Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket

Transkript

1 Magedans på Smelteverket

2 Bakgrunn Adresse: Prestenga barnehage, Prestenggt Askim Vi har 29 flerspråklige barn som representerer 13 språk og 10 flerspråklige ansatte som representerer 11 språk. Kontaktperson: Gro Anita Thømt, / Organisering av tospråklig assistanse i Prestenga/Askim: Barnehagene i Askim har prioritert å bruke tospråklig assistanse midler til å styrke barnehagenes språkmiljø med fokus på det norske språket. Språkgrupper der TPR metoden nyttes og Skoggruppemetoden er eksempler på metoder som barnehagene bruker. Barnehagene har fokus på å ansette personale med flerspråklig og flerkullturell bakgrunn og Prestenga barnehage har en andel på 28 % flerspråklige ansatte. De er en ressurs i det daglige arbeidet med både de flerspråklige barna og de norske barna, og vi har fokus på å synliggjøre både språk og kultur. De flerspråklige er ressurspersoner spesielt i forhold til språkene sine og kulturene sine. Barnehagene er selv ansvarlig for innhold i arbeidet med de flerspråklige barna. I Askim kommune har vi et nettverk for private og kommunale barnehager som heter «Kraftsjelnettverk for minoritetsspråklige». Nettverket har 1-2 representanter som skal være en «kraftsjel» og pådriver i egen barnehage med fokus på flerkulturelt og flerspråklig arbeid. Nettverket har jevnlige møter og en egen side på

3 nettprogrammet Fronter som barnehagene bruker. På denne siden finnes det oversikt over de språkgrupper som fins i personalet i Askim. Det gir muligheter for å utveksle personale f. eks ved oppstart av flerspråklige barn. En polsk ansatt fra Prestenga var støtte for en polsk familie ved oppstart i en annen barnehage. I dette nettverket skapes det også felles forståelse for viktigheten av at de flerspråklige barna har et godt fundament når det gjelder morsmålet. Dette arbeidet tas med tilbake til den enkelte barnehage som nyttiggjør seg av erfaringsutvekslingene. Prestenga har i løpet de siste årene hatt fokus på personalets holdninger og flerkulturelt foreldresamarbeid, og vi ser viktigheten av å ha ansatte med flere språk når det gjelder foreldresamarbeidet. Synliggjøring av språk og flerkulturelle gjenstander er viktig for et inkluderende miljø for flerspråklige barn og ansatte, og Prestenga er på god vei til å få et rikt språklig og kulturelt miljø. Prosjekt Prosjektgruppa har bestått av en assisterende styrer, en pedagogisk leder,en fagarbeider og to assistenter. To av deltagerne i prosjektgruppa har fordypning i flerkulturell/interkulturell pedagogikk og tre av de tospråklige ansatte i prosjektgruppa har deltatt på KOMPASS. Vi har hatt jevnlige møter i hele gruppa, deltatt på kurs og konferanser i regi av NAFO og fått veiledning av representant fra NAFO. Vi er innredet et rom i barnehagen som vi skulle bruke som en flerkulturell bazar. Bazaren inneholder varer/utstyr fra kulturer som er representert her i barnehagen. De tospråklige ansatte i prosjektgruppa og pedagogisk leder har brukt bazaren sammen med tospråklige barn. Oppgaver i prosjektet har vært fordelt mellom prosjektgruppas deltakere. Siden hovedfokuset tidligere har vært på norsk språkstimulering, ønsket vi nå å rette fokuset mot viktigheten av at de flerspråklige barna utvikler morsmålet sitt samtidig som de lærer det norske språket i barnehagen, og for å formidle dette må vi kommunisere bra med foreldrene og personalet i barnehagen. Å ta utgangspunkt i noe vi allerede jobber med var viktig for oss, så bazaren skulle organiseres og iverksettes på en eller annen måte likevel.

4 Barns medvirkning har hatt en sentral plass i prosjektet, og metoder for å fange opp hva barna blir opptatte av skal bli ivaretatt gjennom fortløpende observasjon og loggskriving. Vi fant raskt en tittel på prosjektet: «Prestengas bazar se hva vi har!» Og målet vårt ble: «Vi skal styrke barnehagens språkmiljø gjennom aktiv bruk av to språklig assistanse i lek.» Tiltak i prosjektet: - Tillaging og innredning av bazaren. - Innkjøp av diverse varer og møbler. - Informere personalet på et personalmøte. - Temakveld for flerspråklige foreldre der vi informerte om prosjektet. - Basene spurte flerspråklige foreldre om de hadde bidrag fra sin kultur til bazaren. - Felles åpningsdag av bazaren for personalet og barna. - Innkjøp av IKT utstyr (kamera, Ipad) - Utarbeide punkter til bruk i loggbok. - Utarbeide kjøreregler for bruk av bazaren. Arbeidsmåter: Vi har organisert barna i små grupper (maks 5 barn) med samme morsmål på tvers av basene og personale med samme morsmål har gått sammen på bazaren. Noen ganger var norske barn med, men vi var tydelig på at det norske ikke skulle dominere. Gruppene har handla varer på bazaren og brukt varene videre i lek og annen aktivitet på baser og temarom. Barn som behersker to språk godt har også vært språkforbilder for tospråklige barn som ikke behersker norsk så bra. Bøker, musikk, lydbøker og Internett har vært benyttet som tospråklig assistanse. Etnisk norsk personale har også nyttet bazaren sammen med flerspråklige barn fra ulike kulturer der språkene har blitt sammenlignet og norsk har vært fellesspråket. Vi har vært i dialog med foreldrene både formelt og uformelt. Etter hvert bazarbesøk har vi ført logg. Bilder har vi vi brukt som dokumentasjon. Gjennomføring Vi informerte og inspirerte personalet tidlig i prosjektet på et personalmøte der NAFO`s representant Målfrid Bleka var med. Da vi innredet bazaren var barn med for at de skulle få et eierforhold til bazaren og bli nysgjerrige.

5 Før vi gjennomførte temakvelden for flerspråklige foreldre foretok vi en undersøkelse om det passet best å komme på dagtid eller kveldstid. Dette førte til at vi fikk et veldig bra oppmøte. På selve temakvelden informerte vi og viste foreldrene rundt i bazaren. Foreldrene, spesielt de polske, ble engasjerte. Det var flere polske foreldre og mange polske varer i bazaren. Med utgangspunkt i dette engasjementet fant vi ut at vi skulle starte med polsk temauke. Barn var også med for å male møbler som vi skulle bruke i innredningen av bazaren. Basene gjorde avtaler seg i mellom om hvilke voksne og barn som skulle bruke bazaren til enhver tid. Noen ganger ble det også gjort avtaler på morgenmøte. Dette er møte som avholdes hver dag fra ca 8.30 der en ansvarlig fra hver etasje planlegger dagen. Barna ble informert på sitt morgenmøte på basene der de blant annet får informasjon om hva som skal skje i løpet av dagen. Nede på bazaren tok barna forskjellige roller: noen var kunder og andre satt i kassa. De diskuterte hvilke varer de skulle ha. Klær, spill og bøker var spesielt populært blant barna. De voksne som var med, var bevisst på å benevne viktige ord både på barnets morsmål og norsk. Når de voksne ikke kunne det aktuelle ordet på barnets morsmål, ble barn som behersket begge språkene spurt. I gruppene som var sammensatt av flere morsmål sammenlignet barna ord på de ulike språkene. Varene som ble handla ble for det meste tatt med for videre lek og aktiviteter på temarom og baser. Eventyr og andre rekvisitter fra bazaren ble også brukt på morgenmøtet for barna, bl. annet eventyret om Askepott. En praksisfortelling om bruken av bazaren (se bildet på forsiden): En rumensk assistent var på bazaren med 4 barn som hadde ulike morsmål. To av jentene fant skjørt og armbånd og tok det på seg. De hørte musikk fra en base ved siden av og begynte å danse magedans. En av jentene, kurdisk, kunne magedans. Når de kom opp på basen satt vi på musikk og de fikk med seg alle barna på basen til å danse magedans. Den kurdiske jenta var i fokus og de andre lærte av henne. En persisk assistent viste hvordan man danser magedans. Erfaringer ble utvekslet. Guttene var også med og de synes det var spennende. Det kom flere barn til fra andre baser som også ville være med. Denne episoden ble utgangspunkt for å jobbe videre med magedans. Vi kjøpte inn flere skjørt og armbånd. Vi skaffet egnet musikk og ble enige med barna at vi skulle ha magedans på sommeravslutningen.

6 Prosjektgruppa har generelt vært pådrivere i ulike sammenheng for å holde prosjektet «varmt», som f. eks da vi stekte lapper og holdt åpen bazar for hele huset i løpet av fruktmåltidet. Vurdering Ut i fra loggene fra gruppene kan vi se at personale gjør seg ulike erfaringer: - De norske barna blir lei når det polske dominerer i gruppa. De forsto ikke hva som ble sagt og syntes det var vanskelig å komme inn i leken selv om assistenten prøvde å få de med. - Det blir mer samarbeid når ulike språkgrupper er representert, for da blir norsk brukt som fellesspråk samtidig som de bruker morsmålet sitt for å fortelle hva ting heter. - Tospråklig assistanse, som f. eks polsk puslespill med tekst og bilde, kan brukes av norsk personale sammen med ulike språkgrupper. - Barn som er gode på begge språk veksler mellom språkene sine ut ifra hvem de snakker med.. - Barna blir stolte av å kunne vise frem språket sitt. - Boka «den virvlende hijaben» har blitt lest på ulike språk med støtte av konkreter. Barna forstår fortellingen selv om de ikke kan språket det blir lest på. - Barn oversetter til andre barn: En bosnisk assistent leste en bok på bosnisk for to bosniske barn og et norsk barn. Det norske barnet spurte hva ordene/setningene betød. De bosniske barna oversatte til norsk. - Fokusbarna som var polske brukte hovedsakelig polsk og den polske assistenten var bevisst på å benevne på norsk. Vi ser at barna har endret holdninger til språk og kultur. De har fått mer kunnskap om hverandre som har skapt enda mer nysgjerrighet. Språkene i barnegruppa har fått mer fokus. Barna spør ofte: «Hva heter det på ditt språk?». Det er ikke flaut å svare på morsmålet sitt lenger. Språkene sammenlignes i større grad, f. eks da en av assistentene erfarte dette utsagnet da barna sammenlignet et ord på kurdisk og persisk: «Egentlig er det ikke to

7 språk». Vi opplever at barna har blitt mer utforskende til språk, og ser at barna har forstått at de kan hente hjelp for å gjøre seg forstått. Barna ser det som naturlig at man bruker flere språk i kommunikasjon. Det er en styrke å kunne flere språk. Det er ikke flaut og ikke kunne. I forhold til fokusbarna med polsk som morsmål så snakker disse mere norsk nå. Synliggjøring av gjenstander fra ulike kulturer skaper større engasjement og større stolthet, og flere muligheter til å jobbe med morsmål f. eks quiz på polsk. I og med at vi skulle innrede et nytt rom, og prosjektet hadde relativt kort varighet, har implementeringen vært utfordrende. Den basen som hadde med flest representanter i prosjektgruppa har benyttet bazaren mest og fått et eierforhold til den. Det har vært vanskelig å motivere til å bruke bazaren, og vi tenker at det blant annet kan ha en sammenheng med kjørereglene vi utarbeidet. Usikkerhet over denne nye måten å jobbe på tror vi også kan være en årsak. Tospråklige assistenter har imidlertid vært veldig engasjerte når de har fått støtte fra den mest engasjerte basen. Et eksempel på dette var at en rumensk assistent tok initiativ til å kle seg ut som Askepott med egne rekvisitter i form av kjole, klokke, glass sko og bok på rumensk. På barnas morgenmøte leste hun boka på rumensk og fikk med seg barna til å dramatisere historien. Alle barna fikk prøve glass skoen for å se om den passet! Basene med de yngste barna har ikke benyttet bazaren i stor grad. Tilbakemeldinger fra personale fra disse basene har vært at de har vært redd for å ødelegge gjenstandene. På hvilke måter kan disse inkluderes? Kanskje det kan være en ide å ha dette som tema på ledermøtene fra høsten? Det er viktig at lederne er engasjerte og motiverte Når det gjelder foreldresamarbeidet ser vi at bazaren har skapt et større engasjement og vi har fått mange gjenstander fra de ulike kulturene som er representert. Spesielt i forbindelse med temakvelden klarte vi å engasjere mange flerspråklige foreldre. Vi tror det kan ha en sammenheng mellom det konkret å vise frem bazaren og at møteformen var uformell og skapte dialog. De hadde et felles utgangspunkt: alle andre hadde et annet morsmål enn norsk. Også i den daglige kontakten har foreldrene hatt med ulike gjenstander. De etnisk

8 norske foreldrene har ikke vært involvert og engasjert i bazaren, dette er noe vi kan satse på i det videre arbeidet med bazaren. Den basen som var representert med flest prosjektdeltakere har hatt en fordel i forhold til at de har hatt mulighet til å gjennomføre flere tiltak. Prosjektet har hatt liten tid, og vi ville gjøre mye på denne korte tiden, men bazaren skal fortsette å brukes fremover. Utveksling av personalet må planlegges nøye for det skjer ikke spontant ennå. Fra høsten har vi planer om å få dette inn i et system, der de tospråklige assistentene kan jobbe med grupper på sitt morsmål på tvers av basene. Videreføring av å bruke bazaren som et utgangspunkt for tospråklig assistanse har vi også planer om. Blant annet å bruke mer IKT som hjelpemiddel. Vi har kjøpt inn en Ipad som vi har begynt å bruke. Smartboard i tilknytning til bazaren har vi også planer om å investere i. Dette vil kanskje involvere de minste barna mer. Hensikten er å bruke nettsider og «apper» som stimulerer tospråklig utvikling. Vi ser at det er viktig at de tospråklige assistentene behersker både norsk og morsmålet sitt bra for å finne ut hvor barna står språklig sett. Tilgjengelighet på IKT utstyr er viktig, og at personalet vet hvordan dette kan brukes. Når alt kommer til alt handler det om prioriteringer og hva den enkelte leder velger. Foreldrene må involveres tidlig og informeres om morsmålets betydning. Vi tenker at vi må fortsette med å arrangere en årlig temakveld for flerspråklige foreldre her i barnehagen. Vedlegg: 2. Eksempel på logg og starthjelp og veiledning for bruk av bazaren.

9 STØTTEPUNKTER FOR LOGG Hvem er med: (navn på barn og voksne + nasjonalitet) To barn med polsk som morsmål, ett etnisk norsk barn, norsk pedagog og assistent med polsk som morsmål. Hva er hensikten med bazarbesøket? Samspill barn-barn og barn-voksen med bruk av tospråklig assistanse. Hvilke språk ble brukt i kommunikasjonen? Norsk og polsk. Hvilket språk ble mest brukt? Norsk Hvilken type og hvordan ble den tospråklige assistanse brukt? Polsk assistent brukte et polsk spill og en bok (polsk-engelsk) for å lære morsmål. Beskriv samspillet mellom barn-barn og barn- voksen: Assistent leser en polsk-engelsk bok og oversetter til norsk også. Barna blir lei fort, de synes at assistenten brukte altfor mange språk. Spillet er interessant for polske, som hadde spilt det før. Det er et polsk gjettespill som vi prøver å tolke

10 til norsk, slik at vi kan spille alle sammen. Vi viser forskjeller og likheter i polske og norske ord som har samme mening. Hvordan gjør barna seg forstått, bruker de det norske språket, morsmålet, kroppsspråk, konkreter eller annet: Vi bruker mest norsk språk i kommunikasjon. Polske barn bruker morsmålet sitt for å snakke med hverandre og polsk assistent. Personalets egne refleksjoner: Det er mye lettere å fokusere polske barn på morsmålet når det bare polske tilstede. Det er veldig vanskelig å engasjere norske barn i en felles lek. De synes det er kjedelig når de ikke forstår alt.

11 Starthjelp og veiledning for bruk av bazaren: Er det tospråklig assistent på huset som snakker barnets morsmål skal denne brukes så langt det er mulig. Dersom tospråklig assistent ikke er tilgjengelig eller vi ikke har en ansatt som kan barnets morsmål, bruk kroppsspråk, andre barn med kunnskap i morsmålet, foreldre, internett (nederst ser du aktuelle lenker til aktuelle sider med eventyr, sanger, oversettelsesprogram osv). IKT/matte rommet er i nærheten bruk dette sammen med barna for å høre sanger, eventyr osv på barnets morsmål på internett. Sett ord på gjenstander/varer/viktige ord på både norsk og barnets morsmål om mulig. Gjør avtaler direkte med basen der tospråklig assistent jobber om «lån» av denne, helst i forkant, gi beskjed til etasjeansvarlig. Grupper på max 5 barn er ideelt, involver gjerne barn med norsk som morsmål, men pass på at disse ikke dominerer. Viderefør leken til basene (spill, musikk, utkledning, matvarer,), her kan selvfølgelig flere barn involveres. Legg tilbake varer/gjenstander samme dag. Kamera ligger tilgjengelig på Gruva, bruk dette til dokumentasjon. Dokumenter i loggbok med fokus på hvordan barna kommuniserer på de språkene sine. Ta gjerne med barn fra flere baser som har samme morsmål. Fokuset er fremdeles på alle språk selv om det er temauker.

12