Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen

Transkript

1 Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen Skoleeiernettverket for grunnskolen, Halden 15.mai 2012 Førstelektor Ragnar Arntzen Høgskolen i Østfold 1

2 Spokus i Nasjonalt perspektiv: Språkløftet Fredrikstad kommune var i perioden en av 9 kommuner del av Språkløftet. Språkløftet er et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet og del av regjeringens mål om å utjevne sosiale forskjeller og styrke barn og unges læringsutbytte. Fredrikstad deltok i prosjektet i tillegg til Bærum, Drammen, Oslo, Skedsmo, Skien, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Språkløftets mål var bl a: Fremme god språkutvikling, gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder Gi foresatte/ mødre til disse barna opplæring i norsk Sikre gode overganger mellom barnehage og skole Fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, institusjoner og faggrupper 2

3 Hva er SPOKUS? SPOKUS = SPråk i fokus Tid: Sted: Oppvekstetaten Fredrikstad kommune Utgangspunkt: 30 minoritetsspråklige barn, f 2003 i Norge, valgt ut på fireårskontrollen 2007, prosjektstart 2008 Sentrale mål for barna i prosjektet Barna skulle klare å følge ordinær undervisning i 2.klasse (2011) Barna skulle skåre minst gjennomsnittlig på lesetest i 2.klasse SAMARBEID i Prosess: Vi skulle utvikle en teori-forankra modell i samarbeid med pedagogene og lærerne som var med i prosjektet Resultater av samarbeidsprosessen Håndbok for den flerkulturelle skolen. Håndbok for den flerkulturelle barnehagen 3

4 Organisering og aktører Styringsgruppe og prosjektleder Nettverk Virksomheter (barnehager og skoler) Foreldre og barn HiØ Kritiske faktorer Fra ord til handling: Hvordan tolkes prosjektet av de ulike aktørene? Hvordan forstår aktørene målene? Hvordan tolker virksomhetene og virksomhetslederne sin rolle som spokus-virksomhet? Samhandling mellom de ulike nivåene og aktørene Dokumentasjon: Se Språkopplæring FK Prosjektbeskrivelse i boka Flerspråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole, HiØ

5 Arbeidsformer i prosjektet Felleskurs Nettverkssamlinger (foredrag og erfaringsutvekslinger med temaer som tospråklighet, mellomspråksutvikling, språkstimulering, observasjon og kartlegging av språk, bruk av video som pedagogisk verktøy, språkstimulering i barnehage og skole, overgang barnehage skole ) Tett oppfølging av det enkelte barn, språkkartlegging hvert halvår Med video som verktøy; samarbeidet med de enkelte barnehagene i hvordan filme, hva skal vi filme, hva skal vi bruke filminga til osv Analyse av barnas norskutvikling Barnas mapper som følger barna over til skolen Veiledning av pedagogisk personale ute i virksomhetene, med utgangspunkt i språkkartlegging, - foreldresamarbeid, videre språkstimulering FOKUS på hva barna kan Den positive utviklinga Hvordan og hva man bør arbeide videre med i forhold til det enkelte barn Overføringsverdi til andre barn Kurs og faglige samtaler ute i barnehagene og på skolene Studiebesøk 5

6 Pedagogisk profil: «Alt vi gjør er språk» Språkstimulering må ikke bli Nok et prosjekt Nok et tiltak Heller ikke språkstimulering av minoritetsspråklige Enda en ny satsning Enda et nytt og tidkrevende ekstra-arbeid Språkstimulering må Bakes inn i alt man gjør Må bli en del av planleggingen av ALT det man holder på med av aktiviteter og prosjekter Å forberede en aktivitet eller et tema = å også forberede aktiviteten og temaet språklig, - fordi Alle fag er språkfag Språk er ikke alt vi gjør, men «Alt vi gjør, er språk» 6

7 Faglæring og språk De tospråklige elevene kan ikke vente med faglæring til de har lært norsk Det tar 4 8 år Derfor er det så avgjørende at skolen og alle lærerne tenker over Gymnastikksalen som språklæringsarena Musikkrommet som språklæringsarena Naturen og nærmiljøet som språklæringsarena Kunst- og håndverksrommet som språklæringsarena Skolekjøkkenet som språklæringsarena Etablerer den gode lærertrekanten Kontaktlærer Andrespråkslærer Morsmålslærer/tospråklig faglærer 7

8 Modellens struktur Viktigheten av å handle og samhandle på ulike nivåer Forankring av det flerkulturelle og flerspråklige på ledelsesnivå Kunnskap og kompetanse i hele det faglig-pedagogiske personalet Verdsetting og synliggjøring av det flerkulturelle Arbeidsmåter: «Alt vi gjør er språk»; alle lærere i alle fag har ansvar for de tospråklige barnas norskspråklige utvikling all fagundervisning er også språkundervisning (musikk, gymnastikk, samfunnsfag ) og den skjer i et flerspråklig miljø Alltid FORARBEID og ETTERARBEID i arbeid med temaer, turer, tekster Observasjon og kartlegging av språk (ikke basere seg på det umiddelbare inntrykk, kommunikasjon og verbalspråk ) Samarbeid med og involvering av foreldre 8

9 Min rolle Kompetanseheving i barnehager og skoler som mottar spokus-barn Nettverkssamlinger Kurs Veiledning Samarbeid med virksomhetene om kartlegging av barnas andrespråksferdigheter Kartleggingsverktøy Bruk av video som pedagogisk verktøy Veiledet språkkartlegging som kompetanseheving Forskning Kartleggingsmaterialet Det nordiske nettverket TOBANO Nordisk forum for forskere, pedagoger og lærere Kontakt med andre kompetansesentra som Språkforskningsinstitutet Stockholm, Lesesenteret i Stavanger, andrespråksmiljøer ved universitetene i Gøteborg, Aarhus, Karlstad, Helsingfors Aarhus-prosjektet Hvad virker 9

10 Språkforskningsinstitutet i Rinkeby Satsningen i drabantbyen Rinkeby, i hele oppvekstsektoren Samhandling mellom alle nivåer Satsning på språk Språkutvikling fra barnehage til skole Lesing og bibliotek i sentrum, for barnehage og skole Literacy i barnehage og skole; språkstimulering i barnehage som også virker positivt inn på senere leseog skriveutvikling Performansanalyse; språket i bruk, kartlegge for å følge språkutvikling og for å sette i verk tiltak 10

11 Noen tall og resultater fra spokus-prosjektet 11

12 Andrespråksutvikling høsten 2008 våren Høsten 2008 Våren Primært reseptiv Begynner Mellomnivå Høyere nivå 12

13 Lesing rangert etter resultat i 1. og 2.klasse Lesing 1.klasse 120 Lesing 2.klasse

14 Majoritetselever og tospråklige elever Majoritetselever, gj.sn Tospråklige prosjektelever Forskjell 1.klasse 89% 79% 10% 2.klasse 81,3% 75,6% 5,7% 14

15 Flerspråklighet og kjønn; avstand til kritisk grense Majoritetselever Prosjektelever Tospråklige gutter Tospråklige jenter 1.klasse 24% 14% 5% 15% 2.klasse 26% 20% 12% 28% 15

16 Testing av vokabular i 2.klasse (våren 2011) 16

17 Vokabularets testområder Fire målområder Informasjon og kunnskap = INFO (I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner, Hvor mange timer er det i et døgn, Hva lages brød av osv) Ordforråd bredde (Hus, pipe, tak, trapp, vindu; Tre, blad, kvist, stamme, rot osv) Begreper (Løk og tomat hører sammen, begge er grønnsaker) Ordforståelse (Pek på han som er mager) 17

18 Problem-området for våre tospråklige Kunnskap og informasjon, med spørsmål som Hva lages brød av? Hva må vi lime på et brev eller et postkort før vi kan sende det? I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner? Hvordan kan man få vite nyhetene? Hva er det som får et kjøleskap til å virke? Hvorfor smelter snøen om våren? Hva finnes det mye av i ørken? Hva heter Norges statsminister? Mange dyr lever av å spise andre dyr. Katten er et slikt dyr. Hva kaller vi disse dyrene? Hva kaller vi dem som bor i leiligheten eller huset ved siden av oss? Hva kaller vi det første språket barn lærer? 18

19 Informasjon og kunnskap (INFO) korrelerer sterkt med lesing Dette målområdets språk Har ingen kontekstuell støtte i illustrasjoner ol (kun språklig kontekst; «kontekstredusert språk») Større informasjonstetthet i språket Mer avansert språk (passiv-konstruksjoner og andre mer komplekse syntaktiske strukturer) Mer kognitivt utfordrende (resonnementer ol) BICS & CALP? Barnas score på målområdet Kunnskap og informasjon speiler noe av barnas Bruk av andrespråket sammen med voksne? Deltakelse i utfordrende samtaler («extended discourse») 19

20 Spesielle utfordringer i prosjektet Å tenke helhet og sammenheng Barns språkutvikling (foreldre barn- barnehage skole- helsestasjon ) Foreldreinvolvering (integrering, norskspråklige ferdigheter, språkstimulering i hjemmet Samhandling mellom ulike etater og virksomhetsnivåer Hvordan skulle de enkelte spokus-virksomhetene organisere sin kompetanseheving Hvem skulle kurses? Hvordan sørge for kunnskaps- og kompetansespredning innad i virksomheten? Hvem var ansvarlige (Nei, jeg/vi har ingen spokus-barn, vi. Her er det Ruth som har med spokus å gjøre ) Hva innebærer det å være en spokusvirksomhet? TID Fokus på de 30 spokus-barna Svært sammensatt gruppe Uvant for enkelte virksomheter å ha et spesielt fokus på enkelte «prosjekt-barn» (Hva med de andre barna? Her har vi barn med langt større behov/problemer ) 20

21 En spokus-pedagog rapporterer Det tar ikke mer tid hele tida å ha fokus på språk og det å også planlegge temaene språklig. Det blir bare en ekstra utfordring og litt mer spennende. Det er jo faktisk morsomt å jobbe med språk! 21

22 Håndbok for den flerkulturelle skolen Et samarbeidsprosjekt mellom pedagoger, lærere og HiØ Last ned Ledelsesnivå Kunnskap og kompetanse i hele virksomheten Det fysiske miljøet: Verdsetting og synliggjøring av det flerkulturelle Faglæring og språk Lesing i det flerkulturelle klasserommet Observasjon og kartlegging av språk Samarbeid med foreldre Ressurser 22

23 Hva har vi lært av prosjektet Prosjekter skaper fokus Målretta satsning på språk over tid ser ut til å gi resultater Viktig å ha fokus på språkstimulering og kjønn i barnehage og småskole Det ser ut til å være store forskjeller mellom tospråklige gutter og jenter allerede på småskoletrinnet Vokabular og generelle språkferdigheter Leseferdigheter Det er svært viktig å involvere kunnskapsspråket i språkstimulering 23

24 Verdt å arbeide videre med for forskere og skoleeiere: «Det viktigste er å lære NORSK og å kunne lese på norsk» Leseferdigheter og forholdet mellom morsmål og andrespråk Av de 10 elevene som skårer lavest på lesetest, er det 7 elever som snakker best norsk (iflg dem selv) Av de 10 elevene som skårer høyest på lesetest, er det 2 elever som snakker best norsk (iflg dem selv) Den tospråklige eleven som skårer høyest i 1. og 2.klasse (100 og 93%) ble først alfabetisert på morsmålet 24

25 VEIEN VIDERE Spokus-prosjektet er slutt (1.november 2011), men det er nå det arbeidet begynner Videreføring av spokus-prosjektet ved HiØ Nordisk nettverk av forskere, pedagoger og lærere (TOBANO), der Leie barnehage og Kjølberg skole er med; kanskje også Nøkleby skole; (til februar 2013) Vi har samlet inn et stort materiale vi skal forske videre på Videre samarbeid HiØ Fredrikstad kommune Vi har en relativt unik dokumentasjon på språkutviklingen til 21 barn fra siste år i barnehage og ut 2.klasse Dette burde bli fulgt opp når barna kommer på mellomtrinnet, - og gjerne opp til ungdomstrinnet Tilgang til tester, videre kartlegging og annet datamateriell fra skoler og kommunen Tilrettelegging for Lærerne Skolene Forskerne 25