Språkløftet. Håndbok for den flerkulturelle barnehagen

Transkript

1 Språkløftet Håndbok for den flerkulturelle barnehagen 2011

2 Håndbok for den flerkulturelle barnehagen Bakgrunnen for denne håndboka er det treårige prosjektet SPOKUS (Språk i fokus) som ble gjennomført i perioden Fredrikstad kommune var da én av 9 kommuner del av Språkløftet, et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Språkløftet hadde bl.a. følgende mål Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder Utjevne sosiale forskjeller og styrke barn og unges læringsutbytte Gi foresatte/ mødre til disse barna opplæring i norsk Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper Spokus startet med språkkartlegging ved kommunens helsestasjoner i 2007, og et utvalg på 30 barn ble gitt plass og fulgt opp gjennom tiden i barnehagen og de to første årene av barneskolen. Oppfølgingen bestod i ulike tiltak rundt språkstimulering og språkkartlegging. Disse tiltakene fulgte barna i overgangen mellom barnehage og skole. Tiltak og praksis i forbindelse med oppfølgingen av disse barna er dokumentert. I tillegg til praksisutvikling og samarbeid mellom ulike relevante kommunale instanser rundt det enkelte barn ble barnas foreldre gitt tilbud om opplæring i norsk for bedre å kunne støtte barnas språkutvikling i hjemmet. Ansatte i Spokus virksomhetene fikk kurs i flerspråklighet, andrespråkslæring, språkstimulering, språkkartlegging og flerkulturalitet i samfunn, barnehage og skole. Det ble utviklet et eget kartleggingsverktøy for barnehagene, og den norskspråklige utviklingen til hvert av fokusbarna ble fulgt opp gjennom halvårlige kartlegginger. Følgende barnehager og skoler var med i SPOKUS: Domkirken, Jernbanegata med St. Croix, Leie, Løen, Treffpunktet, Trosvik, Roselia og Lurvelegg barnehage; Cicignon, Kjølberg, Nøkleby, Trara og Trosvik skole; Denne håndboka er ment som en veiledning i hvordan man kan legge til rette for utvikling av en flerspråklig barnehage. Håndboka er ført i pennen av lektor Ragnar Arntzen HiØ og utviklet i et samarbeid med de 13 virksomhetene, som har deltatt i det nasjonale prosjektet Språkløftet i Fredrikstad kommune. Bilder er fra Leie barnehage. 2

3 INNHOLD Kapittel 1: Rammer Kapittel 2: Noen kjennetegn ved den flerkulturelle barnehagen med fokus på ledelse Kapittel 3: Kunnskap om flerspråklighet i den flerkulturelle barnehage Kapittel 4: Synliggjøring av det kulturelle og språklige mangfold Kapittel 5: Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Kapittel 6: Observasjon og kartlegging av språk Kapittel 7: Samarbeid mellom foreldre og barnehage Kapittel 8: Ressurser om det flerkulturelle og flerspråklige Kapittel 1 RAMMER Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver, Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. Rammeplan for barnehagen (2006) Det finnes mange måter å være norsk på, og det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse Personalet må vise forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og gi dem erfaringer som styrker deres norskspråklige utvikling Kunnskapsdepartementet har utgitt ressursheftet Flerspråklige barn i barnehagen, Dette ressursheftet finner du også på Internett, bl.a. på nettstedet til NAFO 3

4 Kapittel 2 Noen kjennetegn ved den flerkulturelle barnehage Ledelsen anser at det flerspråklige og det flerkulturelle er en ressurs for barnehagen Hele personalet har kunnskap om den flerkulturelle barnehagen, og flere får kompetanse i språkstimulering av flerspråklige barn gjennom Videre- og etterutdanningskurs Erfaringsutveksling og kunnskapsspredning i virksomheten Barnehagens pedagogiske profil: Alt vi gjør er språk Språkstimulering og flerspråklighet står ofte på dagsordenen: At vi snakker om det ofte, gjør at stadig nye ideer dukker opp Barnehagen tematiserer språk på avdelings- og personalmøter: Hva gjør vi med språkstimuleringen? Hvordan sikrer vi at alle barna har en god språkutvikling? Hvordan er språkstimuleringen sikret i de ulike aktivitetene? Språkobservasjon og språkkartlegging er del av det ordinære arbeidet, og drøftes kontinuerlig i personalet Gode rutiner for erfaringsutveksling og kunnskapsspredning på avdelingen og mellom avdelingene Involvere og integrere de tospråklige assistentene i barnehagens ordinære virksomheter, f.eks. ved at Assistentene følger samme pedagogiske retningslinjer som de ordinære avdelingene Assistentene arbeider med de samme temaer og opplegg som de ordinære avdelingene De flerspråklige barna har forarbeid på morsmålet i forhold til de ulike aktivitetene og temaene Foreldrene involveres i arbeidet med barnas språkutvikling, f.eks. ved å Sende med barna nøkkelord hjem; flere barnehager har positive erfaringer med å gi barna en slags hjemmelekse Ta opp eventuelt fravær med foreldrene Vise foreldrene dokumentasjon av barnas språkutvikling Det er gode rutiner for overgang mellom barnehage og skole. Personalsammensetningen vil på sikt gjenspeile det språklige og kulturelle mangfoldet som barna representerer. 4

5 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokus-barnehager At vi snakker om det ofte, gjør at nye ideer stadig dukker opp. Vi er etter hvert blitt et svært samkjørt personale. Når noe nevnes den ene dagen av pedleder, har assistenten allerede tatt tak i dette neste dag. Vi har fått svært strukturerte dager, noe som faktisk også har ført til at vi er blitt mer fleksible. Viktigheten av å skape Den gode bølgen : Kunnskap utprøving man lykkes man blir inspirert til å gjøre nye ting De ansatte blir oppfordret til å prøve ut ideer og ting de brenner for. Det har status. Vi trenger noen med spisskompetanse, som virkelig har kompetanse på feltet, som kan gå foran, som kan være nyttige samtalepartnere Vi lar assistentene få ukeplaner; Vi har god erfaring med å gi assistentene oppskrifter på hva de skal gjøre og hvordan o Assistentene opplever dette som svært positivt o Assistentene blir inspirert av disse oppskriftene til videre arbeid og nye ideer Vi trenger påfyll av kunnskap underveis og vi lærer opp hverandre Vi må jobbe med språket hele tida Viktig å forplikte foreldrene Alle blir inspirert av å lykkes Vi bare bestemte oss: Dette skal vi bli gode på 5

6 OPPFØLGING OG EVALUERING Momenter Hvor står vi? Planer Kommentarer og ideer Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (fra Rammeplanen) Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne (fra Rammeplanen) Språkstimulering i en flerspråklig gruppe Flerspråklighet på dagsordenen i personalet Inkludering og involvering av tospråklige assistenter Foreldreinvolvering Kompetanseheving Overgang barnehage skole De to sitatene er hentet fra Rammeplan for barnehagen 6

7 Kapittel 3 Personalets kunnskap om det flerspråklige Rammeplanen for barnehagen sier bl.a.: Barnehagen skal sørge for at tospråklige barn får en positiv tospråklig utvikling Om flerspråklige barn Et godt utviklet morsmål er viktig for god språkutvikling på norsk Foreldre må bruke det språket de behersker best sammen med barna; som regel vil det være morsmålet. Det er viktig at de flerspråklige barna også har norskspråklige venner i barnehage og nærmiljø Enkelte minoritetsspråklige barn kan ha en lengre periode der de er tause, av og til opp mot et halvt år, og i enkelte tilfeller enda lengre. Da er det viktig at man søker råd og veiledning hos erfarne førskolelærere og andre fagfolk med særlig kompetanse på flerspråklighet Det må stilles like høye forventninger til flerspråklige barn som majoritetsspråklige Selv om enkelte flerspråklige barn kan ha kommet kort i den norskspråklige utvikling, må de få kognitivt utfordrende og aldersadekvate oppgaver Andrespråksutvikling Det tar ca 1-2 år å utvikle et hverdagsspråk på et nytt språk dersom man utsettes for intensiv språkstimulering Det tar ca 4-7 år å utvikle et andrespråk som barna kan bruke som instrument for læring OBS Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter på et nytt språk fordi Barn lærer ofte uttale raskt Barn lærer ofte raskere de mest hverdagslige ord og uttrykk Når det gjelder andre deler av språket, som en mer kompleks setningsstruktur, bredde og dybde i ordforrådet, nyansert og presis språkbruk, tar dette svært lang tid, også for barn Derfor er det viktig med systematisk observasjon av flerspråklige barns språkutvikling, både på morsmålet og på norsk. 7

8 Flerspråklige barn som ikke har aldersadekvate ferdigheter i norsk, trenger ekstra språkstimulering. EGENEVALUERING Kunnskapsområder Flerspråklighet og språkstimulering av flerspråklige barn Kurs, presentasjoner, drøftinger i personalet Planer, kommentarer og ideer Andrespråksutvikling Om dybdespråk og ordforråd Om hverdagsspråk og kunnskapsspråk Om språkobservasjon/språkkartlegging av flerspråklige Kompetanseutvikling i andrespråksutvikling og flerspråklighet i personalet 8

9 Kapittel 4 Synliggjøring av det kulturelle og språklige mangfold Barnehagens fysiske rom gjenspeiler barnas kulturelle og språklige mangfold, f.eks. ved at Barn og pårørende ønskes velkommen på sitt morsmål (se Lexin eller Bildetema) Barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen På veggene henger det bilder, gjenstander og illustrasjoner fra ulike verdensdeler og ulike kulturer Ukas ord : Hver uke lærer alle et ord på barnas ulike morsmål Alfabet i andre skriftspråk Nasjonaldager og høytider i ulike kulturer markeres Det fins lekmateriell fra andre kulturer Bøker og andre ressurser Barnebøker på barnas ulike morsmål Eventyr og fortellinger også fra andre kulturer enn den norske Pekebøker og andre barnebøker som på ulike måter speiler det flerkulturelle samfunn Lydbøker på andre språk Foreldrene brukes som kulturelle konsulenter og ressurser Foreldrene inviteres til å bidra med rim og regler, sanger, sangleker og lignende Internasjonale merkedager Den internasjonale morsmålsdagen, 21.februar Den europeiske språkdagen, 26.september FN-dagen, 24.oktober 9

10 EGENEVALUERING Det kulturelle mangfold Våre ressurser; Tiltak Kommentarer og ideer Barnehagens rom - Ankomst - Avdelinger På veggene - Bilder og illustrasjoner - Plakater - Høytider og nasjonaldager i ulike kulturer Bøker og andre ressurser - Bøker på barnas morsmål - Eventyr og fortellinger fra andre kulturer - Bøker som speiler det kulturelle mangfold - Lekemateriell fra andre kulturer - Vi bruker foreldrene som ressurser ved å Vi markerer følgende høytider og festdager, i tillegg til påske, 17.mai og jul Annet 10

11 Kapittel 5 Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen De små tingene som kan få store konsekvenser Gode språklæringssituasjoner består bl.a. i å hjelpe barna med å lage en klar og tydelig kontekst ( kontekstualisering ). Dette kan man f.eks. gjøre ved å sette det nye stoffet inn i en mer kjent sammenheng Samtale om barnas tidligere erfaringer Pedagogen peker og benevner Pedagogen tegner, viser og forteller og samtaler Konkretisering ved laborative arbeidsformer : veie, måle, bruke sansene, utforske Finne svar på barnas spørsmål Gå ut i virkeligheten På tur i skog og mark På brannstasjonen, Trekke virkeligheten inn i barnehagen Tegne og samtale om det man har opplevd Se på bilder og samtale om Ha med ting fra turen og samt Flerspråklige barn som ikke har aldersadekvate ferdigheter i norsk trenger ekstra for- og etterarbeid når man skal o Jobbe med et nytt tema, et nytt emne o På tur o Lese en ny fortelling eller bok Eksempler på forarbeid når man skal på tur o Hvor skal vi dra? o Når skal vi dra? o Hvorfor skal vi dit? o Hvordan skal vi komme oss dit? o Når går bussen? o Hvor langt er det å gå? o Hva må barna ha med seg? o Skal vi ha med noen sanger? Ellinger? Fortellinger? Leker? Eventyr? Soppbok 11

12 Vær obs på at enkelte flerspråklige barn kan ha store mangler når det gjelder norske ord fra intimsfæren, hjemmelivets arena (og det er jo en vesentlig del av majoritetsspråklige barns ordforråd) Eksempler på generelle språkstimuleringstiltak o Språklæring skjer hele tida; fra barnet kommer til det går hjem; Det er viktig at man er seg dette bevisst o At man benytter de ulike anledninger til språklæring (uten å overdrive!) o At språkstimulering og språklæring skjer i lystige former o At barnet trives, har det bra og er inkludert i dagens ulike aktiviteter o At man ofte arbeider i mindre grupper med 3-4 barn, og der man veksler mellom rene flerspråklige grupper og å blande norskspråklige og flerspråklige OG driver daglig med o Rim, regler, ellinger (= god uttaletrening) o Sanger og sangleker og lek i det hele tatt (= lystbetont språklæring) o Eventyr og fortellinger (muntlig, delvis dramatisert, vha språkposer og lignende) og dramatisering (= rikt ordforråd) Musikk-stunden er en flott anledning til språkstimulering og lystig arbeid med språket All rytmisk bruk av språket styrker språklæring, og styrker språkbevissthet Talekor og sang er god og lystig uttaletrening; trening på tydelig tale Lek med språkets klang og rytme en fin invitasjon til å undre seg over språk Lær sanger, rim og regler utenat også tekster fra andre kulturer og på andre språk Ekskursjoner og turer er fantastiske anledninger til språklæring; men husk å ta med kamera; snakk om bildene etterpå, bygg ut ordforrådet 12

13 Snakk om turen på forhånd (forventinger og ordforråd) ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder Samtal om turen etterpå ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder La barna tegne fra turen og samtale om det de tegner Turer i nærmiljø er særdeles viktige for flerspråklige som ikke er kjent i nærmiljøet Rundt-bordet-aktiviteter er ofte gode språkstimuleringssituasjoner; tegne og samtale om det man tegner; Man skal f eks tegne eller modellere dyr; bruk fem minutter på å styrke ordforrådet omkring dyr; ord begreper, beskrivelser, egenskaper Lage enkle kostymer til små skuespill og framføringer; snakk om arbeidsprosessene, redskapene, verktøyet Ingen barn skal kunne velge bort de rolige tegne-, formings- og samtaleaktivitetene rundt bordet Natur, miljø og teknikk; Viktig å få ta i bruk alle sansene i språklæring (se, lytte, lukte, smake, kjenne); Bring ting fra naturen inn i barnehagen Ta barna ut i naturen Ha et forarbeid (forventinger, det sentrale ordforråd) ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder Ha et etterarbeid; se på bildene Eksempel på etterarbeid når man har vært på tur Tegne og male fra turen, selvsagt, men også Ta fram forarbeidet! Hva var det vi så? Hva så vi ikke? Hvorfor det Hvilke ord var det vi introduserte i forarbeidet er de på plass Tegne fra og samtale om turen Se på bildene og tingene fra turen og samtale og benevne Lage plakater fra turen (som selvsagt henges opp på veggen) Barnas tegninger Hva barna har sagt og fortalt (skrift og skribling) Hva barna har lært 13

14 Bilder Nøkkelord? Og plakaten viser pedagog og barn til foreldre når de kommer og henter Lesing Språk i barnebøker har ofte et mye rikere ordforråd enn det muntlige hverdagsspråket, - og vil derfor være god språkstimulering for alle FORARBEID: Samtal først om det som skal leses før høytlesninga; se på og samtal om bilder og illustrasjoner, tittel, personer, miljø, handling Ha en muntlig gjenfortelling med konkreter og illustrasjoner av teksten før høytlesninga Dersom barnehagen har tospråklig assistanse, bør barnet få arbeide med den samme teksten på morsmålet TEKSTARBEID Det er en fin støtte for mange barn at den som leser, veksler mellom lesning og muntlig fortelling Stopp underveis i lesninga og samtal om det som leses; o Samtal om hvorfor ting skjer og ikke skjer o La barna gjette hva de tror kommer til å skje ETTERARBEID: La barna tegne og fortelle, dramatisere og lage bok etter at de har blitt lest for Les høyt for barna Hvorfor ikke hver dag!? Anbefal bøker for foreldrene, på norsk og på morsmålet Fortell foreldrene om hvilke bøker dere holder på med Bruk biblioteket Fortell om biblioteket til foreldrene 14

15 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokus-barnehager - Måltidet er en god språkstimuleringssituasjon; her er masse konkreter, det er språket i bruk, masse gjentakelser, faste rutinger. Hos oss er det ingen voksensnakk mellom de voksne under måltidet. Det er forbudt, vi skal ha fokus på barna, og være gode samtalepartnere for dem. - Vi har mandagsmøte og fredagsmøte med barna (3-6år), både for å sikre barna medbestemmelse, men også med tanke på språkstimulering: På mandagsmøtene planlegger vi uka ved hjelp av konkreter og tegninger. På fredagsmøtene evaluerer vi uka som har gått ved hjelp av bilder fra ukas aktiviteter: Hva har vi gjort? Hva husker vi? Hva synes vi om de ulike aktivitetene - Vi lager ukeavis sammen med barna. Her bruker vi bilder vi har tatt og tegninger barna har laget, og skriver ned noe av det barna forteller til bildene og tegningene. Ukeavisa henger vi opp på avdelingen, og lar barna vise avisa til foreldrene sammen med en ansatt - Det er viktig å lage materiale sjøl også, helst sammen med barna. Snakkepakka kan inspirere til å lage ting sjøl. Man får et eget forhold til det man har laga sjøl. Og så er det så mye god språkstimulering i de ulike arbeidsprosessene med saks og lim og annet verktøy - Her er det blitt obligatorisk for barna å være med i lesegrupper. De som ikke liker lesing, får moro-bøker (sprett-opp-bøker, putte-oppi-bøker). Enkelte barn får oppgaver før lesinga, de skal f.eks. finne spesielle ting eller bestemte personer. Det ser ut til å virke motiverende. - Samlingsstundene må være morsomme. Vi prøver alltid å legge inn overraskelser og artige ting. Vi voksne må derfor forberede samlingsstundene skikkelig. Barna skal glede seg til samlingsstundene og det gjør de! Vi også, forresten! - Ingen barn må få velge seg bort fra de språklig sett mer utfordrende situasjonene. - Vi voksne spesialiserer oss på bestemte bøker som vi blir skikkelig gode på, bøker som vi jobber med over tid. Det gjør arbeidet med bøker mer spennende og interessant. - Det tar ikke mer tid hele tida å ha fokus på språk og det å også planlegge temaene språklig. Det blir bare en ekstra utfordring og litt mer spennende. Det er jo faktisk morsomt å jobbe med språk! 15

16 EGENEVALUERING Språkstimuleringsaktiviteter Planer Kommentarer og ideer Generelle språkstimuleringstiltak Rim, regler og sangleker Eventyr og fortellinger Barnebøker og høytlesning Turer og andre aktiviteter med forog etterarbeid Natur og språklæring Musikk og språkstimulering Annet Kapittel 6: Observasjon og kartlegging av språk Overordna perspektiv: Barna er kompetente subjekter Alle barn har ressurser, og de kan så mye Barna må være medbestemmende subjekter i egen kartlegging Det må stilles samme høye krav og forventninger til alle barn Få barna til å våge, gjøre noe, ta plass, vise fram noe, si noe for de andre Barn underpresterer ofte i testsituasjoner Tilfeldige observasjoner er et for spinkelt grunnlag til å kunne danne seg et godt bilde av barnas verbalspråk 16

17 Observasjon og/eller kartlegging av språk må bli integrert i det ordinære arbeidet Hvorfor observasjon og kartlegging? Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter på et nytt språk fordi Barn lærer ofte uttale raskt Barn lærer ofte raskere de mest hverdagslige ord og uttrykk Når det gjelder andre deler av språket, som en mer kompleks setningsstruktur, bredde og dybde i ordforrådet, nyansert og presis språkbruk, tar dette svært lang tid, også for barn Derfor er det viktig med systematisk observasjon av flerspråklige barns språkutvikling, både på morsmålet og på norsk. Gode rutiner for observasjon og kartlegging av språk (OKS) La alltid observasjon og kartlegging av språk være tema på alle personalmøter og la pedagogisk personale presentere noe (man har med seg et opptak, et notat, en transkribering og lignende) Det er enklere å integrere OKS i det ordinære arbeidet dersom temaer, turer og prosjekter også forberedes språklig og skriftlig ( Vi skriver og skribler alltid ); gjerne ute på avdelingene der barna er Former for OKS Notater/nedskrivinger i hverdagslige situasjoner Lydopptak (med og uten transkribering) av FORTELLINGER Videoopptak Samarbeidende (gjen-) fortellinger Monologer Samhandling Bevisstgjøring på arbeidsformer og arbeidsmåter; Av og til er det bare små justeringer som skal til for å gå fra det brukbare til det helt gode o Lytt/Se på opptaket sammen med en eller flere kolleger o La barna få høre, se og gjerne kommentere opptak 17

18 Mapper (bilder og tegninger, skriblinger, nedskrivninger av barnas tale) som er tilgjengelig for barna og brukes i foreldresamtaler EGENEVALUERING Rutiner for observasjon og kartlegging av tospråklige Planer Kommentarer og ideer Vi observerer og kartlegger tospråklige gjennom å Former for språkkartlegging - Notater - Lydopptak - Video - Annet Vi bruker språkkartlegginga til å 18

19 Kapittel 7 Samarbeid mellom foreldre og barnehage Foreldre og barnehage har samme mål for barnet: Barnet skal ha god språkutvikling, på morsmålet og på norsk Barnet skal stilles godt rustet til skolestart Om flerspråklighet Flerspråklighet er en verdifull ressurs, både for den enkelte og for samfunnet Det er viktig for alle å ha et solid morsmål Godt morsmål er viktig for at barnet skal bli god i norsk Barn lærer mye språk i lek og samvær med andre jevnaldrende Vennskap er en sterk motivasjon for å lære mer språk Informer foreldrene om hvor lang tid man må regne med det tar å utvikle et andrespråk (se kap 3), og om hvor viktig det er å holde motivasjonen oppe. Bruk gjerne observasjoner, lyd- og videoopptak og kartlegging (notater, barnas tegninger osv) som utgangspunkt for samtale om barnets språkutvikling Morsmål som minoritetsspråk Barn som vokser opp i et land der morsmålet ikke er majoritetsspråk, får ofte langt mindre variert erfaring med morsmålet. Hjemmet må sørge for at barnet får rikelig og variert språkstimulering på morsmålet slik at barnet får god språkutvikling. Eksempler på god språkstimulering er Lek, spill og samhandling Samtale med barnet om hva det har opplevd i barnehagen La barnet fortelle om barnehagen gjerne på morsmålet, eller det språket det foretrekker Foreldre og søsken forteller for barnet (eventyr, barndomsminner, familien ), og samtaler om det man forteller Se på, bla i og samtale om bildebøker La barnet fortelle om bøker det har arbeidet med i barnehagen La barnet tegne, fortelle, vise og forklare 19

20 Foreldre forteller og samtaler om egen barndom Lær barnet sanger, rim og regler og eventyr fra egen oppvekst Norsk Hvordan kan barnehage og hjem stimulere og legge til rette for At barnet også har venner som snakker norsk på fritiden At barnet hører mye norsk; ofte er i norsktalende miljøer At barnet også ser på norsk barne-tv, hører på barnetimen ol At barnet er med på turer og andre arrangementer i barnehagen Informasjon om aktiviteter, bøker og bibliotek fra barnehagen Barnehagen informerer og samtaler om biblioteket (se på og låne bøker og tegneserier, låne barnefilmer, bruke pc, eventyrstund ). Barneavdelingen har og kan skaffe bøker og materiell på mange ulike språk Fortell om hvilke bøker dere holder på med ved henting Anbefal bøker La barna låne med seg bøker hjem Barna presenterer bok for foreldrene Snakk om bøker og bibliotek på foreldremøter Vis foreldrene hva barnehagen holder på med Vis fram leker Vis fram (kopier av) eventyr og fortellinger Vis fram bilder av dagens aktiviteter Vis fram bildebøkene Involver! Engasjer! Motiver! 20

21 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokusbarnehager - Vi har fått en god del interessant materiale (klær, bilder, plakater ol) fra foreldre, etter at vi informerte om at vi ønsket å se ut som en flerkulturell barnehage - Av og til får vi en av foreldrene til å ta en liten samlingsstund med en gruppe av barna, for å vise fram noe eller for å lære oss en sang - Vi fikk en av foreldrene til å komme på et personalmøte for å informere oss litt om ramadan, og gi oss ideer til hvordan vi kunne markere dette i barnehagen - Vi arrangerte den kurdiske nasjonaldagen (Newroz, 21.mars). Vi spilte kurdisk musikk og barna danset. De kurdiske barna hadde med festklær. Jeg laget kurdisk mat og det ble en fin fest. De kurdiske foreldrene var veldig stolte av å vise frem draktene sine. Dette er en tradisjon vi vil fortsette med. - Med noen av foreldrene er vi nødt for å gjøre avtaler enkeltvis for å få dem til å komme - Av og til har vi formøter med de flerspråklige foreldrene, med og uten tolk - Vi har fast tilbud om formøte for de flerspråklige foreldrene når vi skal ha foreldremøte - Når vi skal ha foreldremøter, er barna med på å lage invitasjoner - Enkelte av foreldrene er bekymret for at barna bruker morsmålet mindre og mindre, og norsken brer seg i hjemmet - Vi inviterte til kino for foreldrene; Det ble fullt hus, og alle foreldrene kom. Vi viste bilde av ett og ett barn, fortalte hvem som var foreldre og hvilket land de kom fra. Så viste vi videoopptak med barna deres i hovedrollene; stoppet litt underveis, f.eks. ved påkledning, fortalte hva slags tøy barn trenger i barnehage. Vi fikk gitt masse informasjon, og foreldrene hygget seg. - Enkelte av foreldrene vil ikke at barna skal være med på arrangementer de mener er kristne, som f.eks. nisseverksted og teater i kjelleren på kirken. 21

22 Foreldresamtale, (viktig at dette blir en SAMTALE, ikke et intervju) dato Temaer Høst 20 Vår 20 Kommentar Barnets ferdigheter og utvikling på morsmål Barnets ferdigheter og utvikling på norsk (vise dokumentasjon på barnets ferdigheter) Hva er god språkstimulering Liker barnet å fortelle for foreldre og søsken? Fortellinger og høytlesning i barnehagen og i hjemmet Hvordan kan foreldre og barnehage samarbeide om barnets språkutvikling? Evt. 22

23 Kapittel 8 Ressurser til den flerkulturelle barnehagen Språkstimuleringsmateriell Snakkepakken Språkposer Språksprell Språkglede (div spill, cd, foreldrehefter på ulike språk mm) Internett Nafo, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. har masse stoff om flerspråklig arbeid i barnehage og skole ( Senter for leseforskning ( Det flerspråklige bibliotek ( Bildetema, flerspråklig og interaktiv og illustrert ordbok ( Lexin (flerspråklige ordbøker på arabisk, kurdisk, tyrkisk, thai, somali, polsk m fl) ( Bringsværd: Når to er sinte på hverandre (bildebok med tekst og tale på norsk, sorani, urdu, somali) Nettsted for de minste (Tønsberg folkebibliotek) Dyrelåter på 20 språk HC Andersens eventyr på 153 forskjellige språk Gratulerer med språket (video som barnehager kan vise til foreldre, Lesesenteret) Jeg vil spise et barn (Video om arbeid med litteratur, Lesesenteret) Muntlig Hvem er jeg? (Video om muntlig arbeid med språket, Lesesenteret) Lesehulen (opplevelsessted som introduserer bøker gjennom lyd, bilde og interaktivitet) Lesevenner (samarbeid skole, barnehage og bibliotek i Lørenskog) Kulturbro, forlag som utgir flerspråklige bøker (ideell stiftelse for utvikling av barnebøker på urdu) 23

24 Tospråklige barnebøker Den virvlende hijab (norsk, eng, albansk, arabisk, bengali, gujarati, kinesisk, persisk osv osv; se det flerspråklige bibliotek) Ali Baba og de 40 røvere Den lille røde høna Islamsk kunst Den virvlende hijab Gåsefabler Min tospråklig snakkende ordbok Parallelltekstet Engelsk- albansk, arabisk, bengali, gujarati, kinesisk, persisk osv osv; se det flerspråklige bibliotek) Farmer duck Samiras Eid Sahir goes to the dentist Tom and Sofia start school My talking dictionary Mange av disse bøkene kan bestilles gjennom Tanum bokhandel Ressurshefter og faglitteratur Barn i flerspråklige familier, Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og helsestasjoner, utgitt av Nafo og Utdanningsdirektoratet (kan lastes ned fra nettsiden til Nafo, Barn i flerspråklige familier) ( Flerspråklig arbeid i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2010 (kan lastes ned fra nettsiden til Nafo) 24

25 Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2009 (kan lastes ned her) Hoel, Trude mfl.: Lesefrø, Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen, Cappelen Damm 2011 Kibsgaard og Husby: Norsk som andrespråk, barnehage og barnetrinn, Universitetsforlaget 2009 Sandvik og Spurkland: Lær meg norsk før skolestart, Cappelen 2009 Wagner m.fl.: Det flerspråklige mennesket, Fagbokforlaget