Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010"

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole Februar2010

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr akkrediterte studietilbud ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjons kvalitetssikringssystem evalueres. Den sakkyndige komiteen som evaluerte system for kvalitetssikring av utdanningen ved Bergen Arkitekt Skole ble oppnevnt i fullmaktssak 24. juni Komiteen leverte sin rapport 16. desember samme år. Komiteen hadde følgende sammensetning: - Kirsti Koch Christensen (leder), professor emerita i allmenn lingvistikk, Universitetet i Bergen - Kjetil Clementsen, masterstudent i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger - Hanne Leth Andersen, professor i universitetspedagogikk, Copenhagen Business School Andreas Hed Larsen, rådgiver i NOKUT, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid, samt ansatte og studenter ved Bergen Arkitekt Skole som har bidratt til komiteens arbeid gjennom tilretteleggelse og deltakelse i intervjuer. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen, samt institusjonens uttalelse til denne. Rapporten og uttalelsen var grunnlaget for NOKUTs styrebehandling 18. februar Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Bergen Arkitekt Skole godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd som den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. Oslo, februar 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Bergen Arkitekt Skole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Kirsti Koch Christensen (Leder) Kjetil Clementsen Hanne Leth Andersen NOKUTs rapporter ISSN [ ]

4 1. Innledning Bakgrunn Beskrivelse av Bergen Arkitekt Skole Organisering av rapporten Kvalitetssikringssystemet ved Bergen Arkitekt Skole Mål og strategi Forankring og aktørenes medvirkning Dokumentasjon, analyse og bruk av resultater Konklusjoner og anbefalinger Har Bergen Arkitekt Skole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet Appendiks Komiteens sammensetning og mandat Evalueringskriterier Program for institusjonsbesøk ved Bergen Arkitekt Skole Dokumentasjon

5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn I forskrift til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). I henhold til Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler skal private institusjoner som tilbyr akkrediterte studietilbud ha utviklet et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen fra og med 1. august Bergen Arkitekt Skole faller inn under denne bestemmelsen. Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Den sakkyndige komiteen som evaluerte kvalitetssikringssystemet ved Bergen Arkitekt Skole besøkte institusjonen 22. og 23. oktober Det ble da gjennomført intervjuer med ledelse, studiekvalitetsutvalget, faglig ansatte, administrasjon, ekstern styreleder, studenter med og uten tillitsverv, og Læringsmiljøutvalget Beskrivelse av Bergen Arkitekt Skole Bergen Arkitekt Skole (BAS) ble opprettet i 1986 som et faglig og pedagogisk alternativ til de to statlige arkitekthøyskolene i Oslo og Trondheim. Skolen har siden 1990 hatt eksamensrett for en 5-årig integrert mastergrad i arkitektur. Fullført studium gir tittelen Master i arkitektur. Høsten 2008 hadde BAS 126 registrerte studenter. Et relativt stort innslag av kunstfag i undervisningen og mye praktisk arbeid ute i felt har vært en del av alternativet ved BAS. Undervisningsformen har som utgangspunkt at studenten og læreren skaper noe sammen, og at læringen finner sted i dette grensesnittet. Dette stiller krav til en svært tett og åpen dialog om undervisningsformen og undervisningskvaliteten mellom student, lærer og administrasjon. BAS er organisert som en stiftelse der studentene får medlemskap ved å betale skolepenger. Lærere oppnår medlemskap gjennom opparbeidet undervisningsansiennitet. Rådet er stiftelsens høyeste organ, fastsetter statutter og velger de eksterne styrerepresentantene. Styret har det overordnede ansvar for skolens drift og tilsetter rektor. BAS har siden 1990 hatt et formalisert samarbeid med Universitetet i Bergen. Dette har sikret teoriundervisning på universitetsnivå i et ellers praktisk rettet studium. 3

6 Ved BAS har det hele tiden vært et hovedprinsipp at skolen ikke skal ha fast tilsatte i undervisningsstillinger. En dynamisk modell for ansettelser i faglige stillinger skulle sikre at skolen til enhver tid hadde de beste lærerne med oppdatert og relevant kompetanse. I løpet av et semester er om lag lærere engasjert ved skolen for større eller mindre oppdrag, og skolen oppgir å ha en pool på om lag 60 godkjente lærere som man benytter seg av over tid. Antallet årsverk teller 16,2, men gitt NOKUTs krav om fagpersonale har BAS iverksatt en ansettelsesprosess hvorunder 5 faste stillinger, en i 100 prosent og fire i 50 prosent, er utlyst. Parallelt får deler av fagpersonalet som arbeider ved skolen åremålskontrakter Organisering av rapporten Denne rapporten gir i kapitel 2 en kort beskrivelse av kvalitetssystemet ved BAS. Deretter vurderes systemet i forhold til NOKUTs kriterier over tre delkapitler. Vurderingene baserer seg på følgende gruppering av NOKUTs kriterier: Kapitel 2.1 Mål og strategi, kriterium 1 og 2. Kapitel 2.2 Forankring og aktørenes medvirkning, kriterium 3, 4 og 9. Kapitel 2.3 Dokumentasjon, analyse, og bruk av resultater, kriterium 5, 6, 7, 8 og 10. Kriterienes eksakte ordlyd gjengis i de respektive delkapitler, og i rapportens vedlegg. I kapitel 3 følger komiteens konklusjon og anbefalinger for det videre arbeidet med kvalitet i utdanningen. 4

7 2. Kvalitetssikringssystemet ved Bergen Arkitekt Skole Kvalitetssystemet ved BAS er beskrevet i dokumentet System for studiekvalitet ved BAS. Det konstateres her at kvalitetssikring av studiekvaliteten skal ivareta forventninger og behov fra både studentene, lærerne og administrasjonen. Målet med kvalitetssystemet er å bidra til bevisstgjøring og konkretisering av målbare verdier for å sikre kvaliteten i alle ledd av BAS virksomhet. Gitt skolens begrensede størrelse har det vært et mål å holde systemet enkelt og oversiktlig. Den overordnede strukturen i kvalitetssikringssystemet er delt inn i: 1. Overordnede faktorer/rammevilkår for studiekvaliteten Herunder regnes fagpersonale, internasjonalisering, forskning/dokumentasjon, fysisk miljø/bygg, studieadministrasjon, bibliotek/ikt. 2. Studiefasene ved BAS Interesse/søknad/opptak, 1. klasse, 2. klasse, 3. klasse, eksamen 1. avdeling, 4. og 5. klasse og diplomeksamen. 3. Administrasjon Herunder økonomi, personal, ekstern rapportering og kontordrift. For hvert av disse områdene er det definerte mål, aktiviteter, prosedyrer og retningslinjer. BAS uttaler selv at systemet er søkt tilpasset studiefasene i utdanningen, med sine ulike pedagogiske mål og utfordringer. 5

8 2.1. Mål og strategi Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. BAS vektlegger sterkt sitt ståsted som et faglig og pedagogisk alternativ til de to øvrige arkitekthøyskolene i Norge. Skolens formulerte strategi og målsetning har hele tiden vært å «være i det feltet som gjør oss i posisjon til å behandle de temaene som ligger i forkant av utviklingen og i grenselandet til det ukjente». Utdanningsalternativet ved BAS skal være å gi fremtidens arkitekter opplæring og trening i å formulere problemstillinger og sette agenda for nye formsvar på samfunnets utfordringer. En dynamisk ansettelsesmodell med vekt på å engasjere praktiserende arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere og ingeniører, har vært sentral i å sikre at skolen til enhver tid har lærere med oppdatert og relevant kompetanse som best bidrar til å nå skolens målsetning. I handlingsplanen for konstateres det at BAS skal sikre akkreditering som høyskole, og et godkjent kvalitetssikringssystem. I System for studiekvalitet ved BAS er det et uttalt mål at kvalitetssikring av studiekvaliteten skal ivareta forventninger og behov fra både studentene, lærerne og administrasjonen. Kvalitetssystemet skal bidra til bevisstgjøring og konkretisering av målbare verdier for å sikre kvaliteten i alle ledd av BAS virksomhet. Komiteens vurdering BAS har tradisjonelt dyrket det uforutsigbare i troen på at dette utløser kreativiteten man jakter på. Innføringen av et kvalitetssystem, med formaliserte rutiner og faste rapporteringspunkter, kan se ut til å stå i et motsetningsforhold til mange av skolens grunnleggende ideer. En strukturell tydeliggjøring, herunder innføringen av et kvalitetssystem, har likevel hatt mange positive effekter for både studenter og ansatte. Komiteens oppfatning er at BAS de siste årene har foretatt en systematisering rundt skolens dynamiske karakter, at dette har gitt tryggere rammer og større forutsigbarhet, og evne til å fokusere sterkere på institusjonens kjerneaktiviteter og hovedmål. Kvalitetssystemet er tilpasset skolens egenart, og i rektors årsrapport til styret for 2008 framgår det at målet med kvalitetssikring er at BAS skal være trygg på at man stadig utvikler en alternativ skole hvor ressursene, erfaringene, kunnskapen og rammevilkårene gir et godt læringsmiljø med høyt nivå. Komiteen mener evalueringsformene BAS har valgt er godt tilpasset det strategiske arbeidet ved institusjonen. Undervisningen evalueres og revideres basert på målsetningen om å skape stadig mer i grensesnittet mellom lærer og student. Dialogen mellom faglærer og student er derfor tett, og gjennom kvalitetssystemet er viktige punkter i denne dialogen formalisert. Studenter og faglærere gir hverandre tilbakemeldinger ved endte kurs. Disse diskuteres i fora som klasseråd og lærerråd, og om nødvendig i Studiekvalitetsutvalget. Justeringer gjøres underveis. Evalueringspraksisen er et viktig utviklingsincentiv for skolen, og enkelte komiteen snakket med mente kontakten mellom student og lærer bidro til at BAS evnet å være alternativ og i forkant av utviklingen. Komiteen mener arbeidet med studiekvalitet implisitt inngår som en del av det strategiske arbeidet ved BAS, men mener dette kan synliggjøres i større grad i kvalitetssystemets dokumentasjon. Blant annet står skolens pedagogikk nært knyttet til skolens strategiske arbeid og overordnede målsetninger, og selv om det er bred enighet om denne ved BAS, mener komiteen at denne i større grad kan tydeliggjøres i kvalitetsdokumentasjonen. Gitt skolens utstrakte bruk av ansatte på deltidsbasis og/eller i midlertidige stillinger mener komiteen 6

9 videre at kvalitetssikringssystemet burde inneholde opplegg for pedagogisk opplæring og sikring av de ansattes pedagogiske kompetanse Forankring og aktørenes medvirkning Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Kriterium 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. Kriterium 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet. System for studiekvalitet ved BAS skisserer følgende viktige aktører i kvalitetssystemet: Styret har det øverste ansvaret for kvalitetssystemet og studiekvaliteten, herunder ansvar for effektiv drift og høy kvalitet på den faglige virksomheten. Styret er ansvarlig for at driften er i samsvar med de lover, forskrifter og regler som til enhver tid gjelder. Årlig mottar styret rapport fra Læringsmiljøutvalget, i tillegg til KS-rapport fra administrasjonen. Styret kan be om iverksetting av tiltak på grunnlag av rapportering. Rektor er skolens daglige leder, og har det overordnede ansvar med å føre tilsyn med driften. På vegne av styret har rektor ansvar for studiekvaliteten og kvalitetssystemet, herunder vedlikehold av kvalitetssystemet og rutinemessig revisjon av prosedyrer. Kontorsjef er ansvarlig for den tekniske driften av administrasjonen, og har et spesielt ansvar for at institusjonen følger lover og regler for driften generelt, og departementets pålegg spesielt. Videre har kontorsjefen ansvar for vedlikehold og revisjon av administrative prosedyrer. Studieadministrasjonen koordinerer plan- og rapporteringsarbeidet i forbindelse med studiekvaliteten, herunder kursevalueringer og studentevalueringer. Ansvar for vedlikehold og revisjon av studieadministrative prosedyrer tilfaller studieadministrasjonen. Bibliotekar/forskningskoordinator har ansvar for å sikre dokumentasjon av studentarbeider, og arbeid utført av fagpersonalet, samt å registrere meritterende arbeid og publikasjoner. Studiekvalitetsutvalgets (SKU) mandat er å arbeide for forbedring av studieopplegg, undervisning og læring. Utvalget er sentralt i arbeidet med skolens kvalitetssystem, og skal bistå i arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av skolensns studieprogrammer og fagmiljøer. SKU rapporterer direkte til styret, og har handlingsrom og mandat til ta opp forhold som ellers lett kunne blitt fragmentert på lavere nivå i institusjonen. Utvalget samhandler med Læringsmiljøutvalget på flere områder. Læringsmiljøutvalget (LMU) bidrar til at lovregulerte forhold vedrørende studentenes læringsmiljø blir gjennomført og overholdt. Utvalget skal videre legge forholdene til rette for godt studiemiljø, og bedre studentvelferden ved institusjonen. Forskningskomiteen skal sikre ivaretakelse av den akademiske, faglige kompetansen ved BAS. Komiteen skal videre bidra til at arbeidet med å definere og utvikle de ulike fagområdene, sikre at vesentlig FoU-arbeid i skolens regi blir dokumentert og være en pådriver for publiseringsvirksomhet. 7

10 Klasselærer er faglig koordinator med ansvar for å sikre kontinuitet og sammenheng mellom de ulike kursene gjennom skoleåret. Som medlem i SKU har klasselærer et medansvar for løpende og vurdere undervisningsopplegget og foreslå forbedringer. Hovedlærer/kurslærer er ansvarlig for den faglige gjennomføringen av de enkelte kurs, og har ansvar for å gi evaluering til hver student etter kurset. Hovedlærer/kurslærer deltar på lærerråd og lærerseminar, og bidrar til evaluering av eksamen, opptak og undervisningsopplegg. Ut fra samtaler med studenter, ansatte og ledelse opplever også komiteen følgende fora som sentrale i kvalitetssystemet: I Lærerrådet møtes lærerne omtrent en gang i måneden, og behandler løpende saker vedrørende undervisningen. Lærerrådet behandler og godkjenner saker som angår ansettelse av lærere. Alle som underviser har møte- og talerett i Lærerrådet. Har man to års ansiennitet har man stemmerett. Rektor er leder for lærerrådet. Lærerseminaret arrangeres to ganger i året. I disse seminarene foretas en faglig selvevaluering og diskusjon, samt at man planlegger aktiviteter i framtiden. I disse seminarene diskuteres også studentevalueringene. Studentene er en aktiv og viktig del i kvalitetssystemet ved BAS. Studentene deltar i studentevalueringene og er representert i klasseråd, opptakskomiteen, styret, innstillingskomiteen, klagenemda, og LMU. Studentorganisasjonen SOBAS stiller likt med Lærerrådet med tanke på å fremme saker for BAS styre. Komiteens vurdering Enkelte aktører som komiteen finner sentrale i kvalitetssystemet ved BAS er utelatt fra beskrivelsen i System for studiekvalitet ved BAS. Både Lærerrådet, Lærerseminaret og studentene har sentrale roller, noe som må synliggjøres i systembeskrivelsen. Generelt sett ønsker komiteen å understreke viktigheten av at den formelle beskrivelsen av kvalitetssystemet må speile hvordan kvalitetsarbeidet reelt er innordnet i råd og utvalg. Innledningsvis var det for eksempel vanskelig for komiteen å forstå grensedragningen mellom Lærerrådet og SKU. Gjennom samtaler med studenter og ansatte ble forholdet imidlertid avklart på tilfredsstillende vis, og komiteen sitter igjen med et inntrykk at alle involverte er klar over de ulike utvalgenes roller. BAS bør imidlertid foreta en gjennomgang av sin systembeskrivelse og komplettere oversikten over råd, utvalg og fora som er viktige i kvalitetssystemet. For øvrig kan Lærerrådets mandat med fordel gjøres tydeligere. Utover dette virker det som om BAS har evnet å utforme sitt kvalitetssystem på en måte som tar til hensyn de utfordringene som oppstår i forhold til faglærernes ulike tilknytning til institusjonen. Kurslærerne er sentrale i utviklingen og evalueringen av sine kurs, og hvert kurs sluttevalueres i samarbeid med studentene. Kurslærerne møter i Lærerråd i den perioden de underviser, og deltar her i den løpende diskusjonen og evalueringen av undervisningen. Lærerrådet virker å være en hensiktsmessig arena for å sikre enkeltlærers overblikk og evne til å koordinere sine oppgaver i forhold til det øvrige arbeidet ved institusjonen. Samtidig har komiteen inntrykk av at innføringen av klasselærerfunksjonen er viktig med tanke på å vareta kontinuiteten da enkeltlærere i stor grad engasjeres på kursbasis. Klasselærer fanger opp svakheter i enkeltkurs, følger den enkelte students progresjon, og har et faglig overblikk over helheten. SKU er en sentral innretning i kvalitetssystemet ved BAS. Utvalget framstår som viktig for å sikre kontinuitet i det overordnede arbeidet med studiekvalitet, og ikke minst med tanke på å sikre ivaretakelsen av skolens pedagogikk. Komiteen har merket seg at det ikke er noen studentrepresentasjon i SKU, men mener det kan være hensiktsmessig. Komiteen oppfordrer BAS til å vurdere studentrepresentasjon i SKU. 8

11 Komiteen mener kvalitetssystemet ved BAS er godt forankret blant studentene. Generelt er NOKUTs erfaringer at studentenes kjennskap til, og medvirkning i kvalitetssystemene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge kan være et svakt punkt. Ved BAS er imidlertid studentene godt kjent med kvalitetssystemet, og sikre på sin egen rolle. De deltar aktivt i evalueringer av kurs, og opplever selv at de gjennom systemet kan påvirke sin egen studiehverdag til det bedre. Studentene som har vært ved institusjonen lenge, mener kvalitetssystemet har økt institusjonens evne til å foreta løpende justeringer av virksomheten, og at man nå i større grad vet hvor man skal henvende seg med sine tilbakemeldinger. LMU har engasjert seg i, og fått gjennomslag for flere saker. Gitt skolens fysiske utforming har LMU først og fremst behandlet saker vedrørende det fysiske læringsmiljøet, men komiteen opplever også at utvalget har et bevisst forhold til det psykososiale læringsmiljøet. Blant annet planlegges en læringsmiljøundersøkelse hvor man tilstreber å dekke dette aspektet ved læringsmiljøet. Fra studieadministrasjonen koordineres plan- og rapporteringsarbeidet, og det meste av informasjonen kvalitetssystemet genererer går via administrasjonen. Komiteen opplever studieadministrasjonen som en positiv kraft i kvalitetssystemet, bevisst på systemets svakheter, og klar på hvilke sider ved systemet som må forbedres. Det er ingen tvil om at det er gjort et stort arbeid med å formalisere og strukturere driften ved BAS de siste årene. Rektor har vært en drivkraft i dette arbeidet, og er også en sentral aktør kvalitetssystemet gjennom representasjon i SKU og leder for lærerrådet. Styret oppdateres kontinuerlig på arbeidet med studiekvalitet, og mener selv at kvalitetssystemet har medført en oppstramming av driften, og gjort det enklere å kontrollere virksomheten ved BAS. Dokumentasjonen komiteen fikk i forkant av institusjonsbesøket var omfattende. På mange måter dokumenterte dette at kvalitetssystemet er satt i sammenheng med den øvrige driften av BAS, men samtidig blir systemet noe borte i helheten. Komiteen mener BAS i større grad kan rendyrke beskrivelsen av kvalitetssystemet. BAS bør foreta en gjennomgang av systembeskrivelsen med tanke på å klarere definere hva som er kvalitetssystem kontra prosedyrer for øvrig drift. En beskrivelse av kvalitetssystemet burde på egenhånd kunne gi en kortfattet og komplett introduksjon til systemets sentrale råd, utvalg og kjerneaktiviteter, løsrevet fra referanser til prosedyrebeskrivelser og retningslinjer. For eksempel har BAS klare retningslinjer for studentevalueringer, men System for studiekvalitet ved BAS inneholder ingen overordnet beskrivelse av evalueringsinstitusjonen. En komplett og overordnet systembeskrivelse vil være en nyttig introduksjon til systemet for nye studenter så vel som nye ansatte Dokumentasjon, analyse og bruk av resultater Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i organisasjonen. Kriterium 6: analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetssikringsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Kriterium 8: bruk og klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetssikringsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg, og tiltak i kvalitetsarbeidet. 9

12 Hovedlærer foretar sammen med studentene en muntlig oppsummering og evaluering, primært ved slutten av hver kursperiode, men retningslinjene åpner for å foreta evalueringen ved andre tidspunkt hvis dette er mer hensiktsmessig. Klasserådsrepresentanten oppsummerer evalueringsmøtet skriftlig på et evalueringsskjema som overleveres studieadministrasjonen. Skjemaene går videre til klasselærer og rektor, og det foretas nødvendige justeringer underveis. Skjemaene samles også opp og gjennomgås på lærerseminaret. I den grad evalueringen avdekker spørsmål av overordnet betydning for arbeidet med studiekvalitet tas dette opp i SKU. Komiteen har blitt forelagt årsrapport for kvalitetsarbeidet ved BAS for 2008, en rapport for utvikling og kvalitetssikring av BAS for perioden 1. september februar 2008, og resultat og statusrapport for studiekvalitetsarbeidet ved BAS for I henhold til årshjulet skal SKU avlegge den årlige rapporten om kvalitetsarbeidet til styret hvert år i mars/april. Komiteens vurdering BAS foretar heldekkende evalueringer etter hvert kurs. Det kan bli mange evalueringer i løpet av et semester da en del av kursene som evalueres er korte, men dette ser likevel ikke ut til å påvirke oppslutningen. Da de aller fleste kurs sluttevalueres, blir endringer merkbare først for etterfølgende studenter, men da skolen er liten og den løpende dialogen mellom faglærer og student er tett, ser ikke komiteen dette som noen særskilt utfordring da behov for mindre justeringer fanges opp underveis. BAS vurderer likevel enkelte endringer i hvordan man evaluerer, først og fremst med tanke på å innføre midtveisevalueringer. Dette kan være en god idé for kurs av lengre varighet, men sett under ett mener komiteen at BAS har en velutviklet evalueringskultur. Data og informasjon som kvalitetssystemet genererer er tilfredsstillende, og komiteen mener kvalitetssystemet ved BAS per tid er godt innrettet med tanke på å korrigere den løpende utdanningsvirksomheten. Når det gjelder mer overordnede analyser til hjelp på ledelsesnivå mener komiteen at BAS har et forbedringspotensial. Det foretas for eksempel ingen systematisk sammenligning av den informasjonen kvalitetssystemet genererer fra år til annet. Årsrapportene beskriver godt hvordan BAS aktivt har arbeidet med å optimalisere sitt kvalitetssystem (overordnede faktorer og rammevilkår), men er mindre fokusert på å analysere de styrker og svakheter kvalitetssystemet faktisk avdekker i studiefasene. Generelt sett får man i årsrapporten et begrenset inntrykk av hvilke forhold man har avdekket gjennom studentevalueringer, hvilke analyser man har foretatt rundt dette, og hvilke endringer man har foretatt med henblikk på ønsket måloppnåelse. Årsrapportene for kvalitetsarbeidet har foreløpig ikke funnet sin endelige form. Den siste årsrapporten ble avlagt av rektor til styret, men komiteen har fått opplyst at det er intensjonen at SKU skal overta dette ansvaret. Komiteen mener dette er et naturlig ansvar å tillegge SKU, gitt utvalgets mandat. BAS må imidlertid finne en hensiktsmessig form på sin årsrapport, og SKUs ansvar for denne må formaliseres i utvalgets mandat. Videre mener komiteen at BAS vil kunne bedre oversikten og kontrollen med eget kvalitetsarbeid ved enkel synliggjøring av de kvalitetsanalysene som gjøres på alle nivåer i løpet av året, og ved å sammenligne utviklingen fra år til år. Årsrapporten er en egnet arena for dette. Det er også et poeng at årsrapportene kommer styret i hende i god tid før den årlige rapporteringsfristen til Kunnskapsdepartementet, og ikke samtidig slik det framgår av årshjulet for kvalitetssystemet. Komiteens helhetlige vurdering er at kvalitetssystemet ved BAS har bidratt til forbedring av studiekvaliteten. Både studenter, lærere og representanter for råd og utvalg kan referere til ulike tilfeller hvor svakheter har blitt avdekket av kvalitetssystemet, og at dette har blitt 10

13 utbedret gjennom påfølgende diskusjon, vedtak om tiltak og eventuell omdisponering av ressurser. BAS kan imidlertid gjøre resultatene av kvalitetsarbeidet mer synlig gjennom en hensiktsmessig gjengivelse i årsrapporten, noe som også vil bidra til å gjøre årsrapportene til et bedre verktøy for både administrasjon, ledelse, råd og utvalg, og studenter og lærere. 11

14 3. Konklusjoner og anbefalinger 3.1. Har Bergen Arkitekt Skole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? BAS har lagt ned mye arbeid i å etablere et kvalitetssystem og formalisere den øvrige driften av skolen. Man har ønsket å etablere et kvalitetssystem som er tilpasset skolens egenart, og har langt på vei lykkes med dette. Måten undervisningspersonell er tilknyttet skolen gjør det utfordrende å bevare kontinuitet i kvalitetssikringsarbeidet, men gjennom ordningene med klasselærer, lærerråd og SKU har BAS kommet fram til en form på sitt kvalitetssystem som ivaretar behov for kontinuitet og koordinasjon. Ansvars- og rollefordelingen i kvalitetssystemet synes å være godt kjent blant alle aktører, og BAS har en godt utviklet evalueringskultur hvor studentene er aktive. Systemet genererer nok informasjon til å fange opp svakheter, og endringer foretas fortløpende. Komiteen mener kvalitetssystemet ved BAS bidrar til å utvikle studiekvaliteten. Systembeskrivelsen komiteen fikk forelagt er noe ufullstendig i forhold til hvordan kvalitetssystemet fungerer i praksis. Komiteen tolker dette som et uttrykk for at systemet er i kontinuerlig utvikling, og at BAS søker å optimalisere systemet basert på de erfaringene man gjør seg over tid. Komiteen mener likevel det er viktig at systembeskrivelsen til enhver tid er fullstendig, og at den beskriver kvalitetssystemets sentrale elementer på en selvstendig, kortfattet måte. Brukerne av kvalitetssystemet ved BAS er imidlertid godt kjent med systemet og sitt ansvar, og komiteen innstiller på at system for kvalitetssikring av utdanningen ved BAS godkjennes Komiteens anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet Komiteen som evaluerte system for kvalitetssikring av utdanning ved BAS mener institusjonen i det videre arbeidet med kvalitetssystemet bør: Oppdatere og utbedre systembeskrivelsen slik at denne på selvstendig vis gir en oversikt over kvalitetssystemet ved BAS. Dette bør gjøres med tanke på å skape et klarere skille mellom kvalitetssystemet og den øvrige driften av BAS. Etablere en mer hensiktsmessig form for årsrapporten for kvalitetsarbeidet. Årsrapporten bør gi innblikk i utfordringer som avdekkes, og analyser som leder fram til forandringer i undervisningsopplegget. Ansvaret for utarbeidelse av rapporten bør nedfelles i ansvarlige utvalg/organs mandat. Fokusere mer på overordnede kvalitetsanalyser, og se på muligheten til å sammenstille og sammenligne resultatene over år. Synliggjøre arbeidet med skolens pedagogikk i kvalitetssystemet, og dette arbeidets tilknytning til skolens strategiske arbeid. Overveie å innføre studentrepresentasjon i Studiekvalitetsutvalget. Vurdere å innlemme et opplegg for pedagogisk opplæring og sikring av de ansattes pedagogiske kompetanse. 12

15 4. Appendiks 4.1. Komiteens sammensetning og mandat Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Bergen Arkitekt Skole har bestått av: Kirsti Koch Christensen (leder), professor emerita i allmenn lingvistikk, Universitetet i Bergen Kjetil Clementsen, masterstudent samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger Hanne Leth Andersen, professor i universitetspedagogikk, Copenhagen Business School Andreas Hed Larsen, rådgiver NOKUT, har vært komiteens sekretær. MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 5 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 4 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl a årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. 13

16 Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken Evalueringskriterier KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert Innledning Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har Utdannings- og forskningsdepartementet i forskrift fastsatt noen krav til systemene, samtidig som NOKUT er gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. Som deltaker i Bologna-prosessen har Norge også forpliktet seg til å følge de standarder og retningslinjer som er vedtatt for det europeiske området for høgre utdanning. Gjeldende europeiske standard for intern kvalitetssikring av utdanningen er dermed forpliktende for norske institusjoner. Departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs kriterier utgjør til sammen evalueringsgrunnlaget for institusjonenes kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten. Formål Ansvaret for tilfredsstillende kvalitet i studietilbudene ligger hos institusjonen som tilbyr dem. Kvalitetssikringssystemet er institusjonens redskap for å oppnå nødvendig kunnskap til å ivareta dette ansvaret. Systemet må kunne dokumentere sikring av de enkelte utdanningstilbud som institusjonen gir, avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring. Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet. Kvalitet og kvalitetssikringssystem Det gis ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Tre forhold står likevel sentralt: Kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Den formelle referansen for kvalitet i høgre utdanning er gjeldende standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner og studieprogram. NOKUTs evalueringskriterier forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har 14

17 derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. System og dokumentasjon Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Det forventes likevel at kvalitetssikring av de enkelte studietilbud er dokumentert. Det er ikke hensikten at institusjonen skal rapportere registrerte kvalitetsindikasjoner eller vurderinger til NOKUT, men denne dokumentasjonen må være tilgjengelig i forbindelse med ekstern evaluering. Kravene i departementets forskrift Fastsatt i forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. september 2005 ( 2-1), med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 ( 1-6). 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. Europeisk standard for institusjonenes interne kvalitetssikring Tiltrådt av utdanningsministrene i Bologna-prosessen 20. mai 2005 (Bergen-kommunikeet). Den originale teksten, som også inneholder veiledende retningslinjer, finnes i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area, utgitt av European Association for Quality Assurance in Higher Education, Helsinki Plan og prosedyrer i kvalitetssikringsarbeidet. Institusjonene bør ha en plan med tilknyttede prosedyrer for å sikre kvalitet og nivå i sine studieprogram og grader. De bør også eksplisitt forplikte seg til å utvikle en kvalitetskultur som anerkjenner betydningen av kvalitet og kvalitetssikring i arbeidet. For å oppnå dette, bør institusjonene utvikle og implementere en strategi for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Strategi, plan og prosedyrer for kvalitetssikring bør ha formell status og være 15

18 offentlig tilgjengelig. De bør også omfatte studenters og andre interessenters medvirkning. 2. Godkjenning, kontroll og periodisk gjennomgang av programmer og grader. Institusjonene bør ha formelle mekanismer for intern godkjenning, overvåking og periodisk evaluering av studieprogram og grader. 3. Vurdering av studenter. Studenter bør vurderes etter regler, kriterier og rutiner som anvendes konsekvent og er offentlig kjent. 4. Vurdering av undervisningspersonalet. Institusjonene bør ha rutiner for å sikre at lærere som underviser studenter er kvalifiserte og kompetente for oppgaven. Sikringsrutinene gjøres kjent for dem som foretar eksterne evalueringer og de bør kommenteres i rapporter. 5. Ressurser og støtte til studentenes læring. Institusjonene bør sikre at tilfredsstillende ressurser er tilgjengelige til støtte for studentenes læringsprosess, og at disse er tilpasset de enkelte studieprogram. 6. Informasjonssystemer Institusjonene bør sikre at det foretas innsamling, analyse og bruk av informasjon/data som er relevant for god styring av studieprogrammene. 7. Offentlig informasjon Institusjonene bør jevnlig publisere oppdatert og objektiv informasjon, både kvantitativ og kvalitativ, om studieprogrammene. NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 16

19 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Program for institusjonsbesøk ved Bergen Arkitekt Skole Torsdag 22. oktober 2009: Omvisning Møte med ledelsen Møte med Studiekvalitetsutvalget Møte med faglig ansatte Møte med administrasjonen Møte med ekstern styreleder Fredag 23. oktober 2009: Møte med studenter uten tillitsverv Møte med studenter med tillitsverv Møte med Læringsmiljøutvalget Avsluttende møte med ledelsen 4.4. Dokumentasjon Dokumentasjon oversendt i forkant av institusjonsbesøk: System for studiekvalitet ved BAS Bergen Arkitekt Skole kort beskrivelse og historikk Organisasjonskart Kvalitetsarbeidet ved BAS 2008 Utvikling og kvalitetssikring av BAS, Rapport Studiekvalitetsarbeidet ved Bergen Arkitekt Skole - Resultat av strukturundersøkelse og statusrapport Målsetjingsdokument; skulen, program og studieplan Eksempler på KS-systemet i funksjon: o Rapport fra LMU våren 2008 o Referat fra Rådsmøte BAS o Oppsummering av andreavdeling 24. januar 2008 o Innkalling til koordineringsmøte for masterkurs høst 2009 o Referat fra SKU-møte 27. april 2009 Kvantitative data om fagmiljøet ved Bergen Arkitekt Skole Mandat og sammensetning: Rådet 17

20 Mandat og sammensetning: Høgskolestyret Mandat: Rektor Mandat og sammensetning: Studiekvalitetsutvalget (SKU) Mandat og sammensetning: Læringsmiljøutvalget (LMU) Mandat og sammensetning: Klagenemd Instruks for klagenemda Beskrivelse administrasjonen Mandat og sammensetning: valgkomite Mandat og sammensetning: Innstillingskomité Mandat og sammensetning: Lønnsutvalget Mandat og sammensetning: Eksterne råd Mandat: Prorektor Mandat: Lærerråd Mandat og sammensetning: Eksamenskommisjonen Mandat og sammensetning: Forskningskomiteen Mandat og sammensetning: Opptakskomiteen Mandat og sammensetning: Utvekslingskomiteen Vedtekter for Studentrådet BAS Forskrift for masterstudiet ved BAS Studieplan for BAS Retningslinjer for studiet ved BAS Strategidokument for BAS Statutter for stiftelsen BAS Studietilbudet ved Bergen Arkitekt Skole Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven Rundskriv F Studietilbud med eksamensrett etter privathøyskoleloven Oversikt over finansiering av Bergen Arkitekt Skole, budsjett og regnskapsoversikt Årsberetning 2008 Bergen Arkitekt Skole Nøkkeltall for Bergen Arkitekt Skole Prosedyre for utlysing, søknadshåndtering og tilsetting i faste fagstillinger Mål for lærerkontrakter Stillingsinstruks for hjelpelærer (lærer 3) Stillingsinstruks for klasselærer Prosedyre for opptak av internasjonale studenter 2. avdeling Retningslinjer for utveksling og oversikt over utvekslingspartnere Prosedyre for å søke utveksling fra BAS Mandat for forskningskomiteen Prosedyre for rapportering av egen praksis/undervisning Retningslinje for Utdanningsarealer BAS bygg Retningslinjer for studentfester i BAS sine lokaler Erklæring for verktøykurs og opplæring av studenter Retningslinjer for orden, reinhald og meritterende system Ordensreglement ved BAS Retningslinjer for bruk av verkstad og verktøy ved BAS Prosedyre for LMU Stillingsinstruks vaktmester 18

21 Ansatte og studenters ansvar for sikkerhet (brannvern) Prosedyre for brannvarsling for administrasjonen Prosedyre for immatrikulering UIB for BAS-studenter Prosedyre for åpning av studieåret 1. september Gjeldende retningslinje for studiet ved BAS Retningsline for utdanningsplan på BAS Retningslinje for studentevaluering av kurs og lærere Guide to evaluation (critics) on courses for students in 1. and 2.part Guide to evaluation and report of courses in 2. part (for teachers) Retningslinje for klagebehandling på BAS Retningslinje for ekstern sensor og ankesensorgruppe ved BAS Prosedyre for kursgodkjenning og supplering Retningslinje for hospitant med og uten rettleier Standardbrev/retningslinje for permisjon ved BAS Studieadministrasjonen sin serviceerklæring Viktig informasjon til alle studenter ved BAS Beredskapsplanen ved BAS Prosedyre for rapportering til Lånekassen/NAL/NIFU Prosedyre for tiltak etter evaluering Prosedyre for fadderdag Anbefalt litteraturliste for studiet ved BAS Vedtekter for SOBAS-studentåret ved BAS Prosedyre for klage på eksamen Serviceerklæring bibliotek Retningslinjer for bruk av bibliotek Prosedyre for drift av bibliotek Prosedyre for ordinært opptak Retningslinjer for opptakskomiteen, regulære studentar Prosedyre for gjenopptak av studier ved BAS Studieinformasjon for regulært opptak m/søknadsskjema Studieinformasjon for 4.års opptak m/søknadsskjema Retningslinjer for utarbeiding av timeplanar 1. avd. Prosedyre for ny 1. avd. eksamen Godkjent sensorliste av lærarråd Retningslinje for fordeling av studentar på 2. avd. kurs Prosedyre for arkitekturhistorie eksamen Prosedyre for diplomeksamen Diplomkalender for året Retningslinje for val av diplomrettleiarar og rettleingsavtale 6. punkts diplom Retningslinjer diplom Årskalender økonomi Fullmaktsskjema for bestilling og attestasjon BAS Retningslinje for utfylling av reiseregningsskjema, timelister og fakturering av oppdrag Kontrolloppsett for godkjenning av lønnskjøring/betalingsliste Revisjonsplan for BAS (årlig fra revisor PWC) 19

22 Retningslinje for fakturering av skolepenger på BAS Prosedyre for fakturering av skolepenger på BAS Retningslinje for økonomisk tilskudd til BAS Retningslinje for lønnskjøring på BAS Prosedyre for lønnskjøring på BAS Stillingsinstruks økonomi/regnskap Stillingsinstruks studiekonsulent Stillingsinstruks kontorsjef Stillingsinstruks vaktmester Stillingsinstruks bibliotekar/forskningskoordinator Mal for ansettelseskontrakt Sjekkliste for medarbeidersamtale Retningslinjer for gjennomføring av lønnsjustering ved BAS Lønnsregulativ BAS (fagpersonalet) BAS-kalender med angitte tidsfrister Oversikt med tidsfrister for rapportering til departementet Oversikt over rapporteringskrav som angitt i DBH Prosedyre for registrering og rapportering av studiepoeng Prosedyre for journalføring av inn- og utgående post Retningslinjer for tilgang til administrasjon og administrative systemer Oversikt over leverandører av materiell og tjenester til BAS Retningslinjer for registrering av tilgang teknisk utstyr 20

23

24

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere NOKUTs veiledninger Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere Innhold 1 Krav til nye søkere... 1 1.1 2-1. Aktuelle krav i lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTDANNING

RETNINGSLINJER FOR UTDANNING RETNINGSLINJER FOR UTDANNING 2009 RETNINGSLINJER FOR UTDANNING rev. 1 2009 Det må ikke kopieres fra dette dokument i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT Kvalitet og læringsutbytte i fagskoleutdanning Vinkling av

Detaljer

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Tema for dagen Vårt oppdrag Læringsmiljø Begrepsforståelse Lovkrav Introduksjon til LMU Roller Organisering

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017 Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017 Tema for bolken Om erfaringene fra NOKUTs tilsyn med universiteter og høgskolers

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften

Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. januar 2019 kl. 15.05 PDF-versjon 17. januar 2019 25.10.2018 nr. 2254 Forskrift om tilsyn

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Godkjent av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo 25. mars 2008 Revidert av rektor 23. august 2012, 30. juni 2014 Revidert av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo, 17. juni 2015

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være: HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,

Detaljer

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken:

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvednor skhøgskol ef or hel het st er api Mar s2011 ( Ti l svarpåendel i gr appor t+sakkyndi gr appor tf r a2009) Forord Ifølge lov om universiteter

Detaljer

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: D- sak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr.: 6-12 Møtedato: 11.10.12. Notatdato: 01.10.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:

Detaljer

Kvalitet fra studentenes perspektiv

Kvalitet fra studentenes perspektiv Kvalitet fra studentenes perspektiv NOKUT konferansen 28.11.2017 Silje Kjørholt leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) Hva og hvem er ONF? Stiftet i 2012 og har over 9000 studenter på

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund

Evaluering og tilsyn i NOKUT. Tilsynsdirektør Øystein Lund Evaluering og tilsyn i NOKUT Tilsynsdirektør Øystein Lund U-H-loven 2-1.NOKUTs oppgaver og myndighet (2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning,

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 12. desember 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf.

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Læringsmiljøutvalget - NTNU Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer