Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS"

Transkript

1 Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato: Prosjekt:

2 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3 Andel som har hatt seksualitetsundervisning Side 15 4 Fag det har vært undervist i Side 37 5 Hvem holdt undervisningen og hvordan Side 43 6 Hva slags hjelpemidler ble benyttet Side 52 7 Påstander om seksualitetsundervisning i skolen Side 62 8 Tiltak som kan bidra til forbedret seksualitetsundervisning Side 70 9 Hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen Side 72 2

3 Metode og gjennomføring 3

4 Metode og gjennomføring Formål Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan seksualitetsundervisningen i skolen oppleves blant elever i og i 1 VGS. Undersøkelsen kartlegger også hva som savnes av opplæring. Metode og utvalg For å nå målgruppen fikk elever tilsendt undersøkelsen per SMS. Dette er elever som fyller hhv 16 og 17 år i skoleåret, hvor de fleste vil være 16 år når undersøkelsen gjennomføres og går enten i eller i 1. VGS. Elevene er trukket tilfeldig på Kantar TNS sin befolkningsbase stratifisert etter kjønn og alder. Gjennomføring Undersøkelsen ble sent ut 11. mai. Siste intervju ble gjennomført 8. juni. 97% svarte innen 23. mai. Svarprosent I alt svarte 2433 elever, noe som gir en respons på 12,2 prosent. Dette vurderes som svært bra ved bruk av SMS som innsamlingsmetode. Ansvar Ansvarlig for undersøkelsen i Sex og samfunn er Anneli Rønes, kommunikasjonsrådgiver og Sara Rydland Nærum, politisk rådgiver. Roar Hind, Kantar TNS har gjennomført og rapportert undersøkelsen på oppdrag fra Sex og samfunn. 4

5 Svarprosent, frafall og vekting Frafall Frafallsanalysen viser at økende alder gir høyere respons, med hhv 9, 12 og 16 prosent svar fra aldersgruppene 15, 16 og 17 år. Samtidig er nettoutvalget (de som har svart) representativt ihht offentlig statistikk blant åringer som går i og i 1 VGS. Vi finner også at det er en noe høyere respons blant jenter enn gutter, 15 mot 10 prosent. Samtidig finner vi at det er klart flere jenter i utvalget enn hva det skulle vært ihht offentlig statistikk. Utvalget er ellers representativt når det gjelder fordeling på fylker. Vekting For å kompensere for skjevheter i frafall (kjønn), er undersøkelsen vektet på kjønn og geografi (fylke). Brutto/trukket Alder Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 14 år 0 0,0 4 0,2 4 0,2 15 år , , ,2 9,4 0,1 16 år , , ,5 12,1-0,1 17 år , , ,1 16,0 0, , , ,0 12,2 0,0 Brutto/trukket Nettoutvalget - uvektet Nettoutvalget - uvektet Vektet utvalg (SSB) Vektet utvalg (SSB) Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svarprosent Svarprosent Avvik off. stat. i % poeng Avvik off. stat. i % poeng , , ,4 9,6 12, , , ,1 14,7-12, , , ,5 12,1 0,0 Missing 12 0,5 12 0, , ,0 12,2 100,0 Vektet utvalg (SSB) Nettutuvalg (svar) Fylke Antall % Antall % Avvik i %- poeng Østfold 140 5, ,0 0,2 Akershus , ,9-1,3 Oslo 223 9, ,2-2,9 Hedmark 90 3,7 87 3,6-0,1 Oppland 90 3, ,8 1,1 Buskerud 130 5, ,4-1,0 Vestfold 117 4, ,1 0,3 Telemark 82 3,4 75 3,1-0,3 Aust-Agder 58 2,4 52 2,1-0,2 Vest-Agder 93 3, ,1 0,3 Rogaland 232 9, ,6 1,1 Hordaland , ,4 1,4 Sogn og Fjordane 58 2,4 55 2,3-0,1 Møre og Romsdal 133 5, ,9 0,4 Sør -Trøndelag 140 5, ,0 1,2 Nord-Trøndelag 70 2,9 74 3,0 0,1 Nordland 116 4, ,2 0,5 Troms 78 3,2 72 3,0-0,2 Finnmark 41 1,7 30 1,2-0, , ,0 0,0 5

6 Konklusjoner og oppsummering av hovedfunn 6

7 Konklusjoner Det er sjelden en ser at en undersøkelse blir så godt mottatt av målgruppen som denne. De aller fleste tilbakemeldinger gikk på at dette var en viktig og bra undersøkelse, at undersøkelsen var grei, fin, gode spørsmål, gode tema, at det var veldig bra at det ble gjort en slik undersøkelse, etc. Undersøkelsen viser at de aller fleste ungdommer (9 av 10) har hatt seksualitetsundervisning på skolen. Det er samtidig stor oppslutning omkring seksualitetsundervisningen. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualitetsundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Vel 5 av 10 mener også at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen. Så mange som 7 av 10 ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. Tilbakemeldingene fra elevene tilsier at seksualitetsundervisningen på skolene bør videreføres og gjerne styrkes. 7

8 Oppsummering av hovedfunn (i) 9 av 10 elever har hatt seksualitetsundervisning på skolen Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer, 1 av 10 oppgir ca timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Nær 4 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Vel 9 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Tema som ble tatt opp Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema. Tema (forts.) 9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer. 7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 6 av 10 hadde hatt kropp som tema. Vel 5 av 10 kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/ skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet. Nær 7 av 10 har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 8

9 Oppsummering av hovedfunn (ii) Tema (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i 10. klasse enn de som går i 1. videregående. Tema som savnes Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. Det som i første rekke nevnes er; Sex, sex generelt og knyttet til spesifikke problemstillinger, voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema. Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema. 9

10 Oppsummering av hovedfunn (iii) Fag det ble undervist i 5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag. 8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag. Hvem underviste og hvordan Mellom 6 og 7 av 10 har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster. Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen. Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen. Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere. De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 10

11 Oppsummering av hovedfunn (iv) Hvem og hvordan (forts.) 1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen. Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som så oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10). Hjelpemidler som ble benyttet Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen. Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 7 av 10 viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 11

12 Oppsummering av hovedfunn (v) Hjelpemidler benyttet (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 viser til at Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter. Påstander om seksualundervisningen Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen. Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «verken eller» eller «Vet ikke». 12

13 Oppsummering av hovedfunn (vi) Påstander (forts.) Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. Tiltak som kunne bidratt til en bedre seksualitetsundervisning På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer «ingen tiltak» da de mener undervisningen er god nok allerede. 13

14 Oppsummering av hovedfunn (vii) Hvem som bør stå for undervisningen 3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen. Hvilke tema bør inngå i skolens seksualitetsundervisning? Det som nevnes hyppigst er; prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser. Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen. Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 14

15 Andel som har hatt seksualitetsundervisning, hvor ofte og på hvilket trinn 15

16 Nær 9 av 10 oppgir å ha hatt seksualitetsundervisning på skolen, vel 10 prosentpoeng flere blant de som går i enn blant de i 1. VGS. 87% 9% 4% 91% 83% 87% 89% 6% 3% 11% 6% 1 3% 1 2% 88% 87% 9% 1 3% 4% 93% 81% 15% 4% 3% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 16

17 Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer. 1 av 10 oppgir ca timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. 5% 37% 31% 1 8% 9% 4% 41% 28% 1 9% 8% 6% 38% 28% 1 9% 1 5% 31% 35% 11% 9% 9% 6% 4 31% 1 6% 8% 6% 36% 31% 11% 9% 7% 5% 38% 3 1 8% 1 4% 34% 34% 12% 9% 7% 7% 41% 26% 9% 7% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Under 1 time Ca. 1-3 timer Ca. 4-7 timer Ca timer Flere enn 10 timer Vet ikke 17

18 Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 3% 3% 4% 2% 3% 3% 3% 2% 4%

19 Nær 4 av 10 (37 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 37% 41% 37% 36% 35% 36% 39% 39% 36%

20 Vel 9 av 10 (92 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 92% 94% 9 93% 91% 92% 93% 95% 89%

21 Hvilke tema ble tatt opp? 21

22 Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema 93% 94% 93% 93% 91% 9 95% 94% 91%

23 9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer 89% 88% 88% 9 88% 88% 9 91% 86%

24 6 av 10 hadde hatt kropp som tema 62% 61% 6 63% 64% 65% 59% 62% 62%

25 7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 69% 65% 66% 73% 68% 69% 69% 72% 65%

26 Vel 5 av 10 (53 prosent) kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. 53% 51% 49% 58% 51% 55% 51% 59% 45%

27 Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet 37% 44% 31% 38% 36% 4 34% 39% 35%

28 Nær 7 av 10 (68 prosent) har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. 68% 69% 64% 69% 71% 75% 61% 7 65%

29 Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 44% 49% 4 45% 41% 48% 39% 48% 39%

30 Mellom 3 og 4 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 35% 39% 33% 34% 36% 38% 32% 42% 27%

31 4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i enn de som går i 1. videregående 4 44% 34% 42% 39% 43% 37% 46% 33%

32 5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. 49% 47% 46% 53% 5 55% 43% 55% 42%

33 Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema 58% 6 56% 6 54% 61% 55% 62% 53%

34 Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema 47% 41% 51% 5 44% 48% 46% 49% 45%

35 Nesten 5 av 10 (47 prosent) oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. 47% 29% 24% 44% 52% 44% 46% 29% 28% 32% 27% 27% 2 24% 27% 34% % 26% 22% 44% 5 33% 25% 24% 25% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 35

36 Det som savnes mest er; Sex generelt og sex knyttet til spesifikke problemstillinger. I tillegg savnes mer informasjon om voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 36

37 I hvilke(t) fag har det vært undervist i? 37

38 5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 5% 5% 5% 4% 5% 6% 4% 5% 4%

39 20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 19% 14% 17% 24% 18% 17% 21% 25% 11%

40 15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag 15% 16% 15% 15% 16% 17% 14% 18% 12%

41 8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. 81% 73% 82% 86% 78% 78% 84% 85% 76%

42 Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag Trøndelag og Nord- 27% 37% 22% 22% 29% 27% 27% 26% 28%

43 Hvem holdt undervisningen og hvordan ble det undervist? 43

44 Mellom 6 og 7 av 10 (65 prosent) har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster 65% 59% 69% 67% 62% 65% 64% 64% 66%

45 Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen % 47% 48% 47% 41% 44% 48% 48% 43%

46 Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen 42% 39% 41% 47% 36% 41% 43% 44%

47 Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere 28% 17% 21% 3 29% 27% 29% 27% 48%

48 De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 35% 43% 12% 6% 3% 37% 44% 11% 5% 2% 32% 46% 13% 6% 3% 37% 42% 13% 5% 3% 35% 42% 1 7% 6% 4 39% 1 6% 5% 3 48% 14% 6% 2% 39% 43% 9% 5% 3% 3 44% 15% 7% 3% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 48

49 1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 5 53% 49% 47% 52% 56% 44% 52% 47% 33% 28% 3 29% 34% 3 26% 3 31% 11% 6% 14% 13% 9% 9% 13% 1 12% 7% 2% 7% 7% 8% 7% 1% 2% 2% 3% 6% 3% 8% 1% 6% 2% 8% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 49

50 3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen 29% 49% 22% 29% % 51% 48% 48% 49% 21% 22% 22% 24% 34% 23% 43% 55% 22% 22% 32% 25% 45% 53% 23% 22% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 50

51 Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. 19% 35% 26% 2 22% 16% 22% 17% 31% 38% 33% 4 23% 29% 26% 24% 24% 16% 19% 2 21% 18% 34% 36% 27% 25% 18% 21% 18% 2 34% 37% 28% 23% 19% 2 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Underviser Elever Både underviser og elever (i samspill) Vet ikke 51

52 Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10) 5 41% 8% 61% 54% 45% 43% 34% 39% 46% 46% 6% 8% 9% 11% 49% 51% 41% 42% 1 7% 47% 54% 46% 35% 6% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 52

53 Hva slags hjelpemidler ble benyttet i seksualitetsundervisningen? 53

54 Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 62% 58% 63% 64% 6 62% 62% 65% 57%

55 4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen % 42% 39% 41% 39% 43% 36%

56 Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 23% 22% 24% 25% 21% 22% 24% 25% 21%

57 Nær 7 av 10 (67 prosent) viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 67% 59% 69% 71% 66% 67% 67% 65% 69%

58 Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 28% 18% 23% 29% 3 27% 29% 28% 48%

59 Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 14% 15% 16% 13% 11% 14% 14% 15% 12%

60 Mellom 3 og 4 av 10 viser til Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 34% 31% 34% 36% 33% 34% 34% 36% 31%

61 8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 8% 1 1 6% 8% 7% 9% 7% 9% Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter

62 Påstander om seksualundervisningen i skolen 62

63 Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen, fordi det berører intime og private spørsmål. 66% 17% 1 2% 3% 2% 7 17% 8% 1% 3% 1% 67% 17% 11% 2% 2% 2% 64% 18% 1 2% 3% 3% 65% 15% 9% 4% 4% 2% % 3% 4% 3% 72% 14% 8% 2% 2% 1% 66% 18% 9% 2% 3% 2% 67% 16% 11% 2% 3% 1 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 63

64 Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. 46% 22% 11% 8% 12% 1% 44% 24% 1 7% 13% 1% 48% 22% 1 7% 12% 1% 48% 2 11% 8% 12% 2% 41% 25% 12% 9% 13% 1% 36% 25% 15% 1 13% 2% 56% 2 6% 5% 11% 1% 46% 22% 11% 7% 12% 1% 46% 22% 11% 8% 12% 1% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 64

65 Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. 16% 27% 25% 23% 7% 2% 12% 28% 25% 26% 8% 2% 2 28% 23% 21% 6% 2% 15% 26% 26% 24% 7% 2% 17% 27% 24% 21% 8% 3% 14% 23% 26% 25% 9% 3% 18% 32% 23% 21% 5% 1% 16% 25% 23% 26% 8% 2% 16% 31% 26% 2 5% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 65

66 Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «Verken eller» på påstanden eller «Vet ikke». 5% 6% 2 26% 42% 2% 5% 8% 2 25% 41% 1% 3% 5% 18% 25% 46% 2% 5% 6% 23% 24% 4 2% 5% 6% 16% 31% 4 2% 5% 9% 23% 26% 35% 2% 4% 4% 17% 26% 48% 2% 5% 7% 21% 24% 42% 2% 4% 5% 18% 28% 42% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 66

67 Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. 8% 1 28% 22% 26% 5% 8% 11% 28% 22% 27% 5% 8% 9% 27% 25% 26% 5% 9% 9% 29% 22% 26% 5% 9% 11% % 5% 8% 11% 28% 2 27% 6% 8% 9% 29% 24% 25% 4% % 22% 27% 5% 6% % 25% 5% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 67

68 Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. 4% 4% 1 27% 53% 2% 6% 3% 1 28% 51% 1% 3% 3% 11% 25% 55% 3% 4% 4% 12% 27% 52% 2% 4% 4% 8% 29% 52% 3% 6% 5% 13% 29% 44% 3% 3% 3% 7% 26% 61% 1% 4% 4% 11% 28% 51% 2% 4% 3% 1 26% 54% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 68

69 Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. 4% 7% 33% 27% 25% 4% 7% 8% 3 29% 24% 2% 3% 8% 33% 27% 26% 4% 3% 6% 36% 25% 25% 4% 6% 7% 3 28% 23% 6% 6% 9% 33% 25% 23% 5% 3% 5% 32% 29% 27% 3% 4% 7% 32% 27% 26% 4% 5% 7% 34% 27% 23% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 69

70 Tiltak som kan bidra til en forbedring av seksualundervisningen 70

71 På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer ingen da de mener undervisningen er god nok allerede. 15% 35% 54% 39% 52% 32% 17% 32% 55% 44% 56% 33% 14% 36% 54% 37% 49% 35% 16% 37% 52% 37% 51% 31% 14% 36% 56% 39% 52% 32% 21% 28% 44% 31% 42% 28% 9% 43% 64% 48% 62% 37% 19% 33% 49% 36% 47% 32% 11% 38% 6 44% 57% 34% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ingen, jeg synes seksualitetsundervisningen er god At et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres At elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål At de som holder undervisningen fikk mer kompetanse og kunn At skolen henter inn eksterne som holder seksualitetsunderv At elever i større grad kan være med å utforme seksualitets 71

72 Hvem som bør gjennomføre seksualundervisningen 72

73 3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 31% 26% 36% 37% 21% 32% 31% 32%

74 2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen 21% 16% 24% 24% 18% 22% 21% 23% 19%

75 Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen 75% 64% % 73% 76% 75% 75%

76 Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 58% 69% 54% 53% 6 52% 65% 55% 63%

77 Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 3% 3% 3% 4% 3% 2% 4% 3% 4%

78 På åpent spørsmål om hvilke tema som bør inngå i skolens seksualundervisning, nevnes prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser hyppigst. Order sex er fjernet, da de fleste knytter dette til noe annet 78

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Bå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien. od,,,, i n. lavest. ,evne. Rapport fra en undersøkelse blant kommunene. September 2005

Bå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien. od,,,, i n. lavest. ,evne. Rapport fra en undersøkelse blant kommunene. September 2005 1 Bå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien T od,,,, i n nu lavest,evne Rapport fra en undersøkelse blant kommunene September 2005 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Ordninger for barnefamiliene

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Resultater NNUQ Altinn

Resultater NNUQ Altinn Resultater NNUQ2 2010 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 15. juni til 8.

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004 1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Supplerende tildelingsbrev

Supplerende tildelingsbrev Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014 Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Topplederundersøkelsen TNS.. Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 Innvandrere i norske virksomheter

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen:

NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen: NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. I hvilket fylke ligger kommunen: 0 9 8 7 6 5 8.% 9.% 8.7%.8% 6.%.8% 6.% 7.8% 5.%.%.8%.5%..% 5.% 5.%.8%.9% 0.% 5 6 7 8 9 0 5 6 7 8 9 Østfold Akershus

Detaljer

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene 1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Nasjonale samarbeidskonferanser om skolemiljøet 2014 1 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2007 og 2010)

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. September 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011 Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Juli 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. Mai 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. September 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. November 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Mars 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2017

Om tabellene. Oktober 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer