17. OKTOBER Veiledning til program- og instituttrapport

Transkript

1 17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport

2 Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene Merk: malen er en minimums-mal. Det er tillat å legge til egne rubrikker/bokser i malen. Det er også «lov» å la felter stå åpne om dere ikke har kommentarer/tiltak til hvert felt. Begrunn gjerne hvorfor dere lar det stå åpent. Malen er delt inn i to hovedområder: 1) Oppsummeringen av emneevalueringene, som har vært foretatt i programmet det siste studieår ( ) 2) Analyser på kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner: Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Samfunnsrelevans Datagrunnlaget som brukes til analyser på disse fem kvalitetsdimensjonene kan hentes fra HiOAs studentundersøkelser, NOKUTs studiebarometer, programmets og instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

3 Del 1) Oppsummering av emneevalueringene skal bygge på emneevalueringer foretatt foregående studieår. skal beskrive hovedtendenser/hovedbilde Programrapporten kan bestå av flere program, dersom programmene deler samme emner, eks årsstudiet i xx og bachelorprogr i xx Hvor mange emne- Evalueringer er Gjenomført og rapportert Ta bare med overordnede trekk i tilbakemeldingene Se egen kommentar på neste foil

4 Oppsummering av emneevalueringene forts I rubrikken: Eksempler på begrunnelser kan være: Ønsket om tiltak i tilbakemeldingen kan ikke løses innenfor nåværende budsjett/rammer Det har kommet liknende tilbakemeldinger tidligere, tiltak har vært prøvd ut tidligere, men ikke fungert. Tilbakemeldingene skal følges opp over litt lengre tid for å se om ting bedrer seg. Tilbakemeldingene gjaldt veldig få, det det gjaldt har vi hatt samtaler med/løst saken på andre måter, og lignende

5 Veiledning til indikatoren «ca. andel førstestillinger på studieprogram» Forklaring til indikatoren Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Her ønskes en beskrivelse av hvor ca stor andel av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med professorkompetanse og førstestillingskompetanse. Indikatoren skal på sikt også følges opp av kvalitative indikatorer på forskningsbasert undervisning. Merk at for masterstudier gjelder følgende krav i henhold til NOKUTs forskrift: Minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være ansatte med førstestillingskompetanse.

6 Veiledning til del 2: analyse på systemets kvalitetsområder Hovedfunn fra undersøkelser og nøkkeltall. Finnes det sammenliknbare data med tilsvarende studier, eller med snittet for høgskolen eks: ligger studiet over eller under snittet for tilsvarende studium eller for hele høgskolen? Stemmer funnene med funn i emnevalueringe Hvordan er resultatene i forhold til mål?, Er det noe som trengs å styrkes, Eventuelle tiltak? (Se Rubrikkene planlagte tiltak): Krever tiltakene endringer i programplanene? Hvilke endringer må til og når kan endringene ventes å tre i kraft? Er det tiltak som krever ressurser instituttet ikke har i nåværende budsjett? er det behov for mer ressurser som skal tas videre i innspill til fakultetets/institusjonens budsjett og plan for kommende år? Må det omprioriteringer til Innenfor instituttets/ Programmets eget budsjett? Eks: mer ressurser til timelærere til noen av emnene på programmet?

7 Indikatorer på inntakskvalitet (I2) Poenggrense ved opptak (I3) Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Aktuelle data på inntakskvalitet: HiOAs studentundersøkelse Førsteårsstudenten + Registerdata fra Samordna opptak (se følgende to foiler), eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

8 Data på inntakskvalitet: Opptakstall (Datafil fås fra fakultetsadministrasjonens koordinator for kvalitetssystemet, eller ved henvendelse til ) 1.valgssøkere: betyr alle som har hatt dette studiet som førstevalg Søknader: totalt antall som har søkt på studiet Møtt pr 16. august: alle som ble registret møtt innen 16. august og som med det bekreftet sin plass på studiet. OBS: frafallet fra og med 16. august er ikke tatt med i denne runden- viser ikke hvor mange som faktisk har registrert seg og betalt semesteravgift. Møtt vs plasser: tallet betyr at det møtte 101 flere studenter til studiestart enn det var plasser til

9 data på inntakskvalitet: Poenggrenser (Datafil fås fra fakultetsadministrasjonens koordinator for kvalitetssystemet, eller ved henvendelse til ) Ordinær kvote: Alle som er kvalifiserte søkere konkurrerer i denne køen. Kvote førstegangsvitnemål: I denne kvoten deltar de som er 21 år eller yngre dette opptaksåret. I denne kvoten beregnes poengene fra førstegangsvitnemålet. Normalt er 50 % av plassene til et studium avsatt til førstevitnemålskvoten.

10 Inntakskvalitet i Førsteårsstudenten (BA og MA) Funnene under følgende overskrifter kan brukes for å vurdere studentenes syn på mottak første studieår:

11 Indikatorer på rammekvalitet R2 Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø R3 Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Aktuelle data på rammekvalitet hentes fra: Sisteårsstudenten og Studiebarometeret + eventuelt kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

12 Rammekvalitet i Sisteårsstudenten Studentenes vurdering av rammekvalitet finnes i Sisteårsstudenten under følgende overskrifter:

13 Rammekvalitet i Studiebarometeret BA og MA Studentenes syn på rammekvalitet ligger i Studiebarometeret under indeksen Læringsmiljø:

14 Indikatorer på Programkvalitet - P1 Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og tilsynssensors evaluering - P2 Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse - P3 Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon Hvilke undersøkelser måler programkvalitet: Sisteårsstudenten og Studiebarometeret + eventuelt kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

15 Programkvalitet i Sisteårsstudenten tilfredshet med samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet finnes i Sisteårsstudenten under følgende overskrifter: P2 tilfredshet med internasjonaliering hjemme og ute:

16 Programkvalitet i Sisteårsstudenten forts P3 studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon

17 Programkvalitet i Studiebarometeret (XL-filer: BA og MA) Data på programkvalitet i Studiebarometeret finnes flere steder i barometerets indekser:

18 Indikatorer på læringskvalitet (L1) Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt) (L2) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive (L3) Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet (L4) Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på utveksling hjemme og ute Aktuelle data på læringskvalitet: HiOAs studentundersøkelser Førsteårsstudenten, Sisteårsstudenten og Studiebarometeret, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

19 Læringskvalitet i Førsteårsstudenten (BA og MA) Aktuelle data kan finnes under følgende overskrifter i undersøkelsen:

20 Data på læringskvalitet: Sisteårsstudenten Aktuelle data kan finnes under overskriftene:

21 Data på læringskvalitet: Sisteårsstudenten forts

22 Data på læringskvalitet: Studiebarometeret (XLfiler: BA og MA) Eksempler på data i læringskvalitet finner du her i Studiebarometeret:

23 Indikatorer på Samfunnsrelevans Samfunnsrelevans: S1 Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert S2 Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap S3 Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Aktuelle data på samfunnsrelevans kan hentes fra følgende undersøkelser: HiOAs Kandidat- undersøkelse, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

24 Samfunnsrelevans i HiOAs kandidatundersøkelse Hovedresultater fra kandidatundersøkelsene vil bli sendt ut til de aktuelle instituttene. For spørsmål, ta kontakt med Bjørn Ervik.