Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Politikk og samfunn. Innbyggerundersøkelsen 2013 TNS 22.1.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Politikk og samfunn. Innbyggerundersøkelsen 2013 TNS 22.1."

Transkript

1 Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

2 Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Vurdering av bostedskommunen Vurdering av bostedskommunen alt i alt Nærmiljø og boligområder Trygghet Helse Sykkelbruk Tilfredshet med de kommunale tjenestene Tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet alt i alt Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

3 Innhold Kommunens administrasjon og politikere, samt kommunens omdømme Byutvikling Kommunikasjon med kommunen Tilknytning og tilhørighet Ønske om type bolig Sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse - Bakgrunnsvariabler Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

4 Oppsummering av hovedfunn Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

5 Oppsummering (i) Vurdering av bostedskommunen alt i alt Nær «alle» ( prosent) er fornøyd med Hamar kommune alt i alt. Disse fordeles med prosent som er svært/meget fornøyd og prosent som er delvis fornøyd. prosent er misfornøyd med Hamar, alle forhold tatt i betrakting, inkludert prosent som er svært/meget misfornøyd. Vurdering av bostedskommunen etter forhold Mest fornøyd er innbyggerne med mulighetene til natur- og friluftsliv, minst fornøyd er man med tilgang til parkeringsplasser På neste side vises tilfredshet med de ulike forholdene ved kommunen rangert etter andel som har gitt karakteren svært/meget godt fornøyd, noe fornød, noe misfornøyd og svært/meget misfornøyd, samt gjennomsnittskår for hvert forhold. Det som har svart «Vet ikke» er fjernet fra prosentberegningen som er vanlig når vi spør om tilfredshet. Andel som har vurdert de ulike forholdene varierer fra personer når det gjelder Muligheter til natur- og friluftsliv til personer når det gjelder Tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum, hvor flest har opplevd ikke å ha tilstrekkelig kunnskap til å svare. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

6 Oppsummering (ii): Mest fornøyd er innbyggerne med mulighetene til natur- og friluftsliv, minst med tilgang til parkeringsplasser q: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende forhold som gjelder kommunen din? Vet ikke er utelatt q_: Mulighetene til natur- og friluftsliv q_: Tilgang til sport- og idrettstilbud q_: Utvalg av lag og foreninger q_: Muligh. til utdanning på videregående nivå q_: Mulighetene til å utøve dine fritidsaktiviteter q_: Utvalget av butikker q_: Tilgang til kulturaktiviteter q_: Utvalget av kino, bowling etc. q_: Utvalget av restauranter, barer, kafeer, utelivstilbud q_: Mulighetene til jobb q_: Tilgang til sykkelparkering i Hamar sentrum q_: Kollektivtilbudet til og fra kommunen q_: Kollektivtilbudet innen kommunen q_: Mulighetene til utdanning på høyere nivå q_: Tilbud for besøkende/turister q_: Tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum q_: Fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer Snitt % % - % Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Av de forhold innbyggerne er bedt om å vurdere, finner vi et flertall fornøyde med av forholdene. prosent eller flere er svært/meget fornøyd med av forholdene. Best vurderes mulighetene for natur- og friluftsliv (snitt poeng). Dernest rangeres tilgang til sports- og idrettstilbud, utvalg av lag og foreninger, muligheter til utdanning på videregående nivå, muligheter til å utøve fritidsaktiviteter, utvalget av butikker, utvalg til kulturaktiviteter, utvalg av kino, bowling, etc., utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud. Forhold som har prosent misfornøyde er: muligheter til å få en jobb innen rimelig avstand, tilgang til sykkelparkering i Hamar sentrum, kollektivtrafikktilbudet til og fra kommunen og innen kommunen, muligheter til å ta utdanning på høyere nivå og tilbudet for besøkende/turister. Klart minst fornøyd er innbyggerne med fritidstilbud for ungdommen med prosent misfornøyde og med tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum med prosent misfornøyde. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

7 Oppsummering (iii) Næringsmiljø og boligområder Så mange som prosent av kommunens innbyggere vil beskrive eget nærmiljø som trivelig. En meget stor andel ( prosent) beskriver eget nærmiljø som barnevennlig. prosent av innbyggerne i Hamar opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. Trygghet De aller fleste ( prosent) er trygg for at sykehustilbudet i regionen gir forsvarlig behandling om man skulle bli syk. Nær prosent av innbyggerne er trygg for at de ikke blir utsatt for kriminalitet der man bor. prosent av innbyggerne er trygg for at Hamar kommune har beredskap for å håndtere krisesituasjoner. Nær prosent opplever at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der man bor. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

8 Oppsummering (iv) Helse prosent av kommunens innbyggere oppgir at helsen er svært god eller ganske god. Sykkelbruk prosent opplever at det delvis eller i stor grad er attraktivt å sykle i Hamar. prosent føler seg frisk nok til å kunne gjøre det man har lyst til å gjøre. Nær prosent av kommunes innbyggere oppgir å bruke sykkel i løpet av sommeren. Så mange som nær prosent oppgir å drive med fysisk aktivitet en eller flere ganger i løpet av uka. prosent oppgir å ha minst én person som står så nær at man kan regne med hjelp, prosent har det ikke Flest benytter sykkel til venner og annet sosialt ( prosent). Vel prosent av barna i grunnskolen går eller sykler til skolen. prosent er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden. prosent av innbyggerne i Hamar har i løpet av de siste to ukene følt seg ensomme. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

9 Oppsummering (v) Tilfredshet med tjenestene, alt i alt Hele prosent av kommunens innbyggere er fornøyd med de kommunale tjenester i Hamar alt i alt. En like stor andel er svært/meget fornøyd som andelen delvis fornøyd ( prosent). Vel prosent er delvis misfornøyd, mens prosent er svært/meget misfornøyd. Tilfredshet med de kommunale tjenestene For noen tjenester er det et klart flertall brukere som svarer. Dette gjelder tjenester knyttet til framkommelighet i gater, gangog sykkelveier, parkeringsplasser, bibliotektjenesten, ivaretakelse av kommunens eiendommer, mens for andre tjenester er om lag like mange brukere som ikke-brukere som har svart (eksempelvis barnehager og skoler). På neste side vises en oversikt over tilfredshet med hver av de tjenestene som er vurdert. Innbyggerne er bedt om å vurdere seg enten som bruker eller ikke-bruker av tjenestene. Både brukere og ikke-brukere er bedt om å vurdere hvor tilfreds de er med de ulike tjenestene. Respondenter som ikke har hatt forutsetning for å vurdere tjenestene, og som har svart «Vet ikke» er utelatt fra beregningene. Dette gjelder i stor grad for barnehagetilbudet og grunnskoletilbudet, hvor kun hhv og ikke-brukere har svart. Samtidig har og brukere vurdert hhv barnehage- og grunnskoletilbudet. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

10 Oppsummering (vi) Mest fornøyd er brukerne med barnehagetilbudet, minst med fremkommelighet på gater/fortau på vinteren q: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende forhold som gjelder kommunen din? Vet ikke er utelatt qb: Barnehagene qb: Fremkommelighet på gater/fortau, sommer' qb: Bibliotektilbud : qb: Grunnskolen qb: Helsestasjonen qb: Skolehelsetjenesten qb: Gang- og sykkelveger qb: Tilrettelegging for funksjonshemmede qb: Parker/lekeplasser qb: Eldreomsorgen qb: Næringsutvikling qb: Kommunens generelle ivaretakelse av sine eiendommer/arealer qb: Fremkommelighet på gater/fortau, vinter Snitt % % - % Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Det er et klart flertall fornøyde brukere med av kommunale tjenester som er vurdert. Mellom og prosent fornøyde med disse tjenestene. Barnehagene topper klart når det gjelder brukertilfredshet (snitt poeng). Deretter følger framkommelighet på gater/fortau om sommeren, bibliotektilbudet, grunnskolen og helsestasjon. Disse oppnår en skår på mellom og poeng, og mellom og prosent er svært/meget godt fornøyd. Noe svakere vurdert kommer skolehelsetjenesten og gang- og sykkelveier (skår - poeng) Deretter følger tilrettelegging for funksjonshemmede, parker/lekeplasser, eldreomsorg, næringsutvikling og kommunens ivaretakelse av sine eiendommer/arealer (skår mellom og poeng). Klar svakest vurderes framkommelighet på gater/fortau om vinteren. Her er det prosent misfornøyde (skår poeng) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

11 Oppsummering (vii) Kommunens administrasjon og politikere Like mange ( prosent) er fornøyd som misfornøyd med rådmannen og kommunens toppledere (vet ikke er her utelatt). Et flertall på prosent er misfornøyd med kommunens politikere (vet ikke er utelatt). forts. Er klart flertall (nær prosent) mener at Hamar kommune hevder seg godt i konkurransen med andre ( prosent vet ikke). Vel prosent opplever at Hamar kommune har lykkes med å synligjøre kommunens fortrinn framfor andre ( prosent vet ikke). prosent er tilfreds med å oppnå kontakt med kommunens politikere ( prosent har her svart vet ikke). prosent av innbyggere mener at Hamar tilbyr tjenester med høy kvalitet og servicegrad ( prosent vet ikke). Nær innpå prosent av innbyggerne i Hamar mangler tillit til politikerne i kommunen ( prosent svarer vet ikke). Det er større misnøye med kommunens prioriteringer, nær prosent mener at kommunen ikke evner dette ( prosent vet ikke). Knappe prosent opplever at kommunens innbyggere har innflytelse på kommunale beslutninger ( prosent vet ikke) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

12 Oppsummering (viii) Kommunens administrasjon og politikere, forts. prosent av innbyggerne er uenig i at kommunen utnytter kommunens ressurser effektivt ( prosent vet ikke). prosent er uenig i påstanden at kommunen lytter til sine innbyggere, er enig, prosent vet ikke. Vel prosent opplever at kommunen informerer innbyggerne på en god måte ( prosent vet ikke). Vel prosent en enig i at Hamar kommune er miljøbevisst, prosent er på den annen side uenig ( prosent vet ikke) forts. prosent mener at Hamar kommune tar samfunnsansvar og handler på en etisk forsvarlig måte ( prosent vet ikke). Inntrykk av Hamar kommune alt i alt (vet ikke utelatt) Nær prosent av kommunens innbyggere har alt i alt et godt inntrykk av Hamar kommune. Av disse har prosent et svært/meget godt inntrykk, mens prosent har et dels godt inntrykk. prosent har et delvis dårlig eller svært/meget dårlig inntrykk av kommunen alt i alt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

13 Oppsummering (ix) Byutvikling prosent er fornøyd med kommunens satsing på kulturhus, prosent er misfornøyd. prosent er fornøyd med opprustingen av Strandgata, Triangelparken, Stortorget mv. Nær prosent er fornøyd med det generelle vedlikeholdet og oppgradering i sentrum. Innpå prosent er fornøyd med satsingen på Ankerskogen og Børstad Idrettspark. Kjennskap til kommuneplanen, bruk av kommunens nettsider og foretrukne kommunikasjonskanaler prosent kjenner Hamar kommunes kommuneplan. av ( prosent) bruker hjemmesiden til Hamar kommune - ganger månedlig eller oftere. Flest ( prosent) foretrekker telefon i kontakt med kommunen, deretter kommer e-post ( prosent) og ansikt til ansikt ( prosent). Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

14 Oppsummering (x) Tilknytning og tilhørighet av ( prosent) føler svært/meget stor tilknytning og tilhørighet til Hamar. av ( prosent) som føler i noen grad. av ( prosent) føler liten tilknytning til kommunen, og prosent føler svært/meget liten tilknytning. Nær prosent vil svært/meget sannsynlig anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar. forts. Til sist er det prosent som svært/meget lite sannsynlig vil anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar. Flytteplaner Vel prosent av kommunens innbyggere vil med en viss sannsynlighet eller svært/meget sannsynlig bo i kommunen om år. prosent mener at de med noe mindre sannsynlighet vil bo i kommunen om år. I tillegg er det prosent som vil kunne gjøre dette med noe sannsynlighet. prosent mener at de med svært/meget liten sannsynlighet vil bo i Hamar om år. prosent vil med mindre grad av sannsynlighet gjøre dette. prosent er usikre og har svart «Vet ikke». Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

15 Oppsummering (xi) Ønske om bolig (flere svar mulig) Flest savner studentleiligheter ( prosent) Dernest savnes boligtomter ( prosent) Eneboliger ( prosent). Bofellesskap ( prosent). Leiligheter ( prosent). Rekkehus ( prosent). prosent savner ingen boligtyper. Sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse - Hamar er sammenlignet med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse på forhold som kan sammenlignes. Dette er spm vedrørende egenskaper ved kommunen, tjenester og spørsmål om helhetlig vurdering av kommunen. Egenskaper ved kommunen: Sammenlignet med landsgjennomsnittet skårer Hamar bedre når det gjelder utvalg av restauranter, kafeer, etc. og kollektivtilbudet innen kommunen og svakere når det gjelder utvalget av butikker og tilgang til parkeringsplasser. Tjenester: Med forbehold om nyanser i spørsmålsformuleringer, skårer Hamer klart bedre enn landsgjennomsnittet på gang- og sykkelveier og framkommelighet på gater/fortau, noe bedre når det gjelder barnehager, og noe svakere når det gjelder bibliotektilbudet. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

16 Oppsummering (xii) Sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse - Helhetlig vurdering: Hedmark skårer likt det nasjonale gjennomsnittet på spørsmålene: «I hvilken grad føler du tilknytning og tilhørighet til Hamar», poeng i Hamar og nasjonalt. «Alle forhold tatt i betraktning, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Hamar som kommune/plass å bo og leve», hhv mot poeng nasjonalt) forts. «Alle kommunale tjenester sett under ett, og ut fra dine erfaringer og inntrykk, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de kommunale tjenestene i Hamar kommune», hhv mot poeng nasjonalt) Hedmark skårer svakere enn det nasjonale gjennomsnittet på spørsmålene: «Min kommune lytter til innbyggerne», hhv mot poeng nasjonalt. «Har du tillit til politikerne i Hamar kommune» hhv poeng mot poeng nasjonalt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

17 Om undersøkelsen Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

18 Metode og gjennomføring Metode og tidspunkt I alt av Hamars innbyggere fikk tilsendt et postalt skjema med følgeskriv og svarkonvolutt i posten. Respondentene kunne svare på et papirskjema vedlagt ferdigfrankert svarkonvolutt eller på internett ved å oppgi unikt brukernavn og passord utdelt i følgebrevet. Følgebrevet som var signert av kommunens ordfører og rådmann, informerte om formålet med undersøkelsen, konfidensialitet, svarfrist og premier. Svarpremier! Alle som svarer var med i en trekning av reisegavekort, billetter til den første konserten i Kulturhuset og billetter til Skøyte-EM i Vikingskipet. Ansvar Espen Overskott ved Strategiavdelingen i Hamar kommune har vært TNS Gallups kontaktperson i kommunen, og hatt ansvar for utvikling av kommunens spørreskjema. Roar Hind, TNS Gallup, har bistått i utforming av spørsmål og ved gjennomføring av undersøkelsen, og har utformet rapporten. Undersøkelsen ble sendt ut den... Det ble sendt en påminnelse til de som ikke hadde svart den... Undersøkelsen ble lukket den... Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

19 Utvalg, svarprosent og frafall Utvalg og svarprosent Utvalget på ble trukket representativt på alder og kjønn blant kommunens innbyggere. TNS Gallups befolkningsbase ble benyttet (kopi av Match:it), se tabell øverst til høyre. I alt svarte av kommunens innbyggere. Svarene fordeles med ved bruk av postale skjema ( prosent) og svar (prosent) ved bruk av webskjema. Det kom skjema i retur. Svarprosent blir da / * = prosent. prosent regnes i dag som en meget god svarprosent i tilsvarende innbyggerundersøkelser i kommuner. Data basert på tall fra SSB i. Hamar Alder -år -år -år -år Totalt Menn,,,,, r,,,,, Totalt,,,,, Nettoutvalget (de som har svart) Hamar Alder - år - år - + Total Menn,%,%,%,%,% r,%,%,%,%,% Totalt,%,%,%,%,% *Ubesvarte på kjønn og alder er fjernet i nettoutvalget Undersøkelsen er underrepresentert i den yngste aldersgruppen som er vanlig i alle spørreundersøkelser, da disse har et større frafall enn eldre. Disse er derfor vektet opp, mens svar fra eldre grupper er vektet ned. Kjønnsfordelingen blant de som har svart er lik befolkningen ellers i Hamar. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

20 Om feilmarginer Feilmarginer Basert på et bruttounivers på (innbyggere i Hamar +) har undersøkelsen feilmarginer på mellom +/-, prosentpoeng til, prosentpoeng samlet. UNIVERS (plott) UTVALG, antallet vi spør (plott) vi måler svar på % % % % +/- svaret som er gitt, %, %, %, % Gir nedre grense i konfidensintervall, %, %, %, % Gir øvre grense i konfidensintervall, %, %, %, % Tabell: Feilmarginer ved uendelighetsutvalg - når universet er ganger større, eller enda større, enn antallet observasjoner Feilmargin Feilmarginer med ulike antall svar (basert på nedbrytninger) kan ellers beregnes ut fra tabellen til høyre som gjelder «uendelighetsunivers». Hvis vi for eksempel har funnet at en egenskap har en oppslutning på % i hele utvalget på om lag respondenter, gir dette en feilmargin på +/-, prosentpoeng. I målgruppen kan det da være mellom, og, prosent som har dette kjennetegnet, selv om det mest sannsynlige resultatet er prosent. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH Tabellen til venstre kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av resultatene. Denne oversikten over feilmarginer angir intervallet for prosentresultater som med % sannsynlighet inneholder det sanne resultat.

21 Vurdering av bostedskommunen Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

22 prosent av innbyggerne i Hamar er fornøyd med mulighetene til å få en jobb q_: Mulighetene til å få en jobb som du ønsker innen rimelig avstand? Snitt Vet ikke er % % % % % - % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er meget/svært fornøyd med mulighetene for å få en jobb man ønsker innen rimelig avstand til der man bor, er prosent delvis fornøyd med dette. prosent er meget/svært misfornøyd, i tillegg er prosent delvis misfornøyd. Mens de som nettopp har flyttet til Hamar er klart mest fornøyd med denne muligheten, er personer som har bodd i Hamar i - år og de med lavest husstandsinntekt de som er minst fornøyd. r er noe mer fornøyd enn menn og eldre er noe mer fornøyd enn yngre. Det er mindre forskjeller etter hvor i kommunen man bor. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

23 De aller fleste ( prosent) er fornøyd med mulighetene til å kunne ta en utdanning på videregående nivå q_: Mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid prosent er meget/svært fornøyd med mulighetene til å ta en utdanning man ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand til der man bor. I tillegg er prosent delvis fornøyd med dette. prosent er misfornøyd. Minst fornøyd er personer i husholdninger med inntekt under og personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det er relativt små forskjeller etter kjønn, utdanning, bosted i Hamar og hvor lenge man har bodd i kommunen. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

24 Nær prosent er fornøyd med mulighetene til å kunne ta en utdanning på høyere nivå q_: Mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på høyere nivå innen rimelig avstand? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er fornøyd med mulighetene til å kunne ta en utdanning man ønsker på høyere nivå der man bor, er prosent misfornøyd. Menn er klart mindre fornøyd med denne muligheten enn kvinner. Den yngste aldersgruppen, - år, er også klart mindre fornøyd med denne muligheten enn de som er eldre. De som har bodd i Hamar i mindre enn år er også klart mer fornøyd enn andre, men dette er en svært liten gruppe med store feilmarginer rundt resultatet. Ellers finner vi at de med aller høyest husstandsinntekt er mindre fornøyd med utdanningsmulighetene på et høyere nivå enn de med lavere inntekter. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

25 prosent av innbyggerne i Hamar er fornøyd med utvalget av butikker i kommunen q_: Utvalget av butikker? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) prosent er svært/meget godt fornøyd med utvalget av butikker i kommunen, i tillegg er prosent delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd, i tillegg er prosent svært/meget misfornøyd. De som bor sentrumsnært og de som bor på Ingeberg og Slemsrud synes å være noe mer fornøyd enn de som bor i øvrige områder, for forskjellene er ikke veldig store. Personer i husstander med høyest inntekt og personer med lengst utdannelse synes på sin side å være noe mindre fornøyde enn øvrige. Aldersgruppene år og yngre er noe mindre fornøyde med utvalget av butikker enn de som er eldre. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

26 Vel prosent av innbyggerne er fornøyd med utvalget av restauranter, barer, kafeer og utelivstilbudet generelt q_: Utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) prosent av innbyggeren er misfornøyd med utvalget av restauranter, barer, kafeer og utelivstilbudet i Hamar. Andel misfornøyde øker med fallende alder, og i den yngste aldersgruppen finner vi at så mange som nær prosent er misfornøyd, og kun prosent er meget/svært fornøyd. I aldersgruppen + er hele prosent meget/svært fornøyd med utelivstilbudet. En noe større andel av de som bor sentrumsnært er meget/svært fornøyd ( prosent) sammenlignet med øvrige områder (- prosent). Mest fornøyd er personer med grunnskole som høyeste fullføre utdanning og de som har lengst botid i kommunen. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

27 Nær prosent er fornøyd med utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino, bowling etc. q_: Utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino, bowling etc.? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Kun prosent er misfornøyd med utvalget av andre fornøyelsestilbud. Det er også de yngste som er mest misfornøyd med utvalget av andre fornøyelsestilbud. Blant de yngste finner vi prosent misfornøyde med disse tilbudene, og kun knappe prosent er fornøyde. De som bor sentrumsnært synes å være noe mer fornøyde med andre fornøyelsestilbud enn innbyggere i øvrige deler av kommunen. Personer med grunnskole som høyeste utdanning er mer fornøyd enn øvrige. De med høyest husstandsinntekt synes å være noe mindre fornøyd med dette forholdet enn øvrige. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

28 Knappe prosent er fornøyd med kollektivtilbudet i kommunen q_: Kollektivtilbudet innen kommunen? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er fornøyd med kollektivtilbudet i kommunen, er prosent misfornøyd. Mens det er noen flere kvinner enn menn som er svært/meget fornøyd, er det flere menn enn kvinner som er svært/meget misfornøyd. Eldre er gjennomgående mer fornøyd med dette punktet enn yngre, skillet går mellom de under år og de som er eldre. Innbyggere i og er klart mindre fornøyd med kommunens kollektivtilbud enn de som bor i og i Hamar sentrum. Det er mindre forskjeller etter lengde på utdannelsen, men de med høyest husstandsinntekt er mindre fornøyd enn øvrige. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

29 Et flertall ( prosent) er misfornøyd med tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum q_: Tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Kun prosent er fornøyd med tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum. Minst fornøyd er den yngste aldersgruppen og innbyggere bosatt i og. De med lengst utdannelse og høyest husstandsinntekt er på sin side mest fornøyd, samt de med kortest botid, men den siste gruppen er svært liten og her er feilmarginene svært høye. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

30 Nær av er fornøyd med tilgang til sykkelparkering i Hamar sentrum q_: Tilgang til sykkelparkering i Hamar sentrum? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er fornøyd med tilgang til sykkelparkering i Hamar sentrum, er prosent misfornøyd. De som bor i sentrum av Hamar er mer fornøyd med mulighetene for å parkere i sentrum enn de som bor i øvrige områder av kommunen. De med høyeste fullførte utdannelse og høyest inntekt synes å være noe mer fornøyde med dette forholdet enn øvrige innbyggere. Det er på dette området mindre systematiske forskjeller etter alder og ingen forskjell i tilfredshet etter kjønn. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

31 Vel prosent er fornøyd med kollektivtilbudet til og fra kommunen q_: Kollektivtilbudet til og fra kommunen? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er fornøyd med kollektivtilbudet til og fra kommunen, er prosent misfornøyd. Eldre, og særlig de over +, er klart mer fornøyd med dette tilbudt enn aldersgruppene under år. De som bor i og øvrig Vang er klart mindre fornøyde med kollektivtilbudet til og fra Hamar kommune enn de som bør sentrumsnært og i. Det er ellers ubetydelige forskjeller etter inntekt, utdanning og kjønn når det gjelder tilfredshet med kollektivtilbudet til og fra kommunen. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

32 De aller fleste (vel prosent) er fornøyd med mulighetene til å utøve egne fritidsaktiviteter q_: Mulighetene til å utøve dine fritidsaktiviteter? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Kun prosent er misfornøyd med muligheten til å utøve egne fritidsaktiviteter i Hamar kommune, kun prosent er svært/meget misfornøyd. Den yngste aldersgruppen er noe mindre fornøyd enn øvrige, og de i alderen - er noe mindre fornøyd enn gruppene +. Det er ikke vesentlige forskjeller etter hvor man bor i Hamar, men de som har - år botid i kommunen og de med lavest inntekt synes å være noe mindre fornøyd enn øvrige. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

33 Nær alle kommunens innbyggere ( prosent) er fornøyd med mulighetene til natur- og friluftsliv q_: Mulighetene til natur- og friluftsliv? Snitt - % % % % % % Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Kun prosent oppgir å være misfornøyd med mulighetene til natur- og friluftsliv i Hamar kommune. Det er dermed små forskjeller mellom ulike grupper, men den yngste aldersgruppen og de som har bodd i kommunen i - år synes å være noe mindre fornøyde. Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

34 Nær alle ( prosent) er også fornøyd med utvalg av lag og foreninger i Hamar kommune q_: Utvalg av lag og foreninger? Snitt - % % % % % % Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Kun prosent er misfornøyd med utvalg av lag og foreninger i kommunen. I og med at så mange er fornøyd, er det også mindre forskjeller mellom de ulike gruppene. Men, tilsvarende spørsmålet om natur- og friluftsmuligheter, er det også de yngste og de som har bodd i Hamar i - år som synes å være noe mindre fornøyde enn resten av kommunens innbyggere. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

35 Nær prosent av Hamars innbyggere er fornøyd med tilgang til kulturaktiviteter q_: Tilgang til kulturaktiviteter? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Kun prosent er misfornøyd med tilgang til kulturaktiviteter i Hamar kommune. Minst fornøyd er de yngste, hvor kun prosent er meget/svært fornøyd, mot rundt - prosent blant aldersgruppene over. Vi finner også en noe større andel svært/meget fornøyd blant kvinner enn blant menn. Innbyggere som bor sentrumsnært er noe mer fornøyd med tilgang til kulturaktiviteter enn øvrige, særlig sammenlignet med de som bor i. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

36 Hele prosent er svært/meget fornøyd med sport- og idrettstilbudet og prosent er i tillegg dels fornøyd q_: Tilgang til sport- og idrettstilbud? Snitt - % % % % % % Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Kun i prosent av kommunens innbyggere er svært/meget misfornøyd med sports- /idrettstilbudet i kommunen, i tillegg kommer prosent som er dels misfornøyd. Det er noen færre i Ridabu-/ Hjellumområdet som er svært/meget fornøyd enn i øvrige områder, særlig sammenlignet med de som bor sentrumsnært på Hamar. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

37 Like mange er misfornøyd ( prosent) som fornøyd ( prosent) med fritidstilbudet for ungdommen q_: Fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer (ungdomsklubb, ungdomskafe o.l.)? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Aldersgruppene under år er klart mer misfornøyd enn aldersgruppene over når det gjelder fritidstilbudet beregnet spesifikt for ungdommen. De som bor sentrumsnært på Hamar er nor mer fornøyd enn befolkningen i øvrige områder. r og menn vurdere på sin side fritidstilbudet for ungdommen på samme måte. Personer med lengst utdannelse synes å være noe mer fornøyd enn øvrige, men det ser små forskjeller. De med kortest botid i kommunen er mest negative, men dette er en svært liten gruppe i utvalget blant de som har svart og vi har her spesielt store feilmarginer. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

38 prosent er fornøyd med tilbudet til besøkende/turister, prosent er misfornøyd q_: Tilbud for besøkende/turister? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt Total - år - år - år år + Den eldste aldersgruppen, år eller eldre, er noe mer fornøyd enn de som er yngre. Personer som har bodd i Hamar i mindre enn år synes å være klart mest fornøyd, men antall svar er så få for denne gruppen at vi må være varsomme med å tolke resultatene for disse. Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

39 Vurdering av bostedskommunen alt i alt

40 Innpå alle i Hamar ( prosent) er fornøyd med Hamar som bostedskommune alle forhold tatt i betraktning Q Alle forhold tatt i betraktning - hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Hamar som kommune/plass å bo og leve i?) Snitt - % % % % % % Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) prosent er svært/meget fornøyd med å bo og leve i Hamar kommune. I tillegg er prosent delvis fornøyd. prosent er misfornøyd med Hamar, alle forhold tatt i betrakting. Kun prosent er svært/meget misfornøyd. Det er økende tilfredshet med kommunen etter botid, inntekt og alder. r synes også å være noe mer fornøyd med kommunen enn menn, men forskjellen er liten. De som bor i og Ridabu- /Hjellumområdet, synes å være noe mindre fornøyd med kommunen alt i alt sammenlignet med de som bor sentrumsnært og på Ingeberg, Slemsrud. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

41 Nærmiljø og boligområder Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

42 Så mange som prosent av kommunens innbyggere vil beskrive eget nærmiljø som trivelig q_: Vil du beskrive ditt nærmiljø i kommunen som trivelig? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget liten grad ( og ) Svært/meget stor grad ( og ) Vet ikke Hele prosent opplever at eget nærmiljø er svært/meget trivelig. I tillegg er det prosent som i noen grad vil beskrive det som trivelig. prosent vil i mindre grad beskrive nærområdet som trivelig. Det er også prosent som i svært/meget liten grad vil beskrive eget nærmiljø som trivelig. De som bor i og, synes å være noe mindre fornøyd med nærmiljøet sitt sammenlignet med de som bor sentrumsnært og på Ingeberg, Slemsrud. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

43 En meget stor andel ( prosent) beskriver eget nærmiljø som barnevennlig q_: Vil du beskrive ditt nærmiljø som barnevennlig? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Mens prosent beskriver eget nærområde som svært/meget barnevennlig, er det prosent som i noen grad vil si at det er det. De er ingen vesentlig forskjell etter kjønn og alder på dette spørsmålet, og heller ikke når det gjelder andre bakgrunnsforhold, men unntak av hvor i kommunen man bor. De som bor i synes å være noe mindre fornøyd med nærmiljøet når det gjelder barnevennlig sammenlignet med innbyggere i øvrige områder av kommunen. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget liten grad ( og ) Svært/meget stor grad ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

44 prosent av innbyggerne i Hamar opplever at det er attraktive boligområder i kommunen q_: Opplever du at det er attraktive boligområder i kommunen? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Kun prosent av innbyggerne mener at det i liten grad er attraktive boligområder i kommunen. Noe færre i Øvre Vang opplever dette i svært/meget stor grad enn innbyggere i resten av kommunen. Det er gradvis økende tilfredshet med kommunens boligområder etter stigende botid i kommunen og husholdningenes inntekt. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget liten grad ( og ) Svært/meget stor grad ( og ) Ikke vet Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

45 Trygghet Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

46 De aller fleste ( prosent) er trygg på at sykehustilbudet i regionen gir forsvarlig behandling om man skulle bli syk q_: Hvor trygg er du på at: Det samlede sykehustilbudet i regionen gir deg forsvarlig behandling om du skulle bli syk? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite trygg ( og ) Svært trygg ( og ) Vet ikke prosent er svært/meget trygg på at det samlede sykehustilbudet i regionen gir forsvarlig behandling om man skulle bli syk. Men, så mange som prosent er kun delvis trygg på dette punktet. prosent (nær av ) er utrygg på dette. prosent er svært lite trygg. De som bor i Øvre Vang synes å være noe mindre trygg en personer bosatt ellers i kommunen. Mest trygge er innbyggere i den eldste aldersgruppen, personer med grunnskole som høyeste utdanning og de med kortest botid i kommunen. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

47 Nær prosent av innbyggerne er trygg på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der man bor q_: Hvor trygg er du på at: Du ikke blir utsatt for kriminalitet der du bor? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite trygg ( og ) Svært trygg ( og ) Vet ikke Halvparten av kommunens innbyggere er svært/meget trygg på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der man bor. Relativt sett mange, nær prosent, er kun delvis trygg på dette. Samtidig er nær prosent utrygge på at de kan bli utsatt for kriminalitet der de bor. Bosatte i Øvre Vang synes å være noe tryggere på dette punktet enn personer bosatt i andre områder av kommunen. Menn synes å være noe tryggere enn kvinner når det gjelder ikke å bli utsatt for kriminalitet der man bor, men forskjellene når det gjelder hvordan dette oppleves mellom menn og kvinner er relativt sett små. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

48 prosent av innbyggerne er trygg på at Hamar kommune har beredskap for å håndtere krisesituasjoner q_: Hvor trygg er du på at: Hamar kommune har beredskap for å håndtere krisesituasjoner? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) prosent er ikke trygge på at kommunen håndterer dette. Merk at en stor andel av innbyggerne ( prosent) mener at de ikke har kunnskap om dette forholdet og har svar «Vet ikke». Det er økende trygghet for dette etter økende inntekt. Sett bort fra botid, hvor det er svært få svar og stor usikkerhet omkring svarene, er det mindre systematiske forskjeller mellom gruppene. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite trygg ( og ) Svært trygg ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

49 Nær prosent opplever at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der man bor q_: Hvor trygg er du på at: Du trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der du bor? Snitt - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite trygg ( og ) Svært trygg ( og ) Vet ikke Likevel, det er kun prosent som er svært/meget trygg på at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der man bor. prosent er kun «noe trygg» på dette punktet. I tillegg kommer at prosent er utrygge (svart -). prosent oppgir at de er svært utrygge når det ferdes ute om kveldene og netter (svart -). Størst utrygghet finner vi blant de som bor sentrumsnært i kommunen. r er også mer utrygge enn menn, og kun prosent av kvinnene oppgir å være svært/meget trygge på dette punktet. Høyere utdanning, og spesielt høyere lønn, gir økende trygghet. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

50 Helse Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

51 prosent av innbyggerne oppgir at helsen er svært god eller ganske god q: Generelt sett, vil du si at helsen din er: Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Svært god Ganske god Verken god eller dårlig Ganske dårlig Svært dårig Vet ikke Mens prosent oppgir at egen helse er svært god, mener prosent at helsen er ganske god. prosent mener at helsen verken er god eller dårlig. prosent oppgir å ha ganske dårlig helse. Andel som oppgir å ha svært dårlig helse er under en prosent. Andelen som oppgir å ha svært god helse faller etter år, og ytterligere etter år. Andel med svært god helse øker vesentlig med økende inntekt og høyere utdanning. Det er ellers mindre forskjeller etter kjønn. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

52 prosent føler seg frisk nok til å kunne gjøre det man har lyst til å gjøre q: Vil du si at du føler deg frisk nok til å kunne gjøre det du har lyst til å gjøre? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Ja, for det meste Ja, av og til Nei, nesten aldri Vet ikke I tillegg svarer prosent at det føler seg frisk nok av og til, til å gjøre det de har lust til å gjøre. prosent er aldri, eller nesten aldri, frisk nok til å gjøre det de har lyst til å gjøre. Alder betyr naturligvis mye for hva man kan gjøre. Mens av opplever å ha en helse til å kunne gjøre hva de har lyst i alderen år og yngre, er det vel av som oppgir dette blant de over. Også på dette punktet finner vi flere med bedre helsetilstand og muligheter til å gjøre ting man har lyst til etter høyere utdanning og økende inntekt. Noen flere menn enn kvinner oppgir å ha en helse som gjør at de for det meste kan gjør e hva de har lyst til. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

53 Så mange som nær prosent oppgir å drive med fysisk aktivitet en eller flere ganger i løpet av uka q: Hvor ofte driver du fysisk aktivitet i form av trening eller lett mosjon slik at du blir svett/ andpusten (sykling, rask gange, løping, styrketrening, ballidretter, svømming og lignende)? % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Omtrent daglig - ganger i uka ganger i uka gang i uka - ganger i mnd. - ganger i halvåret Sjeldnere Aldri prosent oppgir å drive fysisk aktivitet daglig. prosent - ganger i uka. prosent ganger i uka. prosent en gang i uka. Aldersgruppen - år er klart med fysisk aktive enn de som er eldre, samtidig er det ikke svært store forskjeller mellom de tre eldste aldersgruppene. Fysisk aktivitet øker med lengde på utdanningen og etter økende inntekt, som også måles i andre studier. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

54 prosent oppgir å ha minst én person som står så nær at man kan regne med hjelp, prosent har det ikke q: Har du minst én person som står deg så nær at du kan regne med han/henne hvis du har personlige problemer? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) % % % % % prosent av befolkningen oppgir ikke å ha en person som står så nært at man kan regne med å få hjelp fra en venn/person hvis man har personlige problemer. Det er spesielt gruppen med lavest inntekt ( prosent) og kortest skolegang ( prosent) som oppgir ikke å ha en slik venn. Dette er overlappende grupper. Ellers er det mindre forskjeller etter alder og kjønn. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Ja Nei Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

55 prosent er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden q_: Når du tenker på hvordan du har det for tiden, er du stort sett fornøyd med tilværelsen eller er du stort sett misfornøyd? Snitt - Vet ikke er % % % % % % utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Vet ikke Innpå prosent er svært/meget fornøyd med tilværelsen for tiden. Vel prosent er delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd. Men, det er også en mindre gruppe på prosent som er svært/meget misfornøyd. Vi finner at det er en økende tilfredshet med tilværelsen etter økende alder, høyere utdanning og i særlig grad etter økende husstandsinntekt. Det er mindre systematiske forskjeller etter hvor man bor i kommunen, botid og kjønn. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

56 prosent av innbyggerne i Hamar har i løpet av de siste to ukene følt seg ensomme q: Har du de siste to uker noen gang følt deg ensom? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Ja Nei Vet ikke Mens prosent ikke har følt seg ensomme i løpet av de siste to ukene, har prosent følt på dette. Det er spesielt personer i den yngste aldersgruppen som har følt seg ensomme ( prosent). Det er mindre systematiske forskjeller etter hvor man bor i kommunen og grad av utdanning, men personer med lavere inntekt har i større gard følt seg ensomme enn de med høyere husstandsinntekt. Det er her naturlig å tro at lav inntekt og det å være ung korrelerer høyt (er delvis den samme gruppen). Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

57 Sykkelbruk Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

58 prosent opplever at det delvis eller i stor grad er attraktivt å sykle i Hamar q_: I hvor stor grad oppfatter du at det er attraktivt og sikkert å sykle i Snitt Hamar? - % % % % % % Vet ikke er utelatt fra Total tabellen - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært liten grad ( og ) Svært stor grad ( og ) Halvparten av kommunenes innbygger opplever at i svært/meget stor grad at det er attraktivt å sykle i Hamar. Vel prosent opplever i tillegg at dette at attraktivt i noen grad. prosent opplever i liten grad at det er attraktivt, mens ytterligere prosent opplever dette i svært/meget liten grad. En noe større andel er misfornøyde med dette forholdet i Øvre Vang, men forskjellene til øvrige områder i kommunen er ikke vesentlig stor. Mest fornøyd med sykkelmulighetene er man i de sentrumsnære områdene. Tilfredshet med sykkelmulighetene øker noe med høyere utdanning og husstandsinntekt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

59 Nær prosent av kommunes innbyggere oppgir å bruke sykkel i løpet av sommeren q: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid % % % % % % Vel prosent oppgir at de bruker sykkel på våren, og prosent på høsten. Vel prosent bruker ikke sykkel i i løpet av året. Beboere i Øvre Vang oppgir i noe større grad at de ikke benytter sykkel i løpet av året ( prosent). Det er ellers blant de eldste, gruppen eller eldre, de med grunnskole og de med lavest husstandsinntekt vi finner flest som ikke benytter sykkel i løpet av året (vel prosent). Under kr - kr - kr kr. eller mer Vår (mars, april) Sommer (mai - september) Høst (oktober, november) Vinter (desember, januar, februar) Ingen Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

60 Flest benytter sykkel til venner og annet sosialt ( prosent) q: I periodene du evt. bruker sykkel, hvor sykler du? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Til jobb/skole Til butikken Til fritidsaktiviteter Til venner og annet sosialt Annet Mens prosent benytter sykkel til venner og annet sosialt, benytter prosent sykkel til fritidsaktiviteter, prosent til butikken og prosent til jobb/skole. Den yngste aldergruppen, - år, benytter i større grad sykkel til alle typer aktiviteter enn de de som er eldre. De som bo i Øvre Vang oppgir i større grad «Andre aktiviteter» og i langt mindre grad å benytte sykkel til venner, fritidsaktiviteter, butikk og jobb/skole enn de som bor i andre områder av kommunen. De som bor sentrumsnært er på sin side de som i klart størst grad benytter sykkel til de ulike aktivitetene. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

61 Vel prosent av barna i grunnskolen går eller sykler til skolen q: Dersom det er barn i husstanden som går i grunnskolen (. -. klasse), hvordan kommer barnet til skolen? Hva er mest vanlig når du tenker på siste uka? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Går Kommer med buss Blir kjørt i privatbil % % % % % % Sykler Kommer med drosje Blir kjørt med bil/buss pga. utrygg skolevei prosent av alle grunnskolebarn i Hamar går til skolen. Vel prosent sykler. prosent kommer med buss. prosent kommer med drosje. prosent blir kjørt i privatbil. prosent blir i tillegg kjørt med bil pga utrygg skolevei. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene av kommunen. Mens kun prosent av barna kommer til skolen med buss i det sentrumsnære Hamar, er det hhv og prosent som kommer med buss i og. Det er også langt flere (- prosent) som kommer til skolen med bil grunnet utrygg skolevei i områdene utenfor sentrum av Hamar. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

62 Tilfredshet med de kommunale tjenestene Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

63 Både brukere og ikke-brukere er bedt om å vurdere et utvalg av kommunens tjenester I alt er tjenester vurdert. For noen tjenester er det et klart flertall brukere som har svart. Dette gjelder tjenester knyttet til framkommelighet i gater, gang- og sykkelveier, parkeringsplasser, bibliotektjenesten, ivaretakelse av kommunens eiendommer, mens for andre tjenester er om lag like mange brukere som ikke-brukere som har svart. Respondenter som ikke har hatt forutsetning for å vurdere tjenestene, og som har svart «Vet ikke» eller ikke svart på spørsmålet, er utelatt fra prosentberegningene. Dette gjelder for eksempel for barnehagetilbudet og grunnskoletilbudet, hvor kun hhv og ikke-brukere har svart på spørsmålet om tilfredshet med tjenestene. Samtidig har og brukere vurdert hhv barnehage- og grunnskoletilbudet. De påfølgende sider viser hvordan brukere av ulike tjenester vurderer tjenestene de har benyttet. Grafikken viser prosentfordeling fra Svært misfornøyd til Svært fornøyd, samt gjennomsnittskåren for tjenesten. «Vet ikke» svar er som nevnt utelatt fra prosentfordelingen. I tillegg til gjennomsnittskår for brukere er det også satt inn gjennomsnittskår for kommunens øvrige innbyggere (ikke-brukere). Ikkebrukernes vurderinger viser tjenestenes omdømme i befolkningen generelt. Avviket mellom brukernes og ikke-brukernes vurderinger viser omdømmegapet for tjenesten i kommunen. Tjenestene har varierende antall brukere, og antallet svar er relativt sett få for tjenester med få brukere. Brukertilfredshet og ikkebrukernes vurderinger kommenteres derfor kun på totalnivået. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

64 prosent av brukerne er fornøyd med barnehagetilbudet i kommunen qb: Barnehagene (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere - % % % % % % Vet ikke er utelatt Total Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) - år - år - år år + Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Ikke brukere - av brukere av barnehagetilbudet er svært/meget godt fornøyd med tilbudet. prosent er noe fornøyd. prosent er misfornøyd. Snittskår for brukertilfreds (foresatte til barn i kommunens barnehager) er poeng, mens den er poeng for ikke-brukere som har vurdert barnehagetilbudet. Det innebærer at barnehagetilbudet i Hamar kommune har et omdømmegap på poeng. Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

65 Vel prosent av brukerne til grunnskole (foresatte) er fornøyd med grunnskoletilbudet i Hamar qb: Grunnskolen (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere Ikke - brukere Vet ikke er % % % % % % - utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent av de foresatte er svært/meget godt fornøyd med grunnskoletilbudet, er prosent delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd, i tillegg er prosent svært/meget misfornøyd. Kommunen oppnår en snittskår på poeng blant foresatte til barn i grunnskolen, og en snittskår på poeng blant innbyggerne for øvrig. Dette innebærer at omdømmevurderingene av grunnskolen i Hamar er på linje med brukernes vurderinger. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

66 prosent av de som mottar eldreomsorgstjenester er fornøyd med disse qb: Eldreomsorgen (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere Ikke - brukere Vet ikke er % % % % % % - utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) - Kun prosent av brukerne er svært/meget godt fornøyd med tjenestene. Like mange, prosent, er delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd. prosent er svært/meget misfornøyd med kommunens omsorgstjenester rettet mot eldre. Kommunen oppnår på dette området en snittskår på poeng blant brukeren, mens ikke-brukerne gir kommunen en snittskår på poeng. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

67 prosent av de som mottar tjenester tilrettelagt for funksjonshemmede er fornøyd med disse qb: Tilrettelegging for funksjonshemmede (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid % % % % % % Brukere - Ikke brukere - - Andelen som er svært/ meget fornøyd er på prosent, mens ytterligere prosent er delvis fornøyd med tjenestene. prosent er delvis misfornøyd. prosent er svært/meget misfornøyd. Vi finner også et omdømmegap for denne tjenesten i kommunen, mens snittskår blant brukere er poeng er snittskår for ikke-brukere på poeng. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

68 prosent av brukerne av helsestasjon er fornøyd med tjenesten qb: Helsestasjonen (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere Ikke - brukere Vet ikke er % % % % % % - utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Mens prosent blant brukerne av helsestasjon er svært/meget fornøyd med tjenesten, er prosent delvis fornøyd. I alt er prosent misfornøyd. prosent er svært/meget misfornøyd. Det er også et betydelig omdømmegap for denne tjenesten, da snittskår blant brukerne er på poeng, mens den er på poeng blant ikkebrukerne. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

69 prosent av brukerne er fornøyd med skolehelsetjenesten qb: Skolehelsetjenesten (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Brukere - Ikke brukere - Halvparten av brukerne (foresatte) er svært/meget fornøyd med skolehelsetjenesten. prosent er delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd. posent er svært/meget misfornøyd. Det er også et omdømmegap mellom brukernes og ikkebrukernes vurderinger i forhold til denne tjenesten, selv om det ikke er svært stort, kun poeng. Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

70 Et flertall på prosent er misfornøyd med framkommelighet på gater og fortau i Hamar om vinteren qb: Fremkommelighet på gater/fortau, vinter (antall brukere:, antall Brukere ikke-brukere: ) - Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Ikke brukere - Så mange som prosent av brukerne er svært/meget misfornøyd med Hamar på dette punktet. prosent er delvis misfornøyd. prosent er delvis fornøyd. Kun prosent er svært/meget fornøyd. Det er økede misnøye etter økende alder, samt urbanitet i kommunen. De fleste oppfatter seg som brukere av denne tjenesten, og har svart som bruker, mens kun har svart som ikke-bruker. Forskjellen mellom brukere og ikke brukere er imidlertid liten, kun poeng i gjennomsnittskalen fra - poeng. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

71 Når det gjelder framkommelighet på gater/fortau om sommeren, er de aler fleste fornøyde ( prosent) qb: Fremkommelighet på gater/fortau, sommer (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Brukere - Ikke brukere - prosent er svært/meget fornøyd med framkommelighet om sommeren i Hamar kommune. prosent er delvis fornøyd prosent er misfornøyde, inkludert prosent som er svært/meget misfornøyd. De aller fleste opplever seg også her som brukere og har svart som dette ( personer mot ikke-brukere). Det er mindre forskjeller etter alder og boområde når det gjelder vurdering av framkommelighet om sommeren. Det er også mindre forskjell mellom brukere og ikkebrukere, kun poeng, tilsvarende avvik om vinteren. Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

72 Vel prosent av brukerne av gang- og sykkelveier i Hamar er fornøyd med tilbudet qb: Gang- og sykkelveger (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere - Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Ikke brukere - Nær opp til prosent av brukene av gang- og sykkelveier i Hamar er svært/meget fornøyd med tilbudet. I tillegg er prosent delvis fornøyd. Nær prosent er misfornøyd, inkludert prosent som er svært/meget misfornøyd. Det er svært små forskjeller etter ulike bakgrunnsforhold. Det er heller ikke store forskjeller mellom de som har definert seg som brukere, i alt personer, og ikke-brukere, i alt personer, en forskjell på kun poeng. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

73 Nær prosent av brukerne er fornøyd med kommunens næringsutvikling qb: Næringsutvikling (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere Ikke - brukere Vet ikke er % % % % % % - utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Blant «interessentene» (de som har definert seg som brukere) av kommunens næringsutvikling, er prosent svært/meget fornøyd. prosent er delvis fornøyd. Mens prosent en misfornøyd. Det kan være vanskelig å skille mellom brukere og ikke-brukere på dette området, og forskjellen er heller ikke så stor, kun prosentpoeng, mellom de som har svart som bruker ( personer) og de som ikke opplever seg som bruker ( personer). Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

74 prosent er fornøyd med tilbudet av parker/lekeplasser i kommunen qb: Parker/lekeplasser (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Brukere - Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid % % % % % % Ikke brukere - Mens prosent er svært/meget fornøyd med tilbudet av parker og lekeplasser i Hamar, er prosent delvis fornøyd. prosent er delvis misfornøyd. prosent er svært/meget misfornøyd. De som benytter parker og lekeplasser i Hamar er mer fornøyde enn øvrige, hhv snittskår på mot poeng. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

75 Nær prosent av brukerne er fornøyd med kommunens bibliotektilbud qb: Bibliotektilbud (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Brukere - Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Ikke brukere - Hele prosent er fornøyd med Hamar kommunes bibliotektilbud. I tillegg er prosent delvis fornøyd. Vel prosent er misfornøyd. De fleste som har følt å kunne svare på spørsmålet er brukere, stykker mot ikke-brukere. Brukerne er samlet mer fornøyd enn ikke-brukerne, med en snittskår på poeng mot blant ikke-brukerne. har flere misfornøyde enn brukere i andre deler av kommunen. Det er også færre som er svært/meget fornøyd blant de yngste brukerne av kommunens bibliotektilbud. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

76 Vel prosent er fornøyd med kommunens generelle ivaretakelse av sine eiendommer/arealer qb: Kommunens generelle ivaretakelse av sine eiendommer/arealer (antall brukere:, antall ikke-brukere: ) Vet ikke er utelatt Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid % % % % % % Brukere - Ikke brukere - Den største andelen er her kun delvis fornøyd ( prosent), mens prosent er svært/meget fornøyd. prosent er delvis misfornøyd med dette forholdet og ytterligere prosent er svært/meget misfornøyd. Kommunen oppnår en noe bedre snittskår blant de som har definert seg som bruker enn de som definerer seg som ikkebruker, en forskjell på prosentpoeng. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

77 Tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet alt i alt

78 Hele prosent av kommunens innbyggere er fornøyd med kommunale tjenester i Hamar alt i alt q_: Alle kommunale tjenester sett under ett, og ut fra dine erfaringer og inntrykk, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de kommunale Brukere tjenestene i Hamar kommune? - Vet ikke er % % % % % % utelatt fra Total tabellen - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) En like spor andel av kommunens innbyggere er svært/meget fornøyd med kommunale tjenester alt i alt som den andel som er delvis fornøyd ( prosent). Vel prosent er delvis misfornøyd, mens prosent er svært/meget misfornøyd. Vi finner små systematiske forskjeller etter kjønn, alder og utdanning, men de med lavest husstandsinntekt synes å være noe mindre fornøyde med tjenestene. Ellers synes innbyggere i Ingeberg, Slemsrud og å være noe mindre fornøyde med tjenestetilbudet alt i alt enn de som bor i Ridabu-/Hjellumsområdet og sentrumsnært. På dette spørsmålet er det ikke skilt mellom brukere og ikke brukere. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

79 Kommunens administrasjon og politikere, samt kommunens omdømme Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

80 Like mange er fornøyd som misfornøyd med rådmannen og kommunens toppledere (vet ikke utelatt) q_: Hvor fornøyd totalt sett er du med rådmannen og kommunens toppledere? Brukere - Vet ikke er % % % % % % utelatt fra Total tabellen - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mange av kommunens innbyggere markere misnøye med rådmannen og hans stab. Så mange som prosent er svært/meget misfornøyd, mens prosent på den annen side er svært/meget fornøyd. Det er relativt små forskjeller i disse vurderingene etter kjønn og alder, men det er en noe større andel svært/meget misfornøyde blant de yngste aldersgruppene. Flest svært/meget misfornøyde finner vi i Ridabu-/Hjellumsområdet ( prosent), mens har færrest ( prosent). De med høyere utdanning og høyere inntekt er også noe mindre kritiske enn de med lavere utdanning og inntekt, men forskjellene er relativt sett små. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

81 Et flertall på prosent er misfornøyd med kommunens politikere q_: Hvor fornøyd totalt sett er du med kommunens politikere? Vet ikke er utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Mens prosent er misfornøyd med kommunens politikere er prosent fornøyd. Det er også her mindre forskjeller etter kjønn og alder, men andelen svært/meget misfornøyd er noe større i den yngste aldersgruppen. Vi finner flere «mellomfornøyde» (svart og ) i områdene og Øvrig Vang enn i Rindabu- /Hjellumområdet og blant de som bor sentrumsnært i kommunen som på sin side er mer polariserte. Også her ser vi bort fra de som har mindre enn år botid i kommunen, da det er svært få svar i denne gruppen, og svarene er tilsvarende usikre. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

82 prosent er tilfreds med å oppnå kontakt med kommunens politikere q_: Er du tilfreds med muligheten til å oppnå kontakt med kommunens politikere? Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Nær prosent er tilfreds med mulighetene til å komme i kontakt med kommunens politikere Vel prosent er misfornøyd med dette. Halvparten av kommunens innbyggere finner på sin side at de ikke har kunnskaper om denne muligheten og har derfor svart «Vet ikke». Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært liten grad ( og ) Svært stor grad ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

83 Nær innpå prosent av innbyggerne i Hamar mangler tillit til politikerne i kommunen q_: Har du tillit til politikerne i Hamar kommune? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Svært liten grad ( og ) Svært stor grad ( og ) Vet ikke prosent av innbyggere oppgir at de har svært/meget liten grad har tillit til kommunens politikere. I tillegg oppgir prosent at de har liten tillit. prosent svarer at de har noe tillit, mens prosent har svært/meget stor tillit til kommunens politikere. prosent er usikre på hva de skal mene og har svart «vet ikke». Minst tillit finner vi blant innbyggere i, mens innbyggere som bor sentrumsnært i kommunen har høyest tillit til kommunens politikere. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

84 Knappe prosent opplever at kommunens innbyggere har innflytelse på kommunale beslutninger q_: Opplever du at innbyggerne har innflytelse på kommunale beslutninger? Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært liten grad ( og ) Svært stor grad ( og ) Vet ikke Mens prosent mener at kommunens innbyggere i noen eller større grad har innflytelse på kommunale beslutninger, er det prosent som mener de har det i mindre eller liten grad. Om lag prosent har ingen mening dette og svarer «Vet ikke». Også på dette punktet skårer innbyggere i kommunen lavest, mens de som bor sentrumsnært vurdere kommunen best i kraft v hvilken innflytelse innbyggerne har over kommunale beslutninger. Innbyggere med høyere utdanning og høyere husstandsinntekt vurdere mulighetene for innflytelse på politikken best. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

85 Er klart flertall (nær prosent) mener at Hamar kommune hevder seg godt i konkurransen med andre q_: Min kommune hevder seg godt i konkurransen med andre kommuner Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Mens prosent av kommunens innbyggere mener at Hamar kommune hevder seg godt i konkurransen med andre kommuner, er prosent av en annen oppfatning. prosent opplever her at de ikke har forutsetning for å svare, og har svart at de ikke vet. Minst oppslutning om denne påstanden finner vi blant de yngste og de med lavest husstandsinntekt, samt de med videregående skole som høyeste fullførte utdannelse. Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

86 Vel prosent opplever at Hamar kommune har lykkes med å synligjøre kommunens fortrinn framfor andre q_: Min kommune har lykkes med å synliggjøre kommunens fortrinn framfor andre kommuner Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Mens prosent mener at Hamar kommune har lykkes med å synliggjøre kommunens fortrinn framfor andre, er det prosent som mener det motsatte. Nær prosent svarer «Vet ikke». Minst oppslutning om denne påstanden finner vi blant de som bor i. Størst oppslutning finner vi i den eldste aldersgruppen, personer som bor sentrumsnært og blant både de som har lavest og høyest formell utdanning. Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

87 prosent av innbyggere mener at Hamar tilbyr tjenester med høy kvalitet og servicegrad q_: Min kommune tilbyr tjenester med høy kvalitet og servicegrad Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Mens prosent av innbyggere mener at Hamar tilbyr tjenester med høy kvalitet og servicegrad, finner vi at prosent mener det motsatte. prosent tar på sin side ikke stilling til påstanden. Innbyggere som bor sentrumsnært i kommunen og de som bor i er noe mer enig i påstanden enn innbyggere i de to øvrige områdene av kommunen. Personer med høyest utdanning og med høyest inntekt synes også å være noe mer enig enn øvrige, men det er gjennomgående små forskjeller og disse er ikke vesentlige. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

88 Det er større misnøye med kommunens prioriteringer, nær prosent mener at kommunen ikke evner dette q_: Min kommune evner å prioritere de riktige tingene Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Så mange som prosent er helt/svært uenig i at kommunen evner å prioritere de riktige tingene, I tillegg er det prosent som er delvis uenig i denne påstanden. prosent er delvis enig i at kommunen evner å prioritere de riktige tingene. Kun prosent er helt/svært enig i dette. Størst misnøye med kommunens prioriteringer finner vi blant de med lavest husstandsinntekt, de med videregående skole som høyeste utdannelse og blant de yngste. Personer bosatt sentrumsnært er noe mer positive til kommunes prioriteringer enn andre. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

89 prosent av innbyggerne er uenig i at kommunen utnytter kommunens ressurser effektivt q_: Min kommune utnytter kommunens ressurser på en effektiv måte Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Mens kun knappe prosent mener at kommunen utnytter sine ressurser effektivt, er det prosent som mener at kommunen ikke gjør dette. prosent tar ikke stilling, ved å ha svart «Vet ikke. Det er også her blant den yngste aldersgruppen, de med kortere utdannelse og lavest inntekt, vi finner de mest kritiske. Når det gjelder denne påstanden, finner vi at det er de som bor i som er mest kritiske, og at de som bor sentrumsnært ikke er vesentlig mer positive enn innbyggere i andre deler av kommunen. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

90 prosent er uenig i påstanden at kommunen lytter til sine innbyggere, er enig, prosent «Vet ikke» q_: Min kommune lytter til innbyggerne Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Brukere - % % % % % % Når det gjelder denne påstanden, finner vi igjen at de som har lavest husstandsinntekt og kortest utdannelse er mest kritiske til kommunen. De som bor sentrumsnært er også her noe mer positive, men de som bor i Øvrig vang er noe mer negative til kommunen. Det er heller ikke her noen vesentlig forskjell etter kjønn, og på dette spørsmålet heller ingen vesentlig forskjell etter alder. Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

91 Vel prosent opplever at kommunen informerer innbyggerne på en god måte q_: Min kommune informerer innbyggerne på en god måte Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Brukere - % % % % % % Mens prosent opplever at kommunen informerer innbyggerne på en god måte, opplever prosent det motsatt. prosent har ikke tatt stilling til påstanden. Personer med høyere utdanning og med høyere inntekter opplever i større grad at innbyggerne informeres. Men innbyggere i Øvrig vang opplever dette i noe mindre grad enn andre, opplever innbyggere som bor sentrumsnært det i noe større grad. Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

92 Vel prosent en enig i at Hamar kommune er miljøbevisst, prosent er på den annen side uenig q_: Min kommune er miljøbevisst Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Brukere - % % % % % % Mens prosent er enig i påstanden om at Hamar kommune er miljøbevisst, er prosent uenig. Så mange som prosent har ikke kunnskap om dette forholdet og svarer «Vet ikke». Det er blant de aller yngste vi finner størst andel som er positive til kommunen når det gjelder miljøbevissthet. Innbyggere i sentrumsnære områder og i Rindabu- /Hjellumsområdet synes også å være noe mer positive enn innbyggere i de to øvrige områdene. Under kr - kr - kr kr. eller mer Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

93 prosent mener at Hamar kommune tar samfunnsansvar og handler på en etisk forsvarlig måte q_: Min kommune tar samfunnsansvar og handler på en etisk forsvarlig måte Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Mens prosent mener at Hamar kommune tar samfunnsansvar og handler på en etisk forsvarlig måte, er det opp mot prosent som mener det motsatte. Så mange som av ( prosent) har ikke kunnskaper om dette forholdet og har svart «Vet ikke». De som bor sentrumsnært, personer med høyere utdanning og inntekt, synes å være noe mer positive til kommunen på dette området, men forskjellene mellom de ulike gruppene er heller ikke vesentlig på dette spørsmålet. Helt/svært uenig ( og ) Helt/svært enig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

94 Nær prosent av kommunens innbyggere har alt i alt et godt inntrykk av Hamar kommune q: Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du totalt sett av Hamar kommune? Brukere - Vet ikke er % % % % % % utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget dårlig ( og ) Svært/meget godt ( og ) Totalt har prosent av kommunens innbyggere et godt inntrykk av Hamar kommune. prosent har et svært/meget godt inntrykk, i tillegg kommer prosent som har et dels godt inntrykk. prosent har et delvis dårlig eller svært/meget dårlig inntrykk. En betydelig mindre andel av de som bor i har et svært/meget godt inntrykk av kommunen, men andelen godt inntrykk totalt (svart -) er ikke stort annerledes enn i øvrige områdene av kommunen. Vi finner ingen systematiske forskjeller etter kjønn, alder og utdanning når det gjelder inntrykk, og kun en mindre forskjell etter inntekt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

95 Byutvikling Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

96 prosent er fornøyd med kommunens satsing på kulturhus, prosent er misfornøyd q_: Satsing på kulturhus Vet ikke er utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Blant de som tar stilling til spørsmålet, er prosent svært/meget fornøyd med satsingen på kulturhus, prosent er noe fornøyd, prosent er noe misfornøyd, mens prosent er svært/meget misfornøyd. r er noe mer fornøyd enn menn. Mest fornøyd er de som bor sentrumsnært (skår ), mens de som bor i er minst fornøyd (skår ). Det er ellers økende tilfredshet med kulturhussatsingen etter høyere utdanning og husstandsinntekt. Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

97 prosent er fornøyd med opprustingen av Strandgata, Triangelparken, Stortorget mv. q_: Opprusting av Strandgata, Triangelparken, Stortorget mv Vet ikke er utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Brukere - % % % % % % Mens prosent av de som tar stilling til spørsmålet er fornøyd med satsingen på dette området, er prosent misfornøyd. Det er økende tilfredshet med høyere utdanning og inntekt. De som bor sentrumsnært er noe mer fornøyd enn øvrige i kommunen. Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

98 Nær prosent er fornøyd med det generelle vedlikeholdet og oppgradering i sentrum q_: Generelle vedlikehold og oppgradering i sentrum Vet ikke er utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % prosent blant de som har tatt stilling, er svært/meget fornøyd med vedlikeholdet og oppgradering i sentrum. prosent er delvis fornøyd med dette. På den annen side er prosent delvis misfornøyd og prosent er svært/meget misfornøyd. Mest fornøyd med dette forholdet er de som bor sentrumsnært, blant disse er prosent svært/meget fornøyd, mens kun prosent er svært/meget fornøyd med oppussing/vedlikehold i sentrum blant de som bor i Ingeberg, Slemsrud. Vi finner også her økende tilfredshet med høyere inntekt, men ingen vesentlig forskjell etter utdanning. Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

99 Innpå prosent er fornøyd med satsingen på Ankerskogen og Børstad Idrettspark q_: Satsing på Ankerskogen og Børstad Idrettspark Vet ikke er utelatt fra tabellen Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Brukere - % % % % % % Så mange som nær prosent er fornøyd med satsing på Ankerskogen og Børstad Idrettspark, kun vel prosent er misfornøyd. De som bor i synes å være noe mindre fornøyde enn øvrige, men forskjellene er små. Også her finner vi økende tilfredshet med høyere inntekt, men i mindre grad systematiske forskjeller etter grad av utdanning. Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

100 Kommunikasjon med kommunen Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

101 prosent kjenner Hamar kommunes kommuneplan q_: Hvor godt kjenner du Hamars kommuneplan? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Brukere - % % % % % % Svært/meget dårlig ( og ) Svært/meget godt ( og ) Vet ikke Kun prosent kjenner Hamar kommunes kommuneplan svært/meget godt. prosent kjenner noe til kommuneplanen. prosent sier de kjenner lite til denne. prosent kjenner svært/meget dårlig til kommuneplanen. prosent er usikre og har svart «Vet ikke». Minst kjennskap har de yngste, de med kortere botid i kommunen og personer med lavest husstandsinntekt som vi må forvente sammenfaller med den yngste aldersgruppen. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

102 av ( prosent) bruker hjemmesiden til Hamar kommune - ganger månedlig eller oftere q_: Hvor ofte bruker du hjemmesiden til Hamar kommune? Total - år - år - år år + Grunnskolenivå (folkeskole, Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer % % % % % % Daglig - ganger ukentlig - ganger månedlig - ganger i halvåret Sjeldnere Aldri prosent av innbyggerne bruker kommunens hjemmeside - ganger i uken eller oftere. I tillegg er det prosent som benytter sidene - ganger i måneden. Summert betyr dette at av benytter hjemmesiden - ganger månedlig eller oftere. Vel av ( prosent) benytter sidene - ganger i halvåret. Veil av ( prosent) benytter sidene sjeldnere Til sist er det nær av ( prosent) som aldri benytter sidene. Vi finner økende bruk etter økende utdanning og intekt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

103 Flest ( prosent) foretrekker telefon i kontakt med kommunen, deretter kommer e-post ( prosent) og ansikt til ansikt ( prosent) q: Hvilke av de følgende informasjonskanaler foretrekker du i kontakt med Hamar kommune? (Flere svar mulig) % % % % % % % % % % % Total Skranke (ansikt til ansikt) Telefon - år - år - år år + E-post Facebook App (parkering mv.) Twitter Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Brev Annet, noter: Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Ingen av disse Under kr - kr - kr kr. eller mer Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

104 Tilknytning og tilhørighet Ønske om type bolig Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

105 Nær prosent føler svært/meget stor tilknytning og tilhørighet til Hamar q_: I hvilken grad føler du tilknytning og tilhørighet til Hamar? Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært liten grad ( og ) Svært stor grad ( og ) Vet ikke prosent føler svært/meget stor tilknytning og tilhørighet til Hamar. I tillegg er det prosent som føler dette i noen grad. prosent føler liten tilknytning til kommunen, og prosent føler svært/meget liten tilknytning. Størst tilknytning finner vi blant de som bor sentrumsnært, mens de som bor i opplever noe mindre grad av tilknytning til kommunen Tilknytning øker med botid, men det er ingen vesentlig og systematisk forskjell etter kjønn, alder, utdanning og inntekt. Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

106 Et klart flertall (nær prosent) vil kunne anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar q_: Hvor sannsynlig er det at du: Ville anbefalt venner og bekjente å flytte til Hamar? Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid % % % % % % Brukere - Nær prosent vil svært/meget sannsynlig anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar. I tillegg er det prosent som vil kunne gjøre dette med noe sannsynlighet. prosent vil med mindre grad av sannsynlighet gjøre dette. Til sist er det prosent som svært/meget lite sannsynlig vil anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar. Størst sannsynlighet for å anbefale venner og bekjente til å flytte til Hamar finner vi blant de som bor sentrumsnært. Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite sannsynlig ( og ) Svært/meget sannsynlig ( og ) Vet ikke Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

107 prosent vil med svært/meget stor grad av sannsynlighet bo i kommunen om år q_: Hvor sannsynlig er det at du: Bor i kommunen om år? Brukere - % % % % % % Total - år - år - år år + Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Under kr - kr - kr kr. eller mer Svært lite sannsynlig ( og ) Svært/meget sannsynlig ( og ) Vet ikke Vel prosent av kommunens innbyggere vil med en viss sannsynlighet eller svært/meget sannsynlig bo i kommunen om år. prosent mener at de med noe mindre sannsynlighet vil bo i kommunen om år. prosent mener at de med svært/meget liten sannsynlighet vil bo i Hamar om år. prosent er usikre og har svart «Vet ikke». De som med størst gard av sannsynlighet vil flytte fra kommunen finner vi blant den yngste aldersgruppen og blant de som har kortest botid i kommunen (mindre enn år). Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

108 Flest savner studentleiligheter ( prosent), dernest savnes boligtomter ( prosent), eneboliger ( prosent), bofellesskap ( prosent), leiligheter ( prosent) og rekkehus ( prosent). prosent savner ingen boligtyper. q: Savner du noen boligtyper i Hamar kommune? I så fall hvilke.. % % % % % % % % % % % Total Eneboliger - år - år - år år + Rekkehus Leiligheter Bofellesskap Boligtomt/selvbyggert omt Høgsk./univ. (inntil år) Høgsk./univ. (mer enn år) Utleieleiligheter Studentleiligheter Mindre enn år botid - år botid - år botid Mer enn år botid Savner ingen boligtyper Under kr - kr - kr kr. eller mer Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

109 Sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse - Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

110 Vurdering av bostedskommunen For egenskaper ved Hamar kommunen har vi gjort en sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet skårer Hamar best når det gjelder utvalg av restauranter, etc. og kollektivtilbudet innen kommunen og svakest når det gjelder utvalget av butikker og tilgang til parkeringsplasser. Det er viktig å være klar over at spørsmålene er stilt litt forskjellig, og ikke minst at Difi benytter en. punkt skala fra - til +. En skala med negative fortegn, vil normalt gi en noe høyere skår enn en skala fra + til +. I tillegg har Difis skala et midtpunkt (), mens. punkt skalen benyttet i Hamar ikke har midtpunkt. Normalt vil flere sette seg på midtpunktet i en skala med dette, mens flere vil svare «vet ikke» når det ikke er et midtpunkt. Med forbeholdene tatt over presenteres sammenligningstallene i grafen til høyre. q_: Utvalg av lag og foreninger q_: Utvalget av butikker q_: Tilgang til kulturaktiviteter q_: Mulighetene til å videregående utdanning q_: Utvalget av kino, bowling etc. q_: Utvalget av restauranter, barer, kafeer, utelivstilbud q_: Mulighetene til jobb q_: Kollektivtilbudet innen kommunen q_: Tilgang til parkeringsplasser for bil i Hamar sentrum % % % Snitt - Hamar Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Snitt - Lands -rep. Avvik Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

111 Kommunale tjenester For kommunale tjenester har vi gjort en sammenligning med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse. Det er viktig å være klar over at spørsmålene er stilt litt forskjellig. Eldreomsorg sammenlignes med hhv omsorgsbolig og hjemmesykepleie. Framkommelighet på gater/fortau, sommer sammenlignes med tilrettelegging for forgjengere, gang- og sykkelveier sammenlignes med tilrettelegging for syklister. qb: Barnehagene qb: Fremkommelighet på gater/fortau, sommer qb: Bibliotektilbud Snitt - Hamar % % % Snitt - Lands -rep. Avvik Med forbehold om nyanser i spørsmålsformuleringer, skårer Hamer bedre enn landsgjennomsnittet på gang- og sykkelveier, framkommelighet på gater/fortau og barnehager, og svakere når det gjelder bibliotektilbudet. qb: Grunnskolen qb: Gang- og sykkelveger - + Vi viser til mer informasjon (forbehold) tatt på foregående side vedrørende skalabruk. qb: Eldreomsorgen (, ) Svært/meget misfornøyd ( og ) Svært/meget fornøyd ( og ) Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

112 Kommunen alt i alt og vurdering av politisk ledelse Spørsmålet: «Alle forhold tatt i betraktning, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Hamar som kommune/plass å bo og leve» oppnår en snittskår på poeng. Dette er helt på linje med snittskår for et tilsvarende spørsmål i Difis nasjonale innbyggerundersøkelse (skår poeng). Spørsmålet: «Alle kommunale tjenester sett under ett, og ut fra dine erfaringer og inntrykk, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de kommunale tjenestene i Hamar kommune» oppnår en snittskår på poeng. Dette er også på linje med snittskår for et tilsvarende spørsmål i Difis nasjonale innbyggerundersøkelse (skår poeng). Spørsmålet. «Min kommune lytter til innbyggerne» oppnår en snittskår på poeng. Dett er noe under landsgjennomsnittet i Difis innbyggerundersøkelse (skår poeng). Spørsmålet. «Har du tillit til politikerne i Hamar kommune» oppnår en snittskår på poeng. Dette er en del under landsgjennomsnittet i Difis innbyggerundersøkelse (skår poeng). Spørsmålet: «I hvilken grad føler du tilknytning og tilhørighet til Hamar» oppnår en snittskår på poeng. Dette er helt på linje med Difis nasjonale innbyggerundersøkelse (skår poeng). Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

113 Bakgrunnsvariabler Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

114 Kjønn Ubesvart Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

115 Alder - år - år - + Ubesvart Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

116 Hvor i Hamar bor du? Hamar, sentrumsnært Ridabu- /Hjellumområdet Ingeberg, Slemsrud Ubesvart Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2.

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2. Hedmarkundersøkelsen - Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Hedmarkundersøkelsen - TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Trygghet Helse Sykkelbruk og tilrettelegging for gående

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009 Gjennomført av 1 Innhold INNLEDNING... 3 DATAINNSAMLING... 3 SKALABRUK OG PRESENTASJON AV RESULTATER... 3 FEILMARGINER... 4

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni 2015. Bakgrunn og formål I forbindelse med kommunereformen, har Audnedal kommunestyre vedtatt å gå inn for at

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen 2016. Borgerskåren på 82 er høy og viser at innbyggerne er svært godt

Detaljer

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Møteplass Medborgere/ Best på service Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Om undersøkelsen Møteplass Medborgere/ Best på service Bakgrunn og formål

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 79 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 77 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014 Rapport fra innbyggerundersøkelsen i 2014 13. januar 2015 2 1. Innledning...3 2. Gjennomføring av undersøkelsen...3 3. Selve undersøkelsen...3 3.1 Bakgrunnsopplysninger...3 3.1.1 Svarfordeling fordelt

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Målselv kommune. Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune

Målselv kommune. Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune Målselv kommune 2014 Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune 0 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Sammendrag... 2 Gjennomføring... 2 Beste resultater... 3 Beste resultater sammenlignet med

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Farsund kommune oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 85 er svært god og viser at innbyggerne er meget

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014 Rapport fra innbyggerundersøkelsen i 2014 13. januar 2015 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring av undersøkelsen... 3 3. Selve undersøkelsen... 3 3.1 Bakgrunnsopplysninger... 3 3.1.1 Svarfordeling fordelt

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen Fet kommune 1 Hovedfunn 4 2 Metode 12 Contents 3 Utvalg 15 4 Handels- og atferdsmønstre 17 5 Kommunegrenser 42 2 Undersøkelsens innhold «I hvilken grad forholder innbyggerne

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 02.09.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 15/985 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer.

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. 1 Innledning Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. Sentral stab Rapport I 15.06.2012 2 Innledning INNLEDNING

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015 Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 78 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyde

Detaljer

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT HALSA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune LIVSKVALITET Måler vi gjennom to typer undersøkelser: - Hvordan det er å leve og bo der man bor - Borgerundersøkelsen - Egenrapportert helsesituasjon - Rullering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Resultater befolkningsundersøkelse om flytting For Flora kommune (sommeren 2010)

Resultater befolkningsundersøkelse om flytting For Flora kommune (sommeren 2010) Resultater befolkningsundersøkelse om flytting For Flora kommune (sommeren 2010) Bakgrunn Undersøkelse blant innbyggerne i Flora kommune om deres ønsker eller behov for å flytte innen kommunen Gjennomført

Detaljer

Skaun/Innbyggere Skaun

Skaun/Innbyggere Skaun Innbyggerundersøkelse 2012 Skaun/Innbyggere Skaun http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 15.02.12 Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Regjeringens Innbyggerundersøkelse

Regjeringens Innbyggerundersøkelse Regjeringens Innbyggerundersøkelse Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge Hans Christian Holte Gjennomføring Bruttoutvalg 30 000 innbyggere over 18 år Landsrepresentativt utvalg

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 6/15 15/990 GODKJENNING AV PROTOKOLLEN - MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 6/15 15/990 GODKJENNING AV PROTOKOLLEN - MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 26.08.2015 Tid: 14:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/15 15/990 GODKJENNING AV PROTOKOLLEN - MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN MØTEINNKALLING Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 25.08.2015 Tid: 15:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/15 15/889 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 Arbeidslag 7 Innbygger og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 De første resultatene Formannskapet 3. mai 2017 Side 1 Innbyggerundersøkelsen 2017 Side 2 Innbyggerundersøkelsen 2017

Detaljer

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden)

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden) Her limes passordetikett Innbyggerundersøkelse Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Kjønn Mann Kvinne Hvor gammel er du? 18-39 år 40-66 år 67 og eldre

Detaljer

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Kjønn Mann 43,7 % Kvinne 56,3 % Hvilket år er du født? 1929 eller tidligere 2,3 % 1930-1939 8,5 % 1940-1955 34,7 % 1956-1970 33,3 % 1971-1988 21,3 % 1989 eller senere 0,0 %

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Nord-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen analysene

Innbyggerundersøkelsen analysene Innbyggerundersøkelsen 2011 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon Rapport 3 1 Sammendrag Denne rapporten bygger videre på

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vinje kommune Opinion AS Februar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vinje kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Snitt Tjenestene fra din kommune - bruker

Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Snitt Tjenestene fra din kommune - bruker 13 enheter() er med i lands- snittet Bakgrunnsspørsmål Land Åmli Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand - - - - - - - - Tjenestene fra din - bruker Land Åmli Vi ber deg

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Omdømmeundersøkelse 2013

Omdømmeundersøkelse 2013 Omdømmeundersøkelse 2013 Spørreundersøkelse gjennomført for Kommunerevisjonen, Oslo kommune Juni-juli 2013 Presentasjon v/ Henrik Høidahl Oslo, 16.10.13 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson

Detaljer

Språkrådet. TNS Gallup desember 2010 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Språkrådet. TNS Gallup desember 2010 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Språkrådet Undersøkelse i 2010 blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 TNS Gallup desember 2010 Avdeling politikk & samfunn/

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE

LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE PROSJEKTINFORMASJON Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Ansvarlig konsulent: Leserundersøkelse 2011 - Bergenseren Bergen kommune, Byrådsavdelingen Martin Aabech

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport

Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing. Kommunal- og regionaldepartementet, rapport Befolkningens holdninger til kommunesammenslåing Kommunal- og regionaldepartementet, rapport 10.06.09 Oppsummering 54 prosent av befolkningen kjenner til at egen kommune samarbeider med en eller andre

Detaljer

Søndre Land levende og landlig

Søndre Land levende og landlig Søndre Land levende og landlig Rapport fra innbyggerundersøkelsen 2014 03.02.2015 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 3. Hvor representativ er undersøkelsen... 4 4. Resultater på temanivå...

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Holdninger til

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus 17. 19. desember 2012 Bergen Kommune FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge bergensernes kjennskap

Detaljer