Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen. Februar 2008

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen Februar 2008

2 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang et system evalueres. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen, ble oppnevnt og leverte sin rapport Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Per-Morten Schiefloe (leder), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet - Prorektor professor Hanne Kathrine Krogstrup, Aalborg universitet - Student Julia Holte Sempler, Universitetet i Tromsø - Dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø Rådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høgskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Kunsthøgskolen i Bergen, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen godkjennes. 2. Styret forventer at høgskolen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen gir for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og gir tilbakemelding om dette til NOKUT. Oslo, Oddvar Haugland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Per-Morten Schiefloe, leder (sign) Hanne Kathrine Krogstrup (sign) Julia Holte Sempler (sign) Håkon Stødle (sign)

4 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organisering av rapporten 5 2. Høgskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier Kort presentasjon av kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Bergen Kvalitetssystem mål, strategi og organisering Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer Vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høgskolens styre Konklusjon og tilrådinger Har Kunsthøgskolen i Bergen et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens tilrådinger Vedlegg Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen Program for komiteens besøk ved Kunsthøgskolen i Bergen Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 23

5 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn Fra er alle akkrediterte norske institusjoner for høyere utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring. Formålet med et slikt system er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høy kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. I henhold til Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler fastsatt av Kunnskapsdepartementet , skal NOKUT evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen minst hvert sjette år. Forskriften fastsetter at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring skal foretas av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningen, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det fremskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll Kort beskrivelse av institusjonen Kunsthøgskolen i Bergen ble etablert i 1996 og dekker fagområder innen visuell kunst og design. Høgskolen har tre avdelinger: Avdeling for design som har fagområdet visuell kommunikasjon og fagområdet møbel og interiør/romdesign; Avdeling kunstakademiet; og Avdeling for spesialisert kunst med de fire fagområdene foto, tekstil, grafikk og keramikk. Hver avdeling har ett bachelorprogram. De to kunstavdelingene har ett felles masterprogram, og Avdeling for design har ett masterprogram i design. I tillegg tilbyr høgskolen et deltidsstudium i skapende kuratorpraksis (60 studiepoeng). Høgskolen har operatøransvaret for det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunsthøgskolen i Bergen har 300 studenter, hvorav rundt 220 er på bachelorgradsprogram og 80 på mastergradsprogram. Høgskolen har i overkant av 100 ansatte, hvorav 30 i tekniskadministrative stillinger og 75 i faglige stillinger.

6 Høgskolen er lokalisert på to studiesteder og i seks forskjellige bygg. Avdelingene for design og spesialisert kunst, samt hovedadministrasjonen er lokalisert i eller rundt Strømgaten, mens Avdeling kunstakademiet holder til i C. Sundts gt. Høgskolen jobber for å få til en løsning for samlokalisering i nybygg. Kunsthøgskolen har delt ledelse på institusjonsnivå med valgt rektor og tilsatt høgskoledirektør. Avdelingene blir ledet av åremålstilsatte dekaner, og har avdelingsråd med eksterne medlemmer Grunnlaget for vurderingen Grunnlaget for den sakkyndige komiteens vurderinger er den dokumentasjon institusjonen sendte inn i forkant av institusjonsbesøket, og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved høgskolen Dokumentasjonen er vurdert ut i fra kravene i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler og Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten fastsatt av NOKUTs styre Departementets forskrift setter følgende krav ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Med hjemmel i ovennevnte paragraf har NOKUT fastsatt følgende 10 kriterier for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 4

7 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. NOKUT oppnevnte i fullmaktssak følgende personer som sakkyndige for evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Kunsthøgskolen i Bergen: - professor Per-Morten Schiefloe, NTNU (leder) - prorektor professor Hanne Kathrine Krogstrup, Aalborg Universitet - student Julia Holte Sempler, Universitetet i Tromsø - dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø. Komiteens sekretær har vært rådgiver Anne Karine Sørskår, NOKUT. Komiteen besøkte Kunsthøgskolen Forut for evalueringen ble høgskolen bedt om å legge frem: - Oversikt over systemet for kvalitetssikring av utdanningen, med informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling. - Institusjonens årsrapport(er) om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. - Noen eksempler på underliggende kvalitetsrapporter/-dokumenter som er angitt i institusjonens kvalitetssikringssystem og som dokumenterer systemet i funksjon. - En kort presentasjon av institusjonen med organisasjonskart. - De mest sentrale plan- og styringsdokumenter for institusjonen. - En presentasjon av viktige nøkkeltall for institusjonens virksomhet de tre siste årene. Oversikten over dokumentasjonen fra Kunsthøgskolen i Bergen finnes i kapittel 4 i denne rapporten. Komiteen hadde under besøket møter med høgskolens sentrale ledelse og en ekstern styrerepresentant, dekaner, studenter (tillitsvalgte og studenter uten verv), tekniskadministrativt tilsatte, faglærere og Læringsmiljøutvalget. Fullstendig program for besøket er vedlagt i kapittel Organisering av rapporten Komiteens rapport er i det følgende organisert slik: Kapittel 2 inneholder komiteens fremstilling og vurderinger av kvalitetssikringssystemet ved Kunsthøgskolen i Bergen, og er disponert med utgangspunkt i de ti kriteriene NOKUT har fastsatt. Kriteriene er her gruppert i tre hovedtemaer: mål, strategi og organisering (2.2); innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer (2.3); vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeid og årlig rapport om kvalitetsarbeid til høgskolens styre (2.4). Kapittel 3 inneholder konklusjon og tilrådinger, og kapittel 4 vedlegg til rapporten. 5

8 2. Høgskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier 2.1. Kort presentasjon av kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen viser til en lang tradisjon med direkte kommunikasjon mellom studenter og fagtilsatte, og for fortløpende drøfting innen fagstaben om hvordan studietilbudet kan justeres. Høgskolen har søkt å etablere et kvalitetsutviklingsprogram som sikrer deprivatisering av studentenes synspunkter gjennom anonymiserte tilbakemeldinger og systematisk fokus - uten å miste de kvalitetene som finnes i den dialogorienterte tradisjonen. Evnen til å holde fast i en slik systematisert dialog og prosessbasert behandling, fremstilles som en av programmets mest utvetydige kvaliteter. Systemet vektlegger å dokumentere hva som faktisk blir gjort, fremfor å beskrive hvordan prosedyrer og rutiner skal utføres. Det innhentes opplysninger om både undervisningsrelaterte forhold og om andre forhold som er relevant for læringsmiljøet. Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) inngår i høgskolens kontinuerlige arbeid med kvalitetssikring som startet i Våren 2005 vedtok styret først prinsippene for utformingen av programmet og deretter programmet. Det er i hovedsak dokumentert på web, og dokumentene Systemintroduksjon til KUP og KUP-prosedyrer beskriver formål, struktur og de elementer programmet innholder. Det foreligger også en brosjyre som omtaler hovedtrekkene i programmet. Programmet inngår i et sett av tiltak som allerede var iverksatt for å implementere Kvalitetsreformen ved høgskolen. Sentralt i kvalitetsarbeidet er også ambisjonen om at studentene så langt som mulig skal ha tilgang til institusjonens samlede faglige ressurser. Kvalitetsutviklingsprogrammet ved Kunsthøgskolen i Bergen er delt inn i fem fokusområder eller kapitler: Studentmottak, studietilbud, semestervurdering og eksamen, læringsmiljø og stipendiater. Hvert av disse kapitlene er delt inn i delområder, og til hvert av disse er det knyttet en målformulering om hva Kunsthøgskolen ønsker å oppnå i forhold til studiekvaliteten. For hvert delområde foretas det regelmessig: 1. Innhenting av informasjon. Her angis hvem som har ansvar for å hente inn en definert informasjon. 2. Rapport/analyse. Her angis hvem som har ansvar for å utarbeide rapport og foreta analyse av de innsamlede data. 3. Vurdering av status. Her angis hvem som har ansvar for vurderingen, og hvilket skriftlig grunnlag vurderingen bygger på. 4. Beslutning om eventuelle tiltak. Her angis hvem som har beslutningsmyndighet, og hvilket skriftlig grunnlag beslutningen bygger på. 5. Iverksetting av tiltak. Her angis hvem som har ansvar for iverksetting av tiltak besluttet under punkt 4. I KUP-prosedyrer blir disse fem punktene fremstilt i et skjema som viser hvem som har ansvar for å innhente og analysere informasjon, hvem som vurderer denne informasjonen, beslutter eventuelle tiltak, og hvem som har ansvar for å iversette disse tiltakene innen alle fem fokusområdene. 6

9 Det skilles mellom den lille og den store kvalitetssirkelen. Behandling av det enkelte undervisningstiltak betegnes som den lille kvalitetssirkelen, mens den store kvalitetssirkelen omfatter opptak, studietilbud, vurderingsformer og læringsmiljø. Den lille kvalitetssirkelen består av de tre hovedelementene aktivitet evaluering ny aktivitet. Hvert undervisningstiltak blir evaluert av studentene og skal sammen med faglærers oppsummering danne grunnlag for forbedringer neste gang tiltaket blir tilbudt. Den store kvalitetssirkelen starter med at det ved slutten av hvert semester gjennomføres en semesterevaluering som alle studenter skal delta i. Søkere som er inne til intervju i forbindelse med andreopptaket, blir bedt om å svare på en spørreundersøkelse. For flere av delmålene under de fem hovedmålene starter informasjonsinnhentingen med en strukturert samtale med en definert gruppe. Samtalene ledes av dekan og gjennomføres med utgangspunkt i faste maler. Oppsummeringer og rapporter fra opptak og semesterevalueringer er grunnlaget for diskusjoner på styringsdialogmøtet, og påfølgende dekanmøte er det viktigste forum for beslutning om tiltak. Årsrapporten til styret sammenfatter enkeltelementene i institusjonens kvalitetsarbeid. Her gjennomgås status for alle fokusområder for kvalitetsarbeidet. Rapporten behandles i Læringsmiljøutvalget før den går til styret Kvalitetssystem mål, strategi og organisering Grunnlaget for Kunsthøgskolens kvalitetsutviklingsprogram omtales her. Kapitlet omhandler sammenhengen mellom høgskolens strategiske arbeid og målene for kvalitetsarbeidet, hvordan kvalitetsarbeidet er organisert og forankret i organisasjonen sett i forhold til NOKUTs kriterier 1, 2, 3, 4 og 9: - Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. - Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. Beskrivelse ut i fra høgskolens innsendte dokumentasjon Kvalitetssikring er ett av sju punkter i høgskolens strategiplan : Kvalitetssikringsarbeidet må sees i sammenheng med målsettingen om å være en lærende organisasjon. Det skal etableres et kvalitetssikringssystem for alle deler av den faglige virksomheten. Dette er både et krav og en konstruktiv utfordring. Kunsthøgskolen skal bruke systematiske tilbakemeldinger fra studentene som verktøy for utviklingen av studiekvaliteten. Det skal utvikles prosedyrer som sikrer systematisk forbedring. Kunsthøgskolen skal også videreutvikle kvalitetssikringssystemer for de administrative oppgavene. Når problemområder synliggjøres via evaluering eller andre former for rapportering, skal dette føre til tiltak og endring. 7

10 Både studentene, de tilsatte og institusjonen som helhet vil ha mye å vinne på et godt integrert system for kvalitetssikring.. Punktet Utdanning og læringsmiljø inkluderer også en formulering om kvalitetssikring. Her heter det Tiltak for kvalitetssikring skal fremme fortløpende utvikling av studietilbud og læringsmiljø.. I KUP-prosedyrer inngår det målformuleringer for hvert delområde under fokusområdene. Disse er også gjengitt i brosjyren om kvalitetssystemet. Eksempel på mål er: 2. Studietilbud Studieplaner: Studieplanene skal være relevante i forhold til fagfeltenes diskurser. Undervisningstilbud: Det enkelte undervisningstiltak og sammensetningen av disse skal være relevant og oppfylle kravene i studieplanen. Undervisningskalenderen skal gi nødvendig informasjon om alle undervisningstiltak og ha en hensiktsmessig påmeldingsprosedyre. Individuell utdanningsplan: Ordningen med individuell utdanningsplan skal ivareta studentenes rett til å gjøre individuelle valg og sikre tilstrekkelig fordypning. Studentene skal få relevant faglig veiledning i arbeidet med utdanningsplanen. Tverrfaglighet: Tilretteleggingen av studiene skal sikre studentenes rett til å utvikle sammensatte kompetanser. Utvekslingsavtaler: KHiB skal ha avtaler som sikrer studenter fra samtlige fagområder mulighet til faglig relevante utvekslingsopphold ved akkrediterte institusjoner.. Tilsvarene mål er satt for fokusområdene studentopptak, semestervurdering, læringsmiljø og stipendiater. Grunnlaget for kvalitetssystemet ble lagt i 2002/2003, da studenter, faglig tilsatte, administrasjon og ledelse var med i en omfattende prosess med å iverksette Kvalitetsreformen. Reformen, som ble iverksatt fra studieåret 2003/2004, innebar blant annet: en totalrevisjon av studieplanene; innføring av studiekontrakt med mal for individuelle studieplaner, der studenten selv skal forme mål og planer for sitt studium; studiekalender i ny digitalisert form; og semestervurdering av den enkelte student, for å kunne dokumentere faglig utvikling. For noen fagområder var det nytt både at lærerne skulle evaluere studentene, og at studentene skulle evaluere undervisningen på en formell og transparent måte. Alle faglige stillinger ble omgjort til åremålsstillinger ved etableringen av Kunsthøgskolen i Bergen i Det har siden da vært arbeidet systematisk med kvalitet i tilsettingsprosedyrene. Videre ble det iverksatt en ordning med faste, halvårlige møter mellom representanter for den enkelte avdeling og høgskolens ledelse. Dokumentet KUP-prosedyrer beskriver målformuleringer for alle fem fokusområder og angir hvem som har ansvar for hver av de fem fasene som inngår i kvalitetssikringen. Styret skal i tillegg til å behandle årsrapporten om kvalitetsarbeid, også behandle de semestervise studentevalueringene av læringsmiljøet, opptaksundersøkelsen og årsrapporten fra Læringsmiljøutvalget. Faglig stab skal følge opp studentevalueringer og lage en egenvurdering av sine undervisningstiltak. Hver dekan skal ha medarbeidersamtale med sine faglig tilsatte, der blant annet resultater fra studentevalueringen av undervisningen er et tema. Faglig tilsatte har ansvar for å utarbeide gode beskrivelser av undervisningstiltak, følge opp sikkerhets- og lovlighetsvurdering, påse at alle studenter som deltar er påmeldt, registrere om alle studenter som er påmeldt faktisk deltar, og levere kursoppsummeringer. 8

11 Dekanmøtet, som er høgskolens ledergruppe, består av rektor, høgskoledirektør, prorektor, de tre dekanene og de administrative lederne, og utgjør det viktigste forum for beslutning om tiltak. Fagstabsmøtet ved hver avdeling skal planlegge oppstart av undervisningen. Styringsdialogmøte, som avholdes en gang i halvåret mellom høgskolens ledelse og hver av de tre avdelingene, er et viktig forum for drøfting av studiekvalitet. Drøftingene er strukturert etter maler med detaljert beskrivelse av temaer. Læringsmiljøutvalget skal delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljø. Gjennomgang av rapportene fra semesterevalueringene er et viktig tema i møtene. Studentrepresentantene har fått tilsendt rapportene på forhånd, slik at de har anledning til å innhente synspunkter fra studentrådet før møtet. Arbeidsmiljøutvalget skal iverksette eventuelle tiltak som vedrører det fysiske læringsmiljøet. Studentene er tillagt ansvar for å delta aktivt i læringsmiljøet, melde seg på undervisningstiltak i samråd med hovedveileder og, i samsvar med individuell utdanningsplan, evaluere all undervisning og delta aktivt i studentdemokratiet. Prorektor, som er KUP-koordinator, har en sentral rolle i innsamling og bearbeiding av den dokumentasjon systemet genererer. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Komiteen fikk under besøket bekreftet inntrykket av Kunsthøgskolen i Bergen som en lærende organisasjon, som både har evne til å stille spørsmål og til å lære av erfaringer. Det formelle kvalitetssikringssystemet var ett av flere tiltak som ble innført i kjølvannet av Kvalitetsreformen, og dette inngikk i et systematisk arbeid med organisasjonsbygging, større vekt på formelle strukturer og standardisering av virksomheten. Tiltakene fremstår som godt forankret, og har vist seg å være robuste. De nye formelle tiltakene synes å utfylle etablerte uformelle rutiner og praksiser på en god måte. Det ble fra ledelsens side uttalt at klare strukturer var en forutsetning for å kunne gi faglig og kunstnerisk frihet. Prorektor ble av lærerne sett på som systemeier, men de mente han, sammen med den øvrige ledelsen, hadde lykkes i arbeidet med å forankre systemet i organisasjonen. Komiteen fikk et klart inntrykk av at Kunsthøgskolen i Bergen er en velfungerende organisasjon. Implementeringen av kvalitetsreformen og kvalitetssystemet var klart forankret i styret og i faglig og administrativ ledelse. Ledelsen har lagt vekt på å tydeliggjøre nødvendigheten av systematisk kvalitetssikring, og har sett på det som avgjørende å ikke gi uttrykk for ambivalens underveis. En har også lagt vekt på å utvikle kvalitetssikringssystemet slik at det oppfattes tjenlig for fagene. Det ble uttalt at uten solid forankring i den faglige ledelsen ville det ikke vært mulig å implementere slike formelle systemer. Kunsthøgskolen i Bergen har en studentgjennomstrømming på over 95 %, slik at manglende måloppfylling når det gjelder studiegjennomføring ikke er en aktuell problemstilling. Ledelsen forklarer den høye gjennomføringsprosenten med at studentene som søker opptak er særdeles motiverte og målrettede, og at de får et studieopplegg som representerer en utvikling av deres individuelle prosjekter. Studentene pekte på det tette samholdet som blir utviklet i kullet, og som bidrar til at alle har et sterkt ønske om å fullføre utdanningen sammen med resten av klassen. 9

12 Kunsthøgskolen har måttet jobbe for å få rekruttert studenter til tillitsverv, men når de først var rekruttert var de engasjerte og gjorde en god jobb. Alle studentene ble introdusert til kvalitetssystemet når de begynte ved høgskolen, slik at bruken av dette oppfattes som like selvfølgelig som andre rutiner de pålegges. Læringsmiljøutvalget ble ansett som en viktig møteplass mellom høgskolens ledelse og studentene, og det var stor takhøyde for hvilke saker som kunne meldes inn. Dekaner og lærere opplevde at de i stor grad arbeidet med å sikre kvaliteten i utdanningen slik som de alltid hadde gjort. Det som er nytt, er delvis systematikken i dette arbeidet, og dels at studentevalueringer og oppfølging av disse, nå ikke lenger bare er noe som angår den enkelte lærer og faggruppe, men er åpent for innsyn og tilbakemeldinger. De teknisk-administrativt tilsatte var svært fornøyd med sin arbeidssituasjon, og opplevde de strukturelle tiltakene i tilknytning til kvalitetssikringen som utelukkende positive. Et utsagn som er dekkende for denne gruppens tilbakemeldinger er Ved Kunsthøgskolen er det lett å oppdatere og bli oppdatert. Et generelt synspunkt var at det er god kontakt mellom de teknisk-administrativt funksjonene og fagmiljøene. Det ble sagt at ettersom det er en liten høgskole, greier de teknisk-administrativt tilsatte å fange opp det som skjer, selv om det ikke alltid er formaliserte tilbakemeldinger og informasjon fra ledelsen. Det er i liten grad utarbeidet rutinebeskrivelser for de funksjoner de teknisk-administrativt tilsatte ivaretar. Kvalitetssystemet inneholder noen målformuleringer som inkluderer dette støtteapparatet, og de tilsatte fikk i noen grad tilbakemelding om jobben de utførte gjennom semesterevalueringene. Komiteen mener at høgskolen har en størrelse som gjør at den ligger i grenselandet til å være for stor til å fungere uten rutinebeskrivelser og formaliserte rutiner for informasjonsflyt. Mangel på rutinebeskrivelser betyr at utføringen av de tekniskadministrative arbeidsoppgavene kan bli for personavhengig. Konklusjon og tilrådinger Høgskolens kvalitetssikringssystem er godt forankret i strategiplanen, og inneholder målformuleringer som er styrende for hvordan systemet er dokumentert. Det er godt organiserte rutiner som omfatter alle sider ved utdanningstilbudene. Høgskolen synes å ha utviklet et robust system som er godt forankret i ledelsen, blant lærerne og studenter. Komiteen ser ikke at det er behov for vesentlige endringer på dette området. Komiteen vil imidlertid tilrå at høgskolen i det videre arbeidet: Vurderer bedre integrering av teknisk-administrative støttefunksjoner Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer Fase 1 Innhenting og Fase 2 Analyse/rapport i KUP omtales i dette kapitlet med utgangspunkt i NOKUTs kriterium 5: - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen. 10

13 Beskrivelse ut i fra høgskolens innsendte dokumentasjon Det samles inn og utarbeides rapporter for hvert av fokusområdene. Innhenting og behandling av informasjon skjer som følger i de ulike fokusområder: Fokusområde studentopptak Opptaksundersøkelsen foretas via et elektronisk spørreskjema blant alle studenter som har vært inne til intervju i forbindelse med andreopptak. Malen er lagt i KUP-prosedyrer. Evalueringen dekker de fleste målformuleringer under fokusområdet studentopptak. Andre opplysninger hentes inn via søkerstatistikk, informasjons- og søknadsmateriale, erfaringer fra opptakskomiteene, studentevalueringer av oppstartsuken og semesterevalueringer. Studiesjef utarbeider en opptaksrapport med analyse og utvelgelse av sentral informasjon fra opptaksundersøkelsen og andre kilder. Fokusområde studietilbud Studietilbudene er organisert i undervisningstiltak av svært forskjellig karakter, eksempelvis arbeid i grupper, veiledning som fokuserer på individuelt arbeid, tematiske prosjekter, tekniske kurs, samt teoriseminarer og forelesningsrekker. Omfanget av studietiltak kan variere, fra en uke til flere semestre. Også veiledning defineres som et undervisningstiltak, og blir gjenstand for evaluering. Studentene har varierende grad av frihet til å kunne velge blant de om lag 250 undervisningstiltak som tilbys, og de komponerer sin individuelle studieplan i samarbeid med hovedveileder. Ved begynnelsen av studieåret settes det opp en digitalisert undervisningskalender, der studentene melder seg på de aktiviteter de skal delta på gjennom hele studiet. Min side gir studenten oversikt over de undervisningstiltak de er påmeldt. Ett døgn før sluttdato av et undervisningstiltak gjøres det automatisk tilgjengelig en lenke fra Min side til en anonymisert evaluering av undervisningstiltaket. Når spørreundersøkelsen åpnes, får studenten 14 dager til å evaluere tiltaket. Det blir blant annet stilt spørsmål om hvorvidt studentene får god nok informasjon om undervisningstiltak, om tiltakets innhold og relevans, om fagpersonalets innsats og om egeninnsats. Det er også rom for å gi forslag til forbedringer. De faglige ansvarliges oppsummering av undervisningstiltaket skal være utfylt to uker etter tiltakets sluttdato. Det fremgår av avdelingenes virksomhetsplaner at mindre enn halvparten av de faglig tilsatte har laget slike oppsummeringer. Beskrivelser av undervisningen, påmeldingsstatistikk, evalueringer og faglærernes oppsummeringer samles i rapporter for hvert undervisningstiltak og blir gjort tilgjengelig for dekan. Faglærer får tilgang til rapport fra sitt undervisningstiltak. Primært er det den enkelte faglig tilsatte som har ansvar for oppfølging og justering av opplegg på basis av tilbakemeldinger fra studentene. Studentevalueringen inngår som et grunnlag for medarbeidersamtalen mellom dekan og faglig tilsatt. Rapportene for hvert undervisningstiltak samles og akkumuleres av KUP-koordinator. Semesterevaluering gjennomføres elektronisk ved slutten av hvert semester etter mal beskrevet i KUP-prosedyrer. Det stilles blant annet spørsmål om samarbeid på tvers av avdelingene, om studentene får den informasjon de trenger, om det fysiske læringsmiljøet, om egeninnsats og tidsbruk, faglig progresjon og bruk av e-post og nettsider. I denne evalueringen er det i vårsemesteret lagt inn særskilte spørsmål rettet mot avgangsstudentene, og i høstsemesteret lagt inn spørsmål rettet mot nye studenter. Alle studenter er i 11

14 studiekontrakten pålagt å gjennomføre evalueringen. Oppslutningen har derfor ligget rundt %, men våren 2007 var svarprosenten sunket til 63. Rapportene fra semesterevalueringen samles av KUP-koordinator som lager en samlerapport. På grunn av at høgskolen har små kull, og at informasjonen derfor kan oppleves som sensitiv, er rapporten fra semesterevalueringene ikke gjort åpen tilgjengelig på nett. Strukturen og inndelingen i disse rapportene har utviklet seg, slik at rapporten fra 2006 er mer innholdsrik og analytisk enn den første. Markerte enkeltutslag betegnes som alarmer. Der det fremkommer en alarm går en inn i fritekstsvarene for om mulig å finne utdypende informasjon. Andre informasjonskilder under området studietilbud er søkerstatistikk og studiepoengproduksjon, eksterne sensorers oppsummering av faglig nivå, strukturerte samtaler mellom dekaner og hovedveiledere, avtaleportefølje (utvekslingsavtaler), utvekslingsstatistikk og studentenes utvekslingsrapporter. Fokusområdet semestervurdering og eksamen Informasjon hentes inn via semesterevaluering, semestervurdering, eksamensstatistikk, opptakstall og prognoser for gjennomføring. Semestervurdering er semestervise samtaler med hovedveileder der studenten legger frem sine resultater gjennom semesteret, og der det blir konkludert hvorvidt studenten har vist tilstrekkelig faglig progresjon til å gå videre til neste semester. Dette er også et middel for å sile ut de studenter som ikke er kommet så langt at de kan fremstille seg til eksamen. Noen fagområder har også en ordning der studentene leverer en skriftlig refleksjon over sitt arbeid. Enkelte elementer som tidligere inngikk i denne rapporten er overført til semesterevalueringen. For Avdeling kunstakademiet representerer denne ordningen en betydelig endring, da det for denne avdelingen tidligere ikke var noen formell vurdering av studenten underveis eller slutteksamen. Fokusområdet læringsmiljø Informasjon hentes inn via semesterevalueringer, studentevalueringer av undervisningstiltak, fagstabs oppsummering av undervisningstiltak, protokoller fra læringsmiljøutvalget og eventuelt fra Arbeidsmiljøutvalget, virksomhetsplaner og utlåns- og innkjøpsstatistikk fra biblioteket. Fokusområdet stipendiater Informasjon hentes inn fra prosjektbeskrivelser, planer for fagspesifikk obligatrisk del for KHiB- stipendiater, årsrapporter fra stipendiater, årsrapporter fra veiledere, eventuelle tilbakemeldinger fra programstyret og programstyrets styringsdokumenter og prosedyrer. For flere av delmålene starter informasjonsinnhentingen med en strukturert samtale med en definert gruppe. Disse samtalene ledes av dekan og gjennomføres med utgangspunkt i faste maler. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Kvalitetssystemet kan oppfattes som relativt omfattende og komplisert, men fremstår likevel som enkelt i bruk for lærere og studenter. Den systematiske ordningen med evaluering av alle undervisningstiltak og semesterevaluering ble omtalt som lett og fleksibel, samtidig som den i stor grad fanger opp det som skjer. 12

15 Både faglærere og studenter ønsket en ordning med alt eller ingenting, det vil si en ordning der alle tiltak alltid skulle evalueres. En ordning der bare noen tiltak ble gjenstand for evaluering, kunne virke stigmatiserende. Den administrative behandlingen i ettertid var heller ikke så tidkrevende som det kunne se ut til ut i fra dokumentasjonen, ettersom skjemaene er standardiserte og nettbaserte. Å besvare en studentevaluering medfører ikke noe papirarbeid for studentene. Studentene gav uttrykk for at det ikke var brysomt å bruke noen minutter på et undervisningstiltak de var fornøyde med. Systemet fungerte slik at de som hadde noe å melde tilbake, kunne bruke noe lenger tid på å gi uttrykk for eventuell misnøye. Evalueringstrøtthet synes derfor hittil ikke å være en aktuell problemstilling for Kunsthøgskolen. Det ble også fra studentenes side sagt at standardiserte skjema passet bra for en kunstutdanning der de individuelle oppleggene var så forskjellige at det uansett ikke var mulig å lage et skjema som passet 100 % for alle. Det ble ikke oppfattet som et stort problem at enkelte spørsmål ble oppfattet som helt irrelevant for noen tiltak (for eksempel spørsmål om kritisk refleksjon i et mørkeromskurs). Studentene opplevde det som positivt å ha et formelt system for tilbakemelding på siden av den uformelle tilbakemeldingen som skjer i den daglige dialogen mellom lærer og student. Evalueringene ble sett på som en forlengelse av tradisjonen med dialog, men i tillegg ser nå dekan (og KUP-koordinator) resultatene. Studentene mente den nettbaserte evalueringen hadde senket terskelen for tilbakemelding, og gjort det lettere å komme med kritikk som det ofte var vanskelig å komme med direkte til læreren. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved hvor reell anonymiteten kunne være ved en liten høgskole med små studentgrupper. Manglende egenrapportering om undervisningstiltak fra faglærerne har vært et gjennomgående tema i de rapporter systemet genererer. Ledelsen påpekte at det likevel var en positiv utvikling i retning av at det nå kommer inn flere slike rapporter. De erkjenner at det tar tid å utvikle en kultur hvor fagstaben venner seg til å reflektere over egen virksomhet, og nedtegner dette i en egenvurdering av undervisningstiltaket. Komiteens generelle inntrykk er at ordningen med studentevaluering av alle undervisningstiltak fungerer godt. Det er imidlertid et relativt rigid system, som antakelig bør oppmykes noe. Selv om det ikke oppfattes som et problem nå, bør det kunne diskuteres om det kan være hensiktsmessig å gi rom for å velge andre former for evaluering av undervisningstiltak enn bruk av det standardiserte elektroniske skjemaet, uten at krav til dokumentasjon og rapportering fravikes. Det at faglærer må tenke gjennom hvilken evaluering som er hensiktsmessig for et tiltak, kan også bidra til at bruken av egenvurderinger øker. Det ble uttalt at ikke alle studenter så viktigheten av å gjennomføre semesterevalueringen. De hadde det greit ved høgskolen, og hadde ikke noe spesielt å melde fra om. Noen savnet også mulighet for å henge på fagspesifikke spørsmål i det standardiserte skjemaet. Både studenter og tilsatte viste til et eksempel der semesterevalueringen hadde fanget opp at det var problemer ved et bestemt fagområde. Dette var noe flere opplevde, uten å kunne sette ord på det. Ved at semesterevalueringen klart indikerte at det er problemer, kunne høgskolen gå nærmere inn i dette for å avdekke hva problemet egentlig bestod i. Uten en slik semesterevaluering som grunnlag, vil det ikke alltid vært så lett å ta tak i et fagområde for å se hva som ikke fungerer bra. 13

16 Komiteens inntrykk er at semesterevalueringene fanger opp forhold som evalueringen av undervisningstiltak ikke fanger opp, men mener at høgskolen bør se på muligheten for tilpasse spørreskjemaene gjennom åpninger for å føye til fagspesifikke spørsmål. Høgskolen har ikke noe etablert system, eller faste rutiner for å hente inn tilbakemeldinger fra omverden med hensyn til kvaliteten på de kandidatene som uteksamineres. Eksterne sensorer, som var rekruttert både fra profesjonsmiljøene og fra andre utdanningsinstitusjoner, kom ofte med tilbakemeldinger. Kunstnere ble i stor grad brukt som gjestelærere, og de melder gjerne tilbake om sine inntrykk. Åremålstilsatte lærere er også en garanti for kontakt med omverden. I intervjuene med ledelsen og det faglige personalet ble det imidlertid understreket at eksterne vurderinger er en innvevd del av kunstnerisk virksomhet. Studentenes arbeider er alltid utsatt for innsyn fra offentligheten, blant annet gjennom utstillinger, og de skal ut i et yrkesliv med sterk konkurranse. Kunstlivet ble omtalt som beinhardt, og det ville med en gang oppstå rykter dersom høgskolen ikke leverte som forventet. Kunsthøgskolen opplevde selv at de er i front av det som skjer i Bergens kunstmiljø. Flere lærere/dekaner fortalte at de kjente godt til hva deres tidligere studenter driver på med, men uten at de hadde et formalisert opplegg for å undersøke dette. En kandidatundersøkelse står på høgskolens ambisjonsliste, men var ikke et tiltak de hadde kunnet prioritere til nå. Både studenter og lærere etterlyste en markedsundersøkelse som kunne avdekke hvilke undervisningstiltak studentene savnet ved høgskolen. Konklusjon Høgskolens innsamling av informasjon gjennom omfattende evalueringer og strukturerte samtaler synes å fungere godt. I implementeringsfasen har det vært nødvendig å ha en stram struktur med standardiserte skjema som omfatter alle undervisningstiltak og avdelinger. Komiteen har følgende tilrådinger for det videre arbeidet med å utvikle systemet: Høgskolen bør vurdere å systematisere tilbakemeldinger fra omverdenen. Høgskolen bør vurdere om det kan være hensiktsmessig å forenkle og myke opp evalueringssystemet Vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høgskolens styre KUP fase 3 - vurdering; KUP fase 4 - beslutning og KUP fase 5 - iverksetting, blir i dette kapittel drøftet med utgangspunkt i NOKUTs kriterier 6, 7, 8 og 10: - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) - Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 14

17 Beskrivelse ut i fra høgskolens innsendte dokumentasjon Hver enkelt faglig ansvarlig har ansvar for å analysere og vurdere resultat fra studentevalueringene av undervisningstiltak. Oppfølging er primært en sak mellom dekan og faglærer. Semesterevalueringene blir sammenfattet i en todelt rapport. Den ene rapporten inneholder kvantitative data med kommentarer og distribueres i dekanmøtet og til styret. Den andre rapporten har også med alle fritekstsvar fra studenten, og er bare tilgjengelig for ledelsen. Dekan oppsummerer drøftingene mellom dekan og fagstab og dette dokumenteres i referat. Rapportene blir vurdert og drøftet i de halvårlige styringsdialogmøtene som institusjonsledelsen har med de tre avdelingene, og i Læringsmiljøutvalget. Resultater dokumenteres i separate notat for hvert delområde i hver av de tre avdelingene. Det betyr at det for eksempel under fokusområdet studietilbud, som har fem delområder, blir utarbeidet 15 notater fra styringsdialogmøter. Beslutninger om eventuelle tiltak blir tatt i høgskolens ledermøte (dekanmøtet). Her gjøres prioriteringer vedrørende viktigheten av tiltak, også realistiske vurderinger av hva som kan gjøres, eksempelvis når det gjelder romforhold, opp mot Kunsthøgskolens rammebetingelser. Drøftingene dokumenteres i oppsummeringer. På samme måte som for notat fra styringsdialogmøter lages det en oppsummering for hvert delområde. Det utarbeides årlig en rapport om Kvalitetsutviklingsprogrammet. Årsrapporten for tar for seg fire av de fem fokusområdene i planen. Rapportering fra stipendiater inngår ikke. For hvert fokusområde gjengis delmål og det gis en omtale av aktiviteten, en tilstandsvurdering, orientering om tiltak som er iverksatt og som er planlagt iverksatt, samt fremtidige utfordringer. Årsrapporten for har sju punkt som tildels er sammenfallende med fire av fokusområdene, men tar i tillegg med internasjonalisering, styring og regelverk som egne punkt. Avdelingenes virksomhetsplaner, som er grunnlag for budsjettbehandlingen, omhandler hovedtrekk (utfordringer og resultater) fra avdelingenes arbeid med kvalitetssikring. Komiteens vurderinger og funn under institusjonsbesøket Dekaner og lærere gav uttrykk for at KUP-programmet har bidratt til å utvikle interessante og konstruktive diskusjoner og sette kritisk refleksjon i system. Deprivatiseringen fører til gode diskusjoner om hva som er kvalitet, slik at systemet ikke bare får en kontrollfunksjon, men også bidrar til faglig utvikling. Faglærerne mente de hadde nytte av studentevalueringene av undervisningstiltak, og påpekte at disse ble brukt som grunnlag for å planlegge undervisningen for neste semester. De opplevde det også som skjerpende å vite hva de ble evaluert på, og gjorde gjerne en ekstra anstrengelse for at det skulle bli bra. Det ble sagt at når disse evalueringene er så formelle, får faglærerne en distanse til dem som gjør at de tar det som fremkommer på alvor, og at det er lettere å gjøre forandringer når det kommer frem i en formell evaluering at ting bør endres. Lærerne var imidlertid opptatt av at den formelle evalueringen bare måtte fungere som et supplement til de daglige samtaler og kontakt mellom lærere og studenter. Dekanene gav 15

18 uttrykk for at problemer som ble avdekket, også forhold som gjelder den enkelte faglærers prestasjoner, var lettere å håndtere i et formelt system. Rapporter fra semesterevalueringene viser at det er forskjeller mellom avdelingene når det gjelder grad av måloppfyllelse under fokusområdet studietilbud. Et eksempel er delte meninger om bruk av individuelle utdanningsplaner, og herunder hva slags muligheter det er for tverrfaglighet. Det fremkom under intervjuene at noen studenter oppfatter sine studier som så strukturerte at det gis lite rom for valg, mens andre oppfatter muligheten til å velge mellom ulike fag som et gode ved høgskolen. Det ble fra lærernes side sagt at det var tilfelle at noen studier måtte gi mindre rom for valg enn andre, og at tverrfaglighet ikke innebærer at studenten fritt skal kunne shoppe undervisningstiltak. Noen studenter blir derfor stoppet av sin faglærer når planen skal godkjennes. Over 50 % av studentene har utenlandsopphold som et undervisningstiltak. Disse tiltakene inngår i kvalitetssystemet, og blir evaluert på samme måte som andre tiltak. Det fremgår av rapportene at ordningen med studentutveksling fungerer bra ved alle avdelinger, og denne oppfatningen hadde også de som ble intervjuet. De fleste studenter er svært fornøyde med sin veileder, men det fremkom også under intervjuene at enkelte studenter opplever at veilederne er lite tilgjengelige. Disse studentene vet ikke alltid hvor de skal ta opp misnøye ved veiledningen, mens andre studenter var klare på at de ville ha gått til dekan dersom en slik situasjon oppstår. Studentene ønsket seg bedre tilbakemelding om tiltak som var iverksatt på grunnlag av evalueringene. Én avdeling hadde ukentlige møter hvor dekan gav tilbakemelding om små og store tiltak, og dette oppfattet studentene som svært positivt og viktig. Det var særlig personalsaker som det var vanskelig å gi tiltakemelding om. Kritikk av lærere ble alltid håndtert av dekan, men det var ikke alltid at allmøter var det rette forum for å gi tilbakemeldinger til studenter om personalsaker. Konklusjon Høgskolen har gode rutiner for å utnytte den informasjon systemet genererer, og bruker resultatene til å utvikle kvaliteten i utdanningen. Komiteen har følgende anbefaling: Høgskolen bør avstemme forventningene mellom hva som er mulig og hva som er ønskelig, både når det gjelder å utnytte individuell utdanningsplan til tverrfaglighet, og hva som er et rimelig omfang av individuell veiledning. 16

19 3. Konklusjon og tilrådinger 3.1. Konklusjon - Har Kunsthøgskolen i Bergen et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens generelle inntrykk er at høgskolen har utviklet et helhetlig og systematisk kvalitetssystem som er implementert i hele organisasjonen. Systemet er omfattende og genererer store datamengder som ikke belaster i vesentlig grad, verken med hensyn til innsamling eller bearbeiding av data. Det synes også som om resultatene anvendes på en fornuftig måte. Systemet har aksept i organisasjonen. Alle lærere og studenter er i prinsippet berørt, og inntrykket er at de fleste bruker det og vurderer det som nyttig. Hovedgrepet i kvalitetssystemet ved høgskolen er likevel dialogen og den nære kontakten mellom lærere og studenter. Høgskolen synes å ha lykkes i å få til et konstruktivt samspill mellom dialogen i den uformelle kvalitetssikringen, og de formelle evalueringene gjennom et systematisk rapporteringssystem. Det formaliserte systemet kan ikke erstatte den uformelle dialogen, men er viktig for å fange opp forhold som ikke fanges opp på andre måter. Innføring av semestervurdering der studentenes progresjon blir synliggjort, innebærer også en betydelig kvalitetssikring. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten ved den høye graden av standardisering med hensyn til evalueringer, og om det nå er behov for å myke litt opp. Komiteen har imidlertid full forståelse for at det har vært nødvendig med et omfattende og standardisert system i implementeringsfasen. Komiteen ser også at ledelsen har tatt grep om implementeringen, og at den har lykkes blant annet fordi det ikke er signalisert ambivalens underveis. Den manifeste delen av kvalitetssystemet fremstår i hovedsak som reaktivt, ettersom det dokumenterer i ettertid hva som er gjort. Det kan være vanskelig å opprettholde entusiasme for et reaktivt system over lengre tid. Den viktigste kvalitetssikringen ligger ofte i planleggingen. En mer proaktiv tilnærming, med kvalitetssikring i forkant, kan derfor føre til en mer robust kvalitetssikring på sikt. Komiteens konklusjon er at Kunsthøgskolen har utviklet et godt system for kvalitetssikring av utdanningen som er i tråd med de krav som stilles, og som har de kjennetegn som er nedfelt i NOKUTs 10 kriterier for et tilfredsstillende system. Komiteen anbefaler at systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen godkjennes Komiteens tilrådinger Høgskolen bør avstemme forventningene til hva som er mulig og hva som er ønskelig, både når det gjelder å utnytte individuell utdanningsplan til tverrfaglighet, og hva som er et rimelig omfang av individuell veiledning Høgskolen bør vurdere om systemet på sikt også bør innrettes mot en mer proaktiv tilnærming til kvalitetssikring Høgskolen bør vurdere å systematisere tilbakemeldinger fra omverdenen 17

20 Høgskolen bør vurdere bedre integrering av teknisk-administrative støttefunksjoner Høgskolen bør vurdere om det kan være hensiktsmessig å forenkle og myke opp evalueringssystemet. 18

21 4. Vedlegg 4.1. Dokumentasjonen av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Bergen Dokumentasjon sendt komiteen Presentasjon av Kunsthøgskolen i Bergen 2. Oversikt over tilsendt og annen tilgjengelig dokumentasjon 3. Strategiplan Kunsthøgskolen i Bergen Organisasjonskart 5. Kunsthøgskolens kvalitetsarbeid (en orientering til NOKUT) 6. Systemintroduksjon KUP (utskrift fra web) 7. KUP prosedyrer (utskrift fra web) 8. Rapporter Semesterevaluering høsten 2006, Semesterevaluering våren 2006 og semesterevaluering høsten Semesterevalueringene : Utviklingstrekk ved KHIB 10. Styringsdialogmøter med avdelingene vår KUP årsrapport og KUP rapport Power-point presentasjon: Undervisning og kvalitet 13. Brosjyre Kvalitet i studiene 14. Rapport og planer (til Kunnskapsdepartementet) 15. Premisser for budsjettdisponering Virksomhetsplan 2007 Avd. for design, Virksomhetsplan 2007 Avd. kunstakademiet, og Virksomhetsplan 2007 Avd. for spesialisert kunst. 17. Fokusområde 1 opptak :Oppsummering fra Styringsdialogmøter med avdelingene høst 2005, oppsummering fra påfølgende dekanmøte og Opptaksrapport 2007, Opptaksundersøkelse 2006 og slutrapport fra studentopptaket Fokusområde 2: Studietilbud Oppsummering fra styringsdialogmøter med avdelingene høst 2006, eksempel på undervisningstiltak (utskrift fra nettside), eksempel på evaluering av undervisningstiltak, eksempel på individuelle utdanningsplaner, KHiBs undervisningskalender , gradsforskrift, studiekontrakt og studieplaner for høgskolen 6 programmer 19