Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjons kvalitetssystem blir evaluert. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Atlantis Medisinske Høgskole, besøkte høyskolen oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Jens Rasmussen (leder), Danmarks pædagogiske universitet - Høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole - Student Marius L. Aasprong, NTNU Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Atlantis Medisinske Høgskole. NOKUTs styre fattet 18. februar 2010 følgende vedtak: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Atlantis medisinske høgskole godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd som den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. Oslo, februar 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Atlantis Medisinske Høgskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Jens Rasmussen Helga M. Johannessen Marius L. Aasprong

4 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for evalueringen Organisering av rapporten Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier Kort presentasjon av kvalitetssikringssystemet ved Atlantis Medisinske Høgskole Kvalitetssikringssystem mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning... 8 Beskrivelse ut i fra instituttets innsendte dokumentasjon Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Konklusjon og tilrådinger Konklusjon Har Atlantis Medisinske Høgskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Vedlegg Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Atlantis Medisinske Høgskole Program for komiteens besøk ved Atlantis Medisinske Høgskole Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

5 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn Fra ble alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring. Fra fikk også private høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålegg om å ha et slikt system (jamfør Lov om universiteter og høyskoler av ). Formålet med kvalitetssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningen, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det fremskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll Kort beskrivelse av institusjonen Atlantis Medisinske Høgskole ble etablert i Høyskolen tilbyr studier i Oslo, Spania og på nett. Høyskolen tilbyr to bachelorprogram; ernæring og medisin, samt års- og halvårsenheter. Atlantis Medisinske Høgskole har høsten studenter, hvorav 377 i Oslo, 85 i Spania og 235 på nett. Det har vært en betydelig økning i studenttallet i Oslo de siste årene, og økningen var spesielt stor høsten I 2003 var det to ansatte, 24 studenter og en årsenhet i Oslo. I 2009 er det 11 ansatte og 377 studenter fordelt på ni program. Høyskolen oppfatter seg selv som å være i en konsolideringsfase etter en periode med vekst. Styret er skolens øverste organ. Høgskoledirektør er øverste leder for all virksomhet og representerer skolen utad. Rektor er leder for den faglige linjen, studieledere, faglærere og forelesere. Hvert av de to studiestedene har en administrativ leder. Nettstudentene er administrativt tilknyttet Oslo. 3

6 1.3. Grunnlaget for evalueringen Grunnlaget for den sakkyndige komiteen sine vurderinger er den dokumentasjonen institusjonen har sendt inn, og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved høyskolen Dokumentasjonen er vurdert ut i fra kravene i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler og Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten fastsatt av NOKUTs styre Departementets forskrift setter følgende krav ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Med hjemmel i ovennevnte paragraf har NOKUT fastsatt følgende 10 kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 4

7 NOKUT oppnevnte i fullmaktssak datert følgende som sakkyndige for evalueringen av kvalitetssikringssystem ved Atlantis Medisinske Høgskole: - professor Jens Rasmussen (leder), Danmarks pædagogiske universitet - høgskolelektor Helga M. Johannessen, Diakonhjemmet Høgskole - student Marius L. Aasprong, NTNU. Komiteens sekretær har vært seniorrådgiver Anne Karine Sørskår. Evalueringen var planlagt gjennomført høsten 2008, men ble utsatt i påvente av resultatet av pågående fusjonsplaner, som ikke er realisert. Komiteen besøkte derfor høyskolen Dokumentasjon ble oversendt NOKUT Oversikten over dokumentasjonen fra Atlantis Medisinske Høgskole finnes i kapittel 4 i denne rapporten. Komiteen hadde under besøket møter med høyskolens ledelse og styreleder, studenter (tillitsvalgte og studenter uten verv), studieledere, lærere, læringsmiljøutvalget og administrativt tilsatte. Fullstendig program for besøket vedlegges Organisering av rapporten Komiteens rapport er i det følgende organisert slik: Kapittel 2 inneholder komiteens fremstilling og vurderinger av kvalitetssikringssystemet ved Atlantis Medisinske Høgskole, og er disponert med utgangspunkt i de ti kriteriene NOKUT har fastsatt. Kriteriene er her gruppert i tre hovedtemaer; mål og strategi (2.2); organisering, forankring og medvirkning (2.3); innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeid og årlig rapport om kvalitetsarbeid til høgskolens styre (2.4). Kapittel 3 inneholder konklusjon og tilrådinger, og kapittel 4 vedlegg til rapporten. 5

8 2. Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier 2.1. Kort presentasjon av kvalitetssikringssystemet ved Atlantis Medisinske Høgskole Dokument Beskrivelse av kvalitetssystemet inneholder mål og oppbygging av systemet, kvalitetsområder, beskrivelse av elementer som inngår og roller og ansvar i kvalitetsarbeidet. Høyskolen har tatt utgangspunkt i Demings kvalitetssirkel som inneholder fasene planlegge, utføre, evaluere og korrigere. For ikke å miste av syne at kvalitetsarbeidet skal resultere i økende kvalitet, betegner høyskolen sitt kvalitetsarbeid som en kvalitetsspiral. I dokumentet Beskrivelse av kvalitetssystemet er det definert sju kvalitetsområder: styringskvalitet, rammekvalitet, inntakskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevanskvalitet. Siktemålet er todelt; beskrive og forbedre eksisterende kvalitet. Områdene er ment å være et hjelpemiddel for bedre å kunne konkretisere mål, tiltak og evalueringer, og for å kunne se komplekse sammenhenger både innenfor og på tvers av områdene. I dokumentet Oversikt over kvalitetsarbeidet beskrives kvaliteten i de syv områdene og det skisseres tiltak for å forbedre kvaliteten. Det gjøres også rede for hvordan de syv områdene skal evalueres. Dokumentet inneholder tabeller som er ment å fungere som et hjelpemiddel opp mot skolen kvalitetssirkel. Det er to tabeller for hvert av de syv kvalitetsområdene. Den første tabellen skal vise hvordan de strategiske målsettingene/hovedmålene for hvert kvalitetsområde er operasjonalisert i tiltaksmål og tiltak, hvilke utfordringer som har hatt betydning for valg av tiltak, resultatet av tiltaket og en vurdering av hvorvidt tiltaket fortsatt er aktuelt. Den angir også ansvarlig for tiltaket. Den andre tabellen tar for seg evalueringen av tiltak, og fokuserer på det mer metodiske aspektet ved evalueringen. Tabellen viser hvilke tiltak som er blitt evaluert, hvordan tiltaket er blitt evaluert, hvilke indikatorer er blitt brukt, hvordan resultatet av evalueringen er rapportert/formidlet videre og hvem som er ansvarlig for evalueringen. Tabellen er ment som en oversikt og resultatene nevnes i den første tabellen. Signifikante resultater av evalueringene blir inkludert og drøftet i årsrapporten. I den årlige rapport om kvalitet til styret blir det gjort rede for status og utfordringer innen de ulike kvalitetsområdene. Systemet er bygget opp rundt prosessbeskrivelser og består av prosesskart, rollebaserte flytskjemaer, rollebeskrivelser og aktivitets- og prosessbeskrivelser, som legges inn prosessmodelleringsverktøyet Best Practice. Prosessene er delt opp i ledelsesprosesser, verdiskapnings/kjerneprosesser og støtteprosesser. Her synliggjøres og beskrives alle prosesser og sammenhengen mellom disse, og det angis hvem som har ansvar for de ulike prosesser. 6

9 2.2. Kvalitetssikringssystem mål og strategi Her omtales sammenhengen mellom høyskolens strategiske arbeid og målene for kvalitetsarbeid i lys av NOKUTs kriterier 1 og 2: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon Strategisk plan , som ble vedtatt mai 2008, setter som overordnet mål for høyskolen: Høy kvalitet på utdanningen, fleksibilitet og solid faglig kompetanse skal gjøre Atlantis til Norges mest attraktive og anerkjente høgskole innenfor helsefag. Det er listet opp fem hovedmål: 1. Sikre høy kvalitet i undervisningen og et stabilt læringsmiljø 2. Styrke fagmiljøet på skolen og videreutvikle studietilbudene 3. Styrke kommunikasjon mellom ansatte og studenter 4. Forbedre og effektivisere administrative rutiner 5. Fortsatt vekst i søkertallet For hvert av hovedmålene er det listet opp ulike tiltak, for eksempel tilsetting av flere førstestillingskompetente og revisjon og kvalitetssikring av alt studiemateriell. Overordnet mål for kvalitetssikringssystemet er at Skolens kvalitetssystem skal sikre kontinuerlig forbedring av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten. Det er skissert 11 mål for systemet: Institusjonalisering av kvalitetsarbeid; sørge for at kvalitetsarbeidet får en solid organisatorisk forankring, at det etableres en kvalitetskultur og gode rutiner og prosedyrer. Tilrettelegging for læring, erfarings- og kunnskapsutveksling Utvikling og spredning av beste praksis Kartlegging og nedtegning av alle sentrale prosesser, aktiviteter og ressurser Synliggjøring av kritiske aktiviteter og forbedringspotensialer Tilordning av roller og ansvar til hver av prosessene Etablering av klart definerte mål for alle prosesser mål som også er lett å måle, er sammenliknbare, og som enkelt omsettes i tiltak Utvikling av nøkkeldata/indikatorer og målemetoder som kan gi indikasjon på måloppnåelse Etablering av gode rutiner for rapportering, dokumentasjon og oppfølging Kontinuerlig utvikling og gevinstrealisering En effektiv resursutnyttelse slik at studietilbudet kan videreutvikles og forbedres, og i et større perspektiv; best mulig ivareta det samfunnsansvar som naturlig påligger utdanningsinstitusjoner. 7

10 Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Både overordnet mål og hovedmålene i strategiplanen er generelle mål som gjelder for alle syv kvalitetsområdene. Dokumentet Oversikt over kvalitetsarbeidet inneholder imidlertid konkrete mål for alle syv kvalitetsområdene, og en vurdering av måloppnåelse. Høgskolen har således rutiner som innebærer at kvalitetsarbeidet vurderes opp mot mål, men disse er ikke tydelige i høyskolens strategidokument. Målstruktur i strategiplan og i oversikt over kvalitetsarbeid og i årsrapporten bør kunne fremstilles slik at det blir lettere å finne sammenheng mellom dokumentene og mellom ulike målstrukturer. Det overordnete målet for kvalitetssikringssystemet er svært generelt, og flere av de elleve delmålene synes å være mer hensiktsbeskrivelser enn mål som skal nås. For eksempel kan utvikling og spredning av beste praksis mer fremstå som en målformulering enn etablering av gode rutiner for rapportering, dokumentasjon og oppfølging. Den filosofi som ligger bak uttrykket kvalitetsspiral og valg av prosessmodelleringsverktøyet Best Practice kunne kommet klarere til uttrykk i systemets eksplisitte målsettinger. Konklusjon Kvalitetsarbeidet er godt forankret i strategisk plan og i definerte mål. Ved senere revideringer av dokumentene bør det imidlertid foretas en gjennomgang av målstrukturen, slik at det tydeligere fremgår hvilke operasjonelle mål som gjelder for de sju kvalitetsområdene, og hvordan disse relaterer seg til strategiske mål. Den filosofi som ligger bak utviklingen av kvalitetssikringssystemet bør også komme tydeligere frem i målstrukturen for systemet Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Her omtales hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 3, 4 og 9: - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Beskrivelse ut i fra instituttets innsendte dokumentasjon. I systembeskrivelsen er det generelt angitt roller og ansvar i kvalitetsarbeidet. Dokumentet Oversikt over kvalitetsarbeidet angir ansvar for konkrete tiltak. Ansvar for alle konkrete oppgaver blir beskrevet i Best Practice. Det er lagt opp til en prosess hvor de ansatte er involvert prosessmodelleringen og den kontinuerlige revisjonen av prosessene. Kvalitetsledelsen består av høgskoledirektør, rektor, administrativ leder og kvalitetskoordinator. Studielederne har et særskilt ansvar for program- og undervisningskvalitet. Læringsmiljøutvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende skolens læringsmiljø, og følge utviklingen i spørsmål som gjelder studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. 8

11 Det fremgår av utvalgets årsrapport til styret at studentene er meget fornøyde med skolens tilrettelegging og med undervisningen, men at det er for dårlig inneklima, rengjøring og at det er for kaldt i auditoriene. Studentene har ansvar for å delta i kvalitetsarbeidet og delta i evalueringer. De tillitsvalgte har ansvar for å avholde møter med studentene og med ledelsen. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Høyskolen har gode rutinebeskrivelser, og det er klart hvem som har ansvar, både overordnet ansvar for de syv kvalitetsområdene og ansvar for konkrete oppgaver. Komiteen fikk inntrykk av at høyskolen har en kultur for hele tiden å etterstrebe beste praksis. Best Practice synes derfor å fungere bra ved denne høyskolen. De administrativt tilsatte ga uttrykk for at dette prosessmodelleringsverktøyet bidro til at de i enda større grad enn før ønsket å dokumentere og videreføre god praksis. Komiteens generelle inntrykk er at kvalitetssikringssystemet synes å være godt forankret i administrasjonen. De har god kjennskap til systemet og bruker det aktivt. Lærerne syntes å ha mindre eierforhold til systemet, men kjente til de deler som de selv måtte forholde seg til, og kjente i noen grad til årsrapport, systembeskrivelse og til de syv målområdene. Årsrapporten var tema på det halvårige lærermøte. Studentene kjente lite til systemet utover studentevalueringene. Høyskolen legger ut informasjon om systemet på It s learning, men informasjonen var likevel lite kjent blant studentene. Komiteen oppfatter at ledelsen har en klar filosofi bak kvalitetssikringssystemet, som bygger på en aktiv holdning til kontinuerlige forbedringer. Det bør gi godt grunnlag for å kommunisere nytten av et kvalitetssikringssystem nedover i organisasjonen. For at systemet skal fungere optimalt i hele organisasjonen er det etter komiteens vurdering viktig at forståelsen for og eierforhold til systemet sprer seg til hele organisasjonen. Studentene syntes å ha et velfungerende tillitsvalgtsystem på klassenivå. Det er jevnlige tillitsvalgtmøter og møter med studielederne. Studentene mangler et overordnet studentdemokrati på tvers av studiested, klasser og utdanningstilbud, og er ikke tilsluttet noen studentorganisasjon eller studentsamskipnad. Et uttrykk for manglende studentdemokrati er at det ikke er direkte valg til høgskolens styre. Det fungerer slik at en av de tillitsvalgte fra bachelorprogrammene utpekes til å sitte i høgskolens styre, og den andre utpekes til å sitte i læringsmiljøutvalget. Selv om ordningen fører til en representasjon som er i tråd med det som er lovpålagt, bør det etter komiteens vurdering settes i gang en prosess for å få ordinære valg av studentrepresentantene. Læringsmiljøutvalget var godt fungerende ved høyskolen, og arbeidet er dokumentert i rapport til styret og i møtereferater. Utvalget behandlet saker både fra studenter og fra ansatte, men det er ingen nedskrevne retningslinjer for hvilke saker som tas i tillitsvalgsmøte og hvilke som går videre til læringsmiljøutvalget. Utvalget hadde rutiner for tilbakemelding til studentene, og alt ble lagt ut i It s learning. Utvalget hadde ingen definert rolle i forhold til kvalitetssikringssystemet, for eksempel i forhold til rammekvalitet, utover at rapportene i likhet med andre rapporter inngikk som grunnlag for den årlige rapporten til styret. Det var lokale læringsmiljøutvalg både i Oslo og i Spania, og det var ikke klargjort hvordan samarbeidsforholdene mellom disse var. Komiteen ser også at fokuset til læringsmiljøutvalget har vært orientert mot det enkelte lærested, og anbefaler at det også bør etableres rutiner for å fange opp problemer knyttet til læringsmiljøet til nettstudentene. 9

12 Konklusjon Høyskolen har et kvalitetssikringssystem som er godt beskrevet og dokumentert. Det er godt forankret i ledelse og administrasjon, men det bør jobbes mer med å forankre det blant lærere og studenter, slik at også disse får et eierforhold til systemet og filosofien bak kvalitetsspiralen og beste praksis. Parallelt bør det jobbes med å utvikle et helhetlig studentdemokrati. Læringsmiljøutvalget bør få tydeligere oppgaver og tildeles roller og ansvar i kvalitetssikringssystemet. Det er viktig at informasjon på tvers av høyskolens utdanningstilbud blir vurdert, og at læringsmiljøutvalget fokuserer på det totale læringsmiljøet Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Her omtales hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 5, 6, 7, 8 og 10: - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) - Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Beskrivelse ut i fra instituttets innsendte dokumentasjon Studentene skal evaluere informasjon frem til studiestart, studiestart, forelesere/undervisning, semesteret og skoleåret. Det gjennomføres anonyme studentevalueringer av alle undervisningsperioder via et elektronisk spørreskjema, som legges i It s learning. Studentene skal besvare spørsmål om forelesers faglige skikkethet, engasjement, formidlingsevne, oppfølging av studentene og presist fremmøte, undervisningens relevant og studentenes egne forberedelser og bidrag i undervisningen. I tillegg er det to åpne spørsmål; total vurdering av tema/emne og forslag til forbedringer. Ved indikasjoner på sviktende kvalitet går studieleder i dialog med den aktuelle lærer for å se på hvilke forbedringstiltak som er nødvendige. Administrasjonen og studentservice gjennomfører evalueringer av årets opptak, studiestart, eksamen og andre studentaktiviteter. 10

13 Nettstudentene bruker ikke elektroniske spørreskjema, men gir tilbakemelding på e-post, der de bes om å besvare tre åpne spørsmål. Kvalitetsrapport for studieåret er strukturert i forhold til de syv kvalitetsområdene. Den gir en beskrivelse av studiekvaliteten og planlagte tiltak for Dokumentet tar sikte på å operasjonalisere kvalitetsarbeidet og synliggjøre: - de aktuelle målsettingene og målene under hvert kvalitetsområde - utfordringene som begrunner målene - at tiltak tilpasses mål og utforming - at indikatorer gir den informasjon vi trenger for å si noe om resultat og utbyttet av tiltakene - at det foregår en evaluering av disse faktorene - at evalueringene følges opp gjennom analyse, rapportering og korrigerende tiltak Årsapporten gir relativt detaljert beskrivelse og analyse over status og tiltak. Hvert kapittel (kvalitetsområde) avsluttes med en anbefaling om videre tiltak innen området. De forhold som rapporten omhandler er utdypet i Oversikt over kvalitetsarbeidet. Rapporten viser blant annet til at alle de lærere som etter en evaluering hadde hatt dialog med studieleder om forbedringstiltak, hadde fått betydelig bedre evaluering ved neste evaluering. Det framgår av rapporten at studentene var misfornøyde med ventilasjon og temperaturreguleringen i bygget, og det gjøres rede for tiltak for å rette opp de problemer som rapporten fra Læringsmiljøutvalget påpeker. Rapporten gjør også rede for hvilke studieplanendringer som er blitt gjort og begrunnelsen for disse. Under alle kvalitetsområder blir det konkludert med anbefalinger. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøk Studentevalueringene har mest fokus på den enkelte lærers prestasjoner. Spørreskjemaet brukes derfor ikke blant nettstudentene, som i stedet skal gi åpne tilbakemeldinger i e-post. Ettersom skjemaet legges i It s learning, er det vanskelig å glemme å besvare det. Etter en evaluering fikk studentene raskt muntlig tilbakemelding, og de tillitsvalgte fikk tilgang til den skriftlige oppsummeringen. Studentene erfarte at det ble tatt tak i resultatene fra evalueringene, og hadde merket at lærerne greide å forbedre seg til neste undervisningsøkt. Studentene ga uttrykk for at det var bra at de i tillegg til å evaluere læreren, også måtte evaluere sin egen innsats under studiet. Studentene ved nettstudiene var fornøyde med måten de ble fulgt opp på, selv om de ikke som campusstudentene besvarte spørreskjemaer. Alle studentene synes å være fornøyde med måten høyskolen hadde håndtert studentveksten, og mente at de fikk god og kvalitetssikret informasjon og studiemateriell. Både studieledere og lærere mente det var behov for en revisjon av spørreskjemaene. Det var satt i gang en prosess med revidering, der også studentene skulle trekkes med. Målet var at skjemaene skulle favne mye bredere enn evalueringen av den enkelte lærer, selv om dette fortsatt ville være viktig for høyskolen. Komiteens samlede inntrykk av studentevalueringen er at de fungerer ut i fra sin hensikt; nemlig å bedre den enkelte lærers prestasjoner. Spørsmålene i spørreskjemaet gir studentene 11

14 lite rom for å reflektere over hele emner eller program. Etter komiteens vurdering bør en revisjon av ordningen medføre større fokus på undervisningsopplegg og sammenheng i et emne eller et program. Det er mulig at evalueringene reflekterer det forhold at studentene i større grad enn ved fullfinansierte utdanningsinstitusjoner ser på seg selv som kunder, og i mindre grad utvikler en identitet som student og bidragsyter i Akademia. Komiteen ser derfor svært positivt på at det er satt i gang et arbeid med revisjon av studentevalueringene, og vil anbefale at revisjonsarbeidet tar høyde for nettstudentenes situasjon, og at evalueringene fokuserer mer på undervisning som en sosial interaksjon mellom de involverte og mindre på den enkelte lærer. Alle avviksmeldinger, enten de kommer muntlig eller per e-post, dokumenteres og følges opp, og det meldes tilbake til den som har meldt fra når saken er løst. Administrasjonen sørger for at meldingene blir sendt videre til den som har oppfølgingsansvar, og at de blir kategorisert og analysert. Studielederne mente at systematikken for tilbakemeldinger (både studentevalueringer og avviksmeldinger) bidro til at de hadde et godt grunnlag for å gjøre endringer i studieopplegget. Årsrapporten behandles av styret to ganger. I slutten av vårsemesteret får styret rapporten til høring. Deretter bearbeides den i tråd med styrets kommentarer, og behandles igjen av styret. Anbefalinger blir da handlingsplan som skal følges opp. Dokumentet oversikt over kvalitetsarbeidet er et arbeidsdokument for kvalitetsledelsen. Det er kvalitetsledelsen som utarbeider årsrapporten, og etter at den er vedtatt av styret skal den stå på dagsorden både for læringsmiljøutvalget og lærerrådet. Konklusjon Høgskolen innhenter mye informasjon som systematiseres og brukes som grunnlag for årsrapport og kvalitetsforbedringer. Høgskolen bør vurdere ordningen med studentevalueringer, slik at de fanger opp nettstudentene, og slik at fokus flyttes fra den enkelte lærer til undervisning, emne og program. 12

15 3. Konklusjon og tilrådinger 3.1. Konklusjon Har Atlantis Medisinske Høgskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Atlantis Medisinske Høgskole har et system for kvalitetssikring som er godt dokumentert både i rutinebeskrivelser og i rapporter. Systemet er godt forankret i ledelse og administrasjon. Filosofien om å spre beste praksis er også godt forankret, og prosessmoduleringsverktøyet synes å passe godt for denne høyskolen. Ledelsen har imidlertid fortsatt en utfordring i å skape eierforhold til systemet i resten av organisasjonen. Systemet har gode rutiner for å samle inn, bearbeide og analysere informasjon, og det utarbeides rapporter som følges opp med tiltak for å bedre studiekvaliteten. Komiteen tilrår enstemmig at system for kvalitetssikring ved Atlantis Medisinske Høgskole godkjennes. 3.2 Komiteens tilrådinger Komiteen anbefaler at høyskolen: - legger til rette for at studentene kan utvikle er fungerende studentdemokrati - gjennomgår opplegget for studentevalueringer med sikte på større fokus på undervisning, emne/program og inkludering av nettstudentene. - vurderer tiltak for å forankre systemet og filosofien bak dette bedre blant lærere og studenter - gjennomgår målstrukturene både for kvalitetsarbeidet og for systemet med tanke på større klarhet i overordede mål, resultatmål og tiltak. - Gjennomgår mandatet for læringsmiljøutvalget og forankrer utvalgets arbeid i kvalitetssikringssystemet. 13

16 4. Vedlegg 4.1. Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Atlantis Medisinske Høgskole Dokumentasjon sendt NOKUT Oversendelsesbrev datert Brosjyre: Atlantis Medisinske Høgskole Oslo Spania - nett Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Oversikt over kvalitetsarbeidet Kvalitetsrapport for studieåret Finansiering av Atlantis Medisinske Høgskole Årsrapport og møtereferater fra Læringsmiljøutvalget Referater fra møter med studenttillitsvalgte Skjema og maler for studentevalueringer Organisasjonskart Styringsreglement Studiereglement Strategisk plan

17 4.2. Program for komiteens besøk ved Atlantis Medisinske Høgskole EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE PROGRAM FOR KOMITEENS BESØK Tirsdag Program Tid Aktivitet intervju/møte med Deltagere 09:00 - Komitémøte Komiteen, NOKUT 11:00 11:00-12:00 Presentasjon av høyskolens kvalitetssystem Ledelsen (rektor, høgskoledirektør og administrativ leder) 12:00 - Lunsj 13:00 13:00 Studieledere 13:45 14:00 - Studenter tillitsvalgte 14:45 15:00 Studenter ikke tillitsvalgte 15:45 16:00 Styreleder 16:30 16:30 Komitémøte Fra ernæring og fra medisinske fag Studenter fra Oslo, Spania og Nett Studenter fra Oslo, Spania og Nett Onsdag Tid Aktivitet intervju/møte med Deltakere 09:00 - Læringsmiljøutvalget 09:45 10:00 - Lærere Lærere fra Oslo, Spania og Nett 10:45 11:00 - Administrasjonen 11:45 11:45 - Lunsj og komitémøte 13:00 13:00 - Intervju med ledelsen Rektor, høgskoledirektør og administrativ leder 13:45 13:45 - Komitémøte 15:00 15:00 Tilbakemelding til høyskolen 15

18 4.3. Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april 2005, tilpasset forskrift av 8. september Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 2-2 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 8. september 2005 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 2-1 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003, sist revidert 25. januar 2006, med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl a årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken.. 16

19 4.4. Kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. ( ble det vedtatt en revidert utgave av denne teksten). Bakgrunn De senere års utvikling har skapt et behov for mer systematisk kvalitetssikring av norsk høgre utdanning. Grunner til dette er blant annet institusjonenes utvidede autonomi, internasjonale føringer, sterk øking i antallet studenter, nye læringsformer, et studiemiljø i endring og sterkere generelle krav i samfunnet til innsyn og dokumentasjon. Evalueringer og andre undersøkelser har vist at institusjonene og fagmiljøene arbeider målrettet med kvalitetsspørsmål, men også at kvalitetsarbeidet ofte mangler en del når det gjelder systematikk og sammenheng, dokumentasjon, oppfølging av vedtak og forankring i ledelse. Behovet for å styrke kvalitetsarbeidet har lenge vært erkjent av både politiske myndigheter og av institusjonene selv. Dette er nå fulgt opp i lov om universiteter og høgskoler, der det i 2.8 kreves at institusjonene skal ha tilfredsstillende interne system for kvalitetssikring. Departementets krav til kvalitetssikringssystem Utdannings- og forskningsdepartementet har i Forskrift av fastsatt følgende krav til institusjonenes kvalitetssikringssystem: 1. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høyskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler 10a, skal ha systemer som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. 3. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. 4. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Departementet gir i samme forskrift NOKUT i oppdrag å forestå evaluering i samtlige institusjoner i sykluser på ikke mer enn seks år. Kvalitet og kvalitetssikringssystem Det gis ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Kriteriene kan variere med målsettinger og fagområder, og vurderingene gjelder forhold som ofte ikke kan sammenfattes i målbare størrelser. Videre endrer kvaliteten seg med utviklingen av fagene, utdanningsvirksomheten og omgivelsene, mens ulike interessenter vil kunne legge ulik vekt på forskjellige sider ved den. Tre forhold står likevel sentralt: kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Evalueringskriteriene forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen 17

20 analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Det er ikke hensikten at institusjonen skal rapportere registrerte kvalitetsindikasjoner eller vurderinger til NOKUT, men de må være tilgjengelig i forbindelse med ekstern evaluering. Formål Formålet med et kvalitetssikringssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høg kvalitet og er i utvikling mot videre forbedringer. Systemet må kunne avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring. Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet. NOKUTs oppdrag er å etterse at kvalitetssikringen fungerer tilfredsstillende og stimulerer til forbedring. I sine evalueringer skal NOKUT arbeide sammen med institusjonene mot det felles mål. Evalueringene skal like mye være en støtte for institusjonene ved at de gir råd og anbefalinger for det videre arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet og studiekvaliteten. KRITERIER FOR EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 18

21 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 19

22

23

24