Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn

Transkript

1 1 Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn Innhold Om kartlegging Del 1: Foreldresamtale Personalia 7 Når bruker barnet hvilke språk 8 Erfaringsutvekslinger mellom foresatte og barnehage 9 Del 2: Kartleggingsverktøy Norskspråklige ferdigheter Kommunikasjon 10 Ordforråd 11 Barnets fortellinger 13 Skriftspråkstimulerende aktiviteter 14 Uttale og grammatikk 15 Mappevurdering og dokumentasjon 16 Tillegg Beskrivelse av språknivåer i andrespråksutviklinga Kilder Monica Axelsson m fl: Stärkta trådar; flerspråkliga barn och elever utvecklar språk, litteracitet och kunskap, Språkforskningsinstitutet i Rinkeby 2005 Monica Axelsson m.fl: Den röda tråden, Utvärdering av Stockholms stads storstadssatsning, Språkforskningsinstitutet i Rinkeby 2002 Margareth Sandvik og Marit Spurkeland: Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen og Språkpermen, Cappelen Akademisk Forlag 2009

2 2 Innledning om observasjon og kartlegging av språk Overordna perspektiv: Barna er kompetente subjekter Alle barn har ressurser, og de kan så mye Barna må være medbestemmende subjekter i egen kartlegging Det må stilles samme høye krav og forventninger til alle barn Få barna til å våge, gjøre noe, ta plass, vise fram noe, si noe for de andre Barn underpresterer ofte i testsituasjoner Tilfeldige observasjoner er et for spinkelt grunnlag til å kunne danne seg et godt bilde av barnas verbalspråk Observasjon og kartlegging må ha fokus på det barnet kan (og ikke på det barnet ikke kan) Observasjon og/eller kartlegging av språk må bli integrert i det ordinære arbeidet Hvorfor observasjon og kartlegging? Å samle informasjon om det tospråklige barnets språkferdigheter og hvordan språkene er i utvikling for at pedagogen skal kunne legge til rette for at barnet skal ha god språkutvikling Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter på et nytt språk fordi Barn lærer ofte uttale raskt Barn lærer ofte raskere de mest hverdagslige ord og uttrykk Når det gjelder andre deler av språket, som en mer kompleks setningsstruktur, bredde og dybde i ordforrådet, nyansert og presis språkbruk, tar dette svært lang tid, også for barn Derfor er det viktig med systematisk observasjon av flerspråklige barns språkutvikling, både på morsmålet og på norsk. Gode rutiner for observasjon og kartlegging av språk (OKS)

3 3 La alltid observasjon og kartlegging av språk være tema på personalmøter og la pedagogisk personale presentere noe (man har med seg et opptak, et notat, en transkribering og lignende) Det er enklere å integrere OKS i det ordinære arbeidet dersom temaer, turer og prosjekter også forberedes språklig og skriftlig ( Vi skriver og skribler alltid ); gjerne ute på avdelingene der barna er Former for OKS Notater/nedskrivinger i hverdagslige situasjoner Lydopptak (med og uten transkribering) av FORTELLINGER Samarbeidende (gjen-) fortellinger Monologer Videoopptak Samhandling Bevisstgjøring på arbeidsformer og arbeidsmåter; Av og til er det bare små justeringer som skal til for å gå fra det brukbare til det helt gode o Lytt/Se på opptaket sammen med en eller flere kolleger o La barna få høre, se og gjerne kommentere opptak Mapper (bilder og tegninger, skriblinger, nedskrivninger av barnas tale) som er tilgjengelig for barna og brukes i foreldresamtaler Om begrepene observasjon og kartlegging Det er vanlig å skille mellom tilfeldig og systematisk observasjon (Se f.eks. Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2009). Tilfeldig observasjon er den observasjonen personalet i barnehagen gjør fortløpende, mer eller mindre bevisst. Tilfeldige observasjoner kan gi mye viktig informasjon, men problemet er at den er tilfeldig, og at den lett kan bli subjektiv. Spesielt når det gjelder den verbalspråklige utviklingen, vil tilfeldige observasjoner være utilstrekkelig og risikabelt. Systematisk observasjon vil, iflg Temaheftet, si at man observerer med utgangspunkt i kategorier man har satt opp på forhånd. Man kan f.eks- observere om et barn tar initiativ til å fortelle noe, eller om barnet driver språklek osv.

4 4 Hvem er dette kartleggingsverktøyet ment for Dette kartleggingsverktøyet er ment for flerspråklige barn som ennå ikke har aldersadekvate språkferdigheter på norsk, og som snart skal begynne på skolen. Hvordan bruke dette kartleggingsverktøyet? Dette er ikke et avkrysningsverktøy, og vi vil på det sterkeste anbefale at arbeidet med å observere og kartlegge barnas språkutvikling integreres i det ordinære arbeidet i barnehagen. Vi vil heller ikke anbefale at man legger opp til for mye testsituasjoner, både fordi testsituasjoner ikke hører naturlig hjemme i norsk/skandinavisk barnehagetradisjon, fordi barn ofte underpresterer i testsituasjoner, og ikke minst fordi tester er tidkrevende Kartleggingverktøyet består av to hoveddeler: i del 1 dreier det seg om å innhente og utveksle kunnskap om barnets flerspråklighet sammen med barnas foresatte. Det er viktig at dette blir en kunnskaps- og erfaringsutveksling, og ikke et intervju. Annen del, selve kartleggingsverktøyet, består av fem områder som det er viktig å gjøre systematiske observasjoner av, for å danne seg et skikkelig bilde av barnets andrespråksutvikling og verbalspråklige ferdigheter: - Kommunikative ferdigheter - Ordforråd - Fortellinger, tegning og rollelek - Skriftspråkstimulerende aktiviteter - Uttale og grammatikk Spørsmålene og kommentarene under disse fem områdene antyder hva man bør se etter og hvilke spørsmål man bør stille seg for å observere språk. Barnehagen burde også kunne få ideer og tanker til hvordan den kan legge til rette for god språkstimulering gjennom å arbeide med dette verktøyet. Vi vil anbefale at personalet tar for seg ett og ett av disse fem områdene med drøftinger og ideutvekslinger i personalet, og at man ser på dette arbeidet som en kontinuerlig prosess av utprøving, drøfting og justering.

5 5 HVA bør kartlegges og HVORFOR HVA SAMTALER med foreldre og pårørende Personalia; Barnets biografi; livssituasjon, familie Samtale med foreldre/foresatte Språkdomener; Hvor bruker barna de ulike språka Samtale med foreldre/foresatte Bruker barnet norsk utenfor barnehagen? Norskspråklige venner? Barnets språk og kommunikasjon i hjemmet Språkbruk og språkstimulering i hjemmet og i barnehagen HVORFOR Barnets livssituasjon har betydning for barnets språklige og kommunikative ferdigheter Motivere foreldrene til å være opptatt av barnas totale språkutvikling Barnets språkutvikling henger sammen med hvor mye barna bruker språket, i hvilke situasjoner Motivere foreldrene til å være opptatt av barnas totale språkutvikling Viktig at foresatte og barnehage samarbeider om barnets tospråklige utvikling. Barnehagen kan motivere foreldrene til å være opptatt av barnas totale språkutvikling Alle foreldre har ansvar for å forberede barna til en god skolestart OBSERVASJON OG KARTLEGGING Kommunikasjon Er barnet med i lek og samvær? Trives det? Tar det initiativ og er aktiv? Er barnet en integrert del av fellesskapet? Forstår barnet sjelden/ofte/alltid det som blir sagt Klarer barnet/sjelden/ofte, alltid å gjøre seg forstått Ordforråd Aktivt og passivt ordforråd Hverdagsspråket Barnet forstår - Fortellinger - Eventyr - Faktatekster Kommunikasjon = å gjøre felles; Å være en del av fellesskapet Måten barnet samhandler med andre på, har stor betydning for språkutvikling Ordforrådet er det som er mest avgjørende for barnets skolesuksess Barnets ordforråd ved seksårsalder og sekstenårsalder: stabilt!

6 6 Barnets evne til å uttrykke tanker og følelser Barnets evne til å fortelle og forklare Fortellinger og rollelek Evnen til å forstå og selv produsere lengre monologer. Å forstå noe over flere turtakinger og respondere på dette, Å uttrykke lengre ytringer; Uttale og grammatikk Hvor langt er barnet kommet i den norskspråklige utvikling I hvilken grad klarer barnet å gjøre seg forstått? Hvordan ser verbalspråket ut Grammatikk - bøyningssystem - Hel- og leddsetninger) Viktig for språkutvikling; å knytte forbindelser mellom større tekstmengder; koble sammen og ordne flere informasjoner og hendelser Viktig for den generelle språklige og kognitive utvikling Viktig for utvikling av lese- og skriveferdigheter Det er lett å overvurdere barns verbalspråklige ferdigheter ( de snakker nesten flytende ) Morfologien er viktig for den begynnende leseopplæring; spesielt ved syntetisk leseopplæringsmetodikk Avansert syntaks (leddsetninger) er viktig når du skal bruke språket som instrument for å lære

7 7 Personalia, Utfylt dato Barnets fornavn Kjønn Født (år og mnd) Fødeland Ankomst Norge Morsmål Barnet snakker helst Begynte å snakke morsmålet Begynte å snakke norsk (år/mnd) Begynte i barnehagen (år/mnd) Hjemmets språk med barnet Mors morsmål Ankomst Norge Ferdigheter i norsk Fars morsmål Ankomst Norge Ferdigheter i norsk Navn på barnehage Type plass i barnehagen (dager og timer) Frammøte Navn på ansvarlig Tospråklig assistent (hvilket språk, hvor mye)

8 8 Språkdomener (Hvor og når bruker barnet sine ulike språk) DOMENER SPRÅK Barnehagen Høst Vår Kommentar - Venner - Pedagoger - Tospråklig assistent - Andre voksne Fritid - Venner - Tv/video - Bøker/fortellinger - Andre aktiviteter Hjemme - Foreldre - Mor - Far - Søsken - Annen slekt - Naboer

9 9 Samtale med foreldre/foresatte Viktig at dette blir en SAMTALE, ikke et intervju; dato Temaer Høst 20 Vår 20 Kommentar Barnets ferdigheter og utvikling på morsmål utveksling av inntrykk Barnets ferdigheter og utvikling på norsk - utveksling av inntrykk Hva er god språkstimulering Liker barnet å fortelle - I barnehagen - For foreldre og søsken? Fortellinger og høytlesning i barnehagen og i hjemmet Hvordan kan foreldre og barnehage samarbeide om barnets språkutvikling? Evt.

10 10 KOMMUNIKASJON Temaer Høst Vår Kommentar Hvordan kommuniserer og leker barnet med andre barn - Aktiv passiv - aktiv, men lite språk - tar initiativ (ofte-sjelden) - vil helst ikke være med Hvordan kommuniserer barnet - Bare med kroppsspråk - Enkeltord og kroppsspråk - To- og treordsytringer - Lengre ytringer Hvordan deltar barnet i de hverdagslige rutinene? Hvordan deltar barnet i samlingsstundene? - Aktiv passiv - Forstår alt/mye/lite - Oppmerksomhet Forstår barnet alltid/ofte/sjelden det som blir sagt? Hva gjør barnet hvis det ikke forstår? Klarer barnet å gjøre seg forstått (med mye, litt eller uten hjelp)? - Hva er det som evt. gjør at det er vanskelig å forstå barnet? - Hva gjør barnet hvis det ikke klarer å gjøre seg forstått? Klarer barnet å holde den røde tråden gjennom flere replikkskifter? Kommuniserer barnet greit om her- og nå-situasjoner

11 11 ORDFORRÅD Språkutvikling Høst Vår Kommentar Barnet forstår hverdagslige ytringer (f eks oppfordringer og instruksjoner i lek) Barnet forstår og deltar i hverdagslige samtaler (med kroppsspråk og/eller verbalspråk) Barnet bruker - primært substantiv og innholdsord - hverdagslige ord og uttrykk Barnet bruker - vanlige adjektiv og adverb (liten, stor, snill, fort, sakte, kjedelig, morsomt ) - mange adjektiv og adverb (lys, mørk, pen, stygg, spennende ) Barnet forstår fortellinger tilpasset alderen (med og uten støtte i bilder, konkreter, samtale rundt ) Barnet gjør egne refleksjoner rundt fortellinger tilpasset alderen? Barnet forstår faktatekster og sakprosa tilpasset alderen? Barnet gjør egne refleksjoner rundt faktatekster tilpasset alderen? Barnet har - et passivt ordforråd som strekker til i hverdagen - et aktivt ordforråd som strekker til i hverdagen

12 - et aktivt ordforråd som strekker til for å delta, reflektere rundt og meddele andre sine tanker og følelser Barnet er ivrig etter å lære nye ord og uttrykk? Hvordan vil du karakterisere barnets ordforråd - Svært enkelt - Fungerer greit - Aldersadekvat 12

13 13 Fortellinger, tegning og rollelek Språkutvikling Høst Vår Kommentar Med mye/litt/uten hjelp klarer barnet å fortelle noe med en rød tråd? - Slik at den som kjenner barnet godt forstår? - Slik at alle forstår? Forteller barnet om ting det har opplevd eller har lyst til å gjøre, hjemme eller i barnehagen (aldri, sjelden, ofte; spontant, kun på oppfordring?) Barnet forteller greit om de mest vanlige hverdagssituasjoner - Med mye hjelp - Med litt hjelp - Uten hjelp Deltar barnet i gjenfortellinger/gjenskaping av eventyr og andre historier? I hvilken grad deltar barnet i samtale rundt fortellinger? I hvilken grad deltar barnet i rollelek? Liker barnet å tegne og skrive/skrible til det det hører fortalt? Liker barnet å fortelle om det det tegner? Kan barnet fortelle gåter/vitser? - Med mye hjelp - Med litt hjelp - Uten hjelp

14 14 Skriftspråkstimulerende aktiviteter Temaer Høst Vår Kommentar Liker barnet å bli lest for og å holde på med bøker? Klarer barnet å følge med i ordinær høytlesning (med mye, litt eller uten hjelp og støtte) eller bare når historien blir gjenfortalt? I hvilken grad deltar barnet i samtaler om det det hører lest og blir fortalt? Liker barnet å tegne, skrible og fortelle i forbindelse med fortellestund og høytlesning? Liker barnet å lage bok? Liker barnet å holde på med tall og bokstaver og er det nysgjerrig på skrift? Kan barnet skrive navnet sitt? Liker barnet å delta i aktiviteter med rim, regler og sangleker? Kan barnet rime?

15 15 UTTALE OG GRAMMATIKK Språkutvikling Høst Vår Kommentar Uttale - Barnet behersker det norske lydsystemet - Det er enkelt å forstå hva barnet sier - Det er av og til vanskelig å forstå hva barnet sier - Det er ofte vanskelig å forstå hva barnet sier Enkeltlyder - Vokalene er på plass (a, e, i ) - De fleste konsonantene er på plass - Problemer med hvilke lyder? Lydkombinasjoner - Problemer med konsonantsammensetnin g i framlyd ( klokke, troll ) - Problemer med konsonantsammensetnin ger i innlyd ( fisk, eple, frukt ) Ubøyde ord settes (tilfeldig) ved siden av hverandre ( Jeg bil stor ) (= Begynnernivå) Bøyer substantiv - Markerer flertall (-r/-er i jenter, biler - Markerer bestemthet ( jenta/jentene, bilen/bilene ) Bøyer verb i - presens ( spiser ) - futurum ( skal spise ), preteritum ( spiste ) perfektum ( har spist ) (= Mellomnivå) Bruker mest vanlig leddstilling: subjekt verbal objekt

16 16 (Eks. Herman spiser fisk, Anne liker å perle ) Bruker variert leddstilling, f eks gjennom å innlede setningen med adverbial (f eks I dag vi var i skogen eller I dag var vi i skogen ) (= Mellomnivå) Bruker enkle leddsetninger ( at og som ; Han sa at vi er snille, Hun som er ute ) (= Mellomnivå) Bruker mange ulike typer leddsetninger (fordi, hvis, etterpå, da, når..) (= Avansert nivå) Mappevurdering og dokumentasjon Her kan man samle på 1. Bilder og samtaler 2. Tegninger og skriblinger 3. Tegninger med notat om hva barnet har fortalt til tegningen 4. Eksempler på barnets ytringer 5. Noen av barnets fortellinger (alene eller som det har fortalt sammen med en annen) a. Nedskrevet b. Lydopptak c. Videoopptak 6. Oversikter over hva barnet har blitt kjent med gjennom a. Temaer b. Turer og opplevelser c. Bøker d. Eventyr og fortellinger e. Sanger, rim og regler

17 17 Andrespråksutvikling Nivå 1 Primært nonverbal kommunikasjon Forstår en del, men bruker i liten grad andrespråket verbalt. Kan kanskje (av og til) uttrykke ettordsytringer (bok, klokke, bade, mat, dyr, brun) Begynnernivå (2-3) Man er en nybegynner både når det gjelder forståelse og evne til å produsere språk. Språket er i de fleste sammenhenger utilstrekkelig og svært kontekstbundet. Forstår enkle hverdagsytringer, enkle beskjeder /oppfordringer/instruksjoner; en del misforståelser Ordforrådet er lite, enkelt og hverdagsnært Signifikant er o forenklinger o overforbruk o helfraseinnlæring o situasjonsbundethet og avhengig av støtte i kommunikasjonen, f eks gester, konkret materiale, bilder. Grammatikken - primært innholdsord - overvekt av substantiv ingen (funksjonell) bøyning korte ordrekker rekkefølgen på ord er mer styrt av pragmatiske enn syntaktiske hensyn Forskjell 2 og 3 Nivå 2: Primært 1-3 ordsytringer Nivå 3: Lengre ytringer, noen bøyningsendelser (vanlig at de først dukker opp i substantiv, så verb) Mellomnivå (4-5) Språket kan fungere som redskap for innlæring av ny kunnskap og mer kompleks kommunikasjon. Mellomnivået er bredt, og den som befinner seg i begynnelsen på mellomnivået har utviklet et relativt komplekst språk, men er langt fra det avanserte. Ordforrådet: rekker i de fleste sammenhenger til for det man vil si. Barnet gjør fremdeles en del formelle feil. Eksempler på hva barnet behersker her Kan forstå dagligdagse ord og uttrykk som angår barnet direkte tydelige beskjeder

18 18 når noen leser enkle fortellinger hvis man forklarer nye ord og viser bilder Barnet kan Snakke forståelig og sammenhengende Formidle og forstå beskjeder Foreslå Be om noe Gjengi hovedinnhold i fortellinger med støtte Kan samtale om det som blir fortalt og lest Forskjell 4 og 5 Nivå 4 Flerordsytringer med flere bøyningsendelser Nivå 5 Stabilisering av nivå 4 og videreutvikling av grammatiske bøyningsendelser, bruk av leddsetninger Avansert nivå (6) Det meste i grammatikken er på plass, Man gjør fremdeles feil i både forståelse og produksjon, men har større variasjon i sin evne til å finne alternative måter å anvende språket på. Utstrakt bruk av leddsetninger; Kan bruke språket kontekstredusert. Man nærmer seg det nivå som førstespråkstaleren har. Språket fungerer på nivå med kognitiv modenhet og kan også med større sikkerhet tilpasses til situasjon og mottakere. Eksempler på hva barnet behersker: - Har utbytte av å lytte til høytlesning/lydbøker uten støtte og kan gjenfortelle hovedinnhold - Barnet kan uttrykke meninger og følelser; begrunne meninger - Kan fortelle noe som er ukjent for lytteren, med en rød tråd (kontekstredusert) - Kan forklare, instruere, fortelle, oppfordre, gjøre rede for, filosofere og undre seg