Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt"

Gøran Thorstensen
8 år siden
Visninger:

1 Flerspråklig utvikling 1

2 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn: Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. De to språkene vil komme i veien for hverandre: Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. 2

Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn: Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna.

3 ISFJELLMETAFOREN Språk BASIS 3

4 TOSPRÅKLIG UTVIKLING Tospråklig utvikling kan ta flere former: Samtidig (simultan) tospråklighet, som opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet. Barnet får da to førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller to minoritetsspråk. Det er ikke alltid barnet vil bruke begge språkene. Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket. Dett er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis tospråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer språk nummer to etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket (jf. systeminnlæringsfasen). Alt må ikke læres fra bunnen av. 4

Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket.

5 Mellomspråk eller blandingsspråk: Inneholder elementer fra både første- og andre språk (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatisk strukturer, språklyder og ord). Kodeveksling: Bevisst eller ubevisst veksling mellom de to språkene (mangler ord på det nye språket, del av lek, mangel på erfaring). 5

Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatisk strukturer,

6 Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende 6

kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i

7 Kommunikative strategier Reduksjonsstrategier Unngå tema eller få inn på tema man kan La være å snakke Gjennomføringsstrategier 7

8 Gjennomføringsstrategier Omtrentlige beskrivelser: Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm 8

9 Tilnærming: Barnet anvender en betegnelse som ikke er korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel bil for traktor 9

10 Ordlaging: Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong 10

11 Bruk av lydlike ord: Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) Direkte oversettelse: hundreben (tusenben) Kodeskifte: Barnet bruker morsmålbetegnelsen uten å forsøke å oversette den, for eksempel balloon for ballong Miming: Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold 11

morsmålbetegnelsen uten å forsøke å oversette den, for eksempel

12 Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Amerikansk forskning (universalisering) To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning 12

Like dokumenter

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Morsmålsdagen 21. februar 1 Morsmålsdagen 21. februar I regi av NAFO og DFB Det flerspråklige biblioteket sender ut bokpakker, brosjyrer og utstillingseffekter til de som registrerer