Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019 Aursmoen barnehage består av 4 avdelinger med 68 barn og 21 ansatte. Vi er en flyktningbarnehage som hvert år tar imot nyankomne flyktninger og har 34 barn som har et annet morsmål enn norsk. I Aursmoen barnehage hadde vi et ønske om å bedre språkmiljøet og synliggjøre mangfoldet av ulike språk som snakkes i barnehagen vår. Vi ønsket å arbeide mer systematisk med språkmiljøet gjennom litteratur, og bruke mangfoldet som en ressurs i hverdagen. For ca. to år siden begynte vi å tenke nytt om hvordan vi kunne bruke litteratur i arbeid med språk i barnehagen, og prosjektet som fortsatt pågår, beskriver vi i denne søknaden til leseprisen Barnehagen er relativt gammel og mye av litteraturen vi hadde, var utdatert og gjenspeilet ikke mangfoldet vi har i barnehagen i dag. Det var også lite bøker tilgjengelig for barna på avdelingene og leseaktiviteter var ofte vokseninitierte. Som bildene viser var det nok et ganske uinspirerende lesermiljø med ødelagte, gamle og utilgjengelige bøker for barna. Dette førte til at både voksne og barn valgte bort lesing som aktivitet i barnehagen.

2 Med bakgrunn i situasjonen slik den var, bestemte vi oss for å forsøke å endre måten vi arbeidet med litteratur og synliggjøring av det språklige mangfoldet i barnehagen. «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger» (KD 2018) Det første vi begynte med var å låne norske barnebøker på biblioteket og gjøre dem tilgjengelig i bokkasser på avdelingene slik at barna kunne bestemme selv når de skulle lese i bøker. Dette var en sped begynnelse som gjorde at vi fikk tilgang på ny og variert litteratur, som igjen førte til at ansatte og barn ble oppmerksomme på at vi hadde gode bøker i barnehagen. Vi lånte også noen bokpakker på de ulike språkene som var representert i barnehagen og gjorde oss kjent med mange av de flerspråklige bøkene fra Deichmanske bibliotek. Vi gjorde et forsøk på å reklamere for biblioteket og dele ut info på flere språk til foreldrene om det flerspråklige bibliotek slik at foreldrene kunne gå på biblioteket og bestille titler som de ønsket å lese sammen med barna sine. Etter et år var tilbakemeldingen fra biblioteket at det kun var vår barnehage som hadde lånt flerspråklige barnebøker, og vi forstod at vi ikke hadde klart å fange interessen til foreldrene ved å dele ut informasjon. Refleksjoner vi hadde var at det kanskje var det for langt til biblioteket, at forståelse på norsk var dårlig, eller hadde vi rett og slett ikke fortalt foreldrene nok om hvor viktig bøker og samtaler om litteratur er?

3 Etter et år med bibliotekturer både med og uten barn for å hente og levere bokkasser, bestemte vi oss for å kjøpe våre egne flerspråklige bøker. Vi kjøpte nærmere 200 bøker på de ulike språkene vi hadde i barnehagen. Norsk, engelsk, spansk, tigrinja, thai, bulgarsk, polsk, russisk, litauisk, rumensk, arabisk og vietnamesisk. Vi kjøpte også Pen Pal, en snakkende penn som kan lese høyt mange av bøkenes ulike språk. Vi ønsket større tilgjengelighet, mer medvirkning, bedre foreldresamarbeid og at ulike språkene skulle bli en integrert del av hverdagen. Vi fant en metode som hjalp oss et stykke på veien og laget et lite bibliotek i gangen som er tilgjengelig for alle. «Personalet skal synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer» (KD 2018)

4 Vi stilte ut alle bøkene og sorterte dem etter språk. Vi laget lånelister og begynte å låne ut bøkene til foreldrene. Flere av barna har lest de samme bøkene på norsk i barnehagen og på morsmålet sitt hjemme og fått en større mulighet til å forstå innholdet i bøkene når de får høre den samme fortellingen på begge språk. Barna kan lese samme fortelling eller eventyr på for eksempel norsk i barnehagen og somali hjemme. På den måten har særlig de barna med et annet morsmål enn norsk, større mulighet til å forstå innholdet i bøkene og lære seg nye ord på begge språk. Vi ser også at barna som kan morsmålet sitt godt, har støtte i hjemmespråket når de lærer nye norske ord og utrykk. De barna som har norsk som morsmål har også fått en større bevissthet om ulike språk, hvem som kan snakke hvilke språk og hva ulike ting heter på forskjellige språk. «Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk- /samiskspråklige kompetanse» (KD 2018) De eldste barna har også brukt den snakkende pennen og vist stor glede over å høre bøker fortalt på morsmålet sitt. Det gir dem en identitetsbekreftelse og hjelper til med å gjøre mangfoldet av språk til en naturlig del av hverdagen. De ansatte som snakker flere språk har også lest bøker på språket sitt, enten for enkeltbarn, eller for alle i samling med konkreter og dramatisering.

5 Bibliotekveggen er plassert i gangen og er tilgjengelig for barna, ofte sitter barn i gangen og ser i bøker, noen ganger leser de i bøker mens de venter på å gå ut, andre ganger tar en voksen med seg en gruppe for å finne bøker å lese. Vi voksne har sett at barna velger å lese bøker oftere enn før, både sammen med andre barn, alene, eller sammen med en voksen. Vi ser også at bøkene er med på å gi barna noe felles å snakke om og en felles lekereferanse. Noen av barna kjenner igjen skriftspråket som mor eller far bruker og vi har undret oss over blant annet leseretning og «snurreboblebokstaver» sammen med barna. Innimellom har vi også tatt i bruk digitale hjelpemidler og laget egne bøker og fått ansatte og foreldre til å oversette tekster, laget egne flerspråklige fortellinger som for eksempel bok, skuespill, eller digital fortelling med utgangspunkt i bøkene ( og

6 «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter» (KD 2018) Vi ansatte opplever at vi kan bruke foreldrene som en bedre ressurs i arbeidet med språk, gjennom samtale om bøkene vi har lest. Vi kan snakke om innholdet i bøkene, hva barnet ble opptatt av hjemme eller om ord og utrykk som vi ble opptatt av. Vi har for eksempel fått skrevet ned ulike fargenavn på arabisk og bruker dem aktivt når vi leser «brown bear, brown bear» for en jente som ikke kan så mange ord på norsk ennå. Noen av foreldrene har etterlyst flere bøker på sitt språk, og vi ser at foreldrene har begynt å låne bøker også på andre morsmål enn familien snakker hjemme. Kanskje foreldrene har begynt å snakke mer om bildene sammen med barna sine? Eller kanskje barna «leser» fortellingene for foreldrene? Uansett årsak har vi tenkt at det er bra at foreldrene låner forskjellige bøker og bruker dem sammen med barna sine mer enn de kanskje gjorde for et år siden når de måtte gå på biblioteket og bestille titler de ville lese. Bibliotekveggen i barnehagen har bidratt til å sette i gang ulike endringer på de forskjellige avdelingene. Noen ønsket å ha fokus på voksenrollen og har startet med en lese-liste hvor de registrerer hver gang de har lest med ønske om å finne ut av hvem som tar initiativet til å lese, for å legge bedre til rette for gode litteraturopplevelser for de barna som kanskje ikke aktivt velger å bli lest for.

7 Noen har laget et eget leserom og stilt ut bøker sånn at bøkene blir enda mer tilgjengelige på avdelingen, og latt barna leke med konkreter som før var innelåst i et skap og forbeholdt de voksne i samlingsstund. Noen nye barnebøker er kjøpt inn med en tanke om at bøkene skal representere ulike familier, og samfunnet slik det er i dag. Fremover vil vi fortsette å fylle biblioteket vårt med ulike bøker, slik at vi kan lese mer sammen med barna. Vi ønsker å fortsette å jobbe med synliggjøring av det språklige mangfoldet vi er så heldige å være en del av, og arbeide for at flere språk skal bli en integrert og naturlig del av barnehagehverdagen. Samtidig som vi fortsetter med å prøve smarte måter å bruke litteratur for å bedre språkmiljøet for barna som går i barnehagen vår.