Rapport for institutt for studieåret

Transkript

1 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for Arkiv-, bibliotek og informasjonsvitenskap, ABI Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor i arkiv og dokumentbehandling, årsstudium i arkiv og dokumentbehandling, bachelor i bibliotek og informasjonsvitenskap, årsstudium i bibliotek og informasjonsvitenskap, masterstudium i bibliotek og informasjonsvitenskap, erfaringsbasert masterstudium i bibliotek, styring og ledelse, International Master in Digital Library Learning (DILL) Fjernstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap (årsstudium) er evaluert, men ikke tatt med i denne rapporten. Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene Totalt antall emner i programmene: 33 levert: 20 Mest brukte evalueringsmetode: Minst brukte evalueringsmetode: Skriftlige spørreskjema Muntlige evalueringer (dialogmøter) Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: I kontaktutvalgsmøter(dialogmøter) oppfordres studentene til å delta på emneevalueringene. De oppfordres også til å melde fra dersom evaluering uteblir. Hvilke områder er studentene fornøyd med? Studentene er fornøyde med undervisningen, faglig innhold og oppfølging fra foreleserne. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Studenter på tvers av program ønsker mer praktisk arbeid, diskusjoner, ferdighetstrening. Ved arkivakademiet etterlyser studentene tidligere informasjon om pensum og forelesningstider, samt bedre kvalitet på forelesningene. Ved noen emner på bachelorprogrammet bibliotek- og informasjonsvitenskap etterlyses også en bedre organisering av studiene. Det er også et ønske fra studentene ved bachelor i arkiv- og dokumentbehandling med bedre kvalitet på forelesningene. Det er også ønske om at foreleserne kan legge ut foilere i forkant av forelesningene. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Man har valgt å ikke ta til følge studentene ved Bibliotek og informasjonsvitenskap sitt ønske om en norsk- engelsk terminologiordliste i emnet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Begrunnelsen for det at studentene må kunne orientere seg i faget både på norsk og engelsk, samt at disse fagområdene med tilhørende terminologi er i rask endring. 1

2 (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Ca. andel førstestilling 1 Bachelor i arkiv og dokumentbehandling 53% Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap 36,2% Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap 80,3% (inkl bibliotek styring og ledelse) 1 Utgangspunkt i budsjett for 2014 (arbeidsplaner for ). 2

3 Kvalitetsområder (Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn: Det er en gode søkertall til bachelorstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap og poengrensen var ganske høy i 2013 på ordinær kvote, 43,3 mot 42,0 i Poengrensen for å komme inn på bachelorstudiet i arkiv- og dokumentbehandling hadde gått ned fra 43,6 i 2012 til 42,8 i 2013, noe som er innenfor variasjonen fra år til år og som vi ikke anser som dramatisk. Antallet kvalifiserte førstevalgsøkere var 133 ved bachelor bibliotek- og informasjonsvitenskap i 2013 (138 i 2012), for bachelor i arkiv- og dokumentbehadling var tilsvarende tall 50 (39 i 2012). Årsstudiet i arkiv og dokumentbehandling hadde særs høy poenggrense, 55,5 for ordinær kvote i søkere hadde årsstudiet i arkiv og dokumentbehandling som førstevalg (42 i 2012) og det er 12 plasser. Poenggrensen ved ordinær kvote for å komme inn på årsstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap var i ,1, mot 48,0 i Til 10 studieplasser ved Årsstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap var det 46 kvalifiserte førstevalgssøkere (45 i 2012) og 14 studenter som møtte til studiestart. Andelen kvalifiserte søkere ved master bibliotek- og informasjonvitenskap deltid var høyere i 2013, enn i 2012 (17 mot 11) mens ved master heltid var antallet kvalifiserte søkere uendret(11). Antall kvalifiserte søkere ved bibliotek, styring og ledelse var 8 i 2013 og 10 i Når det gjelder studentmiljøet er hovedfunnene at kun 44% av studentene ved arkiv- og dokumentbehandling og 61% av studentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskaper er fornøyde med det sosiale miljøet på studiene (Førsteårsstudenten). Ved HiOA for øvrig 80% av bachelorstudentene fornøyde med det sosiale miljøet. 43% av respondentene ved master i bibliotekog informasjonsvitenskap svarer at det sosiale miljøet er godt og 100% av studentene ved master i styring og ledelse svarer at det sosiale miljøet er godt. (Førsteårsstudenten) Ved HiOA for øvrig 80% av masterstudentene fornøyde med det sosiale miljøet. Vurdering: Det er gode søkertall til de fleste av våre programmer. Der vi nok trenger å sette inn noen markedsføringsfremstøt, er mot potensielle søkere til masterprogrammene våre, spesielt for det erfaringsbaserte masterstudiet i Bibliotek, styring og ledelse. Høsten 2014 ble det lagt bedre til rette for fadderopplegg de første ukene for de nye studentene ved arkiv- og dokumentbehandling. Vi håper dette har vært positivt og har bidratt til å skape et bånd mellom nye og gamle studenter. Trivsel og et godt miljø for studentene våre fra studiestart er noe vi bør jobbe mer systematisk med. Det samme gjelder å få ut informasjon om pensum, undervisning og eksamener. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Vurdere ulike tiltak for alumnivirksomhet 3

4 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Begynne planleggingen av studiestart tidlig. La representanter for studentene(tillitsvalgte) være med i studiestart-gruppen slik at de kan komme med innspill til hvordan man kan skape et best mulig miljø både før, under og etter studiestart. Vi må være flinke til å vise til studentene på et tidlig tidspunkt hvor de finner informasjonen de trenger, for det kan være vanskelig å finne fram i informasjonsvrimmelen. Min side for studenter vil gjøre det lettere for studentene, for da vil de få tilpasset informasjon på sin side. Rammekvalitet Hovedfunn: Studentene på tvers av program er veldig fornøyde med bibliotek og læringssenter. Det studentene er minst fornøyde med, er tilgang på grupperom, dårlig luftkvalitet (spesielt rom 141), til dels kalde rom, (spesielt eksamenslokalene) og noe manglende utstyr. Mange mener det er for dårlig plass i seminar- og undervisningsrom. Arkivstudentene er mer fornøyde enn bibliotekstudentene og masterstudentene med undervisningsrom, lokaler og utstyr. Bibliotek og informasjonsstudentene er ikke så enige i påstanden «Vi får god informasjon om pensum, undervisning og eksamener». Kun 52% er enige her, mot 66% ved HiOA samlet. Arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene gir veldig lav score på dette spørsmålet, kun 8% er enige. (Førsteårsstudenten). Vurdering: Det er behov for flere grupperom for å legge til rette for mer gruppearbeid. Det er også viktig å se på antall studenter i forhold til størrelsen på rommene. Instituttet deler studentenes ønske om oppgradering av utstyr og lokaler, men dette er ikke mulig innenfor instituttets budsjett og hører ikke til instituttets ansvarsområde. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Bedre romplanlegging Programkvalitet 4

5 Hovedfunn: Når det gjelder programkvaliteten, finner vi store variasjoner med hensyn til hvor viktige og nyttige studentene har oppfattet emnene. 43% av sisteårsstudentene ved bachelor i arkiv og dokumentbehandling har funnet at alle delene (emner og fag) av studieprogrammet har vært viktige og nyttige, mens bare 22% av respondentene ved Bibliotek og informasjonsvitenskap mener det samme i sitt program. På HiOA er det 37% av sisteårsstudentene som mener at alle delene i programmet har vært nyttige og viktige. Masterstudentene er meget fornøyde med sammenhengen mellom fagene og fagenes relevans for arbeidslivet. Både bachelorstudentene i arkiv- og dokumentbehandling og bibliotek- og informasjonsvitenskap er tilfredse med valg av studieprogram. Alt i alt ligger de på 3,75 poeng, og høyeste poengsum er 5. Bibliotek- og informasjonstudentene er noe mer fornøyde enn arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene. Når det gjelder sisteårsstudentenes svar på om alle eksamensformene har gitt dem anledning til å vise hva de har lært på studieprogrammet, er det påfallende stor forskjell på arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene og bibliotek- og informasjonsvitenskapstudentene. Blant de førstnevnte svarte 83% JA på spørsmålet og blant de sistnevnte svarte kun 44% JA. I undersøkelsen studiebarometeret, for andreklassingene, er imidlertid studentene mer fornøyde med sammenhengen mellom eksamens- og innleveringsoppgaver i forhold til at de handlet om sentrale deler av lærestoffet og at de krevde forståelse og resonnement. Her lå poengene på mellom 4.1 og 4.5 (høyeste score var 5). Dette gjaldt begge programmene. Ved bibliotek- og informasjonvitenskap har vi fått ny emneplan 1. og 2. året i emnet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Det kan ha gitt positive utslag mht sammenhengen mellom vurderinger i forhold til lærestoffet. 3. året skal få ny emneplan studieåret , det blir interessant og se om det vil gi positive utslag på dette punktet. Internasjonalisering ved ABI Blant sisteårsstudentene hadde ingen av respondentene blant arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene vært på utvekslingsopphold og bare 7 % av studentene ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap hadde vært det. Andreårsstudentene er middels og litt over middels fornøyd med informasjonen de har fått om muligheter for utveksling samt tilrettelegging for utveksling til utlandet. På spørsmål om studentene har hatt gjesteforelesere/ -lærer fra en annen utenlandsk undervisningsinstitusjon, svarer 57% av sisteårsstudentene ved arkiv- og dokumentbehandling og 89% av sisteårsstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap ja. Forskning og utvikling ved ABI I undersøkelsen Sisteårsstudenten, svarer 80 prosent av arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene og 87% av Bibliotek- og informasjonsvitenskap at noen av lærerne ved deres institutt hadde presentert sitt forsknings-/utviklingsarbeid i forbindelse med undervisningen. Her ligger programmene tett opp til status for HiOA som helhet (74 prosent). Alle respondentene ved arkiv- og dokumentbehandling og 69% av Bibliotek- og informasjonsvitenskapsstudentene svarte ja på om de har benyttet/eller referert forsknings- og utviklingsarbeid utført av tilsatte ved sitt institutt i noen av sine skriftlige arbeider. Her ligger programmene over HiOA som helhet, der bare 52 prosent svarer ja på dette spørsmålet. Vurdering: Studentene ved ABI er i stor grad fornøyde med valg av studium. 5

6 ABI har mer internasjonalisering inn enn ut, men de er flinke til å bruke og presentere egen forskning ved instituttet. Det er lagt godt til rette for utveksling, men det er mange godt etablerte studenter som ikke har mulighet til å reise ut. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - I emnet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning innføres ny emneplan for 3. året i Bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling er en bachelorgrad etter 2+1-modellen. Instituttet arbeider med å gi et fullverdig 3-årig tilbud. Studieåret tilbys 30 studiepoeng på 3.årsnivå. - Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Det er satt ned en gruppe som skal se på en tettere intergrering mellom arkiv- og bibliotekstudiet. Resultatet kan bli et felles første studieår og mulighet for sterkere spesialisering 2. og 3. studieår. Arbeidsgruppen leverer sin rapport juni Læringskvalitet Hovedfunn: Studentenes vurdering av egen innsats: Førsteårsstudentene har blitt spurt om en vurdering av sin egeninnsats. Studentene på arkiv- og dokumentbehandling første år bruker 14,7 timer i en vanlig studieuke på ikke-organiserte aktiviteter, som pensumlesning, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid osv. Noe som er over gjennomsnittet ved HiOA (13,3 timer). Bibliotek- og informasjonsstudentene på første år bruker 11,3 timer til selvstudium. Når det gjelder selvstudier hos masterstudentene, spriker dataene en del: mens undersøkelsen Studentbarometeret fastslår tidsbruken til 5,8 timer i gjennomsnitt, opererer førsteårsstudenten med et gjennomsnitt på 17 timer. Til sammenligning bruker studentene 30,3 timer til betalt arbeide (Studentbarometeret). Utfra tallene i studentbarometeret og førsteårsstudenten bruker studentene ved masterstudiene forholdsmessig liten tid til forelesninger. Den gjennomsnittlige tidsbruken til forelesninger er kun 2,8 timer per uke. Til påstanden «Jeg møter alltid godt forberedt til undervisningen» svarte 50% av masterstudentene at de var helt eller delvis enige. Dette er den laveste scoren ved HiOA. Blant førsteårsstudentene ved arkiv- og dokumentbehandling var det 69% av respondenetene som svarte bekreftende på dette, og 60% av respondentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap bachelor gjorde det samme. Ved masterprogrammene og ved arkiv- og dokumentbehandling er det flere som tar studiet på deltid. Dette kan være noe av forklaringen til dårlig oppmøte på forelesninger ved masterprogrammene. Vurderingen av egen aktiv deltakelse i gruppearbeid er høy ved alle programmene, mellom 98 og 100 %. På HiOA for øvrig ligger denne prosentenandelen på 97. 6

7 Praksis: Det er kun studentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium og bachelorprogrammet som har praksis. De 54 som svarte, bekreftet at de var godt forberedt på oppgavene som møtte de i praksis, det samme svarte HiOA- studentene som helhet. De 52 studentene som besvarte spørsmålet om hvor lærerik(e) praksisperioden(e) i studiet har vært, svarte at de har vært lærerike. Bibliotek- og informasjonsvitenskap-studentene ønsker seg mer ekstern praksis enn det de har. Undervisningsmåter: I Sisteårsstudenten er studentene som svarte til dels fornøyde med undervisnings- og arbeidsformene som brukes på bachelorprogrammet i bibliotek og informasjonsvitenskap. Det de i noen grad savner mer mer av, er undervisningsformene seminar, ferdighetstrening, ekstern praksis, laboratoriearbeid og feltarbeid. Studentene ved arkiv-og dokumentbehandling mener det er litt for lite forelesninger og seminarer, litt mye pensumlesing og skriftlige innleveringer og de savner mer ferdighetstrening. Lærernes innsats: Når det gjelder evalueringen av lærernes innsats, er det stor variasjon mellom programmene ved ABI. Hos Bibliotek- og informasjonsstudentene scorer lærerne generelt sett høyt. 89% av studentene som svarte, mente lærerne var flinke til å formidle stoffet slik at det blir interessant. Ved HiOA er JA-prosenten på samme spørsmål 77. Ved masterprogrammet svarer 100% av de som deltok at lærerne er flinke til å formidle stoffet slik at det blir interessant. Derimot er det bare 15 prosent av studentene fra Arkiv- og dokumentbehandling (Førsteårsstudenten) som er enige i at lærerne deres er flinke til å formidle stoffet slik at det blir interessant. 71% av Bibliotek og informasjonsstudentene som svarte, sier seg helt eller delvis enige i at de har fått konstruktive tilbakemeldinger på de skriftlige oppgavene de har levert inn. Ved arkiv- og dokumentbehandling sier 46 prosent er helt eller delvis enige i denne påstanden. På dette spørsmålet oppnåddes den høyeste scoren hos masterstudentene; 75% av studentene var helt eller delvis enige. (Førsteårsstudenten) Ved SAM totalt er 59 prosent enige, og ved HiOA er 68% av studentene enige i påstanden. I oppfatningen av lærernes evne til å forklare begreper og teorier på en forståelig måte, er det variasjon fra program til program blant førsteårsstudentene.ved arkiv- og dokumentbehandling er bare 19 prosent helt eller delvis enige i at lærerne evner å gjøre dette (HiOA: 76 prosent). Hele 81% av bibliotek- og informasjonsstudentene som deltok, sa seg derimot enige i at lærerne deres er flinke til å forklare begreper og teorier slik at det ble forståelig. På masterprogrammet er 100 % av studentene som deltok i undersøkelsen enige. Med hensyn til undervisningen, er andreårsstudentene ved Bibliotek og informasjonsvitenskap bachelor ganske fornøyde, de gir sammenlagt 3,2 poeng på alle spørsmålene. De er mest fornøyde med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff og minst fornøyde med den indviduelle oppfølgingen av studentene.(2,8 poeng) Andreårsstudentene ved Bachelor Arkiv- og dokumentbehandling er mer fornøyde med undervisningen enn førsteklassingene. På en skala fra 1-5, gir studentene 3,3 på skalaen over hvor tilfredse de er med faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende. Dette er helt på linje med SAM og HiOA. Samme tilfredshetsgrad oppgis på spørsmål om faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff tilgjengelig. Når det gjelder kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, ligger programmet under HiOA og SAM, med 2,8 mot 3.1 (begge). Et lignende resultat ble det på spørsmål om den individuelle oppfølgingen av studentene her fikk arkivstudiet 2,5, mens HiOA og SAM begge fikk 2,8. Masterstudentene er veldig fornøyde med den individuelle tilbakemeldingen fra lærerne. 7

8 I sisteårsstudenten på bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, er studentene som svarte til dels fornøyde med undervisnings- og arbeidsformene som brukes. Det de i noen grad savner mer av, er undervisningsformene seminar, ferdighetstrening, ekstern praksis, laboratoriearbeid og feltarbeid. De 54 som svarte, bekreftet at de var godt forberedte på oppgavene som møtte dem i praksis, det samme svarte HiOA- studentene som helhet. De 52 studentene som besvarte spørmålet om hvor lærerik(e) praksisperioden(e) i studiet har vært, svarte at de har vært lærerike. Vurdering: Egeninnsatsen hos studentene varierer en del i antall timer. Hos masterstudentene spriker det ganske stort mellom 1. og 2. året. Noe av forklaringen ligger i økonomiske og demografiske forhold. Mange masterstudenter er i full/nesten full jobb og flere studenter har barn og familie som tar tid fra studiene. Den lave scoren på tid som brukes på forelesninger kan også forklares med at ikke alle fag har ukentlige forelesninger, i noen fag er forelesningene konsentrert til samlinger eller intensive forelesningsdager 2-3 ganger per semester. Selvstudiumstiden er høyere hos arkiv- og dokumentbehandlingsstudentene enn hos bibliotek- og informasjonsvitenskapsstudentene Førsteårsstudentene ved arkiv- og dokumentbehandling virker lite fornøyd med undervisningen. En del praktiske ting rundt undervisningen, som endringer i timeplan på kort varsel, korte frister og varierende kvalitet på tilbakemelding i forbindelse med arbeidskrav, ser også ut til å bidra til misnøyen. Bachelor- og masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap er i hovedsak godt fornøyde med undervisningen, lærernes forklaringsevne og oppfølging. Det er positivt at andreårsstudentene ved arkiv- og dokumentbehandling virker mer fornøyde med studiet. En del av forklaringen kan rett og slett være at det tar tid å venne seg til studier på høgskolenivå, og at det på et samlingsbasert studium tar lengre tid å bli kjent med hverandre. Like fullt scorer programmet såpass mye dårligere enn gjennomsnittet, at det er verdt å sette inn tiltak for å bedre situasjonen. Når det gjelder undervisningsmåter, er studentene ved de to programmene våre, ganske samstemte i hva de ønsker mer av, seminar, ferdighetstrening, mer aktivitetsrettede undervisningsformer. Studentene ønsker dessuten å være mer deltakende i forsknings og utviklingsarbeid. Fordi studiene tilhører kategori F, er det ikke økonomisk mulig å tilby undervisning i mindre grupper utover det som gjøres i dag. Studentene etterlyser mer individuell oppfølging. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Instituttet ønsker å øke bruken av studentassistenter i undervisningen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: 8

9 Andre typer tiltak: Det jobbes med kollegaveiledning for å øke lærernes kompetanse på formidling og kommunikasjon med studentene. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn: Denne undersøkelsen er ikke utført ved institutt ABI for denne perioden. Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme Det er satt ned en gruppe som skal se på en tettere intergrering mellom arkiv- og bibliotekstudiet. Resultatet kan bli et felles første studieår og mulighet for sterkere spesialisering 2. og 3. studieår. Arbeidsgruppen leverer sin rapport juni Instituttet arbeider for å øke rekrutteringen til masterstudiet og en arbeidsgruppe er nedsatt for å se på profilering av studiet. Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Instituttet vil videre vurdere ulike alumnitiltak for å øke motivasjonen for studiene og kanskje bidra til å skape et bedre sosialt miljø. Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Liv Gjestrum 9

10

11 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for journalistikk og mediefag Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Årsstudiet og bachelorstudiet i medier og kommunikasjon (MoK) Bachelorstudiet i journalistikk Bachelorstudiet i fotojournalistikk Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene Totalt antall emner i programmene: levert: 9+3+7= =35 Mest brukte evalueringsmetode: Minst brukte evalueringsmetode: Skriftlig sluttevaluering på skjema Muntlig tilbakemelding i undervisningen Muntlig evaluering i plenum Elektronisk spørreskjema Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Flere emneansvarlige gir tilbakemeldinger om at malen for emnerapportene ikke er tilstrekkelig for utvikling og forbedring av emnene. Noen har foretatt annen form for evaluering og levert denne. Fra høsten 2014 er de av instituttleder blitt pålagt å bruke malen, eventuelt i tillegg til selvvalgte evalueringsmetoder. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Instituttet gjennomfører midtveisevaluering av emnene i møte mellom tillitsvalgte, koordinatorer for utdanningene, instituttleder og administrasjonen. Studentene oppmuntres også i varierende grad i undervisningen til å delta i evalueringen av det enkelte emne. Hvilke områder er studentene fornøyd med? Gode lærere. Både interne og eksterne forelesere er jevnt over dyktige, motiverte og engasjerende. Godt faglig innhold og stort læringsutbytte. I hovedsak er undervisningsoppleggene faglig gode og relevante. Forelesningene er strukturerte og varierte, med informative presentasjoner. Innhold i forelesninger får gjennomgående gode tilbakemeldinger og det er god bredde og stor variasjon. Gruppearbeid og gruppegjennomganger. Både felles gjennomgang med tilbakemeldinger og arbeid i større grupper er gode arbeidsformer. Studentene setter pris på konkret og praktisk arbeid med oppgaver og prosjekter, for eksempel er innføringskurs i praktiske ferdigheter nyttig. Dette fungerer godt fordi det blir kombinert med god veiledning. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? I flere emner, spesielt på medier og kommunikasjon, er det ønskelig med mer undervisning og flere «tunge» gjesteforelesere. Unntaket er andre semester journalistikk der teoretiske forelesninger ikke alltid virker relevante. På medier og kommunikasjon etterlyses både mer metodeundervisning og økt fokus på teori og pensum. Fotojournaliststudentene ønsker mer undervisning i video og multimediauttrykk. Førsteårsstudentene på journalistikk ønsker flere lesedager. Det er mye undervisning og lite tid til å lese et omfattende pensum. 1

12 Studentene opplever ujevn arbeidsmengde/flyt. De etterlyser derfor samkjøring av undervisningsplanene for samme semester slik at arbeidsmengden blir jevnere og at man unngår overlappende innleveringer/frister. Det virker også som om noen oppgaver kommer på feil tidspunkt i forhold til det faglige opplegget. I enkelte emner har det vært uklarheter rundt arbeidskrav, tilbakemelding på arbeidskrav og eksamensordning. Det er noen ganger uklart hva som forventes i metoderapporter. Studentene opplever også surr og rot med timeplaner. Faglærere må bli flinkere til å bruke Fronter. Studentenes tilbakemeldinger er ellers spesifikke for det enkelte emne, det er derfor vanskelig å trekke ut punkter for forbedring i programmene som helhet. For eksempel melder noen studenter i sjette semester journalistikk at gruppearbeid fungerer dårlig og er lite motiverende. Dette skiller seg fra tilbakemeldingene fra studentene på øvrige semestre, fotojournalistikk og medier og kommunikasjon som er godt fornøyde med gruppearbeid og gruppegjennomganger. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Ønsket om mer undervisning (flere oppgaver) og flere gjesteforelesere kan ikke løses innenfor nåværende budsjett/ramme. Dersom MoK får en annen kategoriplassering, vil det være mulig å få til. Faglærere og tillitsvalgte opplyser at det er relativt dårlig oppslutning også om gjesteforelesere, men at dette til dels skyldes at levering av arbeidskrav i de ulike emner ikke er koordinert. Det jobbes med å komprimere undervisningen mer og gi større rom for lesedager på journalistikk, spesielt i 1. studieår. På grunn av mye intern praksis, som etterfølger bolker med teori, er det imidlertid lite tid å ta av. Spørsmålet er om ambisjonene for første året er for høye, dvs. at vi ønsker de skal kunne veldig mye før praksisperioden i 3. semester. Det jobbes også med samkjøring av innleveringsfrister på obligatoriske oppgaver i første studieår, men arbeidet vanskeliggjøres av varierende kapasitet hos rettelærerne. (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Ca. andel førstestillinger 1 Bachelor i fotojournalistikk 0% Bachelor i journalistikk 52,9% Bachelor i medier og kommunikasjon 91,8% Fagforfatterstudiet 100% Kvalitetsområder ( Analyser basert på HiOAs egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Tilbakemeldingene fra studentene i denne delen baserer seg på studentenes svar i følgende tre undersøkelser: Førsteårsstudenten MOK - 17 respondenter, svarprosent ca. 45 Journalistikk 28 respondenter, svarprosent: ca. 42 Fotojournalistikk 6 respondenter, svarprosent ca Utgangspunkt i budsjett for 2014 (arbeidsplaner for ). 2

13 Studiebarometeret (andreårsstudenten) MOK- 10 respondenter, svarprosent ca.23 Journalistikk 22 respondenter, svarprosent ca. 37 Fotojournalistikk ikke gyldig resultat Sisteårsstudenten MOK- 19 respondenter, svarpsosent ca. 47 Journalistikk ca. 16 respondenter, svarprosent ca. 32 Fotojournalisitkk 2 respondenter, ikke gyldig resultat Grunnlag: Svarprosenten er lav i alle undersøkelsene, og man må derfor være varsom med å trekke for bastante konklusjoner på grunnlag av disse. Når det gjelder fotojournalistikk er det kun Førsteårsstudenten som blir brukt, siden dette er den eneste av de tre undersøkelsene der det er tilstrekkelig antall respondenter. Enkelte av emneevalueringene kan også bære preg av få tilbakemeldinger. Samlet kan imidlertid tilbakemeldingene fra studentundersøkelsene, emneavalueringene og møter med tillitsvalgte i kontaktforum gi et visst bilde av situasjonen. I tillegg trekkes Utvalgsrapport; Utvikling av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ( ) inn der det er relevant. Utvalget, ledet av Jon Petter Evensen, har hatt som hovedoppgave å utrede hvorvidt Institutt for Journalistikk og mediefag skulle implementere flere retninger innen fotoutdanning, og eventuelt hvordan. Inntakskvalitet Hovedfunn: Instituttet hadde følgende opptakstall høsten 2013: Medier og kommunikasjon: Bachelorstudiet: 126 kvalifiserte førstevalgssøkere til 40 studieplasser. Det ble til sammen gitt 87 tilbud om studieplass, og 45 studenter møtte til studiestart. Årsstudiet: 69 kvalifiserte førstevalgssøkere til 10 studieplasser. Det ble til sammen gitt 32 tilbud om studieplass, og 13 studenter møtte til studiestart. Journalistikk: 369 kvalifiserte førstevalgssøkere til 70 studieplasser. (DBH-basen opererer med 393 førstevalgssøkere. Instituttet har ikke lykkes i å finne årsaken til denne differansen.) Det ble til sammen gitt 131 tilbud om studieplass, og 78 studenter møtte til studiestart. Fotojournalistikk: 112 studenter hadde fotojournalistikk som førstevalg og 42 stykker sendte inn opptaksprøve. 15 kvalifiserte førstevalgssøkere til 12 studieplasser. Det ble til sammen gitt 14 tilbud om studieplass, og 12 studenter møtte til studiestart. Antallet førstevalgssøkere til fotojournalistikk har sunket jevnt fra 294 i 2009, og antallet innsendte opptaksprøver har også vært synkende fra en topp i 2009 på 62. Poenggrensene ved opptak var som følger: MoK: Bachelorstudiet: Poenggrensen i ordinær kvote var 51,2 og 45,3 i kvoten for førstegangsvitnemål. Til sammenligning var poenggrensen i ordinær kvote i ,7 poeng høyere (53,9), mens poenggrensen i kvoten for førstegangsvitnemål gikk ned med 1,1 poeng fra 46,4 i Årsstudiet: 3

14 Poenggrensen i ordinær kvote var 57,5 og 44,6 i kvoten for førstegangsvitnemål. Til sammenligning var poenggrensen i ordinær kvote i ,7 poeng høyere (58,2). Det ekstisterer ikke tall for førstegangsvitnemål for Journalistikk: Poenggrensen i ordinær kvote var 58,7 og 49,9 i kvoten for førstegangsvitnemål. Til sammenligning var poenggrensen i ordinær kvote i 2012 nesten lik (58,5), mens poenggrensen i kvoten for førstegangsvitnemål gikk ned med 2,1 poeng fra 52,0 i Fotojournalistikk: Poenggrensen i ordinær kvote var 73,1, og 44,2 i kvoten for førstegangsvitnemål. Til sammenligning var poenggrensen i ordinær kvote i ,8 poeng lavere (68,3), mens poenggrensen i kvoten for førstegangsvitnemål var 51,4 poeng. Poenggrensene for fotojournalistikk og journalistikk ordinær kvote har økt noe mens medier og kommuniksjon har gått noe ned. For kvoten med førstegangsvitnemål er det nedgang også på bachelorstudiene i journalistikk og fotojournalistikk. Førsteårsstudentene er bedt om å gi tilbakemelding på læringsmiljøet, hvor godt fornøyde de er med valg av studie og arbeidsbelastning. Tre fjerdedeler (64-71 %) av respondentene sier at det har vært lett å bli kjent med medstudenter og at det sosiale miljøet på studiene er godt. Dette er noe lavere enn samlede tall for HiOA som ligger på 82 %. 100 % av fotojournaliststudentene mener det er lett å bli kjent med medstudenter. Studentene er også relativt godt fornøyde med valg av studium. Godt under halvparten (33 og 41 %) av respondentene på fotojournalistikk og medier og kommunikasjon oppga at studiets arbeidsbelastning var større enn forventet. Dette gjelder imidlertid 64 % av journalistikkstudentene, på linje med 60 % av studentene ved fakultet for samfunnsfag og HiOA samlet. Synspunktet om stor arbeidsbelastning på journalistikk støttes i emnerapportene. Der ble det blant annet fremmet ønske fra studentene om mer luft i undervisningsplanene. Slik det er nå blir det mye praktisk jobbing og liten tid til lesing av pensum. Vurdering: Poenggrenser og opptakstall Poenggrensene for journalistikk er høyere enn ved de fleste andre studier. Studiet er populært, og uro i arbeidsmarkedet for journalister har i liten grad påvirket poenggrensene. Det brukes samtidig lite ressurser på å markedsføre studiet. At poenggrensen for førstegangsvitnemål har sunket med 2,1 poeng fra 2012 til 2013 er i seg selv ikke grunnlag for bekymring. Det er ingen opplagt sammenheng mellom toppkarakterer fra videregående skole og det å bli en god journalist. Det er viktigere å nå søkere som i utgangspunktet vet at de virkelig ønsker å bli journalister, enn å nå søkere med høy gjennomsnittskarakter fra videregående. Det har vært synkende søkertall til fotojournaliststudiet de siste årene, og frafallet har vært noe høyere i de tre, fire siste kullene enn tidligere. Det er en utfordring å nå de riktige søkerne, og andelen søkere med tydelig interesse for fotojournalistikk har, i henhold til Utvalgsrapport, gått tydelig ned. Samtidig har andelen søkere med video- og multimediaerfaring økt, og syv av tolv studenter i 2013-kullet beskriver at de har utdannnig, eller annen bakgrunn, innen kunstfoto jf. Utvalgsrapport. Trivsel Studentene ved medier og kommunikasjon gir noe lavere skår på trivsel enn andre studenter ved samme fakultet og HiOA under ett. Her bør det vurderes tiltak for at studentene lettere kommer i kontakt med hverandre, og å bedre trivselen generelt. Kan fadderordningen/tillitsvalgte bistå, eller kan det legges til rette for mer gruppearbeid ved oppstart? 4

15 Selv om det kun er 6 respondenter fra fotojournalistikk, utgjør dette 50 % av kullet. Siden kullet kun består av 12 studenter er det naturlig at det er lett å bli kjent med medstudenter. Valg av studium Flertallet av respondentene ved medier og kommunikasjon (82 %) var fornøyde med valg av studium. Tallet er noe lavere enn gjennomsnittet for fakultetet og høgskolen (henholdsvis 87 og 91 %). Om det er ønskelig med tiltak, kan det være aktuelt å se på profileringen av studiet. Kan informasjonen om studiet gjøres lettere tilgjengelig? Nettsidene bør gjennomgås med henblikk på dette. På journalistikk ble det totalt gitt tilbud til nesten dobbelt så mange studenter som det er studieplasser til. Frafallet i løpet av første studiår har tradisjonelt vært stort (om lag 30 %), og det kan stilles spørsmål ved om man klarer å nå de «riktige» søkerne, altså de som virkelig ønsker å bli journalist, se overnfor under «Poenggrenser og opptakstall». Det verd å merke seg at fotojournaliststudentene har svært realistiske forventninger til arbeidsmengde og at alle som svarte er godt fornøyd med valg av studium. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: HiOA har som oppfølging av utvalgsarbeidet på fotojournalistikkutdanningen vinteren 2014 nedsatt et evalueringsutvalg som blant annet vil vurdere video- og multimediaundervisningen ved utdanningen. Programplanen blir med andre ord ikke endret umiddelbart som følge studentenes inntakskvalitet og tilbakemeldinger, men vil sannsynligvis blir endret når utvalgets evaluering foreligger. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Det bør vurderes en opptaksprøve for søkere til journaliststudiet. Denne vil antagelig bidra til at vi når fram til studenter som er i større grad enn nå er overbevist om at de ønsker å gjennomføre en journalistutdanning. Dette bør imidlertid diskuteres på tvers av de offentlige journalistutdanninger i landet. Det har vært diskutert tidligere, men dette er ressurskrevende og må antagelig tas opp med departementet som egen sak. Spørsmålet tas opp på nytt på vårens møte med de øvrige journalistutdanninger. Sitat fra utvalgsrapport for fotojournalistutdanningen våren 2014: Ved å investere i markedsføring av studiet og utvikling av et opptak som legger mer vekt på video og digital publisering, vil Institutt for journalistikk og mediefag kunne motvirke tendensen med færre søkere, høyere antall søkere som takker nei til tilbud om studieplass, og frafall underveis i studiet. Markedsføring av studiet medfører kostnader på institusjonsnivå da ansvar for rekrutteringstiltak sorterer under fellesadministrasjoen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Markedsføring av fotojournaliststudiet medfører kostnader på institusjonsnivå da ansvar for rekrutteringstiltak sorterer under fellesadministrasjoen (se siste punkt over). Andre typer tiltak: For medier og kommunikasjon planlegges en gjennomgang av studentenes tilbakemeldinger. Vi vil be om innspill på hva som de mener bør gjøres mht trivsel, sosialt 5

16 miljø og tilbakemeldinger på valg av studium. Deretter vil det legges opp en tiltaksplan. Det er foreløpig usikkert om dette vil få budsjettmessige konsekvenser. Rammekvalitet Hovedfunn: Informasjon 71 % av førsteårsstudentene på medier og kommunikasjon oppgir å ha mottatt god informasjon om pensum, undervisning og eksamener. I følge emneevalueringene var det imidlertid forbedringspotensial for enkelte emner. Til sammenligning oppgir kun 43 % av journalistikkstudentene at de er fornøyde med informasjonen de mottar. Gjennomsnittet for fakultetet og HiOA ligger på 66 %. Studentene på medier og kommunikasjon ligger med andre ord noe over gjennomsnittet, mens journalistikkstudentene ligger langt under. Ingen av de seks respondentene fra fotojournalistutdanningen oppgir de får god informasjon om pensum, undervisning og eksamener. Lokaler og utstyr Sisteårsstudentene viser til stort forbedringspotensial når det gjelder lokaler og utstyr. Rundt 80 % av medie og kommunikasjonsstudentene oppgir at det mangler rom for gruppearbeid og sitteplasser i fellesarealene. Tallene er på samme nivå som fakultetet og HiOA samlet. Et flertall av studentene oppgir også at de til tross for god plass i undervisningslokalene påvirkes av svært dårlig luftkvalitet (67 %). Disse tallene er noe lavere enn tallene for fakultet (76 %) og HiOA under ett (74%). Når det gjelder romkapasitet og luftkvalitet er situasjonen en god del bedre for journalistikkstudentene (unntaket er tv-studioet i kjelleren i P50). Flertallet av studentene i medier og kommunikasjon (68 %) gir gode tilbakemeldinger på utstyret i undervisningsrommene, helt i tråd med tallene for fakultetet og HiOA. Andreårsstudentene på medier og kommunikasjon oppga at studiets lokaler var gjennomsnittlige (3,4 av 5 poeng på en skala der 1=Ikke tilfreds 5=Svært tilfreds). De var noe mer fornøyde med bibliotektjenestene (3,8). IKT-tjenester og utstyr og hjelpemidler i undervisningen fikk imidlertid betydelig bedre skår enn fakultetet og HiOA under ett (4,2 mot henholdsvis 3,6 og 3,4). Journalistikkstudentene skårer i gjennomsnitt 3,75 på spørsmålene om lokaler, utstyr, bibliotek og IKT-tjenester. Det er litt over snittet for alle medie- og informasjonsfag i landet (3,70). Studiebarometeret og Sisteårsstudenten har ingen data for fotojournalistikk, siden antallet respondenter er for lavt. Det er derfor ikke gitt tilbakemelding gjennom undersøkelser på hvor tilfredse fotojournalistikkstudentene er med utstyr, bibliotek, IKT-tjenester, romsituasjon, plass i fellesarealer og auditorier, luftkvalitet eller utstyr i undervisningsrom. Det meldes imidlertid i flere emnerapporter at det er behov for både mer utstyr og veiledning til lyd- og videoundervsning. Vurdering: Informasjon Studentene på medier og kommunikasjon er mer fornøyde med tilgangen på informasjon om studiet enn gjennomsnittet ved fakuletet eller høgskolen. I følge emneevalueringene er det alikevell forbedringspotensial for enkeltemner. Av journalistikkstudentene er det kun 43 % som mener de får god informasjon, og ingen av fotojournaliststudentene mener de får god informasjon. Det at studentene på Medier og kommunikasjon, et program ved samme institiutt, skårer relativt høyt på dette punktet (71 %) er interessant. Faglærere og studierådgivere har meldt at studentene på journalistikk og fotojournalistikk, spesielt i første studieår, viser liten selvstendighet når det gjelder å tilegne seg informasjon fra HiOAs offisielle kanaler, så som nettsider, Fronter og Studentweb. Det ligger derfor en utfordring i å få studentene til selv å finne informasjon som er tilgjengelig. Høgskolen sentralt, fakultet og institutt må også bli bedre på å samordne informasjon og vise til offisielle kanaler fremfor gjengiving av informasjon som kan være utdatert og svare på enkeltspørsmål, som raskt fører til feilinformasjon. Mulighetene, som ligger i for eksempel Fronter, må utnyttes bedre av både faglig og administrativt personale. Tillitsvalgte har etterlyst lik bruk av 6

17 Fronter på tvers av emner. Skal det lages en mal for bruk av Fronterrommene, og et minimumskrav til informasjon i det enkelte emne? Kan informasjonsflyten ved instituttet i større grad strømlinjeformes? Lokaler/utstyr Selv om svarene i Sisteårsstudenten tyder på at rammeforholdene på instituttet er omtrent like gode som, eller bedre enn, SAM og HiOA, kan man lese en viss misnøye ut av tallene. For eksempel sier 79 og 83 % seg enig i at det mangler ledige bord og stoler i fellesarealene for gruppearbeid (HiOA: 75 %, SAM: 85 %). Dette er en høy prosent. Et annet eksempel er luftkvalitet, der 59 og 67 % sier seg enig i følgende utsagn: «Det hender at det er så dårlig luft i undervisningsrommene på Høgskolen at det er vanskelig å konsentrere seg.» Tallet er ganske høyt, selv om det er en god del bedre enn SAM (76 %) og HiOA (74 %) som helhet. Man kan trekke den konklusjonen at det er et stort forbedringspotensial på institutt for journalistikk og mediefag, og at forbedringspotensialet er enda større på SAM og HiOA som helhet. Tilbakemeldingene om mangel på fellesareler og generell dårlig luftkvalitet er ikke nye. Instituttet kan fortsatt melde dette videre, men får ikke gjort store endringer på egen hånd. Det er ellers betryggende at studentene i stor grad er tilfreds med utstyr i undervisningsrommene, IKT-tjenester og andre hjelpemidler i undervisningen. Som i emnerapportene, fremheves det også i fotojournaliststudiets Utvalgsrapport at det er stor ressursmangel ved utdanningen. Denne ressursmangelen har særlig gått ut over tidligere vedtatt satsning på videojournalistikk og multimedia. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det er gledelig at studentene på medier og kommunikasjon finner utstyrssituasjonen ok, slik var det ikke for et par år siden. Dette er takket være fakultetets innsats og støtte. Utstyret må imidlertid fornyes med jevne mellomrom, både på grunn av slitasje og fordi utstyr/programvare blir utdatert. Det er derfor ønskelig at programmet blir løftet opp i en annen kategori slik at det årlig kan avsettes midler til et investeringsbudsjett for utstyr. Tiltak på utstyrsiden for å styrke fotojournalistikkstudentenes undervisningen i video og multimedier, er iverksatt ved hjelp av fakultetet med virkning fra vårsemesteret Andre typer tiltak: I 2013 ble vurderingsformen i 1. semester journalistikk endret fra hjemmeeksamen til skoleeksamen. Det var stor uro blant studentene knyttet til endringen, og de opplevde at de ikke ble tilstrekkelig godt informert om praktiske forhold eller faglige krav til skoleeksamen. Våren 2014 hadde kullet hjemmeeksamen, og det var adskillig mer ro i studentmassen omkring denne. Tiltak: Grundig informasjon om skoleeksamen til studentene tidlig i semesteret. Fagstaben må lage et opplegg for informasjon om pensum, undervisning og eksamen. Studentene i fotojournalistikk går sammen med journaliststudentene halvannet semester og har samme skoleeksamen som dem i høstsemesteret. Både studentene i journalistikk og 7

18 fotojournalistikk kom med kritikk for manglende informasjon om pensum, undervisning og eksamen. Informasjonsopplegg om pensum, undervisning og eksamen må derfor koordineres bedre spesielt i første studieår. Programkvalitet Hovedfunn: Oppbyggingen av studieprogrammene Nesten halvparten (47 %) av sisteårsstudentene i journalistikk opplever at alle emnene har like stor betydning eller er like nyttige for utdanningen. Dette er en høy skår sammenlignet med både HiOA (37 %), SAM (33 %) og Medier og kommunikasjon (32 %). Det er også relativt høy skår blant andreårsstudentene i journalistikk på hvordan studieprogrammets emner henger sammen (4,0 av 5,0 mulige). Dette er høyere enn gjennomsnittet av alle medie- og informasjonsfag i landet (3,6), HiOA (3,8), SAM (3,9) og Medier og kommunikasjon (3,5). Eksamensformer Sisteårsstudentene er godt fornøyd med studienes eksamenformer og opplever i betydelig større grad enn andre studenter at de får god anledning til å vise hva de har lært på studieprogrammene (over 80 % av respondentene mot i underkant av 60 % i gjennomsnitt for fakultet og 56 % for HiOA). FOU Alle respondentene på medier og kommunikasjon (100 %) oppgir at de har blitt presentert for noe av instituttets forskningsarbeid. 80 % av journalistikkstudentene oppgir det samme. Dette er en ganske høy skår sammenlignet med gjennomsnittet for SAM (83 %) og HiOA (74 %). Alle studentene på medier og kommunikasjon oppga at presentasjonen var relevant for studiet, mot journalisttikkstudentenes relativt lave skår på 1,8 av 3 mulige. Et stort flertall av studentene (73 og 88 %) hadde imidlertid referert til instituttets forskning i skriftlige arbeider. Dette er betydelig bedre enn tallene for fakultet og HiOA samlet (der ca 80 % hadde fått presentert forskning og ca 50 % hadde referert til den i egne arbeider). Det finnes ikke data i studentundersøkelsene som kan belyse programkvalitet på fotojournalistikk. Det vises til Utvalgsrapport. Denne gir en grundig analyse av programkvaliteten på bachelorstudiet i fotojournalistikk. Vurdering: Oppbyggingen av studieprogrammet Et klart mindretall av studentene på medier og kommunikasjon opplever en tydelig sammenheng mellom programmets emner eller lik grad av nytteverdi mellom emnene. Disse tallene ligger litt under gjennomsnittet for fakultetet og høgskolen samlet. I et studieprogram der studentene starter bredt med obligatoriske emner for deretter å velge spesialisering, kan man kanskje ikke forvente full skår på dette spørsmålet. Journalistikk har en relativt høy skår på spørsmål om alle emnene er like nyttige for utdanningen, og det er derfor liten grunn til å problematisere dette. Journalistikk er en breddeutdanning med undervisning innen mange temaer og sjangre, og det er derfor naturlig at studentene må følge emner som ikke alltid ligger nær deres journalistiske hovedinteresser. Når det gjelder fotojournaliststudentene siterer vi Utvalgsrapport: «Dagens studenter beskriver at de føler de kommer til kort med den grunnleggende opplæringen de får tilbud om på studiet. De savner særlig et bedre tilbud på video, filmteori og historiefortelling. Utvalget anbefaler SAM/IJM å bruke ressurser på å utvikle denne delen av utdanningen.» (s. 10) «Slik utvalget ser det vil en riktig strategi være å videreutvikle FJUs kvaliteter gjennom å ha fokus på disse fire områdene: 8

19 Historiefortelling - Fotojournalistikk, etikk, dramaturgi, redigering og visuell presentasjon Grunnleggende teknikk- og teknologiforståelse - Teknisk ABC for opptak og postproduksjon av still, video og lyd Visuell kvalitet - Bildeteori, fotografistiler, visuell kultur og fotojouralistisk identitet Entreprenørskap - Utvikling av forretningsplan, markedsføring, bruk av sosiale medier, opphavsrettigheter, prissetting og salg» (s.4) Eksamensformer Et stort flertall av studentene i journalistikk og medier og kommunikasjon er fornøyde med eksamensformene og opplever at de får anledning til å vise hva de har lært. Det har tidligere vært liten variasjon i eksamensformene på journalistikk, men ble innført skoleeksamen for førstesemesterstudentene høsten 2013 for i større grad å teste teoretiske kunnskaper. Utover den kontinuerlige gjennomgangen av emner og vurderingsformer ser vi ingen grunn til spesielle tiltak på dette punktet. Studentenes tilfredshet med eksamensform sier ikke nødvendigvis så mye om i i hvilken grad læringsutbyttet i de ulike emnene oppnås. Det er engasjert tilsynssensor som blant annet skal se på dette, men han har ikke begynt sitt arbeid ennå. FOU Instituttets studenter gir gode tilbakemeldinger på informasjonen de mottar om instituttets forskning. Et stort flertall av studentene oppgir å ha mottatt informasjon, dette er betydelig høyere tall enn gjennomsnittet for fakultetet og høgskolen samlet. Mange av studentene opplever også at den forskningen de presenteres for er relevant for egne studier. Det forslås derfor at instituttet fortsetter å informere og inkludere studentene i egen forskning. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Fagstab og studieadministrasjon må gå nøye gjennom programplanen for medier og kommuniksjon med tanke på betydelige og nyttige emner for utdanningen. Instituttet vil vurdere å utvide praksis for fotojournalistikkstudentene til to semestre. Dette vil få stor innvirkning på programplanen. Det er naturlig å avvente evalueringsutvalgets arbeid. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Gjennomgangen av studieprogrammet for medier og kommunikasjon kan kanskje støttes av strategimidler på fakultetsnivå til å avholde et seminar for ansatte, studenter og tidligere studenter. Kostnadene anslås til rundt Det er viktig å rekruttere utenlandske studenter, både av hensyn til studentene som ikke reiser ut og av økonomiske grunner. På journalistikkstudiet har vi 3-4 ganger så mange studenter som reiser ut som vi har innreisende. Noe kompetanse på fotojournalistikkstudiet må foreløpig kjøpes eksternt for å gi fullgod undervisning i video og multimedier. Det er lagt inn ønske om 50 til dette i 2015, se under. 9