Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:"

Transkript

1 Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008)

2 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Fra NOKUTs side forutsetter en institusjonsakkreditering at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Systemet for kvalitetssikring ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble første gang evaluert i NOKUTs styre vedtok å ikke godkjenne systemet. Når systemet ikke godkjennes, har institusjonen en frist på seks måneder til å videreutvikle sitt system. Deretter foretar NOKUT en ny evaluering. Den sakkyndige komiteen som har foretatt begge evalueringene av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt har hatt følgende sammensetning: Professor Jens Rasmussen, Danmarks pædagogiske universitet (leder), høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole, studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU. Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. Den sakkyndige komiteen leverte sin andre rapport 9. februar 2010, og 19. april 2010 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt godkjennes ikke. 2. Når NOKUT etter ny evaluering fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring av utdanningen ikke godkjennes, mister høyskolen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen orienteres om konsekvensene av vedtaket. Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssikringssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier mister institusjonen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at NOKUT fattet slikt vedtak. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, kan institusjonen igjen søke om akkreditering av nye studier. Dette dokumentet inneholder begge de sakkyndige rapportene samt uttalelsene fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer med videre. Oslo, april 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Rapport fra sakkyndig komité (etter ny evaluering) Avgitt Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius Lervåg Aasprong, sign 1

4 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Grunnlaget for vurderingen Komiteens oppgave ved ny evaluering Vurdering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Gjennomgang av oppfølging av merknader og anbefalinger i rapport av Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Komiteens samlede vurdering Konklusjon og tilråding Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens råd Vedlegg Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 26. oktober

5 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen 1.1. Bakgrunn System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble evaluert i Institusjonsbesøk ble foretatt 21. og 22. mai og evalueringsrapporten fra sakkyndig komité ble lagt fram i 7. oktober 2008 (i det videre omtalt som rapport 1). Høyskolen ga i brev av 10. oktober sine kommentarer til rapporten. NOKUTs styre vedtok 17. desember 2008 å ikke godkjenne systemet for kvalitetssikring ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Vedtaket var i samsvar med den sakkyndige komiteens innstilling. I tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler ( 2-2, punkt 3) fikk høyskolen en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. I samråd med høyskolen ble nytt institusjonsbesøk satt til 26. oktober Ny dokumentasjon ble sendt NOKUT pr 1. september Den sakkyndige komiteen som har utført evalueringen er den samme som gjennomførte evalueringen i 2008: Professor Jens Rasmussen, Danmarks Pædagogiske Universitetskole (leder), høgskolelektor Helga Marie Johannessen, Diakonhjemmet Høgskole og studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU Grunnlaget for vurderingen Utgangspunktet for komiteens vurdering, både den som resulterte i rapport 1 og den foreliggende rapporten, er de krav som stilles til institusjonenes kvalitetssikringssystem for utdanningen i ovennevnte Forskrift 2-1 fra Kunnskapsdepartementet og NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring. 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonenes eget arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. I Forskrift 2-2 fastsettes videre at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring omfatter systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen det frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. NOKUTs styre har vedtatt Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (gjengitt i kapittel 4 i rapport 1). NOKUTs kriterier for vurdering av system for sikring av utdanningskvaliteten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. Kriteriene har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. 3

6 Institusjonene som gir høyere utdanning har selv ansvaret for utdanningskvaliteten. I evalueringene skal komiteen se på hvordan institusjonen, gjennom sitt interne kvalitetssikringssystem, skaffer seg informasjon om kvaliteten i eget tilbud og analyserer og handler på grunnlag av slik informasjon. Komiteen skal ikke evaluere alle aspekter ved institusjonen, og heller ikke det faglige innholdet i studiene eller hvordan institusjonen bygger fag og disiplin. Ved hjelp av et sett evalueringskriterier skal komiteen vurdere om systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen systemet frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør kan anses som tilfredsstillende, og gi råd til NOKUTs styre om systemet bør godkjennes eller ikke Komiteens oppgave ved ny evaluering Med utgangspunkt i de vurderinger og råd som ble gitt ved første evaluering har komiteens oppgave vært å ta stilling til hvorvidt system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole kan anses som tilfredsstillende vurdert ut fra kravene i ovennevnte forskrift, og NOKUTs evalueringskriterier. Evalueringen er utført på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon og institusjonsbesøk. Redegjørelse for opplegg for evaluering av system for kvalitetssikring og de regulerende dokumentene finnes i rapport 1. 4

7 2. Vurdering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Kapittel 2 består av to kapitler. Det første er en gjennomgang av høyskolens oppfølging av merknader og anbefalinger etter første evaluering. Underkapitlene i kapittel 2.1 tilsvarer NOKUTs ti evalueringskriterier og følger oppsettet i tilsvarende kapittel i rapport 1. Høyskolen har også ordnet sin redegjørelse for oppfølgingen i tilsvarende underkapitler. Kriteriene er imidlertid ikke standarder som skal vurderes som oppfylt eller ikke oppfylt. Komiteens kommentarer under hvert underkapittel danner utgangspunkt for en helhetlig vurdering av systemet, og denne gis i kapittel Gjennomgang av oppfølging av merknader og anbefalinger i rapport av Hvert underkapittel starter med at den sammenfattende vurderingen og tilrådingene fra rapport 1 siteres. Ny dokumentasjon synliggjøres, flere steder gjennom sitater fra oversendelsesbrev av 1. september der høyskolen redegjør for oppfølging av komiteens råd. Komiteens kommentarer gis på bakgrunn av merknadene og rådene gitt i rapport 1, ny dokumentasjon og informasjon fra intervjuene 26. oktober Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Vurdering og tilråding i rapport 1 Forholdet mellom arbeidet med studiekvalitet og strategisk arbeid framgår ikke tydelig av systembeskrivelsen. Det bør utarbeides en styringskalender eller et årshjul der kvalitetsarbeidets betydning for høyskolens planer og strategiarbeid framgår. Da systemet har vært i funksjon i kort tid har ikke komiteen grunnlag for å kunne vurdere hvordan kvalitetsarbeidet i praksis inngår i høyskolens strategiske arbeid. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres for endringer: Følgende forbedringer er gjort: - Det er utarbeidet en styringskalender for skoleåret 2009/2010 som beskriver planleggings-, rapporterings- og beslutningsprosesser. Styringskalenderen angir viktige tidsfrister for høyskolen. Se vedlegg 5. - Det er nedfelt en Strategiplan for perioden Se vedlegg 6. - For å klargjøre styringsforhold mellom eier (NGI AS) og høyskolen er det utarbeidet et nytt organisasjonskart sammen med en beskrivelse av organisasjonen. Se vedlegg 7. - Omskrive kvalitetssikringssystemet for å tydeliggjøre sammenhengen mellom de strategiske valgene og daglig drift. Se vedlegg 8. Kommentarer Kvalitetsarbeid som studentenes evaluering av høyskolen, årsrapport om kvalitetsarbeid, lærernes evaluering og årlig rapport fra LMU er plassert i styringskalenderen. Det angis hvem som har ansvar og om en sak skal til høyskolestyret. Årsrapporten om kvalitetsarbeid behandles av høyskolestyret i september. I oktober behandles strategispørsmål og neste skoleår planlegges, og i desember fattes budsjettvedtak. Oppsettet gir oversikt over når viktige saker skal behandles i høyskolestyret. 5

8 I strategidokumentet angis fire strategiske mål: Kvalitet, utdanningstilbud, forskning og formidling. Det er et eksplisitt strategisk mål å få godkjent systemet for kvalitetssikring og å bli akkreditert høyskole. Styringskalender gir oversikt over rekkefølgen på behandling av viktige saker i høyskolestyret, men verken gjennom styringskalender eller strategisk plan klargjøres hvilken betydning kvalitetsarbeidet har for høyskolens planer og strategiarbeid. Det framgår ikke om eller hvordan resultater av kvalitetsarbeidet inngår som kunnskapsgrunnlag når det foretas strategiske overveielser. Dette var det heller ikke enkelt å få belyst i intervjuene. Ledelsen ble spurt om forholdet mellom kvalitetsarbeid og strategier for utvikling, og det ble kommentert på nytten av oppfølgingen av den første evalueringen. Høyskolestyret ble for eksempel spurt direkte om systemet for kvalitetssikring gir god informasjon til bruk i arbeidet i høyskolestyret. Svaret var at alt var nedfelt skriftlig og at det var større grad av dokumenter enn tidligere Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Vurdering og tilråding i rapport 1 Det er definert to eksplisitte mål for kvalitetsarbeidet, begge på et svært overordnet nivå for virksomheten [alle utdanningstilbud som det søkes for skal godkjennes av NOKUT, og godkjenningen som utdanningsinstitusjon fra de internasjonale fagorganisasjonene skal opprettholdes]. Høyskolen bør vurdere nivå for målformuleringer nøye. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrevet vises det til kapittel 2 i den nyeste utgaven av dokumentet Kvalitetssikringssystemet. De to overordnede målene er beholdt, og det er også formulert et innledende avsnitt til kapitlet: Mål for kvalitetsarbeidet ved NGI er å sikre en kontinuerlig faglig god utvikling av høyskolens samlede virksomhet. Kvalitetssystemet ved høyskolen skal til enhver tid tilfredsstille eksterne myndighetskrav. Kvalitetssikringssystemet skal: Støtte opp under høyskolens hovedmål og sentrale aktiviteter; Sikre høy kvalitet på fagplaner /temaplaner og gjennomføring av disse. Videre sikre god kvalitet på inntak, undervisning og oppnådd resultat; Sikre at kvalitetsarbeidet ved høyskolen videreutvikles kontinuerlig i alle ledd i virksomheten; Systematisk dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Ut i fra dette skal kvalitetssikringssystemet fokusere på krav og rammer for hva som inngår i det systematiske kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Hvordan dette skal skje i det daglige arbeidet, blir i stor grad overlatt til fagstaben å avgjøre. Kommentarer Komiteen kan ikke se at nivå for målformuleringene er vurdert videre av høyskolen. Som sitatet viser er det imidlertid arbeidet videre med å formulere formålet med systematisk kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring. I intervjuet med ledelsen ble det framhevet at målsettingene er til hjelp når det gjelder å oppgradere akademisk status og utdanningens identitet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Vurdering i rapport 1 Høyskolestyret er pålagt ansvar for at kvaliteten på utdanningene holder høy kvalitet, og systemet er 6

9 således forankret i det høyeste styringsorganet gjennom vedtak om system, årsrapporter og oppnevning av grupper for kvalitetsarbeid. Etter komiteens vurdering er ikke systemet forankret i ledelsen som helhet. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av vises det til avklaringen av forholdet mellom NGI AS og høyskolestyret. Det påpekes også at det kan ha vært språkproblemer under institusjonsbesøket i forkant av rapport 1. Kommentarer Komiteens kommentarer i rapport 1 om forholdet mellom styret i NGI AS og høyskolestyret gjaldt at informasjonen om høyskolens øverste organ ikke var entydig. Komiteen forutsetter at styringsordningen ved høyskolen er i tråd med Lov om universiteter og høyskoler. I intervjuene med ledelsen og høyskolestyret brukte og refererte komiteen til oversendelsesbrevet av 1. september, der det redegjøres for hva som er gjort i etterkant av første evaluering av system for kvalitetssikring. Det virket ikke som om denne redegjørelsen var kjent for ledelsen som helhet Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Vurdering i rapport 1 Rutiner, tiltak, ansvar og medvirkning følger linjene i høyskolens organisasjon. Et problem er at kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet ikke er synlig som en spesifikk virksomhet ved høyskolen. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Høyskolestyret har vedtatt og tatt i bruk kvalitetssikringssystem for studentene som innebærer tilbakemelding gjennom mulighet for egenevaluering samt evaluering av høyskolen og studietilbudet. NGIs del av tilbakemelding til studenten er beskrevet. Se vedlegg 1. - Høyskolestyret har vedtatt å synliggjøre foreslåtte tiltak og fremdrift på studentportalen. Se vedlegg 5. - Kvalitet har fått sitt eget område på vårt intranett. Se vedlegg 9. Følgende forbedringer pågår: - Intern bevisstgjøring rundt kvalitetsarbeidet. Kommentarer Problemet som komiteen tok opp i rapport 1 var altså at kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet knyttet til systemet ikke var synlig som spesifikk virksomhet ved høyskolen. Ut fra intervjuene kan det oppsummeres at alle vet at det foregår kvalitetsarbeid, men det er til dels svært ulike forståelser av hva dette består i og hvilken betydning det har. En kommentar som går igjen under intervjuene er at systemet for kvalitetssikring har ført til all relevant informasjon nå er dokumentert og kan hentes fra nettet. Ut fra intervjuene kan det oppsummeres at portalene for ansatte og studenter er oversiktlige og for dem som bruker dem fungerer dette bra. Men det kom fortsatt kritiske bemerking om synliggjøring av foreslåtte tiltak og fremdrift, jf. kapittel Inntrykket som formidles gjennom alle intervjuene er at dette er en institusjon med få problemer. Organisasjonen er interaksjonsorientert og gir inntrykk av å fungere godt. 7

10 Komiteen spør om den velfungerende organisasjonen er bakgrunnen for at det systematiske og formaliserte kvalitetsarbeidet i form av dokumentert vurdering av kvalitet i egen utdanning blir så lite synlig og tydelig, også i intervjusituasjonen Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Vurdering i rapport 1 I kvalitetssikringssystemet er det beskrevet forskjellige typer evalueringer for alle grupper ved høyskolen. Ut fra intervjuene er det komiteens vurdering at det legges opp til innhenting av data og informasjon fra studentene på en variert og tilfredsstillende måte. Temaene i skjemaet som brukes ved avslutningen av skoleåret er under diskusjon i organisasjonen. Komiteen ser at det trengs endringer i spørsmålene som stilles studentene, og ber høyskolen vurdere om spørsmål og tema kan legges nærmere de målene som er formulert for hvert studieår, og som finnes i kompendiene. Det er uklart for komiteen om lærer- og veilederstab gjennomfører selvevalueringer slik det beskrives i kvalitetssikringssystemet. Lærerne og veilederne gir vurdering av opplegg gjennom samlinger, for lærernes vedkommende hver måned. Det kan være at et så lite miljø som det dreier seg om ikke trenger den type skriftlige selvevalueringer som er lagt inn i systemet, men hvilke typer evalueringer som brukes må gå klart fram av systembeskrivelsen. Informasjon og data fra gjennomførte evalueringer blir akkumulert på overordnet nivå i den forstand at informasjonen formidles til ledelse og høyskolestyret i samlet og syntetisert form. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Høyskolestyret har vedtatt 12. november 2008 å dele opp studentevalueringen til hvert klassetrinn med egne spørsmål knyttet til det spesielle årets mål og læringsmiljø. Dette er også et resultat fra innspillene fra studentevalueringen skoleår 2007/2008. Se vedlegg 5. - Det er utarbeidet prosedyre for høyskolens evaluering av undervisning og temaplaner. Se vedlegg Det er utarbeidet prosedyre for høyskolens evaluering av fagstab (lærere og veiledere). Se vedlegg 11. I kvalitetsdokumentets del om selvevaluering (5.3) inngår nå også Stabens evaluering av høyskolen og Høyskolens evaluering av fagstab. Det foreligger prosedyre for lærernes evaluering av undervisning og temaplaner (vedlegg 10). Lærermøtene som holdes rundt hver 6. uke har to faste punkter på dagsorden som skal bidra til å sikre kvaliteten i undervisningen: Hva er gjort? Hva skal gjøres? Referat fra lærermøtene legges på intranett Det foreligger prosedyre for evaluering av fagstab (vedlegg 11). Kommentarer Det er fortsatt komiteens vurdering at det legges opp til innhenting av data og informasjon fra studentene på en variert og tilfredsstillende måte. Gjennom dokumenter og intervjuer er det redegjort for at evalueringene vurderes og er under utvikling. Lærermøtene er nå løftet fram som forum i kvalitetssikring av utdanningen. I tråd med påpekningen i rapport 1 er det synliggjort at lærerne og veilederne gir vurdering av opplegg gjennom samlinger, for lærernes vedkommende hver måned. Slik lærermøtene er beskrevet illustreres godt kvalitetssikring på nivå av studietilbudene. Sammen med en gjennomgang av 8

11 flere faglige tema tas forslag til endringer opp, også slike som har kommet fra studentene. Fagansvarlig for studieretningen har ansvar for å systematisere innspill til neste års undervisning. Prosedyre for evaluering av fagstab gjelder for både lærere og veiledere. Det benyttes både spørreskjema og plenumsdiskusjon, og eventuelle tilbakemeldninger fra studentenes evalueringer meddeles. Også personer i kollegiet og rektor gir tilbakemeldinger. Det er fastsatt i prosedyren av det skal gis veiledning ved behov, og det redegjøres for forskjellige muligheter til å søke støtte om faglig oppdatering. Ut fra intervjuene er det ingen tvil om at lærere og veiledere opplever å bli hørt og at de blir ivaretatt som fagpersoner. Komiteens kommentar er at det er vanskelig å se hva som er evaluering for faglig oppdatering og hva som er evaluering av en slik art at den gir interessant informasjon til høyskolens videre strategiske utvikling Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Vurdering i rapport 1 Systemet omfatter analyse av informasjon. Ny dokumentasjon og informasjon Sitat fra oversendelsesbrev av : Dette kriterium vil være i utvikling som følge av høyskolestyrets foreslåtte gjennomgang av mål og delmål for kvalitetssikringssystemet, se kriterium 2. Ny vurdering Det vises til kapittel og Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Vurdering og tilråding i rapport 1 Ut fra komiteens vurdering blir resultater fra kvalitetsarbeidet brukt som grunnlag for å sikre og utvikle studiekvaliteten. Komiteen mener at det også er viktig å synliggjøre data og informasjon fra kvalitetsarbeidet som ikke fører til klare saker som behandles i systemet og gir endring. Systemet for kvalitetssikring bør derfor suppleres med opplegg for tilbakemeldinger om hva som skjer med informasjonen som ikke fører til synlige saker og endringer. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Følgende informasjonssløyfe er vedtatt av høyskolestyret 24. september 2008: 1. Klassen får et brev som besvarer klassens innspill i studentevalueringen, 2. Etter at høyskolestyret har vedtatt hva som skal forbedres lages det en fremdriftsplan som legges på studentportalen, 3. Klassen informeres av administrasjonen i god tid før studentevalueringen om hvordan og hvorfor studentevalueringen skal gjennomføres og hva resultatet av fjorårets evaluering har vært. Se vedlegg 1 og 4. Følgende forbedringer skal gjøres: 9

12 - Evaluere vedtatt ordning for å se om den fungerer som antatt og hvordan den kan forbedres. Som dokumentasjon følger også en framstilling av Saksgang for evaluering studentenes evaluering av høyskolen, eksempel på skjema i bruk og oversikt over vedtatte tiltak. Kommentarer Det ble intervjuet én gruppe med studenter. Komiteen fikk samme inntrykk som sist: Studentene føler seg ivaretatt og hørt. Muligheter for feedback til lærer er integrert i selve arbeidsformen, og eventuell misnøye fanges opp tidlig. De intervjuede studentene var lite opptatt av formalisert kvalitetssikring, men kunne redegjøre for hvordan de hadde gitt både skriftlig og muntlig evaluering av forskjellige sider ved utdanningen. Det er komiteens oppfatning at tilbakemeldingssløyfen for studentenes evaluering ikke er helt på plass: Det blir gitt informasjon om at resultatene av evalueringene vil bli publisert på studentportalen, men de intervjuede studentene kunne melde om tiltaksliste der det var uklart hva som var gjennomført. De mente at det bør være en frist for tilbakemelding for høyskolen om når oppfølginger skal skje. Ut fra den skriftlige dokumentasjonen kan en si at det er tatt tak i det komiteen påpekte. I intervjuene med ledelsen var det imidlertid påfallende at komiteens referanse til denne vedtatte informasjonssløyfen ikke ble kjent igjen av ledelsen som helhet Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Vurdering og tilråding i rapport 1 Det framgår ikke tydelig i systembeskrivelsen hvordan systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioritering ved institusjonen. Det bør utarbeides en styringskalender eller et årshjul der det framkommer når/i hvilke prosesser kvalitetsarbeidets resultater er tenkt å bidra til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Styringskalender er lagd. Se vedlegg 5. Følgende forbedringer skal gjøres: - Utarbeide en tydeligere beskrivelse av når og hva som ligger tilgrunn for strategiske beslutninger. Kommentarer Se kommentarene om styringskalender under kriterium 1. Det er viktig at det utarbeides en tydelig beskrivelse av når og i hvilke prosesser kvalitetsarbeidets resultater er tenkt å bidra til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Vurdering og tilråding i rapport 1 Systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet gjennom at studentrådet, høyskoleråd og høyskolestyret har roller og plass i kvalitetsarbeidet. Studenter er også involvert i 10

13 utviklingsarbeid i tilknytning til systemet. Etter komiteens vurdering har ikke kvalitetssikringssystemet tilstrekkelig fokus på det totale læringsmiljøet. Høyskolen bør snarest opprette et Læringsmiljøutvalg, noe de er pålagt å ha etter loven. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - LMU opprettet. Se vedlegg 1 og 3. - Klagenemnd er opprettet. Se vedlegg 1 og 3. Følgende forbedringer skal gjøres: - Prosess for å få LMU til å bli et velfungerende organ for høyskolen og studentene - Ha spørsmål om læringsmiljø på studentevalueringen Kommentarer Både klagenemnd og LMU ble opprettet høsten I dokumentet Kvalitetssikringssystemet omtales begge organene under hovedkapitlet Studentenes medvirkning. I dokumentet Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg omtales både klagenemnd og LMU. Klagenemnd og Læringsmiljøutvalg var tema i intervjuet med studenter og ledelse. Fra studenthold ble det sagt at de hadde lest om LMU og visste at studentrepresentanten hadde erfaring fra arbeidsmiljøutvalg. Ledelsen opplevde at en hadde fått tydeliggjort mandatet, hvilke saker utvalget skulle behandlet og hvilken informasjon som skulle gå til og komme fra LMU. Det må antas at et fungerende Læringsmiljøutvalg vil bidra til nødvendig fokus på læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Vurdering og tilråding i rapport 1 Det foreligger en årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for skoleåret 2006/2007. Årsrapport om kvalitetsarbeidet inngår i systemet. Etter komiteens vurdering er den foreliggende rapporten mangelfull: Den ikke er basert på hva systemet frambringer av informasjon om kvalitetsarbeidet, det ikke gis oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet, og det gis heller ingen overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen. Komiteen anbefaler høyskolen å endre opplegget for rapporten slik at den får større informasjonsverdi både internt og eksternt. Ny dokumentasjon Det foreligger Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet - Skoleåret 2007/2008. Kommentarer Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ble diskutert i intervjuene med lærerne og veilederne, og komiteen fikk inntrykk av at de mente at årsrapporten hadde liten funksjon. De er involvert i årsrapporteringen via stabsmøtene, men som det ble sagt det er ikke noe som heter årsrapport i møtene. Komiteen har i hovedsak samme kommentarer til årsrapporten for 2007/2008 som til rapporten for 2006/2007. Det framstilles ikke hvilke forhold man har avdekket gjennom evalueringene, hvilke analyser man har foretatt rundt dette, og hvilke endringer man har foretatt med henblikk på ønsket måloppnåelse. 11

14 2.2. Komiteens samlede vurdering Komiteens kommentarer og vurderinger fra første evaluering står fortsatt ved lag, og da først og fremst vurderingene i de oppsummerende delene i rapport 1: Kommentarene til systembeskrivelsen (2.1) og kapittel 3.2. der komiteen oppsummerte sine vurderinger og anga hovedområder for videreutvikling av høyskolens system for kvalitetssikring. I oppfølgingen av første evaluering er enkelte anbefalinger i rapport 1 fulgt opp, men høyskolen har ikke jobbet videre med sin forståelse av hva som ligger i myndighetenes krav til system for kvalitetssikring. Komiteens hovedinnvending mot systemet i første evaluering gjelder fortsatt: Det er ikke tydelig, verken ut fra systembeskrivelsen, annen dokumentasjon eller intervjuer, hva som er det spesifikke kvalitetsarbeidet som genereres av systemet og om eller hvilken betydning kvalitetsarbeidet har for alle nivå i virksomheten ved høyskolen. Formålet med system for kvalitetssikring er at institusjonene gjennom blant annet evalueringer og analyser av relevant informasjon skal kjenne kvaliteten i den utdanningen den tilbyr, og ha et opplegg for systematisk å kunne handle på grunnlag av slik informasjon. Informasjonskjeden skal være dokumentert, og det skal framgå hvordan informasjonen bidrar til institusjonens handlingsgrunnlag. Kort sagt så vurderer den eksterne sakkyndige komiteen hvordan høyskolen vurderer egen utdanningskvalitet. Komiteens vurdering bygger på denne forståelsen av hva som er systematisk kvalitetsarbeid i norsk høyere utdanning. Komiteen diskuterer ikke hensiktsmessigheten med at det stilles denne type krav til små institusjoner. Systemet skal tilpasses den enkelte institusjons profil og størrelse, men det gis ikke noe unntak: Et fungerende system for kvalitetssikring av utdanningen skal være en del av institusjoner som gir høyere utdanning. Komiteen påpekte flere steder i rapport 1 at det er vanskelig å skille ut hva som er kvalitetsarbeid og hva som er annen virksomhet. Systemet skal være til for at høyskolen skal kunne kjenne kvaliteten i egen utdanning og handle på grunnlag av slik kunnskap. Samtidig krever myndighetene at systemet skal evalueres. System kan derfor ikke være forståelig bare for de innvidde: Kvalitetsarbeidet skal være synlig og dokumentert på en måte som gjør at det skal være mulig for eksterne å se hvordan høyskolen ivaretar ansvaret for egen kvalitet. Komiteen er av den oppfatning at NGI Høyskolen kjenner sin egen utdanningskvalitet og handler på grunnlag av slik kunnskap når det gjelder de små kvalitetssirklene: Evalueringer av utdanningene fra studenthold og fra lærere er dokumentert både gjennom dokumenter og intervjuer. Komiteen er imidlertid også av den oppfatning at det samlet ved NGI Høyskolen ikke er en forståelse for den type system for kvalitetssikring som myndighetene har pålagt alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Gjennom intervjuene erfarte komiteen at det var lite oppmerksomhet om selve kvalitetsarbeidet knyttet til systemet for kvalitetssikring. I intervjuene med ledelsen og høyskolestyret brukte og refererte komiteen til oversendelsesbrevet av 1. september, der det redegjøres for hva som er gjort i etterkant av første evaluering av system for kvalitetssikring. Det virket ikke som om denne redegjørelsen var kjent for ledelsen som helhet. Ved spørsmål om dokumentasjon av kvalitetsarbeidet ble det for eksempel redegjort for dokumentasjon av primærvirksomheten. Gjennomgående tema at alt er dokumentert og finnes på enten student- eller ansattportal. Dette gjelder alle slags dokumenter og altså ikke spesielt dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Under intervjuet med høyskolestyret ble det stilt et direkte spørsmål om systemet for kvalitetssikring gir god informasjon til bruk i arbeidet i høyskolestyret. Svaret var at alt var nedfelt skriftlig og at det var større grad av dokumenter enn tidligere. Lærere og studenter kjenner til evalueringselementene i systemet. Hele det administrative opplegget rundt studiet 12

15 omtales imidlertid som kvalitetssystemet systemet. I intervjuet med lærerne ble det sagt at organet er lærermøtene måten det skjer på er mapper og skjemaer. Kvalitetssystemet som bærer av informasjon og hjelp til selvevaluering er ikke tydelig. Det vektlegges gjennomgående i intervjuene at en nå har fått en drift og studentforvaltning hvor alle sentrale prosesser dokumenteres og at sentrale dokumenter publiseres på portalen for studenter og ansatte. Men god forvaltningsskikk er ikke det samme som at det er innført et system for kvalitetssikring av utdanningen. Det er nettopp høyskolens forståelse av hva det vil si å bruke informasjon fra kvalitetsarbeidet til vurdering og utvikling av egen kvalitet som komiteen finner svært problematisk. Det problematiske i institusjonens forståelse av system for kvalitetssikring gir seg uttrykk i deler av dokumentet Kvalitetssikringssystemet, først og fremst kapittel 7 Anvendelse av innhentet informasjon/oppfølging av evalueringen og kapittel 8 Bidrag til styring av høyskolen. Som resultat av kvalitetssikringsarbeid angis (kapittel 7, s 13): EAP og EAGT søknad og godkjennelse som Training Institute NOKUT-søknad og akkreditering av to studietilbud Omfattende representasjon i internasjonale og nasjonale fagorganisasjoner Nye studietilbud Utgivelse av eget fagtidsskrift Norsk Gestalttidsskrift Utgivelse av publikasjoner Samarbeid om oversettelse og utgivelse av bok med utenlandsk forfatter og et norsk forlag Stiftet NGF og NFP Jubileumsfeiring Komiteen oppfatter at det som framstilles som resultater av kvalitetssikringsarbeid er resultater av fagstrategiske satsninger over en lengre periode. Ikke noe av dette kan ses som konkret oppfølging av innhenting av informasjon og oppfølging av evalueringer fra et system som ble vedtatt i høyskolen styre i februar Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at det fantes et system i virksomhet noe særlig før den tid. I systembeskrivelsen står det: Fra og med skoleåret 2006/2007 har det vært systematisk innhenting av informasjonen i form av selvevaluering. Selvevalueringen omhandler undervisning, veiledning og administrasjon. Funn fra evalueringen analyseres internt og hovedfunnene gis til Høyskolestyret. (s 8). NGI fikk akkreditert sine to studietilbud innen høyere utdanning våren 2003 og våren Resultater av systematisk selvevaluering innført for skoleåret 2006/2007 kan vanskelig ha hatt innvirkning på for eksempel de to akkrediteringene. Kapittel 8 har overskriften Bidrag til styring av Høyskolen. Ut fra at det innledningsvis i dokumentet står at det er bygd opp med utgangspunkt i NOKUTs krav til kvalitetssikringssystem er det rimelig å oppfatte at opplegget det redegjøres for her skal belyses av kriterium 8 - hvordan systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen. I dette kapitlet redegjøres det for at NGI har tatt klare faglige valg av retning innen gestaltteori og at dette påvirker innholdet i utdanningene. Det redegjøres også for hvordan ansatte har initiert danning av faglige foreninger og andre fora og organisasjoner. Igjen her redegjøres det for faglige strategiske valg uten at disse historisk kan ha muligheter til å være resultater av det kvalitetssikringssystemet som systembeskrivelsen skal omhandle. En sak er at framstillingen av kvalitetsarbeidets resultater og bidrag til styring ikke er historisk godtgjort. En annen sak er hva for slags forståelse av kvalitetsarbeid denne delen av 13

16 systembeskrivelsen skaper internt i høyskolen. Gjennom at alt godt strategisk arbeid ved høyskolen blir benevnt som kvalitetsarbeid tilkjennes kvalitetsarbeidets betydning en alt for stor plass i virksomheten som helhet. Slik komiteen leser forskriften og NOKUTs evalueringskriterier er tanken at systematisk kvalitetsarbeidet ideelt sett skal kunne bidra til faglig og institusjonell utvikling, men det kan aldri erstatte fagstrategiske vurderinger i utvikling av fagfelt eller institusjon. Det som ligger som føring gjennom evalueringskriteriene er at det skal kunne vises hvordan analyser av informasjon fra kvalitetsarbeidet skal kunne inngå som en del av grunnlaget når strategier utformes og budsjetter og virksomhetsplaner lages. En systembeskrivelse skal ha sin funksjon først og fremst i høyskolen. Deler av dokumentet Kvalitetssikringssystemet virker imidlertid som en orientering til NOKUTs sakkyndige komité. Etter komiteens oppfatning må kapittel 7 og 8 i systembeskrivelsen være lite egnet til å skape forståelse også innad om hva som er krav til system for kvalitetssikring og systematisk kvalitetsarbeid. 14

17 3. Konklusjon og tilråding 3.1. Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen kan ikke anbefale NOKUTs styre å godkjenne høyskolens system for kvalitetssikring. Grunnen til at komiteen ikke kan vurdere systemet som tilfredsstillende er at kvalitetsarbeidet på institusjonsnivå ikke framtrer som dokumentert aktivitet verken ut fra systembeskrivelse, årsrapport eller i intervjuene. Høyskolen er avhengig av godt omdømme blant studenter for videre rekruttering, og komiteen er overbevist om at det er fokus på kvalitet ved institusjonen. Høyskolen er god på de små kvalitetssirklene i den betydning at eventuell misnøye fra studentene raskt registreres og tas fatt i, og studentene evaluerer studiene. Høyskolens redegjørelse for resultater av kvalitetsarbeidet og kvalitetsarbeidets bidrag til styring av høyskolen framstår imidlertid ikke som troverdige Komiteens råd Det vises til kommentarene og den samlede vurderingen i kapittel 2. Komiteen mener at det må tas noen grunnleggende grep for å få på plass et system som kan godkjennes: - Høyskolen anbefales å jobbe med forståelsen av hva for slags systematisk kvalitetsarbeid som er pålagt og hva et slikt system kan bidra med i utdanningene ved høyskolen. - Komiteen mener fortsatt at det kan tas utgangspunkt i eksisterende praksiser for kvalitetssikring, og at disse kan danne utgangspunkt for et system som er tilpasset høyskolens størrelse og profil. - Høyskolen anbefales å lage en rendyrket beskrivelse av systemet for kvalitetssikring og kvalitetsarbeidet i tilknytning til dette der følgende forhold klart framkommer: Hva som er kilder til institusjonens vurdering av egen studiekvalitet; hvor og hvordan studiekvaliteten vurderes på nivå over de enkelte studiene; hvilken betydning dokumentert og analysert kunnskap om egen studiekvalitet har for styringen og utviklingen av høyskolen. 15

18 4. Vedlegg 4.1. Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Oversendt pr september 2009 Vedrørende rapport fra sakkyndig komité evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk Gestaltinstitutt. Dokumentet er en oppdatert versjon av høyskolens kommentar til sakkyndig rapport. Referat fra Høyskolestyremøtet 24. september 2008 Reglement for høyskolens styringsorganer Referat fra Høyskolestyremøtet 12. november 2008 Studentenes evaluering av høyskolen Styringskalender Strategiplan Organisasjonskart og organisasjonsbeskrivelse Kvalitetssikringssystem Kvalitet som eget område på høyskolens intranett Prosedyre: Høyskolens evaluering av undervisning og temaplaner Prosedyre: Høyskolens evaluering av fagstab Årsrapport om kvalitetsarbeid 2007/2008 Reglement for studier og eksamen 4.2. Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 26. oktober 2009 Sakkyndig komité Jens Rasmussen, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitet (leder) Helga Marie Johannessen, høgskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU Fra NOKUTs sekretariat Gro Hanne Aas, avdelingsdirektør Komitémøte Møte og intervju med ledelsen Pause/oppsummering Intervju med styret Pause/oppsummering Intervju med lærerne Oppsummering og lunsj Intervju utvalg studenter Pause Intervju med utvalg av veiledere Mulighet for eventuell avklaring av spørsmål med noen i ledelsen Komitémøte 16

19 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Desember 2008

20 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Fra NOKUTs side forutsetter en institusjonsakkreditering at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt ble oppnevnt 29. januar 2008 og avleverte sin rapport 7. oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Jens Rasmussen, Danmarks pædagogiske universitet (leder) - Høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole - Studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU. Seniorrådgiver i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Norsk Gestaltinstitutt, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 17. desember Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt godkjennes ikke. 2. Norsk Gestaltinstitutt gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelsen av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, desember 2008 Terje Mørland direktør

21 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannessen, sign Marius Lervåg Aasprong, sign 1

22 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Kort beskrivelse av Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole Grunnlaget for vurderingen Vurdering av kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt En del av norsk høyere utdanning - utfordringer for Norsk Gestaltinstitutt Evaluering av kvalitetssystem for utdanningen ved Norsk gestaltinstitutt ut fra NOKUTs ti kriterier Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvaliteten inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Konklusjon Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens påpekning av områder for videre utvikling Vedlegg Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 21. og 22. mai Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT

KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING. Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT KVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE I FAGSKOLEUTDANNING Jubileumskonferanse Narvik fagskole13. og 14. oktober 2010 Christin Drangsland, rådgiver NOKUT Kvalitet og læringsutbytte i fagskoleutdanning Vinkling av

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse

Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Eva Liljegren

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx. desember 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken:

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvednor skhøgskol ef or hel het st er api Mar s2011 ( Ti l svarpåendel i gr appor t+sakkyndi gr appor tf r a2009) Forord Ifølge lov om universiteter

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis

Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Nytt fra NOKUT: -Ny organisasjon og strategi -Kvalitetssikring av praksis Presentasjon på NSHs utdanningskonferanse 29.10.2009 v/direktør Terje Mørland Hva er og gjør NOKUT? NOKUT bidrar til å sikre og

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

Revisjonsrapport. Revisjon: Oppfølging styrevedtak

Revisjonsrapport. Revisjon: Oppfølging styrevedtak Universitetet i Oslo Sentraladministrasjonen/Enhet for Internrevisjon/Lin Anett Haugsland Revisjonsrapport Revisjon: Oppfølging styrevedtak Distribuert til: Universitetsdirektøren Gjennomført av: Revisjonssjef

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole April 2006 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere

NOKUTs veiledninger. Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere NOKUTs veiledninger Tillegg til veiledning om akkreditering av studietilbud For nye søkere Innhold 1 Krav til nye søkere... 1 1.1 2-1. Aktuelle krav i lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrifter

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar Februar2010 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate Februar2010 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

SAKKYNDIGE RÅD. Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid. Juni Prosjektet Sakkyndig kunnskap

SAKKYNDIGE RÅD. Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid. Juni Prosjektet Sakkyndig kunnskap Juni 2007 Prosjektet Sakkyndig kunnskap SAKKYNDIGE RÅD Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid Av Wenche Froestad NOKUT Bakgrunn... 2 Metodegrunnlag for notatet...

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud April 2008 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et system

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 06.05.2008 Widar Hvamb, leder Kjetil A.H. Clementsen Irene Häggstrom Anni-Siiri

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole. September, 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Fjellhaug Misjonshøgskole September, 2009 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Kunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending

Detaljer

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT NOKUT og indikatorer Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, 04.29.14 Pål Bakken, NOKUT Tre forhold EVALUERINGER AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING SPØRREUNDERSØKELSEN «STUDIEBAROMETERET»

Detaljer

Evaluering av dagens styringsmodell

Evaluering av dagens styringsmodell US 98/2015 Evaluering av dagens styringsmodell Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 15/03694-1 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret

Detaljer

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole. Februar2010 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedbergenarkitektskole Februar2010 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr akkrediterte

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011 Fylkesmannen i Vestfold Svend Foyns gate9 3126 TØNSBERG Deres ref. Vår ref. Dato 201200453-2 11/268-3 5.7.2012 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011 Vi viser til innsendt

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 10.05.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2007/494 LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Styret

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova

NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova NOKUTs tilsynsrapporter Høyskolen Diakonova Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning. Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen

Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning. Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen Et konstruktiv samarbeid Et gjensidig ønske om konstruktivsamarbeid hos både Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Dato: 20.august 2010 Arkiv: 2010/1186 PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: 28. mai 2010 Tid: Kl.09:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1, 7.etg. Deltakere: Helge Garåsen

Detaljer