Årsplan Kirketjernet og Vestsiden barnehage

Transkript

1 Årsplan Kirketjernet og Vestsiden barnehage

2 Innhold Grunnlag for årets plan... 3 Vurdering og evaluering av fjorårets satsningsområder... 8 Barnehagens pedagogiske plattform... 9 Hvordan og hvorfor dokumenterer vi?... 9 Barns medvirkning...10 Danning...11 Fagområder årshjul Natur, miljø og teknikk...15 Nærmiljø og samfunn...16 Etikk, religion og filosofi...17 Antall, rom og form...18 Kropp, bevegelse og helse...18 Kunst, kultur og kreativitet...19 Kommunikasjon, språk og tekst...19 Temauker...20 Trafikk...20 Solidaritetsarbeid...22 Overgangen barnehage skole...24 Personalutvikling...24 Foreldresamarbeid...25 Plan for vurdering...26 Praktiske opplysninger

3 Grunnlag for årets plan Når vi lager årsplan er våre styringsdokumenter, Lov om Barnehage, Forskrifter til loven, Rammeplanen (R-11) og Porsgrunn kommune sin kvalitetsplan; Klart vi kan. «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (R-11:8). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, samtidig som det er et velferdstilbud til småbarnsforeldre. Vi skal ta hensyn til enkeltbarnet, ivareta fellesskapet og styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha kunnskap og innsikt om barndom, og barns behov. En viktig samfunnsoppgave er i tidlig alder å jobbe med forebygging av diskriminering og mobbing. Vi jobber derfor aktivt med barnas sosiale kompetanse, og støtter oss til; veilederen fra Utdanningsdirektoratet; Barns trivsel voksnes ansvar (2013). Vi har i barnehageåret 2015/2016 vært med på en felles opplæring som skal være med å forebygge uønsket adferd, denne opplæringen kalles De utrolige årene. I Porsgrunn kommunes fellesplan «Klart vi kan» for barnehage og skole, er det utarbeidet ulike arbeidsdokumenter, en lesetrapp og regnetrapp som vi plikter å følge i våre planer. Link til disse finnes på Porsgrunn Kommune sin hjemmeside. Vi bruker disse dokumentene bevisst i planleggingen, og i praktisk arbeid med barna. Kirketjernet og Vestsiden barnehage har i 2015/2016 gjennomført en ståstedsanalyse, det er et refleksjons og prosessverktøy til bruk ved kvalitetsutvikling i barnehagen. Målet er å skape felles refleksjon om barnehagens praksis, og hvilke områder barnehagen vil prioritere å arbeide videre med. Vi har valgt ut tre områder som vi ønsker å jobbe videre med: Vi skal snakke i personalgruppa om hvordan barn lærer. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. I vår barnehage leser vi jevnlig for barna. Kirketjernet og Vestsiden barnehage skal dette året jobbe systematisk med sosial kompetanse, og voksnes betydning i forhold til barns læring. Vi ønsker i år å ha et spesielt fokus på et lekende språkmiljø. Vi ønsker å skape et miljø som gir rom og oppmuntrer til allsidig språklig aktivitet, og som inviterer barna til å bruke språket sitt aktivt i hverdagen. Vi er en flerkulturell og flerspråklig barnehage. Gjennom lek og kroppslig utfoldelse, greier vi å møte de ulike kulturene i et rom med felles glede og forståelse. Det å ha en felles uttrykksmåte i et fellesskap, er med på å gi trygghet og tilhørighet. Barna blir sosialisert inn i en gruppe, og de lærer seg de sosiale reglene som er gjeldende når de forholder seg til andre mennesker. 3

4 «Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende liv og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.» (R-11:32). Siden barnehagen er en arena hvor barn og familier med ulike kulturelle bakgrunner møtes, ønsker vi å bruke litteratur, eventyr, media og drama for å skape en felles lekeplattform hvor alle barn har kompetanse. Den sosiale utviklingen stimuleres, og vi skaper et inkluderende miljø for alle barn. Siden vi har et bredt kulturelt mangfold, er det viktig å skape rom for ulikhetene. Vi ser at lek i seg selv gir glede og samhold blant barn og voksne, den er et kommunikasjonsmiddel og gir rom for mestring som igjen skaper og gir en positiv selvoppfattelse gjennom å føle; jeg kan og jeg klarer. Gjennom leken stimuleres barna til å utvikle sosial kompetanse som; empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Læring skjer både i formelle og uformelle situasjoner gjennom hverdagen, i samspillet med andre mennesker, og med miljøet. I rammeplanen for barnehager står det: «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» 4

5 De utrolige årene, DUÅ Barnehagen har i løpet av det siste året gjennom gått en omfattende felles opplæring. Det er et program laget av Ph.d Carolyn Webster Stratton. DUÅ tar utgangspunkt i å bygge gode relasjoner til barn. Barnehagen vil dette året jobbe med å ha et tettere foreldresamarbeid ved hjelp av verktøy personalet har lært i DUÅ. De områdene som personalet har fått opplæring i: Relasjonsbygging og proaktive voksne. Personalet i barnehagen jobber aktivt for å sikre en god relasjon til barna gjennom det å se det gode i barnet og gi ros og positiv oppmerksomhet til barna. De voksne har også lært om hvordan de kan være proaktive voksne som gir tydelige beskjeder og tilrettelegger i forkant av situasjoner slik at barna skal få en mulighet til å mestre. Ros, oppmuntring og positiv oppmerksomhet. Personalet i barnehagen jobber med barnegruppa og enkeltbarn gjennom å bruke ros av gruppa og positiv oppmerksomhet til ønsket adferd. Personalet bruker alltid denne strategien først, fordi den er mest effektiv, og fordi det er med på å skape en god relasjon mellom barnet og de voksne i barnehagen. Belønningssystemer og motivasjon. Personalet i barnehagen bruker belønning av hele barnegruppa for å lære ulike ferdigheter både i forhold til disiplin og i forhold til ønsket prososial adferd. Belønning tjenes opp av barnegruppa når de følger reglene for barnegruppa. Dette er med på å konkretisere for barnet hva som er ønsket atferd. Når en ferdighet er innlært, fases belønningen for dette ut, og vi finner andre områder vi skal øve på. Når det gjelder belønning for prososialadferd får, barna en melding med hjem om noe hyggelig barnet har gjort for andre. Personalet i barnehagen bruker positive fremtidsbilder av barnet for å motivere det. Å redusere uønsket adferd; å overse og redirigere. Personalet i barnehagen overser uønsket adferd og gir oppmerksomhet til det som er ønsket adferd. Barnet blir først forsøkt omdirigert tilbake til aktiviteten den holder på med om ikke omdirigeringen fører fram, overser vi den uønskede adferden. Adferd som kan overses er for eksempel sutring, ikke sette seg på plassen og litt uro. Vi retter oppmerksomheten til de barna som følger reglene for gruppa og motiverer på denne det urolige barnet til å bli med i gruppa igjen. Når barnet velger å delta igjen, får det massiv ros. Å redusere uønsket adferd; konsekvenser Personalet i barnehagen gir konsekvenser til barn som ikke følger de reglene som er satt for gruppa. Konsekvensene blir først gitt etter at det er forsøkt med strategiene ovenfor. Konsekvensene skal være enten logiske eller naturlige. Eksempel på logisk konsekvens er: om du sniker i køen må du gå bakerst. Eksempel på naturlig konsekvens er: om du ikke tar på jakka blir du kald. 5

6 Sosiale ferdigheter, følelsesmessig regulering og problemløsning. Pesonalet coacher barna i sosiale ferdigheter. Den voksne beskriver sinnsstemningen de tror barnet er i og snakker gjennom situasjonen. Personalet lærer barna hva de kan gjøre om de er ute av seg eller fortvilet. Når det gjelder problemløsning, coacher vi barna til å finne løsninger i dialog med hverandre. For å gjøre dette interessant for barna og lettere å relatere seg til, bruker vi hånddukker for å dramatisere for barna. Resultatene vi har sett gjennom å bruke denne metodikken, er at barna vet hva som er forventet av dem, og at personalet samarbeider på en god måte både med hverandre og barna. 6

7 Barnehagens fysiske miljø Vestsiden barnehage har delt inn rommene etter funksjoner. Det har vært oversiktlig og forutsigbart for barn og voksne. Vi har lokaliteter ute i barnehagen,som gir god mulighet for å være ute i all slags vær. Vi benytter uterommet i grupper, slik at barna får varierte rom å erfare i. Barnegruppene på Vest er delt inn i aldersblandede grupper fra 3-5 år. Det er ca.15 barn i hver gruppe. Barna fra 1-2 år er i en egen småbarngruppe på Frydentopp. Kirketjernet barnehage ble innredet med funksjonsrom, høsten Barnegruppene er delt i aldersgruppene; 1 2 og 4 5 år dette året. Hvordan barnegruppene blir, avhenger av søkermassen fra år til år. Barnegruppene tilpasses alder og funksjonsnivå. Fokus på språkmiljø Vi er en fokusbarnehage i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Det vil si at vi jobber strukturert med språk og legger til rette for et godt språkmiljø i barnehagen, for alle barn. Vi benytter konkreter, synliggjør ulike språk og samarbeider med tospråklige assistenter om det pedagogiske innholdet. Høgskolen i Oslo ved senteret NAFO er våre veiledere,og støttespillere i dette arbeidet. Vi videreformidler vår kunnskap til andre barnehager, og søker stadig nye utfordringer i arbeidet med barns språkmiljø og flerspråklige barn. Dette året skal vi ha et spesielt fokus på å skape et godt språkmiljø. Nyere forskning på nevrologisk utvikling i tidlig alder indikerer at barn har størst læringsutbytte når interaksjonen foregår over tid, og skjer under like betingelser. Beste eksempel på slike læringssituasjoner er samtaler: involverer to (gjerne flere) individer som deltar på «samme» måte i tilnærmet «like» situasjoner, over tid. Men det må være noe å snakke om, som er interessant, som de bryr seg om, og betyr noe for deltakerne Lilian G. Katz:Blair Eksempel på dette kan være en gruppe barn som har en spesiell interesse for et tema. Den ansatte kan da tilrettelegge for gode samtaler ved å finne fram spennende bøker, konkreter og lage samtale- og lekegrupper rundt temaet som barna er interessert i. For å oppnå resultater, skal slike grupper foregå ukentlig. Vi bruker nøkkelord i arbeidet med introduksjon av temaer og bøker vi jobber med. Meningen med disse nøkkelordene,er å gi barna «knagger» å henge temaene på, og tilrettelegge for en felles forståelse. 7

8 Vurdering og evaluering av fjorårets satsningsområder Med tid og rom Barnehagen har i 2015/2016 jobbet med at barna skal få tid og rom til å fordype seg og utforske på egne premisser. Dette har ført til en holdningsendring blant oss voksne, ved at vi har fått økt fleksibilitet til å endre praksis av våre hverdagsrutiner. Barnas medbestemmelse i forhold til voksnes respekt for hva barna holder på med, har blitt en større del av vår hverdag. Barna er i større del medvirkende til å styre tiden vi bruker på de ulike aktivitetene, mens de voksne styrer rammene. Barna har lært faste regler for hvordan de skal forholde seg i gruppe, dette har ført til at barn og voksne i større grad kan fordype seg i det vi presenterer og er opptatt av. De voksne har benyttet seg i stor grad av nabo- ros og belønning av barna. Dette har vært givende og positivt både for stolte barn, og for personalet. Foreldrene har også blitt involvert i dette arbeidet, ved å motta gladmeldinger når barnet har gjort prososiale handlinger. Vi har hatt fokus på å se mestringen hos hvert enkelt barn, og latt dem vise sine ressurser i ulike sammenhenger. Vi har jobbet med sosial kompetanse og gitt barna verktøy for å håndtere egne og andres følelser. Vi har blant annet jobbet med nøkkelord i forhold til temaer, dette for å skape en felles forståelse og en innsikt i tema. I dette året har vi vært opptatt av at barns og voksnes relasjon skal være god, og de voksne skal se barna med et godt blikk. Det har ført til forutsigbare voksne og tryggere barn. Vurdering av årshjul og fagområder Vi har i år valgt å vurdere årshjulet vårt, og hvordan vi jobber med fagområdene. Evalueringen viser at denne måten å jobbe på er noe vi foretrekker. Felles tema skaper inspirasjon og gir muligheter for samarbeid på tvers av avdelinger. Det er lettere å inkludere hele personalet, slik at alle kan være med på å finne ideer til aktiviteter. Årshjulet kvalitetssikrer at vi systematisk er innom alle fagområdene. Rammene gjør det lettere å være kreativ. Utfordringen kan være å tenke nytt, slik at vi ikke gjør det samme år etter år. En annen utfordring kan være at vi avslutter prosjekter for fort, fordi vi skal over på et nytt fagområde. Vi ønsker å bruke mer tid på hvert fagområde, og det blir satt av cirka to måneder slik at vi kan fordype oss mer. 8

9 Barnehagens pedagogiske plattform Alle har en rett til å være delaktige i sitt eget liv, og i et demokrati. Alle barn har sine uttrykksmåter, og vi som jobber i barnehagen skal legge til rette for og stimulere barna til å bruke sine uttrykk. Vi skal tilrettelegge det fysiske miljøet og gi barna inspirasjon til å være forskende og lekende, og gjennom det skape gode læringssituasjoner. Her er voksenrollen vesentlig. Vi ser det som nødvendig å være lyttende for å skape gode opplevelser for barna, men også for å forstå barnas intensjoner. Vi bruker ulike typer dokumentasjon som hjelpemiddel, for å kunne observere barnas opplevelse og læring. Vi ser hvert enkelt barn slik som de er. Vi ønsker å gjøre forskjelligheter til noe vanlig. Alle slags mangfold skal bli verdsatt i barnehagen. Mangfold handler for oss om kulturer, språk, etnisiteter, kjønn, religioner, identiteter og funksjonsmuligheter. Vi er positivt nysgjerrige til å lære ulike språk og bli kjent med nye kulturer. Hos oss skal hvert enkelt barn få oppleve mestring. Vi vil ha et inkluderende fellesskap. Mangfold gir læring. Gjennom dette læringssynet skaper vi likeverd. Hvordan og hvorfor dokumenterer vi? Vi vil dokumentere gjennom fotografier, tegninger, praksisfortellinger, refleksjon på pedagogmøter, gjenkalling, tekstskaping, i spontane og i organiserte møter med barn. Vi skal ha et bevisst forhold til det etiske perspektivet i dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal synliggjøre barnas prosesser, så det er mulig å reflektere og vurdere for videre arbeid, for så å ta avgjørelser om endringer. Vi dokumenterer for å utvikle vår praksis, og for å skape et bedre læringsmiljø for barna. Barns utvikling skal ikke måles, men vurderes og dokumenteres pedagogisk slik at barn, personal og foresatte kan reflektere sammen. Vi samler dokumentasjon i barnas permer, og det vil bli synliggjort på avdelingene. Det er laget rutine for bruk av bilder med barn på dokumentasjon og nett. Dette er et utdrag av prosjekter og aktiviteter barna har vært med på i barnehagen. Rammeplanen skriver; Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (R-11:55). I personalgruppen bruker vi dokumentasjon som grunnlag for pedagogisk utviklingsarbeid. 9

10 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag, ved blant annet å få mulighet til å delta når aktiviteter/dagen skal planlegges og vurderes. Hvilke områder og i forhold til hva barn får medvirke, blir tilpasset barnets alder. De skal få oppleve tilknytning til fellesskap, uttrykke egne intensjoner og kjenne at de kan utøve egen selvbestemmelse. Personalet må være lyttende og skape samtaler for å ivareta barnets rett til medvirkning. Hvordan jobber vi med barns medvirkning i praksis? Barn får delta i planleggingen ved nonverbalt og verbalt kroppsspråk, i relasjon med andre barn og/eller personalet. Barn skal få støtte til å uttrykke seg. Barn skal bli synlige og virke i sosiale sammenhenger. Barn skal få rett til å uttrykke seg og handle sammen med andre. Personalet skal lytte til barnas tanker og ha respekt for dem. Barna skal få oppleve at sine tanker og meninger er betydningsfulle for fellesskapet. Voksne tar vare på barnas ytringsfrihet, ved å legge til rette for lek. Når en bok er valgt,er barna medvirkende i arbeidet med boken. 10

11 Danning «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd.) Barnehagen må arbeide med det fysiske og psykiske miljø, som barna møter. Respekt, åpenhet og raushet må arbeides med hver dag og vises gjennom vårt arbeid. Hvilke valg vi gjør, vil være med i danningsprosessen. Slik barnas hjem preger barna, vil også våre valg her i barnehagen ha betydning for danningen av det enkelte barn. Danning er; å være på vei til å finne sin plass i samfunnet, og sin plass i sitt eget liv. Far Mor Venner Besteforeldre Barnehagen Barnet TV Søsken Kulturopplevelse Dataspill Denne modellen viser hvilke arenaer, mennesker, opplevelser og personer som kan være med i danningsprosessen av det enkelte barn. 11

12 Rammeplanen for barnehager skriver dette om danning «Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.» (R-11:15). Kirketjernet og Vestsiden barnehage ønsker å ha en positiv innvirkning på barnas dannelsesprosess. Møter mellom mennesker i lek, læring, oppdragelse og omsorg skal preges av respekt, og åpenhet mot andre mennesker. Barnehagen skal preges av menneskelig likeverd, solidaritet, likestilling og åndsfrihet. 12

13 Fagområder årshjul. Rammeplanen skisserer 7 fagområder. Disse 7 områdene ligner på de fagene som barna møter i skolen. Fagområdene er ment å være en sikring i det pedagogiske arbeidet, slik at barn under skolepliktig alder har fått kunnskap, læring og opplevelse gjennom disse områdene. Vi har valgt å lage et årshjul hvor vi i bestemte perioder har et større fokus på det enkelte fagområdet. Vi sikrer på denne måten at vi hvert år fordyper oss og har prosjekter med barna, som direkte berører fagområdene. Barna møter fagområdene i det daglige arbeidet på avdelingene, men også i aldershomogene grupper. Det betyr at pedagogene må tilrettelegge for hvert alderstrinn, så barna møter fagområdene på det aldersmessige nivået de er på. Planlegging av ukeplaner og månedsplaner vil preges av at aktiviteten hele tiden er tilpasset barna. Det vil derfor være en naturlig progresjon i det et barn møter i løpet av sin tid i barnehagen. Alle avdelinger jobber med fokus på fagområdene til samme tid, men det er hele tiden tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. 13

14 Rammeplanens fagområder hvordan jobber vi med fagområdene? Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Natur, teknikk og miljø Denne figuren viser at det er fokus på alle fagområdene, og at de går i hverandre når vi planlegger. I tillegg skal vi dette året spesielt vektlegge de to fagområdene: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Etikk, religion og filosofi. 14

15 Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal gjennom lek gi barna erfaringer med fagområdet. Måneder Oktober og november Hvordan jobber vi med natur, miljø og teknikk? Vi skaper undring over hva som finnes i naturen, i barnehagen og på tur Gjenvinning, ta vare på naturen Erfare ulike teknikker (tekniske leker/teknikk i hverdagen) Vi gir barna mulighet til å gjenskape gjenstander og fenomener de undrer seg over. Verktøy Rammeplanen 15

16 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal gjennom lek gi barna erfaringer med fagområdet. Måneder August og september Hvordan jobber vi med nærmiljø og samfunn: Vi gjør barna kjent med barnehagens inne- og uteareal Vi går tur i barnehagens nærmiljø som; skogen og byen Vi har brannuke, med besøk av brannvesen. Bidrar til at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Barna er medvirkende i sine egne læringsprosesser. Barnehagen gir barna trafikkopplæring i barnehagen. Barna får innsyn i demokratiske tanker. Verktøy Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet Rammeplanen 16

17 Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal gjennom lek og gode samtaler gi barna erfaringer med fagområdet. Måneder Hele året Hvordan jobber vi med etikk, religion og filosofi Vi jobber for at alle barna skal ha en venn Vi markerer ulike høytider Vi skaper rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Vi jobber for å utvikle barnas toleranse og respekt for hverandre. Vi jobber for å utvikle barnas sosiale kompetanse. Vi viser barna hvordan de kan trøste og hjelpe hverandre. Vi viser barna på hvilken måte de kan uttrykke egne følelser. Verktøy Rammeplanen Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Veilederen; Barns trivsel voksnes ansvar Temahefte om samisk kultur i barnehagen 17

18 Antall, rom og form Barnehagen skal gjennom lek og aktiviteter gi barna erfaring med fagområdet. Måneder Januar og februar Hvordan vi jobber med antall, rom og form Verktøy Barna får erfaringer med tall, telling og måling i formelle og uformelle situasjoner. Vi lar barna utforske og argumentere over ulike fenomener som de møter. Barna bruker spill og lek for å erfare rekkefølge og turtaking. Barna måler og sammenlikner ulike størrelser på formelle og uformelle måter. Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Regnetrappa Kropp, bevegelse og helse Vi skal gjennom lek og ulike aktiviteter og miljø gi barna erfaringer med dette fagområdet. Måneder Hvordan vi jobber med fagområdet antall, rom og form Verktøy Mars og april Vi gir barna gode matvaner ved å gi et sunt og variert kosthold. Barna er ute og leker hver dag. Vi kjenner på gleden, og bruker kroppen i all slags terreng. Vi er ukentlig på tur! Dagen organiseres slik at det veksles mellom ro og aktivitet. Vi benytter gymsalen på Vestsiden skole jevnlig. Vi benytter vinteren til å gå på ski og å ake. Rammeplanen Temahefte om natur og miljø Veilederen; Mat i barnehagen 18

19 Kunst, kultur og kreativitet Barna skal gjennom lek og ulike materialer, opplevelser få erfaringer med fagområdet. Måneder desember og mai Hvordan vi jobber med kunst, kultur og kreativitet Vi skal gi barna ulike musikalske erfaringer Vi skal videreføre kulturarven. Inne og uterommet i barnehagen innbyr til skaperglede og kreativitet Verktøy Rammeplanen Lesetrappa IKT trappa Barnehagens eget musikklek-hefte Kommunikasjon, språk og tekst Måned Hvordan vi jobber med språk, tekst og kommunikasjon Verktøy Hele året Barna skal bli kjent med ulike fortellinger og eventyr. Barna skal lære ord som hjelper de å uttrykke følelser og abstrakte begreper som vennskap. Hvert foreldremøte skal inneholde noe om språkstimulering Vi skaper et språkstimulerende miljø der barna blir oppmuntret til å lytte, samtale og leke med lyd, rytme, sang og rim. Vi benytter tospråklig assistent som en ressurs. Vi bruker nøkkelord for å lære nye begreper og skape forståelse. Vi hjelper barna til å løse konflikter verbalt. Lesetrappa IKT trappa Temahefte om de minste i barnehagen Temahefte om språkmiljø og språkstimulering Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. 19

20 Temauker Dette året har vi valgt å ha noen faste uker i løpet av året som er holdt av til fokus på ulike tema. Trafikk To uker i slutten av april/begynnelsen mai. Porsgrunn kommune har som mål at alle barnehager og skoler skal bli sertifisert som en trafikksikker virksomhet, og da til slutt som en trafikksikker kommune. Derfor vil vi år ha et systematisk fokus på trafikksikkerhet både med barna, men også i foreldresamarbeidet. Trafikksikkerhet for barna 2-6 år: Jevnlig samling om TARKUS eller NAFFEN. Snakke om fotgjengere i trafikken, sikring i bil, refleksbruk, bilsete, trafikklys. Gå tur i trafikken der man snakker om det vi har lært av TARKUS/NAFFEN. Målsettinger for barna: De skal lære enkle trafikkregler som fotgjengere, stoppe og se seg til begge sider når de skal over veien. Man går i trafikken, ikke løper Man går på fortauet Gå på riktig side av veien der det ikke er fortau. Bruke sanser og lære trafikkbegrep. Bli kjent med og lære av beltedyret Tarkus. Bli bevisst på å bruke sikkerhetsutstyr som refleks, bilsete og hjelm. Alle skal alltid ha på refleksvest utenfor barnehagen sitt område. Hovedmålet er at alle skal bli trygge i trafikken. Målsettinger for foresatte: Barna skal sikres i bil etter gjeldende forskrifter. Foreldre og barn bruker bilbelte. Foreldre og barn bruker refleks. Foreldre og barn bruker hjelm når de sykler. Ta alltid barna sist ut av og først inn i bilen. Bilen parkeres med fronten mot kjøring, å ta med nøkkel. Porten til barnehagen må være lukket. Foreldre er rollemodeller. 20

21 Sjekkliste, som barna kan sjekke hjemme: Forslag til skjema JA NEI KOMMENTAR Bruker alle i bilen bilbelte? Bruker barnehagebarn bilsete? Hva betyr rød, gult og grønt lys? Bruker dere refleks når det er mørkt? Bruker alle i familien sykkelhjelm? Rutiner som gjelder for barnehagen hele året: Nok voksne på tur. Alltid en voksen foran og bak på tur. Telle barna jevnlig. Før turer ut av barnehagen gjør vi risikovurderinger. Alle barna og voksne bruker refleksvest på tur. På biltur/busstur må barna sikres i sete etter gjeldende regler. Porten til barnehagen er alltid lukket. Bruke bilbelte. Bruk hjelm når vi sykler. Personalet er rollemodeller. 21

22 Solidaritetsarbeid Aktuelt fagområde: Etikk, religion og filosofi Mål: Barn som bryr seg om hverandre, barn som er empatiske og har en prososial atferd/evne til samarbeid. Empati er evnen til å leve seg inn i andres situasjon. Det dreier seg om sosial sensitivitet og evne til desentrering. Det handler om å se situasjonen fra den andres side, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Empati er således vesentlig for å kunne etablere nære relasjoner og være en motvekt mot mobbing og vold. Empati er både en stabil egenskap og situasjonsbestemt, derfor kan empati utvikles og endres (Ogden 1995). Prososial atferd/samarbeid er bl.a. å dele med andre, hjelpe andre, vente på tur, følge regler og beskjeder, samt å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere. Det dreier seg om å samarbeide med jevnaldrende, og med voksne. Samarbeid øves i reelle samarbeidssituasjoner, og når samarbeidet aktivt verdsettes. Barn og unge lærer slike ferdigheter best ved at de får samarbeide mye (Jahnsen 2000). Hva: Karsten og Petras Solsikkeaksjon i regi av SOS-barnebyer. Støtten går til SOSbarnebyen i Bindura, Zimbabwe. Solsikkeaksjonen bruker Tor Åge Bringsværds figurer Karsten og Petra, som mange barn har kjennskap til, som gjennomgangsfigurer i opplegget. Karsten og Petra er flinke til å reflektere rundt vennskap, familie og hvordan man kan være til hjelp for andre. Aktivitetene i Solsikkeaksjonen skaper samhold i barnehagen, og barna får erfaring med hvor godt det er å bety noe for andre. Vi tror slike inntrykk er viktige bidrag for at barna skal få tillit til andre, seg selv og verden. Å utvikle empati i tidlig alder er en av nøklene til fremtidig livskvalitet. Hvordan: Alle i barnehagen jobber med dette i oktober, og det blir en markering i forbindelse med FN-dagen som er 24/10. Da skal vi ha salg av suppe, og kunstutstilling der man kan kjøpe barnas kunst. Pedagogisk materiell fra SOS-barnebyer, bl.a. ressurshefte med ideer til hvordan vi kan jobbe med de fire filmene, leker, sanger og ideer til en internasjonal dag. Eksempler på temaer i materiellet er «Hva er et trygt hjem?», «Hvorfor trenger vi en familie?» og «Hva er en bestevenn?» (Vi har reflektert rundt dette med bestevenn, og ønsker ikke å ha fokus på BESTEvenn, men heller venn og gode venner). Så solsikker, slik kan barna enkelt følge den magiske forvandlingen fra små frø til meterlange solsikker. (Vi dyrker inne pga årstiden). Alle trenger varme, lys og omsorg for å bli akkurat det vi er ment til å bli. 22

23 Hvorfor: Hva er viktig her i livet? Vi kan alle gjøre en forskjell. «I et globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger.» -Rammeplan for barnehagen Evaluering: Kontinuerlig evaluering på avdelingsmøter, samt midtveis- og sluttevaluering. 23

24 Overgangen barnehage skole Vi har egne førskolegrupper i barnehagen med de eldste barna, en dag i uken. Målet med disse gruppene er å forberede barna på møte med skolen. De skal øve seg på grunnleggende ferdigheter, i samarbeid med skolens forventninger. Vi skal ha det morsomt sammen, og vi skal bli kjent med hverandre. Vi samarbeider med Vestsiden skole, ved å besøke skolen, SFO, gjør oppgaver med 1. klasse og har felles tur med skolen. På førskolen deltar barna på skrivedans, som er skriveforberedende opplæring gjennom grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter. Barna jobber også med språkleker i den leseforberedende opplæringen. Personalutvikling Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Vårt arbeid må kvalitetsikres gjennom at personalet innehar den kompetansen de har behov for. For å oppnå dette må hele personalet være i kontinuerlig utvikling. Vårt menneskesyn, samt barnehagens styringsdokumenter, skal gjenspeiles i vår praksis. Personalet må til en hver tid reflektere over egne holdninger og handlinger. Rammeplanen for barnehager og Porsgrunn kommunes kvalitetsplan skal være med å bevisstgjøre oss i vårt arbeid med barna. Dette året skal vi jobbe med: Styrke personalets kunnskaper om systematisk arbeid med sosial kompetanse og vennskap. Vi skal øke kompetansen om språkmiljø og barns språklige utvikling. Videreføre arbeidet med De utrolige Årene og fortsette arbeidet som ble startet i fjor. Videreføre arbeidet med nøkkelord. Metoder for å oppnå personal utvikling Medarbeidersamtaler Individuell opplæringsplan Intern kursing og fagligveiledning Opplæring i digitale verktøy. Følge Porsgrunns kommunes kompetansehevingsplan Sosialt samvær 24

25 Jobbe med stådstedsanalysen i henhold til de punktene vi ønsker å bli bedre på. Foreldresamarbeid Vi, i Kirketjernet og Vestsiden barnehage, ønsker å ha et åpent og nært samarbeid med foresatte. Sammen kan, og skal vi skape et godt grunnlag for barnas trivsel, utvikling og læring. Månedsplaner og ulike skriv blir sendt til dere via hypernet, det er fullt mulig å få skriv og brev trykket, men da må foresatte selv be om det. Vi gjennomfører brukerundersøkelse i februar/mars. Målet for 2016/2017 er å få en like høy svarprosent som i fjor. Et av områdene som kom fram fra denne undersøkelsen var at foreldrene ikke vet hvilke muligheter de har til å påvirke og medvirke i barnehagens samarbeidsutvalg. Resultatene viser at det er en stor andel som svarer vet ikke på dette spørsmålet. Dette arbeidet skal det jobbes med dette barnehageåret. Den viktigste kontakten barnehagen har med dere foresatte er den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjonen. Vi oppfordrer dere til å snakke med oss dersom det er ett og annet dere lurer på. Andre arenaer hvor hjem og barnehage knytter bånd er: Oppstartssamtaler Utviklingssamtaler, høst og vår. Foreldremøter, høst og vår. Foreldresammenkomster. Dugnader. Foreldreråd dette dannes av foresatte på eget initiativ. SU (to foreldre, to fra de ansatte, virksomhetsleder og politisk representant fra eiersiden). For å ta del i deres barns hverdag, ønsker vi at dere tar en kikk inn på avdelingen. Her kan dere se prosesser, produkter og den pedagogiske dokumentasjonen som henger på ulike steder på avdelingene/basene. Dere kan da få et større innblikk i barnas hverdag utover det som barna selv forteller, eller gjennom månedsplan og skriv. 25

26 Plan for vurdering For at kvaliteten på arbeidet vi gjør skal være god vil vi drive systematisk vurderingsarbeid. Dette legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Hva skal vurderes? Hvorfor skal det vurderes? Hvem skal vurdere? Hvordan vurdere? Når vurdere? Årets satsningsområde Barns lek, læring og utvikling. Periodeplan Fysiske miljø Voksenrollen Det enkelte barns læring og utvikling For å sikre progresjon For å sikre barns medvirkning. For å sikre oss om at vi når målene våre. For å møte barnegruppens interesser og behov. For å sikre at alle barn får best mulig oppfølging For å oppnå felles forståelse om hvert enkelt barn. Brukermedvirkning For at barnehagetilbudet skal bli bedre. Den enkelte ansattes trivsel og utvikling. Medarbeider - medvirkning Årsplanen For å ivareta at alle ansatte blir hørt. For at arbeidsmiljøet skal bli bedre. For eventuelle endringer som kan gjøre kvaliteten bedre. Barn og ansatte Barn og ansatte Barn og ansatte. Barn og ansatte. Hele personalet. Foresatte og pedagogisk leder. Refleksjon i samlinger, på avdelings- og ped.l.møter. Refleksjon ved å gjenkalle barns opplevelse gjennom bilder, tekst og samtale. Ved observasjon og avdelingsmøter. Observasjon og kartlegging av lek. Samtaler med barn, og avdelingsmøter. Refleksjon rundt ulik dokumentasjon. Oppstartssamtaler og utviklingssamtaler. Kontinuerlig Kontinuerlig Hver måned. Kontinuerlig Kontinuerlig Oppstart, november og mai. Foresatte Brukerundersøkelse Februar/mars Ansatt og Medarbeidersamtaler Vår pedagogisk leder/styrer. Personalet Medarbeider - undersøkelse Personalet og SU Evaluering av årets plan. April

27 Praktiske opplysninger Historikk Kirketjernet barnehage er Porsgrunn kommunes eldste barnehage. Barnehagen er fra 1974 med nytt tilbygg i Det er vedtatt at Kirketjernet barnehage skal legges ned. Eksakt dato er ikke bestemt, men foreløpig følger vi en nedtrappingsplan som går mot stenging Vestsiden barnehage åpnet for drift i desember 2004, med 60 plasser for barn i alderen 0 6 år fordelt på 4 baser, Utsikten, Frydentopp, Møllesteinen og Skipperåsen. Rammefaktorer Nærmiljø Begge barnehagenes nærmiljø er preget av kort avstand til turområder som Frydentopp, Kverndammen, Lysthusåsen og Høyås. Det er kort avstand til Vestsiden skole, og vi har faste avtaler med skolen om bruk av gymsal og musikkrom. Ellers kan vi avtale bruk av bibliotek, kantine, sløyd og keramikkrom. Barnehagen er medlem av den Kulturelle bæremeisen i Porsgrunn Kommune. Vi deltar på konserter, utstillinger og teater. Porsgrunn bibliotek har en stor og god barneavdeling, den benytter vi med større og mindre barnegrupper. Galleri BOB på Porsgrunn bibliotek er et tilbud hvor vi kan bli kjent med både illustratør og forfatter av billedbøker. Barnehagene våre ligger i gåavstand til kulturelle begivenheter som skjer i Porsgrunn, og vi tar ofte turen når det er noe som skjer i byen. Porsgrunn som industriby ligger tett på oss med Porsgrunn Porselensfabrikk, som en av de nærmeste naboene og rett over brua er bymuseet. Vi er heldige som ligger så sentralt som vi gjør her på Vestsiden 27

28 Barnehagens fysiske inne og utemiljø Kirketjernet: Rommene innredes etter barnas modenhet og aldersnivå. Vi ønsker å ha møbler som kan være fleksible, så vi kan endre etter behov hos barna, og det vi ønsker å sette fokus på i rommet. Barna har muligheten til ulik type lek og tilgang til atelier. Det er mediatek hvor barna har tilgang til pc, skanner, skriver, lamineringsmaskin og ipad. Vi har et fellesrom og et arbeidsrom med tilgang til pc og smartboard, som gir mulighet til å jobbe med barn i mindre grupper. Uteområdet på Kirketjernet har tradisjonelle utelekeapparater som husker sandkasse, leke hus, bålplass og en hundremeterskog. Det er mange små og spennende rom som barna bruker og bak er det en hundremeterskog. Vestsiden: Denne barnehagen er bygget som en åpen barnehage. Den er preget av store og oversiktlige rom. Rommene innredes etter barnas modenhet, aldersnivå og funksjon. Fellesrom med tilgang til pc og smartboard er til bruk for alle på huset. Det er et stort uteområdet preget av kupert terreng og mange fine muligheter til fysisk aktivitet. Der er det bålplass, lavvo, flotte akebakker og stor gresslette som kan brukes til ballspill. Barnehagens ansatte Barnehagen har en virksomhetsleder. Vi følger barnehagelovens regler for pedagogtetthet. Dagens bemanningssituasjon endres ut fra søkermassen av barnegrupper. Barnehagens åpningstid kl Planleggingsdager Det er bestemt tre planleggingsdager og og De to neste planleggingsdagene blir bestemt når Porsgrunn kommune har bestemt sine opplæringsdager for ansatte. Gjeldende vedtekter om åpningstider ved høytidsdager Barnehagene er stengt jul- og nyttårsaften, onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagen kl

29 Dagsrytme Barnehagens åpningstid er lenger enn de ansatte sin arbeidstid. Vi har full bemanning i tidsrommet kl Dersom vi skal på tur, besøk utenfor barnehagens område eller jobbe i aldersblandede grupper, vil det skje i den perioden av dagen hvor det er flest voksne tilgjengelig. Vi spiser to ganger felles i åpningstiden. Mat i barnehagen Barnehagen serverer brød, knekkebrød, pålegg og melk til det første måltidet klokka og det blir servert frukt og et lett måltid klokka Det blir laget mat når barna på tur. Barna som skal spise frokost må ha med matpakke hjemmefra til dette. Frokosten blir servert fra Vi følger helsedirektoratet sine anbefalinger ved valg av pålegg og brød. Tradisjoner og merkedager Kirketjernet og Vestsiden barnehage er to separate bygg. Det er tradisjoner i de to barnehagene, som markeres ulikt fra år til år. Månedsplaner og ukeplaner vil gi mer detaljert informasjon om tradisjoner og merkedager. Vi har barn fra ulike kulturer, og de forskjellige bakgrunnene skal vises i barnehagen. Vi skal lære barna om norske tradisjoner, og om andre kulturers merkedager og tradisjoner. Det er ønskelig med hjelp fra foreldre til å markere ulike høytidsdager. Dette vil bli tatt opp i oppstartssamtaler, og på starten av barnehageåret. Det vil i løpet av barnehageåret bli utarbeidet nøkkelord, og egne opplegg for hvilken historie som ligger bak hver markering. Barnas bursdag blir markert avdelingsvis i barnehagen. Ny i barnehagen Som ny i barnehagen er det fint å sette av 3 dager til oppstart. Da er foreldre tilgjengelig slik at oppstarten skal bli så trygg som mulig for barna. Alle foreldre inviteres til en samtale i løpet av de to første ukene for barna i barnehagen. Når barnet har gått noen uker i barnehagen gjennomfører vi en egen oppstartssamtale som vi har utarbeidet. Målet med denne samtalen er å bli bedre kjent med barnet og familien. Rutiner ved sykdom og skader Barnehagen plikter å gjøre seg kjent med og følge helsemyndighetenes anbefalinger med hensyn til hygiene og smitte. Dersom barnet er eller blir syk i barnehagen, vurderer barnehagens styrer eller avdelingspersonalet om tilstanden er slik at barnet av hensyn til seg selv eller andre ikke kan bli i barnehagen. Foresatte kontaktes dersom barnehagens personale mener at barnet bør hentes. Ved ulykker registreres disse hos barnehagens forsikringsselskap. 29

30 Ferie Alle barn må i løpet av året ha 4 ukers ferie. Minst 3 av disse ukene må avvikles i skolens sommerferie. Barnehagen er stengt to uker på sommeren, disse ukene blir bestemt av SU. De som skal starte på skolen må ha avviklet sin ferie innen 01.august. Forsikring Porsgrunn kommune har egne forsikringsordninger for barn og voksne. Opplysninger om forsikringsordninger, kan fås ved henvendelse til virksomhetsleder. Notater 30