AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Transkript

1 1 AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget ved AITeL: 12.mars. Behandlet i Avdelingsstyret via epost uke 12. MAL FOR RAPPORTERING: Anbefalt volum: 5 8 sider. Skriftformat brødtekst: Verdana 10 pkt. Sammendrag Et kort innledende sammendrag på ca. 15 linjer. De viktigste kvalitetsaktivitetene ved AITeL er de semestervise studieevalueringene på programnivå. Delaktighet blant studenter og tilsatte er vurdert: Evalueringene er lagt opp slik at de først og fremst når de studentene som møter til undervisning. På denne måten får man innspill og konstruktiv kritikk fra de mest aktive studentene. Faglærerne deltar hovedsaklig i drøftinger omkring resultatene fra evalueringen av egne emner. Noen kjører også undersøkelser på eget initiativ. Som resultat av studieevalueringene legges undervisningsopplegget om, i større eller mindre grad, i noen emner hvert år. Det er i 2009 også gjennomført flere andre tiltak for å bedre studiekvaliteten. Dette gjelder bl.a. innen områdene inntakskvalitet og internasjonalisering. For 2010 er det planlagt flere tiltak innenfor disse områdene samt læringsmiljø. I tillegg har vi begynt å jobbe med å lage læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Dette er et arbeid som blir videreført i Organiseringen av kvalitetsarbeidet ved AITeL er beskrevet i dokumentet Organisering og ansvarsfordeling i AITeL. Her finner vi roller og ansvar til avdelingsstyret, dekan, studieledere, studiekvalitetsutvalg og kvalitetskoordinator. Definisjon av begrepet Studiekvalitet finner vi i Systemhåndboka HiST (Ansattportalen: studentportalen: side 13: Studiekvalitet = Inntakskvalitet + programkvalitet + undervisningskvalitet + styringskvalitet + rammekvalitet + relevans + resultatkvalitet. For definisjon av de enkelte dimensjonene, henvises det til systemhåndboka. A. Kvalitetsaktiviteter 2009 Beskrivelse av gjennomførte kvalitetsaktiviteter Definisjon iht. Systemhåndboka HiST, side 18: Slike aktiviteter er enten tidsfastsatt og repeterende, initiert gjennom hendelser i høgskolens hverdag (avvikshåndtering) eller er en følge av større prosesser og endringer. Evalueringer, avvikshåndtering og rapportering nevnes. Semestervise evalueringer er gjennomført på programnivå i henhold til avdelingens rutiner (Ansattportalen: Studentportalen: Emneevalueringer med spørreskjema er gjennomført i noen emner. Som følge av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen ble det sammen med AFT utarbeidet en plan for oppfølging ( , sak 2006/1892). Her skal det rapporteres til departementet årlig som vedlegg til Rapport og planer.

2 2 B. Oppfølging av tiltak fra året før (2008) Oppfølging av aktuelle tiltak med utgangspunktet i evalueringer på avdelings og virksomhetsnivå året før (2008). På virksomhetsnivået ble det gjennomført en studieevaluering, Inntaksundersøkelsen. Tiltak hentet fra Årsapport 2008 AITeL Inntakskvalitet Tiltak: Fagområdet Informatikk skal tas inn igjen i HiST sin kommunikasjonsstrategi. Det er gjennomført, men effekten av dette kan ikke måles før etter opptaket Inntaksundersøkelsen 2009 viser den forventede nedgangen i forhold til 2008 (da informatikk var tydeligere profilert i skolens informasjonsmateriell) når det gjelder kjennskapen til studietilbudet ved AITeL: Før søknad om opptak 1 HiST 2008 HiST 2009 AITeL 2008 Kjennskap til studietilbudet ved HiST 3,3 3,3 3,4 2,8 Kjennskap til studieprogrammet jeg begynte ved 3,3 3,3 3,1 2,9 Visste på forhånd at HiST hadde utdanningen 4,0 3,6 3,3 2,8 AITeL 2009 Til tross for dette viste søkertallene en gledelig økning på over 25% fra 2008 til Med enda tydeligere profilering er det å forvente om mulig enda bedre søkertall høsten Tiltak: Avdelingen har over tid ønsket å omfordele studieplasser mellom programmene. Bakgrunnen for dette ønsket har vært å jevne ut forholdet mellom antall søkere og antall studieplasser. Høgskolestyret vedtok den ønskede omfordelingen for 2009, og det har hatt den ønskede effekt ved at antall søkere pr. studieplass er betydelig jevnet ut: Ant. primærsøkere / studieplass Studium Ingeniør, data 71/94 = 0,8 105/66 = 1,6 Informatikk, drift 44/20 = 2,2 54/30 = 1,8 Informatikk, informasjonsbehandling 31/10 = 3,1 32/10 = 3,2 IT-støttet bedriftsutvikling 80/15 = 5,3 92/40 = 2,3 Resultatkvalitet To tiltak ble foreslått for å bedre studiepoengproduksjonen: A. Bedre inntakskvaliteten ved å fordele antall studieplasser jevnere slik det er beskrevet foran. Ettersom tiltaket gjaldt opptaket 2009 er det for tidlig å se om dette har hatt noen effekt. B. Studenter som har vist at de makter større belastning enn normalt, tillates å ta to ekstra nettbaserte emner (i stedet for ett). Det viser seg at det er svært få som har benyttet seg av tilbudet om å ta to emner. Imidlertid velger vi å beholde tilbudet. 1 Om skalaen og feilmarginer ( TNS Gallup: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Evaluering av inntakskvalitet. Høsten 2009, side 3 og side 25): Vurderingsskalaen går fra 1 ( svært dårlig ) til 5 ( svært bra ). Vurderingsscorer 3,5 eller lavere betraktes som utgangspunkt for vurdering av tiltak. 86 av 217 studenter ved AITeL har svart. Dette gir en feilmargin på +/- 0,17 ved score 3,5.

3 3 Relevans Det ble foreslått tiltak for å imøtekomme NOKUTs ønske om mer vitenskaplig rapportering fra bacheloroppgavene ved dataingeniørstudiet. Et nytt emne (Vitenskap i praksis, 3 sp.) ble gjennomført høsten 2009, og nye retningslinjer for rapportering er tatt i bruk fra og med vårsemesteret Tre studentgrupper publiserte poenggivende FoUartikler i samarbeid med en av våre stipendiater i Øvrige tiltak for å øke studiekvaliteten Inntakskvalitet Ved enkelte av studieprogrammene prøvde vi høsten 2009 med spesiell oppfølging av 1.årsstudenter som er i faresonen. Liste over de aktuelle studentene ble generert ut fra manglende arbeidskrav i sentrale emner etter 6-7 uker. Studentene ble så kontaktet av studieleder via epost og/eller telefon med tilbud om veiledningssamtale. Undervisningskvalitet Faglig innhold og/eller undervisningsopplegg er revidert i noen emner, delvis som følge av studentevalueringer. Vi prøver stadig nye måter å anvende digitale verktøy på. Flere og flere studenter sitter nå med bærbar PC oppslått i timene. Vi prøver så langt det er mulig å utnytte dette i undervisningen. En av lærerne forteller: Studentene får oppgaver å løse underveis, og jeg tar små pauser mens de jobber. Så foreleser jeg litt mer, tar noen eksempler eller teori. Ny aktivitet. Teori aktivitet veksler slik det passer. Aktiviteter kan typisk være å ta en liten flervalgstest (it s learning), eller finne ut mer om noe ved å søke på nettet, deretter gå til et felles dokument på Etherpad.com (som jeg har opprettet på 1-2-3) og skrive inn det de fant. Så kan man ta en liten poll/undersøkelse (it s learning) over noe som jeg har knyttet opp til teorien. Og endelig kan man la en person presentere det han har funnet ut i plenum. Etherpad-verktøyet er også noe studentene på eget initiativ har tatt i bruk i flere emner for blant annet å skrive forelesningsnotater. Læringsutbyttebeskrivelser for emner AITeL har nå i snart ett år jobbet med å lage læringsutbyttebeskrivelser for emner. Læringsutbytte er en måte å beskrive hva studenten forventes å kunne etter å ha gjennomført alle læringsaktivitetene i emnet. Forskjellen på læringsutbytter og læringsmål er at et læringsutbytte sier noe om hva studenten kan etter endt læring, mens et læringsmål gjerne er formulert slik at det beskriver hva som skal undervises, og hva læreren har tenkt å dekke av pensum. Det har vært jobbet med læringsutbytter i seks emner foreløpig. Først er det laget beskrivelser for hele emnet. Typisk er det 5-6 punkter som skal fange opp alt det som studenten skal kunne etter å ha gjennomført emnet. Deretter er det læringsutbytter for hver modul i emnet. Her er det ikke satt begrensninger for antallet annet enn at de skal dekke alt som foregår i den aktuelle modulen, og dermed alt som studenten skal lære. Det viktige med læringsutbyttebeskrivelser er at de er direkte førende for hva det skal spørres om til eksamen og for hvilke læringsaktiviteter som skal designes for emnet. Framgangsmåten blir da slik: Først lage læringsutbyttebeskrivelser, deretter lage eksamensoppgaver (eller vurderingsgrunnlag) og til slutt designe læringsaktiviteter og gjennomføre disse. Rammekvalitet Praksisen med å godkjenne øvingsarbeid i samtale med studentene har hatt den bieffekten at mange har måttet vente lenge på tur uten samtidig å kunne benytte

4 4 ventetiden på en meningsfull måte. Et elektronisk køsystem (utviklet som bacheloroppgave) har vært under utprøving i et par semestre. Her stiller studentene seg i kø fra egen PC, og kan også følge køen på den samme skjermen. Dette er en stor fordel i de til dels uoversiktlige lokalene vi har her. Faglærer og veiledere administrerer køen og kan også registrere at en øving er godkjent med et tastetrykk. Systemet tilbys alle faglærere ved AITeL fra og med vårsemesteret Avdelingen fjernet høsten 2008 de aller fleste stasjonære datamaskinene fra datasalene ut fra den erfaring at svært mange studenter bruker egen bærbar PC på skolen. I 2009 har kun et fåtall datamaskiner vært tilgjengelig for studentene. På denne bakgrunn er det interessant å observere at AITeL har den høyeste scoren (4,0) på HiST på spørsmålet om tilfredshet med Tilgang til datarom. Dette framkommer i Inntaksundersøkelsen Gjennomsnitt for hele HiST er 3,5. Den samme undersøkelsen viser også toppscore for tilgangen til trådløst nettverk. AITeL har her fått en score på 4,5. For HiST som helhet var scoren på de to spørsmålene henholdsvis 3,5 og 3,8. (Skalaen går fra 1, svært dårlig, til 5, svært bra.) Konklusjonen må være at studentene i meget stor grad bruker egen bærbar PC, og at de er fornøyde med dagens ordning både når det gjelder datarom og trådløst nettverk. Dette er selvfølgelig både meget gledelig og meget viktig for en avdeling som utdanner informatikk-kandidater. Internasjonalisering (programkvalitet) Vi har i mange år slitt med å få studenter til å ta et semester i utlandet. Meldinger fra internasjonal koordinator tyder nå på at interessen for dette er økende. To enkle tiltak er gjennomført i 2009: Internasjonal koordinator har vært i alle klassene og holdt en kort orientering. Rapporter fra studenter som har værte ute, er lagt tilgjengelig på nettet ( Det er imidlertid et problem at ikke alle lager slike rapporter. Vi hadde besøk av en lektor fra Høgskolen i Amsterdam i tre måneder høsten Han underviste i etikk (3 sp) for alle campus-studiene våre. Undervisningen foregikk på engelsk, og studentene måtte skrive prosjektoppgave på engelsk. I tillegg gjennomførte han som vanlig i vårsemesteret intensivkurs i ITIL (3 sp) for driftstudentene, dette sammen med en kollega fra Amsterdam. I emnet Utdanning og arbeid i Europa inviterer vi Stewart Clark til å holde en dags engelsk-kurs for studentene. Også i dette emnet skal studentene skrive prosjektoppgave på engelsk. Dette emnet er obligatorisk på studiet i It-støttet bedriftsutvikling og valgbart ved dataingeniørstudiet. Vi har i flere år deltatt i såkalte Intensive Programmes (IP-er): En gruppe av våre studenter jobber intensivt i en periode på to uker sammen med studenter fra andre land. I 2009 var 15 av våre studenter ved Høgskolen i Amsterdam. Temaet var Design Safe and Reliable Technical systems. Med en uke forberedelse utgjør kurset 5 sp, og inngår som del av fagplanen for dataingeniørstudiet. C. Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av hvordan arbeidet med studiekvalitet og kvalitetsutvikling er organisert, forankret og gjort tilgjengelig og synlig ved avdelingen. Vurder om ansvar og roller er hensiktsmessig avklart, og om kvalitetsarbeidet har en tilfredsstillende deltaking fra tilsatte og studenter. Definisjon iht. Systemhåndboka HiST, side 13: Kvalitetsutvikling betyr at høgskolen skal gjennomføre egne spesielle aktiviteter for å undersøke, fastsette og forbedre kvaliteten til utdanningene, forskningen og formidlingen.

5 5 Organisering og forankring Avdelingens organisering er beskrevet i dokumentet Organisering og ansvarsfordeling i AITeL ( Dette dokumentet omfatter også ansvaret for studiekvalitet og kvalitetsutvikling: Avdelingsstyret behandler den årlige kvalitetsrapporten. Dekan har Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte, sørge for kvalitetsutvikling i undervisning og forskning og se til at avdelingen drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og avtaler. Studielederne har ansvar for Evaluering av studiekvaliteten, inkludert dokumentasjon, videre skal de I samråd med dekan foreslå og iverksette tiltak for å bedre studiekvaliteten ved programmet, og endelig skal de Gi skriftlig innspill til avdelingen under utarbeidelsen av de årlige kvalitetsrapportene. En faglig tilsatt har 10% stilling som kvalitetskoordinator. Dette arbeidet innebærer ledelse av avdelingens studiekvalitetsutvalg, skriving av den årlige kvalitetsrapporten i samarbeid med studiekvalitetsutvalget, å være avdelingens kontaktpunkt mht. kvalitetsaktiviteter i forhold til HiST sentralt samt koordinering av kvalitetsaktiviteter på avdelingsnivå. Studiekvalitetsutvalget har som hovedoppgave å skrive den årlige kvalitetsrapporten for AITeL med den gjennomgang av studiekvaliteten ved avdelingen som dette krever. Utvalget består av studielederne og en student fra hvert av campus-studiene. Dekan peker ut lederen av utvalget. Utvalget rapporterer til dekan. Avdelingen driver et systematisk informasjonsarbeid etter lunsjtid hver fredag. Dette fungerer nokså uformelt, men framstår som et viktig forum både for informasjon til ansatte og som tilbakemelding til avdelingsledelsen. Avdelingen gjennomfører et avdelingsseminar hvert semester, høstmøtet er et 1-dags seminar, mens årsmøtet vanligvis er et 2-dagers seminar. Disse seminarene benyttes til presentasjoner, diskusjoner og gruppearbeider omkring større faglige/strategiske spørsmål i avdelingen. Det er satt av egen tid til studentenes saker på disse seminarene. Ansvar og roller hensiktsmessig avklart? Spesielt påvirkes inntaks- og rammekvalitet i stor grad av forhold som ligger utenfor avdelingen. For øvrig anser vi ansvaret tilstrekkelig presist og hensiktsmessig avklart. Synlighet og deltaking Studielederne har ansvaret for å gjennomføre semestervise evalueringer av undervisningskvaliteten ved sine program. Evalueringen foregår i møter der hele klassen er samlet. Vi prøver å legge evalueringene til timer der det er godt oppmøte, men det kan selvfølgelig være enkelte studenter som ikke kan møte akkurat da. Ettersom alt er åpent forekommer det nok også at studenter kvier seg for å si hva de mener. I tillegg til klassemøtene avholdes det møter med tillitsvalgte. Dialogen på møtene gjør det ofte mulig der og da å bli konstruktive i formen og legge fram skisser til løsning. I tillegg gjennomføres det evalueringer på emnenivå, enten som en følge av studieleders evaluering eller på faglærers eget initiativ. Dette er ofte spørreskjema og svarprosenten ligger da typisk på 30-50, noe som anses som tilstrekkelig. Møtene i klassen og med tillitsrepresentantene sikrer at berørte parter får innsyn i resultater og tiltak. Ved at tillitsvalgte fra alle årstrinnene på et program møter samtidig, sikres

6 6 erfaringsoverføring fra kull til kull. Studieleder skriver referat fra møtene, gjerne samtidig som evalueringen pågår slik at alle kan følge med. Alt personalansvar ved AITeL ligger hos dekan. Studieleder orienterer dekanen om situasjonen på sitt program inkludert personopplysninger. Den enkelte faglæreren får innsyn i den delen av referatet som gjelder hans/hennes emner. De årlige kvalitetsrapportene legges ut på ansatt- og studentportalen (på avdelingssidene). D. En helhetlig vurdering a) En kort helhetlig vurdering av 1) selve kvalitetsarbeidet og 2) av studiekvalitet og læringsmiljø. 1) Avdelingen har dokumentert godt arbeidsmiljø og stor arbeidsglede. Dette bidrar generelt til en positiv holdning til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i hverdagen. Avdelingens størrelse gjør at behovet for formalisering er mindre enn ved mange av de andre avdelingene ved HiST. Det kan derfor være behov for en bevisstgjøring omkring de rutinene som eksisterer og om kvalitetssystemet. 2) En helhetlig vurdering av studiekvaliteten ved AITeL tilsier at kvaliteten generelt sett er høg. Studieevalueringene har avdekket forbedringsområder for undervisningsopplegget i enkelte emner og/eller fagområder. Noen av disse er av en slik art at de ikke medfører direkte økning i ressursbehovet, og iverksettelse drøftes fortløpende med faglærerne. Andre krever økte ressurser og må derfor ses i sammenheng med dette. For øvrig er det i 2009 ikke avdekket nye og vesentlige avvik på området studiekvalitet. De siste års problemer knyttet til inntakskvaliteten er derimot blitt mindre på grunn av en gledelig økning i opptakstallene på hele 25% og en omfordeling av antall studieplasser mellom de ulike programmene. Antall studenter i lokalene har økt, og det er til tider enda større problemer med tilgang til arbeidsplasser (både lesesals- og gruppearbeidsplasser) enn det har vært de siste årene. Imidlertid er praktisk talt alle stasjonære PC-er nå ute av lokalene, og studentene bruker egne bærbare PC-er. Dette gjør bruken av lokalene mer fleksibel. Det rapporteres fortsatt om dårlig luft i enkelte av lokalene. b) En selektiv tiltaksliste for forbedringer av 1) selve kvalitetsarbeidet og 2) studiekvalitet og læringsmiljø. 1) Kvalitetsarbeidet Ingen spesielle tiltak er planlagt for ) Studiekvalitet og læringsmiljø Inntakskvalitet i. Undersøke om det er mulig å utvide opptaksgrunnlaget til Informatikkstudiene til å omfatte Forkurset for teknologiutdanning som et alternativ til Generell studiekompetanse + R1 eller S1+S2 (2MX/2MY eller 3MZ). ii. Tilbud om veiledning til 1.årsstudenter som kan være i faresonen etter 6-8 uker. iii. Bedre informasjonen på nettet: Mer om jobbmulighetene og tidligere studenters erfaringer (jmf. Inntakskvalitetsundersøkelsen 2009 der AITeL scorer lavt på disse indikatorene). iv. Markedsføring på sosiale medier. Internasjonalisering (programkvalitet) i. AITeL samarbeider med Mittuniversitetet i Sverige og Høgskolen i Amsterdam om et internasjonalt semester. Semesteret passer inn i alle studieprogrammene ved avdelingen. Våren 2010 gjennomføres semesteret for første gang, og da ved Mittuniversitetet. Lærere fra AITeL deltar. For

7 7 høsten 2010 er det planlagt at semesteret skal gjennomføres i Amsterdam, og da også med studenter fra AITeL. ii. Intensive Programme (IP): For 2010 er det søkt om og innvilget et nytt program med HiST, AITeL som koordinator: Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants. De to intensivukene gjennomføres i 2010 ved AITeL med deltakere fra Østerrike, Nederland, Irland og Norge. Prosjektets offisielle hjemmeside: I skrivende stund er arrangementet vel gjennomført, og det er blant annet dokumentert av studentene på iii. Undersøke muligheten for å gjøre rapportskrivingen etter utenlandsopphold til et obligatorisk arbeidskrav. Læringsmiljø og rammekvalitet i. Studentutvalget på AITeL skal utarbeide et program med hensikt å forbedre kommunikasjon og engasjement i undervisningen på campus. Programmet skal gjennomføres i samarbeid med ledelsen på AITeL og SIT Råd. ii. Et laboratorium i 1.etasje i Brygghuset skal bygges om fra PC-klasserom til gruppearbeidsplasser med tilrettelegging for undervisning. iii. Avdelingen har en tid samarbeidet med studentforeningen TIHLDE om å utvikle et nytt system for informasjonstavler ved avdelingen. Systemet skal installeres i Studentene skal drifte systemet, og egen avtale skal opprettes mellom avdelingen og TIHLDE. Undervisningskvalitet i. Omlegging av undervisningen i enkeltemner som resultat av studieevalueringene. Programkvalitet i. Ferdige kandidater fra studiene Dataingeniør og IT-rettet bedriftsutvikling kan søke direkte opptak til Masterstudiet i ledelse av teknologi ved TØH. Vi skal i 2010 undersøke muligheten for å tilrettelegge slik at også studenter fra driftstudiet kan søke direkte opptak til dette studiet. ii. Tiltak iht. plan for oppfølging av NOKUT-evalueringen av ingeniørutdanningen ( , sak 2006/1892). TILLEGG: Mulig støtte til rapporteringen: I det følgende er limt inn NOKUTs nye kriteriegrunnlag for vurdering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem (selve vurderingspunktene). Noen av disse momentene kan muligens fungere som hensiktsmessig støtte i rapporteringen. 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt

8 8 at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid.