Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius Lervåg Aasprong, sign 1

2 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Kort beskrivelse av Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Grunnlaget for vurderingen Vurdering av kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Kort om kvalitetssikringssystemet ved Encefalon Evaluering av kvalitetssikringssystem for utdanningen ved Encefalon ut fra NOKUTs ti kriterier Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvaliteten inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioritering ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Har Encefalon et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens påpekning av områder for videre utvikling Vedlegg Oversikt over dokumentasjonen fra Encefalon Program for komiteens besøk ved Encefalon, Høyskole i grunnmedisin, 23. og 24. februar Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

3 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen 1.1. Bakgrunn I Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler er også høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålagt å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. I forbindelse med lovens ikrafttredelse ble det utarbeidet en egen forskrift om overgangsordninger. I denne ble det fastsatt at institusjoner som etter tidligere lov om private høgskoler ikke var pålagt å ha et kvalitetssikringssystem, skulle ha utviklet dette innen 1. august Formålet med et slikt system er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. I henhold til 2-2 (1) i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler skal Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foreta evaluering av systemene for kvalitetssikring minst hvert sjette år Kort beskrivelse av Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin, er en privat høyskole med akkreditering for enkeltstudier. Høyskolen ble opprettet i 1992, og fra 1996 har Encefalon tilbudt høyere utdanning. Encefalon mottar ikke statsstøtte, og har et budsjett på 11.5 millioner kroner. Pr 2009 tilbys studiene Anatomi og fysiologi; Sykdomslære og samfunnsmedisin; Medisinsk grunnstudium; Funksjonell anatomi og fysiologi (alle 30 studiepoeng), Medisin Grunnfag (60 studiepoeng) og Bachelorstudium i ernæringsfysiologi (180 studiepoeng). Pr var det registrert 261 studenter. Tilbudene gis parallelt som stedlige studier og nettstudier. Encefalon har lokaler i Sognsveien 75B i Oslo, og samarbeider med Akupunkturhøyskolen om bruk av undervisningslokaler Grunnlaget for vurderingen Krav til system for kvalitetssikring av utdanningen og kriterier for evaluering Utgangspunktet for komiteens vurdering er de krav som stilles til institusjonenes kvalitetssikringssystem for utdanningen i ovennevnte Forskrift 2-1 fra Kunnskapsdepartementet og NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring. 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonenes eget arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. I Forskrift 2-2 fastsettes videre at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring omfatter systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen det frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. NOKUTs styre har vedtatt Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (gjengitt i kapittel 4). NOKUTs kriterier for vurdering av system for sikring av utdanningskvaliteten forholder seg ikke direkte til 3

4 kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. Kriteriene har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Audit NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem for utdanningen skjer i form av en såkalt audit. Evalueringen foretas av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. Evalueringen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon er utført av professor Jens Rasmussen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus universitet (leder), høgskolelektor Helga Marie Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole og studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU. Forut for komiteens besøk ble høgskolen bedt om å sende NOKUT dokumentasjon som omfatter: - en kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart - de mest sentrale plan- og styringsdokumentene for institusjonen - detaljert oversikt over institusjonens kvalitetssikringssystem, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling - en fullstendig oversikt over institusjonens studier og kurs - en oversikt over finansieringen av institusjonen og budsjett- og regnskapsoversikt - institusjonens årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for siste år - en presentasjon av viktige nøkkeltall om institusjonens virksomhet de tre siste årene. Institusjonen bes også om at komiteen får tilgang til dokumentasjon på kvalitetssikring av de enkelte studietilbud som gis, elektronisk eller på papir, jf. punkt 5 i NOKUTs kriterier. Oversikten over dokumentasjonen fra Encefalon og NOKUTs kriterier finnes i kapittel 4. Evalueringen er basert på dokumentasjonen og komiteens besøk ved høgskolen 23. og 24. februar Komiteen intervjuet rektor og administrativ leder; ansatte i tekniske og administrative stillinger; Læringsmiljøutvalget; tillitsvalgte studenter og et utvalg av studenter uten tillitsverv; undervisere, fagkoordinatorer og pedagogisk veileder; et utvalg av timelærere. 4

5 2. Vurdering av kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin 2.1. Kort om kvalitetssikringssystemet ved Encefalon Det foreligger en systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet. Beskrivelsen er oppdatert pr januar 2009, og i nåværende form har kvalitetssikringssystemet vært i funksjon fra høsten Selve systembeskrivelsen har tre hoveddeler. I den innledende delen framstilles Encefalons organisering, inkludert studiekvalitetsarbeidet. Hoveddelen dreier seg om kvalitetsarbeidets plass, hvor det redegjøres for integreringen i høyskolens årshjul for virksomheten, prosessen i kvalitetsarbeidet i form av en sirkel med evaluering, analyse, beslutning og iverksetting, og en beskrivelse av kvalitetsområdene: Styringskvalitet, inntakskvalitet, rammekvalitet, program- og undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevanskvalitet. Delen inneholder også beskrivelser av studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet og hvordan studentene møter kvalitetssikringssystemet. Delen om videre utvikling og sikring av studiekvaliteten er et kort manifest om videre retning i kvalitetsarbeidet: Forankring i strategisk plan, oppfølging av avvik, kort beslutningsvei i kvalitetssaker, utviklingen av det formaliserte systemet, fokus på å unngå evalueringstretthet. I systembeskrivelsen opplyses at studentevalueringer av forelesere, studium og administrasjon har vært praktisert fra Evalueringer har vært, og er fortsatt, den viktigste formelle kunnskapskilden om kvaliteten i utdanningene. Flere av prosessene som nå inngår i kvalitetssikringssystemet har vært i virksomhet i lengre tid. En viktig forskjell fra tidligere ordninger er at resultatene fra evalueringer og årsrapporter for kvalitetsområdene nå gjøres tilgjengelig for studentene. Et viktig verktøy i kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet er Qybele 1, Encefalons e- læringssystem, nettskole og saksbehandler- og arkivsystem. Qybele er utviklet i høyskolen. I særlig de ansattes beskrivelser av kvalitetssikringssystemet er det en bevissthet om at Qybele ikke er det samme som kvalitetssikringssystemet, men nettopp et viktig redskap som gir helt andre muligheter enn tidligere til effektiv og variert informasjonsinnhenting, akkumulering av vurderingsgrunnlag og intern offentlighet rundt oppfølging av kvalitetssaker. Det ble også understreket at prosessene i kvalitetsarbeidet var utviklet før de ble innarbeidet i Qybele. Alle som komiteen snakket med under besøket forholdt seg til Qybele som et integrert redskap i studie- og arbeidshverdagen, også utover kvalitetssaker. Ledelsen har lagt vekt på følgende i utviklingen av systemet: Det skal kunne reflektere en realitet og ivareta vesentlige forhold ved utdanningskvaliteten. Systemet skal kunne forbedres 1 Valget av navnet Qybele avfødte en viss undring hos komiteen. Det er mange myter knyttet til den greske gudinnen Kybele/Cybele, et annet navn på naturgudinnen Agdistis eller Store Mor. En fortelling er at hun gjennom sin kjærlighet driver sønnen til selvkastrering og død. Gudinnens tilhengere utførte samme handling, ble ansett som besatte og kalt fanatici. I psykologiske mytetolkninger står Kybele for en trang til altomfattende kontroll, og kan være et treffende navn for intensjonene med systemet. Høyskolen understreker at det ikke er de mer utrerte elementene i myten som ligger til grunn for navnevalget: Den Qybele nettskolen henspeiler på er Qybele som Den store mor som står for viten om og innsikt i naturen. I tillegg er hun omtalt som en som kan lege. På enkelte statuer funnet av henne er hele hennes framside dekket av bryst. Et fint bilde på at alle kan suge kunnskap utav Qybele. Qybele er også kalt fjellets mor. Et annet bilde i denne sammenhengen kan være fjellet som kunnskap som en må bestige gjennom studiene ved Encefalon/Qybele. Endelig, som NOKUT også peker på, er etterfølgere av Qybele av enkelte eksperter tolket som mennesker som søkte høy grad av (faglig) kontroll. Det er jo nettopp hva vi ønsker å gi studentene; Kontroll over fagfeltet. Oppsummert: 1. Viten og innsikt Full kontroll! 2. Suge kunnskap ut av Qybele. 3. Qybele inneholder et fjell av kunnskap studenten må bestige. 5

6 som en del av systemet. Ulike aspekter i kvalitetsarbeidet skal kunne vektlegges i mer eller mindre grad over tid Evaluering av kvalitetssikringssystem for utdanningen ved Encefalon ut fra NOKUTs ti kriterier Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvaliteten inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Det foreligger en 2-siders strategisk langtidsplan for perioden , som omhandler seks områder: Studietilbud ved høyskolen; Studenttilgang; Studentenes læringsmiljø; Kvalitetssystemene og utvikling ved høyskolen; Høyskolens organisering og Internasjonalt samarbeid. Kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet er direkte forankret i strategiplanen og står sentralt i høyskolens strategitenkning. Strategiplanen skal revideres årlig av høyskolestyret, men det framgår ikke i årshjulet om denne revideringen skjer også på bakgrunn av den årlige kvalitetsrapporten. Arbeidet med studiekvaliteten er forankret i institusjonens strategiske arbeid. Sammenhengen mellom revideringen av strategiplan og den årlige kvalitetsrapporten bør tydeliggjøres Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet De aller fleste som ble intervjuet svarte på hva som var formålet med kvalitetssikringssystemet, og hovedtendensen i svarene var at systemet skal sikre de vesentlige forholdene som gjør at studentene får best mulig utdanning. Det ble også understreket at en målsetting er at det er skal være kort vei mellom at et problem er anerkjent og at det får sin løsning. I Strategisk langtidsplan finnes formuleringer som angir mål i form retning for utviklingen, og enkelte mål som kan måles, for eksempel en målsetting om en studentgjennomføring på ikke mindre enn 80 %. Momenter fra Strategisk langtidsplan siteres i systembeskrivelsen, men ikke som systematisk definerte mål for kvalitetsarbeidet. I systembeskrivelsen finnes formuleringer av hva informasjonsinnhentingen for de forskjellige kvalitetsområdene skal belyse, men det er ikke formulert utskillbare kvantitative eller kvalitative mål for hvert av kvalitetsområdene. I kvalitetsrapporten er det under de forskjellige kvalitetsområdene formulert flere tiltak som skal gjennomføres, og også hvordan effektene av tiltakene vil bli vurdert, for eksempel gjennom evalueringer. I forskjellige prosedyrebeskrivelser finnes også angivelser av verdier for hva som anses som tilfredsstillende resultater på forskjellige områder. Disse verdiene kommer indirekte fram i kvalitetsrapporten, som bygger på årsrapporter fra forskjellige områder. Kvalitetstypene er strukturerende for både deler av systembeskrivelsen, kvalitetsrapporten og årshjulet, og gir et inntrykk av konsistens og fokus. I både systembeskrivelsen og kvalitetsrapporten finnes det formuleringer som gir retning for kvalitetsarbeidet. I kvalitetsrapporten legges det opp til tiltak der effektene skal kunne vurderes etter noe tid. Slik komiteen ser det, ligger det en del målformuleringer i Strategisk langtidsplan, og i noen grad i prosedyrebeskrivelsene. Målformuleringer over et visst detaljnivå for de forskjellige 6

7 kvalitetsområdene bør innarbeides i systembeskrivelsen og kvalitetsrapporten. Dette vil gi et mer eksplisitt vurderingsgrunnlag, og bidra til ytterligere sammenheng i kvalitetsarbeidet. Systemet omfatter mål for kvalitetsarbeidet, men høyskolen bør arbeide med tydeligere formuleringer og innarbeide disse i sentrale kvalitetsdokumenter som systembeskrivelse og kvalitetsrapport Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Encefalon er en liten organisasjon. Høyskolestyret har i prinsippet ansvaret for kvalitetsarbeidet, og vedtar systembeskrivelse og kvalitetsrapport. Ledelsen består av rektor og administrativ leder. Det er ikke faglige ledere under rektor. Ansvar for utvikling av studieplaner er lagt til koordinatorer med faglig ansvar. Det er ingen tvil om at kvalitetsarbeidet er forankret i ledelsen ved høyskolen. Komiteen spurte i enkelte av intervjuene om systemet var for mye ledelsesforankret, i den forstand at rektor er definert som ansvarlig i mange saker og at det kan virke som om det meste er innom rektor. Verken fra student-, administrasjons- eller lærerhold ble rektor opplevd som noen flaskehals i kvalitetsarbeidet, snarere tvert i mot. Systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i høyskolens ledelse og styre Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet I dokumentasjonen framkommer definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling i Systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet (særlig årshjulet) og i prosedyrebeskrivelser med tilknytning til de forskjellige kvalitetsområdene. Formelle organ for medvirkning er beskrevet i systembeskrivelsen, og medvirkning i kvalitetsarbeidet er også beskrevet i dokumentet Regler for drift og styring av Encefalon. Studenter som ble spurt om ansvar og myndighet i kvalitetsarbeidet visste om forskjellige veier, avhengig av type saker. Tillitsvalgt i klassen ble framhevet som en vei å ta opp kvalitetssaker, andre svarte at de alltid gikk til administrasjonen først. Ved det som ble oppfattet som mulige alvorligere saker, som klage på lærer, var det nevnt at en gikk rett til rektor. Det ble framhevet fra flere at en alltid får presist svar fra administrasjonen når en spør både om ansvar for studier og kvalitetsarbeid og andre saker. Særlig fra studenthold ble det framhevet hvordan en involveres i utviklingen av en sak en har meldt, enten på egne vegne eller som tillitsvalgt. Gjennom Qybele kan en enkelt følge med i saken til den lukkes. Se for øvrig for vurdering av opplegg for studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. Ut fra intervjuene med ansatte er komiteens inntrykk at de opplever at systemet gir forutsigbarhet, at de kjenner til eget ansvar og at de kjenner gangen i aktuelle kvalitetssikringsprosedyrer. Det virket også som om lærerne er trygge på videre prosedyre 7

8 etter for eksempel en dårlig evaluering av dem selv som undervisere. Det ble framhevet at alle er inneforstått med evalueringer og aktuelle opplegg for forbedringstiltak. Komiteens vurdering er at kvalitetssikringstankegangen er etablert i organisasjonen. Komiteen vil også framheve at Encefalon håndterer utfordringene med tilbakemelding til aktuelle grupper og personer, enten det gjelder enkeltsaker som kommer opp eller de systematiske evalueringene som gjennomføres til planlagt tidspunkt. Det virker som om det å bli tatt på alvor, kunne følge initiativet eller saken, og så få skikkelig informasjon om utfallet, gir et godt utgangspunkt for å fremme medvirkning. Kvalitetsarbeidet er organisert slik at det sikrer bred medvirkning fra ansatte og studenter. Ansvars- og myndighetsforhold for de ulike ledd i arbeidet er definert i spesifikke prosedyrebeskrivelser, og på mer overordnet nivå i høyskolens årshjul Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Slik systemet forelå ved komiteens besøk blir kvalitetsdata i all hovedsak innsamlet gjennom Qybele, hvor den også akkumuleres. I dokumentasjonen framgår det at liknende evalueringer som nå utføres via Qybele har vært utviklet og utført fra 1995, et år før Encefalon fikk godkjent sitt første tilbud som høyere utdanning. Hoveddesign for innhenting av data og informasjon, og evalueringsspørsmål, er derfor utviklet langt i forkant av innføringen av Qybele. Et viktig element som ikke er dokumentert i Qybele er en del data rundt eksamensavviklingen og eksamensrådets evaluering av denne, men det lages egen årsrapport slik at informasjonen innarbeides i den årlige samlede kvalitetsrapporten. I systemet skilles det mellom to typer evalueringer: De som utføres til fast tid og inngår i årshjulet, og de som genereres ut fra daglige tilbakemeldinger. Daglige tilbakemeldinger kategoriseres enten som enkel sak, kvalitetssak eller generell sak (omtales ikke videre her). Ved løsning av enkel sak, som oppretting av feil informasjon, mindre utbedringer i lokalene etc. arkiveres ikke sakene. Hvis en tilbakemelding krever en type analyse av forholdet, tilføring av ressurser eller liknende opprettes det en kvalitetssak i Qybele. Kvalitetssaker kan meldes av alle, men opprettes i Qybele av rektor, administrativ leder eller administrasjon. Hvis tilbakemeldingen ikke dreier seg om person får melder, for eksempel tillitsvalgt, tilgang til saken og kan følge behandlingen. Prosedyre er satt for forskjellige saker. Det er rektor som bestemmer når en sak er løst og som kan avslutte saken. Ved avsluttet sak meldes resultatet til aktuelle personer og/eller grupper som skal ha informasjon. Saken dokumenteres i elektronisk arkiv og kan utgjøre en del av datagrunnlaget for de årlige egenevalueringene av studiekvaliteten kvalitetsrapporten. Oppretting av kvalitetssak, særlig når det gjelder klage på underviser, vil kunne utløse evaluering. Ved for eksempel klage på underviser vurderes denne av ledelsen. Hvis det er grunnlag for å gå videre settes det opp en evaluering i Qybele, og denne gjennomføres av et vilkårlig utvalg av studenter. Støttes en klage av en evaluering er det fast prosedyre for videre handling, jf. omtalen under kriterium 7. Underviser kan også selv initiere evaluering av egen undervisning i Qybele utenom de fastsatte evalueringspunktene. Evaluering av forelesere, moduler, studier (etter hvert studieprogrammer) og administrasjonen inngår i årshjulet og utføres til på forhånd fastsatte tidspunkt. Evalueringene av studienes 8

9 innhold og administrasjonen utføres av både studenter og undervisere. Hvis det på bakgrunn av evalueringsinformasjon settes i gang tiltak av noe omfang, følges disse opp, for eksempel med en ny evaluering. Komiteens inntrykk er at Qybele er et utmerket redskap både til å utføre relevante og målrettede evalueringer, og til å få dokumentert og informert om kvalitetsarbeidet på en effektiv og inkluderende måte. Det tas hensyn til fare for evalueringstretthet. Oppleggene er utviklet over lengre tid og virker godt gjennomtenkt, men komiteen problematiserte om fokuset på forelesere og studenttilfredshet ble for stort i høyskolens evalueringsopplegg. Fra undervisere og ledere ble det svart at det er vanskelig med direkte faglig engasjement fra studenter som tar så korte studier, men at vektleggingen i evalueringene kan endre seg i forlengelsen av at Encefalon har satt i gang bachelorutdanning. I den nåværende situasjonen er det undervisere, timelærere og sensorer som evaluerer med sikte på utvikling av det faglige innholdet i studietilbudene. Systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i studietilbudene. Informasjonen akkumuleres på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Det er først og fremst Kvalitetsrapport 2008, og de årsrapportene som dette dokumentet bygger på, som dokumenterer hvordan data og informasjon fra systemet analyseres. Det vises derfor til komiteens kommentarer til Kvalitetsrapport 2008 i kapittel Komiteen vil også framheve hvordan informasjon som ikke nødvendigvis inngår i den store kvalitetssirkelen blir gjenstand for analyse før den gir grunnlag for handling, jf. diskusjonen i kapittel Som det framgår i kapittel bør målene for kvalitetsarbeidet framkomme tydeligere i sentrale kvalitetsdokumenter. Ved tydeligere målformuleringer vil oppsummeringen og vurderingen av kvalitetsstatus relateres mer direkte til målene. Systemet omfatter analyse av informasjonen. Komiteen anbefaler høyskolen å vurdere kvalitetsstatus i forhold til tydeligere målformuleringer Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Komiteens entydige vurdering er at resultatene fra kvalitetsarbeidet brukes som grunnlag for beslutninger og tiltak for å utvikle studiekvaliteten. Vurderingen er gjort på bakgrunn av dokumentasjonen fra systemet, særlig Kvalitetsrapport 2008, og alle intervjuene som ble gjennomført under institusjonsbesøket. Komiteens uttalte utfordring til ledelsen gikk heller i retning av om det ble handlet for raskt, om de er for responsive? Er en i ferd med å utvikle en kultur der terskelen for å klage blir for 9

10 lav? En må kunne ha klare forestillinger om innholdet i undervisningen uansett hva studenter mener. Rektor og administrativ leder understreket at det er lav terskel for å komme med klage, og at klageren skal møtes med respekt. Substansen i en klage undersøkes alltid, for eksempel gjennom at det åpnes for en evaluering av en underviser, før tiltak vurderes. Hvis det for eksempel skulle vise seg at det faktisk er noe å utsette på en undervisning får den aktuelle læreren veiledning for å forbedre seg. Alle som underviser ved Encefalon kjenner til denne ordningen, og gjennom prosedyre er det forutsigbarhet for oppfølging av ikke-tilfredsstillende evalueringer. I et lengre perspektiv kan en si at opplegget av undervisningen, der lærerne for stedlige studenter for eksempel i stor grad bruker tavle og ikke Power Point, et resultat av tilbakemeldinger fra studenter på undervisningen. Ledelsens vurdering er at de årlige kvalitetsrapportene gir en god anledning til å løfte blikket fra hverdagen og se framover. Det gir en mulighet til å kunne tenke mer langsiktig rundt utviklingen av studiekvaliteten. Systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak for å sikre og utvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioritering ved institusjonen Det vises til teksten under Systemet omfatter en klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioritering ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet i form av deltakelse i evalueringer omtales under kriterium 5. Fram til høsten 2008 har enkeltstudiene ved Encefalon hatt et maksimalt omfang på 60 studiepoeng. Tilbudene gis som både stedlige studier og nettstudier. Høyskolen står derfor overfor spesielle utfordringer med å få til aktiv involvering av studentene i høyskolens drift, og å sørge for at nettstudentene opplever et like godt læringsmiljø som stedlige studenter (Strategisk plan, s 2). Komiteens vurdering er at det fra høyskolens side legges opp til aktiv studentdeltakelse i høyskolens drift, inkludert kvalitetsarbeidet, for både de stedlige studentene og nettstudentene. Organisering, hensikt og myndighet for organer der studenter er representert (styret, læringsmiljøutvalg og klagenemnd), eget studentorgan og samarbeidsforum for studenter og klassens hovedlærer (klasseråd) er beskrevet i dokumentet Regler for drift og styring av Encefalon. Studenttillitsvalgt for hver klasse er også omtalt i forbindelse med klasseråd. Studentdeltakelsen presenteres som en viktig og integrert del av høyskolens organisasjon. 10

11 Ut fra intervjuene med studenter kom det fram at det er vanskelig å få til et velfungerende studentorgan, og i praksis blir det de klassetillitsvalgte som fungerer som studentorgan. Erfaringene med klassetillitsvalgte var i hovedsak gode. Det er tilrettelagt for at nettstudentenes klassetillitsvalgte arbeider i Qybele. Saker som for eksempel utløser evalueringer eller konkrete forbedringer i det fysiske læringsmiljøet kommer ofte fra studenter via tillitsvalgte, eller studentene går direkte til ledelse eller administrasjon. Hvis det åpnes en kvalitetssak etter initiativ fra student, blir vedkommende medeier i saken og kan følge saksgangen i Qybele til saken er avsluttet. Studentene beskrev et miljø med god informasjon, og der de mente alle hadde følelsen av at en kunne delta og påvirke. Flere framhevet fagchatten to kvelder i uka som et viktig læringsmiljøtiltak. To lærere svarer direkte på faglige spørsmål fra studenter. Alle spørsmål og svar arkiveres. For stedlige studenter er denne muligheten begrenset til to kvelder pr. uke, mens nettstudentene gjennomgående har muligheten til å stille spørsmål og få svar fra sin kontaktlærer. Komiteen intervjuet også Læringsmiljøutvalget. Utvalget består av to studentrepresentanter og to representanter oppnevnt av høyskolen. Møter i utvalget i mars og september inngår i høyskolens årshjul, da utvalget er pålagt oppgaver i prosessen med å lage årlig kvalitetsrapport. Medlemmer av utvalget tok opp hvordan læringsmiljø ofte har et stedfestet fokus, mens en ved høyskolen må være bevisst på å skape nettsamfunn som gir et godt læringsmiljø for nettstudentene. Utvalget har direkte linjer til høyskolestyret og opplever å ha stor myndighet. De har ikke initiert store saker, og definerer sitt bidrag til å ha et samlet fokus på læringsmiljø og kunne fremme læringsmiljøaspekter i relevante sammenhenger. Fra høyskolens ledelse er det bevissthet om at utvalget må ha ansvar for viktige oppgaver, jf. også formuleringen i kvalitetsrapporten: Det skal sikres at LMU behandler relevante saker (s 9). Komiteen hadde to innspill: Det ene gjaldt om utvalget er opptatt av hvordan studentene selv gir bidrag til utdanningsmiljøet. Det andre gjaldt om utvalget selv kunne definere noen gjennomgående saker til behandling, noen tema en skal igjennom i hvert møte, noe som vil kunne bidra til kontinuitet i arbeidet. Systemet omfatter opplegg for studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Gjennom arbeidet i LMU opprettholdes et kontinuerlig og avgrenset fokus på læringsmiljø. Læringsmiljø er også i fokus i både de forhåndsplanlagte evalueringene og de som settes i gang på særlige grunnlag Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Komiteen fikk tilsendt Kvalitetsrapport 2008, godkjent av Høyskolestyret Rapporten er basert på data fra skoleåret , og er den første kvalitetsrapporten utarbeidet ved høyskolen. Rapporten baserer seg på årsrapporter om utførte evalueringer, arbeid i råd og organer og kvantitativ informasjon. Komiteen har fått tilsendt et utvalg av underliggende årsrapporter (for LMU, om mottak og informasjon til studenter, og årsrapport om studentenes evaluering av undervisere inkludert eksempler på rapporter fra enkeltevalueringer) og er gitt elektronisk tilgang til ytterligere ni (som årsrapporter fra klagenemnd, eksamensråd, studentenes evaluering av studium og undervisere og studenters 11

12 evaluering av administrasjonen). Kvalitetsrapport 2008 er organisert etter kvalitetsområdene i systembeskrivelsen. Komiteens vurdering er at rapporten oppsummerer status for de forskjellige kvalitetsområdene, tydeliggjør hva som er og kan være problemer framover, og angir mulige tiltak som gir retning for prioriteringer av ressurser i påfølgende skoleår. Rapporten er egnet til å inngå i institusjonens strategiske arbeid. Flere av de foreslåtte tiltakene ble nevnt i intervjuene som eksempler på bruk av kvalitetsinformasjon til endringsarbeid. Formen på årsrapporten ble også diskutert i intervjuene. Teksten er svært generell og oppsummerende og nesten fri for tall. Tallmaterialet finnes i de underliggende årsrapportene. Komiteen tok også opp om en kunne studere sammenhengene mellom studentenes eksamensresultater og vurderingene av undervisere og studier som er gjort underveis. Systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Rapporten gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Rapporten er godt egnet til å inngå i institusjonens strategiske arbeid. 12

13 Har Encefalon et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen anbefaler enstemmig at system for kvalitetssikring av utdanning ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin, godkjennes. Etter komiteens vurdering har Encefalon fått på plass et svært godt og velfungerende system for kvalitetssikring av utdanningen. Kvalitetssikringssystemet er godt tilpasset høyskolens profil og størrelse. Ledelsen har fokus på at systemet skal sikre vesentlige forhold i utdanningskvaliteten. Systemet omfatter alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten. Det virker som om utviklingen og innføringen av Qybele som verktøy også i kvalitetsarbeidet har bidratt med mer effektivitet, fleksibilitet og åpenhet i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsarbeidet er integrert i den daglige virksomheten ved høyskolen, og samtidig synlig som spesifikk aktivitet Komiteens påpekning av områder for videre utvikling Som det framgår av kapittel 2 gjelder de få rådene til høyskolen tydeliggjøring av elementer i systemet: - Sammenhengen mellom den årlige revideringen av strategiplan og behandlingen av den årlige kvalitetsrapporten bør tydeliggjøres. - Høyskolen bør tydeliggjøre og systematisere målformuleringene for kvalitetsarbeidet, og innarbeide formuleringer av mål for kvalitetsarbeidet i sentrale kvalitetsdokumenter som systembeskrivelse og kvalitetsrapport. Under besøket diskuterte komiteen framtidige utfordringer med ledelse og andre ansatte. To forhold som vil få betydning for kvalitetsarbeidet nevnes her: - Med det nye bachelorstudiet må høyskolen også i kvalitetsarbeidet forholde seg til studenter i lengre studieløp. Bachelorstudentene vil kanskje forvente å kunne delta i deler av kvalitetsarbeidet der det faglige innholdet er tema, og hvor studentene ikke er involvert i dag. - Høyskolen har hatt en sterk økning i antallet nettstudenter. Fasen med innføringen av Qybele har vært preget av pionerånd med stor innsats i tilretteleggingen for nettstudentene. Med det økte antallet nettstudenter må høyskolen ha fokus like mye på e-læringen og nettundervisningen som på den stedlige undervisningen. Det kan bli en ressursmessig utfordring å opprettholde nivået på nettundervisningen og e-læringsmiljøet også utover pionerperioden med innføringen av Qybele og relativt få nettstudenter. 13

14 4. Vedlegg 4.1. Oversikt over dokumentasjonen fra Encefalon Systembeskrivelse for kvalitetssikringssystem (KSS), Encefalon, sist oppdatert (inkludert organisasjonskart og årshjul) Oversikt over tillitsvalgte Kvalitetsrapport 2008 for Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin ( ) Årsrapport fra LMU ( ) Årsrapport om mottak og informasjon til studenter ( ) Årsrapport vedr. prosedyre: Studentenes evaluering av undervisere ( ) Fem eksempler på evaluering av undervisere: Grunndata og bearbeidet evalueringsrapport, i ett tilfelle oppfølgingsevaluering. Studenters evaluering av intranett/nettportal høst 2008: Grunndata, bearbeidet rapport og eksempel på kvalitetssak i etterkant av rapporten. Strategisk langtidsplan for Encefalon, Høyskole i grunnmedisin, Regler for drift og styring (sist endret ) Ansettelsesreglement (sist revidert ) Eksamensreglement (sist revidert ) Opptaksreglement (sist revidert ) Oversikt over studietilbudene ved Encefalon Budsjett Encefalon 2009 Oversikt over finansiering av Encefalon Nøkkeltall Tilgjengelig via Encefalons intranett: Årsrapport for avbrudd av studium Årsrapport for Studentens evaluering av studium Årsrapport fra adm om eksamensavvikling 2008 Årsrapport fra eksamensrådet 0708 Årsrapport fra Klagenemd Årsrapport om kvalitetssikring av opptak 2008 Årsrapport om Kvalitetssikringssystemet ved Encefalon 2008 Årsrapport studentenes evaluering av administrasjon 2008 Årsrapport Undervisernes evaluering av administrasjonen 2008 Prosedyre Kvalitetssikring av opptak Prosedyre Kvalitetssikring av studentfrafall Prosedyre Kvalitetssikring av infrastruktur Prosedyre Kvalitetssikring av eksamen Prosedyre Kvalitetssikring av mottak og informasjon til nye studenter Prosedyre Studentenes evaluering av administrasjonen Prosedyre Studentenes evaluering av undervisere Prosedyre Styre, råd og utvalg Prosedyre Undervisernes evaluering av administrasjonen Prosedyre Evaluering av studie og studieprogram Prosedyre Sakkyndig komité og ansettelse av faglig personell 14

15 4.2. Program for komiteens besøk ved Encefalon, Høyskole i grunnmedisin, 23. og 24. februar 2009 Sakkyndig komité Jens Rasmussen, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet (leder) Helga Marie Johannesen, høgskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole Marius Lervåg Aasprong, studentrepresentant, student ved NTNU Fra NOKUTs sekretariat Gro Hanne Aas, fungerende avdelingsdirektør 23. februar Innledende møte med ledelsen Innføring i Qybele Intervju: Ansatte i tekniske og administrative stillinger Intervju: Læringsmiljøutvalget Intervju: Tillitsvalgte studenter Intervju: Undervisere og fagkoordinatorer, pedagogisk veileder Komitémøte med tilgang til dokumenter på intranett 24. februar Intervju: Utvalg timelærere Intervju: Utvalg studenter uten tillitsverv Komitémøte med tilgang til dokumenter på intranett Intervju og avsluttende møte med ledelsen Komitémøte 4.3. Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 5 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 4 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl a årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. 15

16 Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert Innledning Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har Utdannings- og forskningsdepartementet i forskrift fastsatt noen krav til systemene, samtidig som NOKUT er gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. Som deltaker i Bologna-prosessen har Norge også forpliktet seg til å følge de standarder og retningslinjer som er vedtatt for det europeiske området for høgre utdanning. Gjeldende europeiske standard for intern kvalitetssikring av utdanningen er dermed forpliktende for norske institusjoner. Departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs kriterier utgjør til sammen evalueringsgrunnlaget for institusjonenes kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten. Formål Ansvaret for tilfredsstillende kvalitet i studietilbudene ligger hos institusjonen som tilbyr dem. Kvalitetssikringssystemet er institusjonens redskap for å oppnå nødvendig kunnskap til å ivareta dette ansvaret. Systemet må kunne dokumentere sikring av de enkelte utdanningstilbud som institusjonen gir, avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring. Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet. Kvalitet og kvalitetssikringssystem Det gis ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Tre forhold står likevel sentralt: Kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Den formelle referansen for kvalitet i høgre utdanning er gjeldende standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner og studieprogram. NOKUTs evalueringskriterier forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer 16

17 nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvarsog ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. System og dokumentasjon Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Det forventes likevel at kvalitetssikring av de enkelte studietilbud er dokumentert. Det er ikke hensikten at institusjonen skal rapportere registrerte kvalitetsindikasjoner eller vurderinger til NOKUT, men denne dokumentasjonen må være tilgjengelig i forbindelse med ekstern evaluering. Kravene i departementets forskrift Fastsatt i forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. september 2005 ( 2-1), med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 ( 1-6). 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. Europeisk standard for institusjonenes interne kvalitetssikring Tiltrådt av utdanningsministrene i Bologna-prosessen 20. mai 2005 (Bergen-kommunikeet). Den originale teksten, som også inneholder veiledende retningslinjer, finnes i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area, utgitt av European Association for Quality Assurance in Higher Education, Helsinki Plan og prosedyrer i kvalitetssikringsarbeidet. Institusjonene bør ha en plan med tilknyttede prosedyrer for å sikre kvalitet og nivå i sine studieprogram og grader. De bør også eksplisitt forplikte seg til å utvikle en kvalitetskultur som anerkjenner betydningen av kvalitet og kvalitetssikring i arbeidet. For å oppnå dette, bør institusjonene utvikle og implementere en strategi for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Strategi, plan og prosedyrer for kvalitetssikring bør ha formell status og være offentlig tilgjengelig. De bør også omfatte studenters og andre interessenters medvirkning. 2. Godkjenning, kontroll og periodisk gjennomgang av programmer og grader. Institusjonene bør ha formelle mekanismer for intern godkjenning, overvåking og periodisk evaluering av studieprogram og grader. 3. Vurdering av studenter. Studenter bør vurderes etter regler, kriterier og rutiner som anvendes konsekvent og 17

18 er offentlig kjent. 4. Vurdering av undervisningspersonalet. Institusjonene bør ha rutiner for å sikre at lærere som underviser studenter er kvalifiserte og kompetente for oppgaven. Sikringsrutinene gjøres kjent for dem som foretar eksterne evalueringer og de bør kommenteres i rapporter. 5. Ressurser og støtte til studentenes læring. Institusjonene bør sikre at tilfredsstillende ressurser er tilgjengelige til støtte for studentenes læringsprosess, og at disse er tilpasset de enkelte studieprogram. 6. Informasjonssystemer Institusjonene bør sikre at det foretas innsamling, analyse og bruk av informasjon/data som er relevant for god styring av studieprogrammene. 7. Offentlig informasjon Institusjonene bør jevnlig publisere oppdatert og objektiv informasjon, både kvantitativ og kvalitativ, om studieprogrammene. NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 18

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT Kvalitet og læringsutbytte i fagskoleutdanning Vinkling av

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken:

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvednor skhøgskol ef or hel het st er api Mar s2011 ( Ti l svarpåendel i gr appor t+sakkyndi gr appor tf r a2009) Forord Ifølge lov om universiteter

Detaljer

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: D- sak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr.: 6-12 Møtedato: 11.10.12. Notatdato: 01.10.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr akkrediterte

Detaljer

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Tilsyn og kvalitet MUF-konferansen 2014 Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Hva skal jeg snakke om? Hva er kvalitet? NOKUTs perspektiv KS-systemer Innføring av LUB

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud April 2008 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTDANNING

RETNINGSLINJER FOR UTDANNING RETNINGSLINJER FOR UTDANNING 2009 RETNINGSLINJER FOR UTDANNING rev. 1 2009 Det må ikke kopieres fra dette dokument i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere NOKUTs veiledninger Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere Innhold 1 Krav til nye søkere... 1 1.1 2-1. Aktuelle krav i lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting NOKUT Dagsseminarer 6. og 7. november 2018 Kvalitetsarbeid i høyere utdanning

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette

Detaljer

Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse oktober 2007 Oslo

Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse oktober 2007 Oslo Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse 22.-23. oktober 2007 Oslo Høgskolene måles på mye, men måles de på det riktige? Bruk av sakkunnige i NOKUTS kvalitetsvurderinger Direktør Oddvar Haugland, NOKUT

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018. Endelig versjon godkjent av universitetsdirektøren (etter fullmakt fra universitetsstyret)

Detaljer

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund Evaluering og tilsyn i NOKUT Tilsynsdirektør Øystein Lund U-H-loven 2-1.NOKUTs oppgaver og myndighet (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning,

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole September, 2009 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx. desember 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Eva Liljegren

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

SAKKYNDIGE RÅD. Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid. Juni Prosjektet Sakkyndig kunnskap

SAKKYNDIGE RÅD. Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid. Juni Prosjektet Sakkyndig kunnskap Juni 2007 Prosjektet Sakkyndig kunnskap SAKKYNDIGE RÅD Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid Av Wenche Froestad NOKUT Bakgrunn... 2 Metodegrunnlag for notatet...

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. januar 2019 kl. 15.05 PDF-versjon 17. januar 2019 25.10.2018 nr. 2254 Forskrift om tilsyn

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole April 2006 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer