Kvalitetsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

2 Innhold 1 INNLEDNING OPPSUMMERING GODE RESULTAT VÆR OPPMERKSOM PÅ STØRSTE UTFORDRINGER NØKKELTALL DOKTORGRADSUTDANNING ORGANISERING OG FORANKRING AV KVALITETSARBEIDET VED HIST KVALITETSRAPPORTEN OG HØGSKOLENS KVALITETSSYSTEM STUDIEKVALITETSUTVALGET LÆRINGSMILJØUTVALGET AVDELINGENES STUDIE- OG KVALITETSUTVALG (ASKU) KLAGENEMDA SKIKKETHETSNEMNDA TILSETTINGSRÅD/AMU INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN STUDIEKVALITETSUNDERSØKELSEN KANDIDATUNDERSØKELSEN STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE UNDERSØKELSER PÅ EMNE/PROGRAM/AVD.NIVÅ SELVEVALUERING AV UTVALGTE STUDIEPROGRAM SELVEVALUERING AV NYE STUDIEPROGRAM EVALUERING AV KVALITETSSYSTEMET EVALUERINGER PÅ EMNE/PROGRAM/AVD.NIVÅ TILSYNSSENSOR SI DIN MENING! STUDIEKVALITETSDAGEN LÆRINGSMILJØ- OG STUDIEKVALITETSPRISEN TILLITSVALGTKONFERANSEN FELLESMØTE RESSURSER, LÆRINGSMILJØ OG TRIVSEL FELLESMØTE SKU/LMU KVALITETSFORUM AVVIK KLAGESAKER FRA STUDENTER ELLER REPRESENTANTER FOR PRAKSISFELTET SÆRSKILTE PÅPEKNINGER FRA LMU, KLAGENEMNDA OG SKIKKETHETSNEMNDA SÆRSKILTE PÅPEKNINGER FRA EKSTERN SENSOR/TILSYNSSENSOR MARKERTE ENDRINGER I KARAKTERFORDELING OG FRAFALL/GJENNOMFØRINGSGRAD SÆRSKILTE PÅPEKNINGER FRA NOKUT GJENNOMFØRTE TILTAK I TILTAK PÅ INSTITUSJONSNIVÅ FELLESINSTITUSJONELLE AKTIVITETER OPPFØLGING AV ANDRE TILTAK FRA KVALITETSRAPPORTEN TILTAK PÅ AVDELINGSNIVÅ

3 3 ANALYSE AV STUDIEKVALITETEN I HIST LÆRINGSUTBYTTE ANTALL UTEKSAMINERTE KANDIDATER KARAKTERER ANDEL SOM BESTÅR PRAKSIS OPPLEVD LÆRINGSUTBYTTE - STUDIEKVALITETSUNDERSØKELSEN OPPLEVD LÆRINGSUTBYTTE - KANDIDATUNDERSØKELSEN VURDERING AV OM UNDERVISNING OG VURD.FORMER ER TILPASSET LÆRINGSUTBYTTE INNTAKSKVALITET ANTALL KVALIFISERTE FØRSTEVALGSSØKERE PER STUDIEPLASS KARAKTERNIVÅ FOR FRAMMØTTE STUDENTER HELHETLIG TILFREDSHET MED MOTTAKET STUDIEFORBEREDENDE MOTTAK PÅ PROGRAMMET REKRUTTERINGSTILTAK PÅ AVDELING/PROGRAM UNDERVISNINGSKVALITET ANTALL STUDENTER PER UNDERVISNINGS-, FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSÅRSVERK PUBLIKASJONSPOENG PER UNDERVISNINGS-, FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSSTILLING GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL AVTALTE UTDANNINGSPLANER OPPLEVD UNDERVISNINGSKVALITET - STUDIEKVALITETSUNDERSØKELSEN STUDENTMOBILITET STUDIEEVALUERINGER PÅ AVDELINGS/PROGRAMNIVÅ RESSURSER OG LÆRINGSMILJØ ANDEL FØRSTESTILLINGER AV TOTALT ANTALL UNDERVISNINGS-, FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSSTILLINGER STUDENTENES OPPLEVELSE AV RESSURSER OG LÆRINGSMILJØ ANDRE EVALUERINGER OG VURDERINGER FIGURER FORKORTELSER KILDER OG LENKER OVERSIKT OVER INDIKATORER

4 HS-V-26/13 Kvalitetsrapport HiST 2012 Vedtak «Høgskolestyret godkjenner Kvalitetsrapport 2012 og ber administrasjonen følge opp de utfordringene som fremgår av rapporten.» Enstemmig vedtatt 4

5 1 Innledning 1.1 Oppsummering Innledningsvis beskriver vi gjennomførte kvalitetssystemaktiviteter i året som gikk (kapittel 1). I kapittel 2 går vi gjennom tiltak som er utført i 2012 basert på konklusjonene i kvalitetsrapporten Kvalitetsrapportens hovedformål er å avdekke sviktende kvalitet, her forstått som gap mellom mål/ambisjonsnivå og resultat. Samtidig har vi sett på om det er samsvar med høgskolens mål/resultat og eget ambisjonsnivå (Strategisk plan ) og hvordan vi ligger an i forhold til sektoren (Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013, heretter kalt Tilstandsrapporten 2013 eller bare Tilstandsrapporten). Dette gjøres i kapittel 3. I avdelingsrapportene er det også egne oppsummeringskapittel, der flere av avdelingene også angir tiltak: Liste over forkortelser, kilder, lenker og indikatorer er å finne bakerst i rapporten Gode resultat Antall uteksaminerte kandidater Det er fortsatt gledelig med antall uteksaminerte kandidater. HiST sitt mål for 2012 var 1584 uteksaminerte kandidater, mens resultatet ble Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass HiST ligger over gjennomsnittet i sektoren når det gjelder kvalifiserte førstevalgssøkere med 2 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass. I 2012 var det gjennomsnittlig 1,7 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass i universitets- og høgskolesektoren, mens tallet for de statlige høgskolene var 1,5. Ved ASP er søkertallene til bachelorutdanningen i sykepleie stabilt høye, mens Handelshøyskolen 1 viser til rekordtall i søkningen både på bachelorstudiet og på master i økonomi og administrasjon. På bachelor var karaktergrensen 45,9 for primærsøkere og 50,4 for ordinær søkerne. Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner I sektoren synker gjennomføringen i forhold til avtalt studieplan fra 86,1 i 2011 til 85,6 i Gjennomsnittet for de statlige høgskolene var 87,9 i HiST fortsetter dermed å ligge over snittet i sektoren og for de statlige høgskolene med sine 90 %. Evaluering av eget system Etter gjennomgangen av systemet høsten 2012, er høgskolen i tillegg tilfreds med følgende forhold: Kvalitetssystemet er oversiktlig og lett forståelig med få, men vesentlige rutiner. Kvalitetsrapporteringer er grundige, med god forankring i høgskolestyret, studiekvalitetsutvalget (SKU), avdelingsstyrene og avdelingenes studiekvalitetsutvalg (ASKU). 1 Trondheim økonomiske høgskole skiftet navn til Handelshøyskolen i Trondheim først i 2013, men vi har valgt å bruke dagens navn også i rapporteringen for

6 SKU er et aktivt organ, med høy deltakelse og høyt aktivitetsnivå. Samarbeidet mellom SKU og læringsmiljøutvalget (LMU) er tett og godt. Det delegerte ansvaret for studieevaluering på avdelingsnivå til avdelingene har gitt eierskap og involvering i kvalitetssystemet på grunnivå. De gjennomførte selvevalueringene har vært omfattende, gode og nyttige for de involverte studieprogrammene. Det er et godt samarbeid mellom SKU og Studentparlamentet (SP). Tillitsvalgtkonferansen og studiekvalitetsdagen arrangeres for eksempel i fellesskap. Systemet er åpent og inkluderende, med flere årlige fellesmøter mellom SKU, LMU, ASKU, SP og ledergruppa. Systemet evalueres årlig, og hvert år deles studiekvalitetsog læringsmiljøprisen ut. Vi opplever de institusjonelle studieevalueringene som relevante og gode. Vi har utarbeidet en felles studieplanmal for hele høgskolen. Malen er tilpasset kvalifikasjonsrammeverket og fungerer godt, etter vår oppfatning Vær oppmerksom på Utvikling i karakternivå Sammenlignet med andre statlige høgskoler plasserer HiST seg nær gjennomsnittet i karakterfordeling, men ligger litt over gjennomsnittet for karakterene A og B, og litt under gjennomsnittet for de øvrige karakterene. Samtidig ligger høgskolen under gjennomsnittet for stryk sammenlignet med andre statlige høgskoler, særlig på høyere nivå. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner, men dette er noe høgskolen bør holde øye med de neste årene. Andel som består praksis I 2011 meldte avdelingene om at strykprosenten generelt er lav. 2 Flere avdelinger melder samtidig om at de har gode rutiner for kvalitetssikring av praksis. I 2012 er diskusjonen om hvorvidt lav strykprosent er et kvalitetsproblem videreført, og ulike tiltak er drøftet eller iverksatt. Høgskolen har fortsatt behov for å følge opp denne tematikken framover. Studentmobilitet Studentmobilitet (tidl. internasjonalisering) har i de siste kvalitetsrapportene blitt trukket fram som det området der det største gapet mellom ambisjonsnivå og resultat finnes. Samtidig er dette en indikator som i mindre grad måler den reelle mobiliteten, da veldig mange av de utreisende HiST-studentene har opplegg som ikke telles (for eksempel opphold under 3 måneder). Samtidig ligger det en erkjennelse i organisasjonen av at dette er et område det bør satses sterkere på, og det arbeides med å etablere et eget prosjekt for å løfte den strategiske satsingen på internasjonalisering. Publikasjonspoeng I fjorårets kvalitetsrapport ble det stilt spørsmål om det var realistisk for høgskolen å nå målene sine for publikasjonspoengproduksjon i årene framover. Dette ble begrunnet i at avdelingenes målsettinger ikke var i samsvar med høgskolens målsetting, og at det ble påpekt 2 Bildet er heller ikke i år entydig. Ved eksamen Praksis i audiologisk utredning (AHS), var strykprosenten 24 % i 2011, og økte til 28,2 % i Også på grunnleggende sykepleieferdigheter i sykepleie i bachelorstudiets 1.år, var strykprosenten 8,1. 6

7 fra avdelingene at det med det høye forholdstallet for antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsårsverk og den arbeidsbelastningen det medfører, er vanskelig å opprettholde eller øke produksjonen av publikasjonspoeng. Dette kan være en forklaring på at resultatet for HiST synker i Samtidig rapporterer nå de fleste avdelingene at ressurssituasjonen (forstått som færre studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsårsverk, se kapittel 3.3.1) er god eller på vei til å bli bedre. Dersom det er en sammenheng mellom disse to indikatorene, bør det dermed gi et bedre resultat for denne indikatoren neste år Største utfordringer Studenttilfredshet Skår for total tilfredshet i inntakskvalitets- og studiekvalitetsundersøkelsene er nedadgående eller på stedet hvil. 3 I inntakskvalitetsundersøkelsene stilles spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten på HiST?». Skår for perioden er hhv. 75,77 og 72, dvs «fornøyd». Selv om resultatet kan tolkes som godt, er det likevel en nedgang fra 2011 til Indikatoren er ikke målsatt. Det er samtidig bekymringsfullt at det er et stort fall i tilfredshetsskår (fra 63 til 52) på spørsmålet om i hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene fra 2011 til Skår for studenttilfredshet er derimot målsatt i måltavla. I studiekvalitetsundersøkelsene stilles samme type spørsmål: «Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studiekvaliteten ved [Navn på avdeling]?» til 2. og 3. årsstudentene. Her er skårene 59 både i 2011 og 2012, langt under målet om en skår på 75, noe som er problematisk når det samtidig ikke er noen utvikling, og når analysen viser at undervisningen er den viktigste faktoren for å forklare total tilfredshet med studiekvaliteten. Bruk av tilsynssensor Innen alle studieprogram skal det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert femte år. Med bakgrunn i avdelingsrapportene kan det se ut som at bruken av tilsynssensor er sterkt varierende. To avdelinger rapporterer kun om bruk av tilsynssensor ved ett program hver (AFT og AITeL), og to avdelinger rapporterer ikke om bruk av tilsynssensor i det hele tatt (ALT og Handelshøyskolen). Ordningen med bruk av tilsynssensor bør derfor settes på dagsorden i Fysisk læringsmiljø Særlig sett i lys av de pågående samlokaliseringsprosessene, med flytting, oppussing og midlertidighet, uttrykker Studiekvalitetsutvalget bekymring for studentenes lave tilfredshet med det fysiske læringsmiljøet i Studiekvalitetsundersøkelsen 2012: Inneklima/luftkvalitet (skår 36), kvaliteten på lesesalene (skår 33), antall grupperom (skår 31) og antall lesesalsplasser (skår 27). Kvaliteten på undervisningsrom og grupperom får også en moderat skår (hhv.50 og 49). Dette er særlig bekymringsfullt med tanke på at fysisk læringsmiljø er en av de viktigste faktorene, etter undervisning, som har målbar innvirkning på studentenes totale tilfredshet. 3 Utregning av skår i undersøkelsene forklares i kapittel

8 Evaluering av eget system Etter gjennomgangen av systemet høsten 2012, er følgende pekt på som våre største utfordringer i kvalitetsarbeidet: Selv om studentene våre deltar i omfattende studieevalueringsarbeid, har vi ikke fokusert på å informere om at disse evalueringene er en del av høgskolens kvalitetssystem. Vi har dermed noe å gå på i forhold til å skape eierskap til systemet. Oppfølgingen av kvalitetsrutiner kan i noen tilfeller bli bedre. Dette gjelder i hovedsak bruk av tilsynssensor, en ordning som ikke har kommet skikkelig i gang enkelte steder. Kravet i en av prosedyrene våre om offentliggjøring av evalueringsresultater på programnivå, har skapt diskusjon om personvern versus åpenhet, i tillegg til utfordringer i forhold til å finne hensiktsmessige måter å gjøre dette på. Det er en utfordring å skape tydelige sløyfer mellom kvalitetsrapporten og rapport og planer, i forhold til synliggjøring av tiltak og oppfølging av tiltak. Vi har behov for å utvide de institusjonelle studieevalueringene til også å omfatte master og EVU/fleksible utdanninger. Vi ser på dokumentasjon av kvalitetssikring av praksis som en av våre største utfordringer. Det er en tilbakevendende utfordring å få opp svarprosenten på de institusjonelle studieevalueringene. 1.2 Nøkkeltall I 2012 hadde HiST 8159 registrerte studenter, hvorav 57,1 % kvinner. 4 Kjønnsfordelingen varierer sterkt fra avdeling til avdeling. Mens Avdeling for sykepleie (ASP) og Avdeling for helse- og sosialfag har en kvinneandel på hhv. 89,2 % og 79,8 %, har Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) og Avdeling for teknologi en kvinneandel på hhv. 17 % og 29,1 %. Inkludert stipendiater hadde høgskolen 453,6 faglige årsverk. Andel av masterstudentene med bachelorgrad fra HiST som fortsetter med mastergrad på institusjonen er 33,1. Til sammenligning er gjennomsnittet for statlige høgskoler 25,6 14,4 for sektoren totalt. 1.3 Doktorgradsutdanning I sitt styremøte vedtok NOKUT akkreditering av ph.d. i økonomistyring ved Handelshøyskolen. Komiteens vurdering var at det ikke finnes mange andre læresteder i Norden som kan vise til samme nivå både når det gjelder størrelse på fagmiljø og nivå på forskningen. De mente derfor at det er redegjort for at HiST ved Handelshøyskolen befinner seg på et høyt nordisk og dermed også internasjonalt nivå innen fagområdet økonomistyring. 4 Samtlige tall i dette avsnittet er hentet fra NOKUT-portalen: 8

9 Endelig godkjenning fra departementet ble oversendt 8. oktober De første ph.d.- kandidatene ble formelt tatt opp i desember Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Kvalitetsrapporten og høgskolens kvalitetssystem Kvalitetsrapporten er en del av høgskolens kvalitetssystem, som består av både utvalg/forum, rapportering, undersøkelser, evalueringer og andre arrangement: HiST Kvalitetssystem Utvalg Rapportering Undersøkelser Evalueringer Arrangement/Forum Studiekvalitetsutvalget (SKU) Avdelingenes kvalitetsrapporter Inntakskvalitetsundersøkelsen Selvevaluering av studieprogram Studiekvalitetsdagen Læringsmiljøutvalget (LMU) HiST Kvalitetsrapport Studiebarometeret Selvevaluering av nye studier Læringsmiljø-og studiekvalitetsprisen Avdelingenes studiekvalitetsutvalg (ASKU) Årsrapport Læringsmiljøutvalget Kandidatundersøkelsen Evaluering av kvalitetssystemet Tillitsvalgtkonferansen Klagenemnda Årsrapport Klagenemda Studentenes helse-og trivselsundersøkelse Evalueringer på emne/ program/avd.nivå Fellesmøte Ressurser, læringsmiljø og trivsel Skikkethetsnemnda Årsrapport Skikkethetsnemda Undersøkelser på emne/ program/avd.nivå Tilsynssensor Fellesmøte SKU/LMU Tilsettingsråd/AMU Si din mening! Kvalitetsforum I 2010 vedtok høgskolen et nytt kvalitetssystem for virksomheten: Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Kvalitetssystemet finnes her: Kvalitetssystemet ble evaluert av NOKUT våren 2013, og godkjent av NOKUTs styre i september Evalueringsprosessen vil bli beskrevet i neste års kvalitetsrapport. 9

10 Ansvarssetting Ansvarssettingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere og rådgivere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Utfordringer i forbindelse med utdanningskvaliteten skal i størst mulig grad løses der problemene oppstår. Høgskolen har derfor delegert utstrakt ansvar innen kvalitetsarbeidet til høgskolens seks avdelinger. Tilsattes ansvar Faglig tilsatte skal holde seg oppdatert om den beste foreliggende kunnskapen innen sine fagområder. Faglærere som har emneledelse/-koordinering, vil til vanlig ha tildelt arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføring av evalueringer og tiltaksplaner. Nærmere avklaringer om dette gjøres på den enkelte avdeling/program. Teknisk-administrativt ansatte skal gjennom støttefunksjoner bidra til å tilrettelegge for god kvalitet i utdanning og læringsmiljø. Alle medarbeidere ved høgskolen har ansvar for å gjøre seg godt kjent med kvalitetssystemet og å holde seg a jour med systemrevisjoner. Alle tilsatte oppfordres til å delta på årlige arrangementer knyttet til kvalitetsutvikling. Studentenes rolle Studenter deltar i emne- og programevalueringer, samt institusjonelle evalueringer. Studentrepresentanter har en sentral rolle i arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø i høgskolens i styrer, råd og utvalg. Studentene er representert i blant annet følgende organ som er viktige premissleverandører og beslutningstakere i forbindelse med utdanningskvalitet: Høgskolestyret Avdelingsstyrene Studie- og kvalitetsutvalget (SKU) Læringsmiljøutvalget Avdelingenes Studie- og kvalitetsutvalg (ASKU) Høgskolen gir årlig tilbud om tillitsvalgtopplæring. Sentrale tema i disse seminarene er styrings- og ledelsesstruktur og relaterte lover og regelverk. Opplæringen gis i samråd med Studentparlamentet. Det er inngått egne samarbeidsavtaler mellom HiST og Studentparlamentet, og mellom den enkelte avdeling og avdelingens studentutvalg. Studentene tar også et selvstendig ansvar ved inntak av nye studenter gjennom fadderordningen Quak! ( HiST støtter dette arbeidet årlig med penger og administrative ressurser. 10

11 1.4.2 Studiekvalitetsutvalget Utvalget hadde følgende medlemmer våren 2012: Arnulf Omdal (prorektor, leder av utvalget) Gunnar Bendheim (direktør studier, kommunikasjon og bibliotek) Håvard Karoliussen (AFT) Gunn Fornes (AHS) Else Lervik (AITeL) Camilla Trud Nereid (ALT) Ingeborg O. Kamsvåg (ASP) Jon Olaf Olaussen (Handelshøyskolen) Karen Marie Eidem Skaret (student) Dennis Eriksen (student) Gjermund A. Løkhaug (student) Utvalget hadde følgende medlemmer høsten 2012: Arnulf Omdal (prorektor, leder av utvalget) Gunnar Bendheim (direktør studier, kommunikasjon og bibliotek) Håvard Karoliussen (AFT) Gunn Fornes (AHS) Else Lervik (AITeL) Camilla Trud Nereid (ALT) Ingeborg O. Kamsvåg (ASP) Jon Olaf Olaussen (Handelshøyskolen) Karen Marie Eidem Skaret (student) Martin Fredheim (student) Kine Kløve Ørsje (student) Studiekvalitetsutvalget opererer ikke med varaordning, men i perioder har stedfortredere fra avdelingene møtt i utvalget. Det skiftes også ut studentrepresentanter i løpet av kalenderåret Læringsmiljøutvalget LMUs oppgave er å følge opp at det fysiske og psykiske læringsmiljøet ved høgskolen er best mulig. LMU rapporterer årlig til høgskolestyret. Utvalget består av fire ansatte og fire studenter. I tillegg til de faste 8 representantene har Studentsamskipnaden (SiT) anledning til å stille med observatør med tale og forslagsrett i utvalget. Læringsmiljøutvalget hadde 4 møter i 2012: et fellesmøte med studiekvalitetsutvalget (SKU), ledergruppen, studentparlamentet og avdelingenes studiekvalitetsutvalg (ASKU), et fellesmøte med SKU og to fellesmøter med Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Våren 2012 hadde LMU, på grunn av manglende oppmøte problemer med å avholde møtene sine. I tillegg var LMU uten sekretær store deler av vårsemesteret. Dette bedret seg høsten 2012 og alle møter ble avholdt som planlagt. Årsrapport 2012 er tilgjengelig på utvalgets nettsider: 11

12 1.4.4 Avdelingenes studie- og kvalitetsutvalg (ASKU) Hver avdeling har sitt eget studiekvalitetsutvalg (ASKU). Avdelingens Studiekvalitetsutvalg (ASKU) er rådgivende for dekanen, og de har en pådriverfunksjon når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalgene er sentrale bidragsytere i evalueringsoppfølging og rapportering. Felles ASKU-mandat finnes her: I avdelingsrapportene er det redegjort for ASKU sitt arbeid i kapittel 1.4: Klagenemda Klagenemnda er et viktig element i kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen, og skal bidra til en rettferdig og forutsigbar regelanvendelse som skal sikre studentene en upartisk og saklig behandling. Høgskolens regelanvendelse sier noe om institusjonene innstilling overfor sine studenter, og dermed om kvaliteten på institusjonens studietilbud. I 2012 behandlet klagenemnda 35 saker, mens klagenemnda i 2011 behandlet 40. Dette gir en nedgang på 5 saker i Det er en interessant utvikling at andel saker i klagenemnda som ikke er fuskesaker øker. Det kan se ut som at studentene blir mer aktive i kvalitetssikringen av egen studiehverdag og derved følger korrekte prosedyrer ved å påklage enkeltvedtak som strider mot deres rettsforståelse. I 2010 behandlet nemnda 38 saker hvorav 25 (66 %) var fuskesaker. For 2011 var fordelingen 40/23 (58 %) og for 2012 var den 35/14 (40 %). Tabellen under viser en flerårig oversikt over antall saker fremmet for klagenemnda og resultatet av behandlingen: Sammenlignet med 2011 er det også en nedgang i omfanget av fuskesaker ved HiST. Samtidig kan vi merke oss at den markante økningen i antall fuskesaker ved eksamen med tilsyn de siste år etter klagenemndas syn nok skyldes at det er foretatt systematiske kontroller av eksamen. Det gis tilbakemelding om at det ikke er foretatt systematiske fuskekontroller av tilsvarende dimensjoner som tidligere i Det er uheldig for prosessene rundt kvalitetssikring av eksamen at systematiske kontroller forekommer sjeldnere. Kontroller under eksamen av medbragte hjelpemidler er et viktig element for høgskolens arbeid for å sikre like konkurransevilkår for studenter i eksamenssituasjonen Skikkethetsnemnda Skikkethetsnemnda ved HiST behandler i gjennomsnitt 1-2 skikkethetssaker årlig. Dette er på nivå med andre høgskoler det er naturlig å sammenligne seg med. HiST har mange utdanninger som omfattes av skikkethetsforskriften. De fleste av disse utdanningene har store deler av opplæringa i institusjoner innenfor helse- og sosialområdet og innen grunnopplæringen/grunnskolen. Her vurderes studentene av praksisplassens veileder og 12

13 skolens praksislærer. Utdanningsinstitusjonen og praksisinstitusjonene har et felles ansvar for løpende skikkethetsvurdering av studentene. Institusjonsansvarlig har totalt behandlet 12 nye saker i Alle sakene er basert på innkomne tvilsmeldinger og har resultert i forberedelse og gjennomføring av vurderingssamtaler. En tidligere meldt sak som har vært under oppfølging ble tatt videre til skikkethetsnemnda ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg har det vært gjennomført flere oppfølgingssamtaler. Skikkethetsnemnda har hatt en skikkethetssak til behandling i Saken er ikke ferdig behandlet ved utgangen av I vårsemesteret bisto daværende institusjonsansvarlig avdelingene i veiledningssamtaler med studenter som har fått «ikke bestått» i praksis og i samtaler med oppfølgingslærer eller praksislærer der det har blitt vurdert om det skal sendes inn tvilsmelding på en student. I høstsemesteret har nåværende institusjonsansvarlig gjestet alle avdelinger som omfattes av forskriften i den hensikt å gjøre seg kjent og invitere til samarbeid. Institusjonsansvarlig har informert flere klasser ved ulike utdanninger i tillegg til deltakelse i informasjonsmøter innen flere praksisfelt. De institusjonsansvarlige har også bistått med veiledning vedrørende skikkethet til ansatte ved flere utdanningsprogram. Høgskolen har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om skikkethet. Brosjyren blir delt ut til alle nye studenter ved studiestart. I tillegg blir det gitt informasjon om skikkethet dels i egne møter og dels som del av undervisningen ved de ulike studieprogrammene. Skikkethetsnemnda har ingen særskilte påpekninger i Tilsettingsråd/AMU Noe av det viktigste i studiekvalitetsarbeidet er å tilsette de rette medarbeiderne. Det ble ansatt 82 personer i HiST i 2012, 17 fast ansatte og 65 midlertidige/vikarer. Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger behandler saker vedrørende tilsettingsforhold for alle teknisk-/administrativt tilsatte ved HiST. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i

14 1.4.8 Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2012 ble inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomført for syvende gang. Undersøkelsen måler opplevd kvalitet innenfor dimensjonen inntakskvalitet. Noen av resultatene herfra presenteres i kapittel Etter en stor revisjon i 2008, har undersøkelsen de siste fem årene blitt gjennomført tilnærmet uforandret. Dette gir gode muligheter for å se utviklingen i resultater over de siste årene. Ved høgskolen har ansvaret for evalueringer av undervisningskvalitet på avdelings-, programog emnenivå vært delegert til avdelingene. Avdelingene gjennomfører til dels omfattende evalueringer, som det kan leses mer om i avdelingsrapportene. I forbindelse med systemrevisjonen ble det vedtatt en egen rutine for studieevalueringer på avdelingsnivå: Resultatene fra undersøkelsen er å finne her: Studiekvalitetsundersøkelsen Mens evaluering av undervisningskvalitet tidligere i sin helhet var delegert til avdelingene, muliggjør denne undersøkelsen at resultater knyttet til undervisningskvalitet nå kan aggregeres og sammenlignes på tvers av avdelingene. Resultatene inngår blant kvalitetsindikatorene og rapporteres i kapittel 3. Studiekvalitetsundersøkelsen gir data for opplevd læringsutbytte, undervisningskvalitet og fysisk læringsmiljø på avdelings- og programnivå, på en måte som gjør resultatene sammenlignbare på tvers av avdelingene. Undersøkelsen ble gjennomført for andre gang i 2012 og erstatter de tidligere program/relevans- og rammekvalitetsundersøkelsene. Fra 2013 er studiekvalitetsundersøkelsen omdøpt til studenttilfredshetsundersøkelsen Kandidatundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført våren Resultat fra undersøkelsen inngår i kvalitetsrapporteringen fom neste år Studentenes helse- og trivselsundersøkelse Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) ble gjennomført i 2010, og er planlagt gjennomført på nytt våren Resultat fra undersøkelsen vil inngå i kvalitetsrapporteringen for Undersøkelser på emne/program/avd.nivå Det skal det gjennomføres studieevalueringer på avdelings- og programnivå. Studieevalueringene ved avdelingene og programmene varierer i form og innhold og preges av deres kultur og faglige tradisjon. For HiST er dette en ønsket utvikling slik at den fagspesifikke kulturen skal ivaretas og videreutvikles. All studieevaluering ved HiST skal likevel oppfylle følgende krav: 14

15 Det skal gjennomføres studieevalueringer ved alle studieprogram (program- og/eller emnenivå) Studieevalueringene skal være planlagte og repeteres med jevne mellomrom i henhold til fastsatt årsplan/årshjul Resultater og tiltak skal gjøres tilgjengelig for aktuelle studentgrupper Resultater fra sist gjennomførte evaluering og tiltak som er gjennomført i forlengelse av disse skal gjøres tilgjengelig for nye studentkull. Det skal også grunngis dersom enkelte fastsatte tiltak ikke ble gjennomført. Resultater fra studieevalueringene skal rapporteres og tiltakslister fastsettes Rutinen er å finne her: avdelinger-ved-hist Selvevaluering av utvalgte studieprogram Det er ikke gjennomført noen slike evalueringer i Selvevaluering av nye studieprogram Det er ikke gjennomført noen slike evalueringer i Evaluering av kvalitetssystemet Evaluering av kvalitetssystemet er en årlig aktivitet i høgskolens kvalitetsarbeid. Evalueringen foretas i ledermøtet, bestående av rektoratet, dekanatet og direktører, samt Studentparlamentets ledelse. Rapporteringen skjer i form av et referat eller en rapport, med påfølgende revisjon av systemet, aktiviteter, prosesser eller rutiner. Evalueringen har ikke nødvendigvis samme form hvert år. I 2011 ble evalueringen gjennomført som en diskusjon på en ledersamling, mens det i 2012 ble gjennomført møter med hver avdeling, med påfølgende ledermøte og SKU-behandling. I tillegg ble det laget en egen rapport om høgskolens videreutvikling av kvalitetssystemet etter NOKUT-evalueringen i 2007 i påvente av nytt NOKUT-besøk, samt en rapport om Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier. Rapportene er å finne her: Evalueringer på emne/program/avd.nivå Evalueringer på emne/program/avd.nivå er en samlepost som gir avdelingene mulighet til å oppsummere og dra inn andre relevante evalueringer og vurderinger som er foretatt i løpet av året. For eksempel avviksmeldinger og kvalitative evalueringer på avdelingsnivå. Ikke alle avdelinger har valgt å rapportere på denne indikatoren, eller andre evalueringer/vurderinger er omtalt i andre kapitler i avdelingsrapporten. I 2012 har to avdelinger hatt prosjekt knyttet til frafallsproblematikk. Dette beskrives i kapittel

16 Tilsynssensor Høgskolens rutine for bruk av tilsynssensor ble vedtatt av Studie- og kvalitetsutvalget i desember 2010, og det er forventet at avdelingene implementerte ordningen i Bruken av tilsynssensor rapporteres i avdelingenes kvalitetsrapporter. Rutinen er å finne her: Studiekvalitetsutvalget har ikke behandlet noen klagesaker fra tilsynssensor i Avdelingene skriver om bruk av tilsynssensorordningen i avdelingsrapportene kapittel Si din mening! Det elektroniske meldingssystemet på HiST sine internettsider er etablert som et lavterskeltilbud for tilbakemeldinger fra studenter ved HiST. Studentene gis her muligheten til å si sin mening om utdanningskvalitet og læringsmiljø. Prosedyrebeskrivelsen angir ansvar og saksbehandlingsrutiner i forbindelse med det elektroniske meldingssystemet på HiST sine internettsider: Overordnet ansvar for det elektroniske meldingssystemet ligger hos studiedirektør. SKB ved kvalitetsutreder fordeler henvendelser til berørte avdeling og delegerer da ansvaret for oppfølging av henvendelsen Studiekvalitetsdagen Studiekvalitetsdagen 2012 hadde temaet Forskningsbasert utdanning. Temaet er et sentralt element i dagens kunnskaps- og innovasjonspolitikk i EU så vel som i Norge. Det er spesielt studentenes muligheter for å vinne erfaring med FoU-arbeid i utdanningen som har revitalisert diskusjonen omkring forskningsbasert utdanning nasjonalt og internasjonalt. Program og foredrag finnes her: Læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen Formålet med læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen ved HiST er at den skal gi anerkjennelse til miljøer ved høgskolen som har gjort en betydelig innsats for å fremme studentens læring gjennom god faglig og pedagogisk innsats. I dette ligger en tydelig påskjønnelse til miljøer som på en bevisst måte bidrar til nyskaping og utvikling. Prisen er også ment å skulle være en inspirasjon for andre og stimulere til økt innsats for bedre læringsmiljø- og/eller studiekvalitet. Prisen er på inntil kr I statuttene heter det at pengene skal brukes til tiltak som fremmer utvikling av læringsmiljø og studiekvalitet, for eksempel studiereise, konferanser eller utstyr. Det står videre at prisen kan deles dersom det er flere verdige kandidater. Juryen består av prorektor, læringsmiljøutvalgets leder, en dekan, studiedirektør, og to studenter. 16

17 I 2012 ble læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen tildelt HiSSI HiST studentidrett. Juryens begrunnelse er å finne her: Tillitsvalgtkonferansen Tillitsvalgtkonferansen ble gjennomført for femte år på rad høsten Målet med konferansen er firedelt: følge opp NOKUT sin anbefaling om opplæring av studenttillitsvalgte, også avtalefestet med Studentparlamentet. Sikre rask opplæring i vervet som tillitsvalgt, også for tillitsvalgte på avdelinger som sliter med kontinuitet i tillitsvalgtarbeidet. Sørge for at studenttillitsvalgte får kontakter og nettverk på tvers av avdelingene - hjelp til selvhjelp. Markere at dette er et prioritert område i høgskolen møte med rektor og studiedirektør. Hver konferanse avsluttes med en evaluering, og tilbakemeldingen fra studentene er svært god. I tillegg var det også rekordoppmøte på over 50 deltakere! Informasjon og program finnes på: Fellesmøte Ressurser, læringsmiljø og trivsel Hver vår arrangeres det et fellesmøte med SKU, LMU, ASKU, ledelsen og SP med tema «Ressurser, læringsmiljø og trivsel». Årets fellesmøte ble avholdt 9.mai, med hovedtema «Campus status» og gjennomgang av Studiekvalitetsundersøkelsen Sistnevnte er fast post på programmet på dette møtet. Møtereferat er å finne på: Fellesmøte SKU/LMU Hver høst arrangeres det et fellesmøte mellom SKU og LMU der aktuelle tema tas opp. Årets tema var grensesnittet mellom SKU og LMU, det forestående NOKUT-besøket og læringsmiljø sett i lys av Studiekvalitetsundersøkelsen 2012, SHOT 2012 og Campusprosjektet. Møtereferat er å finne på: Kvalitetsforum Kvalitetsforum er en uformell møteplass for å diskutere saker relatert til kvalitetsarbeidet for saksbehandlerne på avdeling. Kvalitetsforum ledes av kvalitetsutreder. I 2012 ble det avholdt to møter i forumet. I tillegg til det årlige møtet om kvalitetsrapporten om våren, der saksbehandlerne går gjennom mal og indikatorer, ble følgende saker tatt opp: Informasjon om kvalitetsarbeidet i SKU, NOKUT-besøk, NOKUT-portalen, evaluering av prosess og innhold for arbeidet med fjorårets kvalitetsrapport, revisjon av kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportmal, oppretting og utforming av avdelingenes kvalitetssider på nett og hvordan kravet om dokumentasjon og tilgjengelighet på «høgskolens elektroniske læringsplattform» og internett i rutinen for studieevalueringer på alle avdelinger er løst. 17

18 1.5 Avvik Det er i systembeskrivelsen Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST (s. 15) definert hvilke forhold som regnes som avvik. Med avvik menes her klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur), særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg (LMU), Klagenemnda og Skikkethetsnemnda, særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form og særskilte påpekninger fra NOKUT. For de nevnte forholdene utløses oppfølging/igangsetting av tiltak av særskilte påpekninger. En særskilt påpekning fremstår som så tydelig at den kan identifiseres, og dermed ikke må defineres ytterligere Klagesaker fra studenter eller representanter for praksisfeltet Si din mening! I 2012 mottok høgskolen to meldinger fra studenter via avvikssystemet Si din mening! Begge innspill ble oversendt de aktuelle avdelinger for oppfølging. Åpne kommentarer i de institusjonelle spørreundersøkelsene I forbindelse med de institusjonelle studieevalueringene inntakskvalitetsundersøkelsen og studiekvalitetsundersøkelsen åpnes det for at studentene kan komme med åpne kommentarer. Disse kommentarene oversendes dekanen på den aktuelle avdelingen for videre oppfølging. klagesaker fra praksisfeltet Det har ikke kommet noen klagesaker fra praksisfeltet i Særskilte påpekninger fra LMU, Klagenemnda og Skikkethetsnemnda LMU har ingen særskilte påpekninger i Klagenemnda har i 2012 spesielt påpekt forhold og bekymringer knyttet til manglende samordning av rutiner og operasjonalisering av eget regelverk knyttet til overflytting, eksamensavvikling (informasjon og fuskekontroll), opphør av studierett, varslingsbestemmelser, adgang til fjerde gangs eksamen og saksbehandlingstid. Skikkethetsnemnda har ingen særskilte påpekninger i Særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor Det rapporteres ikke om noen særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor fra noen avdelinger i Markerte endringer i karakterfordeling og frafall/gjennomføringsgrad Følgende forhold normalt registreres som avvik og skal utløse aksjoner fra ansvarlig leder: markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program (indikator 3.1.2) 18

19 markerte endringer av frafall/gjennomføringsgrad i et studium fra et år til et annet år (indikator 3.3.3). Mens markerte endringer i frafall i hovedsak omhandler 1. studieår, handler gjennomføringsgrad om sluttpunkt. Definisjonen av markerte endringer bør derfor også ses opp mot det som regnes som normale avvik for disse to forholdene. Dette kan også variere fra studieprogram til studieprogram. Det er ikke registrert noen markerte endringer i karakterfordeling i 2012, selv om flere avdelinger drøfter karakterfordelinger som avviker fra normalfordelingen eller har endret seg de siste årene. Sammenlignet med andre statlige høgskoler plasserer HiST seg nær gjennomsnittet i karakterfordeling. Høgskolen ligger litt over gjennomsnittet for karakterene A (11,8 mot 11,2) og B (29,1 mot 27,6), og litt under gjennomsnittet for de øvrige karakterene. 5 Når det gjelder frafall/gjennomføringsgrad ligger HiST på målet sitt om 90 % gjennomføring i henhold til avtalte studieplaner. Dette resultatet er bedre enn for sektoren og sammenlignbare institusjoner Særskilte påpekninger fra NOKUT Ingen særskilte påpekninger fra NOKUT i I 2012 ble etableringen av en doktorgradsutdanning i økonomistyring ved Handelshøyskolen godkjent. Høsten 2012 trakk ASP en søknad om akkreditering av master i sykepleie etter innspill fra den sakkyndige komiteen. Komiteen mente at det var positivt at HiST fokuserer på masterutdanning for sykepleiere basert på nye samhandlingsrelasjoner i helse- og omsorgstjenesten som følge av Samhandlingsreformen. Et grunnleggende ankepunkt fra komiteen var at de var i tvil om det var et godt grep å dele dette masterstudiet i to fordypninger som framsto veldig adskilt. De mente heller at det var mer relevant å utforme studiet som et masterstudium i sykepleie til eldre, uavhengig av grad av helsesvikt slik at både helsefremmende aspekter i kommunehelsetjenesten så vel som avansert (klinisk basert) sykepleie til syke eldre kan inkluderes i samme studium. Det var komiteens oppfatning at fagmiljøene avspeiler meget relevant kompetanse innenfor de to opprinnelige fordypningsområdene. Komiteens evaluering underkjente noen konkrete punkter i søknaden, men rapporten inneholdt samtidig anbefalinger til hvordan dette kunne løses. Avdelingen valgte da å trekke søknaden. Avdelingen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utforme ny søknad, og tar sikte på å sende inn en ny søknad om akkreditering av masterstudiet til fristen Tilstandsrapporten 2013 s.54, tabell V2.36 Karakterfordeling alle nivåer 2012, unntatt stryk (egenfinansierte). 19

20 2 Gjennomførte tiltak i Tiltak på institusjonsnivå Fellesinstitusjonelle aktiviteter Også i 2012 befant høgskolens kvalitetsarbeid seg i en drifts- og vedlikeholdsfase. De fellesinstitusjonelle aktivitetene systemet skisserer gjennomført som beskrevet i kapittel 1.4. Arbeidet i 2012 bar også preg av at høgskolen ventet på evalueringsbesøk av NOKUT. Dette resulterte blant annet i to interne analyser av høgskolens kvalitetssystem og status på studiekvalitetsarbeidet som er omtalt i kapittel Oppfølging av andre tiltak fra Kvalitetsrapporten 2011 Kvalitetsrapporten er i utgangspunktet skrevet som en ren resultatrapport, uten tiltak og handlingsplaner. Likevel avdekket analysen i 2011 noen enkeltområder høgskolen bør være oppmerksomme på, samt de største utfordringene i form av gap mellom resultat og ambisjonsnivå. Andel som består praksis Kvalitetsrapporten 2011 påpekte at strykandelen i praksis fortsatt er lav, en problemstilling høgskolen er klar over. Lav strykprosent i praksis har også vært et tema i Se kapittel og avdelingsrapportene for utfyllende rapportering på tiltak. I desember 2012, i forbindelse med NOKUT sin evaluering av høgskolens kvalitetssystem, sendte høgskolen inn en oversikt over status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved HiST der vi beskrev dokumentasjon av kvalitetssikring av praksis som en av våre største utfordringer: Formålet med dette var å komme i god dialog med NOKUT-komiteen om problemstillingen, og få innspill til vårt videre arbeid. 2. og 3. årsstudentenes vurdering av den helhetlige studiekvaliteten ved HiST Som beskrevet innledningsvis er skår for total tilfredshet i inntakskvalitets- og studiekvalitetsundersøkelsene nedadgående eller på stedet hvil. Dersom tiltak er iverksatt, har de ikke gitt utslag i undersøkelsene. Den samlede vurderingen av administrasjonens tjenester Også når det gjelder de administrative tjenestene er resultatene forholdsvis like fra 2011 til Det er derimot et stort hopp for tilfredsheten med bibliotekets åpningstider. Biblioteket var fra 2009 til 2011 stengt to halve dager pr uke. Høsten 2011 ble åpningstiden økt med til sammen 7,5 timer på hvert bibliotek. I tillegg har biblioteket siden høsten 2012 hatt studentvakter på biblioteket på Rotvoll. Dette er nytt, og innebærer at alle bibliotekene unntatt Kalvskinnet har åpent fram til kl. 18 mandag til torsdag. 20

21 Forskningsbasert utdanning Forskningsbasert utdanning er ikke en indikator det rapporteres på i systemet, så det er vanskelig å dokumentere eventuelle iverksatte tiltak. Ser vi på utviklingen i resultat på spørsmålene om forskningsbasert utdanning i Studiekvalitetsundersøkelsen 2012, har studentene fortsatt lav kjennskap til høgskolens og fagområdets forskning og utviklingsarbeid. Resultatene fra 2011 og 2012 er tilnærmet like. Dersom tiltak er iverksatt, har de ikke gitt utslag i undersøkelsen. 2.2 Tiltak på avdelingsnivå I avdelingsrapportenes kapittel 2 foreligger en til dels omfattende rapportering på hvilke tiltak som er gjennomført siden siste rapport. Nytt av året er at avdelingene bes spesielt kommentere tiltak på bakgrunn av rektors oppfølgingsbrev fra studiekvalitets og inntakskvalitetsundersøkelsene: 21

22 3 Analyse av studiekvaliteten i HiST I dette kapittelet blir studiekvaliteten ved HiST analysert med bakgrunn i et sett utvalgte indikatorer for hvert av de fire områdene læringsutbytte, inntakskvalitet, undervisningskvalitet og ressurser og læringsmiljø Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet. Bestått karakter betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte, forutsatt at det foreligger samsvar. Gjennomføringsdata som antall uteksaminerte kandidater sier noe om antallet som består og dermed har oppnådd læringsutbytte. HiST Indikatoren ligger i måltavla som U2_2012. HiST sitt mål for 2012 var 1584 uteksaminerte kandidater, mens resultatet ble Figur 3.1.1A viser samsvaret mellom mål og resultat for HiST og avdelingene i 2012: Figur 3.1.1A Antall uteksaminerte kandidater 2012: AFT AHS AITeL ALT ASP HHIT HiST Resultat 2012 Mål 2012 Figuren viser at samtlige avdelinger ligger i nærheten av eget mål. AFT, ALT, ASP og HiST totalt ligger over målet, AHS ligger nøyaktig på målet, mens AITeL og Handelshøyskolen ligger litt under målet. 6 Merk at ikke samtlige studieprogram ved høgskolen er rapportert på. ASP rapporterer for eksempel kun på PSP og YSL, og TØH rapporterer kun på bachelor i økonomi og administrasjon. Hvilke studieprogram som er inkludert fremkommer i avdelingsrapportene. Dette gjelder også hvem som har svart på de institusjonelle studieevalueringene. Hvem som har svart fremkommer i rapportene fra undersøkelsene. For enkelhets skyld benyttes likevel avdelingsnavn i analysen. 22

23 Figuren under viser utviklingen i ferdige kandidater siste tre år. Utviklingen for HiST totalt har gått fra 1423 uteksaminerte kandidater i 2010, til 1584 uteksaminerte kandidater i Dette er i samsvar med høgskolens strategi om å øke studenttallet. Figur 3.1.1B Antall uteksaminerte kandidater, : AFT AHS AITeL ALT ASP HHIT HiST Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Avdelingene Antall uteksaminerte kandidater øker både på AFT, AHS, AITeL og ALT. På ASP og Handelshøyskolen går antall uteksaminerte kandidater litt ned fra 2011 til ASP forklarer nedgangen med at opptaket i 2009 (uteksaminert i 2012) var redusert med 20 studieplasser ved Program for sykepleierutdanning (PSP). Handelshøyskolen kommenterer at antall uteksaminerte kandidater står i samsvar med hvor mange som er tatt opp tre år tidligere. Likevel ser avdelingen fortsatt at en relativt stor andel av avdelingens studenter som blir tatt opp på bachelorstudiet velger overgang til andre studiesteder i løpet av de første to årene i studiet. Overgangen fra videregående skole til bachelorstudiet er en stor utfordring for en del av de nye studentene. Grunnkunnskapene i matematikk er ofte for svake. For å kompensere for skifte av studiested og avbrutte studier har avdelingen de siste årene gitt tilbud til mange flere studenter enn ønskelig antall. Avdelingen praktiserer ikke supplerende opptak. Sektoren I Tilstandsrapporten 2013 måles antallet studiepoeng som avlegges per student målt i heltidsekvivalenter og gjennomføring i tråd med avtalt studieplan. Når det gjelder antallet avlagte studiepoeng er gjennomsnittet for sektoren 45,5 i 2012, mens gjennomsnittet for statlige høgskoler er 48,6. 7 HiST ligger her på 51,2. 8 Når det gjelder gjennomføring i tråd med avtalt studieplan er gjennomsnittet for sektoren 85,6 i 2012, mens gjennomsnittet for statlige høgskoler er 87,9. 9 HiST sitt resultat i 2012 er 89, Tilstandsrapporten 2013 s Vedlegg til Tilstandsrapporten 2013 s. 34, tabell V2.18 Nye studiepoeng per registrert student (egenfinansiert), heltidsekvivalenter. 9 Tilstandsrapporten 2013 s Vedlegg til Tilstandsrapporten 2013 s. 36, tabell V2.19 Gjennomføring i forhold til avtalt studieplan, studiepoeng og prosent, per institusjon. 23

24 3.1.2 Karakterer Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet (d). Bestått karakter betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte, forutsatt at det foreligger samsvar. Her er forståelsen at karakteren gjenspeiler det faktiske læringsutbyttet til kandidaten. Indikatoren målsettes ikke. Det viktigste er å se utviklingen over tid, og avvik måles først og fremst i forhold til egen karakterutvikling. Avvik defineres som markerte endringer. Indikatoren er todelt i den forstand at det skal rapporteres på antall emner med en vesentlig skjevfordeling av karakterer, samt emner med høy strykprosent. I et normalfordelt karaktersett er gjennomsnittskarakter på C. I emner med karaktersnitt som avviker mye fra C må det vurderes hva årsaken til dette kan være. Denne formen for måling må ikke fortolkes dit hen at det er noe krav om at sensuren i alle emner skal være normalfordelt, og at sensurarbeidet legges opp etter dette. Markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program skal normalt registreres som avvik og utløse aksjoner fra ansvarlig leder. Det er ikke registrert noen slike avvik i 2012, selv om flere avdelinger drøfter karakterfordelinger som avviker fra normalfordelingen eller har endret seg de siste årene. I avdelingenes kvalitetsrapporter ligger det flere tabeller og oversikter for karakternivået på avdeling, herunder oversikt over emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling: HiST og sektoren Figur viser karakterfordelingen i sektoren. Karakterfordelingen er relativt lik for alle typer studier. Karakterfordelingen på universitet (U), statlige høgskoler (SH) og private institusjoner (Private) følger samme kurve. Statlige vitenskapelige høgskoler (SVH) har en høy andel av karakterene A og B, mens kunsthøgskolene (KHS) har en høy andel B og C, samtidig som de har lavest andel A og E. 24

25 Figur Karakterfordeling A-E etter institusjonstype 2012: 11 Sammenlignet med andre statlige høgskoler plasserer HiST seg nær gjennomsnittet i karakterfordeling. Høgskolen ligger litt over gjennomsnittet for karakterene A (11,8 mot 11,2) og B (29,1 mot 27,6), og litt under gjennomsnittet for de øvrige karakterene. 12 Stryk Det har vært en nedgang i strykprosenten i sektoren siden 2003, men i de siste årene har strykprosenten vært stabil. Nedgangen kan både forklares med høyere kvalitet ved at flere har oppnådd læringsutbytte, eller lavere kvalitet ved at flere består uten å ha oppnådd tilstrekkelig læringsutbytte. 13 Når det gjelder stryk, er det forskjeller mellom institusjonskategoriene. For statlige høgskoler har strykprosenten endret seg fra 8,4 i 2011 til 8,6 i 2012, mot et gjennomsnitt i sektoren på 7,9. Strykprosenten på HiST totalt er 8,4 i 2012, mot 9,2 i 2011 for lavere nivå. På høyere nivå var strykprosenten på HiST totalt 3,3 i 2012 mot 4,2 i Gjennomsnittet for statlige høgskoler var 4,9 i HiST ligger dermed under gjennomsnittet for stryk Andel som består praksis Indikatoren brukes for å måle det faktiske læringsutbyttet. Karakter fra praksis/bestått praksis betyr at du tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte for praksis. Indikatoren måles over tid og målsettes ikke. Også her er vi opptatt av å se utvikling og endring over tid, men viktigst er det å få avdelingenes vurdering av om nivået på antall bestått er det riktige. 11 Figuren er hentet fra Tilstandsrapporten 2013 s Tilstandsrapporten 2013 s.54, tabell V2.36 Karakterfordeling alle nivåer 2012, unntatt stryk (egenfinansierte). 13 Tilstandsrapporten 2013 ss