Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Transkript

1 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet

2 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s Bakgrunn for kvalitetssystemet. s Om kvalitet s Mål for kvalitetssystemet.. s Strukturen i kvalitetssystemet... s Krav til kvalitetssystemet.. s Sentrale dokumenter for kvalitetsarbeidet s Dokumentstyring Dokumenter nivå I Dokumenter nivå II Dokumenter nivå III 3.0 Sentrale elementer i kvalitetssystemet s Delegeringsdokument 3.2 Kvalitetsområdet (K- området) 3.3 E- læringsplattformen (It`s learning) 3.4 Styringskalenderen 3.5 Årsrapport fra kvalitetsutvalg og Læringsmiljøutvalg 3.6 Evalueringer 3.7 Avvikshåndteringer 4.0 Avslutning s. 10

3 8. des 2009 Side 3 av Innledning Målet med dette dokumentet er å gi en kort introduksjon til kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet ved Haraldsplass diakonale høgskole. Her er kort beskrevet bakgrunn for kvalitetssystemet, målet med kvalitetssystemet og bruken av kvalitetssystemet. Denne introduksjonen er et overordnet dokument for kvalitetsarbeidet ved høyskolen, mens Mål og rammer for kvalitetsarbeidet gir klarere formelle føringer og ansvarbeskrivelser i kvalitetssystemet. Mål og rammer for kvalitetsarbeidet (vedtatt i høgskolestyret ) beskriver mål, retningslinjer og rammer for arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring ved Haraldsplass diakonale høgskole, samt ansvar på ulike nivå i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet er en integrert del av høgskolens ledelses- og styringssystem gjennom årsrapport til styret, styringskalender, samt avdelingslederes og rektors plass i kvalitetsutvalget. 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet Våren 2002 ble det nedsatt et kvalitetsutvalg av Høgskolerådet som skulle utarbeide en handlingsplan for utarbeidelse av et kvalitetssystem ved høyskolen. Utvalget kom i gang på bakgrunn av St. Melding nr. 27/ som stilte krav til systematisert kvalitetsarbeid innen all høyere utdanning. Handlingsplanen ble godkjent i Høgskolestyret 17. februar Haraldsplass diakonale høgskole har tradisjon og kultur for å fokusere på kvalitet. Dette har gjenspeilt seg i gode tilbakemeldinger fra studenter, fra praksisplasser og fra arbeidsgivere som har mottatt studenter fra vår høgskole. For å kunne systematisere denne kulturen, avdekke områder for forbedring og skaffe kvalifisert dokumentasjon for prioriteringer ble det utviklet et helhetlig kvalitetssystem. For Haraldsplass diakonale høgskole er det viktig å ivareta historien og tradisjonen som verdiformidler. Haraldsplass diakonale høgskole har som målsetning å utdanne og utruste mennesker til modig tjeneste for andre. Dette skjer med utgangspunkt i kristne verdier slik de kommer frem i Bibelen og Den norske Kirkens bekjennelse. Denne siden av vår virksomhet er grunnleggende, og kvalitet i møte med våre verdier blir en prøvestein på om vi fyller vår plass i utdanningsmarkedet som diakonal og verdibasert institusjon. Å holde dette fokus er viktig og avgjørende i kvalitetsarbeidet og i kvalitetsutviklingen. 1.2 Kort om kvalitet Kvalitet er ikke på noen måte et entydig begrep, men i denne sammenheng mener vi alle tiltak for å vurdere, sikre og utvikle kvaliteten ved utdanningsvirksomheten. 1.3 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetssystemet ved Haraldsplass diakonale høgskole skal:

4 8. des 2009 Side 4 av 9 Støtte opp under høgskolens hovedmål og sentrale aktiviteter Opprettholde kultur og fokus på kvalitet i organisasjonen Sikre høy kvalitet på fagplaner/ studieplaner og gjennomføring av disse. Sikre god kvalitet på inntak, undervisning og oppnådd resultat. Gi informasjon som bidrar til beslutningsgrunnlag for å utvikle og forbedre utdanningstilbudet og læringsmiljøet. Sikre at kvalitetsarbeidet ved høgskolen videreutvikles kontinuerlig i alle ledd i virksomheten Sikre og eventuelt bedre dialogen mellom student og lærer Systematisk dokumentere kvalitetsarbeidet, avdekke sviktende kvalitet og håndtere avvik. 1.4 Strukturen i kvalitetssystemet Vi har konsentrert kvalitetsarbeidet i fem hovedområder: Inntakskvalitet Rammekvalitet Program- og Resultatkvalitet Styringskvalitet undervisningskv. Noen indikatorer Noen indikatorer Noen indikatorer Noen indikatorer Noen indikatorer - student-rekr. - søknads- og opptaks-rutiner - studentforberedthet/komp. - bygg/ anlegg - bibliotek - AV-utstyr - IKT - fagplaner - studiekval. - kompetanseoppbygging - studentgjennomstrømming - oppnådd - lederskap - beslutningsprosesser - informasjonsflyt - avvikssystem - studie-adm.syst - internasjonalisering kvalitet ved - evalueringssystem - personalpolitikk - undervisningsmetoder endte studier 1.5 Krav til Kvalitetssystemet I Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 pålegges institusjonene som gir høyere utdanning å ha tilfredstillende interne systemer for kvalitetssikring, 1-6. Med hjemmel i loven har UFD i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 8.september 2005, fastsatt noen krav til systemene: 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til.

5 8. des 2009 Side 5 av 9 NOKUT reviderte 17. desember 2008 kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Med bakgrunn i departementets forskrift og NOKUTs akkrediteringskriterier framheves nå følgende aspekter ved studiene som sentrale for institusjonenes kvalitetssikring: Kunnskaps- og studiekultur, studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner,undervisning, veiledning og arbeidsformer,vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse, infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet. Kriteriene høgskolen blir vurdert på er: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring

6 8. des 2009 Side 6 av 9 - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid. 2.0 Dokumenter for kvalitetsarbeid 2.1 Dokumentstyring Dokumenter knyttet til Haraldsplass diakonale høgskole og kvalitetsarbeidet ved høyskolen er lagt på tre ulike nivå: I. Styringsdokumenter fra eksterne instanser: Lovverk, Departement, Nokut, Rammeplaner II. III. Styringsdokumenter internt som gjelder hele høyskolen: Styrevedtak, Strategiplan, Mål og rammer for kvalitetsarbeidet, Introduksjon til kvalitetsarbeidet, Mandat kvalitetsutvalget, Styringskalender, Plan for FoU, Kvalitetsområdet (K- området), rutiner, maler, evalueringsinstrumenter m.v. Styringsdokumenter internt som gjelder den enkelte avdeling: Studieplaner, Fagplaner, Arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, rutiner m.v. Nivå I Styringsdokumenter eksternt Nivå II Styringsdokumenter Haraldsplass diakonale Nivå III Avdelingsvise styringsdokumenter Alle dokumenter på nivå I og II, samt dokumenter på nivå III som må godkjennes/ vedtaes av rektor/ styret, skal merkes på følgende måte: Dokumentnavn Nivå Versjon Status Godkjent dato Side 6 av 9 I tillegg vil databanen/ plassering være synlig i bunnen av dokumentet.

7 8. des 2009 Side 7 av Dokumenter nivå I Her er dokumenter fra Undervisnings- og forskningsdepartementet, NOKUT og Haraldsplass diakonale høgskole som har betydning for og er grunnlaget for Kvalitetssystemet ved høgskolen. Undervisnings- og forskningsdepartementet Lov om universitet og høyskoler Orientering fra Utdannings- og forskningsdepartementet Forskrift og rundskriv om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler NOKUT Haraldsplass diakonale høgskole/ Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Grunnreglene Dokumenter nivå II Dokumenter fra Haraldsplass diakonale høgskole vedrørende Kvalitetssystemet o Styreprotokoll o Mål og rammer for Kvalitetssystemet o Mandat for kvalitetsutvalget o Styringskalender o Retningslinjer for evaluering av studier o Årsrapporter Haraldsplass diakonale høgskole (Årsmelding) Kvalitetsutvalget (Årsrapport for kvalitet med årsrapport for Kvalitetsog læringsmiljøutvalget) o Råds- og styringsstruktur ved Haraldsplass diakonale høgskole o Personalpolitisk plan o Rutinebeskrivelser Dokumenter nivå III Fagplaner/ Studieplaner o Bachelor i sykepleie o Tverrfaglig videreutdanning i palliasjon o Veilederutdanning trinn 1 o Veilederutdanning trinn 2 o Videreutdanning i livssyn og etikk Stillingsbeskrivelser 3.0 Elementer i Kvalitetssystemet

8 8. des 2009 Side 8 av Fullmaktsdelegering Styret har vedtatt et Fullmaktsreglement ved Haraldsplass diakonale høgskole. Dette fullmaktsreglementet må sees i sammenheng med rektors stillingsinstruks og Lov nr om universiteter og høgskoler. 3.2 Kvalitets- området (K- området) K- området står for Kvalitetsomradet og er et eget elektronisk dokumentområde. Her skal alle dokumenter som har betydning for skolens drift være lett tilgjengelig: styringsdokumenter, rutiner, referater, møteplaner osv. Det er bygget opp av en rekke hoveddeler som dekker vår virksomhet. Det er lagt vinn på at det skal være en intuitiv struktur som er lett å finne fram i. Det er utarbeidet egne prosedyrer for endringstilgang på K- området. Alle dokumenter som finnes på K- området på nivå I og II, samt alle dokumenter på nivå III som skal godkjennes/ vedtaes av styret/ rektor skal ha fast topptekst med versjon og godkjent av (jfr. punkt 2.1). Unntatt fra dette er referater/ innkallinger mv. 3.3 E-læringsplattform (It`s learning) E- læringssystemet er en avgjørende del av systemet. Her foregår kommunikasjon mellom studenter og skole, og ikke minst vil evalueringene som er knyttet til de ulike moduler eller fagutdanninger gjennomføres og være tilgjengelig her. 3.4 Styringskalenderen På bakgrunn av høgskolens størrelse har høgskolen valgt felles styringskalender for kvalitet og drift. Vi har et eget årshjul for kvalitet som er en del av Mål og rammer for kvalitetsarbeidet. 3.5 Årsrapport for kvalitetsarbeidet og Læringsmiljøutvalg Årsrapport utarbeides av kvalitetsutvalget for hele høyskolen på bakgrunn av avdelingens rapporter og innkomne data. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget inngår i denne. Rapporten leveres styret før budsjett vedtaes. Evalueringsresultatene bearbeides i årsrapporten og danner grunnlag for eventuelle tiltak. 3.6 Evalueringer For en høyskole av vår størrelse og med flere evalueringer i løpet av studiet er det en fare for evalueringstrøtthet både fra studenter og ansatte. Det må derfor være et mål med samtlige evalueringer, både tidspunktet for evalueringen og hva vi vil gjøre med resultatene av evalueringen. Det er derfor utarbeidet en syklus for evaluering. Studie Evaluering Bachelor i sykepleie 2-3 moduler hvert år. Hver modul i snitt vurdert annethvert år. Evaluering av hele studiet ved avslutning. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning trinn Etter kurs 2, 5, 8 og 10 I og II Tverrfaglig videreutdanning i palliasjon Etter avsluttet utdanning. Tverrfaglig videreutdanning i livssyn og etikk Etter halvgått løp og ved avslutning av studiet Haraldsplass diakonale høgskole har evalueringsinstrument som baserer seg på at studenter og lærere i begge avdelingene i høgskolen skal si seg enig/uenig (på en skala fra 1 4) i forhold

9 8. des 2009 Side 9 av 9 til ulike påstander/utsagn, samt et åpent felt for kommentarer. Påstandene/utsagnene er samlet i to banker, en for bachelor i sykepleie og en for videreutdanningene ved høgskolen. Innholdet i påstandene er knyttet opp til tre av kvalitetsområdene som er skissert i Handlingsplan for utarbeidelse av kvalitetssystem ved Haraldsplass diakonale høgskole, desember Lærerne evaluerer modulen/ kursuken som en helhet ved slutten av hvert studieår. Disse evalueringene holdes opp mot resultatene fra evalueringer gjennomført av studentene, og danner et vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak i årsrapporten. I tillegg brukes som datagrunnlag i årsrapport eksterne evalueringer som ikke har en fast syklus, for eksempel Nokuts kandidatundersøkelse, stud.mag.undersøkelsen og tilsvarende. 3.7 Avvikshåndtering Haraldsplass diakonale høgskole har flere nivå for å håndtere avvik, og poenget er at høyskolen i den grad det er mulig agerer når avviket oppstår. Ansvar og nivå er beskrevet i Mål og rammer for kvalitetsarbeidet. I det daglige betyr dette at både ansatte og studenter har ansvar for at det er et kontinuerlig forbedringsarbeid og iverksette tiltak ved kvalitetssvikt. Dette skjer i stor grad i den levende dialogen mellom lærere, studenter og andre ansatte. I tillegg finnes det formelle kanaler for avvikshåndtering i ordinær drift knyttet til ikke ønsket hendelse, svikt i rutiner eller mangler i rammeforhold gjennom bruk av avviksskjema, gjennom faste evalueringer og samtale knyttet til disse og gjennom årsrapport. Høgskolen har et årlig fokus pået av kvalitetsområdene. Resultatet av denne blir en del av kvalitetsutviklingsarbeidet ved høyskolen. Organisering og resultatgjennomgåelse av denne revisjonen skal skje i kvalitetsutvalget, og synliggjøres i årsrapporten til styret. 4.0 Avslutning Kvalitetssystemet ved Haraldsplass diakonale høgskole skal ikke være et fastlåst, rigid system som låser høyskolen til å agere etter faste mønstre på alle avvik eller som gir ukritisk mulighet til å avskrive seg ansvar. Hver enkelt student og ansatt har et ansvar for å skape et best mulig læringsmiljø, og kontinuerlig ha et fokus på hva den enkelte kan bidra med til dette. Høyskolen skal ivareta rammer og legge til rette for å kunne opprettholde og utvikle kvalitet i alle ledd. Men uten den dynamiske, levende dialog og oppmerksomhet rettet mot dette, blir kvalitetssystemet et skrivebordsdokument uten liv og gjennomslag. Derfor er dette et system som vil være i kontinuerlig utvikling og som skal videreutvikles med basis i lovverk og fakta, men med rom og invitasjon til en åpen dialog som skal gi eierskap og engasjement.