Språkløftet. Håndbok for den flerkulturelle barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språkløftet. Håndbok for den flerkulturelle barnehagen"

Transkript

1 Språkløftet Håndbok for den flerkulturelle barnehagen 2011

2 Håndbok for den flerkulturelle barnehagen Bakgrunnen for denne håndboka er det treårige prosjektet SPOKUS (Språk i fokus) som ble gjennomført i perioden Fredrikstad kommune var da én av 9 kommuner del av Språkløftet, et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Språkløftet hadde bl.a. følgende mål Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder Utjevne sosiale forskjeller og styrke barn og unges læringsutbytte Gi foresatte/ mødre til disse barna opplæring i norsk Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper Spokus startet med språkkartlegging ved kommunens helsestasjoner i 2007, og et utvalg på 30 barn ble gitt plass og fulgt opp gjennom tiden i barnehagen og de to første årene av barneskolen. Oppfølgingen bestod i ulike tiltak rundt språkstimulering og språkkartlegging. Disse tiltakene fulgte barna i overgangen mellom barnehage og skole. Tiltak og praksis i forbindelse med oppfølgingen av disse barna er dokumentert. I tillegg til praksisutvikling og samarbeid mellom ulike relevante kommunale instanser rundt det enkelte barn ble barnas foreldre gitt tilbud om opplæring i norsk for bedre å kunne støtte barnas språkutvikling i hjemmet. Ansatte i Spokus virksomhetene fikk kurs i flerspråklighet, andrespråkslæring, språkstimulering, språkkartlegging og flerkulturalitet i samfunn, barnehage og skole. Det ble utviklet et eget kartleggingsverktøy for barnehagene, og den norskspråklige utviklingen til hvert av fokusbarna ble fulgt opp gjennom halvårlige kartlegginger. Følgende barnehager og skoler var med i SPOKUS: Domkirken, Jernbanegata med St. Croix, Leie, Løen, Treffpunktet, Trosvik, Roselia og Lurvelegg barnehage; Cicignon, Kjølberg, Nøkleby, Trara og Trosvik skole; Denne håndboka er ment som en veiledning i hvordan man kan legge til rette for utvikling av en flerspråklig barnehage. Håndboka er ført i pennen av lektor Ragnar Arntzen HiØ og utviklet i et samarbeid med de 13 virksomhetene, som har deltatt i det nasjonale prosjektet Språkløftet i Fredrikstad kommune. Bilder er fra Leie barnehage. 2

3 INNHOLD Kapittel 1: Rammer Kapittel 2: Noen kjennetegn ved den flerkulturelle barnehagen med fokus på ledelse Kapittel 3: Kunnskap om flerspråklighet i den flerkulturelle barnehage Kapittel 4: Synliggjøring av det kulturelle og språklige mangfold Kapittel 5: Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Kapittel 6: Observasjon og kartlegging av språk Kapittel 7: Samarbeid mellom foreldre og barnehage Kapittel 8: Ressurser om det flerkulturelle og flerspråklige Kapittel 1 RAMMER Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver, Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. Rammeplan for barnehagen (2006) Det finnes mange måter å være norsk på, og det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse Personalet må vise forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og gi dem erfaringer som styrker deres norskspråklige utvikling Kunnskapsdepartementet har utgitt ressursheftet Flerspråklige barn i barnehagen, Dette ressursheftet finner du også på Internett, bl.a. på nettstedet til NAFO 3

4 Kapittel 2 Noen kjennetegn ved den flerkulturelle barnehage Ledelsen anser at det flerspråklige og det flerkulturelle er en ressurs for barnehagen Hele personalet har kunnskap om den flerkulturelle barnehagen, og flere får kompetanse i språkstimulering av flerspråklige barn gjennom Videre- og etterutdanningskurs Erfaringsutveksling og kunnskapsspredning i virksomheten Barnehagens pedagogiske profil: Alt vi gjør er språk Språkstimulering og flerspråklighet står ofte på dagsordenen: At vi snakker om det ofte, gjør at stadig nye ideer dukker opp Barnehagen tematiserer språk på avdelings- og personalmøter: Hva gjør vi med språkstimuleringen? Hvordan sikrer vi at alle barna har en god språkutvikling? Hvordan er språkstimuleringen sikret i de ulike aktivitetene? Språkobservasjon og språkkartlegging er del av det ordinære arbeidet, og drøftes kontinuerlig i personalet Gode rutiner for erfaringsutveksling og kunnskapsspredning på avdelingen og mellom avdelingene Involvere og integrere de tospråklige assistentene i barnehagens ordinære virksomheter, f.eks. ved at Assistentene følger samme pedagogiske retningslinjer som de ordinære avdelingene Assistentene arbeider med de samme temaer og opplegg som de ordinære avdelingene De flerspråklige barna har forarbeid på morsmålet i forhold til de ulike aktivitetene og temaene Foreldrene involveres i arbeidet med barnas språkutvikling, f.eks. ved å Sende med barna nøkkelord hjem; flere barnehager har positive erfaringer med å gi barna en slags hjemmelekse Ta opp eventuelt fravær med foreldrene Vise foreldrene dokumentasjon av barnas språkutvikling Det er gode rutiner for overgang mellom barnehage og skole. Personalsammensetningen vil på sikt gjenspeile det språklige og kulturelle mangfoldet som barna representerer. 4

5 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokus-barnehager At vi snakker om det ofte, gjør at nye ideer stadig dukker opp. Vi er etter hvert blitt et svært samkjørt personale. Når noe nevnes den ene dagen av pedleder, har assistenten allerede tatt tak i dette neste dag. Vi har fått svært strukturerte dager, noe som faktisk også har ført til at vi er blitt mer fleksible. Viktigheten av å skape Den gode bølgen : Kunnskap utprøving man lykkes man blir inspirert til å gjøre nye ting De ansatte blir oppfordret til å prøve ut ideer og ting de brenner for. Det har status. Vi trenger noen med spisskompetanse, som virkelig har kompetanse på feltet, som kan gå foran, som kan være nyttige samtalepartnere Vi lar assistentene få ukeplaner; Vi har god erfaring med å gi assistentene oppskrifter på hva de skal gjøre og hvordan o Assistentene opplever dette som svært positivt o Assistentene blir inspirert av disse oppskriftene til videre arbeid og nye ideer Vi trenger påfyll av kunnskap underveis og vi lærer opp hverandre Vi må jobbe med språket hele tida Viktig å forplikte foreldrene Alle blir inspirert av å lykkes Vi bare bestemte oss: Dette skal vi bli gode på 5

6 OPPFØLGING OG EVALUERING Momenter Hvor står vi? Planer Kommentarer og ideer Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (fra Rammeplanen) Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne (fra Rammeplanen) Språkstimulering i en flerspråklig gruppe Flerspråklighet på dagsordenen i personalet Inkludering og involvering av tospråklige assistenter Foreldreinvolvering Kompetanseheving Overgang barnehage skole De to sitatene er hentet fra Rammeplan for barnehagen 6

7 Kapittel 3 Personalets kunnskap om det flerspråklige Rammeplanen for barnehagen sier bl.a.: Barnehagen skal sørge for at tospråklige barn får en positiv tospråklig utvikling Om flerspråklige barn Et godt utviklet morsmål er viktig for god språkutvikling på norsk Foreldre må bruke det språket de behersker best sammen med barna; som regel vil det være morsmålet. Det er viktig at de flerspråklige barna også har norskspråklige venner i barnehage og nærmiljø Enkelte minoritetsspråklige barn kan ha en lengre periode der de er tause, av og til opp mot et halvt år, og i enkelte tilfeller enda lengre. Da er det viktig at man søker råd og veiledning hos erfarne førskolelærere og andre fagfolk med særlig kompetanse på flerspråklighet Det må stilles like høye forventninger til flerspråklige barn som majoritetsspråklige Selv om enkelte flerspråklige barn kan ha kommet kort i den norskspråklige utvikling, må de få kognitivt utfordrende og aldersadekvate oppgaver Andrespråksutvikling Det tar ca 1-2 år å utvikle et hverdagsspråk på et nytt språk dersom man utsettes for intensiv språkstimulering Det tar ca 4-7 år å utvikle et andrespråk som barna kan bruke som instrument for læring OBS Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter på et nytt språk fordi Barn lærer ofte uttale raskt Barn lærer ofte raskere de mest hverdagslige ord og uttrykk Når det gjelder andre deler av språket, som en mer kompleks setningsstruktur, bredde og dybde i ordforrådet, nyansert og presis språkbruk, tar dette svært lang tid, også for barn Derfor er det viktig med systematisk observasjon av flerspråklige barns språkutvikling, både på morsmålet og på norsk. 7

8 Flerspråklige barn som ikke har aldersadekvate ferdigheter i norsk, trenger ekstra språkstimulering. EGENEVALUERING Kunnskapsområder Flerspråklighet og språkstimulering av flerspråklige barn Kurs, presentasjoner, drøftinger i personalet Planer, kommentarer og ideer Andrespråksutvikling Om dybdespråk og ordforråd Om hverdagsspråk og kunnskapsspråk Om språkobservasjon/språkkartlegging av flerspråklige Kompetanseutvikling i andrespråksutvikling og flerspråklighet i personalet 8

9 Kapittel 4 Synliggjøring av det kulturelle og språklige mangfold Barnehagens fysiske rom gjenspeiler barnas kulturelle og språklige mangfold, f.eks. ved at Barn og pårørende ønskes velkommen på sitt morsmål (se Lexin eller Bildetema) Barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen På veggene henger det bilder, gjenstander og illustrasjoner fra ulike verdensdeler og ulike kulturer Ukas ord : Hver uke lærer alle et ord på barnas ulike morsmål Alfabet i andre skriftspråk Nasjonaldager og høytider i ulike kulturer markeres Det fins lekmateriell fra andre kulturer Bøker og andre ressurser Barnebøker på barnas ulike morsmål Eventyr og fortellinger også fra andre kulturer enn den norske Pekebøker og andre barnebøker som på ulike måter speiler det flerkulturelle samfunn Lydbøker på andre språk Foreldrene brukes som kulturelle konsulenter og ressurser Foreldrene inviteres til å bidra med rim og regler, sanger, sangleker og lignende Internasjonale merkedager Den internasjonale morsmålsdagen, 21.februar Den europeiske språkdagen, 26.september FN-dagen, 24.oktober 9

10 EGENEVALUERING Det kulturelle mangfold Våre ressurser; Tiltak Kommentarer og ideer Barnehagens rom - Ankomst - Avdelinger På veggene - Bilder og illustrasjoner - Plakater - Høytider og nasjonaldager i ulike kulturer Bøker og andre ressurser - Bøker på barnas morsmål - Eventyr og fortellinger fra andre kulturer - Bøker som speiler det kulturelle mangfold - Lekemateriell fra andre kulturer - Vi bruker foreldrene som ressurser ved å Vi markerer følgende høytider og festdager, i tillegg til påske, 17.mai og jul Annet 10

11 Kapittel 5 Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen De små tingene som kan få store konsekvenser Gode språklæringssituasjoner består bl.a. i å hjelpe barna med å lage en klar og tydelig kontekst ( kontekstualisering ). Dette kan man f.eks. gjøre ved å sette det nye stoffet inn i en mer kjent sammenheng Samtale om barnas tidligere erfaringer Pedagogen peker og benevner Pedagogen tegner, viser og forteller og samtaler Konkretisering ved laborative arbeidsformer : veie, måle, bruke sansene, utforske Finne svar på barnas spørsmål Gå ut i virkeligheten På tur i skog og mark På brannstasjonen, Trekke virkeligheten inn i barnehagen Tegne og samtale om det man har opplevd Se på bilder og samtale om Ha med ting fra turen og samt Flerspråklige barn som ikke har aldersadekvate ferdigheter i norsk trenger ekstra for- og etterarbeid når man skal o Jobbe med et nytt tema, et nytt emne o På tur o Lese en ny fortelling eller bok Eksempler på forarbeid når man skal på tur o Hvor skal vi dra? o Når skal vi dra? o Hvorfor skal vi dit? o Hvordan skal vi komme oss dit? o Når går bussen? o Hvor langt er det å gå? o Hva må barna ha med seg? o Skal vi ha med noen sanger? Ellinger? Fortellinger? Leker? Eventyr? Soppbok 11

12 Vær obs på at enkelte flerspråklige barn kan ha store mangler når det gjelder norske ord fra intimsfæren, hjemmelivets arena (og det er jo en vesentlig del av majoritetsspråklige barns ordforråd) Eksempler på generelle språkstimuleringstiltak o Språklæring skjer hele tida; fra barnet kommer til det går hjem; Det er viktig at man er seg dette bevisst o At man benytter de ulike anledninger til språklæring (uten å overdrive!) o At språkstimulering og språklæring skjer i lystige former o At barnet trives, har det bra og er inkludert i dagens ulike aktiviteter o At man ofte arbeider i mindre grupper med 3-4 barn, og der man veksler mellom rene flerspråklige grupper og å blande norskspråklige og flerspråklige OG driver daglig med o Rim, regler, ellinger (= god uttaletrening) o Sanger og sangleker og lek i det hele tatt (= lystbetont språklæring) o Eventyr og fortellinger (muntlig, delvis dramatisert, vha språkposer og lignende) og dramatisering (= rikt ordforråd) Musikk-stunden er en flott anledning til språkstimulering og lystig arbeid med språket All rytmisk bruk av språket styrker språklæring, og styrker språkbevissthet Talekor og sang er god og lystig uttaletrening; trening på tydelig tale Lek med språkets klang og rytme en fin invitasjon til å undre seg over språk Lær sanger, rim og regler utenat også tekster fra andre kulturer og på andre språk Ekskursjoner og turer er fantastiske anledninger til språklæring; men husk å ta med kamera; snakk om bildene etterpå, bygg ut ordforrådet 12

13 Snakk om turen på forhånd (forventinger og ordforråd) ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder Samtal om turen etterpå ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder La barna tegne fra turen og samtale om det de tegner Turer i nærmiljø er særdeles viktige for flerspråklige som ikke er kjent i nærmiljøet Rundt-bordet-aktiviteter er ofte gode språkstimuleringssituasjoner; tegne og samtale om det man tegner; Man skal f eks tegne eller modellere dyr; bruk fem minutter på å styrke ordforrådet omkring dyr; ord begreper, beskrivelser, egenskaper Lage enkle kostymer til små skuespill og framføringer; snakk om arbeidsprosessene, redskapene, verktøyet Ingen barn skal kunne velge bort de rolige tegne-, formings- og samtaleaktivitetene rundt bordet Natur, miljø og teknikk; Viktig å få ta i bruk alle sansene i språklæring (se, lytte, lukte, smake, kjenne); Bring ting fra naturen inn i barnehagen Ta barna ut i naturen Ha et forarbeid (forventinger, det sentrale ordforråd) ved hjelp av konkreter, illustrasjoner og bilder Ha et etterarbeid; se på bildene Eksempel på etterarbeid når man har vært på tur Tegne og male fra turen, selvsagt, men også Ta fram forarbeidet! Hva var det vi så? Hva så vi ikke? Hvorfor det Hvilke ord var det vi introduserte i forarbeidet er de på plass Tegne fra og samtale om turen Se på bildene og tingene fra turen og samtale og benevne Lage plakater fra turen (som selvsagt henges opp på veggen) Barnas tegninger Hva barna har sagt og fortalt (skrift og skribling) Hva barna har lært 13

14 Bilder Nøkkelord? Og plakaten viser pedagog og barn til foreldre når de kommer og henter Lesing Språk i barnebøker har ofte et mye rikere ordforråd enn det muntlige hverdagsspråket, - og vil derfor være god språkstimulering for alle FORARBEID: Samtal først om det som skal leses før høytlesninga; se på og samtal om bilder og illustrasjoner, tittel, personer, miljø, handling Ha en muntlig gjenfortelling med konkreter og illustrasjoner av teksten før høytlesninga Dersom barnehagen har tospråklig assistanse, bør barnet få arbeide med den samme teksten på morsmålet TEKSTARBEID Det er en fin støtte for mange barn at den som leser, veksler mellom lesning og muntlig fortelling Stopp underveis i lesninga og samtal om det som leses; o Samtal om hvorfor ting skjer og ikke skjer o La barna gjette hva de tror kommer til å skje ETTERARBEID: La barna tegne og fortelle, dramatisere og lage bok etter at de har blitt lest for Les høyt for barna Hvorfor ikke hver dag!? Anbefal bøker for foreldrene, på norsk og på morsmålet Fortell foreldrene om hvilke bøker dere holder på med Bruk biblioteket Fortell om biblioteket til foreldrene 14

15 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokus-barnehager - Måltidet er en god språkstimuleringssituasjon; her er masse konkreter, det er språket i bruk, masse gjentakelser, faste rutinger. Hos oss er det ingen voksensnakk mellom de voksne under måltidet. Det er forbudt, vi skal ha fokus på barna, og være gode samtalepartnere for dem. - Vi har mandagsmøte og fredagsmøte med barna (3-6år), både for å sikre barna medbestemmelse, men også med tanke på språkstimulering: På mandagsmøtene planlegger vi uka ved hjelp av konkreter og tegninger. På fredagsmøtene evaluerer vi uka som har gått ved hjelp av bilder fra ukas aktiviteter: Hva har vi gjort? Hva husker vi? Hva synes vi om de ulike aktivitetene - Vi lager ukeavis sammen med barna. Her bruker vi bilder vi har tatt og tegninger barna har laget, og skriver ned noe av det barna forteller til bildene og tegningene. Ukeavisa henger vi opp på avdelingen, og lar barna vise avisa til foreldrene sammen med en ansatt - Det er viktig å lage materiale sjøl også, helst sammen med barna. Snakkepakka kan inspirere til å lage ting sjøl. Man får et eget forhold til det man har laga sjøl. Og så er det så mye god språkstimulering i de ulike arbeidsprosessene med saks og lim og annet verktøy - Her er det blitt obligatorisk for barna å være med i lesegrupper. De som ikke liker lesing, får moro-bøker (sprett-opp-bøker, putte-oppi-bøker). Enkelte barn får oppgaver før lesinga, de skal f.eks. finne spesielle ting eller bestemte personer. Det ser ut til å virke motiverende. - Samlingsstundene må være morsomme. Vi prøver alltid å legge inn overraskelser og artige ting. Vi voksne må derfor forberede samlingsstundene skikkelig. Barna skal glede seg til samlingsstundene og det gjør de! Vi også, forresten! - Ingen barn må få velge seg bort fra de språklig sett mer utfordrende situasjonene. - Vi voksne spesialiserer oss på bestemte bøker som vi blir skikkelig gode på, bøker som vi jobber med over tid. Det gjør arbeidet med bøker mer spennende og interessant. - Det tar ikke mer tid hele tida å ha fokus på språk og det å også planlegge temaene språklig. Det blir bare en ekstra utfordring og litt mer spennende. Det er jo faktisk morsomt å jobbe med språk! 15

16 EGENEVALUERING Språkstimuleringsaktiviteter Planer Kommentarer og ideer Generelle språkstimuleringstiltak Rim, regler og sangleker Eventyr og fortellinger Barnebøker og høytlesning Turer og andre aktiviteter med forog etterarbeid Natur og språklæring Musikk og språkstimulering Annet Kapittel 6: Observasjon og kartlegging av språk Overordna perspektiv: Barna er kompetente subjekter Alle barn har ressurser, og de kan så mye Barna må være medbestemmende subjekter i egen kartlegging Det må stilles samme høye krav og forventninger til alle barn Få barna til å våge, gjøre noe, ta plass, vise fram noe, si noe for de andre Barn underpresterer ofte i testsituasjoner Tilfeldige observasjoner er et for spinkelt grunnlag til å kunne danne seg et godt bilde av barnas verbalspråk 16

17 Observasjon og/eller kartlegging av språk må bli integrert i det ordinære arbeidet Hvorfor observasjon og kartlegging? Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter på et nytt språk fordi Barn lærer ofte uttale raskt Barn lærer ofte raskere de mest hverdagslige ord og uttrykk Når det gjelder andre deler av språket, som en mer kompleks setningsstruktur, bredde og dybde i ordforrådet, nyansert og presis språkbruk, tar dette svært lang tid, også for barn Derfor er det viktig med systematisk observasjon av flerspråklige barns språkutvikling, både på morsmålet og på norsk. Gode rutiner for observasjon og kartlegging av språk (OKS) La alltid observasjon og kartlegging av språk være tema på alle personalmøter og la pedagogisk personale presentere noe (man har med seg et opptak, et notat, en transkribering og lignende) Det er enklere å integrere OKS i det ordinære arbeidet dersom temaer, turer og prosjekter også forberedes språklig og skriftlig ( Vi skriver og skribler alltid ); gjerne ute på avdelingene der barna er Former for OKS Notater/nedskrivinger i hverdagslige situasjoner Lydopptak (med og uten transkribering) av FORTELLINGER Videoopptak Samarbeidende (gjen-) fortellinger Monologer Samhandling Bevisstgjøring på arbeidsformer og arbeidsmåter; Av og til er det bare små justeringer som skal til for å gå fra det brukbare til det helt gode o Lytt/Se på opptaket sammen med en eller flere kolleger o La barna få høre, se og gjerne kommentere opptak 17

18 Mapper (bilder og tegninger, skriblinger, nedskrivninger av barnas tale) som er tilgjengelig for barna og brukes i foreldresamtaler EGENEVALUERING Rutiner for observasjon og kartlegging av tospråklige Planer Kommentarer og ideer Vi observerer og kartlegger tospråklige gjennom å Former for språkkartlegging - Notater - Lydopptak - Video - Annet Vi bruker språkkartlegginga til å 18

19 Kapittel 7 Samarbeid mellom foreldre og barnehage Foreldre og barnehage har samme mål for barnet: Barnet skal ha god språkutvikling, på morsmålet og på norsk Barnet skal stilles godt rustet til skolestart Om flerspråklighet Flerspråklighet er en verdifull ressurs, både for den enkelte og for samfunnet Det er viktig for alle å ha et solid morsmål Godt morsmål er viktig for at barnet skal bli god i norsk Barn lærer mye språk i lek og samvær med andre jevnaldrende Vennskap er en sterk motivasjon for å lære mer språk Informer foreldrene om hvor lang tid man må regne med det tar å utvikle et andrespråk (se kap 3), og om hvor viktig det er å holde motivasjonen oppe. Bruk gjerne observasjoner, lyd- og videoopptak og kartlegging (notater, barnas tegninger osv) som utgangspunkt for samtale om barnets språkutvikling Morsmål som minoritetsspråk Barn som vokser opp i et land der morsmålet ikke er majoritetsspråk, får ofte langt mindre variert erfaring med morsmålet. Hjemmet må sørge for at barnet får rikelig og variert språkstimulering på morsmålet slik at barnet får god språkutvikling. Eksempler på god språkstimulering er Lek, spill og samhandling Samtale med barnet om hva det har opplevd i barnehagen La barnet fortelle om barnehagen gjerne på morsmålet, eller det språket det foretrekker Foreldre og søsken forteller for barnet (eventyr, barndomsminner, familien ), og samtaler om det man forteller Se på, bla i og samtale om bildebøker La barnet fortelle om bøker det har arbeidet med i barnehagen La barnet tegne, fortelle, vise og forklare 19

20 Foreldre forteller og samtaler om egen barndom Lær barnet sanger, rim og regler og eventyr fra egen oppvekst Norsk Hvordan kan barnehage og hjem stimulere og legge til rette for At barnet også har venner som snakker norsk på fritiden At barnet hører mye norsk; ofte er i norsktalende miljøer At barnet også ser på norsk barne-tv, hører på barnetimen ol At barnet er med på turer og andre arrangementer i barnehagen Informasjon om aktiviteter, bøker og bibliotek fra barnehagen Barnehagen informerer og samtaler om biblioteket (se på og låne bøker og tegneserier, låne barnefilmer, bruke pc, eventyrstund ). Barneavdelingen har og kan skaffe bøker og materiell på mange ulike språk Fortell om hvilke bøker dere holder på med ved henting Anbefal bøker La barna låne med seg bøker hjem Barna presenterer bok for foreldrene Snakk om bøker og bibliotek på foreldremøter Vis foreldrene hva barnehagen holder på med Vis fram leker Vis fram (kopier av) eventyr og fortellinger Vis fram bilder av dagens aktiviteter Vis fram bildebøkene Involver! Engasjer! Motiver! 20

21 Erfaringer, ideer og uttalelser fra spokusbarnehager - Vi har fått en god del interessant materiale (klær, bilder, plakater ol) fra foreldre, etter at vi informerte om at vi ønsket å se ut som en flerkulturell barnehage - Av og til får vi en av foreldrene til å ta en liten samlingsstund med en gruppe av barna, for å vise fram noe eller for å lære oss en sang - Vi fikk en av foreldrene til å komme på et personalmøte for å informere oss litt om ramadan, og gi oss ideer til hvordan vi kunne markere dette i barnehagen - Vi arrangerte den kurdiske nasjonaldagen (Newroz, 21.mars). Vi spilte kurdisk musikk og barna danset. De kurdiske barna hadde med festklær. Jeg laget kurdisk mat og det ble en fin fest. De kurdiske foreldrene var veldig stolte av å vise frem draktene sine. Dette er en tradisjon vi vil fortsette med. - Med noen av foreldrene er vi nødt for å gjøre avtaler enkeltvis for å få dem til å komme - Av og til har vi formøter med de flerspråklige foreldrene, med og uten tolk - Vi har fast tilbud om formøte for de flerspråklige foreldrene når vi skal ha foreldremøte - Når vi skal ha foreldremøter, er barna med på å lage invitasjoner - Enkelte av foreldrene er bekymret for at barna bruker morsmålet mindre og mindre, og norsken brer seg i hjemmet - Vi inviterte til kino for foreldrene; Det ble fullt hus, og alle foreldrene kom. Vi viste bilde av ett og ett barn, fortalte hvem som var foreldre og hvilket land de kom fra. Så viste vi videoopptak med barna deres i hovedrollene; stoppet litt underveis, f.eks. ved påkledning, fortalte hva slags tøy barn trenger i barnehage. Vi fikk gitt masse informasjon, og foreldrene hygget seg. - Enkelte av foreldrene vil ikke at barna skal være med på arrangementer de mener er kristne, som f.eks. nisseverksted og teater i kjelleren på kirken. 21

22 Foreldresamtale, (viktig at dette blir en SAMTALE, ikke et intervju) dato Temaer Høst 20 Vår 20 Kommentar Barnets ferdigheter og utvikling på morsmål Barnets ferdigheter og utvikling på norsk (vise dokumentasjon på barnets ferdigheter) Hva er god språkstimulering Liker barnet å fortelle for foreldre og søsken? Fortellinger og høytlesning i barnehagen og i hjemmet Hvordan kan foreldre og barnehage samarbeide om barnets språkutvikling? Evt. 22

23 Kapittel 8 Ressurser til den flerkulturelle barnehagen Språkstimuleringsmateriell Snakkepakken Språkposer Språksprell Språkglede (div spill, cd, foreldrehefter på ulike språk mm) Internett Nafo, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. har masse stoff om flerspråklig arbeid i barnehage og skole (http://www.hio.no/enheter/nafo) Senter for leseforskning (http://lesesenteret.uis.no/) Det flerspråklige bibliotek (http://www.dfb.deichman.no/) Bildetema, flerspråklig og interaktiv og illustrert ordbok (http://gandalf.uib.no/lexin/bildetema/) Lexin (flerspråklige ordbøker på arabisk, kurdisk, tyrkisk, thai, somali, polsk m fl) (http://decentius.hit.uib.no/lexin.html) Bringsværd: Når to er sinte på hverandre (bildebok med tekst og tale på norsk, sorani, urdu, somali) Nettsted for de minste (Tønsberg folkebibliotek) Dyrelåter på 20 språk HC Andersens eventyr på 153 forskjellige språk Gratulerer med språket (video som barnehager kan vise til foreldre, Lesesenteret) Jeg vil spise et barn (Video om arbeid med litteratur, Lesesenteret) Muntlig Hvem er jeg? (Video om muntlig arbeid med språket, Lesesenteret) Lesehulen (opplevelsessted som introduserer bøker gjennom lyd, bilde og interaktivitet) Lesevenner (samarbeid skole, barnehage og bibliotek i Lørenskog) Kulturbro, forlag som utgir flerspråklige bøker (ideell stiftelse for utvikling av barnebøker på urdu) 23

24 Tospråklige barnebøker Den virvlende hijab (norsk, eng, albansk, arabisk, bengali, gujarati, kinesisk, persisk osv osv; se det flerspråklige bibliotek) Ali Baba og de 40 røvere Den lille røde høna Islamsk kunst Den virvlende hijab Gåsefabler Min tospråklig snakkende ordbok Parallelltekstet Engelsk- albansk, arabisk, bengali, gujarati, kinesisk, persisk osv osv; se det flerspråklige bibliotek) Farmer duck Samiras Eid Sahir goes to the dentist Tom and Sofia start school My talking dictionary Mange av disse bøkene kan bestilles gjennom Tanum bokhandel Ressurshefter og faglitteratur Barn i flerspråklige familier, Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og helsestasjoner, utgitt av Nafo og Utdanningsdirektoratet (kan lastes ned fra nettsiden til Nafo, Barn i flerspråklige familier) (http://www.udir.no/veiledere/barn-i-flerspraklige-familier/) Flerspråklig arbeid i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2010 (kan lastes ned fra nettsiden til Nafo) 24

25 Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2009 (kan lastes ned her) Hoel, Trude mfl.: Lesefrø, Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen, Cappelen Damm 2011 Kibsgaard og Husby: Norsk som andrespråk, barnehage og barnetrinn, Universitetsforlaget 2009 Sandvik og Spurkland: Lær meg norsk før skolestart, Cappelen 2009 Wagner m.fl.: Det flerspråklige mennesket, Fagbokforlaget

Språkløftet. Håndbok for den flerkulturelle skolen

Språkløftet. Håndbok for den flerkulturelle skolen Språkløftet Håndbok for den flerkulturelle skolen 2011 Bakgrunn Bakgrunnen for denne håndboka er det fireårige prosjektet SPOKUS ( = Språk i fokus) som ble gjennomført i perioden 2007 2011. Fredrikstad

Detaljer

Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen

Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen Skoleeiernettverket for grunnskolen, Halden 15.mai 2012 Førstelektor Ragnar Arntzen Høgskolen i Østfold 1 Spokus

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn 1 Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn Innhold Om kartlegging Del 1: Foreldresamtale Personalia 7 Når bruker barnet hvilke språk 8 Erfaringsutvekslinger mellom foresatte og barnehage 9

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Tospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter

Tospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter Tospråklig avdeling Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Tospråklig

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket Magedans på Smelteverket Bakgrunn Adresse: Prestenga barnehage, Prestenggt. 1. 1807 Askim Vi har 29 flerspråklige barn som representerer 13 språk og 10 flerspråklige ansatte som representerer 11 språk.

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen.

Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen. Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen. Veileder for Hvaler Kommune Innhold FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 Hensikten med en veileder... 4 Målet med det flerkulturelle arbeidet... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Barnehageloven...

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Flerspråklige barn i barnehagen Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Innhold Forord s. 3 1.0 Rammer/offentlige styringsdokumenter s.4 1.1 Stortingsmeldinger, Barnehageloven og Rammeplan

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014 Personalet på Lek er: Pedagogisk leder (100%): Monika Skjønhaug Granholt Assistent (80%): Anita Johansen (Fri fredag) Assistent (80%): For Mariann Søberg(Sykmeldt)

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai.

 JEG KAN!  PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. " JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. MÅL: Hvert barn skal oppleve mestringsfølelse gjennom barnehagens syv fagområder. Ta barna på alvor og se viktigheten av barns medvirkning

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa 2010-2011 Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa 2010-2011 Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1 EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa 2010-2011 Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1 Stjernegruppa 2010-2011 Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 2 Slik startet prosjektet: På nyåret hadde vi

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Periodeplan for avdeling Humor Hauge natur og skjærgårdsbarnehage Januar til juli 2012 Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Sosial kompetanse og

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage 2012 2013

Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage 2012 2013 Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage 2012 2013 HVA HVORFOR HVORDAN HVEM EVALUERING Uformelle læringssituasjoner - Gi barna et rikt språkmiljø med mange og Beskrive med ord det barna ser og opplever

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Vår 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 Halvårsplana

Detaljer

Språkløftet i Harstad kommune

Språkløftet i Harstad kommune Harstad kommune Språkløftet i Harstad kommune Som en båtreise hvor vi har lett etter kartet og støtt på noen skjær i sjøen. Nå er mannskapet og kartet ombord og båten er akkurat restartet. Prosjektet har

Detaljer

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE Foto: Morten Wold Stjørdal kommune Etat oppvekst oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Før barnet begynner i barnehagen... 3 Foreldresamtalen...

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2] Tronstua barnehage [ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2] Side 1 planen til Tommeliten og Veslefrikk. Gullegget og Tyrihans sin plan finner dere på side 3. Plan for musikksamlinger i Tronstua er på side 5. Trollklubben

Detaljer