Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )"

Transkript

1 Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag Utviklingen av et kvalitetssikringssystem Forslag til kvalitetssikringssystem Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Resultatkvalitet Ansvar, oppfølging og rapportering NB: Dette er en kortversjon av kvalitetssikringssystemet ved HBO, slik styret for HBO vedtok det sommeren Den totale beskrivelsen av systemet er betydelig mer detaljret, og består totalt av 91 sider. 2

3 1. Sammendrag. Utvikling, ivaretakelse og oppfølging av kvalitetssikring avhenger av mange forskjellige aspekter. Arbeidsgruppa mener at fokus først og fremst må rettes mot: 1. Sterk forankring i høgskolens styrende organer og i ledelsen. 2. Hensiktsmessige og rasjonelle metoder for å avdekke sviktende kvalitet. 3. Entydig ansvarsplassering m.h.t. gjennomføring av kvalitetssikringstiltak og oppfølging av sviktende kvalitet. 4. Belønning/incentiver, som skal bidra positivt til kvalitetssikring/-utvikling. 5. Konsekvenser av manglende kvalitetssikring/-utvikling. Kvalitetssikring må relateres til høgskolens målsettinger og strategier innenfor primærvirksomheten. Skal et kvalitetssikringssystem ha mening, må resultater og indikatorer som avdekkens gjennom et slikt system kunne sammenholdes med målsettinger både for høgskolen som helhet og for de enkelte enheter (avdelinger, studier, kurs, emner m.v.). Arbeidsgruppa anbefaler at det iverksettes et gjennomgående og prosessbasert arbeid med å utvikle/stadfeste entydige mål og strategier innenfor alle områder og på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidsgruppa forutsetter at forankringen av kvalitetssikringsarbeidet i høgskolens styrende organer og i ledelsen (1), vil skje gjennom behandlingen og oppfølgingen av denne utredningen. Arbeidsgruppa har først og fremst hatt fokus på å foreslå hensiktsmessige og rasjonelle metoder for å avdekke sviktende kvalitet (2), samt å vurdere og foreslå ansvarsplassering for gjennomføringen og oppfølgingen av kvalitetssikringstiltak (3). Dette framgår først og fremst av kapittel 6 og 7 i det etterfølgende, hvor kapittel 6 tar for seg metoder for å avdekke sviktende kvalitet samt ansvar for gjennomføringen av kvalitetssikringstiltak. I kapittel 7 settes det fokus på ansvaret for rapportering og oppfølging av sviktende kvalitet. Når det gjelder belønning/incentiver samt konsekvenser av manglende kvalitetssikring/- utvikling (4 og 5), så har ikke arbeidsgruppa gått inn på disse forholdene. Dette skyldes for så vidt den tid/de ressurser arbeidsgruppa har hatt til rådighet som grunnlag for sitt arbeid, men først og fremst at arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemene bør ha kommet godt i gang før disse forholdene tas opp til utredning/vurdering. 3

4 RAMMEKVALITET: Brukerundersøkelse. Undersøkelse blant ansatte. Tilrettelegging for funksjonshemmede. Gjennomgang av studie- og studentadministrative systemer og rutiner. Gjennomgang av teknisk infrastruktur. Etablere fast forum for studenttillitsvalgte og høgskolens ledelse. Styret PROGRAMKVALITET: Studentvurdering. Emnevurdering. Studieenhetsvurdering. Studieprogramvurdering. Kontakt med arbeids og næringsliv. Rutinebeskrivelse for etablering av nye studietilbud. Veiledning i studie- og fagplanarbeid. Rapport om programkvaliteten. Styresaker med relevans for kvalitetssystemet Vedlegg nr. C1 - sak 1 - dok 2 Høgskolens mål m l og strategier INNTAKSKVALITET: Søknadsstatistikk. Opptaksstatistikk. Søkerundersøkelse. Studentundersøkelse. Utdanningsplan/Kontrakt. Studenter og fagpersonale Avdelingsledelse Høgskole- ledelse RESULTATKVALITET: Karakterstatistikk. Gjennomstrømning. Kandidatundersøkelse. Utdanningsplan/Kontrakt. 4

5 2. Utviklingen av et kvalitetssikringssystem. Utviklingen av et kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø må ha som overordnet formål å danne grunnlag for iverksetting av tiltak som skal forbedre kvaliteten i alle ledd i høgskolen, der det viser seg nødvendig eller ønskelig. Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler (F-01-03) foreskriver følgende m.h.t. krav til kvalitetssikringssystem: 4 Krav til kvalitetssikringssystem. 1. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høyskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler 10a, skal ha et system som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. 3. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. 4. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Arbeidet med å utvikle et kvalitetssikringssystem må ha fokus på alle ledd (funksjoner) og alle prosesser (utvikling) i høgskolen. Arbeidsgruppa har sett det som hensiktsmessig å strukturere arbeidet innenfor følgende områder: Inntakskvalitet (opptak). Rammekvalitet (infrastruktur). Programkvalitet (undervisning/fag). Resultatkvalitet (kandidater/eksamen). Arbeidet må ta utgangspunkt i høgskolens målsettinger, samt mål for det enkelte virksomhetsområde (avdelinger, studier, kurs m.v.).. Det ligger ikke til arbeidsgruppas mandat å utarbeide slike, men arbeidsgruppa anbefaler at det iverksettes et gjennomgående og prosessbasert arbeid med å utvikle/stadfeste entydige mål og strategier innenfor alle områder og på alle nivåer i organisasjonen. Kvalitetssikringssystemet må være tilpasset de funksjonene og den utviklingen som ansees som formålstjenlig, og ikke virke konserverende i forhold til utviklingen av institusjonen. Måling av kvalitet må ikke gå på bekostning av kvalitet/kreativitet. Det er alltid en fare for at rigide og byråkratiske systemer i seg selv kan virke hemmende på institusjonens primære målsettinger, funksjoner og utvikling. 5

6 Det legges til grunn at et kvalitetssikringssystem skal være realistisk, operasjonaliserbart og kommuniserbart i forhold til høgskolens virksomhet og utvikling. Systemet må ha fokus på hva HBO gjør for å sikre overordnede mål, samt hvilke kritiske områder innenfor virksomheten som er avgjørende. Høgskolen har/bør ha målsettinger på ulike nivå i organisasjonen. Eksempler på målområder kan være; kunnskapsmål, dannelsesmål, instrumentelle mål, vekstmål, forskningsmål, økonomiske mål m.fl. Målsettingene har innvirkning på valg av virkemidler og målemetoder innenfor et kvalitetssikringssystem. Det vil være en utfordring i å operasjonalisere deler av virksomheten, sett i forhold til kvalitetssikring. Arbeidsgruppa har sett det som viktig at arbeidet med å utvikle et kvalitetssikringssystem ved HBO ender ut i konkrete forslag/tiltak så raskt som mulig. Systemet må imidlertid totalt sett revideres og utvikles over tid. Mye av utfordringen i arbeidet med å utarbeide forslag til et kvalitetssikringssystem ved HBO, har vært å sørge for enkle og hensiktsmessige systemer og rutiner, som kan identifisere utviklingen innenfor de fleste områdene ved høgskolen. Arbeidsgruppa har ikke tatt høyde for å foreslå innhold og utforming av de systemene/rutinene som foreslås. Dette vil være et rimelig omfattende arbeid, som må iverksettes etter at opplegg for kvalitetssikring er vedtatt av høgskolens styre. Arbeidet med utviklingen av et kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø har bl.a. lagt til grunn vurderinger og anbefalinger gitt i rapporter fra Norgesnettrådet (NNRrapportene nr. 02/99, 07/02 og 08/02), samt forslag til Forskrift om standarder og kriterier for evaluering og akkreditering av høgre utdanning, fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 6

7 3. Forslag til kvalitetssikringssystem Inntakskvalitet. Inntakskvalitet dreier seg i hovedsak om høgskolens rekrutteringsevne samt studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved Høgskolen i Bodø, men også om måten søkere/nye studenter blir ivaretatt på i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Hensikt. Fokus på inntakskvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre høgskolens rekrutteringsevne samt kompensere for eventuelle manglende forutsetninger i studentenes opptaksgrunnlag, samt at søknadsprosesser, opptaksprosesser og studiestart skal kunne gjennomføres smidig, rasjonelt og formålstjenlig. Metode. Metodene som iverksettes for å avdekke inntakskvalitet må ha fokus på forhold både før, under og etter selve opptaksprosessen. Dvs. rekrutterings- og søknadsprosessen, selve opptaksprosessen og studiestart. Viktige dimensjoner i denne sammenhengen vil for eksempel være informasjon, markedsføring, studentenes forutsetninger, søknadsbehandling (inkl. realkompetansesøkere), fadderordning/første møte med institusjonen, utdanningsplan/kontrakt m.v. For å kunne vurdere og utvikle inntakskvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Formål Søknadsstatistikk Statistikk/analyse som viser søkningen til HBO, både årlig og utviklingen over tid. Opptaksstatistikk. Statistikk/analyse som identifiserer vesentlige data om opptaksgrunnlaget til studier ved HBO, både årlig, samt m.h.t. utviklingen over tid. Søkerundersøkelse. Undersøkelse/analyse som identifiserer søkernes forhold til søknads- og opptaksprosessen. Studentundersøkelse. Undersøkelse/analyse som identifiserer nye studenters forhold til studiestart. Utdanningsplan/Kontrakt Inngå avtale mellom den enkelte student og høgskolen, om gjennomføringen av studiet. skal forbedre rekrutteringsevnen til HBO. kan gi studentene et best mulig grunnlag for å starte sine studier. gjør at selve søknads- og opptaksprosessen kan forløpe mest mulig smidig, formålstjenlig og rasjonelt. gjør at nye studenter får en best mulig start på studietilværelsen ved HBO Avklare forventninger og forpliktelser i forholdet mellom studenten og høgskolen. 7

8 3.2. Rammekvalitet. Rammekvalitet dreier seg om tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Hensikt. Fokus på rammekvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre de fysiske, organisatoriske og forvaltningsmessige forutsetningene som studenter og fagtilsatte må forholde seg til innenfor et helhetlig læringsmiljø. Metode. For å kunne vurdere og utvikle rammekvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Brukerundersøkelse Gjennomføre brukerundersøkelse blant studentene, med fokus på tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold. Undersøkelse blant ansatte. Gjennomføre undersøkelse blant ansatte med fokus på arbeidsmiljø/hms. Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Oppfølging og revurdering av handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Gjennomgang av studie- og studentadministrative systemer og rutiner Gjennomgang og videreutvikling av studie- og studentadministrative systemer og rutiner. Gjennomgang av teknisk infrastruktur Gjennomgang og videreutvikling av den tekniske infrastrukturen ved høgskolen. Etablere fast forum for studenttillitsvalgte og høgskolens ledelse Fast møte hvert semester, med fokus på rammekvalitet generelt. Formål skal forbedre rammekvaliteten ved høgskolen. Videreutvikle/forbedre arbeidsmiljøet ved HBO. Stadig bedre tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Utvikle mer rasjonalitet og bedre tilrettelegging i forhold til studentenes og fagpersonalets behov. Utvikle mer tilpassede og hensiktsmessige tekniske løsninger i forhold til studentenes og fagpersonalets behov. skal forbedre rammekvaliteten ved høgskolen. 8

9 3.3. Programkvalitet. Programkvalitet dreier seg om kvalitet i studieplaner, samt i organiseringen og gjennomføringen av læringsarbeidet. Hensikt. Fokus på programkvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre planleggingen og gjennomføring av læringsprosesser. Metode. Metodene som iverksettes for å avdekke programkvalitet må ha fokus på studieoppleggets relevans i forhold til formålet med utdanningen, danne grunnlag for vurdering av både faglærers og studenten(e)s innsats i læringsprosessen, samt sikre at planlegging og beskrivelse av studieopplegget er tilstrekkelig og relevant. For å kunne vurdere og utvikle programkvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Studentvurdering Studentene vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Emnevurdering (*1) Emneansvarlig vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Kurs/Studieenhetsvurdering (*2) Studieenhetsansvarlig utarbeider rapport etter gjennomført undervisningsopplegg, bl.a. basert på studentvurdering av det enkelte emne. Studieprogramvurdering (*3) Programansvarlig utarbeider årlig rapport i forhold til gjennomføringen av studieprogrammet, bl.a. basert på studentvurdering og studieenhetsvurdering. Kontakt med arbeids- og næringsliv. Ta initiativ til kontakt med arbeids- og næringslivet, enten gjennom møter eller undersøkelser. Rutine for etablering av nye studier Det etableres faste rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud. Formål skal forbedre pågående undervisningsopplegg. skal forbedre framtidig undervisningsopplegg. Skaffe grunnlag for å forbedre planlegging, tilrettelegging og gjennomføringen av studieenheter. Skaffe grunnlag for å forbedre planlegging, tilrettelegging og gjennomføringen av studieprogram. Skaffe grunnlag for å vurdere studiets relevans i forhold til arbeids- og næringslivets behov for kompetanse. Sørge for rutiner omkring etableringen av nye studietilbud, som er godt kvalitetssikret i forhold til forutsetninger som gjelder ved etablering av nye studietilbud. Rutinene må være forankret i relevante styringsorgan og ledelsesfunksjoner, og må følge de nasjonale standarder som gjelder for vedkommende type tilbud. 9

10 Veiledning i studie-/fagplanarbeid. Utarbeide og vedlikeholde veiledning i studie- og fagplanarbeid Rapport om programkvaliteten ved institusjonen. Det skal utarbeides en årlig rapport om programkvaliteten ved institusjonen. Sikre at studie- og fagplaner er gjennomarbeidet godt og helhetlig, bl.a. med utgangspunkt i overordnede forskrifter. Rapport som gir en helhetlig framstilling av tilstand og utvikling m.h.t. programkvaliteten (jfr. krav fra NOKUT) (*1) Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. (*2) Kurs/Studieenhet: Faglig enhet, dvs. en emnegruppe eller et emne som utgjør minimum 10 studiepoeng og som det gis karakter i på vitnemålet. (*3) Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Består av flere studieenheter. Et studieprogram består altså av flere studieenheter. En studieenhet kan bestå av ett eller flere emner, noe som innebærer at i enkelte tilfeller kan en studieenhet og et emne være sammenfallende. Kvalitetssikring innenfor området programkvalitet forutsetter entydig definert ansvarlig fagperson både på emne, studieenhet og programnivå. 10

11 Etterfølgende forslag til kvalitetssikring i forhold til programkvalitet, kan illustreres slik: Studentvurdering Studentene vurderer faglig opplegg og undervisningen i det enkelte emne. Emnevurdering Studieenhetsvurdering Faglærer (re)vurderer faglig opplegg og undervisning, bl.a. basert på tilbakemelding fra studentene. Kurs/studieenhetsansvarlig faglærer (re)vurderer faglig opplegg og undervisning, bl.a. basert på tilbakemelding fra studentene samt evt. vurdering fra emneansvarlig. Studieprogramvurdering Programansvarlig (re)vurderer det faglige opplegget innenfor studieprogrammet som helhet, bl.a. basert på studieenhetsvurdering samt tilbakemelding fra ekstern(e) referanse(r). Ekstern referanse Ekstern referanse, i form av referansegruppe samt faglige konferanser/seminar m.v. 11

12 3.4. Resultatkvalitet. Resultatkvalitet dreier seg først og fremst om studentenes prestasjoner i studiet, læringsutbyttet sett i forhold til studieplanens målsetting samt kandidatens suksess i arbeidsmarkedet. Hensikt. Fokus på resultatkvalitet skal avdekke utviklingen i kvaliteten på kandidater og deres suksess i arbeidslivet, og dermed danne grunnlag for (re)vurdering av studieportefølje og studieopplegg ved HBO. Metode. For å kunne vurdere og utvikle resultatkvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Karakterstatistikk Utarbeide statistikk og analyse over karakterutviklingen over tid i de enkelte fag og studier. Gjennomstrømning. Utarbeide oversikt over gjennomføringen av studier sett i forhold til normert studietid. Kandidatundersøkelse. Gjennomføre undersøkelse og analyse av resultater kandidatene har oppnådd etter endt studietid, samt få tilbakemelding omkring studieopplegget ved HBO sett i forhold til erfaringer i yrkeslivet. Studieplan/kontrakt. Gjennomgang av utdanningsplan/kontrakt inngått ved studiestart, når studenten er ferdig med sitt studium. Formål Danne grunnlag for vurdering av karakterutviklingen i fag og studier, som et viktig element i fastsettingen av tiltak som skal forbedre studentenes prestasjonsevner under eksamen/evaluering. Vurdere og iverksette tiltak som skal føre til en best mulig gjennomstrømning ved HBO (at studentene gjennomfører studiet på planlagt tid). Danne grunnlag for (re)vurdering av studieprogrammet, basert på tilbakemelding fra uteksaminerte kandidater. Danne grunnlag for vurdering av læringsutbytte og gjennomføringen av studiet, sett i forhold til den utdanningsplanen/kontrakten som ble undertegnet ved studiestart. 12

13 4. Ansvar, oppfølging og rapportering. Ansvaret for oppfølging og rapportering av kvalitetsarbeidet er forankret i høgskolens formelle ledelsesstruktur. Det vil si at rektor er den øverste ansvarlige for at kvalitetssikringen ved høgskolen fungerer optimalt. Dekanene er ansvarlige for kvalitetsarbeidet ved de enkelte avdelingene. På denne måten vil arbeidet med studiekvalitet inngå som en naturlig del av høgskolens strategiske arbeide. Definerte målsetninger på alle nivåer er en viktig forutsetning for at arbeidet med kvalitetssikring av høgskolens virksomhet skal bli vellykket. Det er derfor viktig at høgskolen som helhet og de enkelte avdelingene prioriterer arbeidet med å utarbeide verdier og målformuleringer som gir klare føringer for kvalitetssikringen ved institusjonen. Som vi har vært inne på tidligere, finnes det målsetninger på ulike nivåer. Fra høgskolens visjonære mål om å være en aktiv og betydningsfull bidragsyter i samfunnsutviklingen til det enkelte kurs konkrete læringsmål. Utvalget ønsker å understreke at utviklingen av så vel målsetninger som kvalitetssikringstiltak er å betrakte som dynamiske prosesser. Det er derfor nødvendig å sørge for en kontinuerlig utvikling på begge områdene. For å sikre at alle berørte parter blir hørt og får innflytelse i arbeidet med kontinuerlige kvalitetsforbedringer foreslår vi at den praktiske organiseringen av studiekvalitetsarbeidet blir delegert til et sentralt og til et studiekvalitetsutvalg ved hver av avdelingene. Ettersom studiekvalitetsutvalgene formelt sett er underlagt kollegiene/avdelingsstyrene og styret for høgskolen skal utvalgene arbeide i nært samarbeide med og være ansvarlige overfor dekaner og rektor. Studiekvalitetsutvalgene skal bidra til å sikre en best mulig kontakt mellom de ulike aktørgruppene (studenter, faglærere og administrasjon) på hvert nivå samtidig som de skal bidra til en konstruktiv dialog mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Den foreslåtte ordningen representerer ikke noe grunnleggende nytt ettersom de fleste avdelingene allerede har utvalg som arbeider med studiekvalitet. Det samme gjelder høgskolen som helhet. Vi mener imidlertid at arbeidsoppgavene må samordnes slik at koblingen mellom de ulike nivåene blir bedre. For å knytte forbindelsen til den faglige ledelsen foreslår vi at utvalgene blir ledet av henholdsvis prorektor og prodekanus. Koblingen til høgskolens administrative ledelsesstruktur sikres ved at høgskoledirektør og kontorsjefer velger ut en administrativt ansatt som sekretær for de ulike studiekvalitetsutvalgene. Utvalgene skal i tillegg bestå av fagligtilsatte og studenter. Studentene har en særdeles viktig posisjon i kvalitetssikringsarbeidet ettersom de er kvalitetssikringens subjekt. I tillegg har studentene en viktig oppgave i forbindelse med både diagnostisering og utarbeidelse av forslag til forbedringer av studiekvalitet. Kvalitetssikringen består av flere funksjoner; registrering, vurdering og gjennomføring av tiltak. For å sikre en best mulig evaluering av studiekvaliteten mener arbeidsgruppen at 13

14 alle tiltakene må gjennomføres på et nivå som er i nærkontakt med den aktuelle situasjonen. Det vil si at studenter og faglærere står sentralt i arbeidet med å sørge for en kontinuerlig forbedring av studiekvaliteten ved høgskolen. Administrasjonen kommer sterkt inn i forbindelse med den praktiske innhentingen og bearbeidelsen av data og informasjon. Studenter og faglærere skal trekkes direkte inn i arbeidet med å analysere den innsamlede informasjonen og med å vurdere i hvilken grad studiekvalitetsarbeidet bidrar til at målene innfris. Administrasjonen skal være behjelpelig med sikre at systematisert informasjon fra underliggende nivåer blir akkumulert helt opp til institusjonsnivå. Arbeidsutvalget mener at studiekvalitetsutvalgene skal være aktivt med i arbeidet med å konkretisere og følge opp høgskolen og avdelingens studiekvalitetsfremmende tiltak. Studiekvalitetsutvalgene skal også bidra til at erfaringer og kunnskap blir diskutert og gjort kjent på tvers av faggrupper og avdelinger. Ved å bidra til systematisk utveksling av erfaringer bidrar studiekvalitetsutvalgene til at de menneskelige ressursene blir bedre utnyttet. Studiekvalitetsutvalgene (i nært samarbeid med administrasjonen) bistår faglærere og studenter med å gjennomføre evalueringer på alle nivåer (emne, kurs, studium) av avdelingens samlede studietilbud. De ulike delevalueringene blir samlet inn, vurdert og rapportert i studiekvalitetsutvalgene. På lokalt nivå lages det en samlet rapport som påpeker konkrete tiltak som bør settes i verk, både for å redusere negative utslag på studiekvaliteten og for å bidra til at positive utviklingstiltak blir videreført. I denne sammenhengen er det naturlig å fremheve behovet for satsning på felles (pedagogisk/teknisk) kompetanse i høgskolen som kan bistå faglærere, fagmiljø og studenter i arbeidet med å videreutvikle kvalitet i undervisning og formidling. Mjøsutvalget anbefalte i sin utredning at norske institusjoner burde satse på et Teaching Recourse Center, som et ledd i arbeidet med kvalitetsreformen. Dette bør vurderes i forbindelse med det videre arbeidet knyttet til innføringen av et helhetlig kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø. Det sentrale studiekvalitetsutvalget som vurderer og anbefaler høgskolens samlede studietilbud har også ansvar for at det blir utarbeidet en årlig rapport som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen. Rapporten skal også gi en samlet oversikt over prioriterte opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Den årlige rapporten skal oversendes styret for Høgskolen i Bodø. 14

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Universitetet i Nordland

Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland Forslag til Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Styrebehandles 16.12.2010 Innhold 1. Innledning.... 4 2. Formål og konsept.... 6 Kvalitetsutvikling mellom fag og

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 1 av 26 Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1 a... 4 2 Kvalitetsarbeidets forankring og mål... 4 2.1 Forankring... 4 2.2 Høgskolens styringsdokumenter... 5 2.3 Kvalitetsarbeidets

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt innlegg Noen mer generelle refleksjoner over kvalitet i nettbasert utdanning

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 230512 Revidert på fullmakt 310512, Tone Reistad, NHHE 1 1. Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave) Høgskolen i Østfold September 2004 1 KVALITETSSYSTEMET... 4 1.1 BAKGRUNN OG KRAV... 4 1.2 KVALITETSSYSTEMETS FORMÅL OG GYLDIGHET... 5 1.3 KVALITETSSYSTEMETS STRUKTUR...

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ.

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Revisjon og ny evaluering av KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Grunnlag for behandling i styret for Høgskolen i Bodø i styremøte den 9. juni 2010. Mai 2010. 1 Innhold 1. NY EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen Januar 2009 Forord I følge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 06.05.2008 Widar Hvamb, leder Kjetil A.H. Clementsen Irene Häggstrom Anni-Siiri

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieprogram en kompleks aktivitet

Studieprogram en kompleks aktivitet Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer,

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 KUSV 3708 Endring i masterprogrammet for økonomisk-administrative fag

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer