Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren Gjennomført av

Transkript

1 Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009 Gjennomført av 1

2 Innhold INNLEDNING... 3 DATAINNSAMLING... 3 SKALABRUK OG PRESENTASJON AV RESULTATER... 3 FEILMARGINER... 4 SAMMENDRAG... 5 BESKRIVELSE AV UTVALGET... 7 TOTAL TILFREDSHET MED MOLDE KOMMUNE TILFREDSHET MED NÆRMILJØ OG BOLIGOMRÅDER TILFREDSHET MED JOBB- OG UTDANNINGSMULIGHETER TILFREDSHET MED KOMMERSIELLE TILBUD TILFREDSHET MED KOLLEKTIVTILBUDET TILFREDSHET MED FRITIDSTILBUD OPPLEVELSE AV TRYGGHET TILFREDSHET I FORBINDELSE MED INNVANDRING OG NYE INNBYGGERE TILFREDSHET MED DET KOMMUNALE TJENESTETILBUDET TILFREDSHET MED POLITIKERE OG KOMMUNENS ADM. LEDELSE KONTAKT MED KOMMUNEN OMDØMME MOLDES IDENTITET FREMTIDSPERSPEKTIV HVILKE FORHOLD HAR MEST BETYDNING FOR TOTAL TILFREDSHET? MOLDE KOMMUNE SAMMENLIGNET MED HAMAR KOMMUNE REPRESENTATIVT UTVALG MOT ÅPEN LINK KONKUSJON OPPSUMMERING: MOLDE MOT NORGE OPPSUMMERING: MOLDE MOT KOMMUNER AV SAMME STØRRELSE VEDLEGG

3 Innledning Bakgrunnen for undersøkelsen er at Molde kommune ønsker kunnskap om hvordan innbyggerne opplever kommunen som et sted å bo på og leve i. Undersøkelsen skal gi svar på hvilket inntrykk innbyggerne har av kommunen på ulike områder. Rapporten vil belyse følgende tema: Nærmiljø og boligområder Jobb- og utdanningsmuligheter Kommersielle tilbud (uteliv, butikker, fornøyelsestilbud etc.) Kollektivtilbudet Fritidstilbud Trygghet Innvandring Kommunale tjenester Politikere og kommuneadministrasjon Omdømme Identitet og fremtidsønsker for kommunen Anbefaling og fremtidsperspektiv Datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført i mars og april Spørreskjema og informasjonsbrev ble sendt ut til et utvalg på tilfeldige innbyggere i Molde kommune. Av disse kom 130 i retur pga. feil adresse. Etter en purring satt vi igjen med 999 svar, noe som utgjør en svarinngang på ca 43 prosent (tatt høyde for frafall). Dette er et bra utvalg som er representativt i henhold til kjønn og alder. For å ta hensyn til små skjevheter ble utvalget også vektet i henhold til disse kriteriene. I samme periode som den postale datainnsamlingen ble det lagt ut en popup-invitasjon til undersøkelsen på kommunens hjemmesider. Dataene som er innsamlet der er ikke inkludert i utvalget i denne rapporten av hensyn til kravet om representativitet. Vi har imidlertid kjørt ut resultater på det selvselekterte utvalget og vil kort kommentere disse i forhold til resultatene for det representative utvalget. Resultatene for Molde blir i rapporten sammenlignet med en benchmark for Norge, innsamlet i februar og mars Benchmarken består av et landsrepresentativt nettoutvalg på 854 personer. Molde blir også sammenlignet med kommuner av samme størrelse ( innbyggere) og vi kommenterer der det er signifikante forskjeller. 111 personer bor i kommuner av denne størrelsen i databasen. Skalabruk og presentasjon av resultater Resultatene i rapporten blir presentert i prosent, eller som gjennomsnittlige skårer på en skala fra 0 til 100, hvor 0 er maksimal negativ vurdering, mens 100 er maksimal positiv vurdering. Vet ikke-kategorien er tatt bort i beregningene av gjennomsnitt. Omkodinger av skalaen fra 1-10 til er gjort fordi fordelinger ville ha blitt for uoversiktige i sammenligninger mellom undergrupper og mellom forskjellige spørsmål. Det er lettere å få overblikk over forskjeller når skalaen går fra 0 til 100 i stedet for 1 til 10. Endringen av skalaen er ren transformasjon og vi beholder balansen i skalaen. Det er ikke entydig hva som kan regnes som en god eller en dårlig skåre. Dette avhenger både av ambisjonsnivået til kommunen og hva som ellers er snittet i Norge. Generelt er det slik at desto høyere skåre, desto bedre er resultatet, og det er meget bra å skåre høyere enn snittet i Norge. 1 Bruttoutvalget var opprinnelig på 2500, men det viste seg at 54 av disse tilhørte en annen kommune. 3

4 For å si noe om forskjeller mellom grupper bruker vi sammenligninger av gjennomsnitt. Testen for å si noe om forskjeller er reelle (i befolkningen) er en Student t-test. Denne testen er avhengig av størrelsen på utvalgene, gjennomsnittet og spredningen på svarene. Når det gjelder nedbrytninger på bakgrunnsvariabler vil vi i rapporten kommentere hvilke forskjeller som er signifikante. Det vil si forskjeller som med 95 prosent sannsynlighet er reelle, og ikke et utslag av tilfeldigheter. Vi gjør oppmerksom på at det kreves en viss minimumsstørrelse i de ulike analysegruppene for å kunne si om en forskjell er signifikant. Ved analyse av forskjeller i små undergrupper kan det derfor være vanskelig å påvise signifikante forskjeller. I rapporten viser vi totalsøyler for Molde og Norge. Figurer med nedbrytninger av resultatene på alle bakgrunnsvariabler finnes i vedlegget til denne rapporten. I vedlegget ligger også beskrivende statistikk over variablene. NB!! For dikotome variabler (for eksempel kjønn) signifikanstestes det om de skiller seg fra hverandre. For øvrige grupper signifikanstestes det om de skiller seg fra totalen for Molde. På områder der vi har sammenligningsgrunnlag blir det testet om totalsnittet for Molde skiller seg signifikant fra totalen for Norge. I rapportens hoveddel vil vi hovedsakelig vise totalresultater for Molde og Norge, samt en samlefigur der vi sammenligner Moldes resultater med andre kommuner av samme størrelse. Nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler ligger i vedlegget. Der bakgrunnsvariablene gir signifikant utslag på resultatene, vil dette bli kommentert i tilknytning til det aktuelle temaområdet i hovedrapporten. Feilmarginer Dette er en utvalgsundersøkelse. For utvalgsundersøkelser vil vi måtte kontrollere usikkerheter i tallmaterialet, først og fremst fordelinger, hvis vi vil generalisere resultatene til populasjonen. Disse usikkerhetene kalles feilmarginer. Størrelsen på feilmarginen for en fordeling avhenger av utvalgets størrelse, resultatet i utvalget og signifikansnivået. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren nedenfor viser hvordan feilmarginene blir ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger ved en estimering til befolkningen med 95 prosents sikkerhet. Den grå linjen viser feilmarginene for totalutvalget i denne undersøkelsen. Feilmargin (± %) 10/90-fordeling 25/75-fordeling 50/50-fordeling Feilmargin (± %) 15 % 15 % 12 % 12 % 9 % 9 % 6 % 6 % 3 % 2,7 % 3,1 % 3 % 0 % 1,9 % 0 % Antall respondenter 4

5 Sammendrag Totalt sett er innbyggerne i Molde kommune meget tilfreds med kommunen som en plass å bo på og leve i. Den totale tilfredsheten skiller seg ikke signifikant fra det som er vanlig i norske kommuner. Den gjennomgående tendensen er at resultatene for Molde kommune er ganske like resultatene i Norge. På noen enkeltområder finner vi imidlertid at Molde gjør det bedre eller dårligere. Det er gjennomgående stor tilfredshet med nærmiljø og boligområder i Molde kommune. Sammenlignet med Norge ser vi imidlertid at Molde oppnår lavere skåre på spørsmålet om man opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. Over halvparten i Molde sier at de ikke savner noen boligtyper. I den grad noen boligtyper er savnet er det oftest nevnt leiligheter eller eneboliger. Det er stor tilfredshet med Molde kommune når det gjelder mulighetene til å kunne ta en utdanning man ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand. Skåren er imidlertid betraktelig lavere når man spør om utdanningsmuligheter på høyere nivå. På spørsmålene om tilfredsheten med muligheten til å etablere egen arbeidspass er skåren noe lav. Det er høyere skåre på spørsmålet om man er tilfreds med muligheten til å få en ønsket jobb innen rimelig avstand, men også her er det rom for ytterligere forbedringer. Sammenlignet med Norge finner vi ingen signifikante forskjeller på områdene som omhandler jobb og utdanning. Når det gjelder kommersielle tilbud finner vi at det er meget stor tilfredshet med utvalget av butikker i Molde kommune. Skårene er noe lavere når vi ser på spørsmålet om utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud, samt spørsmålet om tilfredshet med andre fornøyelsestilbud som kino, bowling osv. På sistnevnte område oppnår imidlertid Molde bedre skåre enn det som er snittet i Norge. Det er omtrent middels tilfredshet med kollektivtilbudet i kommunen. Kollektivtilbudet til og fra kommunen oppnår litt bedre skåre enn kollektivtilbudet innen kommunen. Her kan vi imidlertid merke oss at Molde oppnår høyere skåre på tilfredshet med kollektivtilbudet innen kommunen sammenlignet med snittet i Norge. Innbyggerne i Molde kommune opplever i meget stor grad at de har mulighet til å utøve sine fritidsaktiviteter. På dette området er tilfredsheten stor, ganske likt det som er snittet i Norge. Det er særdeles høy tilfredshet med mulighetene til å drive med natur- og friluftsliv i Molde kommune, her er skåren signifikant høyere enn det som er snittet i Norge. På øvrige områder som handler om fritid er resultatene omtrent likt det som er snittet i Norge. Vi kan merke oss noe lav tilfredshet med fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer både i Molde kommune og i Norske kommuner generelt. På spørsmålene som handler om opplevelse av trygghet ser vi at Moldes innbyggere er meget trygg på at de kan ferdes trygt utendørs på kvelder og netter, og at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor. På disse områdene er resultatet bedre enn det som enn snittet i Norge. På motsatt side finner vi at innbyggerne opplever noe utrygghet i forhold til det lokale sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal, og om de gir forsvarlig behandling om man ble syk. Her er skåren signifikant lavere enn det som er snittet på tilsvarende spørsmål i norske kommuner. Det er ikke utpreget høy tilfredshet verken med at asylsøkere og innvandrere kommer til kommunen, eller måten disse blir tatt i mot når de kommer til kommunen. Resultatene skiller seg ikke signifikant fra Norge. 5

6 Vi finner stor variasjon i resultatene når det er spurt etter inntrykk av ulike kommunale tjenester. Innbyggerne har et meget godt inntrykk av bibliotektilbudet, vann- og avløp, renovasjon og barnehagetilbudet. På de to førstnevnte områdene er resultatet enda bedre enn det som er snittet i Norge. På motsatt side får Molde kommune lavere skåre enn norgessnittet når det gjelder helsetjenesten, tilrettelegging for funksjonshemmede og eldreomsorg. Særlig når det gjelder eldreomsorgen er skåren lav og signaliserer en gjennomgående misnøye. En regresjon avdekker at inntrykket av både eldreomsorgen og helsetjenesten har signifikant sammenheng med totalinntrykket av kommunens tjenestetilbud. En forbedring av inntrykket på disse områdene er derfor også sentralt for å bedre totalinntrykket. I forhold til tjenestene er det også spurt om man har hatt erfaring med grunnskolen, barnehagen og eldreomsorgen. Når vi ser på inntrykket av både grunnskolen og eldreomsorgen finner vi at de som har erfaring med tilbudene har dårligere inntrykk enn de som ikke har erfaring. De som har erfaring med grunnskolen har også dårligere inntrykk av SFO. På barnehageområdet finner vi imidlertid motsatt mønster. Der er inntrykket bedre blant de som har erfaring sammenlignet med de som ikke har erfaring. Områdene som omhandler politikere og administrativ ledelse oppnår ikke spesielt høye skårer. Vi kan imidlertid legge merke til at innbyggerne i Molde har større tillitt til politikerne i kommunen sammenlignet med det som er snittet i Norge. De som har hatt kontakt med politikere i løpet av det siste året er mer tilfreds med dem sammenlignet med de som ikke har hatt kontakt. 82 prosent har en eller annen gang hatt kontakt med kommunen, og de vanligste måtene å ta kontakt på er ved telefon eller oppmøte. Over halvparten var fornøyd med servicen, og mente at henvendelsen ble effektivt og raskt behandlet. 10 prosent opplevde dårlig service og har enda ikke fått hjelp fra kommunen. Molde har et bedre omdømme totalt sett enn det som er snittet i Norge. Innbyggerne har gjennomgående et relativt godt inntrykk av kommunen. Vi kan også merke oss at Molde oppnår bedre skåre på inntrykk av miljøbevissthet sammenlignet med snittet i Norge. På øvrige omdømmeområder finner vi ingen signifikant forskjell sammenlignet med Norge. Kartleggingen av Moldes identitet viser at det er Jazzbyen som i størst grad forbindes med Molde. Mange forbinder også Molde med Rosenes by. Det er noe lav kjennskap til Moldes visjon, og enda lavere kjennskap til Moldes kommuneplan. Når det gjelder den videre utvinklingen er det nye Molde sykehus som oppnår den høyeste skåren og som man i størst grad ønsker å vektlegge. På andreplass finner vi offentlige rom, etterfulgt av sykkel og tilrettelegging for natur- og friluftsliv. Innbyggerne i Molde føler gjennomgående stor tilhørighet til kommunen og opplever det som meget sannsynlig at de bor i kommunen om 5 år, og at de ville anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen. Resultatene er omtrent samsvarende med snittet i Norge. Gjennom multivariat regresjon har vi sett hvilke forhold som har signifikant sammenheng med total tilfredshet med Molde kommune som en plass å bo og leve på. Vi ser at det er et trivelig nærmiljø, inntrykket av kommuneorganisasjonen i forhold til samfunnsansvar og etikk, opplevelsen av attraktive boligområder, muligheten til å utøve egne fritidsaktiviteter, utvalget av butikker, jobbmuligheter og tilfredshet med hvordan asylsøkere blir mottatt som har signifikant sammenheng med total tilfredshet. Det er størst rom for å bedre skårene når det gjelder samfunnsansvar og etikk, jobbmuligheter og tilfredshet med måten asylsøkerne blir mottatt. På de øvrige områdene er skårene gode, og her gjelder det hovedsakelig å arbeide for å vedlikeholde og styrke dem. 6

7 Beskrivelse av utvalget Figurene nedenfor viser hvordan utvalget fordeler seg etter kjønn, alder, utdanning, husstandsstørrelse, husstandsinntekt, bosted og botid i kommunen. Figur 1: Kjønn. Prosent. N= Mann Kvinne Figur 2: Aldersgrupper. Prosent. N= år år år år år år år eller eldre

8 Figur 3: Høyeste fullførte utdanningsnivå. Prosenter. N=967. Grunnskole (folkeskole, ungdomsskole, realskole) 20 Videregående skole 33 Høgskole/universitetsutd. lavere nivå (inntil 3 år) 21 Høgskole/universitetsutd. høyere nivå (mer enn 3 år) Figur 4: Antall personer i husholdningen. Prosenter. N= person 14 2 personer 35 3 personer 4 personer eller flere personer

9 Figur 5: Hva er husholdningens brutto årsinntekt. Prosenter. N=953. Under kr 1 Fra kr 4 Fra kr 8 Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr Fra kr 6 Over kr Figur 6: Hvordan ser ditt bostedsstrøk ut? Prosenter. N=982. Urbant 10 Tettbygd 68 Spredtbygd 18 Grisgrendt

10 Figur 7: Hvor lenge har du bodd i kommunen? Prosenter. N=976. Mindre enn 1 år år år 12 Mer enn 10 år 82 10

11 Total tilfredshet med Molde kommune Figur 8: Total tilfredshet med Molde kommune. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor fornøyd totalt sett er du med Molde kommune som en plass å bo på og leve i? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Totalt sett er innbyggerne meget tilfreds med Molde kommune som en plass og bo på og leve i. Skåren er litt høyere enn snittet i Norge, men forskjellen er ikke signifikant. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner gir høyere skåre enn menn på dette spørsmålet. Skåren på spørsmålet øker også jevnt etter alder. Mens de yngste gir skårer litt under 70 gir de eldste skårer opp mot 80. Det er også tydelig at grad av urbanitet der man bor har sammenheng med total tilfredshet. De som bor spedbygd eller grisgrendt er mindre tilfreds med Molde kommune enn de som bor tettbygd eller urbant. Til sist kan vi merke oss at tilfredsheten med kommunen øker etter hvor lenge man har bodd der. 11

12 Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Figur 9: Tilfredshet med nærmiljø og bolig. Standardisert gjennomsnitt. 0=I Ingen grad, 100=I svært stor grad I hvor stor grad...opplever du at det er attraktive boligområder i kommunen? vil du beskrive ditt nærmiljø som barnevennelig? vil du beskrive ditt nærmiljø i kommunen som trivelig? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggere i Molde kommune opplever i mindre grad enn det som er snittet i Norge at det finnes attraktive boligområder i kommunen. Skåren er imidlertid relativt høy også for Molde på dette området. Vi finner ingen signifikante forskjeller sammenlignet med snittet i Norge når det gjelder opplevelsen av nærmiljøet som trivelig eller barnevennlig. Resultatene er gjennomgående gode for Molde på disse områdene. Brutt ned på kjønn ser vi at kvinner gjennomgående gir bedre skårer enn menn på disse områdene. Også her øker skåren med alder. Det er et gjentakende mønster at de eldre gir bedre skåre enn de yngre. Bortsett fra på spørsmålet som gjelder boligområder finner vi at de med lavest utdanning gir høyere skåre enn det som er snittet ellers i kommunen. De som er bosatt i ubane strøk beskriver i mindre grad sitt nærmiljø som barnevennlig. De som bor grisgrendt, på sin side, opplever i mindre grad enn snittet i kommunen at det finnes attraktive boligområder. Ellers finner vi et mønster der skårene øker etter botid i kommunen. Figuren nedenfor viser hvilke boligtyper som savnes i Molde kommune. Over halvparten oppgir at de ikke savner noen boligtyper. De boligtypene som i størst grad blir savnet er leiligheter (25 prosent) og eneboliger (18 prosent). Omtrent en tiendedel savner rekkehus, bofellesskap, hybler eller tomannsboliger. Kun tre prosent savner blokk. 12

13 Figur 10: Savner du noen boligtyper i Molde kommune? Prosenter. N=924. Savner ingen boligtyper Leiligheter 25 Eneboliger 18 Rekkehus 11 Bofellesskap 10 Hybler 9 Tomannsboliger 8 Blokk 3 13

14 Tilfredshet med jobb- og utdanningsmuligheter Figur 11: Tilfredshet med Molde kommune når det gjelder jobb og utdanning. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på høyere nivå innen rimelig avstand? mulighetene til å kunne ta en utdanning du ønsker på videregående nivå innen rimelig avstand? mulighetene for å etablere egen bedrift/arbeidsplass? mulighetene til å få en jobb som du ønsker innen rimelig avstand? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller på områdene som omhandler jobb og utdanning når vi sammenligner Molde med norgestallene. Tendensen er likevel litt høyere tilfredshet i Molde når det gjelder utdanningsmuligheter på videregående nivå, samt en jobb man ønsker innen rimelig avstand. På de to øvrige områdene er skårene litt lavere (men ikke signifikant) enn norgessnittet. Sammenlignet med kommuner med samme størrelse ( innbyggere) finner vi at Molde oppnår en signifikant høyere skåre på området som omhandler tilfredshet med mulighetene til å få en jobb man ønsker innen rimelig avstand. Resultatene som gjelder utdanning viser større tilfredshet med det videregående utdanningstilbudet sammenlignet med tilbudet av høyere utdanning. De yngste er i betraktelig mer negativ til Moldes utdanningstilbud på høyere nivå enn øvrige aldersgrupper, og vi finner en skåre på 39 blant de mellom år. Denne aldergruppen er også signifikant mer negativ enn totalsnittet når det gjelder mulighetene til å få en jobb de ønsker innen rimelig avstand, samt muligheten til å etablere egen arbeidsplass. Bosted har også betydning for tilfredsheten med kommunen på disse områdene. Vi finner at de som bor grisgrendt er mindre fornøyd enn det som er snittet i kommunen med utdanningsmulighetene både på videregående nivå og høyere nivå, samt muligheten til å få en ønsket jobb innen rimelig avstand. 14

15 Tilfredshet med kommersielle tilbud Figur 12: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... utvalget av restauranter, barer, kafeer og generelle utelivstilbud? utvalget av butikker? utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino, bowling etc.?. Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Det er relativt stor tilfredshet med Molde kommune når det gjelder utvalget av butikker, omtrent tilsvarende det som ellers er vanlig i norske kommuner. På de to øvrige områdene er skåren noe lavere. Det er lavere tilfredshet med utvalget av barer, kafeer og generelle utelivstilbud i Molde enn snittet i Norge, men forskjellen er ikke signifikant. På den andre siden finner vi at Moldes innbyggere er signifikant mer tilfreds med utvalget av andre fornøyelsestilbud som kino bowling etc. enn det som er snittet i Norge. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner er litt mindre tilfreds med utvalget av butikker enn menn. På alle områdene ser vi en økning i tilfredsheten etter alder. Og de eldste er mye mer tilfreds enn de yngste. Videre ser vi en høyere tilfredshet blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning på alle disse områdene. Det generelle mønsteret er at tilfredsheten synker med høyere utdanningsnivå. Det samme mønsteret finner vi når vi ser på inntekt, om enn ikke like entydig. De som bor i en husholdning med over 1 million i husholdsinntekt gir signifikant lavere skåre på alle områdene i figuren sammenlignet med totalsnittet. Til sist kan vi merke oss at en generell økning i tilfredsheten etter hvor lenge man har bodd i kommunen. 15

16 Tilfredshet med kollektivtilbudet Figur 13: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... kollektivtilbudet til og fra kommunen? kollektivtilbudet innen kommunen? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE 47 Innbyggerne i Molde er mer signifikant mer tilfreds med kollektivtilbudet innen kommunen enn det som er snittet i Norge. Når det gjelder kollektivtilbudet til og fra kommunen finner vi ingen signifikant forskjell sammenlignet med Norge. Tilfredsheten med kollektivtilbudet er litt lav, både i Molde og i Norge, så på et generelt grunnlag er det rom for å øke tilfredsheten. Når vi ser på ulike aldersgrupper er det særlig de yngste som er negativ til kollektivtilbudet. Skårene på begge områder i figuren øker jevnt med alder, og de eldste er betraktelig mer tilfreds enn de yngste. Utdanningsnivået har også betydning for tilfredsheten, og mønsteret er at tilfredsheten er høyest blant de som har grunnskole som høyeste utdanning. Ett annet mønster som kan være verdt å merke seg er at størrelsen på husstanden har betydning. Vi ser en tendens der tilfredsheten bli lavere desto større husstanden er. Grad av urbanitet der man bor har også, kanskje ikke så overraskende, mye å si for tilfredsheten med kollektivtilbudet. De som bor spredtbygd eller grisgrendt er mye mindre tilfreds med kollektivtilbudet til og fra kommunen, samt innen kommunen enn det som er totalsnittet. Tabellen nedenfor viser tilfredshet med kollektivtilbudet brutt ned på erfaring. Vi finner ikke et direkte entydig mønster ut fra tabellen, men ser at de som benytter kollektivtilbudet ukentlig eller månedlig er mest tilfreds med kollektivtilbudet innen kommunen. De som reiser kollektivt daglig er mest til freds med kollektivtilbudet til og fra kommunen. Tabell 1: Tilfredshet med kollektivtilbudet etter erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor ofte benytter du kollektivtilbuet?... kollektivtilbudet innen kommunen?... kollektivtilbudet til og fra kommunen? Daglig Noen ganger i uken Noen ganger i måneden Sjeldnere enn en gang i mnd

17 Tilfredshet med fritidstilbud Figur 14: Tilfredshet med utvalget av kommersielle tilbud. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært misfornøyd, 100=Svært fornøyd. Hvor tilfreds er du med Molde kommune når det gjelder... mulighetene å utøve dine fritidsaktiviteter? mulighetene til natur- og friluftsliv? tilgang til sport- og idrettstilbud? mulighetene til foreningsliv? tilgang til kulturaktiviteter? tilbud for besøkende/turister? fritidstilbud beregnet spesifikt for ungdommer Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Figuren ovenfor viser at innbyggerne i Molde er svært tilfreds med mulighetene til natur- og friluftsliv, og resultatet er enda bedre enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Innbyggerne i Molde er også meget tilfreds med tilgangen til sport- og idrettstilbud, samt muligheten for foreningsliv, men her skiller ikke resultatene seg særlig fra norgestallene. Størst forbedringspotensial finner vi på området som handler om tilbud for ungdommer. Her er skåren noe svak og enda lavere enn snittet i Norge, selv om forskjellen ikke er signifikant. Der er også rom for å bedre skåren på området som omhandler tilbud til besøkende og turister. På alle områdene ser vi et mønster der de yngste er mindre tilfreds enn de eldste. Det er imidlertid aldersgruppen på år som utmerker seg ved å gi lavest skåre på området som omhandler fritidstilbud til ungdommer. Også på disse områdene er tendensen at tilfredshet øker med grad av urbanitet på bosted. De som bor spredtbygd eller grisgrendt er gjennomgående noe mindre tilfreds enn de som bor urbant eller tettbygd. Når det gjelder kjønn kan vi merke oss at kvinner er mer tilfreds enn menn med mulighetene til natur- og friluftsliv, tilgang til kulturaktiviteter og tilbud til besøkende/turister. 17

18 Opplevelse av trygghet Figur 15: Opplevelse av trygghet på ulike områder. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært lite trygg 100=Svært trygg. Hvor trygg er du på at...du trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der du bor? du ikke blir utsatt for kriminalitet der du bor? Molde kommune har beredskap for å håndtere krisesituasjoner? det lokale sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal gir deg forsvarlig behandling om du skulle bli syk? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggerne i Molde kommune er meget trygg på at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der de bor. Resultatet er enda bedre enn det som er snittet i Norge. Innbyggerne er også generelt trygge på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor, og også her er skåren signifikant bedre enn Norge. På begge områdene er resultatet bedre enn det som er snittet i kommuner av samme størrelse. Innbyggerne er i noe mindre grad trygg på at Molde kommune har beredskap til å håndtere krisesituasjoner eller at det lokale sykehustilbudet i regionen gir dem forsvarlig behandling om de skulle bli syk. På sistnevnte område er resultatet signifikant dårligere enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Kvinner er, kanskje ikke så overraskende, mindre trygg enn men på at de trygt kan ferdes utendørs på kvelder og netter der de bor. Selv om kvinner gir lavere skåre (73 mot 78 blant menn), signaliserer resultatet en gjennomgående trygghet også blant kvinner. På disse områdene, særlig i forhold til kriminalitet, ser vi et mønster der kort botid i kommunen henger sammen med økt skåre. De som har bodd 0-3 år i kommunen er mer trygg på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor sammenlignet med de som har bodd lengre tid i kommunen. 18

19 Tilfredshet i forbindelse med innvandring og nye innbyggere Figur 16: Tilfredshet i forbindelse med innvandring og nye innbyggere. Standardisert gjennomsnitt. 0=I ingen grad trygg 100=I svært stor grad. I hvor stor grad...er du tilfreds med måten nye innbyggere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune? 53...opplever du det som positivt at asylsøkere kommer til Molde kommune? 46...er du tilfreds med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune? 53...opplever du det som positivt med innvandring til Molde kommune? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggerne i Molde opplever det ikke som så veldig positivt at asylsøkere kommer til Molde kommune. På et generelt grunnlag er de heller ikke utpreget tilfreds med måten nye innbyggere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune. Sammenlignet med Norge finner vi ingen signifikante forskjeller når det gjelder tilfredsheten med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune, eller hvor positivt man opplever at innvandring er for kommunen. På begge disse områdene er skåren noe lav både i Norge og i Molde. Sammenlignet med kommuner av samme størrelse ser vi imidlertid at Molde oppnår lavere skåre på spørsmålet om man opplever det som positivt at innvandrere kommer til kommunen. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at kvinner opplever innvandringen til kommunen som mer positivt enn menn. På dette spørsmålet finner vi ingen forskjeller når vi sammenligner de yngste aldersgruppene med de eldste. Aldersgruppen år gir imidlertid høyere skåre enn totalsnittet på spørsmålene om de opplever det som positivt at asylsøkere kommer til kommunen og hvor tilfreds de er med måten asylsøkerne blir mottatt på. På alle spørsmålene i figuren unntatt det øverste, finner vi en økning i skåren etter utdanningsnivå. De med høyest utdanning er mer tilfreds med at innvandrere og asylsøkere kommer til kommunen enn totalsnittet. Og de er mer tilfreds enn totalsnittet med måten asylsøkere blir tatt i mot og behandlet i Molde kommune. Bosted har også betydning for hvilke skårer man gir på disse områdene, og det er et mønster der de som bor spredtbygd er mindre tilfreds med at innvandrere og asylsøkere kommer til kommunen sammenlignet med de som bor i mer urbane strøk

20 Tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet Figur 17 Total tilfredshet med de kommunale tjenestene, og inntrykk av ulike typer tjenester. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra. Helhetsvurdering av tjenestetilbudet Kulturskolen? 67 Skolefritidsordningen SFO? 62 Bibliotektilbudet? Vann og avløp? Renovasjon? Barnehagetilbudet? Grunnskolen? Helsetjenesten? Tilrettelegging for funksjonshemmede? Eldreomsorgen? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Molde kommune oppnår omtrent samme skåre som Norge på helhetsvurderingen av de kommunale tjenestene. Best inntrykk har Moldes innbyggere av bibliotektilbudet og vann- og avløp. Her er resultatet bedre enn det som er snittet i Norge. På sistnevnte område er resultatet også bedre enn det som er snittet i kommuner av samme størrelse. Resultatene er også gode når det gjelder renovasjon og barnehagetilbudet. Her er skårene omtrent lik som norgestallene. De dårligste resultatene finner vi på innbyggernes inntrykk av helsetjenesten, tilrettelegging for funksjonshemmede og eldreomsorgen. Her er resultatene dårligere enn snittet i Norge. Dårligst inntrykk har innbyggerne av eldreomsorgen, og her er skåren meget lav. Videre ser vi at kvinner har litt bedre totalinntrykk av tjenestetilbudet enn menn. De gir også høyere skåre enn menn på inntrykk av kulturskolen og bibliotektilbudet, men dårligere skåre enn menn når det gjelder inntrykk av eldreomsorgen. De yngste har et bedre inntrykk av eldreomsorgen og tilrettelegging for funksjonshemmede enn de eldste. På øvrige områder finner vi motsatt mønster, der inntrykket bedres med økt alder. Innbyggerne med grunnskole som høyeste utdanning har et bedre inntrykk av grunnskolen, SFO og renovasjon enn det som er totalsnittet i kommunen. De med høyest utdanning, på sin side, har et bedre inntrykk av helsetjenesten. De som bor grisgrendt har et dårligere inntrykk av eldreomsorg, tilrettelegging for funksjonshemmede, helsetjenesten, vann- og avløp, samt bibliotektilbudet sammenlignet med de som bor urbant. På disse 20

21 områdene finner vi imidlertid ingen store forskjeller om vi sammenligner de som bor spredtbygd med de som bor utbant. Inntrykk av tjenester brutt ned på erfaring Tabell 2: Inntrykk av eldreomsorg brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har egen erfaring Ja, har erfaring gjennom slektninger eller nære bekjente Arbeider innenfor eldreomsorgen Nei, har ikke erfaring med eldreomsorgen Tabell 3: Inntrykk av grunnskolen brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har hatt eget barn i grunnskolen Ja, har hatt barnebarn eller barn av nær bekjent i grunnskolen Ja, har selv gått der Arbeider i grunnskolen Nei, har ikke erfaring med grunnskoletilbudet Tabell 4: Inntrykk av barnehagen brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra Snitt N Ja, har hatt eget barn i barnehage Ja, har hatt barnebarn eller barn av nære bekjente i barnehage Arbeider i barnehage Nei, har ingen erfaring med barnehagetilbudet I forhold til tjenestene er det også spurt om man har hatt erfaring med grunnskolen, barnehagen og eldreomsorgen. Når vi ser på inntrykket av både grunnskolen og eldreomsorgen finner vi at de som har erfaring med tilbudene har dårligere inntrykk enn de som ikke har erfaring. På barnehageområdet finner vi imidlertid motsatt mønster. Der er inntrykket bedre blant de som har erfaring sammenlignet med de som ikke har erfaring. 21

22 Hvilke tjenester har størst betydning for total tilfredshet med tjenestetilbudet? Figur 18: Multivariat regresjon av Tjenester mot Total tilfredshet med tjenestetilbudet. 0,30 Kulturskolen Helsetjenesten STYRKE 0,18 Eldreomsorgen Grunnskolen Bibliotektilbudet 0, TILSTAND Figuren ovenfor viser hvilke tjenester som har signifikant sammenheng med total tilfredshet med Molde kommunes tjenestetilbud, samt hvilke skårer Molde har oppnådd på de aktuelle områdene. Y-aksen viser stryken på sammenhengen, mens X-aksen viser gjennomsnittsskåren. Alle områder i figuren har en positiv sammenheng med totalskåren. Det betyr at desto bedre inntrykk innbyggerne har av områdene i figuren, desto mer tilfreds totalt sett de med tjenestetilbudet. Det er derfor etterstrebelsesverdig å oppnå et så godt inntrykk som mulig på alle områdene i figuren. Vurderingen av bibliotektilbudet er allerede meget godt, her gjelder det hovedsakelig å arbeide for å bevare den gode skåren. Skårene er nokså gode når det gjelder inntrykket av grunnskolen og kulturskolen, men litt lavere når det gjelder helsetjenesten. Det området som har størst forbedringspotensial er eldreomsorgen. Her er skårene lave og signaliserer et relativt dårlig inntrykk av tjenesten. Det er sentralt å arbeide for å forbedre inntrykket av eldreomsorgen. I neste omgang vil dette føre til et mer positivt totalinntrykk av det kommunale tjenestetilbudet i Molde. 22

23 Tilfredshet med politikere og kommunens adm. Ledelse Figur 19: Tilfredshet med kommunens administrative ledelse og politikere. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig 100=Svært bra. Helhetsvurdering av kommunens politikere Helhetsvurdering av kommunens administrative ledelse I hvor stor grad har du tillit til den administrative ledelsen i Molde kommune? 53 I hvor stor grad har du tillit til politikerne i Molde kommune? I hvor stor grad er du tilfreds med muligheten til å oppnå kontakt med kommunens politikere? I hvor stor grad opplever du at innbyggerne har innflytelse på kommunale beslutninger? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom Norge og Molde når det gjelder innbyggernes totale tilfredshet med den administrative ledelsen eller politikerne. Skårene er ikke utpreget gode verken for Molde eller Norge. Sammenlignet med kommuner på egen størrelse er imidlertid skåren bedre for Molde på området total tilfredshet med kommunens politikere. Innbyggerne i Molde har imidlertid mer tillitt til sine politikere enn det som er snittet i Norge og i kommuner av samme størrelse. Men heller ikke her er skåren særlig høy. Den laveste skåren finner vi på området som omhandler innflytelse på kommunale beslutninger. Det oppleves i relativt liten grad at innbyggerne har innflytelse, og resultatet er omtrent likt som snittet i Norge. På disse områdene finner vi at særlig aldersgruppen år gir lavere skårer enn øvrige. Igjen er det den eldste aldersgruppen som skiller seg ut i positiv retning og gir høyere skårer enn totalsnittet. Utdanning har også betydning for hvilke skårer man gir, og vi ser tydelig at skårene øker med utdanningsnivå. De med høyest utdanning gir signifikant høyere skårer enn totalsnittet på alle områdene i figuren. Vi finner også et tydelig mønster etter bosted. Desto mer urbant innbyggerne bor, desto høyere skårer gir de. De som bor Spredtbygd og særlig de som bor grisgrendt er betraktelig mer negative på disse områdene. Tabellen nedenfor viser vurderingen av politikerne brutt ned på hvorvidt man har hatt kontakt med politikere i løpet av det siste året. Vi ser et tydelig mønster der de som har hatt kontakt med politikerne gir noe høyere skårer enn de som ikke har hatt kontakt. 23

24 Tabell 5: Vurdering av politikere brutt ned på erfaring. Standardisert gjennomsnitt. Har du hatt kontakt med politikere i kommunen i løpet av de siste 12 Helhetsvurdering av kommunens politikere Tillit til politikerne i Molde kommune? Opplever du at innbyggerne har innflytelse på kommunale beslutninger? månedene? Snitt N Snitt N Snitt N Ja Er selv politiker Nei Husker ikke

25 Kontakt med kommunen Figur 20: Når tok du sist kontakt med kommunen? Prosenter I løpet av de siste tre månedene 33 Mellom 3 måneder og ett år siden 21 Over ett år siden 29 Har aldri tatt direkte kontakt med kommunen 18 En tredjedel har vært i kontakt med kommunen i løpet av de tre siste månedene, mens omtrent halvparten har vært i kontakt for mer enn tre måneder siden. Omtrent en femtedel har aldri vært i kontakt med kommunen. Figur 21: Når du sist hentet informasjon fra, eller var i kontakt med kommunen hvordan foregikk det? Prosenter I løpet av de siste tre månedene 27 % 42 % 23 % 7 % Ved personlig oppmøte Mellom 3 måneder og ett år siden 30 % 33 % 26 % 8 % Over telefon Via kommunens nettsider Over ett år siden 37 % 33 % 19 % 10 % Via Min Side på internett Totalt 31 % 37 % 22 % 8 % Annet 0 % 50 % 100 % Den vanligst måten å kontakte kommunen på er ved personlig oppmøte eller over telefon. 22 prosent tar kontakt med kommunen via kommunens nettsider. Denne måten å kontakte kommunen på er vanligst blant de som har hatt kontakt med kommunen i løpet av det siste året. Det er svært få som har benyttet Min Side på internett for å ta kontakt med kommunen. 25

26 Figur 22: Er du fornøyd med den servicen kommunen møtte deg med? Prosenter, Ved personlig oppmøte (N=244) 56 % 36 % 9 % Over telefon (N=286) 51 % 43 % 7 % Ja, min henvendelse ble effektuert/behandlet raskt og effektivt Via kommunens nettsider (N=196) 54 % 38 % 8 % Via Min Side på internett (N=23) 61 % 17 % 22 % Måtelig. Jeg fikk den bistanden jeg ba om, men det tok lang tid Annet (N=82) 43 % 31 % 27 % Totalt 53 % 38 % 10 % Nei, kommunen var (har ennå ikke vært) i stand til å hjelpe meg 0 % 50 % 100 % Litt over halvparten mener at henvendelsen ble behandlet raskt og effektivt. I underkant av 40 prosent oppgir at de fikk den hjelpen de trengte, men at det tok lang tid. Vi finner generelt lite forskjeller mellom de som tok kontakt ved oppmøte, telefon eller nettsider. 26

27 Omdømme Figur 23: Inntrykk av Molde kommune. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig, 100=Svært godt. Hvilket inntrykk har du av Molde kommune som organisasjon når det gjelder miljøbevissthet?... samarbeid med kommunene i regionen? det kommunale tjenestetilbudet? samfunnsansvar og etikk?... informasjon til innbyggerne? økonomisk drift? Helhetsvurdering av kommunens omdømme Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Innbyggere i Molde kommune har et bedre totalinntrykk av hjemstedskommunen enn det som er snittet i Norge. Det samme gjelder inntrykket av kommunen som en miljøbevisst organisasjon. På øvrige områder finner vi ingen signifikante forskjeller sammenlignet med norgestallene. Vi kan merke oss at det er lavest skåre på området som omhandler økonomisk drift. Her er det størst rom for forbedring. Kvinner gir høyere skåre enn menn på områdene miljøbevissthet, samfunnsansvar og etikk. Totalinntrykket av kommunen blir bedre desto eldre innbyggerne er. På de ulike delområdene finner mye av det samme mønsteret. Bosted har betydning for inntrykket av kommunen på ulike områder, og igjen er det de som bor i grisgrendte strøk som skiller seg mest ut i negativ retning. Figuren under viser i hvilken grad man oppfatter at kommunen blir positivt omtalt i media. Skåren er middels god, og skiller seg lite fra resultatet for Norge. Vi finner ingen utpregede og entydige mønster når vi bryter ned på bakgrunnsvariabler. Figur 24: Vurdering av medieomtale av kommunen. Standardisert gjennomsnitt. 0=I svært liten grad, 100=I svært stor grad. I hvor stor grad er lokalmedienes omtale av Molde kommune positiv?

28 Hvilke områder har størst betydning for totalinntrykket av kommunen? Figur 25: Multivariat regresjon av omdømmeområder mot Totalinntrykk av Molde kommune 0,30 Samarbeid med kommunene i regionen Samfunnsansvar og etikk STYRKE 0,18 Det kommunale tjenestetilbudet Økonomisk drif t 0, TILSTAND Figuren ovenfor viser hvilke områder som har signifikant sammenheng med totalinntrykket av Molde kommune, samt hvilke skårer Molde har oppnådd på de aktuelle områdene. Y-aksen viser styrken på sammenhengen, mens X-aksen viser gjennomsnittsskåren. Alle områder i figuren har en positiv sammenheng med totalskåren. Det betyr at desto bedre inntrykk innbyggerne har av kommuneorganisasjonen på de ulike områdene, desto bedre inntrykk har de total sett av kommunen. Det er derfor etterstrebelsesverdig å oppnå en så god vurdering som mulig på alle områdene i figuren. Det er et forbedringspotensial på alle områdene i figuren. Vi kan merke oss lavest skåre på området som omhandler økonomisk drift. Ved å forbedre skårene på disse områdene vil man i neste omgang kunne forbedre hele totalinntrykket av kommunen. 28

29 Moldes identitet Figur 26: Hvor godt stemmer betegnelsene nedenfor med din oppfatning av Molde kommune? Standardisert gjennomsnitt. 0=Stemmer svært dårlig, 100=Stemmer svært godt. Jazzbyen 85 Rosenes by 74 Fotballbyen 64 Turistbyen 55 Bjørnsonbyen 55 Fylkeshovedstaden 54 Industribyen 44 Vi ser at Molde i størst grad forbindes med Jazzbyen. De fleste mener denne betegnelsen stemmer meget godt med oppfatningen de har av Molde kommune. Videre ser at Molde også i stor grad forbindes med Rosenes by. Dernest er det Fotballbyen som har høyest skåre. Den merkelappen som får lavest skåre er Industribyen. Kvinner forbinder Molde i større grad enn menn med Fotballbyen, Turistbyen, Jazzbyen og Bjørnsonbyen. Bortsett fra når det gjelder Jazzbyen og Rosenes by, gir de eldre høyere skåre enn de yngste og mener dermed at merkelappene passer bedre. Det er også en trend at skårene på de fleste områder synker med antall personer i husholdningen og desto mer spredtbygd man bor. På de fleste områdene (med unntak av Jazzbyen og Rosenes by) ser vi også at betegnelsene har større gjenkjenningskraft blant de som har bodd lenge i kommunen sammenlignet med de som har bodd kortere tid. Figuren nedenfor viser hvor godt innbyggerne i Molde kjenner kommunens visjon og kommuneplan. Det er ikke særlig stor kjennskap til kommuneplanen. Det er litt større kjennskap til kommunens visjon, men også denne skåren er lav. Kvinner kjenner i større grad enn menn til kommunevisjonen. Når vi ser på alder finner vi at det er de over 45 år som har best kjennskap både til visjonen og kommuneplanen. De som bor i en husstand med inntekt på over en million skiller seg også ut ved å ha bedre kjennskap på disse områdene. Når det gjelder bosted ser vi igjen en tendens der de som bor grisgrendt skiller seg ut ved å gi lav skåre. De som har bodd kortest tid i kommunen har også, kanskje ikke så overraskende, mindre kjennskap. 29

30 Figur 27: Kjennskap til Moldes visjon og kommuneplan. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært dårlig, 100=Svært godt. Hvor godt kjenner du Molde kommunes visjon "Molde stikker seg ut"? 35 Hvor godt kjenner du Moldes kommuneplan? 26 Hva vil du trekke frem som helt unikt ved Molde? Dette spørsmålet er stilt som åpent spørsmål i spørreskjemaet. Ved å lese gjennom kommentarene har vi oppsummert følgende punkter som går igjen: Natur Beliggenhet Fjord og fjell Jazzfestival Korte avstander Flyplass Gode oppvekstvilkår Rikt organisasjonsliv Kulturby Rosene 30

31 Fremtidsperspektiv Figur 28: I hvor stor grad ønsker du at Molde kommune skal vektlegge følgende ting i sin videre utvikling? Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært liten grad, 100=Svært stor grad. Nye Molde sykehus 82 Offentlige rom Sykkel Tilrettelegging for natur og friluftsliv Sentrumsutvikling Bygge Moldes omdømme Tilflytting/befolkningsutvikling Møreaksen (fergefritt i vest) Samarbeid i Romsdal og ROR Langfjordtunellen Bygdeutvikling Bil Villabebyggelse Fortetting 41 Det er meget stor oppslutning om at Molde skal vektlegge Nye Molde sykehus i sin videre utvikling. Videre ønskes det også at man i stor grad skal vektlegge offentlige rom, sykkel, natur- og friluftsliv, sentrumsutvikling, omdømme og befolkningsutvikling. Det ønskes i minst grad at Molde kommune skal vektlegge fortetting. Vi ser tydelig at elementer som natur og sykkel i større grad ønskes vektlagt enn bil. På disse områdene finner vi mange kjønnsforskjeller. Kvinner ønsker i større grad enn menn å vektlegge Nye Molde sykehus, offentlige rom, sykkel, sentrumsutvikling, befolkningsutvikling og bygdeutvikling. På motsatt side ønsker kvinner i mindre grad enn menn å vektlegge samarbeid i Romsdal og ROR, langfjordtunellen, villabebyggelse og fortetting. De yngste ønsker i mindre grad enn totalsnittet å vektlegge sykkel, tilrettelegging for natur- og friluftsliv, Moldes omdømme, befolkningsutvikling, samarbeid i Romsdal og ROR, bygdeutvikling, bil og villabebyggelse. På den andre siden ønsker de i større grad enn totalsnittet å vektlegge sentrumsutvikling. Videre finner vi at de med høyest utdanning i større grad enn det som er vanlig i kommunen ønsker å vektlegge sykkel, tilrettelegging for natur og friluftsliv og sentrumsutvikling. På motsatt side ønsker de i mindre grad å vektlegge Moldes omdømme, bygdeutvikling og bil. De som bor spredtbygd og grisgrendt ønsker, naturlig nok, i mye større grad enn øvrige å vektlegge bygdeutvikling. De som bor urbant, på sin side, ønsker i større grad å vektlegge offentlige rom, sentrumsutvikling og fortetting. 31

32 Figur 29: Tilhørighet, anbefaling og fremtidsperspektiv. Standardisert gjennomsnitt. 0=Svært usannsynelig, 100=Svært sannsynelig. I hvilken grad føler du tilknytning og tilhørighet til Molde kommune? Hvor sannsynlig er det at du bor i kommunen om 5 år? Hvor sannsynlig er det at du vil anbefale venner og bekjente å flytte til Molde kommune? Hvor sannsynelig er det at du ønsker at kommunen skal vokse til innbyggere? Hvor sannsynlig er det at du kommer til å flytte innad i kommunen innen 5 år? Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell NORGE Vi finner ingen signifikante forskjeller sammenlignet med Norge på disse områdene, men ser tendens til litt høyere skåre for Molde når det gjelder tilhørighet og tilknytning. De fleste føler stor grad av tilhørighet og tilknytning til kommunen, og anser det som meget sannsynlig at man bor i kommunen om 5 år. Skåren er også god på området som omhandler anbefaling til venner og bekjente. Videre ser vi at de fleste anser det som ganske usannsynlig at de kommer til å flytte innad i kommunen innen 5 år. Kvinner føler i større grad enn menn tilhørighet og tilknytning til kommunen. De anser det også som litt mer sannsynlig at de vil anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen. De i aldersgruppen år anser det som ganske usannsynlig at de bor i kommunen om 5 år (Skåre på 30). Dette kan ha sammenheng med flytting i forbindelse med skole og utdanning. Aldersgruppen år, på sin side, anser det som meget sannsynlig at de bor i kommunen om 5 år (skåre på 71), men også denne skåren er lavere enn totalsnittet. Aldersgruppen år er videre de som i størst grad anser det som sannsynlig å flytte innad i kommunen innen 5 år. De som bor grisgrendt skiller seg ut i negativ retning ved å gi lavere skårer på anbefaling, tilknytning og tilhørighet. De er også mer negative til at kommunen skal vokse til innbyggere. De som bor spredtbygd skiller seg ikke ut i like stor grad som de som bor grisgrendt, og her er skårene ikke så veldig forskjellig fra de som bor tettbygd og urbant. De som regner det som usannsynlig at de bor i kommunen om 5 år, oppgir ofte jobb eller utdanningsmuligheter som årsak. Hva bør Molde kommune prioritere for å bli en enda bedre kommune å bo i? Dette spørsmålet er stilt som åpent spørsmål i spørreskjemaet. Ved å lese gjennom kommentarene har vi oppsummert følgende punkter som går igjen: Eldreomsorg Ett felles sykehus Uteliv 32

33 Sjøsiden, ikke ødelegges med høye bygg, men heller tilrettelegges med for eksempel gangsti Skole Barnehagedekning Distrikt, ikke bare satse på sentrum Sentrumsutvikling Veier 33