Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar. Februar2010

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskulenfor landbrukogbygdenæringar Februar2010

2 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Institusjoner som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordninger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Den sakkyndige komiteen som evaluerte systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar, ble oppnevnt i januar 2008 og leverte sin rapport i juni Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo (leder) - professor Roger Säljö, Göteborgs universitet - studentrepresentant Åshild Høllesli, student ved Det teologiske Menighetsfakultet Seniorrådgiver Wenche Froestad og rådgiver Knut Arild Nydal, begge NOKUT, var komiteens sekretærer. Rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til denne fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre den 9. oktober Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar godkjennes ikke. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen har gitt for den videre utviklingen av kvalitetsarbeidet ved høgskolen. 3. Styret forventer videre at institusjonen etter en frist på seks måneder retter opp forholdene og sender NOKUT informasjon om dette. Når evalueringen medfører at systemet for kvalitetssikring ikke godkjennes, har institusjonen en frist på seks måneder til å videreutvikle sitt system og rette opp de mangler som er påpekt. Den sakkyndige komiteen foretar deretter en ny evaluering. Høgskolens system for kvalitetssikring ble vurdert på ny av den samme sakkyndige komiteen. På bakgrunn av den nye evalueringen og uttalelse til denne fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar fattet NOKUTs styre nytt vedtak i saken den 18. februar Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. 3. NOKUT starter tilsyn med studietilbudene ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar som en del av et bredere program for tilsyn med eksisterende studier. Tilsynsprogrammet vil starte opp i NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer

3 med videre. Dette dokumentet inneholder begge rapportene fra sakkyndig komité og begge uttalelsene til disse fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. Oslo, februar 2010 Terje Mørland direktør

4 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar Rapport fra sakkyndig komité, 19. november 2009 Kirsten Hofgaard Lycke (leder) Åshild Høllesli Roger Säljö

5 Innhold 1. GENERELLE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE KVALITETSSYSTEM VED SMÅ HØYSKOLER BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av høyskolen Grunnlaget for vurderingen Organisering av rapporten INSTITUSJONENS OPPFØLGING AV MERKNADER TIL SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING Utviklingen av systemet for kvalitetssikring bør bli integrert i prosessen med å utvikle studietilbudene Utvikle en mer helhetlig tenkning i målsetningene Videreføre arbeidet med datainnsamling som omfatter alle studietilbudene Tydeliggjør rutiner for å ivareta utvikling av kvaliteten Utvikle rutiner og tiltak som kan sikre bredere medvirkning blant timelærere og studenter Tydeliggjøre kommunikasjonsveiene og informasjonsflyten Styrke Studentrådet og få LMU i funksjon KONKLUSJON OG RÅD FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Sammensetning og mandat for sakkyndig komité Dokumentasjon fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar Program for institusjonsbesøk... 18

6 1. GENERELLE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE KVALITETSSYSTEM VED SMÅ HØYSKOLER Høgskulen for landbruk og bygdenæringar er en liten privat høyskole uten institusjonsakkreditering. Den sakkyndige komiteen ønsker å knytte noen generelle betraktninger til vurdering av kvalitetssikringssystemer ved slike institusjoner. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar og andre private høyskoler ivaretar utdanningsbehov og gir mange studenter en mulig vei inn i det større utdanningssystemet som de ellers ikke hadde funnet eller sett seg i stand til å begynne på. Komiteens intensjon er derfor ikke en generell kritikk av driften ved små høyskoler, men et ønske om å bidra til å styrke NOKUTs arbeid med utvikle kvalitetssystemer som er hensiktsmessige for denne institusjonstypen. Gransking av kvalitetssystemer ved institusjoner som ikke er akkreditert. For komiteen fremstår det som et paradoks at man skal granske kvalitetssystem ved institusjoner som ikke er akkreditert. Nåværende praksis med å godkjenne studietilbud innenfor høyere utdanning uten at tilbydende institusjon har akkreditering som sikrer at institusjonen har faglige og andre resurser til å drive tilbudet kan fungere godt i praksis, men åpner for problemer. Dette kan for eksempel innebære at institusjoner driver høyere utdanning uten at de har de kjennetegn man vanligvis forbinder med slik utdanning. Utdanningene er for eksempel i liten grad forskningsbaserte og eller miljøet har liten ekstern kontakt (nasjonalt og internasjonalt). På kort sikt kan dette fremstå som unødige krav, men på lengre sikt vil det innebære manglende faglig oppdatering og svak relasjon til hvordan faget forvaltes andre steder. Felles kriterier for kvalitetssystem ved store og små institusjoner. Komiteen vil også anbefale en drøfting av nåværende praksis der man anvender samme kriterier for kvalitetssystem ved store og små institusjoner. På den ene siden er det en glidende overgang i størrelse mellom norske utdanningsinstitusjoner og det kan være problematisk å sette skille mellom store og små. Man kan også vise til at kriteriene og retningslinjer åpner for skjønn og at systemene skal vurderes i forhold til institusjonenes størrelse og type. På den annen side kan kvalitetssystemene fremstå som overtunge. Krav til dokumentasjon, rutiner for evaluering, informasjon, utvalgsstruktur kan virke overflødige og resurskrevende for små institusjoner. Slike institusjoner har få ansatte og få studenter. Alle kjenner alle og det er kort vei for muntlig uformell informasjon. Det er de samme personer som møtes i alle trinn av kvalitetssystemet. Man kan derfor spørre seg om slike krav i realiteten fremmer kvaliteten eller øker sannsynligheten for å identifisere svikt. Svikten er sannsynligvis kjent for partene uavhengig av det formelle systemet. Et utbygget kvalitetssystem kan føre til at man tapper institusjonene for resurser som kunne vært brukt direkte til styrking av undervisningen for eksempel på økning i lærekrefter, utvikling av læremidler mv. Små høyskoler er imidlertid sårbare. Med få fast ansatte er alle - enten de er leder, administrativt ansatt eller lærer - sentrale ledd i driften. Skifte i personale (midlertidig eller permanent) innebærer at viktig kunnskap og ledd i informasjonsflyten blir borte. I den grad kvalitetssystemet er avhengig av personlig kunnskap og erfaring som ikke er nedfelt, vil det ta lang tid å erstatte denne eller utvikle noe tilsvarende. Komiteen mener derfor at 3

7 kvalitetssystemer ved små høyskoler bør ha mekanismer som kan motvirke sårbarheten og tilføre noe når det er nødvendig. En mulighet er å få et eksternt blikk på kvalitetsarbeidet. Små høyskoler kan for eksempel knytte til seg en ekstern fagperson som medlem av studiekvalitetsutvalget slik det er vanlig ved store institusjoner eller en kvalitetskonsulent fra en (samarbeidende) høyskole som kan bidra ved analyse av data, forslag til tiltak, og/eller utforming av årsrapport. Kvalitetssystemenes tilpasning til fleksible læringsformer. Det kan se ut til at kriterier/ retningslinjer for kvalitetssystemer i liten grad er utformet med tanke på fleksible læringsformer, det vil si studieformer som er basert på samlinger, nettbasert kommunikasjon og regelmessig innlevering av oppgaver heller enn mer eller mindre daglig fremmøte ved studiestedet med få studiekrav utover prøver eller avsluttende eksamen. Det kan innebære at muligheten for at slike arbeidsmåter ikke omfattes av kvalitetssystemet og at eventuell sviktende kvalitet ikke fanges opp. Slike læringsformer kan innebære svak tilknytning mellom institusjon og studenter med tilsvarende svakt engasjement (kanskje også mulighet) for studentene i å delta i det mer generelle kvalitetsarbeidet. Kravet til studentmedvirkning bør derfor kanskje være et annet enn for den tradisjonelle heltidsstudenten når det gjelder omfang eller art. 2. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN 2.1. Bakgrunn Fra og med 1. august 2005 ble alle institusjoner som gir høyere utdanning pålagt å innføre et system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august I 4 i samme forskrift ble det presisert at private institusjoner innen 1. januar 2006 bl.a. skal ha etablert et læringsmiljøutvalg, klagenemnd, styre og studentrepresentasjon i kollegiale organ i tråd med bestemmelsene i Lov om universiteter og høyskoler. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar evalueres i den nasjonale syklusen for evaluering av utdanningsinstitusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Komiteen leverte rapport fra sin evaluering i juni I rapporten skriver komiteen at høyskolen har tatt et klart initiativ for å utvikle et kvalitetssikringssystem som er hensiktsmessig for høyskolen og som kan i møtekomme forskrifter og evalueringskriterier. Innsatsen har blant annet ført til at det er utviklet en kvalitetshåndbok som angir mål, prosedyrer og ansvarsforhold i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutviklingsprosessen er forankret i ledelsen og Styret. Komiteen skriver også at ledelse og ansatte viser engasjement og vilje til å få systemet funksjonelt og implementert. Komiteen nevner også at høyskolen har utviklet og prøvet ut et system for studentevalueringer av undervisningen ved ett studium. Systemet skal videreføres ved de øvrige studietilbudene. Rapporten pekte også på klare mangler ved kvalitetssystemet og hadde følgende anbefalinger til høyskolen som kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Utvikling av systemet for kvalitetssikring bør bli integrert i prosessen med å utvikle studietilbudene 4

8 2. Utvikle en mer helhetlig tenkning i målsetningene 3. Videreføre arbeidet med datainnsamling som omfatter alle studietilbudene 4. Tydeliggjøre rutiner for å ivareta utvikling av kvaliteten 5. Utvikle rutiner og tiltak som kan sikre medvirkning blant timelærere og studenter 6. Tydeliggjøre kommunikasjonsveiene og informasjonsflyten 7. Styrke studentrådet og få LMU i funksjon Den foreliggende evalueringsrapporten er en oppfølging av NOKUTs vedtak av 9. oktober om ikke å godkjenne system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. Evalueringsrapporten tar utgangspunkt i institusjonens oppfølging av komiteens merknader og anbefalinger. Rapporten gir ingen ny gjennomgang av høyskolens system for kvalitetssikring med henspill på NOKUTs kriterier, og må derfor ses i sammenheng med komiteens rapport av juni Kort beskrivelse av høyskolen Høgskulen for landbruk og bygdenæringar ble opprettet i 2001 som Høgskulen på Jæren. Høyskolen har som visjon å være et ledende utdanningsmiljø for livskraftige bygder, og har følgende fire studietilbud: - Handlingskompetanse (60 studiepoeng), godkjent av Kunnskapsdepartementet i november Økonomi og ledelse (60 studiepoeng), godkjent av Kunnskapsdepartementet i desember Husdyrproduksjon (60 studiepoeng), akkreditert av NOKUT i september Nyskaping (60 studiepoeng), akkreditert av NOKUT i juni 2006 Studietilbudene organiseres som nettstudier med månedlige samlinger og går over to år. Per august 2009 hadde høyskolen 55 studenter på årsstudiene, en svak økning fra I tillegg til de fire årsstudiene tilbyr høyskolen tidvis mindre studiepoenggivende kurs. Undervisningen i studietilbudet Nyskaping er foreløpig ikke blitt iverksatt. Hvert studietilbud blir faglig ledet av en studieansvarlig fast ansatt lærer. De studieansvarlig underviser og veileder i samarbeid med ca timelærere. Et av studietilbudene mangler for tiden studieansvarlig, og det faglige ansvaret er tillagt rektor. Studiet er ikke startet opp med nye studenter høsten 2009, og høyskolen presiserte at ved senere oppstart av nytt kull studenter, skal det ansettes en fast studieansvarlig. Høyskolen har ansatt rektor med faglig og driftsmessig ansvar. Høgskolens administrative stab består for øvrig av 3 ansatte. Høyskolen eies av et andelslag på drøyt 100 eiere, og har et styre på syv medlemmer. I perioden siden forrige evaluering har høyskolen skiftet rektor, og ny rektor var på plass fra mars 2009 i 50 prosent stilling. Ved årsskiftet 2008/2009 hadde høyskolen opparbeidet et vesentlig underskudd og mistet sin egenkapital. Høyskolens eiere har tilført ny egenkapital og vedtatt fortsatt drift av institusjonen. Grunnet den turbulente perioden høyskolen har vært igjennom, har rektor i samråd med styreleder prioritert å sikre trygg økonomisk drift og å drive selve undervisningstilbudet med tilfredsstillende kvalitet. Høyskolen oppgir dette som hovedårsaken til at den er forsinket i sitt arbeid med å justere og videreutvikle kvalitetssikringssystemet. 5

9 2.3. Grunnlaget for vurderingen Grunnlaget for vurderingen er brev av 18. august 2009 fra Høgskulen for landbruk og bygdenæringar med redegjørelse for høyskolens oppfølging av den sakkyndige komiteens merknader og råd, samt vedlagt dokumentasjon om tiltak og justeringer. I tillegg til studier og drøftinger av den skriftlige dokumentasjonen foretok sakkyndig komité et besøk ved institusjonen. Komiteen hadde møter med to eksterne styrerepresentanter, rektor, studenter med og uten tillitsverv, studieansvarlige og timelærere. Under besøket fikk komiteen utdelt notatet Kvalitetshåndbok for HLB Supplement og presiseringer for gjennomføring høsten Komiteen har benyttet dette som supplement og presisering med hensyn til hvor langt høyskolen er kommet i prosessen med å justere sitt kvalitetssikringssystem. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket, samt kontakt per e-post. Komiteens innstilling er enstemmig Organisering av rapporten I kapittel 2 gis en beskrivelse og vurdering av institusjonens oppfølging av de mangler som ble påpekt ved systemet. I kapittel 3 gir komiteen sin samlede konklusjon og tilråding om hvorvidt systemet for kvalitetssikring nå bør godkjennes. Kapittel 4 inneholder vedlegg til rapporten som viser sammensetning av og mandat for sakkyndig komité, fullstendig liste over dokumentasjon fra institusjonen og program for institusjonsbesøk. 3. INSTITUSJONENS OPPFØLGING AV MERKNADER TIL SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING I det videre vil komiteen vurdere høyskolens oppfølging av de områder for videreutvikling av systemet for kvalitetssikring som ble påpekt i første evaluering. Høyskolens videre planer vil også kommenteres der det er aktuelt Utviklingen av systemet for kvalitetssikring bør bli integrert i prosessen med å utvikle studietilbudene Komiteens merknad Høgskulen for landbruk og bygdenæringar er inne i en prosess hvor de ønsker en utvidelse av studietilbudet og tar sikte på å kunne tilby et program som fører fram til en bachelorgrad. Det er viktig at utviklingen av systemet for kvalitetssikring er integrert i denne prosessen. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Høyskolen har som ambisjon å videreutvikle de tre studietilbudene til ett sammenhengende bachelorprogram, og styret har i revidert budsjett for 2009 bekreftet at dette skal prioriteres. Høyskolen mottar signaler fra mange studenter om at dette er ønskelig, og bachelorprogrammet er fortsatt høyt prioritert. Styret har startet arbeidet med ny strategisk plan for høyskolen hvor utviklingen av bachelorprogrammet står sentralt. Ansvaret for det 6

10 videre arbeidet med å utvikle programmet er tillagt en intern prosjektgruppe bestående av rektor og de studieansvarlige. Det skal også etableres en bredt sammensatt referansegruppe med studentrepresentant, representanter fra de samarbeidende høyskolene, representant fra brukergruppe (TINE), representant fra regionale myndigheter og representant fra Stavangerregionen næringsutvikling. Videre har høyskolen innledet drøftelser med flere andre høgskoler vedrørende bachelorprogrammet. Det er satt følgende delmål for arbeidet: etablere samarbeid med andre høgskoler (Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Hedmark og Diakonhjemmet Høgskole Rogaland, Misjonshøgskolen) for å kunne tilby studenter ved HLB å gjennomføre en bachelorgrad tilpasse aktuelle årsenheter ved HLB slik at disse kan gå inn som del av bachelorprogram ved samarbeidende høgskole etablere løsninger som gjør det mulig å gjennomføre øvrige deler(de fag som ikke kan dekkes av HLB) av bachelorprogrammene som fjernstudie eller desentralisert tilbud lokalisert til HLB Komiteen anser det som en styrke dersom høyskolen får sterke samarbeidspartnere å trekke på i ett framtidig bachelorprogram. Dette vil gi de studieansvarlige ved høyskolen solide nettverk for faglig utvikling. Et fast samarbeid rundt programmet vil også minske høyskolens sårbarhet ved sykdom, oppsigelser eller andre uforutsette hendelser. Komiteen mottok signaler fra studentene om at de ønsket å kunne ta en bachelorgrad. Studentene komiteen møtte, var blitt informert om den uttellingen utdannelsen ga, og hvordan studiepoengene kan innpasses i forhold til videre utdanning ved andre institusjoner. Uavhengig av utviklingen mot et framtidig bachelorprogram, må systemet for kvalitetssikring være godt integrert i høyskolens organisatoriske tenkning, slik at det kan gi grunnlag for høyskolens beslutningsprosesser og ressursmessige prioriteringer. Etter komiteens vurdering er høyskolen på god vei til å få dette til. Foreløpig kan høyskolen dokumentere at resultater fra studentevalueringer har vært tatt opp til drøfting i Læringsmiljøutvalget(LMU) og i Høgskolestyret. Høyskolens dokumentasjon viser at informasjon fra kvalitetsarbeidet har vært drøftet, tiltak er definert og ansvar for oppfølging er fastsatt. Møtereferatene fra perioden siden forrige evaluering viser at kvalitetsarbeidet har vært på dagsorden flere ganger i LMU og i Styret. Samlet sett anser komiteen at høyskolen har fokus og systematikk i arbeidet med å integrere kvalitetssikringen av studietilbudene i høyskolens planleggings- og beslutningssystem. Integrering av kvalitetssikringssystemet er med dette inne i en god prosess Utvikle en mer helhetlig tenkning i målsetningene Komiteens merknad Høgskolen har formulert 15 kvalitetsmål for det totale kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Høgskolen bør utvikle en mer helhetlig tenkning i målsetningene med overordnede mål som følges opp med delmål som kan operasjonaliseres og evalueres. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Høyskolen har ikke fullført arbeidet med å videreutvikle sin målstruktur. Arbeidet har første prioritet innenfor den pågående videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet som foregår i høst. Høyskolen har utarbeidet planer for å systematisere mål, delmål, rutiner og prosedyrer 7

11 for å skape et helhetlig sammenhengende målhierarki for kvalitetsarbeidet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra administrasjonen, studieansvarlige, studenter og timelærere. Hovedoppgaven for arbeidsgruppen er å utarbeide et flytskjema for håndtering av alle hendelser som har virkning på studiekvaliteten med fastsatte mål, delmål, rutiner, prosedyrer, frister, avviksrapportering, tiltak for oppretting og ansvarlig medarbeider. Flytskjemaet skal også inneholde behandlingsrutiner med tydelige milepæler for medvirkning fra studenter, ansatte og timelærere. Arbeidet er i oppstartfasen, og det er ingen ny målstruktur med oppfølgingsrutiner som komiteen kan evaluere. På grunn av den turbulente perioden høyskolen har vært igjennom, har høyskolen ikke funnet å kunne prioritere alle sider ved videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet fullt ut før høsten Komiteen har forståelse for at høyskolen har gitt arbeidet med å sikre ansvarlig økonomisk drift og gjennomføring undervisningen førsteprioritet. Samtalene med ledelse og styret, samt foreliggende planer for utviklingsområdet, tyder på at arbeidet med å gjennomgå målstruktur og rutiner for å sikre og vurdere måloppnåelse nå har høy prioritet. Komiteen ser det som positivt at oppfølgingen er organisert gjennom en bredt sammensatt arbeidsgruppe som sikrer medvirkning fra ansatte, studenter og timelærere. Arbeidsgruppen har etter komiteens vurdering fått tydelige føringer for sitt arbeid. Dokumentene, inkludert rektors notat, og redegjørelse fra høyskolens ledelse gir grunn til å forvente at høyskolen vil gjennomføre arbeidet med videreutvikling av målstruktur, behandlingsprosedyrer og systemer for å evaluere måloppnåelse i løpet av høsten Videreføre arbeidet med datainnsamling som omfatter alle studietilbudene. Komiteens merknad Komiteen anbefaler at ledelsen viderefører arbeidet med implementering av kvalitetssystemet med henblikk på datainnsamling som omfatter alle studietilbudene. Analyse, vurdering og bruk av resultatene av kvalitetsarbeidet må iverksettes og dokumenteres gjennom en årsrapport for kvalitet. En annen oppgave blir å klargjøre hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen. Analysen bør også omfatte gjennomgang og videreutvikling av kvalitetssystemet i seg selv. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Etter komiteens vurdering har høyskolen lagt ned et betydelig arbeid i oppfølgingen. Det å få på plass systematiske evalueringer fra studenter, lærere og sensorer har hatt høyeste prioritet i høyskolens videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Høyskolen har utviklet prosedyrer for evaluering av studietilbud, med egne prosedyrer for studentevalueringer, og for tilbakemeldinger fra henholdsvis lærere og sensorer. Høyskolen har utarbeidet en tabell som viser tidspunkt for evalueringer, type evaluering, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre evalueringen, hvem som skal bearbeide svar og gjennomføre justeringer, videre saksbehandling og tidspunkt for dette. 8

12 I henhold til prosedyren skal det gjennomføres muntlig eller skriftlig evalueringer fra både studenter og lærere etter hver samling. Lærere/studieansvarlig 1 skal oppsummere skriftlig og har ansvar for å gjennomføre eventuelle justeringer i samråd med andre aktuelle personer. Prosedyren fastslår videre at studentene skal bli bedt om å gi skriftlige evalueringer, halvårsevaluering i høstsemesteret og sluttevaluering om våren. Lærer/studieansvarlig oppsummerer studentenes evalueringer skriftlig og foreslår eventuelle tiltak. Oppsummeringen skal leveres til ledelsen for administrativ behandling. Oppsummeringene diskuteres deretter i lærermøtet, og det skal utarbeides en handlingsplan. Ledelsen og studieansvarlig har ansvar for å påse at nødvendige tiltak gjennomføres. Sluttevalueringen skal vurdere hvorvidt nødvendige tiltak ble gjennomført og resultatene av disse. Etter både halvårsevaluering og sluttevaluering skal en samlet oppsummering sendes Styret og LMU. Lærere skal evaluere gi tilbakemelding skriftlig eller muntlig når engasjementet er avsluttet for året. Studieansvarlig lager en oppsummering som diskuteres i lærermøtet og leveres ledelsen. Det skal utarbeides en tiltaksplan. Samlet oppsummering skal sendes Styret og LMU. Sensorer får tilsendt eget evalueringsskjema. Studieansvarlig framsetter forslag til forbedringer og påser at sensorevalueringene brukes i den årlige oppsummeringen og tiltaksplanen. Det er gjennomført evalueringer av alle de tre studietilbud som gir studiepoeng for studieåret 2008/2009 i henhold til den beskrevne prosedyren. Evalueringene gjennomgås i læringsmiljøutvalget. Høyskolen har laget årsrapport om studieevaluering for studieåret 2008/2009. Den tilsendte dokumentasjonen viser at evaluering av studiene er gjennomført for alle studieprogram. Evalueringene er oppsummert med forslag til tiltak og det er angitt ansvar for oppfølging. Referatene viser at rapportene tas opp til drøfting og vedtak i henholdsvis LMU og Høgskolestyret. Studentene skal få tilbakemelding ved at rapportene sendes Studentrådet. Komiteen synes det er bra at de tillitsvalgte studentene informeres direkte. Det kan likevel være fruktbart å gjennomgå resultatene med studentene når de er på samling. Tilbakemelding om hvordan høyskolen tenker å følge opp studentevalueringer og forklaring når enkelte forslag ikke utløser tiltak er motiverende for studentenes deltakelse i framtidige evalueringer. Videre har høyskolen begynt å lage statistisk oversikt fra samtlige studier som viser antall studenter, prosentandel som har fullført og resultater i form av karakterer. Statikken viser at det er høy gjennomføringsgrad på to av studiene, men noe lavere på faget Husdyrproduksjon. Administrasjonen kjenner studentene og årsakene til frafall. En del studenter har valgt å utsette andre studieår på grunn av annet ønske om spesialiserting enn det tilbudet som var forrige år. Enkelte studenter slutter fordi de ser at studiet er for tidkrevende i forhold til den innsats de ønsker eller har mulighet til å legge i det. Høyskolen har relativt høy gjennomføringsprosent og ønsker å videreføre den nåværende arbeidsformen på sine studier. 1 I prosedyren brukes begrepene faglærere og fagansvarlig. I andre dokumenter og brukes betegnelsen studieansvarlig. For å unngå misforståelser i denne rapporten brukes begrepet studieansvarlig konsekvent. Studieansvarlig ble også brukt i de samtaler komiteen hadde på høgskolen. Rapporten benyttet lærer som samlet begrep. Fast ansatte lærere betegner lærere som har sin hovedtilsetting ved høgskolen, og timelærere nyttes om eksterne lærekrefter høgskolen benytter i sin undervisning 9

13 Høyskolen vil imidlertid legge økt vekt på å gi søkere tydelig informasjon om at studiene krever stor egeninnsats. Samlet sett er det komiteens vurdering at høyskolen har gjennomført en tilfredsstillende oppfølging av dette utviklingsområdet innen den tidsfrist som har vært satt for arbeidet Tydeliggjør rutiner for å ivareta utvikling av kvaliteten Komiteens merknad Komiteen anbefaler at det tydeliggjøres rutiner for å ivareta utvikling av kvaliteten. Et eksempel er rutiner for utvikling av studietilbudene, faglig og pedagogisk. Det innebærer utvikling av strukturer for mer systematisk samarbeid mellom lærere, timelærere og evt. eksterne fagmiljøer for det enkelte studietilbud, og for samarbeid mellom høgskolens lærere 2 med sikte på erfaringsutveksling og stimulans når det gjelder kvalitetsarbeidet. Et annet eksempel er å sikre at lærere stimuleres til å delta på høgskolepedagogiske kurs ved institusjoner høgskolen samarbeider med. Dette vil gi lærere ved HLB kontakt med faglig utvikling på feltet og støtte til egen pedagogisk utvikling som kan bidra til utvikling av studietilbudene. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Komiteen anser at høyskolens ledelse, Styret og studieansvarlige er svært opptatt av at høyskolen skal ha studier med god kvalitet. Studentevalueringen og samtaler med studentene tyder på at studentene var svært fornøyd med kvaliteten på undervisningen og oppfølgingen fra lærerne mellom samlingene. De studieansvarlige står sentralt i arbeidet med utvikling av kvaliteten. De studieansvarlige har ansvar for å følge opp engasjerte timelærere. Studietilbudene er forskjellige og de studieansvarlige har ulike opplegg for å trekke timelærere med i faglig utvikling. I høgskolens prosedyre om evalueringer heter det at: Evalueringer fra studenter og lærere oppsummeres av lærer eller studieansvarlig 3 og drøftes i lærermøtet. Studieansvarlig skal ha jevnlig kontakt med lærerne i løpet av studieåret. Alle lærere skal delta i interne administrative møter. Som nevnt i forrige kapittel viser Kvalitetshåndboken saksgang og ansvar for ulike typer evalueringer. Etter komiteens vurdering har høyskolen utviklet tydelige rutiner for faglig drøfting i etterkant av evalueringer med tanke på kontinuerlig sikring og utvikling av studiekvalitet. Når høgskolen nå gjennomgår sin kvalitetshåndbok, bør en samtidig sørge for at det gjennomgående brukes samme begreper og stillingsbenevnelser. Høyskolen har utarbeidet et reglement for forskning og undervisning for lærere ved høyskolen. Reglementet fastslår at undervisningen skal være forskningsbasert. Lærere med forskerkompetanse har 30 prosent FoU-tid, og de har både rett og plikt til å drive egen forskning eller å delta i høyskolens forskningssamarbeid med andre institusjoner. Lærere som ikke har forskerkompetanse har rett og plikt til forskningsbasert utviklingsarbeid innen de fagområder de arbeider med, eller å delta i høyskolens forskningssamarbeid med andre institusjoner. De har 15 prosent FoU-tid. Alle ansatte lærere skal kunne delta på kurs, seminarer eller andre faglige tilbud innen gitte rammer. Ansatte kan etter søknad få økte 2 Den sakkyndige rapporten fra 2008 benyttet begrepet faglærere. 3 Prosedyreskrivet nytter begrepene faglærer og fagansvarlig. 10

14 ressurser for å øke egen kompetanse. Komiteen ser at lærernes muligheter til å drive FoUarbeid er beskrevet, men at denne virksomheten i praksis fremstår som relativt privatisert og personavhengig. I en så liten organisasjon kan de studieansvarlige fort bli relativt alene om den overordnede faglige utviklingen av studiene. De studieansvarlige har alle egne faglige nettverk utenfor høyskolen. Komiteen forstår at de studieansvarlige kan ha behov for å delta i ulike faglige nettverk utenfor høyskolen. Imidlertid kan bør høyskolen etter komiteens mening vurdere å satse på enkelte felles FoU-prosjekt. Det har vært forsøk på å samle alle fast ansatte lærere og timelærere til felles seminar. Seminaret ble imidlertid avlyst på grunn av stort frafall. Komiteen anser et faglig seminar som viktige for å få en tydeligere forskningsbasert forankring av studietilbudene og anbefaler at det blir gjort nye forsøk på å få dette til. I tillegg til lovpålagte oppgaver vedrørende det totale læringsmiljøet, har LMU hatt et utvidet mandat i forhold til å drøfte studiekvalitet. I forrige evaluering anbefalte komiteen høyskolen å vurdere å opprette fagråd eller fagutvalg med ansvar for studiekvalitet. Høyskolen har vedtatt å opprette et felles studieutvalg for høyskolen. De studieansvarlige og studentrepresentanten utgjør i dag LMU. De vil også delta i det nye Studieutvalget som i tillegg vil ha en representant for timelærerne. Tanken er å legge møtene i Studieutvalget tidsmessig til LMUs samlinger, samtidig som antall møter i LMU utvides med ett ekstra møte høst og vår. Studieutvalget skal ha hovedoppmerksomhet på overordnet arbeid med utvikling av studiekvaliteten. LMUs øvrige møter vil som nå gjennomgå evalueringsrapporter og drøfte tiltak. Etter komiteens vurdering har høyskolen med dette fått en vesentlig styrking av den mer overordnede utviklingen av studiekvaliteten. Høyskolen vil nå ha ett utvalg som har ansvar for overordnet kvalitetsutvikling og ett utvalg som vurderer den konkrete oppfølgingen av gjennomførte evalueringer. De studieansvarlige og studenttillitsvalgte vil utgjøre kjernen i begge utvalg. Faglig utvikling er også avhengig av et eksternt blikk. Komiteen anser at de planer og initiativ som foreligger for et utvidet institusjonelt samarbeid med andre høgskoler er svært positive med tanke på det videre arbeidet med studiekvalitet. Høyskolen har lagt om sitt tilbud fra to undervisningskvelder pr uke til nettbaserte studier med helgesamlinger en gang i måneden. Høyskolen ønsker å fortsette satsingen på sin nye studieform og viser til gode tilbakemeldinger fra de studentene som gjennomfører studiene. Samtalen med lærere og studenter tydet på at lærerne gjerne vil gi veiledning og at de kan tilpasse arbeidsform etter ønsker fra studentene innenfor gitte rammer. Det er etablert et diskusjonsforum for studentene på nett, og en del studenter benytter læringsplattformen til spørsmål i tilknytning oppgaver og annet. Andre foretrakk e-post og telefon direkte til lærerne. Komiteen fikk inntrykk av at høyskolen i dag ikke fullt ut nytter de mulighetene nettbasert undervisning gir. Komiteen mener at høyskolen bør videreutvikl den nettbaserte undervisningen, gjennom å gjøre den felles plattformen til et levende miljø som benyttes av studenter og lærere i det daglige arbeidet. Det er også viktig å sørge for at alle lærere har gode kunnskaper i denne undervisningsformen. 11

15 Komiteen vurderer det slik at HLB har nådd langt i prosesser vedr analyse av evalueringer og beslutninger på dette grunnlag. Det forventes at det arbeid som nå er i gang vil styrke prosessene og gjøre dem mer transparente Utvikle rutiner og tiltak som kan sikre bredere medvirkning blant timelærere og studenter Komiteens merknad Høgskolen bør arbeide videre med sikte på å utvikle rutiner og tiltak som kan sikre bredere medvirkning blant timelærere og studenter. Dette kan for eksempel ivaretas gjennom opprettelse av fagutvalg/-råd. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Høyskolen har hatt problemer med å få studenter til å påta seg tillitsverv og å få dem til å delta på møter. Høyskolen forklarer dette med at en stor del av studentene er etablert og har full jobb ved siden av studiet ved høyskolen. Flere har også lang vei å reise til høyskolen. Høyskolen har nedlagt et betydelig arbeid i å styrke medvirkning fra studentenes side. Organisering av felles studiestart for alle studietilbudene har fungert godt. Det er satt av tid til studentaktiviteter på samlingen, og høyskolen har informert grundig om arbeidet som tillitsvalgt student. Høyskolen har også lykkes med å få studentrepresentanter til aktuelle verv som fremstår som meget motiverte for oppgaven. Studentene kan nå delta på telefon, om det skulle være vanskelig å komme til møter. Rektor har tatt ansvar for å følge opp og gi informasjon til nye tillitsvalgte. Det er også planer om at styreleder skal informere om styrets arbeid overfor disse. I følge de rutiner som er under utvikling, skal studentene bli regelmessig informert om viktige milepæler i arbeids- og beslutningsprosessen. Det gjennomføres også studentevalueringer i alle fag. Resultatene drøftes i lærermøte og i LMU. Studentrådet skal få rapport fra evalueringene. Etter komiteens mening har høyskolen dermed sikret at tillitsvalgte studenter får anledning til å se rapportene og drøfte dem sammen i tillegg til drøftelsene i LMU. Komiteen anbefaler at høyskolen også sikrer at alle studentene informeres om høyskolens oppfølging av evalueringer. Denne type direkte tilbakemelding er motiverende for studentenes deltakelse i evalueringer. Å vise til tiltak, samt forklare hvorfor tiltak eventuelt ikke vil iverksettes vil gi tillit til høyskolen og kan også være en støtte til de tillitsvalgte studentenes arbeid. Høyskolen innkalte til en felles lærersamling våren 2009, men avlyste møtet på grunn av mye frafall. Timelærere har i ulik grad tilknytning til høyskolen. Enkelte bor langt borte og kommer for å gi sin avgrensede undervisning. Komiteen anser en felles samling som en god idé og støtter høyskolen i forsøk på slike. De timelærerne komiteen møtte, hadde varierende kjennskap til høyskolens kvalitetsarbeid og sin direkte rolle i dette. Komiteen fikk inntrykk at det å delta i eksamen, ga timelærere et viktig helhetsbilde av studiet. Eksamensarbeidet kan dermed også styrke timelærernes engasjement. Det nye Studieutvalget er etter komiteens vurdering svært positivt med tanke på timelærernes medvirkning i utviklingen av studiekvaliteten. Samlet sett anser komiteen at høyskolen har tatt gode organisatoriske grep og har fornuftige planer for å videre å styrke medvirkningen fra studenter og timelærere. 12

16 3.6. Tydeliggjøre kommunikasjonsveiene og informasjonsflyten Komiteens merknad Selv om høgskolen er svært liten, vil det være nyttig å tydeliggjøre kommunikasjonsveiene og informasjonsflyten. Høyskolen kan for eksempel lage et organisasjonskart som viser informasjonsflyt og ansvarslinjer i systemet. Skissen kan eventuelt også vise tidspunkter for rapportering og beslutninger. Den bør også gjøres tilgjengelig for alle impliserte. Institusjonens oppfølging og komiteens vurdering Arbeidsgruppen som skal videreutvikle høyskolens målstruktur med oppfølgingsrutiner, har som sin hovedoppgave å utarbeide et flytskjema for håndtering av alle hendelser som har virkning på studiekvaliteten ved HLB, med fastsatte mål, delmål, rutiner, prosedyrer, frister, avviksrapportering, tiltak for oppretting og ansvarlig medarbeider. Skal også inneholde behandlingsrutiner med tydelige milepæler for medvirkning fra studenter, ansatte og engasjerte timelærere. Komiteen anser det som viktig at det nå skal utvikles et flytskjema. Dette vil lette arbeidet, særlig for nye tillitsvalgte studenter og timelærere som ikke kan forventes å kjenne organisasjonen og beslutningsprosessene i detalj. Komiteen ser det som positivt at informasjon om medvirkning og milepæler skal inn i flytskjemaet. Komiteen anbefaler også at det sammen med flytskjemaet lages et organisasjonskart som viser høyskolens organisering i funksjoner og formelle utvalg, samt studentenes organisasjoner. Til sammen vil flytskjemaet og et slikt utvidet organisasjonskart gi en lett oversikt for nye tillitsvalgte og studenter og timelærere for øvrig. Høyskolen har utarbeidet en fyldig og oversiktlig kvalitetshåndbok, og er i ferd med å oppdatere denne. Komiteen anser det som viktig at det utarbeides et enkelt sammendrag av de viktigste punktene i kvalitetshåndboken som angår studenter og timelærere. Komiteen hadde forventet at kommunikasjonsveier og informasjonsflyt hadde vært gjort tydeligere, men merker seg at det er nedsatt en arbeidsgruppe for dette formål, og at rektors notat skisserer hovedelementer i et flytskjema for høyskolen Styrke Studentrådet og få LMU i funksjon Komiteens merknad Høgskolen synes på nåværende tidspunkt å ha en noe svak råds- og utvalgsstruktur. Dette synes å ha nær sammenheng med en generelt liten studentinvolvering og at studentene kommer for seint inn i utviklingen av kvalitetsarbeidet. Det bør være en prioritert oppgave å styrke Studentrådet og å få det nyopprettede LMU i funksjon. Disse organene vil kunne styrke den videre utviklingen av kvalitetssystemet, og få studentene med som aktører i kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Institusjonens oppfølging Høyskolen har fått LMU i god funksjon, og utvalget deltar aktivt i kvalitetsarbeidet. Utvalgsstrukturen forventes å bli ytterligere styrket når det planlagte Studieutvalget kommer i gang. Studentene er trukket med i aktuelle arbeidsgrupper for å videreutvikle kvalitetsarbeidet, og det skal utarbeides informasjon som viser viktige milepæler for studentmedvirkning. 13

17 Som nevnt ovenfor har høyskolen lagt ned et betydelig arbeid i å styrke studentmedvirkningen, samt å tydeliggjøre rollen til tillitsvalgte studenter. En felles studieoppstart for alle studenter med avsatt tid til studentaktiviteter har fungert godt, og høyskolen har fått nye tillitsvalgte studenter i alle aktuelle utvalg. Som nevnt har rektor tatt ansvar for å følge opp Studentrådet og vil også trekke styreleder inn for å informere rådet. Studentrådet skal også få rapporter fra evalueringer. Samlet sett er det komiteens vurdering at høyskolen på en tilfredsstilende måte har styrket utvalgsstrukturen og studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. LMU har blitt et sentralt og vel fungerende organ i arbeidet for å styrke studiekvalitet og læringsmiljø. 4. KONKLUSJON OG RÅD FOR VIDERE UTVIKLING Konklusjon Komiteen har vurdert hvordan høyskolen har arbeidet for å utbedre kvalitetssystemet i forhold til anbefalingene ved første evaluering av kvalitetssystemet. Komiteens vurdering i forhold til disse kan sammenfattes som følger: 1. Utvikling av systemet for kvalitetssikring bør bli integrert i prosessen med å utvikle studietilbudene Komiteen anser at høyskolen samlet sett har fokus og systematikk i arbeidet med å integrere kvalitetssikringen av studietilbudene i høyskolens planleggings- og beslutningssystem. Integrering av kvalitetssystemet er med dette inne i en god prosess. 2. Utvikle en mer helhetlig tenkning i målsetningene Arbeidet er i oppstartfasen og det er ingen ny målstruktur som komiteen kunne vurdere. Dokumentasjonen og redegjørelser fra høyskolens ledelse gir imidlertid grunn til å forvente at høyskolen vil gjennomføre arbeidet med videreutvikling av målstruktur, behandlingsprosedyrer og systemer for å evaluere måloppnåelse i løpet av høsten Videreføre arbeidet med datainnsamling som omfatter alle studietilbudene Samlet sett er det komiteens vurdering at høyskolen har gjennomført en tilfredsstillende oppfølging av dette utviklingsområdet innen den tidsfrist som har vært satt for arbeidet. 4. Tydeliggjøre rutiner for å ivareta utvikling av kvaliteten Komiteen vurderer det slik at høyskolen har nådd langt i prosesser vedr analyse av evalueringer og beslutninger på dette grunnlag. Det forventes at det arbeid som nå er i gang vil styrke prosessene og gjøre dem mer transparente. 5. Utvikle rutiner og tiltak som kan sikre medvirkning blant timelærere og studenter Samlet sett anser komiteen at høyskolen har tatt gode organisatoriske grep og har fornuftige planer for videre å styrke medvirkningen fra studenter og timelærere. 6. Tydeliggjøre kommunikasjonsveiene og informasjonsflyten Komiteen hadde forventet at kommunikasjonsveier og informasjonsflyt hadde vært 14

18 7. Styrke studentrådet og få LMU i funksjon Samlet sett er det komiteens vurdering at høyskolen på en tilfredsstillende måte har stryket utvalgsstrukturen og studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. LMU har blitt et sentralt og vel fungerende organ i arbeidet for å styrke studiekvalitet og læringsmiljø. Komiteen synes det har vært vanskelig å trekke en entydig konklusjon om hvorvidt Høgskulen for landbruk og bygdenæringar har videreutviklet sitt system for å kvalitetssikre utdanningen på en tilstrekkelig måte. Som det fremgår er systemutviklingen tilfredsstillende i forhold til fire av de syv utviklingsområdene (1, 3, 5, 7). Når det gjelder de tre andre områdene (2, 4 og 6) er arbeidet i gang, men ikke avsluttet. Det er med andre ord ingen tvil om at høyskolens arbeid er forsinket. Systemet er ikke fullt ut justert innen alle områdene hvor komiteen anbefalte videre utvikling. Samtidig vil komiteen framheve den innsats Høgskulen for landbruk og bygdenæringar har nedlagt for å utvikle sitt kvalitetssystem i henhold til anbefalinger i rapporten oktober Komiteen har forståelse for de problemer høyskolen har hatt med å fullføre dette arbeidet i en periode med store økonomiske og personalmessige problemer. Komiteen har også merket seg det engasjement høyskolens kollegium viser for å bidra til å ivareta kravene til et fullgodt kvalitetssystem og å fullføre det planlagte arbeidet innen årsskiftet. Komiteen er gjennom dokumentasjon og samtaler på institusjonen overbevist om at utviklingsarbeidet vil bli gjennomført med tilfredsstillende resultat. Komiteen ser at institusjonens eiere, styre og ledelse har vist vilje til å sikre fortsatt drift og prioriterer høyskolens kvalitetsarbeid og faglige utvikling. Høyskolen har lagt tydelige planer og nedsatt arbeidsgrupper for å komme i mål med nødvendige justeringer av kvalitetssikringsarbeidet innen relativ kort tid. Det institusjonelle samarbeidet som er innledet med andre høgskoler, blant annet med utviking av et bachelorprogram, vil styrke kvalitetsutvikling av studiene ytterligere. Samarbeidet vil også kunne minske den sårbarheten høyskolen nylig har erfart, samt gi de studieansvarlige bredere faglige nettverk. I den innledende teksten til NOKUTs evalueringskriterier står det at: det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Det forventes likevel at kvalitetssikring av de enkelte studietilbud er dokumentert. Komiteen er av den oppfatning at Høgskolen for landbruk og bygdenæringer langt på vei har utviklet og innført et tilfredsstillende system for å kvalitetssikre utdanningen som er tilpasset høyskolens størrelse, profil og egenart. Komiteen vil her også vise til sine generelle betraktninger når det gjelder kvalitetssystemer ved små høyskoler. Det kan i tråd med dette anføres at høyskolen har prioritert områder som er viktige uansett høyskolens størrelse. Komiteen vil ut i fra en helhetsbetraktning tilrå at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar godkjennes. 15

19 Komiteens påpekning av områder for videre utvikling av kvalitetsarbeidet - Arbeidet med å integrere kvalitetssikringen av studietilbudene i høyskolens planleggings- og beslutningssystem er i godt gjenge og bør fullføres i tråd med angitte planer. - Arbeidet med å utvikle målstruktur bør videreføres i tråd med høyskolens planer. Høyskolens planer omfatter utarbeidelse av et flytskjema. Komiteen anbefaler at dette følges av en utvidet organisasjonsskisse som viser funksjoner, formelle utvalg og studentenes organisasjoner. Komiteen anbefaler også at det utarbeides et kort og enkelt sammendrag av kvalitetshåndboken, særlig med tanke på medvirkning fra studenter og timelærere. - Høyskolen bør fortsette arbeidet med å integrere timelærere i kvalitetsarbeidet i tråd med foreliggende planer og tiltak Komiteens tilråding til NOKUT om særskilt evaluering I komiteens mandat inngår at den kan gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen har fokusert sitt arbeid på vurdering av kvalitetssystemet ved høyskolen og har ikke gjort egne undersøkelser for å vurdere behovet for revisjon av gitt akkreditering. Komiteen baserer derfor sin tilråding på dette punktet på informasjon som har kommet frem i forbindelse med vurderingen av kvalitetssystemet. Komiteen vil vise til sine generelle betraktninger (punkt 1) knyttet til sårbarheten ved små utdanningsinstitusjoner og til det forhold at små institusjoner kan drive høyere utdanning uten at de har de kjennetegn man vanligvis forbinder med slik utdanning. Vedr sårbarhet: De problemer HLB har hatt det siste året (se punkt 2) kan ha medført redusert kvalitet i utdanningstilbudet. HLB har imidlertid en god gjennomføringsprosent og høy grad av studenttilfredshet. Dette indikerer at selv om høyskolen utvilsomt har vært igjennom en turbulent periode har den hatt vilje og evne til å skjerme undervisningen for uheldige følger av dette. Vedr kjennetegn: Det kan se ut til at HLB i liten grad driver egen forskning som utdanningstilbudene kan basere seg på. Miljøet ser også ut til å ha begrenset ekstern kontakt (nasjonalt og internasjonalt) eller andre ordninger som kunne sikre faglig nivå. På kort sikt kan dette fremstå som unødige krav, men på lengre sikt kan dette innebære manglende faglig oppdatering og svak relasjon til hvordan fagene forvaltes andre steder. Selv om komiteens grunnlag for å bedømme miljøet i sin helhet og våre erfaringer med små høyskoler, er begrenset, vil komiteen tilråde NOKUT å overveie en særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. 16

20 5. VEDLEGG 5.1. Sammensetning og mandat for sakkyndig komité Komiteens sammensetning Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar har bestått av: - Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo (leder) - Student Åshild Høllesli, Det teologiske menighetsfakultet - Professor Roger Säljö, Göteborgs universitet Seniorrådgiver i NOKUT Wenche Froestad har vært komiteens sekretær. Komiteens mandat MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april 2005, tilpasset forskrift av 8. september Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 2-2 i Kunnskapsdepartementets forskrift av 8. september 2005 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 2-1 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003, sist revidert 25. januar 2006, med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, blant annet årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. 17