Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Transkript

1 Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

2 Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk, og må ha kunnskap om språk og flerspråklighet Vi bruker begrepet kultur uten å helt avklare hva vi legger i dette Et ullent kulturbegrep kan påvirke vår språklige samhandling med barna på en negativ måte, og begrepet bør analyseres

3 Deltakelse i barnehage 2008 barn 1-5 år: 67,4 % av min spr barn, 87,2 % alle barn Økning på 13 % siden 2005 Forskjellen er størst blant 1-3 åringer Årsaker?

4 Nærmeste utviklingssone og språklig sosialisering

5 Matteus-effekten Hver og en som har, han skal få, og det i overflod, men den som ikke har, fra han skal tas også det han har Dickinson & Tabors, 2001: undersøkte barns språk sett ut fra hjemmemiljøkvalitet og barnehagekvalitet.

6 Minoritetsspråklige barn Annet morsmål enn norsk Kan ha foreldre med ulike morsmål Lærer seg norsk i barnehagen For å få tilskudd: barn med en annen språk og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av samisk, svensk, dansk eller engelsk ( ) Begge foreldrene må ha et annet morsmål

7 Språk Språket är den länken som vi har mellan människor (Skutnabb-Kangas 1986) Språk er kommunikasjon Språk er et redskap for tanken Kulturarv og identitet. Språk er en viktig del av vår identitet og kultur. Kode et system for å formidle tanker, følelser og ideer

8 Hva er det barn lærer når de lærer språk? Språkkompetanse: Lingvistisk kompetanse. Språk som system. Innhald og form som uttaleregler og grammatikk Kommunikativ kompetanse. Språk i bruk. Evne til å bruke språk til ulike formål i ulike situasjonar, samtalekompetanse, tekst og sjangerkompetanse (Valvatne & Sandvik 2007)

9 Morsmål Morsmålet er det språket som man har lært seg først og som man identifiserer seg med (Skutnabb- Kangas 1986) Morsmål er nøkkelen til vårt jeg. En del av vår personlighet.

10 Ulike former for tospråklighet Simultan tospråklighet. Samtidig innlæring av to språk, 3-års alder som grense. Suksessiv tospråklighet, trinnvis utvikling. Førstespråk og andrespråk Forsinket språkutvikling? Like stort samlet ordforråd Kan ha en taus periode

11 Subtraktiv tospråklighet S2 overtar for S1

12 Additiv tospråklighet S2 blir lagt til. S1 fortsetter å utvikle seg. Funksjonell tospråklighet

13 Cummins isfjell Språk 1 Språk 2 Felles underliggende ferdighet Uansett språk tankene stammer fra samme underliggende kognitiv mekanisme.

14 Terskelhypotesen Cummins

15 Kodeveksling Bruk av to eller flere språk i en samtale Kodene kan være ulike språk, dialekter, sosiolekter eller kebabnorsk Språkene aktiveres av kontekst Taggveksling: Det er kaldt i dag, di ba? Intrasekvensiell ytring: Yong palaka nanang na hopper inn i der!

16 Flerspråklighet: ressurs eller problem? For barnet? For barnehagen?

17 Språkstimulering Formell språkstimulering Uformell språkstimulering

18 Språklig sosialisering Heath (1983) amerikansk studie om språklige hjemmekulturer og møte med skolen Snow (1991) dekontekstualisert språk. Viktig for en fordypet leseforståelse

19 Barnehagebarn har best språk

20 Kulturbegrepet Hva kjennetegner norsk kultur? Kultur er lært og er i stadig endring

21 Svenske og tyrkiske barn i førskolealder Nauclèr (2004) Språkbruksmønster for tyrkiske og svenske barn på 5 og 6 år hjemme og i barnehagen, og deretter se på disse resultatene ifht leseferdigheter i 4. klasse Fant forskjeller i hvordan voksne samspilte med barna, særlig ifht høytlesing Tyrkiske barna fikk rollen som lytter, mens den voksne fortalte. Både i hjemmet og i barnehagen!

22 Rosenthaleffekten Folk gjør stort sett det som forventes av dem! Lave forventinger lave prestasjoner Høye forventinger høye prestasjoner Ditt syn på barnet er helt sentralt for barnets læring og utvikling

23 Svenske og tyrkiske barn i 4. klasse Lesetester: avkoding og mer fordypet leseforståelse Avkoding ganske lik mellom gruppene Leseforståelse: tyrkiske elever gj snitt 14,6 av 26 poeng (variasjon på 2-22) Svenske elever gj snitt 24,2 av 26 poeng (variasjon 22-25) Hvorfor?

24 Undervisningstonen og utvekslingstonen Undervisningstonen ble brukt mest i samtale med minoritetsspråklige barn Utvekslingstonen ble brukt mest til de majoritetsspråklige barn Palludan 2006

25 Medvirkning også for flerspråklige barn? Språkgrupper i hvilke grad får barna være med på å bestemme innholdet? Pedagogisk materiell er ikke språkstimulerende i seg selv men må settes i en sammenheng som skaper mening for barnet Syn på barnet som kompetent, selv om det ikke har et funksjonelt norskspråk enda

26 Eksempel på språkarbeid

27 Oppsummering Se barn som individer og ikke som bærere av en bestemt kultur Bli bevisst egne forventninger om barn fra ulike minoritetsgrupper og hvordan man inngår i interaksjon med barna Jobbe bevisst med å utvikle barnas tale og skriftspråk gjennom å skape situasjoner der barna får fortelle om sine erfaringer, forklare verden og argumentere for sine standpunkt

28