ting går rundt og bruker årshjulet i de ukentlige møtene med lærerne som en påminnelse om ting som skal gjøres. Komiteen fikk klart inntrykk av at alle hadde et eierforhold til systemet. Selv om systemet innebærer et ganske betydelig krav til dokumentasjon og rapportering, blir dette oppfattet som positivt. Det var bred oppfatning om at systemet bygger på innarbeidede rutiner, som nå er dokumentert og satt i system. Blant annet ble det sagt at nå var det ikke lenger så stort behov for å huske på ting ettersom det meste var nedfelt skriftlig. Mange gav uttrykk for at kvalitetssystemet hadde ført til endringer som gjorde det daglige arbeidet lettere. Tidligere var det slik at alle hadde ansvar for alt. Alle var i kontinuerlig beredskap for å fange opp ting noen mente det måtte gjøres noe med. Tilstedeværelsen av et system gjør at arbeidet blir mer forutsigbart og mindre ad-hoc preget. Vi kan slappe mer av 9

12 nå som arbeidet er mer strukturert og Systematikken gjør at ting står litt mer stille og en får litt mer ro til å vurdere er utsagn som er dekkende for den betydning kvalitetssystemet synes å ha for det daglige arbeidet. På den andre siden var det også noen som gav inntrykk av at selv om de så nytten av systemet, opplevde de det som litt strevsomt med så mye byråkrati. Noen opplevde også å ha dårlig samvittighet overfor rapporter de ikke hadde fått tid til å skrive. Parallelt med utviklingen av kvalitetssystemet fikk høyskolen to nye studietilbud; mastergradsstudiet og det ettårige studiet i billedkunst. Disse skulle ikke holde til i Professor Dahl gate. Behovet for å integrere disse utdanningene var derfor en ekstra drivkraft i arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet. Et slikt system ble oppfattet som mindre kunstig enn om det bare skulle omfatte de tradisjonelle studieprogrammene som hadde innarbeidede rutiner som alle kjente til. Studentenes ansvar er tydelig beskrevet i studiehåndboken. Øvingslærere var også godt kjent med kvalitetssystemet. Høyskolen har en egen praksishåndbok der systemet er omtalt. Studentene hadde også et velfungerende studentdemokrati. Dette ble av studenter som hadde vært ved høyskolen noen år, også oppfattet som å være et resultat av kvalitetssikringsprosessen. Læringsmiljøutvalget syntes å fungere bra. Før kravet til læringsmiljøutvalg kom, hadde høyskolen et utvalg som i stor grad ivaretok oppgavene som dette utvalget skulle ha. Å formalisere dette arbeidet i et læringsmiljøutvalg ble derfor ikke ansett som å innføre noe nytt i organisasjonen, men utvalget fikk nytt navn og arbeidet ble satt inn i en fast rutine. Læringsmiljøutvalget ser på det å skape trivsel som sin fremste oppgave, og prøver å fange opp alle forhold som kunne skape mistrivsel. Som oftest behandler utvalget saker de selv har initiert og utvalget hadde få saker som kom fra enkeltstudenter. Dette ble forklart med at studentene tok opp sine saker med studentrådet og at sakene også ble løst av studentrådet, slik at det var ikke behov for å bringe dem videre til læringsmiljøutvalget Arbeidsfordelingen mellom læringsmiljøutvalget og studiekvalitetsutvalget var klart definert, og utvalgene samarbeidet blant annet for å diskutere og følge opp forhold som fremkom i de evalueringer de ulike grupper hadde ansvar for, og for å diskutere innspill til budsjettprosessen. Den utviklingen som hadde funnet sted ble fra styrets side oppfattet som en profesjonalisering av driften som både var drevet frem av ytre krav og interne behov. Styret understreket at hele arbeidet med kvalitetssystem var gjort av høyskolen selv de hadde ikke kjøpt et system av andre. Konklusjon Rudolf Steinerhøyskolen har et kvalitetssikringssystem som er godt forankret på alle nivåer, og det er nedfelt klare rutinebeskrivelser. Studentene fremstår som svært aktive i kvalitetsarbeidet, og det er et tydelig fokus på det totale læringsmiljøet. 10

13 2.4. Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Her omtales hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 5, 6, 7, 8 og 10: - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) - Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon Det gjøres en årlig vurdering av høyskolens studieportefølje, med vekt på tilpasning til arbeidsmarkedet, søkertilgang, evalueringer, endringsbehov og liknende. Denne vurderingen baseres på rapportene fra studieledere. I tillegg gjennomføres hvert tredje år en spørreundersøkelse blant kandidater som har avsluttet sitt studium ved høyskolen for ett, fem eller ti år siden. Annet hvert år skal det i regi av læringsmiljøutvalget gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle studentene med fokus på deres opplevelse av læringsmiljøet. Denne rapporten oversendes studiekvalitetsutvalget. Kontaktlærere har ansvar for at hver studentgruppe/klasse ved semesteravslutning har et tilbakeblikk sammen med de faste lærerne. Kvalitetssikringen innebærer at det skal skrives skriftlig referat til studieadministrasjonen. Forvaltningen og studielederne har ansvar for å følge opp. Ved slutten av hver undervisningsbolk skal lærerne sørge for at studentene individuelt får gi muntlig eller skriftlig evaluering av opplegget for perioden, lærernes fremleggelse og formidling, samt sin egen deltakelse og innsats. Kvalitetssikringen innebærer at lærer fremlegger høstede erfaringer skriftlig overfor kontaktlærer og i medarbeidersamtaler. I tillegg skal det hvert år gjennomføres en skriftlig evaluering av studietilbud og undervisning hvor et utvalg av studenten blir bedt om å evaluere sentrale sider ved kvaliteten i undervisning og studieopplegg. Administrativ leder har ansvar for å gjennomføre denne evalueringen, som skal foregå som en rullerende ordning blant studentene ved de ulike studieprogrammene, slik at alle program i løpet av tre år er blitt evaluert. Rapporten fra evalueringen skal behandles i studiekvalitetsutvalget. Ansvar for å følge opp kvalitetssvikt i forhold til enkeltpersoner ivaretas av forvaltningen. Det skal årlig gjøres en vurdering av utviklingen i studenttall, studiepoeng og studiegjennomføring basert på foreliggende statistikk. Dette har administrativ leder ansvar for, og resultatene behandles i studiekvalitetsutvalget. 11

14 Ved avsluttende eksamen skal det gjøres en evaluering av eksamensoppgavens relevans, innhold, form og praktiske gjennomføring basert blant annet på evalueringsskjema utfylt av interne sensorer og en utfyllende rapport fra eksterne sensorer. Det rapporteres om tiltak som er iverksatt på grunnlag av det som fremkommer i prosessen. Evalueringsrapportene går til rektor som videreformidler resultat til kollegiet og prinsipielle spørsmål til studiekvalitetsutvalget. Kompetanseutvikling for personalet er et sentralt element i studiekvaliteten. Hvert år gjøres det derfor en vurdering av utvikling og endringsbehov i personalets kompetanse. Administrativ leder frembringer oversikter og kartlegginger som rektor oppsummerer og drøfter i forvaltningen. Som ledd i kvalitetssikring av forskning, faglige nettverk, internasjonalisering og formidling skal leder for FoU utarbeide en oversikt over samarbeidsavtaler og nettverk høyskolen er involvert i. Det er utarbeidet årsrapport til styret: Intern årsrapport for 2007, systematisk kvalitetsutvikling. Rapporten lister opp tiltak som er gjennomført i henhold til strategisk plan, og er også strukturert i henhold til denne. Det blir lagt vekt på å få frem status for FoU-arbeid og de ansattes kompetanseutvikling, men også endringer i studieopplegg og utfordringer for læringsmiljøet omtales. Søker- og opptakstall analyseres og tiltak foreslås på bakgrunn av evalueringer. Høyskolen har utarbeidet Prioritert kvalitetsutviklingsplan Tiltak i denne planen er strukturert i forhold til strategisk plan og omhandler alle tiltak skolen ønsker å gjennomføre som et ledd i skolens videre utvikling. I den prioriterte kvalitetsutviklingsplan er det økt studenttall som fremstår som det første hovedsatsingsområdet. Utviklingsplanen behandles av kvalitetsutvalget i mai og november. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Høyskolen har svært ambisiøse opplegg for innsamling av evalueringer og rapporter, og komiteen fikk inntrykk av det også var gode rutiner for å samle inn disse. Det er studieadministrasjonen som sørger for at alt kommer inn til riktig tid. Det er også studieadministrasjonen som samler og oppsummerer studentevalueringer av undervisningen før de behandles i studiekvalitetsutvalget. Høyskolen hadde etablerte tradisjoner for studentevaluering av undervisningen. Det som var nytt etter innføring av kvalitetssystem var at studentene fikk muligheten til å gi anonyme tilbakemeldinger, og at evalueringene inngår i en formalisert prosess som studieadministrasjonen har ansvar for. Innhenting av tilbakemeldinger omfatter også øvingslærere, som mente at deres stemme ble hørt og fulgt opp når undervisningen ble planlagt. Det kom frem eksempler på endringer som var gjort i undervisningsopplegg, studielitteratur og i det fysiske læringsmiljøet som følge av synspunkter som fremkom i evalueringene og tilbakemeldinger fra lærere. Både studenter og lærere mente at det de meldte tilbake fikk konsekvenser. Studentene så at opplegget for neste års undervisning var endret til det bedre for studenter som kom etter dem. Flere studenter som hadde studert ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge poengterte at kvalitetssystemet og oppfølging av studentevalueringene fungerte bedre ved Rudolf Steinerhøyskolen. Studentene gav også uttrykk for at de gjerne brukte mye tid på evalueringene fordi de oppfattet at 12

15 tilbakemeldingene ble fanget opp og fikk konsekvenser. Generelt gav studentene inntrykk av at de hadde god kjennskap til kvalitetssystemet. For å sikre at det tas hensyn til resultater fra kvalitetsarbeidet i budsjettprosessen er høyskolens økonomi- og finansieringsansvarlig (som også jobber som lærer ved høyskolen) med i studiekvalitetsutvalget. Dette ble ansett som en effektiv måte å bringe kvalitetsarbeidet inn i budsjettprosessen. Årsrapporten til styret kommer også i mars samtidig med budsjettet og rapporteringen til departementet. Årsrapporten til styret i mars er i hovedsak deskriptiv og gir en oversikt over status innen hovedområdene og støtteområdene. Det er ambisjoner og ansatser til gode analyser av kvalitetsarbeidet, men komiteen mener at høyskolen bør jobbe mer med å gjøre årsrapporten til styret mer analytisk. Kvalitetsutviklingsplanen lister opp prioriterte oppgaver innen strategiplanenes hovedsatsingsområder. Planen synes å være et godt redskap for prioriteringer samtidig som den gir styret oversikt over status i forhold til de mange mål høyskolen har. Det fremgår ikke tydelig hvilke analyser som ligger til grunn for de prioriteringene som gjøres i Prioritert kvalitetsutviklingsplan. Dette kan henge sammen med at det er noe utydelig skille mellom mål og oppgaver. Et mer tydelig skille mellom mål og oppgaver kan gjøre det lettere å få til en årsrapport som er mer analytisk. Konklusjon Rudolf Steinerhøyskolen har gode rutiner for innsamling og aggregering av informasjon som brukes i kvalitetsarbeidet. Resultatene av kvalitetsarbeidet brukes som grunnlag for ressursallokering og prioritering, og bidrar således til utvikling og forandring. Årsrapporten bør imidlertid kunne få en noe mer analytisk tilnærming til høyskolens måloppnåelse. 13

16 3. Konklusjon og tilrådinger 3.1. Konklusjon Har Rudolf Steinerhøyskolen et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Kvalitetsarbeidet ved Rudolf Steinerhøyskolen er solid forankret i et strategidokument. Det er også definerte mål for kvalitetsarbeidet, selv om det kan være vanskelig å skille mellom mål og oppgaver. Kvalitetssikringssystemet er utviklet av lærerne og er godt forankret i hele organisasjonen. Systemet inneholder gode rutinebeskrivelser og årshjul hvor ansvar og roller er tydeliggjort. Evalueringer og rapporter brukes som grunnlag for årsrapport til styret og til kvalitetsutviklingsplan, som igjen er styrende for ressursallokeringer og prioriteringer. Komiteens konklusjon er at høyskolen har utviklet et ambisiøst og helhetlig system for kvalitetssikring som er i tråd med de målene for systemet som ble satt i Komiteen anbefaler at systemet for kvalitetssikring ved Rudolf Steinerhøyskolen godkjennes. 3.2 Komiteens tilrådinger Komiteen vil tilråde Rudolf Steinerhøyskolen å arbeide med å få til et tydeligere skille mellom mål og oppgaver slik at rapporteringen kan bli mer analytisk. 14

17 4. Vedlegg 4.1. Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Dokumentasjon sendt NOKUT Oversendelsesbrev datert Kort presentasjon av institusjonen Brosjyre: Rudolf Steinerhøyskolen Erfare Oppleve Forstå Vedtekter for Stiftelsen Rudolf Steinerhøyskolen Forskrift om opptak, studier og eksamener ved Rudolf Steinerhøyskolen Styreinstruks for Rudolf Steinerhøyskolen Organisasjonskart Stillingsbeskrivelse for ledelsen ved Rudolf Steinerhøyskolen Stillingsbeskrivelse for studieledere Stillingsbeskrivelse for kontaktlærere Stillingsbeskrivelse for HMS-ansvarlige- Helse, miljø og Sikkerhet Stillingsbeskrivelse for leder Økonomi og finansiering ved Rudolf Steinerhøyskolen Stillingsbeskrivelse for leder at studieadministrasjonen Stillingsbeskrivelse for leder av etter- og videreutdanningsavdelingen Stillingsbeskrivelse for leder av forsknings- og utviklingsavdelingen Stillingsbeskrivelse for ansvarlig for markedsføring og studentrekruttering Stillingsbeskrivelse for leder av områdene formidling, publisering og internasjonalisering Ansvar og oppgaver ved Rudolf Steinerhøyskolen 2008/09 Studiehåndbok Nurturing human growth a Research Strategy for Waldorf Education Nordic Research in Waldorf Education ( ) Rudolf Steinerhøyskolen Kvalitetsutviklingsarbeid og kvalitetssikringsplan vedtatt august 2006, revidert august 2008 Strategisk langtidsplan Intern årsrapport for 2007, systematisk kvalitetsutvikling Rudolf Steinerskolen Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringsplan vedtatt august

18 Prioritert kvalitetsutviklingsplan 2008 Referat fra Studiekvalitetsutvalgsmøte 9. juni 2008 Referat fra studiekvalitetsutvalget 25. februar 2008 Referat fra studiekvalitetsutvalgsmøte 27. november 2007 Evaluering av studiekvaliteten ved Rudolf Steinerhøyskolen 2007/2008 Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen, midlertidig rapport, september 2008 Læringsmiljøutvalget. Avsluttende rapport for studieåret 07/08 og referat fra læringsmiljøutvalgsmøte 9. juni 2008 Evaluering av eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen våren 2008, Praktisk gjennomføring, innhold, form og relevans Evaluering av avsluttende oppgave, eksamen, 2008 studieår i billedkunst, ekstern sensor Finansiering av institusjonen, budsjett og regnskapsoversikt Årsregnskap 2007 Budsjett 2008: Kommentarer og forutsetninger Økonomirapportering i 2008 til Kunnskapsdepartementet, datert 21. mai 2008 Regnskaps og nøkkeltall for 1. kvartal 2008 til Kunnskapsdepartementet Økonomirapportering i 2008 til Kunnskapsdepartementet, datert 14. august 2008 Regnskap og nøkkeltall for 2. kvartal 2008 til Kunnskapsdeparmentet 16

19 4.2. Program for komiteens besøk ved Rudolf Steinerhøyskolen EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED RUDOLF STEINERHØYSKOLEN PROGRAM FOR KOMITEENS BESØK Sakkyndig komité Professor Sven-Erik Hansén (leder), professor Kirsti Koch Christensen og student Robert Lund Fra NOKUTs sekretariat Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår Mandag 3. november 09:00-11:00 Komitémøte 11:00-12:00 Presentasjon av høyskolen og kvalitetssystemet 12:00-13:00 Lunsj og komitémøte 13:00-13:45 Intervju studieledere 14:00-14:45 Intervju studenter med verv 15:00-16:00 Intervju studenter uten verv 16:00-16:45 Intervju lærere 17:00 - Komitémøte Tirsdag 4. november 09:00-09:45 Intervju med læringsmiljøutvalget 10:00-10:45 Intervju med studiekvalitetsutvalget 11:00-11:45 Intervju med forvaltningen 11:45-12:30 Lunsj og komitémøte 12:30-13:15 Intervju med administrasjonen 13:30-14:15 Ledelsen og styreleder 14:15-15:00 Komitémøte 15:00-15:30 Tilbakemelding til ledelsen 17

20 4.3. Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 5 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 4 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl a årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken. 18

21 4.4. Kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. ( ble det vedtatt en revidert utgave av denne teksten). Bakgrunn De senere års utvikling har skapt et behov for mer systematisk kvalitetssikring av norsk høgre utdanning. Grunner til dette er blant annet institusjonenes utvidede autonomi, internasjonale føringer, sterk øking i antallet studenter, nye læringsformer, et studiemiljø i endring og sterkere generelle krav i samfunnet til innsyn og dokumentasjon. Evalueringer og andre undersøkelser har vist at institusjonene og fagmiljøene arbeider målrettet med kvalitetsspørsmål, men også at kvalitetsarbeidet ofte mangler en del når det gjelder systematikk og sammenheng, dokumentasjon, oppfølging av vedtak og forankring i ledelse. Behovet for å styrke kvalitetsarbeidet har lenge vært erkjent av både politiske myndigheter og av institusjonene selv. Dette er nå fulgt opp i lov om universiteter og høgskoler, der det i 2.8 kreves at institusjonene skal ha tilfredsstillende interne system for kvalitetssikring. Departementets krav til kvalitetssikringssystem Utdannings- og forskningsdepartementet har i Forskrift av fastsatt følgende krav til institusjonenes kvalitetssikringssystem: 1. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høyskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler 10a, skal ha systemer som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. 3. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. 4. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Departementet gir i samme forskrift NOKUT i oppdrag å forestå evaluering i samtlige institusjoner i sykluser på ikke mer enn seks år. Kvalitet og kvalitetssikringssystem Det gis ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Kriteriene kan variere med målsettinger og fagområder, og vurderingene gjelder forhold som ofte ikke kan sammenfattes i målbare størrelser. Videre endrer kvaliteten seg med utviklingen av fagene, utdanningsvirksomheten og omgivelsene, mens ulike interessenter vil kunne legge ulik vekt på forskjellige sider ved den. Tre forhold står likevel sentralt: kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Evalueringskriteriene forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen 19

22 analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Det er ikke hensikten at institusjonen skal rapportere registrerte kvalitetsindikasjoner eller vurderinger til NOKUT, men de må være tilgjengelig i forbindelse med ekstern evaluering. Formål Formålet med et kvalitetssikringssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høg kvalitet og er i utvikling mot videre forbedringer. Systemet må kunne avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring. Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet. NOKUTs oppdrag er å etterse at kvalitetssikringen fungerer tilfredsstillende og stimulerer til forbedring. I sine evalueringer skal NOKUT arbeide sammen med institusjonene mot det felles mål. Evalueringene skal like mye være en støtte for institusjonene ved at de gir råd og anbefalinger for det videre arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet og studiekvaliteten. KRITERIER FOR EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 20

23 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 21

24

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 06.05.2008 Widar Hvamb, leder Kjetil A.H. Clementsen Irene Häggstrom Anni-Siiri

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017 Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017 Tema for bolken Om erfaringene fra NOKUTs tilsyn med universiteter og høgskolers

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

RUDOLF STEINERHØYSKOLEN KVALITETSUTVIKLINGSARBEID OG KVALITETSSIKRINGSPLAN VEDTATT 1. AUGUST 2006

RUDOLF STEINERHØYSKOLEN KVALITETSUTVIKLINGSARBEID OG KVALITETSSIKRINGSPLAN VEDTATT 1. AUGUST 2006 RUDOLF STEINERHØYSKOLEN KVALITETSUTVIKLINGSARBEID OG KVALITETSSIKRINGSPLAN VEDTATT 1. AUGUST 2006 REVISJONSHISTORIKK Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse 1.1 25.8.2006 Marianne Tellmann Små detaljendringer,

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx. desember 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Presentasjon på NSHs utdanningskonferanse 29.10.2009 v/direktør Terje Mørland Hva er og gjør NOKUT? NOKUT bidrar til å sikre og

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund Evaluering og tilsyn i NOKUT Tilsynsdirektør Øystein Lund U-H-loven 2-1.NOKUTs oppgaver og myndighet (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning,

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr akkrediterte

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012 Instruks for daglig leder Sykehuset Østfold HF Behandles i styremøte 24. september 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders ansvar, oppgaver, plikter og rettigheter. Den er

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr:

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr: STYRESAK Styremøte 18. juni 2013 Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 18.06.2013 Saksbehandler: Anette Christensen Seniorrådgiver Arkivnr: Saksdokumenter

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Eva Liljegren

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Godkjenningsordning for flyktninger pilotprosjekt 2011-2012. rådgiver Marina Malgina, NOKUT

Godkjenningsordning for flyktninger pilotprosjekt 2011-2012. rådgiver Marina Malgina, NOKUT Godkjenningsordning for flyktninger pilotprosjekt 2011-2012 rådgiver Marina Malgina, NOKUT Oppdrag april 2010: KD signaliserte at NOKUT skulle være ansvarlig for et pilotprosjekt for personer som ikke

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer