Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole Februar2010

2 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjons kvalitetssystem blir evaluert. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole, besøkte første gang høyskolen oktober NOKUTs styre vedtok 26. januar 2009 å ikke godkjenne høyskolens system for kvalitetssikring. Komiteen foretok ny evaluering 7. oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo akademi - Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo - Student Robert Lund, Høgskolen i Bodø Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder begge rapportene fra den sakkyndige komiteen og uttalelsene til rapportene fra Eurytmihøyskolen. NOKUTs styre fattet 18. februar 2010 følgende vedtak: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd som den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. Oslo, februar 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Sven-Erik Hansén, leder Kirsten Hofgaard Lycke Robert Lund

4 INNHOLD: 1. Innledning Komiteens oppgave og bakgrunn for evalueringen Organisering av rapporten 4 2. Høgskolens oppfølging av merknader og anbefalinger Kvalitetssikringssystem Mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre 8 3. Konklusjon og tilrådinger Har Den norske Eurytmihøyskole et tilfredsstillende system for Kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens tilrådinger 9 4. Vedlegg Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole Program for komiteens besøk ved Den norske Eurytmihøyskole 11

5 . 1. Innledning Systemet for kvalitetssikring ved Den norske Eurytmihøyskole ble evaluert i 2008 med institusjonsbesøk Evalueringsrapporten ble lagt frem for NOKUTs styre (sak 112/09), og styret vedtok å ikke godkjenne kvalitetssikringssystemet. Styret gjorde følgende vedtak: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole godkjennes ikke. 2. Den norske Eurytmihøyskole gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Dette vedtaket var i tråd med den sakkyndiges komiteens tilråding. Komiteen anbefalte systemet ikke godkjent med følgende begrunnelse: Den norske Eurytmihøyskole vektlegger i sitt kvalitetssystem de dialoger og tilbakemeldinger som skjer i det daglige. Det er etablert arenaer for daglige tilbakemelding og dialoger mellom studenter og skolens lærere og ledelse som fungerer godt. Komiteens generelle inntrykk er at Eurytmishøyskolen jobber hardt for å få til høy kvalitet i utdanningen. Høyskolen har ikke nedfelt sine visjoner i et strategidokument og de mål som er satt for kvalitetsarbeidet er utydelige. Det er satt mål for kvalitetssystemet, men det foreligger ikke noe dokument som beskriver dette systemet. Graden av formalisering av et kvalitetssystem må ses i sammenheng med institusjonens størrelse. For en liten og oversiktlig høyskole som Eurytmihøyskolen der alle er kjent med rutinene, er det også viktig å ha rutinebeskrivelser. De mest vesentlige rutinene bør kunne inngå i et årshjul. Det som fremkommer fra evalueringer og tilbakemeldinger må systematiseres og analyseres på institusjonsnivå og de vurderingene som gjøres må brukes når undervisningen planlegges. Arbeidet må synliggjøres i høyskolens årlige rapport om kvalitet til styret, og vurderes opp mot de mål som høyskolen selv setter for sitt kvalitetsarbeid. På denne bakgrunn finner komiteen at Den norske Eurytmihøyskole ikke har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Følgende tilråding ble gitt fra komiteen: For å få til et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen bør høyskolen - Utarbeide et strategidokument - Nedfelle operasjonelle mål for kvalitetsarbeidet - Utarbeide en kvalitetshåndbok med årshjul der rutiner og bearbeiding av kvalitetsinformasjon fra alle relevante parter nedfelles - Etablere læringsmiljøutvalg - Utarbeide en årsrapport til styret som bygger på akkumulert informasjon om kvalitetsarbeidet I tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler ( 2-2, punkt 3) fikk høyskolen en frist på seks måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. I samråd med høyskolen ble tidspunktet for

6 nytt institusjonsbesøk fastsatt til Ny dokumentasjon fra Den norske Eurytmihøyskole ble sendt NOKUT i brev datert Den sakkyndige komiteen som gjennomførte førstegangs evaluering har også utført annen gangs evaluering av Eurytmihøyskolen og har bestått av professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo Akademi, professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo og student Robert Lund, Høgskolen i Bodø. Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår fra NOKUT var komiteens sekretær ved begge evalueringene. 1.1 Komiteens oppgave og grunnlaget for vurderingen Komiteens oppgave har vært å ta utgangspunkt i de merknadene og anbefalingene som ble gitt i rapporten etter førstegangsevalueringen. Ut fra tilsendt dokumentasjon og intervjuer under institusjonsbesøket skulle komiteen ta stilling til hvorvidt Eurytmihøyskolen tilfredsstiller kravene til et kvalitetssikringssystem slik de fremgår av Lov om universiteter og høyskoler ( 1-6) og den utfyllende forskriften. Grunnlaget for evalueringen er brev fra Den norske Eurytmihøyskole datert med vedlagt dokumentasjon, og intervjuer foretatt under institusjonsbesøket Organisering av rapporten Kapittel 1 redegjør for bakgrunn for evalueringen. I kapittel 2 blir det gjort en systematisk redegjørelse av høyskolens oppfølging av de merknadene og anbefalinger som ble gitt i første rapport og komiteens vurdering av dette. Kapittel 3 består av komiteens konklusjon og anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet ved Eurytmihøykolen. Som vedlegg følger en oversikt over dokumentasjon mottatt fra Den norske Eurytmihøyskole og program for institusjonsbesøket. 2. Høyskolens oppfølging av merknader og anbefalinger 2.1 Kvalitetssikringssystem mål og strategi Under dette punktet behandles merknader knyttet til to av NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystemer; 1 og 2: - Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid - Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 4

7 Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten: Den norske Eurytmihøyskole har ingen strategisk plan, og de visjoner som ledelsen har for høyskolen bør nedfelles i en skriftlig plan. De åtte målene høyskolen har satt for kvalitetsarbeidet er målformuleringer som i svært liten grad brukes som grunnlag for systematiske analyser og vurderinger. De generelle mål som er satt for kvalitetssystemet bør kunne fungere som overordnede mål for systemet, men den gjennomlysing som tilstrebes er ennå ikke utviklet i tilstrekkelig grad.. Eurytmihøyskolens oppfølging Høyskolen har utarbeidet Strategisk handlingsplan Det har skjedd en revidering av målene i forhold til dem som ble satt i Det overordnede målet er å være en internasjonal høyskoleutdanning i eurytmi med et høyt kvalitativt nivå. Det er fastsatt fire hovedformål: Å gi utdanning som gir kompetanse til å arbeide i faget eurytmi som kunstner og pedagog Å gi etter- og videreutdanningskurs Å fremme og videreutvikle eurytmi som kunstimpuls Å drive forskning og utvikling innen det eurytmiske område. Det er definert fire sektorer som skal utvikles: utdanning, forskning, formidling og administrasjon. For hver sektor er det listet opp ulike gjøremål/tiltak hvor det gis en beskrivelse av situasjonen i dag, strategiske mål og operasjonelle mål Planen er utarbeidet i dialog med studenter og lærere. Styret har vært aktive med i prosessen, spesielt når det gjelder målformuleringer. Både styreleder og ledelsen ga utrykk for at den strategiske planen var et nyttig instrument i videreutvikling av høyskolen. Komiteens merknader Den strategiske planen som nå foreligger gir tydelige visjoner og mål for utviklingen av Eurytmihøyskolen, og fremstår som en god ramme for kvalitetsarbeidet. Den gir en god oversikt over dagens situasjon og en konkret liste over tiltak som skal gjennomføres i planperioden. Den delen som omhandler forskning bør etter komiteens vurdering kunne utvikles videre. 2.2 Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Dette punktet tar for seg NOKUTs kriterier 3,4 og 9: - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5

8 - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten Komiteens konklusjoner er at den daglige kvalitetssikringen av utdanningen fungerer bra, men at det mangler den strukturelle rammen som et system bør ha. Det er mange gode eksempler på kvalitetsarbeid, men rutinene er ikke nedfelt i en systembeskrivelse. Høyskolen bør derfor utarbeide en systembeskrivelse med årshjulet for de faste rutinene for kvalitetsarbeid, slik at alle grupper av lærere og studenter kan finne ut hvilket ansvar og oppgaver de har. Høyskolen bør også etablere et læringsmiljøutvalg.. Eurytmihøyskolens oppfølging Det foreligger nå Kvalitetshåndbok for Den norske Eurytmihøyskole. Den tar utgangspunkt i kvalitetssirkelen: Planlegge - Gjennomføre - Vurdere/analysere og Forbedre. Håndboken inneholder blant annet årsløpet med tidsfrister og rytmer som gjentas fra år til år, oversikt over formålene med de forskjellige fagene som inngår i studiet, evalueringsprosedyre og mandat for Læringsmiljøutvalget. Systemet bygger i stor grad på rutiner som allerede er etablert, men som ikke har vært formalisert og skriftliggjort tidligere. Under intervjuene fikk komiteen inntrykk av at de ansatte har fått mulighet til å bidra til å utvikle systemet, og er hele tiden blitt godt informert om utviklingen. De ansatte var fornøyd med prosessene og med egen mulighet for medvirkning. I årsløpet blir det angitt hvem som har ansvar for de ulike aktiviteter. Dette oppfattet lærerne som en stor forbedring, og det fungerte også som en reell avlasting for rektor når det var andre som hadde dedikert ansvar for ulike områder. Blant studentene som ble intervjuet kom det frem at klarere formålsbeskrivelser for de ulike fagene ble oppfattet som en klar forbedring i forhold til tidligere. Studentene var imidlertid til dels svært kritiske til at prosessen med å lage denne håndboken og strategiplanen hadde krevd mye tid og ressurser som lærerne heller burde brukt på undervisning. De var også til dels negative til at det ble forventet at de skulle bruke tid på å medvirke til utvikling av systemet. Hovedelementet i evalueringene er at studentene gir skriftlig evaluering av eurytmilærere og faglærere to ganger i året. Det er åpne svaralternativ, slik at studentene må jobbe litt med å formulere sine synspunkt. Hvert semester har alle lærerne besøk av rektor eller en annen kollega som skal avgi skriftlig rapport om undervisningen. Evalueringene følges opp med medarbeidersamtaler. Periodelærere blir muntlig evaluert av studentene i såkalte fokusgrupper, der evalueringsansvarlig ved høyskolen er til stede og skriver ned det som fremkommer. Etter praksisperioder har praksisansvarlig et møte med studentene der perioden blir gjennomgått. Øvingslærere skal besvare et evalueringsskjema. Evalueringsprosedyrene har vært under utvikling, og det ble gitt uttrykk for at de fortsatt ville være det. Opplegget for studentevaluering var en del av en av eurytmilærernes mastergradsarbeid. Høyskolen hadde etter hvert fått bedre forståelse for hva de måtte evaluere og hva som ikke var nødvendig å evaluere hele tiden. På bakgrunn av det materiale som foreligger fra studentevalueringene vil nå studentenes tilbakemeldinger bli delt i tre 6

9 kategorier; kommunikasjon, arbeidsmetode og faglig kompetanse. Dette vil gjøre det enklere å gjøre en analyse av tilbakemeldingene og også kunne fungere bedre som en ramme for rektors tilbakemelding i medarbeidersamtalene. Flere av studentene mente at det ble for mye fokus på skriftlige evalueringer. De mente at de uformelle kanaler for tilbakemelding fungerte godt nok, og at det derfor var unødvendig å bruke så mye tid og ressurser på slike evalueringer. Andre erkjente at slike evalueringer var en nødvendig del av et gradsstudium innen høyere utdanning. Det ble også sagt at det kunne fungere bra, spesielt i forhold til å evaluere gjestelærere. Videre ble gitt uttrykk for at det måtte være en ordning de selv så nytten av, og ikke bare noe høyskolen gjorde fordi NOKUT hadde sagt at de måtte gjøre dette. Et forhold som ble påpekt både fra lærere og studenter er at tilbakemeldinger fra studentene om undervisning ikke alltid er relevante for neste kull. Dersom det i et kull er behov for ekstra undervisning i musikk er ikke det nødvendigvis tilfelle for neste kull. Undervisningsopplegget må derfor alltid justeres underveis. Lærerne, både de som hadde vært med på skriftlige evalueringer og på fokusgrupper, mente at de hadde hatt nytte av studentenes tilbakemeldinger. De som i etterkant hadde hatt samtale med rektor om disse tilbakemeldingene oppfattet samtalen som nyttig for sin videre utvikling som lærer. Det møtte mange øvingslærere til intervju med NOKUTs komité denne gangen. Disse var godt fornøyde med høyskolens rutiner for tilbakemeldinger til og fra skolen og opplevde generelt at det var et godt samarbeidsklima. Utover å bli informert hadde de ikke vært delaktige i utformingen av kvalitetssystemet, men så positivt på at skolen nå hadde et system. De opplevde at rollen som øvingslærer var blitt tydeligere. Læringsmiljøutvalget var nylig etablert, men medlemmene hadde gjort seg noen refleksjoner omkring arbeidet deres. De mente at det var positivt med et organ som hadde ansvaret for læringsmiljøet. Selv om mye ble løst underveis, hadde de eksempel på at mindre saker som det tidligere ble snakket om burde gjøres noe med nå ble tatt tak i. Det at utvalget hadde et dedikert ansvar bidro til at sakene raskere ble fulgt opp. Utvalget skulle i løpet av høsten inngå et samarbeid med Læringsmiljøutvalget ved Rudolf Steinerhøyskolen, som holder til i samme hus. Dette er et tiltak som er forankret i strategisk plan. Komiteens merknader Høyskolen har nå fått på plass et formalisert system som oppfattes positivt av lærerne enten de er i faste stillinger eller er tilknyttet skolen gjennom periodeundervisning. Det er, i tråd med høyskolens vel etablerte praksis, lagt stor vekt på tilbakemelding til den enkelte lærer. Det synes som om den individuelle tilbakemelding til hver enkelt blir godt ivaretatt slik at de gis mulighet til å utvikle og forbedre sin undervisning. Ettersom ordningen er en formalisering av de vurderinger av lærerne som alltid har funnet sted ved høyskolen, synes det som om lærerne ikke har motforestillinger i forhold til å bli relativt grundig vurdert og bedømt, også skriftlig av studentene. Studentene oppfattet systemet som for byråkratisk. De ansatte ga uttykk for at systemet fortsatt burde videreutvikles, men det ble i hovedsak oppfattet som nyttig. Komiteens oppfatning er at høyskolen er i ferd med å få på plass et system som inneholder de 7

10 nødvendige formaliseringer, og hvor evalueringer inngår, samtidig som den daglige dialogen fortsatt er viktig som innspill til forbedringer. Opplegget synes også å være et godt eksempel på forskningsorientert kvalitetsarbeid. Det kan imidlertid synes som om det er et behov for å kommunisere enda tydeligere overfor studentene hva evalueringene blir brukt til. 2.3 Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Her omtales NOKUTs kriterier 5,6,7,8 og 10: - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). - Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten Høyskolen har i det daglige arbeid stor fokus på kvalitet og på å følge opp tilbakemeldinger fra studentene. Faste rutiner for systematiske tilbakemeldinger av fra alle relevante grupper er ikke helt på plass ennå, og det er ingen helhetlig analytisk tilnærming til den informasjon som samles inn. Det er heller ingen eksempler på prosesser hvor høyskolens helhetlige måloppnåelse blir vurdert, eller på at resultatene av kvalitetsarbeidet bidrar til allokering av ressurser på institusjonsnivå. Høyskolen mangler således en årsrapport om kvalitet til styret som er basert på systematisk kvalitetsarbeid.. Eurytmihøyskolens oppfølging Det foreligger en årsmelding fra rektor der oppsummering av studentevalueringene er et eget vedlegg. Rapporten gir en kort vurdering av status i forhold til de fire formålene som er nevnt i strategiplanen. Det er ellers i rapporten lagt stor vekt på i detalj å gjøre rede for kvaliteten på de ulike lærerne og hva de har bidratt til undervisningen. Denne redegjørelsen var i følge styreleder nødvendig for at styret skulle ha god informasjon om kvaliteten i utdanningen, og styret var derfor godt fornøyd med den rapporten som de fikk. Styret ville imidlertid i løpet av høsten diskutere hvordan rapporten skulle videreutvikles til bedre å korrespondere med de tiltak og mål som er beskrevet i strategisk plan. 8

11 Komiteens merknader I sin årsrapport til styret uttaler rektor at høyskolen er kommet et betydelig skritt videre når det gjelder rutiner for kvalitetssikring, og stiller langt bedre forberedt enn ved forrige besøk. Komiteen er enig i denne vurderingen. Lærernes kompetanse ble ved forrige evaluering fremhevet som den viktigste kvalitetsfaktoren og systemet har fokusert på denne. Fokus på den enkelte lærer er derfor en hensiktsmessig tilpasning til høyskolens egenart. Komiteen vil imidlertid gi tilslutning til styrets planer om å diskutere hvordan rapporten bedre kan korrespondere med de ulike punktene i strategiplanen. 3. Konklusjon og anbefalinger 3.1 Konklusjon Kvalitetssystemet ved Den norske Eurytmishøyskole har vært gjenstand for en til dels betydelig revidering og oppstramming etter at komiteen sist var på institusjonsbesøk. Høyskolen har fulgt opp alle anbefalinger som ble gitt i forrige rapport, og har nå fått på plass et formalisert system for kvalitetssikring av utdanningen. Systemet er godt tilpasset høyskolens egenart, men inneholder de elementer som et formelt system må inneholde. Komiteen vurdering er at kvalitetssystemet ved Eurytmihøyskolen er tilfredsstillende og anbefaler at det godkjennes. 3.2 Anbefalinger Komiteen anbefaler at høyskolen vurderer målene og tiltakene som er satt under området forskning kommuniserer enda tydeligere overfor studentene hvilken nytte høyskolen har av studentevalueringer strukturerer årsrapporten i forhold til de mål og tiltak som er beskrevet i strategisk plan 9

12 4. Vedlegg 4.1 Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Eurytmihøyskolen Dokumentasjon sendt komiteen : Strategisk handlingsplan Kvalitetshåndbok for Den norske Eurytmihøyskolen Kvalitetsrapport til styret Studentevaluering av studietilbudet

13 4.2 Program for komiteens besøk ved Den norske Eurytmihøyskole NY EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED DEN NORSKE EURYTMIHØYSKOLE PROGRAM FOR KOMITEENS BESØK 7. OKTOBER 2009 Sakkyndig komité Professor Sven-Erik Hansén, Åbo akademi (leder), professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo og student Robert Lund, Høgskolen i Bodø Fra NOKUTs sekretariat Seniorrådgiver Anne Karine Sørskår Onsdag Tid Aktivitet intervju/møte med Deltakere 08:30 - Orientering fra ledelsen om oppfølging Rektor og evalueringsansvarlig 09:00 av første evaluering 09:15-10:00 Intervju med lærere Alle kategorier lærere unntatt øvings/praksislærere 10:15 - Intervju med administrativt tilsatte 10:45 11:00 - Intervju med styreleder Styreleder 11:30 11:30 - Lunsj og komitémøte Komité 12:30 12:30 - Intervju med Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget 13:15 13:30-14:15 Intervju med studentene Studenter fra begge kull både tillitsvalgte og studenter uten verv 14:30 - Intervju med praksisansvarlig og Praksisansvarlig og øvingslærere 15:15 øvingslærere 15:30 - Intervju med rektor 16:00 16:00-17:00 Komitémøte og tilbakemelding til ledelsen. 11

14

15 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole Januar 2009

16 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen Fra fikk også private høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier, men som ikke har institusjonsakkreditering, pålegg om å ha et slikt system. Den norske Eurytmihøyskole er blant de institusjoner som fikk slikt pålegg i NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole ble oppnevnt , og leverte sin rapport Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo Akademi - Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo - Student Robert Lund, Høgskolen i Bodø Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høyskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Den norske Eurytmihøyskole, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole godkjennes ikke. 2. Den norske Eurytmihøyskole gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, januar 2009 Terje Mørland direktør

17 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Sven-Erik Hansén Kirsten Hofgaard Lycke Robert Lund

18 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for evalueringen Organisering av rapporten Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs kvalitetskriterier Kort presentasjon av grunnlaget for kvalitetssikringssystem ved Den norske Eurytmihøyskole Kvalitetssikringssystem mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre Konklusjon og tilrådinger Konklusjon Har Den norske Eurytmihøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Vedlegg Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den norske Eurytmihøyskole Program for komiteens besøk ved Den norske Eurytmihøyskole Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

19 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn Fra ble alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring. Fra fikk også private høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålegg om å ha et slikt system (jamfør Lov om universiteter og høyskoler av ). Formålet med kvalitetssystem er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningen, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det fremskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll Kort beskrivelse av institusjonen Den norske Eurytmihøyskole ble etablert i 1983 i Moss. Den har nå en sentral beliggenhet ved Frogner i Oslo, og er samlokalisert med Rudolf Steinerhøyskolen. Høyskolen tilbyr et 4-årig bachelorprogram som ble akkreditert av NOKUT i Den norske Eurytmihøyskole er en av rundt 20 eurytmiutdanninger i Europa. Eurytmi betyr harmonisk bevegelse. Utdanningen omfatter språk, musikk og bevegelse, og er en kunstutdanning som også er rettet mot det terapeutisk og pedagogisk området. Det tas opp studenter annet hvert år, slik at det til enhver tid er to klasser. Over tre fjerdedeler av studentene er utenlandske, og i første klasse er det bare en norsk student. Inneværende studieår er det til sammen 17 studenter ved høyskolen. Skolen har rektor, administrativ leder og to hovedlærere, samt musikere og faglærere i stillingsbrøker %. Disse utgjør 5,2 årsverk. I tillegg er et antall musikere, timelærere, øvingslærere og lysmann engasjert etter behov. Styret er institusjonens øverste organ. Kollegiet, som består av rektor, hovedlærere og administrativ leder har ansvar for høyskolens virksomhet, og de fleste beslutninger skjer i kollegiet. Faglige beslutninger tas av pedagogisk personale (hovedlærere og rektor).

20 1.3. Grunnlaget for evalueringen Grunnlaget for den sakkyndige komiteen sine vurderinger er den dokumentasjonen institusjonen har sendt inn, og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved instituttet Vurderingen er basert på kravene i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler og Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten fastsatt av NOKUTs styre Departementets forskrift setter følgende krav ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Med hjemmel i ovennevnte paragraf har NOKUT fastsatt følgende 10 kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 4

21 NOKUT oppnevnte i fullmaktssak datert følgende som sakkyndige for evalueringen av kvalitetssikringssystem ved Den norske Eurytmihøyskole: - professor Sven-Erik Hansén (leder), Åbo Akademi - professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo - student Robert Lund, Høgskolen i Bodø. Komiteens sekretær har vært seniorrådgiver Anne Karine Sørskår. Komiteen besøkte høyskolen Dokumentasjon ble oversendt NOKUT , og supplert Oversikten over dokumentasjonen fra Den norske Eurytmihøyskole finnes i kapittel 4 i denne rapporten. Komiteen hadde under besøket møter med høyskolens ledelse og styreleder, studenter, fast ansatte lærere og timelærere. Program for besøket vedlegges. Vedlagt program er ikke helt identisk med det programmet det var blitt enighet om på forhånd. NOKUT fikk ikke tilsendt liste med deltakere i forkant av evalueringen, og det var ikke alle grupper av lærere som møtte til intervju Organisering av rapporten Komiteens rapport er i det følgende organisert slik: Kapittel 2 inneholder komiteens fremstilling og vurderinger av kvalitetssikringssystemet ved Den norske Eurytmihøyskole, og er disponert med utgangspunkt i de ti kriteriene NOKUT har fastsatt. Kriteriene er her gruppert i tre hovedtemaer; mål og strategi (2.2); organisering, forankring og medvirkning (2.3); innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeid og årlig rapport om kvalitetsarbeid til høgskolens styre (2.4). Kapittel 3 inneholder konklusjon og tilrådinger, og kapittel 4 vedlegg til rapporten. 5

22 2. Høyskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs kvalitetskriterier 2.1. Kort presentasjon av grunnlaget for kvalitetssikringssystem ved Den norske Eurytmihøyskole Prinsippene for systemet for kvalitetssikring ved Den norske Eurytmihøyskole ble vedtatt i januar Systemet skal være i overensstemmelse med den pedagogikk og de idealer som høyskolen for øvrig retter sin virksomhet mot. I dokumentet Konsept for kvalitetssikring er det definert syv områder som kvalitetssikringen skal rette seg mot. Disse syv områdene tar utgangspunkt i de syv livsprosessene ånding, varme, ernæring, utsondring, opprettholdelse, vekst og frembringelse. I et dokument som heter Kvalitetssystem ved Den norske Eurytmihøyskole (november 2003) blir det listet opp momenter som kan belyse hvert av NOKUTs 10 kriterier for godkjenning av kvalitetssystem. Høyskolen har i forbindelse med denne evalueringen utarbeidet dokumentet Oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars og rollefordeling. Dokumentet lister opp ulike tiltak, rutiner og prosedyrer som faller inn under hvert av de syv punktene som kvalitetssikringen retter seg mot og hvem som er ansvarlig. Flere av disse punktene er aktiviteter som kun har gyldighet i inneværende studieår som for eksempel forestilling med Oslo Eurytmiensemble sommeren 2009 i Jarna, som er et blant mange tiltak listet under punkt 1 Informasjon / transparens. De dokumenter som foreligger klargjør ikke hva som er systembeskrivelse og hva som er generelle tiltak og rutiner høgskolen har gjort for å sikre kvaliteten. Det er derfor tynt grunnlag for å gi en kort presentasjon av systemet. De som hadde drevet høyskolen gjennom flere år flyttet i 2007 til Sveits for å overta ledelsen av den internasjonale eurytmibevegelsen. Mangel på dokumentasjon blir forklart med at høyskolen har skiftet både rektor og styre, og relativt nylig har fått tilsatt en administrativ leder. Utover de dokumentene som styret hadde vedtatt i 2003 var det lite skriftlig nedfelt som kunne hjelpe den nye ledelsen til å utvikle et kvalitetssystemet da de overtok arbeidet med å imøtekomme de kravene til system som kom i Kvalitetssikringssystem mål og strategi Her omtales sammenhengen mellom høyskolens strategiske arbeid og målene for kvalitetsarbeid i lys av NOKUTs kriterier 1 og 2: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. 6

23 Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon Konseptdokumentene fra 2003 viser at høyskolen hadde planer om å utvikle et kvalitetssikringssystem før dette var noe krav for høyskoler med akkrediterte studietilbud. Dokumentene kobler kvalitetssikringen til den pedagogikken og de idealer høyskolen retter sin virksomhet mot. I dokumentet står det at kvalitetssikringen skal legge vekt på dialog og tilbakemeldinger og en generell gjennomlysing av høyskolens virksomhet. Målet med kvalitetssikringssystemet er å ivareta og videreutvikle en levende høyskoleorganisme. Kvalitetssikringen skal være et instrument til å regulere og stimulere til et naturlig og utviklende liv. I dokumentet fra november 2003 som redegjør for hvordan høyskolens tiltak forholder seg til NOKUTs 10 evalueringskriterier, er det under overskriften Institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet listet opp åtte målformuleringer: Å sikre studentene best mulig studievilkår under studietiden Å arbeide for en studiesituasjon der utvikling av den enkelte students individuelle, faglige og kunstneriske kvaliteter står i sentrum for undervisningen. Dette skjer gjennom nært samarbeid og tett oppfølging av studenten. Å gi den enkelte ansatte mulighet til faglig fordypning gjennom kunstnerisk virksomhet og deltagelse og medvirkning ved internasjonale konferanser. Å utvikle et tettere samarbeid med praksisskolene og videreutvikle kompetansen hos øvingslærerne gjennom kurs og møtevirksomhet arrangert av høyskolen. Å utvikle kriterier for arbeidet som øvingslærer i samarbeid med praksisskolen. Å tilknytte seg internasjonalt anerkjente lærerkrefter på de forskjellige fagområder. Videreutvikle samarbeidet med tilsvarende høyskoler i utlandet Videreutvikle strategien for fremtidens utdanning i samarbeid med alle tilsvarende utdanninger i verden. Det foreligger ingen dokumenter hvor status eller måloppnåelse innenfor disse åtte målformuleringene blir vurdert. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Høyskolen har ikke prioritert å utarbeide en strategisk plan, men både styret og tilsatte understreket at høyskolen hadde som visjon fortsatt å være den ledende eurytmihøyskolen i Europa. Denne visjonen ønsket de å nedfelle i en strategisk plan. Komiteen ble også presentert for mål som ikke var nedfelt skriftlig. Et mål var å ta opp inntil 15 studenter ved hvert opptak. Målet begrunnes i at det ikke er realistisk å sette seg høyere mål for studenttall. Høyskolen er fornøyd med at de i inneværende studieår har greidd å ta opp ni studenter, og mener at dette er en indikasjon på at høyskolen fortsatt har den kvalitet den tilstreber og har et godt renommé internasjonalt. I et internasjonalt perspektiv ble det ansett som bra å ha fått ni studenter til en så spesiell utdanning som eurytmiutdanningen er. Komiteen fant få eksempel på at de åtte målformuleringene for kvalitetsarbeidet systematisk ble brukt som grunnlag for evalueringer eller analyser. 7

24 Det ble understreket at kvalitetssikring er integrert i høyskolens daglige liv, og både undervisningen og studentenes utvikling blir hyppig evaluert. Studentene forventer at lærerne har den høyest mulige kunstneriske standard. Det er derfor helt nødvendig for høyskolen å kunne ha en lærerstab som fullt ut lever opp til studentenes forventninger. Å få gode lærere er derfor det som er høyest prioritert i kvalitetsarbeidet. Målformuleringen om å knytte til seg internasjonalt anerkjente lærerkrefter på de forskjellige områder syntes derfor å være en målformulering som fungerte i det daglige kvalitetsarbeidet, og det ble også gjort analyser av status og måloppnåelse her. At kvalitetssystemet skal bidra til en levende høyskoleorganisme er en målformulering som flere kunne identifisere seg med, mens andre betraktet den som mer diffus. Studentenes forståelse av formuleringen var at når de gir tilbakemeldinger, bidrar dette til en prosess som utvikler høyskolen. Det ble sagt at hver ny klasse har satt spor etter seg, og bidratt med noe som har utviklet skolen. De generelle målene for kvalitetssystemet om dialog, tilbakemeldinger og en generell gjennomlysing av høyskolens virksomhet kan etter komiteens vurdering være gode mål for systemet. De dialoger og tilbakemeldinger som gjøres brukes imidlertid ikke som grunnlag for gjennomlysing på institusjonsnivå. Konklusjon Den norske Eurytmihøyskole har ingen strategisk plan, og de visjoner som ledelsen har for høyskolen bør nedfelles i en skriftlig plan. De åtte målene høyskolen har satt for kvalitetsarbeidet er målformuleringer som i svært liten grad brukes som grunnlag for systematiske analyser og vurderinger. De generelle mål som er satt for kvalitetssystemet bør kunne fungere som overordnede mål for systemet, men den gjennomlysing som tilstrebes er ennå ikke utviklet i tilstrekkelig grad Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Her omtales hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 3, 4 og 9: - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Beskrivelse ut i fra høyskolens innsendte dokumentasjon. I dokumentet Konsept for kvalitetssikring er det definert syv områder som kvalitetssikringen skal rette seg mot: 1. Informasjon transparens 2. Miljø- og identitetsutvikling 3. Strukturering av undervisning og arbeidsoppgaver 8

25 4. Individuelle prestasjon, evaluering 5. Konsolidering ivaretakelse og pleie av nåværende kvalitetsnivå 6. Videreutvikling og vekst 7. Nye initiativ Under hvert av disse områdene er det listet opp tiltak som skal bidra til kvalitetssikring. For eksempel under Informasjon - transparens er det listet opp tiltak som spenner fra halvårige møter i det internasjonale forbundet for eurytmihøyskoler til gratis internettilgang og studentkort. Listen innholder både faste rutiner og konkrete tiltak som ikke har gyldighet utover det året det ble skrevet. Et tiltak som er nevnt under punkt 3 - Strukturering av undervisning og arbeidsoppgaver - er at det skal opprettes en stilling for det administrative arbeidet. Stillingen som administrativ leder er nå opprettet, og det er jobbet mye med å få på plass administrative rutiner for å sikre kvalitet i de mange støttefunksjoner som ligger rundt undervisningen, som arkiv, fraværsprotokoller og de rapporter som myndighetene krever. Dokumentet fra 2008 Oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars og rollefordeling presenterer status for de ulike tiltak som er listet opp under de syv punktene. Det er også her eksempel på tiltak som bare har gyldighet i inneværende år. Dokumentet angir også hvem som har ansvar for de ulike tiltak som er listet opp. Det fremgår at rektor har ansvar for svært mange av de oppgaver som er listet opp under de syv områdene. Det er rektor og hovedlærere som har det pedagogiske og faglige ansvaret, og det er også disse som har ansvar for at det blir gjennomført evalueringer og tilbakemeldinger fra ulike grupper. Rektor og en eller begge hovedlærere deltar på de halvårige møtene i det internasjonale forbundet av eurytmihøyskoler. Dette inkluderer tre dagers utviklingsarbeid som kan dreie seg om standarder, pensum, akkreditering og andre forhold som er relevant for eurytmibevegelsen. Rektor og hovedlærer har ansvar for evaluering og tilbakemelding til studentene om deres arbeid, men det brukes ekstern sensor i den avsluttende evalueringen av studentene i fjerde studieår. Rektor har ansvar for timeplan og organisering av undervisningsopplegget. Planleggingen av undervisningsåret starter hvert år i januar, og i den forbindelse har rektor ansvar for at det gjøres en vurdering av de ansatte. Dette arbeidet er også grunnlag for rektors rapport til styret. Arbeidet med ny årsplan starter også i januar, og det sette av tid til møter i juni for å forberede studieåret. Den endelig utformingen av studieåret begynner to uker før studentene kommer i august. Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet er det etablert en ordning med at begge klassene hver fredag har en oppsummeringssamtale med ledelsen om uken som gikk, som rektor har ansvar for. I tillegg har studentene sin egen klassens time der tillitsvalgte har ansvar for å formidle saker fra klassen til ledelsen, men kan også gi tilbakemelding til klassen. 9

26 Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Både rektor, administrativ leder og styret mente at høyskolen ikke var kommet langt nok i å utvikle et system, og at innspill fra NOKUT ville være viktig for det videre arbeidet. Høyskolen har brukt relativt mye tid på å få på plass stillingsbeskrivelser og avklare arbeidsfordeling mellom administrasjon og faglig ledelse etter at kollegiet fra 2007 ble avlastet for administrative oppgaver ved at det da ble tilsatt en administrativ leder. Det kan synes som om det konkrete arbeidet med å systematisere og analysere de tilbakemeldinger som gis ikke er avklart. Samtidig kan det også synes som om rektor har for mange oppgaver, slik at høyskolen bør vurdere om det er mulig å delegere noen av disse til andre. For tiden er det bare en hovedlærer (det vil si eurytmilærer) i full stilling. Den andre hovedlæreren, som er tilsatt i 75 % stilling, har for tiden studiepermisjon, og jobber i 20 % stilling. Det arbeides med å få en fast ansatt hovedlærer til, slik at det til sammen blir tre hele stillinger på den faglige siden. Til nå har det vært mest fokus på å få på plass instrukser for fast ansatte, og det er også disse som har tydeligst ansvar når det gjelder kvalitetssikring. Time- øvings- og gjestelærere er ikke gitt noen tydelig rolle utover at deres innsats også skal evalueres. Ved en liten høyskole har disse mulighet for å gi uformell tilbakemelding til rektor eller hovedlærer. Det er ikke innført faste rutiner for at tilbakemeldinger fra disse dokumenteres slik at tilbakemeldingene kan inngå i høyskolens totale vurderinger av undervisningsopplegget. Studentene synes å være godt innforstått med at høyskolen hadde rutiner for kvalitetssikring. De som gikk i tredje året opplevde at høyskolen var i ferd med å få på plass et formelt kvalitetssystem blant annet med studentevalueringer av undervisningen, som ikke hadde vært der da de begynte på høyskolen. Studentene fremsto også som svært aktive, og var delaktige i å utvikle læringsmiljøet. De fleste av studentene var med på intervjuet. I forkant av besøket ba høyskolen om at det bare ble ett intervju med studentene ettersom det bare var to tillitsvalgte (en for hver klasse, hvor av en av dem satt også i styret) og at tredje klasse var i praksis slik at studentene kunne ha problemer med å møte. På det tidspunktet var ikke studieåret startet, og høyskolen visste ikke hvor mange fra første klasse som var aktuelle for intervju. Høyskolens bekymring for at det ikke skulle møte studenter viste seg å ikke slå til ettersom det møtte studenter. Studentene opplevde at det var utviklet gode rutiner for tilbakemeldinger i det daglige, og mente at klassens time er en ordning som fungerer bra. Studentene mener at de har god anledning til medvirkning. De oppfattet det totale læringsmiljøet som godt, og mente de hadde svært velegnede lokaler for undervisningen. Alle tilbakemeldinger om det fysiske læringsmiljø ble raskt fulgt opp, og studentene hadde de nødvendige kanaler for å ta opp saker. I tillegg avgir studentrepresentanten en muntlig rapport ved hvert styremøte. Høyskolen oppfattet innføring av et eget læringsmiljøutvalg som unødig byråkrati, og mente at alle utfordringer innen læringsmiljøet blir løst. Komiteen har ingen grunn til å tro at dette ikke fungerer tilfredsstillende for studentene, men vil likevel anbefale høyskolen å etablere et læringsmiljøutvalg som rapporterer til styret om læringsmiljøet. Selv om det er gode rutiner for å håndtere læringsmiljøspørsmål i det daglige, foreligger det ingen helhetlig oppsummering og analyse av læringsmiljøet. Ved å etablere et læringsmiljøutvalg vil arbeidet med læringsmiljøet bli mer strukturert og dokumentert overfor styret. Aktiviteten og de formelle rammer rundt utvalget bør kunne tilpasses høyskolens størrelse. 10

27 Under de syv områdene som skal være i fokus for kvalitetsarbeidet er det listet opp små og store oppgaver, men det er ikke en systematisk fremstilling av faste rutiner og tiltak. Verken dokumentene fra 2003 eller det dokumentet som ble utarbeidet i forkant av NOKUTs evaluering kan anses for å være en systembeskrivelse. En systembeskrivelse, eller kvalitetshåndbok, skal primært være et dokument de ulike grupper av lærere og studenter skal ha nytte av i kvalitetsarbeidet. De syv livsprosessene ånding, varme, ernæring, utsondring, opprettholdelse, vekst og frembringelse gir også assosiasjoner til den, i kvalitetssikringssammenheng mer kjente, Demings PCDA-sirkel: Plan > Do -> Check -> Act, som er en systematisk modell i fire faser for å planlegge, utføre, kontrollere og korrigere prosesser. De syv livsprosessene kan derfor også være utgangspunktet for et årshjul som tydeliggjør de analyser, evalueringer og vurderinger som skal gjennomføres før et nytt undervisningsår er klart ved Eurytmihøyskolen. Høyskolen har innarbeidede rutiner og arenaer for analyser, vurderinger og beslutninger, som bør kunne systematiseres og fremstilles i et årshjul. Pilarer i årshjulet kan være de årlige planleggleggingsmøtene i januar, juni og august. Aktiviteter som bør kunne inngå i årshjulet er blant annet studentevaluering av undervisningen og lærerne, tilbakemeldinger fra alle kategorier av lærere, rektors vurdering av lærerne, evaluering av praksisperioder, rapport fra et læringsmiljøutvalg, de impulser de halvårlige møter i Sveits gir, samt styrets behandling av budsjettet og årsrapport om kvalitet. Mange utdanningsinstitusjoner har rutiner for skriftlig tilbakemeldinger fra eksterne sensorer om deres generelle inntrykk av kvaliteten på de kandidater som uteksamineres. Dette er en rutine som komiteen anbefaler høyskolen å vurdere om skal innføres og inngå i kvalitetssystemet. Konklusjon Komiteens konklusjoner er at den daglige kvalitetssikringen av utdanningen fungerer bra, men at det mangler den strukturelle rammen som et system bør ha. Det er mange gode eksempler på kvalitetsarbeid, men rutinene er ikke nedfelt i en systembeskrivelse. Høyskolen bør derfor utarbeide en systembeskrivelse med årshjulet for de faste rutinene for kvalitetsarbeid, slik at alle grupper av lærere og studenter kan finne ut hvilket ansvar og oppgaver de har. Høyskolen bør også etablere et læringsmiljøutvalg Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer, vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høyskolens styre - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 11