Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren Gjennomført av

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av"

Transkript

1 Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009 Gjennomført av 1

2 Innhold INNLEDNING... 3 DATAINNSAMLING... 3 SKALABRUK OG PRESENTASJON AV RESULTATER... 3 FEILMARGINER... 4 SAMMENDRAG... 5 BESKRIVELSE AV UTVALGET... 7 TOTAL TILFREDSHET MED MOLDE KOMMUNE TILFREDSHET MED NÆRMILJØ OG BOLIGOMRÅDER TILFREDSHET MED JOBB- OG UTDANNINGSMULIGHETER TILFREDSHET MED KOMMERSIELLE TILBUD TILFREDSHET MED KOLLEKTIVTILBUDET TILFREDSHET MED FRITIDSTILBUD OPPLEVELSE AV TRYGGHET TILFREDSHET I FORBINDELSE MED INNVANDRING OG NYE INNBYGGERE TILFREDSHET MED DET KOMMUNALE TJENESTETILBUDET TILFREDSHET MED POLITIKERE OG KOMMUNENS ADM. LEDELSE KONTAKT MED KOMMUNEN OMDØMME MOLDES IDENTITET FREMTIDSPERSPEKTIV HVILKE FORHOLD HAR MEST BETYDNING FOR TOTAL TILFREDSHET? MOLDE KOMMUNE SAMMENLIGNET MED HAMAR KOMMUNE REPRESENTATIVT UTVALG MOT ÅPEN LINK KONKUSJON OPPSUMMERING: MOLDE MOT NORGE OPPSUMMERING: MOLDE MOT KOMMUNER AV SAMME STØRRELSE VEDLEGG

3 Innledning Bakgrunnen for undersøkelsen er at Molde kommune ønsker kunnskap om hvordan innbyggerne opplever kommunen som et sted å bo på og leve i. Undersøkelsen skal gi svar på hvilket inntrykk innbyggerne har av kommunen på ulike områder. Rapporten vil belyse følgende tema: Nærmiljø og boligområder Jobb- og utdanningsmuligheter Kommersielle tilbud (uteliv, butikker, fornøyelsestilbud etc.) Kollektivtilbudet Fritidstilbud Trygghet Innvandring Kommunale tjenester Politikere og kommuneadministrasjon Omdømme Identitet og fremtidsønsker for kommunen Anbefaling og fremtidsperspektiv Datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført i mars og april Spørreskjema og informasjonsbrev ble sendt ut til et utvalg på tilfeldige innbyggere i Molde kommune. Av disse kom 130 i retur pga. feil adresse. Etter en purring satt vi igjen med 999 svar, noe som utgjør en svarinngang på ca 43 prosent (tatt høyde for frafall). Dette er et bra utvalg som er representativt i henhold til kjønn og alder. For å ta hensyn til små skjevheter ble utvalget også vektet i henhold til disse kriteriene. I samme periode som den postale datainnsamlingen ble det lagt ut en popup-invitasjon til undersøkelsen på kommunens hjemmesider. Dataene som er innsamlet der er ikke inkludert i utvalget i denne rapporten av hensyn til kravet om representativitet. Vi har imidlertid kjørt ut resultater på det selvselekterte utvalget og vil kort kommentere disse i forhold til resultatene for det representative utvalget. Resultatene for Molde blir i rapporten sammenlignet med en benchmark for Norge, innsamlet i februar og mars Benchmarken består av et landsrepresentativt nettoutvalg på 854 personer. Molde blir også sammenlignet med kommuner av samme størrelse ( innbyggere) og vi kommenterer der det er signifikante forskjeller. 111 personer bor i kommuner av denne størrelsen i databasen. Skalabruk og presentasjon av resultater Resultatene i rapporten blir presentert i prosent, eller som gjennomsnittlige skårer på en skala fra 0 til 100, hvor 0 er maksimal negativ vurdering, mens 100 er maksimal positiv vurdering. Vet ikke-kategorien er tatt bort i beregningene av gjennomsnitt. Omkodinger av skalaen fra 1-10 til er gjort fordi fordelinger ville ha blitt for uoversiktige i sammenligninger mellom undergrupper og mellom forskjellige spørsmål. Det er lettere å få overblikk over forskjeller når skalaen går fra 0 til 100 i stedet for 1 til 10. Endringen av skalaen er ren transformasjon og vi beholder balansen i skalaen. Det er ikke entydig hva som kan regnes som en god eller en dårlig skåre. Dette avhenger både av ambisjonsnivået til kommunen og hva som ellers er snittet i Norge. Generelt er det slik at desto høyere skåre, desto bedre er resultatet, og det er meget bra å skåre høyere enn snittet i Norge. 1 Bruttoutvalget var opprinnelig på 2500, men det viste seg at 54 av disse tilhørte en annen kommune. 3

4 For å si noe om forskjeller mellom grupper bruker vi sammenligninger av gjennomsnitt. Testen for å si noe om forskjeller er reelle (i befolkningen) er en Student t-test. Denne testen er avhengig av størrelsen på utvalgene, gjennomsnittet og spredningen på svarene. Når det gjelder nedbrytninger på bakgrunnsvariabler vil vi i rapporten kommentere hvilke forskjeller som er signifikante. Det vil si forskjeller som med 95 prosent sannsynlighet er reelle, og ikke et utslag av tilfeldigheter. Vi gjør oppmerksom på at det kreves en viss minimumsstørrelse i de ulike analysegruppene for å kunne si om en forskjell er signifikant. Ved analyse av forskjeller i små undergrupper kan det derfor være vanskelig å påvise signifikante forskjeller. I rapporten viser vi totalsøyler for Molde og Norge. Figurer med nedbrytninger av resultatene på alle bakgrunnsvariabler finnes i vedlegget til denne rapporten. I vedlegget ligger også beskrivende statistikk over variablene. NB!! For dikotome variabler (for eksempel kjønn) signifikanstestes det om de skiller seg fra hverandre. For øvrige grupper signifikanstestes det om de skiller seg fra totalen for Molde. På områder der vi har sammenligningsgrunnlag blir det testet om totalsnittet for Molde skiller seg signifikant fra totalen for Norge. I rapportens hoveddel vil vi hovedsakelig vise totalresultater for Molde og Norge, samt en samlefigur der vi sammenligner Moldes resultater med andre kommuner av samme størrelse. Nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler ligger i vedlegget. Der bakgrunnsvariablene gir signifikant utslag på resultatene, vil dette bli kommentert i tilknytning til det aktuelle temaområdet i hovedrapporten. Feilmarginer Dette er en utvalgsundersøkelse. For utvalgsundersøkelser vil vi måtte kontrollere usikkerheter i tallmaterialet, først og fremst fordelinger, hvis vi vil generalisere resultatene til populasjonen. Disse usikkerhetene kalles feilmarginer. Størrelsen på feilmarginen for en fordeling avhenger av utvalgets størrelse, resultatet i utvalget og signifikansnivået. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren nedenfor viser hvordan feilmarginene blir ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger ved en estimering til befolkningen med 95 prosents sikkerhet. Den grå linjen viser feilmarginene for totalutvalget i denne undersøkelsen. Feilmargin (± %) 10/90-fordeling 25/75-fordeling 50/50-fordeling Feilmargin (± %) 15 % 15 % 12 % 12 % 9 % 9 % 6 % 6 % 3 % 2,7 % 3,1 % 3 % 0 % 1,9 % 0 % Antall respondenter 4

5 Sammendrag Totalt sett er innbyggerne i Molde kommune meget tilfreds med kommunen som en plass å bo på og leve i. Den totale tilfredsheten skiller seg ikke signifikant fra det som er vanlig i norske kommuner. Den gjennomgående tendensen er at resultatene for Molde kommune er ganske like resultatene i Norge. På noen enkeltområder finner vi imidlertid at Molde gjør det bedre eller dårligere. Det er gjennomgående stor tilfredshet med nærmiljø og boligområder i Molde kommune. Sammenlignet med Norge ser vi imidlertid at Molde oppnår lavere skåre på spørsmålet om man opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. Over halvparten i Molde sier at de ikke savner noen boligtyper. I den grad noen boligtyper er savnet er det oftest nevnt leiligheter eller eneboliger. Det er stor tilfredshet med Molde kommune når det gjelder mulighetene til å kunne ta en utdanning man ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand. Skåren er imidlertid betraktelig lavere når man spør om utdanningsmuligheter på høyere nivå. På spørsmålene om tilfredsheten med muligheten til å etablere egen arbeidspass er skåren noe lav. Det er høyere skåre på spørsmålet om man er tilfreds med muligheten til å få en ønsket jobb innen rimelig avstand, men også her er det rom for ytterligere forbedringer. Sammenlignet med Norge finner vi ingen signifikante forskjeller på områdene som omhandler jobb og utdanning. Når det gjelder kommersielle tilbud finner vi at det er meget stor tilfredshet med utvalget av butikker i Molde kommune. Skårene er noe lavere når vi ser på spørsmålet om utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud, samt spørsmålet om tilfredshet med andre fornøyelsestilbud som kino, bowling osv. På sistnevnte område oppnår imidlertid Molde bedre skåre enn det som er snittet i Norge. Det er omtrent middels tilfredshet med kollektivtilbudet i kommunen. Kollektivtilbudet til og fra kommunen oppnår litt bedre skåre enn kollektivtilbudet innen kommunen. Her kan vi imidlertid merke oss at Molde oppnår høyere skåre på tilfredshet med kollektivtilbudet innen kommunen sammenlignet med snittet i Norge. Innbyggerne i Molde kommune opplever i meget stor grad at de har mulighet til å utøve sine fritidsaktiviteter. På dette området er tilfredsheten stor, ganske likt det som er snittet i Norge. Det er særdeles høy tilfredshet med mulighetene til å drive med natur- og friluftsliv i Molde kommune, her er skåren signifikant høyere enn det som er snittet i Norge. På øvrige områder som handler om fritid er resultatene omtrent likt det som er snittet i Norge. Vi kan merke oss noe lav tilfredshet med fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer både i Molde kommune og i Norske kommuner generelt. På spørsmålene som handler om opplevelse av trygghet ser vi at Moldes innbyggere er meget trygg på at de kan ferdes trygt utendørs på kvelder og netter, og at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor. På disse områdene er resultatet bedre enn det som enn snittet i Norge. På motsatt side finner vi at innbyggerne opplever noe utrygghet i forhold til det lokale sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal, og om de gir forsvarlig behandling om man ble syk. Her er skåren signifikant lavere enn det som er snittet på tilsvarende spørsmål i norske kommuner. Det er ikke utpreget høy tilfredshet verken med at asylsøkere og innvandrere kommer til kommunen, eller måten disse blir tatt i mot når de kommer til kommunen. Resultatene skiller seg ikke signifikant fra Norge. 5

6 Vi finner stor variasjon i resultatene når det er spurt etter inntrykk av ulike kommunale tjenester. Innbyggerne har et meget godt inntrykk av bibliotektilbudet, vann- og avløp, renovasjon og barnehagetilbudet. På de to førstnevnte områdene er resultatet enda bedre enn det som er snittet i Norge. På motsatt side får Molde kommune lavere skåre enn norgessnittet når det gjelder helsetjenesten, tilrettelegging for funksjonshemmede og eldreomsorg. Særlig når det gjelder eldreomsorgen er skåren lav og signaliserer en gjennomgående misnøye. En regresjon avdekker at inntrykket av både eldreomsorgen og helsetjenesten har signifikant sammenheng med totalinntrykket av kommunens tjenestetilbud. En forbedring av inntrykket på disse områdene er derfor også sentralt for å bedre totalinntrykket. I forhold til tjenestene er det også spurt om man har hatt erfaring med grunnskolen, barnehagen og eldreomsorgen. Når vi ser på inntrykket av både grunnskolen og eldreomsorgen finner vi at de som har erfaring med tilbudene har dårligere inntrykk enn de som ikke har erfaring. De som har erfaring med grunnskolen har også dårligere inntrykk av SFO. På barnehageområdet finner vi imidlertid motsatt mønster. Der er inntrykket bedre blant de som har erfaring sammenlignet med de som ikke har erfaring. Områdene som omhandler politikere og administrativ ledelse oppnår ikke spesielt høye skårer. Vi kan imidlertid legge merke til at innbyggerne i Molde har større tillitt til politikerne i kommunen sammenlignet med det som er snittet i Norge. De som har hatt kontakt med politikere i løpet av det siste året er mer tilfreds med dem sammenlignet med de som ikke har hatt kontakt. 82 prosent har en eller annen gang hatt kontakt med kommunen, og de vanligste måtene å ta kontakt på er ved telefon eller oppmøte. Over halvparten var fornøyd med servicen, og mente at henvendelsen ble effektivt og raskt behandlet. 10 prosent opplevde dårlig service og har enda ikke fått hjelp fra kommunen. Molde har et bedre omdømme totalt sett enn det som er snittet i Norge. Innbyggerne har gjennomgående et relativt godt inntrykk av kommunen. Vi kan også merke oss at Molde oppnår bedre skåre på inntrykk av miljøbevissthet sammenlignet med snittet i Norge. På øvrige omdømmeområder finner vi ingen signifikant forskjell sammenlignet med Norge. Kartleggingen av Moldes identitet viser at det er Jazzbyen som i størst grad forbindes med Molde. Mange forbinder også Molde med Rosenes by. Det er noe lav kjennskap til Moldes visjon, og enda lavere kjennskap til Moldes kommuneplan. Når det gjelder den videre utvinklingen er det nye Molde sykehus som oppnår den høyeste skåren og som man i størst grad ønsker å vektlegge. På andreplass finner vi offentlige rom, etterfulgt av sykkel og tilrettelegging for natur- og friluftsliv. Innbyggerne i Molde føler gjennomgående stor tilhørighet til kommunen og opplever det som meget sannsynlig at de bor i kommunen om 5 år, og at de ville anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen. Resultatene er omtrent samsvarende med snittet i Norge. Gjennom multivariat regresjon har vi sett hvilke forhold som har signifikant sammenheng med total tilfredshet med Molde kommune som en plass å bo og leve på. Vi ser at det er et trivelig nærmiljø, inntrykket av kommuneorganisasjonen i forhold til samfunnsansvar og etikk, opplevelsen av attraktive boligområder, muligheten til å utøve egne fritidsaktiviteter, utvalget av butikker, jobbmuligheter og tilfredshet med hvordan asylsøkere blir mottatt som har signifikant sammenheng med total tilfredshet. Det er størst rom for å bedre skårene når det gjelder samfunnsansvar og etikk, jobbmuligheter og tilfredshet med måten asylsøkerne blir mottatt. På de øvrige områdene er skårene gode, og her gjelder det hovedsakelig å arbeide for å vedlikeholde og styrke dem. 6

7 Beskrivelse av utvalget Figurene nedenfor viser hvordan utvalget fordeler seg etter kjønn, alder, utdanning, husstandsstørrelse, husstandsinntekt, bosted og botid i kommunen. Figur 1: Kjønn. Prosent. N= Mann Kvinne Figur 2: Aldersgrupper. Prosent. N= år år år år år år år eller eldre

8 Figur 3: Høyeste fullførte utdanningsnivå. Prosenter. N=967. Grunnskole (folkeskole, ungdomsskole, realskole) 20 Videregående skole 33 Høgskole/universitetsutd. lavere nivå (inntil 3 år) 21 Høgskole/universitetsutd. høyere nivå (mer enn 3 år) Figur 4: Antall personer i husholdningen. Prosenter. N= person 14 2 personer 35 3 personer 4 personer eller flere personer

9 Figur 5: Hva er husholdningens brutto årsinntekt. Prosenter. N=953. Under kr 1 Fra kr 4 Fra kr 8 Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr 6 Over kr Figur 6: Hvordan ser ditt bostedsstrøk ut? Prosenter. N=982. Urbant 10 Tettbygd 68 Spredtbygd 18 Grisgrendt

10 Figur 7: Hvor lenge har du bodd i kommunen? Prosenter. N=976. Mindre enn 1 år år år 12 Mer enn 10 år 82 10

11 Total tilfredshet med Molde kommune Figur 8: Total tilfredshet med Molde kommune. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor fornøyd totalt sett er du med Molde kommune som en plass å bo på og leve i? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Totalt sett er innbyggerne meget tilfreds med Molde kommune som en plass og bo på og leve i. Skåren er litt høyere enn snittet i Norge, men forskjellen er ikke signifikant. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner gir høyere skåre enn menn på dette spørsmålet. Skåren på spørsmålet øker også jevnt etter alder. Mens de yngste gir skårer litt under 70 gir de eldste skårer opp mot 80. Det er også tydelig at grad av urbanitet der man bor har sammenheng med total tilfredshet. De som bor spedbygd eller grisgrendt er mindre tilfreds med Molde kommune enn de som bor tettbygd eller urbant. Til sist kan vi merke oss at tilfredsheten med kommunen øker etter hvor lenge man har bodd der. 11

12 Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Figur 9: Tilfredshet med nærmiljø og bolig. Standardisert gjennomsnitt. 0=I Ingen grad, 100=I svært stor grad I hvor stor grad...opplever du at det er attraktive boligområder i kommunen? vil du beskrive ditt nærmiljø som barnevennelig? vil du beskrive ditt nærmiljø i kommunen som trivelig? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggere i Molde kommune opplever i mindre grad enn det som er snittet i Norge at det finnes attraktive boligområder i kommunen. Skåren er imidlertid relativt høy også for Molde på dette området. Vi finner ingen signifikante forskjeller sammenlignet med snittet i Norge når det gjelder opplevelsen av nærmiljøet som trivelig eller barnevennlig. Resultatene er gjennomgående gode for Molde på disse områdene. Brutt ned på kjønn ser vi at kvinner gjennomgående gir bedre skårer enn menn på disse områdene. Også her øker skåren med alder. Det er et gjentakende mønster at de eldre gir bedre skåre enn de yngre. Bortsett fra på spørsmålet som gjelder boligområder finner vi at de med lavest utdanning gir høyere skåre enn det som er snittet ellers i kommunen. De som er bosatt i ubane strøk beskriver i mindre grad sitt nærmiljø som barnevennlig. De som bor grisgrendt, på sin side, opplever i mindre grad enn snittet i kommunen at det finnes attraktive boligområder. Ellers finner vi et mønster der skårene øker etter botid i kommunen. Figuren nedenfor viser hvilke boligtyper som savnes i Molde kommune. Over halvparten oppgir at de ikke savner noen boligtyper. De boligtypene som i størst grad blir savnet er leiligheter (25 prosent) og eneboliger (18 prosent). Omtrent en tiendedel savner rekkehus, bofellesskap, hybler eller tomannsboliger. Kun tre prosent savner blokk. 12

13 Figur 10: Savner du noen boligtyper i Molde kommune? Prosenter. N=924. Savner ingen boligtyper Leiligheter 25 Eneboliger 18 Rekkehus 11 Bofellesskap 10 Hybler 9 Tomannsboliger 8 Blokk 3 13

14 Tilfredshet med jobb- og utdanningsmuligheter Figur 11: Tilfredshet med Molde kommune når det gjelder jobb og utdanning. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på høyere nivå innen rimelig avstand? mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand? mulighetene for å etablere egen bedrift/arbeidsplass? mulighetene til å få en jobb som du ønsker innen rimelig avstand? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller på områdene som omhandler jobb og utdanning når vi sammenligner Molde med norgestallene. Tendensen er likevel litt høyere tilfredshet i Molde når det gjelder utdanningsmuligheter på videregående nivå, samt en jobb man ønsker innen rimelig avstand. På de to øvrige områdene er skårene litt lavere (men ikke signifikant) enn norgessnittet. Sammenlignet med kommuner med samme størrelse ( innbyggere) finner vi at Molde oppnår en signifikant høyere skåre på området som omhandler tilfredshet med mulighetene til å få en jobb man ønsker innen rimelig avstand. Resultatene som gjelder utdanning viser større tilfredshet med det videregående utdanningstilbudet sammenlignet med tilbudet av høyere utdanning. De yngste er i betraktelig mer negativ til Moldes utdanningstilbud på høyere nivå enn øvrige aldersgrupper, og vi finner en skåre på 39 blant de mellom år. Denne aldergruppen er også signifikant mer negativ enn totalsnittet når det gjelder mulighetene til å få en jobb de ønsker innen rimelig avstand, samt muligheten til å etablere egen arbeidsplass. Bosted har også betydning for tilfredsheten med kommunen på disse områdene. Vi finner at de som bor grisgrendt er mindre fornøyd enn det som er snittet i kommunen med utdanningsmulighetene både på videregående nivå og høyere nivå, samt muligheten til å få en ønsket jobb innen rimelig avstand. 14

15 Tilfredshet med kommersielle tilbud Figur 12: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud? utvalget av butikker? utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino, bowling etc.?. Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Det er relativt stor tilfredshet med Molde kommune når det gjelder utvalget av butikker, omtrent tilsvarende det som ellers er vanlig i norske kommuner. På de to øvrige områdene er skåren noe lavere. Det er lavere tilfredshet med utvalget av barer, kafeer og generelle utelivstilbud i Molde enn snittet i Norge, men forskjellen er ikke signifikant. På den andre siden finner vi at Moldes innbyggere er signifikant mer tilfreds med utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino bowling etc. enn det som er snittet i Norge. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner er litt mindre tilfreds med utvalget av butikker enn menn. På alle områdene ser vi en økning i tilfredsheten etter alder. Og de eldste er mye mer tilfreds enn de yngste. Videre ser vi en høyere tilfredshet blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning på alle disse områdene. Det generelle mønsteret er at tilfredsheten synker med høyere utdanningsnivå. Det samme mønsteret finner vi når vi ser på inntekt, om enn ikke like entydig. De som bor i en husholdning med over 1 million i husholdsinntekt gir signifikant lavere skåre på alle områdene i figuren sammenlignet med totalsnittet. Til sist kan vi merke oss at en generell økning i tilfredsheten etter hvor lenge man har bodd i kommunen. 15

16 Tilfredshet med kollektivtilbudet Figur 13: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... kollektivtilbudet til og fra kommunen? kollektivtilbudet innen kommunen? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE 47 Innbyggerne i Molde er mer signifikant mer tilfreds med kollektivtilbudet innen kommunen enn det som er snittet i Norge. Når det gjelder kollektivtilbudet til og fra kommunen finner vi ingen signifikant forskjell sammenlignet med Norge. Tilfredsheten med kollektivtilbudet er litt lav, både i Molde og i Norge, så på et generelt grunnlag er det rom for å øke tilfredsheten. Når vi ser på ulike aldersgrupper er det særlig de yngste som er negativ til kollektivtilbudet. Skårene på begge områder i figuren øker jevnt med alder, og de eldste er betraktelig mer tilfreds enn de yngste. Utdanningsnivået har også betydning for tilfredsheten, og mønsteret er at tilfredsheten er høyest blant de som har grunnskole som høyeste utdanning. Ett annet mønster som kan være verdt å merke seg er at størrelsen på husstanden har betydning. Vi ser en tendens der tilfredsheten bli lavere desto større husstanden er. Grad av urbanitet der man bor har også, kanskje ikke så overraskende, mye å si for tilfredsheten med kollektivtilbudet. De som bor spredtbygd eller grisgrendt er mye mindre tilfreds med kollektivtilbudet til og fra kommunen, samt innen kommunen enn det som er totalsnittet. Tabellen nedenfor viser tilfredshet med kollektivtilbudet brutt ned på erfaring. Vi finner ikke et direkte entydig mønster ut fra tabellen, men ser at de som benytter kollektivtilbudet ukentlig eller månedlig er mest tilfreds med kollektivtilbudet innen kommunen. De som reiser kollektivt daglig er mest til freds med kollektivtilbudet til og fra kommunen. Tabell 1: Tilfredshet med kollektivtilbudet etter erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor ofte benytter du kollektivtilbuet?... kollektivtilbudet innen kommunen?... kollektivtilbudet til og fra kommunen? Daglig Noen ganger i uken Noen ganger i måneden Sjeldnere enn en gang i mnd

17 Tilfredshet med fritidstilbud Figur 14: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... mulighetene å utøve dine fritidsaktiviteter? mulighetene til natur- og friluftsliv? tilgang til sport- og idrettstilbud? mulighetene til foreningsliv? tilgang til kulturaktiviteter? tilbud for besøkende/turister? fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Figuren ovenfor viser at innbyggerne i Molde er svært tilfreds med mulighetene til natur- og friluftsliv, og resultatet er enda bedre enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Innbyggerne i Molde er også meget tilfreds med tilgangen til sport- og idrettstilbud, samt muligheten for foreningsliv, men her skiller ikke resultatene seg særlig fra norgestallene. Størst forbedringspotensial finner vi på området som handler om tilbud for ungdommer. Her er skåren noe svak og enda lavere enn snittet i Norge, selv om forskjellen ikke er signifikant. Der er også rom for å bedre skåren på området som omhandler tilbud til besøkende og turister. På alle områdene ser vi et mønster der de yngste er mindre tilfreds enn de eldste. Det er imidlertid aldersgruppen på år som utmerker seg ved å gi lavest skåre på området som omhandler fritidstilbud til ungdommer. Også på disse områdene er tendensen at tilfredshet øker med grad av urbanitet på bosted. De som bor spredtbygd eller grisgrendt er gjennomgående noe mindre tilfreds enn de som bor urbant eller tettbygd. Når det gjelder kjønn kan vi merke oss at kvinner er mer tilfreds enn menn med mulighetene til natur- og friluftsliv, tilgang til kulturaktiviteter og tilbud til besøkende/turister. 17

18 Opplevelse av trygghet Figur 15: Opplevelse av trygghet på ulike områder. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært lite trygg 100=Svært trygg. Hvor trygg er du på at...du trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der du bor? du ikke blir utsatt for kriminalitet der du bor? Molde kommune har beredskap for å håndtere krisesituasjoner? det lokale sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal gir deg forsvarlig behandling om du skulle bli syk? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggerne i Molde kommune er meget trygg på at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der de bor. Resultatet er enda bedre enn det som er snittet i Norge. Innbyggerne er også generelt trygge på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor, og også her er skåren signifikant bedre enn Norge. På begge områdene er resultatet bedre enn det som er snittet i kommuner av samme størrelse. Innbyggerne er i noe mindre grad trygg på at Molde kommune har beredskap til å håndtere krisesituasjoner eller at det lokale sykehustilbudet i regionen gir dem forsvarlig behandling om de skulle bli syk. På sistnevnte område er resultatet signifikant dårligere enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Kvinner er, kanskje ikke så overraskende, mindre trygg enn men på at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der de bor. Selv om kvinner gir lavere skåre (73 mot 78 blant menn), signaliserer resultatet en gjennomgående trygghet også blant kvinner. På disse områdene, særlig i forhold til kriminalitet, ser vi et mønster der kort botid i kommunen henger sammen med økt skåre. De som har bodd 0-3 år i kommunen er mer trygg på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor sammenlignet med de som har bodd lengre tid i kommunen. 18

19 Tilfredshet i forbindelse med innvandring og nye innbyggere Figur 16: Tilfredshet i forbindelse med innvandring og nye innbyggere. Standardisert gjennomsnitt. 0=I ingen grad trygg 100=I svært stor grad. I hvor stor grad...er du tilfreds med måten nye innbyggere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune? 53...opplever du det som positivt at asylsøkere kommer til Molde kommune? 46...er du tilfreds med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune? 53...opplever du det som positivt med innvandring til Molde kommune? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggerne i Molde opplever det ikke som så veldig positivt at asylsøkere kommer til Molde kommune. På et generelt grunnlag er de heller ikke utpreget tilfreds med måten nye innbyggere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune. Sammenlignet med Norge finner vi ingen signifikante forskjeller når det gjelder tilfredsheten med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune, eller hvor positivt man opplever at innvandring er for kommunen. På begge disse områdene er skåren noe lav både i Norge og i Molde. Sammenlignet med kommuner av samme størrelse ser vi imidlertid at Molde oppnår lavere skåre på spørsmålet om man opplever det som positivt at innvandrere kommer til kommunen. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner opplever innvandringen til kommunen som mer positivt enn menn. På dette spørsmålet finner vi ingen forskjeller når vi sammenligner de yngste aldersgruppene med de eldste. Aldersgruppen år gir imidlertid høyere skåre enn totalsnittet på spørsmålene om de opplever det som positivt at asylsøkere kommer til kommunen og hvor tilfreds de er med måten asylsøkerne blir mottatt på. På alle spørsmålene i figuren unntatt det øverste, finner vi en økning i skåren etter utdanningsnivå. De med høyest utdanning er mer tilfreds med at innvandrere og asylsøkere kommer til kommunen enn totalsnittet. Og de er mer tilfreds enn totalsnittet med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune. Bosted har også betydning for hvilke skårer man gir på disse områdene, og det er et mønster der de som bor spredtbygd er mindre tilfreds med at innvandrere og asylsøkere kommer til kommunen sammenlignet med de som bor i mer urbane strøk

20 Tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet Figur 17 Total tilfredshet med de kommunale tjenestene, og inntrykk av ulike typer tjenester. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra. Helhetsvurdering av tjenestetilbudet Kulturskolen? 67 Skolefritidsordningen SFO? 62 Bibliotektilbudet? Vann og avløp? Renovasjon? Barnehagetilbudet? Grunnskolen? Helsetjenesten? Tilrettelegging for funksjonshemmede? Eldreomsorgen? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Molde kommune oppnår omtrent samme skåre som Norge på helhetsvurderingen av de kommunale tjenestene. Best inntrykk har Moldes innbyggere av bibliotektilbudet og vann- og avløp. Her er resultatet bedre enn det som er snittet i Norge. På sistnevnte område er resultatet også bedre enn det som er snittet i kommuner av samme størrelse. Resultatene er også gode når det gjelder renovasjon og barnehagetilbudet. Her er skårene omtrent lik som norgestallene. De dårligste resultatene finner vi på innbyggernes inntrykk av helsetjenesten, tilrettelegging for funksjonshemmede og eldreomsorgen. Her er resultatene dårligere enn snittet i Norge. Dårligst inntrykk har innbyggerne av eldreomsorgen, og her er skåren meget lav. Videre ser vi at kvinner har litt bedre totalinntrykk av tjenestetilbudet enn menn. De gir også høyere skåre enn menn på inntrykk av kulturskolen og bibliotektilbudet, men dårligere skåre enn menn når det gjelder inntrykk av eldreomsorgen. De yngste har et bedre inntrykk av eldreomsorgen og tilrettelegging for funksjonshemmede enn de eldste. På øvrige områder finner vi motsatt mønster, der inntrykket bedres med økt alder. Innbyggerne med grunnskole som høyeste utdanning har et bedre inntrykk av grunnskolen, SFO og renovasjon enn det som er totalsnittet i kommunen. De med høyest utdanning, på sin side, har et bedre inntrykk av helsetjenesten. De som bor grisgrendt har et dårligere inntrykk av eldreomsorg, tilrettelegging for funksjonshemmede, helsetjenesten, vann- og avløp, samt bibliotektilbudet sammenlignet med de som bor urbant. På disse 20

21 områdene finner vi imidlertid ingen store forskjeller om vi sammenligner de som bor spredtbygd med de som bor utbant. Inntrykk av tjenester brutt ned på erfaring Tabell 2: Inntrykk av eldreomsorg brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har egen erfaring Ja, har erfaring gjennom slektninger eller nære bekjente Arbeider innenfor eldreomsorgen Nei, har ikke erfaring med eldreomsorgen Tabell 3: Inntrykk av grunnskolen brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har hatt eget barn i grunnskolen Ja, har hatt barnebarn eller barn av nær bekjent i grunnskolen Ja, har selv gått der Arbeider i grunnskolen Nei, har ikke erfaring med grunnskoletilbudet Tabell 4: Inntrykk av barnehagen brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har hatt eget barn i barnehage Ja, har hatt barnebarn eller barn av nære bekjente i barnehage Arbeider i barnehage Nei, har ingen erfaring med barnehagetilbudet I forhold til tjenestene er det også spurt om man har hatt erfaring med grunnskolen, barnehagen og eldreomsorgen. Når vi ser på inntrykket av både grunnskolen og eldreomsorgen finner vi at de som har erfaring med tilbudene har dårligere inntrykk enn de som ikke har erfaring. På barnehageområdet finner vi imidlertid motsatt mønster. Der er inntrykket bedre blant de som har erfaring sammenlignet med de som ikke har erfaring. 21

22 Hvilke tjenester har størst betydning for total tilfredshet med tjenestetilbudet? Figur 18: Multivariat regresjon av Tjenester mot Total tilfredshet med tjenestetilbudet. 0,30 Kulturskolen Helsetjenesten STYRKE 0,18 Eldreomsorgen Grunnskolen Bibliotektilbudet 0, TILSTAND Figuren ovenfor viser hvilke tjenester som har signifikant sammenheng med total tilfredshet med Molde kommunes tjenestetilbud, samt hvilke skårer Molde har oppnådd på de aktuelle områdene. Y-aksen viser stryken på sammenhengen, mens X-aksen viser gjennomsnittsskåren. Alle områder i figuren har en positiv sammenheng med totalskåren. Det betyr at desto bedre inntrykk innbyggerne har av områdene i figuren, desto mer tilfreds totalt sett de med tjenestetilbudet. Det er derfor etterstrebelsesverdig å oppnå et så godt inntrykk som mulig på alle områdene i figuren. Vurderingen av bibliotektilbudet er allerede meget godt, her gjelder det hovedsakelig å arbeide for å bevare den gode skåren. Skårene er nokså gode når det gjelder inntrykket av grunnskolen og kulturskolen, men litt lavere når det gjelder helsetjenesten. Det området som har størst forbedringspotensial er eldreomsorgen. Her er skårene lave og signaliserer et relativt dårlig inntrykk av tjenesten. Det er sentralt å arbeide for å forbedre inntrykket av eldreomsorgen. I neste omgang vil dette føre til et mer positivt totalinntrykk av det kommunale tjenestetilbudet i Molde. 22

23 Tilfredshet med politikere og kommunens adm. Ledelse Figur 19: Tilfredshet med kommunens administrative ledelse og politikere. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra. Helhetsvurdering av kommunens politikere Helhetsvurdering av kommunens administrative ledelse I hvor stor grad har du tillit til den administrative ledelsen i Molde kommune? 53 I hvor stor grad har du tillit til politikerne i Molde kommune? I hvor stor grad er du tilfreds med muligheten til å oppnå kontakt med kommunens politikere? I hvor stor grad opplever du at innbyggerne har innflytelse på kommunale beslutninger? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom Norge og Molde når det gjelder innbyggernes totale tilfredshet med den administrative ledelsen eller politikerne. Skårene er ikke utpreget gode verken for Molde eller Norge. Sammenlignet med kommuner på egen størrelse er imidlertid skåren bedre for Molde på området total tilfredshet med kommunens politikere. Innbyggerne i Molde har imidlertid mer tillitt til sine politikere enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Men heller ikke her er skåren særlig høy. Den laveste skåren finner vi på området som omhandler innflytelse på kommunale beslutninger. Det oppleves i relativt liten grad at innbyggerne har innflytelse, og resultatet er omtrent likt som snittet i Norge. På disse områdene finner vi at særlig aldersgruppen år gir lavere skårer enn øvrige. Igjen er det den eldste aldersgruppen som skiller seg ut i positiv retning og gir høyere skårer enn totalsnittet. Utdanning har også betydning for hvilke skårer man gir, og vi ser tydelig at skårene øker med utdanningsnivå. De med høyest utdanning gir signifikant høyere skårer enn totalsnittet på alle områdene i figuren. Vi finner også et tydelig mønster etter bosted. Desto mer urbant innbyggerne bor, desto høyere skårer gir de. De som bor Spredtbygd og særlig de som bor grisgrendt er betraktelig mer negative på disse områdene. Tabellen nedenfor viser vurderingen av politikerne brutt ned på hvorvidt man har hatt kontakt med politikere i løpet av det siste året. Vi ser et tydelig mønster der de som har hatt kontakt med politikerne gir noe høyere skårer enn de som ikke har hatt kontakt. 23

24 Tabell 5: Vurdering av politikere brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. Har du hatt kontakt med politikere i kommunen i løpet av de siste 12 Helhetsvurdering av kommunens politikere Tillit til politikerne i Molde kommune? Opplever du at innbyggerne har innflytelse på kommunale beslutninger? månedene? Snitt N Snitt N Snitt N Ja Er selv politiker Nei Husker ikke

25 Kontakt med kommunen Figur 20: Når tok du sist kontakt med kommunen? Prosenter I løpet av de siste tre månedene 33 Mellom 3 måneder og ett år siden 21 Over ett år siden 29 Har aldri tatt direkte kontakt med kommunen 18 En tredjedel har vært i kontakt med kommunen i løpet av de tre siste månedene, mens omtrent halvparten har vært i kontakt for mer enn tre måneder siden. Omtrent en femtedel har aldri vært i kontakt med kommunen. Figur 21: Når du sist hentet informasjon fra, eller var i kontakt med kommunen hvordan foregikk det? Prosenter I løpet av de siste tre månedene 27 % 42 % 23 % 7 % Ved personlig oppmøte Mellom 3 måneder og ett år siden 30 % 33 % 26 % 8 % Over telefon Via kommunens nettsider Over ett år siden 37 % 33 % 19 % 10 % Via Min Side på internett Totalt 31 % 37 % 22 % 8 % Annet 0 % 50 % 100 % Den vanligst måten å kontakte kommunen på er ved personlig oppmøte eller over telefon. 22 prosent tar kontakt med kommunen via kommunens nettsider. Denne måten å kontakte kommunen på er vanligst blant de som har hatt kontakt med kommunen i løpet av det siste året. Det er svært få som har benyttet Min Side på internett for å ta kontakt med kommunen. 25

26 Figur 22: Er du fornøyd med den servicen kommunen møtte deg med? Prosenter, Ved personlig oppmøte (N=244) 56 % 36 % 9 % Over telefon (N=286) 51 % 43 % 7 % Ja, min henvendelse ble effektuert/behandlet raskt og effektivt Via kommunens nettsider (N=196) 54 % 38 % 8 % Via Min Side på internett (N=23) 61 % 17 % 22 % Måtelig. Jeg fikk den bistanden jeg ba om, men det tok lang tid Annet (N=82) 43 % 31 % 27 % Totalt 53 % 38 % 10 % Nei, kommunen var (har ennå ikke vært) i stand til å hjelpe meg 0 % 50 % 100 % Litt over halvparten mener at henvendelsen ble behandlet raskt og effektivt. I underkant av 40 prosent oppgir at de fikk den hjelpen de trengte, men at det tok lang tid. Vi finner generelt lite forskjeller mellom de som tok kontakt ved oppmøte, telefon eller nettsider. 26

27 Omdømme Figur 23: Inntrykk av Molde kommune. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig, 100=Svært godt. Hvilket inntrykk har du av Molde kommune som organisasjon når det gjelder miljøbevissthet?... samarbeid med kommunene i regionen? det kommunale tjenestetilbudet? samfunnsansvar og etikk?... informasjon til innbyggerne? økonomisk drift? Helhetsvurdering av kommunens omdømme Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggere i Molde kommune har et bedre totalinntrykk av hjemstedskommunen enn det som er snittet i Norge. Det samme gjelder inntrykket av kommunen som en miljøbevisst organisasjon. På øvrige områder finner vi ingen signifikante forskjeller sammenlignet med norgestallene. Vi kan merke oss at det er lavest skåre på området som omhandler økonomisk drift. Her er det størst rom for forbedring. Kvinner gir høyere skåre enn menn på områdene miljøbevissthet, samfunnsansvar og etikk. Totalinntrykket av kommunen blir bedre desto eldre innbyggerne er. På de ulike delområdene finner mye av det samme mønsteret. Bosted har betydning for inntrykket av kommunen på ulike områder, og igjen er det de som bor i grisgrendte strøk som skiller seg mest ut i negativ retning. Figuren under viser i hvilken grad man oppfatter at kommunen blir positivt omtalt i media. Skåren er middels god, og skiller seg lite fra resultatet for Norge. Vi finner ingen utpregede og entydige mønster når vi bryter ned på bakgrunnsvariabler. Figur 24: Vurdering av medieomtale av kommunen. Standardisert gjennomsnitt. 0=I svært liten grad, 100=I svært stor grad. I hvor stor grad er lokalmedienes omtale av Molde kommune positiv?

28 Hvilke områder har størst betydning for totalinntrykket av kommunen? Figur 25: Multivariat regresjon av omdømmeområder mot Totalinntrykk av Molde kommune 0,30 Samarbeid med kommunene i regionen Samfunnsansvar og etikk STYRKE 0,18 Det kommunale tjenestetilbudet Økonomisk drif t 0, TILSTAND Figuren ovenfor viser hvilke områder som har signifikant sammenheng med totalinntrykket av Molde kommune, samt hvilke skårer Molde har oppnådd på de aktuelle områdene. Y-aksen viser styrken på sammenhengen, mens X-aksen viser gjennomsnittsskåren. Alle områder i figuren har en positiv sammenheng med totalskåren. Det betyr at desto bedre inntrykk innbyggerne har av kommuneorganisasjonen på de ulike områdene, desto bedre inntrykk har de total sett av kommunen. Det er derfor etterstrebelsesverdig å oppnå en så god vurdering som mulig på alle områdene i figuren. Det er et forbedringspotensial på alle områdene i figuren. Vi kan merke oss lavest skåre på området som omhandler økonomisk drift. Ved å forbedre skårene på disse områdene vil man i neste omgang kunne forbedre hele totalinntrykket av kommunen. 28

29 Moldes identitet Figur 26: Hvor godt stemmer betegnelsene nedenfor med din oppfatning av Molde kommune? Standardisert gjennomsnitt. 0=Stemmer svært dårlig, 100=Stemmer svært godt. Jazzbyen 85 Rosenes by 74 Fotballbyen 64 Turistbyen 55 Bjørnsonbyen 55 Fylkeshovedstaden 54 Industribyen 44 Vi ser at Molde i størst grad forbindes med Jazzbyen. De fleste mener denne betegnelsen stemmer meget godt med oppfatningen de har av Molde kommune. Videre ser at Molde også i stor grad forbindes med Rosenes by. Dernest er det Fotballbyen som har høyest skåre. Den merkelappen som får lavest skåre er Industribyen. Kvinner forbinder Molde i større grad enn menn med Fotballbyen, Turistbyen, Jazzbyen og Bjørnsonbyen. Bortsett fra når det gjelder Jazzbyen og Rosenes by, gir de eldre høyere skåre enn de yngste og mener dermed at merkelappene passer bedre. Det er også en trend at skårene på de fleste områder synker med antall personer i husholdningen og desto mer spredtbygd man bor. På de fleste områdene (med unntak av Jazzbyen og Rosenes by) ser vi også at betegnelsene har større gjenkjenningskraft blant de som har bodd lenge i kommunen sammenlignet med de som har bodd kortere tid. Figuren nedenfor viser hvor godt innbyggerne i Molde kjenner kommunens visjon og kommuneplan. Det er ikke særlig stor kjennskap til kommuneplanen. Det er litt større kjennskap til kommunens visjon, men også denne skåren er lav. Kvinner kjenner i større grad enn menn til kommunevisjonen. Når vi ser på alder finner vi at det er de over 45 år som har best kjennskap både til visjonen og kommuneplanen. De som bor i en husstand med inntekt på over en million skiller seg også ut ved å ha bedre kjennskap på disse områdene. Når det gjelder bosted ser vi igjen en tendens der de som bor grisgrendt skiller seg ut ved å gi lav skåre. De som har bodd kortest tid i kommunen har også, kanskje ikke så overraskende, mindre kjennskap. 29

30 Figur 27: Kjennskap til Moldes visjon og kommuneplan. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig, 100=Svært godt. Hvor godt kjenner du Molde kommunes visjon "Molde stikker seg ut"? 35 Hvor godt kjenner du Moldes kommuneplan? 26 Hva vil du trekke frem som helt unikt ved Molde? Dette spørsmålet er stilt som åpent spørsmål i spørreskjemaet. Ved å lese gjennom kommentarene har vi oppsummert følgende punkter som går igjen: Natur Beliggenhet Fjord og fjell Jazzfestival Korte avstander Flyplass Gode oppvekstvilkår Rikt organisasjonsliv Kulturby Rosene 30

31 Fremtidsperspektiv Figur 28: I hvor stor grad ønsker du at Molde kommune skal vektlegge følgende ting i sin videre utvikling? Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært liten grad, 100=Svært stor grad. Nye Molde sykehus 82 Offentlige rom Sykkel Tilrettelegging for natur og friluftsliv Sentrumsutvikling Bygge Moldes omdømme Tilflytting/befolkningsutvikling Møreaksen (fergefritt i vest) Samarbeid i Romsdal og ROR Langfjordtunellen Bygdeutvikling Bil Villabebyggelse Fortetting 41 Det er meget stor oppslutning om at Molde skal vektlegge Nye Molde sykehus i sin videre utvikling. Videre ønskes det også at man i stor grad skal vektlegge offentlige rom, sykkel, natur- og friluftsliv, sentrumsutvikling, omdømme og befolkningsutvikling. Det ønskes i minst grad at Molde kommune skal vektlegge fortetting. Vi ser tydelig at elementer som natur og sykkel i større grad ønskes vektlagt enn bil. På disse områdene finner vi mange kjønnsforskjeller. Kvinner ønsker i større grad enn menn å vektlegge Nye Molde sykehus, offentlige rom, sykkel, sentrumsutvikling, befolkningsutvikling og bygdeutvikling. På motsatt side ønsker kvinner i mindre grad enn menn å vektlegge samarbeid i Romsdal og ROR, langfjordtunellen, villabebyggelse og fortetting. De yngste ønsker i mindre grad enn totalsnittet å vektlegge sykkel, tilrettelegging for natur- og friluftsliv, Moldes omdømme, befolkningsutvikling, samarbeid i Romsdal og ROR, bygdeutvikling, bil og villabebyggelse. På den andre siden ønsker de i større grad enn totalsnittet å vektlegge sentrumsutvikling. Videre finner vi at de med høyest utdanning i større grad enn det som er vanlig i kommunen ønsker å vektlegge sykkel, tilrettelegging for natur og friluftsliv og sentrumsutvikling. På motsatt side ønsker de i mindre grad å vektlegge Moldes omdømme, bygdeutvikling og bil. De som bor spredtbygd og grisgrendt ønsker, naturlig nok, i mye større grad enn øvrige å vektlegge bygdeutvikling. De som bor urbant, på sin side, ønsker i større grad å vektlegge offentlige rom, sentrumsutvikling og fortetting. 31

32 Figur 29: Tilhørighet, anbefaling og fremtidsperspektiv. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært usannsynelig, 100=Svært sannsynelig. I hvilken grad føler du tilknytning og tilhørighet til Molde kommune? Hvor sannsynlig er det at du bor i kommunen om 5 år? Hvor sannsynlig er det at du vil anbefale venner og bekjente å flytte til Molde kommune? Hvor sannsynelig er det at du ønsker at kommunen skal vokse til innbyggere? Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte innad i kommunen innen 5 år? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller sammenlignet med Norge på disse områdene, men ser tendens til litt høyere skåre for Molde når det gjelder tilhørighet og tilknytning. De fleste føler stor grad av tilhørighet og tilknytning til kommunen, og anser det som meget sannsynlig at man bor i kommunen om 5 år. Skåren er også god på området som omhandler anbefaling til venner og bekjente. Videre ser vi at de fleste anser det som ganske usannsynlig at de kommer til å flytte innad i kommunen innen 5 år. Kvinner føler i større grad enn menn tilhørighet og tilknytning til kommunen. De anser det også som litt mer sannsynlig at de vil anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen. De i aldersgruppen år anser det som ganske usannsynlig at de bor i kommunen om 5 år (Skåre på 30). Dette kan ha sammenheng med flytting i forbindelse med skole og utdanning. Aldersgruppen år, på sin side, anser det som meget sannsynlig at de bor i kommunen om 5 år (skåre på 71), men også denne skåren er lavere enn totalsnittet. Aldersgruppen år er videre de som i størst grad anser det som sannsynlig å flytte innad i kommunen innen 5 år. De som bor grisgrendt skiller seg ut i negativ retning ved å gi lavere skårer på anbefaling, tilknytning og tilhørighet. De er også mer negative til at kommunen skal vokse til innbyggere. De som bor spredtbygd skiller seg ikke ut i like stor grad som de som bor grisgrendt, og her er skårene ikke så veldig forskjellig fra de som bor tettbygd og urbant. De som regner det som usannsynlig at de bor i kommunen om 5 år, oppgir ofte jobb eller utdanningsmuligheter som årsak. Hva bør Molde kommune prioritere for å bli en enda bedre kommune å bo i? Dette spørsmålet er stilt som åpent spørsmål i spørreskjemaet. Ved å lese gjennom kommentarene har vi oppsummert følgende punkter som går igjen: Eldreomsorg Ett felles sykehus Uteliv 32

33 Sjøsiden, ikke ødelegges med høye bygg, men heller tilrettelegges med for eksempel gangsti Skole Barnehagedekning Distrikt, ikke bare satse på sentrum Sentrumsutvikling Veier 33

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som

Detaljer

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT HALSA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 77 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 79 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen 2016. Borgerskåren på 82 er høy og viser at innbyggerne er svært godt

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 78 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyde

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Farsund kommune oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 85 er svært god og viser at innbyggerne er meget

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Politikk og samfunn. Innbyggerundersøkelsen 2013 TNS 22.1.

Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Politikk og samfunn. Innbyggerundersøkelsen 2013 TNS 22.1. Innbyggerundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hamar kommune? Innbyggerundersøkelsen TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Vurdering av bostedskommunen Vurdering av bostedskommunen

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GRAN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØNDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for JEVNAKER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune LIVSKVALITET Måler vi gjennom to typer undersøkelser: - Hvordan det er å leve og bo der man bor - Borgerundersøkelsen - Egenrapportert helsesituasjon - Rullering

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ETNEDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VESTRE SLIDRE KOMMUNE

VESTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for DOVRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2.

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2. Hedmarkundersøkelsen - Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Hedmarkundersøkelsen - TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Trygghet Helse Sykkelbruk og tilrettelegging for gående

Detaljer

VESTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GAUSDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 02.09.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 15/985 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Møteplass Medborgere/ Best på service Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Om undersøkelsen Møteplass Medborgere/ Best på service Bakgrunn og formål

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 19.05.2016 Deres ref: Jevnaker kommune Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014 Rapport fra innbyggerundersøkelsen i 2014 13. januar 2015 2 1. Innledning...3 2. Gjennomføring av undersøkelsen...3 3. Selve undersøkelsen...3 3.1 Bakgrunnsopplysninger...3 3.1.1 Svarfordeling fordelt

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Nord-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Målselv kommune. Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune

Målselv kommune. Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune Målselv kommune 2014 Sluttrapport Innbyggerundersøkelse Målselv kommune 0 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Sammendrag... 2 Gjennomføring... 2 Beste resultater... 3 Beste resultater sammenlignet med

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune

Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 714 Trondheim Org.nr. 979 956 61 MVA R A P P O R T Mottaker Befolkningsundersøkelse Bergen Kommune Dato: 27.8.21 Deres ref: Tale N. Berntsen Vår ref: Robert Ekle Arve

Detaljer

Skaun/Innbyggere Skaun

Skaun/Innbyggere Skaun Innbyggerundersøkelse 2012 Skaun/Innbyggere Skaun http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 15.02.12 Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014

Rapport fra innbyggerundersøkelsen i Modum 2014 Rapport fra innbyggerundersøkelsen i 2014 13. januar 2015 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring av undersøkelsen... 3 3. Selve undersøkelsen... 3 3.1 Bakgrunnsopplysninger... 3 3.1.1 Svarfordeling fordelt

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Brukerundersøkelse 2011

Brukerundersøkelse 2011 Brukerundersøkelse 2011 Gjennomført av Opinion Perduco AS Desember 2011 1 INNHOLD... 1 Innledning... 4 Målgruppe... 4 Metode... 4 Datainnsamling... 4 Presentasjon av resultatene... 4 Feilmarginer... 5

Detaljer

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Omdømme og Kundetilfredshet 2012

Omdømme og Kundetilfredshet 2012 ENVINA IKS Omdømme og Kundetilfredshet 12 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Roar Håskjold 21.6.12 OPPSUMMERING Denne rapporten presenterer resultater fra en omdømme- og kundetilfredshetsundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0%

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0% Kryssing utdanning.xls inneholder undersøkelsen brutt ned på utdanning. Den første tabelltypen viser hvor mange som har svart etter utdanning. Deretter følger hvor stor andel av angitte svar denne utdanning

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN MØTEINNKALLING Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 25.08.2015 Tid: 15:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/15 15/889 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre For Sunndal kommune 2011 Orientering kommunestyret Gjennomført i 6 kommuner i perioden uke 48 og 49 2011. Rindal, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Nesset og Surnadal, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltar fra

Detaljer

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Transnova Dato: 05.09.2013 Deres ref: Tom Norbech Vår ref: Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer