Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Transkript

1 Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag Utviklingen av et kvalitetssikringssystem Forslag til kvalitetssikringssystem Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Resultatkvalitet Ansvar, oppfølging og rapportering NB: Dette er en kortversjon av kvalitetssikringssystemet ved HBO, slik styret for HBO vedtok det sommeren Den totale beskrivelsen av systemet er betydelig mer detaljret, og består totalt av 91 sider. 2

3 1. Sammendrag. Utvikling, ivaretakelse og oppfølging av kvalitetssikring avhenger av mange forskjellige aspekter. Arbeidsgruppa mener at fokus først og fremst må rettes mot: 1. Sterk forankring i høgskolens styrende organer og i ledelsen. 2. Hensiktsmessige og rasjonelle metoder for å avdekke sviktende kvalitet. 3. Entydig ansvarsplassering m.h.t. gjennomføring av kvalitetssikringstiltak og oppfølging av sviktende kvalitet. 4. Belønning/incentiver, som skal bidra positivt til kvalitetssikring/-utvikling. 5. Konsekvenser av manglende kvalitetssikring/-utvikling. Kvalitetssikring må relateres til høgskolens målsettinger og strategier innenfor primærvirksomheten. Skal et kvalitetssikringssystem ha mening, må resultater og indikatorer som avdekkens gjennom et slikt system kunne sammenholdes med målsettinger både for høgskolen som helhet og for de enkelte enheter (avdelinger, studier, kurs, emner m.v.). Arbeidsgruppa anbefaler at det iverksettes et gjennomgående og prosessbasert arbeid med å utvikle/stadfeste entydige mål og strategier innenfor alle områder og på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidsgruppa forutsetter at forankringen av kvalitetssikringsarbeidet i høgskolens styrende organer og i ledelsen (1), vil skje gjennom behandlingen og oppfølgingen av denne utredningen. Arbeidsgruppa har først og fremst hatt fokus på å foreslå hensiktsmessige og rasjonelle metoder for å avdekke sviktende kvalitet (2), samt å vurdere og foreslå ansvarsplassering for gjennomføringen og oppfølgingen av kvalitetssikringstiltak (3). Dette framgår først og fremst av kapittel 6 og 7 i det etterfølgende, hvor kapittel 6 tar for seg metoder for å avdekke sviktende kvalitet samt ansvar for gjennomføringen av kvalitetssikringstiltak. I kapittel 7 settes det fokus på ansvaret for rapportering og oppfølging av sviktende kvalitet. Når det gjelder belønning/incentiver samt konsekvenser av manglende kvalitetssikring/- utvikling (4 og 5), så har ikke arbeidsgruppa gått inn på disse forholdene. Dette skyldes for så vidt den tid/de ressurser arbeidsgruppa har hatt til rådighet som grunnlag for sitt arbeid, men først og fremst at arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemene bør ha kommet godt i gang før disse forholdene tas opp til utredning/vurdering. 3

4 RAMMEKVALITET: Brukerundersøkelse. Undersøkelse blant ansatte. Tilrettelegging for funksjonshemmede. Gjennomgang av studie- og studentadministrative systemer og rutiner. Gjennomgang av teknisk infrastruktur. Etablere fast forum for studenttillitsvalgte og høgskolens ledelse. Styret PROGRAMKVALITET: Studentvurdering. Emnevurdering. Studieenhetsvurdering. Studieprogramvurdering. Kontakt med arbeids og næringsliv. Rutinebeskrivelse for etablering av nye studietilbud. Veiledning i studie- og fagplanarbeid. Rapport om programkvaliteten. Styresaker med relevans for kvalitetssystemet Vedlegg nr. C1 - sak 1 - dok 2 Høgskolens mål m l og strategier INNTAKSKVALITET: Søknadsstatistikk. Opptaksstatistikk. Søkerundersøkelse. Studentundersøkelse. Utdanningsplan/Kontrakt. Studenter og fagpersonale Avdelingsledelse Høgskole- ledelse RESULTATKVALITET: Karakterstatistikk. Gjennomstrømning. Kandidatundersøkelse. Utdanningsplan/Kontrakt. 4

5 2. Utviklingen av et kvalitetssikringssystem. Utviklingen av et kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø må ha som overordnet formål å danne grunnlag for iverksetting av tiltak som skal forbedre kvaliteten i alle ledd i høgskolen, der det viser seg nødvendig eller ønskelig. Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler (F-01-03) foreskriver følgende m.h.t. krav til kvalitetssikringssystem: 4 Krav til kvalitetssikringssystem. 1. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og private høyskoler som er akkreditert etter lov om private høyskoler 10a, skal ha et system som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. 3. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. 4. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Arbeidet med å utvikle et kvalitetssikringssystem må ha fokus på alle ledd (funksjoner) og alle prosesser (utvikling) i høgskolen. Arbeidsgruppa har sett det som hensiktsmessig å strukturere arbeidet innenfor følgende områder: Inntakskvalitet (opptak). Rammekvalitet (infrastruktur). Programkvalitet (undervisning/fag). Resultatkvalitet (kandidater/eksamen). Arbeidet må ta utgangspunkt i høgskolens målsettinger, samt mål for det enkelte virksomhetsområde (avdelinger, studier, kurs m.v.).. Det ligger ikke til arbeidsgruppas mandat å utarbeide slike, men arbeidsgruppa anbefaler at det iverksettes et gjennomgående og prosessbasert arbeid med å utvikle/stadfeste entydige mål og strategier innenfor alle områder og på alle nivåer i organisasjonen. Kvalitetssikringssystemet må være tilpasset de funksjonene og den utviklingen som ansees som formålstjenlig, og ikke virke konserverende i forhold til utviklingen av institusjonen. Måling av kvalitet må ikke gå på bekostning av kvalitet/kreativitet. Det er alltid en fare for at rigide og byråkratiske systemer i seg selv kan virke hemmende på institusjonens primære målsettinger, funksjoner og utvikling. 5

6 Det legges til grunn at et kvalitetssikringssystem skal være realistisk, operasjonaliserbart og kommuniserbart i forhold til høgskolens virksomhet og utvikling. Systemet må ha fokus på hva HBO gjør for å sikre overordnede mål, samt hvilke kritiske områder innenfor virksomheten som er avgjørende. Høgskolen har/bør ha målsettinger på ulike nivå i organisasjonen. Eksempler på målområder kan være; kunnskapsmål, dannelsesmål, instrumentelle mål, vekstmål, forskningsmål, økonomiske mål m.fl. Målsettingene har innvirkning på valg av virkemidler og målemetoder innenfor et kvalitetssikringssystem. Det vil være en utfordring i å operasjonalisere deler av virksomheten, sett i forhold til kvalitetssikring. Arbeidsgruppa har sett det som viktig at arbeidet med å utvikle et kvalitetssikringssystem ved HBO ender ut i konkrete forslag/tiltak så raskt som mulig. Systemet må imidlertid totalt sett revideres og utvikles over tid. Mye av utfordringen i arbeidet med å utarbeide forslag til et kvalitetssikringssystem ved HBO, har vært å sørge for enkle og hensiktsmessige systemer og rutiner, som kan identifisere utviklingen innenfor de fleste områdene ved høgskolen. Arbeidsgruppa har ikke tatt høyde for å foreslå innhold og utforming av de systemene/rutinene som foreslås. Dette vil være et rimelig omfattende arbeid, som må iverksettes etter at opplegg for kvalitetssikring er vedtatt av høgskolens styre. Arbeidet med utviklingen av et kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø har bl.a. lagt til grunn vurderinger og anbefalinger gitt i rapporter fra Norgesnettrådet (NNRrapportene nr. 02/99, 07/02 og 08/02), samt forslag til Forskrift om standarder og kriterier for evaluering og akkreditering av høgre utdanning, fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 6

7 3. Forslag til kvalitetssikringssystem Inntakskvalitet. Inntakskvalitet dreier seg i hovedsak om høgskolens rekrutteringsevne samt studentenes forutsetninger når de begynner å studere ved Høgskolen i Bodø, men også om måten søkere/nye studenter blir ivaretatt på i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Hensikt. Fokus på inntakskvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre høgskolens rekrutteringsevne samt kompensere for eventuelle manglende forutsetninger i studentenes opptaksgrunnlag, samt at søknadsprosesser, opptaksprosesser og studiestart skal kunne gjennomføres smidig, rasjonelt og formålstjenlig. Metode. Metodene som iverksettes for å avdekke inntakskvalitet må ha fokus på forhold både før, under og etter selve opptaksprosessen. Dvs. rekrutterings- og søknadsprosessen, selve opptaksprosessen og studiestart. Viktige dimensjoner i denne sammenhengen vil for eksempel være informasjon, markedsføring, studentenes forutsetninger, søknadsbehandling (inkl. realkompetansesøkere), fadderordning/første møte med institusjonen, utdanningsplan/kontrakt m.v. For å kunne vurdere og utvikle inntakskvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Formål Søknadsstatistikk Statistikk/analyse som viser søkningen til HBO, både årlig og utviklingen over tid. Opptaksstatistikk. Statistikk/analyse som identifiserer vesentlige data om opptaksgrunnlaget til studier ved HBO, både årlig, samt m.h.t. utviklingen over tid. Søkerundersøkelse. Undersøkelse/analyse som identifiserer søkernes forhold til søknads- og opptaksprosessen. Studentundersøkelse. Undersøkelse/analyse som identifiserer nye studenters forhold til studiestart. Utdanningsplan/Kontrakt Inngå avtale mellom den enkelte student og høgskolen, om gjennomføringen av studiet. skal forbedre rekrutteringsevnen til HBO. kan gi studentene et best mulig grunnlag for å starte sine studier. gjør at selve søknads- og opptaksprosessen kan forløpe mest mulig smidig, formålstjenlig og rasjonelt. gjør at nye studenter får en best mulig start på studietilværelsen ved HBO Avklare forventninger og forpliktelser i forholdet mellom studenten og høgskolen. 7

8 3.2. Rammekvalitet. Rammekvalitet dreier seg om tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Hensikt. Fokus på rammekvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre de fysiske, organisatoriske og forvaltningsmessige forutsetningene som studenter og fagtilsatte må forholde seg til innenfor et helhetlig læringsmiljø. Metode. For å kunne vurdere og utvikle rammekvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Brukerundersøkelse Gjennomføre brukerundersøkelse blant studentene, med fokus på tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold. Undersøkelse blant ansatte. Gjennomføre undersøkelse blant ansatte med fokus på arbeidsmiljø/hms. Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Oppfølging og revurdering av handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Gjennomgang av studie- og studentadministrative systemer og rutiner Gjennomgang og videreutvikling av studie- og studentadministrative systemer og rutiner. Gjennomgang av teknisk infrastruktur Gjennomgang og videreutvikling av den tekniske infrastrukturen ved høgskolen. Etablere fast forum for studenttillitsvalgte og høgskolens ledelse Fast møte hvert semester, med fokus på rammekvalitet generelt. Formål skal forbedre rammekvaliteten ved høgskolen. Videreutvikle/forbedre arbeidsmiljøet ved HBO. Stadig bedre tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Utvikle mer rasjonalitet og bedre tilrettelegging i forhold til studentenes og fagpersonalets behov. Utvikle mer tilpassede og hensiktsmessige tekniske løsninger i forhold til studentenes og fagpersonalets behov. skal forbedre rammekvaliteten ved høgskolen. 8

9 3.3. Programkvalitet. Programkvalitet dreier seg om kvalitet i studieplaner, samt i organiseringen og gjennomføringen av læringsarbeidet. Hensikt. Fokus på programkvalitet skal bidra til å kunne iverksette tiltak som skal forbedre planleggingen og gjennomføring av læringsprosesser. Metode. Metodene som iverksettes for å avdekke programkvalitet må ha fokus på studieoppleggets relevans i forhold til formålet med utdanningen, danne grunnlag for vurdering av både faglærers og studenten(e)s innsats i læringsprosessen, samt sikre at planlegging og beskrivelse av studieopplegget er tilstrekkelig og relevant. For å kunne vurdere og utvikle programkvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Studentvurdering Studentene vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Emnevurdering (*1) Emneansvarlig vurderer og gir tilbakemelding om opplegg og gjennomføring av det enkelte emne. Kurs/Studieenhetsvurdering (*2) Studieenhetsansvarlig utarbeider rapport etter gjennomført undervisningsopplegg, bl.a. basert på studentvurdering av det enkelte emne. Studieprogramvurdering (*3) Programansvarlig utarbeider årlig rapport i forhold til gjennomføringen av studieprogrammet, bl.a. basert på studentvurdering og studieenhetsvurdering. Kontakt med arbeids- og næringsliv. Ta initiativ til kontakt med arbeids- og næringslivet, enten gjennom møter eller undersøkelser. Rutine for etablering av nye studier Det etableres faste rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud. Formål skal forbedre pågående undervisningsopplegg. skal forbedre framtidig undervisningsopplegg. Skaffe grunnlag for å forbedre planlegging, tilrettelegging og gjennomføringen av studieenheter. Skaffe grunnlag for å forbedre planlegging, tilrettelegging og gjennomføringen av studieprogram. Skaffe grunnlag for å vurdere studiets relevans i forhold til arbeids- og næringslivets behov for kompetanse. Sørge for rutiner omkring etableringen av nye studietilbud, som er godt kvalitetssikret i forhold til forutsetninger som gjelder ved etablering av nye studietilbud. Rutinene må være forankret i relevante styringsorgan og ledelsesfunksjoner, og må følge de nasjonale standarder som gjelder for vedkommende type tilbud. 9

10 Veiledning i studie-/fagplanarbeid. Utarbeide og vedlikeholde veiledning i studie- og fagplanarbeid Rapport om programkvaliteten ved institusjonen. Det skal utarbeides en årlig rapport om programkvaliteten ved institusjonen. Sikre at studie- og fagplaner er gjennomarbeidet godt og helhetlig, bl.a. med utgangspunkt i overordnede forskrifter. Rapport som gir en helhetlig framstilling av tilstand og utvikling m.h.t. programkvaliteten (jfr. krav fra NOKUT) (*1) Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad. (*2) Kurs/Studieenhet: Faglig enhet, dvs. en emnegruppe eller et emne som utgjør minimum 10 studiepoeng og som det gis karakter i på vitnemålet. (*3) Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Består av flere studieenheter. Et studieprogram består altså av flere studieenheter. En studieenhet kan bestå av ett eller flere emner, noe som innebærer at i enkelte tilfeller kan en studieenhet og et emne være sammenfallende. Kvalitetssikring innenfor området programkvalitet forutsetter entydig definert ansvarlig fagperson både på emne, studieenhet og programnivå. 10

11 Etterfølgende forslag til kvalitetssikring i forhold til programkvalitet, kan illustreres slik: Studentvurdering Studentene vurderer faglig opplegg og undervisningen i det enkelte emne. Emnevurdering Studieenhetsvurdering Faglærer (re)vurderer faglig opplegg og undervisning, bl.a. basert på tilbakemelding fra studentene. Kurs/studieenhetsansvarlig faglærer (re)vurderer faglig opplegg og undervisning, bl.a. basert på tilbakemelding fra studentene samt evt. vurdering fra emneansvarlig. Studieprogramvurdering Programansvarlig (re)vurderer det faglige opplegget innenfor studieprogrammet som helhet, bl.a. basert på studieenhetsvurdering samt tilbakemelding fra ekstern(e) referanse(r). Ekstern referanse Ekstern referanse, i form av referansegruppe samt faglige konferanser/seminar m.v. 11

12 3.4. Resultatkvalitet. Resultatkvalitet dreier seg først og fremst om studentenes prestasjoner i studiet, læringsutbyttet sett i forhold til studieplanens målsetting samt kandidatens suksess i arbeidsmarkedet. Hensikt. Fokus på resultatkvalitet skal avdekke utviklingen i kvaliteten på kandidater og deres suksess i arbeidslivet, og dermed danne grunnlag for (re)vurdering av studieportefølje og studieopplegg ved HBO. Metode. For å kunne vurdere og utvikle resultatkvaliteten, foreslås iverksatt følgende kvalitetssikringssystem: Metode Karakterstatistikk Utarbeide statistikk og analyse over karakterutviklingen over tid i de enkelte fag og studier. Gjennomstrømning. Utarbeide oversikt over gjennomføringen av studier sett i forhold til normert studietid. Kandidatundersøkelse. Gjennomføre undersøkelse og analyse av resultater kandidatene har oppnådd etter endt studietid, samt få tilbakemelding omkring studieopplegget ved HBO sett i forhold til erfaringer i yrkeslivet. Studieplan/kontrakt. Gjennomgang av utdanningsplan/kontrakt inngått ved studiestart, når studenten er ferdig med sitt studium. Formål Danne grunnlag for vurdering av karakterutviklingen i fag og studier, som et viktig element i fastsettingen av tiltak som skal forbedre studentenes prestasjonsevner under eksamen/evaluering. Vurdere og iverksette tiltak som skal føre til en best mulig gjennomstrømning ved HBO (at studentene gjennomfører studiet på planlagt tid). Danne grunnlag for (re)vurdering av studieprogrammet, basert på tilbakemelding fra uteksaminerte kandidater. Danne grunnlag for vurdering av læringsutbytte og gjennomføringen av studiet, sett i forhold til den utdanningsplanen/kontrakten som ble undertegnet ved studiestart. 12

13 4. Ansvar, oppfølging og rapportering. Ansvaret for oppfølging og rapportering av kvalitetsarbeidet er forankret i høgskolens formelle ledelsesstruktur. Det vil si at rektor er den øverste ansvarlige for at kvalitetssikringen ved høgskolen fungerer optimalt. Dekanene er ansvarlige for kvalitetsarbeidet ved de enkelte avdelingene. På denne måten vil arbeidet med studiekvalitet inngå som en naturlig del av høgskolens strategiske arbeide. Definerte målsetninger på alle nivåer er en viktig forutsetning for at arbeidet med kvalitetssikring av høgskolens virksomhet skal bli vellykket. Det er derfor viktig at høgskolen som helhet og de enkelte avdelingene prioriterer arbeidet med å utarbeide verdier og målformuleringer som gir klare føringer for kvalitetssikringen ved institusjonen. Som vi har vært inne på tidligere, finnes det målsetninger på ulike nivåer. Fra høgskolens visjonære mål om å være en aktiv og betydningsfull bidragsyter i samfunnsutviklingen til det enkelte kurs konkrete læringsmål. Utvalget ønsker å understreke at utviklingen av så vel målsetninger som kvalitetssikringstiltak er å betrakte som dynamiske prosesser. Det er derfor nødvendig å sørge for en kontinuerlig utvikling på begge områdene. For å sikre at alle berørte parter blir hørt og får innflytelse i arbeidet med kontinuerlige kvalitetsforbedringer foreslår vi at den praktiske organiseringen av studiekvalitetsarbeidet blir delegert til et sentralt og til et studiekvalitetsutvalg ved hver av avdelingene. Ettersom studiekvalitetsutvalgene formelt sett er underlagt kollegiene/avdelingsstyrene og styret for høgskolen skal utvalgene arbeide i nært samarbeide med og være ansvarlige overfor dekaner og rektor. Studiekvalitetsutvalgene skal bidra til å sikre en best mulig kontakt mellom de ulike aktørgruppene (studenter, faglærere og administrasjon) på hvert nivå samtidig som de skal bidra til en konstruktiv dialog mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Den foreslåtte ordningen representerer ikke noe grunnleggende nytt ettersom de fleste avdelingene allerede har utvalg som arbeider med studiekvalitet. Det samme gjelder høgskolen som helhet. Vi mener imidlertid at arbeidsoppgavene må samordnes slik at koblingen mellom de ulike nivåene blir bedre. For å knytte forbindelsen til den faglige ledelsen foreslår vi at utvalgene blir ledet av henholdsvis prorektor og prodekanus. Koblingen til høgskolens administrative ledelsesstruktur sikres ved at høgskoledirektør og kontorsjefer velger ut en administrativt ansatt som sekretær for de ulike studiekvalitetsutvalgene. Utvalgene skal i tillegg bestå av fagligtilsatte og studenter. Studentene har en særdeles viktig posisjon i kvalitetssikringsarbeidet ettersom de er kvalitetssikringens subjekt. I tillegg har studentene en viktig oppgave i forbindelse med både diagnostisering og utarbeidelse av forslag til forbedringer av studiekvalitet. Kvalitetssikringen består av flere funksjoner; registrering, vurdering og gjennomføring av tiltak. For å sikre en best mulig evaluering av studiekvaliteten mener arbeidsgruppen at 13

14 alle tiltakene må gjennomføres på et nivå som er i nærkontakt med den aktuelle situasjonen. Det vil si at studenter og faglærere står sentralt i arbeidet med å sørge for en kontinuerlig forbedring av studiekvaliteten ved høgskolen. Administrasjonen kommer sterkt inn i forbindelse med den praktiske innhentingen og bearbeidelsen av data og informasjon. Studenter og faglærere skal trekkes direkte inn i arbeidet med å analysere den innsamlede informasjonen og med å vurdere i hvilken grad studiekvalitetsarbeidet bidrar til at målene innfris. Administrasjonen skal være behjelpelig med sikre at systematisert informasjon fra underliggende nivåer blir akkumulert helt opp til institusjonsnivå. Arbeidsutvalget mener at studiekvalitetsutvalgene skal være aktivt med i arbeidet med å konkretisere og følge opp høgskolen og avdelingens studiekvalitetsfremmende tiltak. Studiekvalitetsutvalgene skal også bidra til at erfaringer og kunnskap blir diskutert og gjort kjent på tvers av faggrupper og avdelinger. Ved å bidra til systematisk utveksling av erfaringer bidrar studiekvalitetsutvalgene til at de menneskelige ressursene blir bedre utnyttet. Studiekvalitetsutvalgene (i nært samarbeid med administrasjonen) bistår faglærere og studenter med å gjennomføre evalueringer på alle nivåer (emne, kurs, studium) av avdelingens samlede studietilbud. De ulike delevalueringene blir samlet inn, vurdert og rapportert i studiekvalitetsutvalgene. På lokalt nivå lages det en samlet rapport som påpeker konkrete tiltak som bør settes i verk, både for å redusere negative utslag på studiekvaliteten og for å bidra til at positive utviklingstiltak blir videreført. I denne sammenhengen er det naturlig å fremheve behovet for satsning på felles (pedagogisk/teknisk) kompetanse i høgskolen som kan bistå faglærere, fagmiljø og studenter i arbeidet med å videreutvikle kvalitet i undervisning og formidling. Mjøsutvalget anbefalte i sin utredning at norske institusjoner burde satse på et Teaching Recourse Center, som et ledd i arbeidet med kvalitetsreformen. Dette bør vurderes i forbindelse med det videre arbeidet knyttet til innføringen av et helhetlig kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø. Det sentrale studiekvalitetsutvalget som vurderer og anbefaler høgskolens samlede studietilbud har også ansvar for at det blir utarbeidet en årlig rapport som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen. Rapporten skal også gi en samlet oversikt over prioriterte opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Den årlige rapporten skal oversendes styret for Høgskolen i Bodø. 14