Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minoritetsspråklige barns leseforståelse"

Transkript

1 Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig, L2 og L1 Modeller for leseforståelse Hva skiller L1 og L2 lesere? Tre tema: Avkoding og L2 leseforståelse Bakgrunnskunnskap og L2 leseforståelse Vokabular og L2 leseforståelse Presentasjon av fire studier av andrespråksutvikling og leseforståelse Oppsummering Vi etablerer begrepene Minoritetsspråklig: barn som har et annet talespråk enn majoritetsspråket hjemme Majoritetsspråket: dansk, norsk, språket som brukes i samfunnet og i skolens opplæring L1 leser L2 leser 1

2 Snow and Sweet: rethinking reading comprehension (2003) Hoover and Gough (1990): the simple view of reading Hva skiller L1 og L2 lesere.. Leseprosessen er mer kompleks for L2 lesere Individuelle forskjeller slår sterkere gjennom 2

3 Hva skiller L1 og L2 lesere.. Vi trenger mer kunnskap om utviklingen av L2 leseforståelse Vi trenger mer kunnskap om den kontekst L2 lesing utvikles innenfor Har L2 lesere større vansker med leseforståelse enn L1 lesere? - Flere studier har funnet at L2 lesere har svakere leseforståelse (Verhoeven 1990) og senere (Droop & Verhoeven, 2003;Garcia 1991; Nakamoto et al 2007) - PISA-studien av 15-åringer - Andre studier har funnet like nivåer av leseforståelse i L2 og L1 lesere (Manis et al, 2004, Lesaux et al, 2007) Avkoding og L2 leseforståelse Ser ikke ut til å være vesentlige forskjeller mellom L1 og L2 lesere mht avkoding (August & Shanahan, 2006; Droop & Verhoeven, 2003; Geva et al, 2000; Nakamoto et al, 2007) Avkoding utvikles langsommere i dype ortografier (e.g.engelsk, dansk) enn i mindre dype ortografier (e.g. norsk og nederlandsk) (Seymour et al., 2003) Dyp ortografi: ikke konsistent grafem-fonem korrespondanse 3

4 Bakgrunnskunnskap og L2 leseforståelse García (1991): L2 lesere (spansk førstespråk) leste like godt som L1 lesere (engelsk) innenfor tema der de hadde kulturell bakgrunnskunnskap Droop and Verhoeven (1998): fant en effekt av om tekstene hadde et kulturelt kjent innhold Vokabular og L2 leseforståelse Flere studier viser betydningen av L2 vokabular for L2 leseforståelse (e.g. Droop & Verhoeven, 2003) Ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke aspekter ved vokabular det er som predikerer leseforståelse (vokabularbredde, vokabulardybde, spesifikke grupper av vokabularord som kunnskap om tekstsammenbindere) Betydningen av L1 vokabular for L2 leseforståelse Eksempel på test av vokabularbredde 4

5 På hvilken måte kan variasjoner i L2 leseforståelse forklares gjennom variasjoner i: Avkoding Bakgrunnskunnskap Vokabular 4 studier Studie 1: betydningen av bakgrunnskunnskap for leseforståelse 5. klassetrinn Studie 2: betydningen av bakgrunnskunnskap og L2 vokabular for leseforståelse 5. klassetrinn Studie 3: betydningen av L2 vokabular for utviklingen av leseforståelse longitudinelt 2. og 3. klassetrinn Studie 4: utvikling av L2 vokabular i overgangen barnehage skole Studie 1 Betydningen av bakgrunnskunnskap for forståelse av fagtekster 5. klassetrinn Veslemøy Rydland, Helene Fulland, Vibeke Grøver Aukrust Universitetet i Oslo 5

6 Studie 1: Forskningsspørsmål I hvilken grad kan bakgrunnskunnskap forklare eventuelle forskjeller i leseforståelse l hos L1 og L2 lesere? Studie 1: Utvalg 363 femteklassinger rekruttert fra 12 ulike skoler (21 klasserom) i to større byer i Norge(to lokalmiljøer) Miljøene skilte seg fra hverandre når det gjaldt L1 eksponering Studie 1: Utvalg forts barn (63% av utvalget) snakket et annet språk enn norsk hjemme (15% tyrkisk, 15% urdu, 6% arabisk, 10% ulike afrikanske språk, 5% øst-europeiske språk, 12% andre asiatiske språk) 135 barn (37% av utvalget) snakket norsk hjemme 6

7 Studie 1: Datainnsamling Spørreskjema: kartla bakgrunnskunnskap relevante for fagtekstene de skulle lese (om global oppvarming) Barna leste tre fagtekster om global oppvarming Spørreskjema kartla forståelse av tekstene Fagtekstene Barna leste tre fagtekster om global oppvarming - Tekst 1: En narrativ tekst - Tekst 2: Et leserinnlegg skrevet av et barn - Tekst 3: En læreboktekst sammensatt av to forskjellige lærebøker Mål for bakgrunnskunnskap Flervalgsoppgaver og orddefinisjonsoppgaver både temaord ( karbondioksyd ) og ord som ikke var spesifikke for tema ( produsere ), men som forekom i tekstene 7

8 Mål for leseforståelse Flervalgsoppgaver og orddefinisjoner Eksempel på flervalgsoppgave: Med drivhuseffekten mener vi - at drivhus holder regnet ute - at noe er effektivt - at mindre varme slipper ut i atmosfæren - at mer varme slipper ut i atmosfæren Bakgrunnskunnskap L2 lesere hadde signifikant mindre bakgrunnskunnskaper u s ape enn L1 lesere e (p<.001) L2 L1 Series1 Leseforståelse L2 lesere hadde signifikant svakere leseforståelse enn L1 lesere (p<.001) ,87 L2 15,77 L1 8

9 Studie 1: To hovedfunn For L2 lesere forklarte antall år i barnehagen unik varians i bakgrunnskunnskaper såvel som i leseforståelse etter kontroll for bakgrunnskunnskaper k k Foreldrenes yrkesbakgrunn, antall år i barnehagen og bakgrunnskunnskap forklarte mesteparten av forskjellen i leseforståelse mellom L1 og L2 lesere i denne studien Studie 2: betydningen av bakgrunnskunnskap og L2 vokabular for L2 leseforståelse 5. klassetrinn Rydland, Fulland og Aukrust Universitetet i Oslo Studie 2: bakgrunnskunnskap, L2 vokabular og leseforståelse 5. klassetrinn Utvalg: et underutvalg fra studie 1 76 tospråklige elever (tyrkisk/norsk, urdu/norsk) 9

10 Studie 2: bakgrunnskunnskap, L2 vokabular og L2 leseforståelse 5. klassetrinn Datainnsamlingsstrategier som i studie 1: Bakgrunnskunnskap Forståelse av fagtekster I tillegg: Standardisert lesetest Vokabularbredde på L1 (tyrkisk og urdu) og L2 (norsk) Vokabulardybde (L2 orddefinisjoner) Tekstsammenbindende ord (L2 konnektiver) L2 avkoding Studie 2: noen funn Bakgrunnskunnskap viktig faktor bak leseforståelse Både avkoding og vokabular hadde unike bidrag til L2 leseforståelse Vokabular viste sammenheng med leseforståelse på en språkspesifikk måte (ikke relasjoner mellom L1 vokabular og L2 leseforståelse i dette utvalget) Studie 2: hovedfunn forts.. Elever i de to lokalmiljøene hadde like avkodingsferdigheter, bakgrunnskunnskap og leseforståelse. Et svakere L2 vokabular i det ene lokalmiljøet enn i det andre, resulterte ikke i svakere forståelse av fagtekster -> så ut til å bli kompensert gjennom bakgrunnskunnskap. 10

11 Studie 3 En longitudinell studie av utvikling av leseforståelse i L1 (norsk) og L2 (urdu/norsk) grupper fra 2. til 3. klassetrinn Lervåg og Aukrust, Universitetet i Oslo Studie 3 Studien sammenligner utvikling av leseforståelse hos L1 og L2 lesere: Betydningen av avkodingsferdigheter og vokabular som prediktorer for vekst i leseforståelse i 2. og 3. klasse Studie 3: Utvalg 288 norske andreklassinger rekruttert til studien: 198 barn med norsk som førstespråk 90 barn med urdu som førstespråk 11

12 Studie 3: datainnsamling Barnas språk og lesing testet fire ganger over en periode på 18 måneder (2. og 3. klasse) Studie 3: datainnsamling forts.. Leseforståelse målt med to lesetester L2 avkoding vokabularbredde (for L1: på norsk, for L2: norsk og urdu) vokabulardefinisjoner Funn L1 lesere hadde bedre leseforståelse ved studiens start og raskere vekst i leseforståelse Begge funn kan i sin helhet attribueres til forskjeller i L2 vokabular Vokabulardybde var en bedre prediktor av vekst i leseforståelse hos L2 lesere enn hos L1 lesere Vokabularbredde på urdu hadde et moderat bidrag til leseforståelse ved studiens begynnelse Fars utdanningsnivå predikerte vekst i leseforståelse for både L1 og L2 lesere, men denne prediksjonen var mediert gjennom barnas vokabular ved studiens begynnelse 12

13 Studie 4 En longitudinell studie av vokabularutvikling fra barnehagen til 1. klasse barn med tyrkisk som førstespråk Teoretiske forutsetninger Den sosiopragmatiske tilnærming: barn finner støtte for fortolkning av ordmening gjennom den samtalekontekst nye ord opptrer innenfor Ordmening læres gjennom samtaledeltakelse i daglige situasjoner Fokus på betydningen av extended discourse Studie 4: Vokabular-utvikling Studie av 28 barn med tyrkisk som førstespråk og norsk som andrespråk Barna gikk i 19 forskjellige barnehagegrupper og 22 forskjellige 1. klasserom Observert i barnehagen ved 4 og 5 år og i 1. klasse (6 år) Videobaserte observasjoner i daglige situasjoner Testing av språk (ulike former for vokabular) og lytteforståelse (bare 1. klasse). 13

14 Studie 4: datainnsamling Årlige videopptak av fokusbarna i lærerledet helgruppe (samlingsstund) måltid lek Språklige erfaringer observert i samlingsstund....måltid.. 14

15 ..og lek Studie 4: forskningsspørsmål Var det relasjoner mellom samtalekvalitet i lærerledet helgruppe og barnas vokabular i 1. klasse? Mål på samtalekvalitet Mengde tale (tetthet av tokens ) Ulike ord (tetthet av types ) Samtalekompleksitet: prosentandel ordtyper som forekom innenfor forklarende samtalekontekster ( extended discourse ) 15

16 Klasseromssamtaler Stor variasjon mellom klasserom med hensyn til tetthet av tokens, types og samtalekompleksitet Studie 4 hva fant vi? Mors utdanning forklarte variasjon i L2 vokabular Å bli eksponert for et rikt vokabular i 1. klasse: forklarte variasjon i fokusbarnas samtidige vokabular i 1. klasse Å bli eksponert for et rikt vokabular i barnehagen: forklarte variasjon i 1. klasse vokabular (med kontroll for samtidig vokabular i barnehagen) Sweet and Snow: rethinking reading comprehension (2003) 16

17 Hoover and Gough (1990): the simple view of reading Oppsummering Faktorer som påvirker leseforståelse for L2 lesere samme som for L1 lesere: - samfunnsfaktorer: språkpreferanser og språkbruk i lokalmiljø - familie-faktorer: utdanning og yrke - avkoding, talespråk (særlig vokabular) og bakgrunnskunnskaper Oppsummering forts.. Er det dokumenterte forskjeller i leseforståelse mellom L2 og L1 lesere - Studie 1 og 2: ja, men forklares blant annet med bakgrunnskunnskap - Studie 3: ja, men forklares med vokabular - Studie 2: kan et svakere L2 vokabular kompenseres gjennom opplæring som bygger bakgrunnskunnskap? - Ikke forskjeller i avkodingsferdigheter mellom L1 og L2 (studie 3) 17

18 Oppsummering forts.. Hvilke aspekter ved vokabular ser ut til å være viktige? Vokabulardybde bd forklarte mest variasjon i leseforståelse både i studie 2 og studie 3 men også vokabularbredde og kunnskap om tekstsammenbindende ord viste korrelasjoner med leseforståelse Oppsummering forts.. Talespråk, og i særlig grad vokabular, er avgjørende for leseforståelse (studie 2 og 3) Vokabular, ikke avkodingsferdigheter, forklarte forskjeller i leseferdigheter mellom L1 og L2 lesere (studie 3) Oppsummering forts.. I internasjonale studier: varierende effekt av ulike vokabularprogrammer Her: Betydningen av å utvikle bakgrunnskunnskap og talespråk gjennom å erfare et rikt språkmiljø: extended discourse Betydningen av kvaliteten på den tidlige opplæringen for senere vokabular og leseforståelse L1 vokabular viste moderat korrelasjon med L2 leseforståelse 18

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Minoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status

Minoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status Minoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status En empirisk studie av sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og leseforståelse, avkoding og ordforråd hos urdutalende 3.klassinger i Oslo.

Detaljer

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne MASTERGRADSOPPGAVE Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket Mari Nyland Finne Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2012 Sammendrag Problemstilling I denne oppgaven

Detaljer

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet Syddansk Universitets Børnesprogskonference, Sammenhængen mellem tidlig sprogtilegnelse og senere læseog skrivefærdigheder, 18. januar, 2010, Syddansk

Detaljer

Leseforståelse på andrespråket

Leseforståelse på andrespråket Leseforståelse på andrespråket En empirisk studie av utviklingen i leseforståelse på mellomtrinnet blant tospråklige urdutalende elever i Oslo Ingrid Kristine Lundeby Masteroppgave i Pedagogikk Pedagogisk

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Overføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Overføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn Overføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn Sammenhengen mellom vokabular og leseforståelse på førstespråket og leseforståelse på

Detaljer

Utvikling av tekstforståelse i barnehagen

Utvikling av tekstforståelse i barnehagen Utvikling av tekstforståelse i barnehagen Vibeke Grøver Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo Presentasjon sesjon A: På vei mot en bedre barnehage? Utdanningskonferansen 2014 17. november 2014

Detaljer

Andrespråklig leseforståelse

Andrespråklig leseforståelse Andrespråklig leseforståelse I hvilken grad kan talespråklige ferdigheter og leseforståelse i førstespråket bidra til bedre andrespråklig leseforståelse hos minoritetsspråklige barn og unge? Ragna. M.

Detaljer

Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager

Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager 21.09.2012 Mål og utgangspunkt Barnehagenes mål for prosjektene: Å vise hvordan tospråklig

Detaljer

Andrespråklig leseforståelse

Andrespråklig leseforståelse Andrespråklig leseforståelse En empirisk studie av betydningen av avkoding og språklige faktorer i leseforståelsen hos urdutalende 2.klassinger i Oslo Gunn Nybakken Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt

Detaljer

Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter

Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter En kvantitativ undersøkelse av sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter på 3. trinn Therese Espegard Masteroppgave i spesialpedagogikk ved

Detaljer

Hva er sammenheng mellom vokabular og leseprestasjoner hos minoritetsspråklige elever? Mehtab Palani

Hva er sammenheng mellom vokabular og leseprestasjoner hos minoritetsspråklige elever? Mehtab Palani Hva er sammenheng mellom vokabular og leseprestasjoner hos minoritetsspråklige elever? Mehtab Palani Masteroppgave i pedagogisk- psykologisk rådgivning Det utdanningsvitenskaplige fakultet Institutt for

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Andrespråkselevers møte med obligatoriske leseprøver fra småskole- til mellomtrinn

Andrespråkselevers møte med obligatoriske leseprøver fra småskole- til mellomtrinn NOA norsk som andrespråk Årgang 33 1/2017 33 62 Andrespråkselevers møte med obligatoriske leseprøver fra småskole- til mellomtrinn Ragnar Arntzen, Bjørn Harald Kvifte og Arnstein Hjelde Høgskolen i Østfold

Detaljer

Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt

Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet 1

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Minoriteter og lesing

Minoriteter og lesing Minoriteter og lesing Anna Hassanzadeh Neissi Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt Utdanningsvitenskaplige Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2013 Anna Hassanzadeh Neissi 2013 Tittel: Minoriteter

Detaljer

God undervisning i lesestrategier

God undervisning i lesestrategier God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud Oversikt En litteraturgjennomgang

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd?

Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Artikkelen presenterer hovedfunnene i en masteroppgave i spesialpedagogikk. Funnene viser at det er nær sammenheng mellom elevenes

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen. Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet?

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet? Språklæring og tekstforståelse i barnehagen Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet? Dette ønsket vi å finne ut.. Kan en intervensjon rettet mot

Detaljer

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE Dette er en kortversjon av studie til Åse Kari H. Wagner fra nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hun har tatt utgangspunkt i 10 åringers

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Arbeid med leseforståelse i den språkheterogene skolen

Arbeid med leseforståelse i den språkheterogene skolen Arbeid med leseforståelse i den språkheterogene skolen Gunvor Aasland Masteroppgave i pedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt Det utdanningsvitenskaplige fakultetet UNIVERSITETET I OSLO Mars 2012 Klausul

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Målsetninger for prosjektet

Målsetninger for prosjektet LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i Norge

Minoritetsspråklige barn i Norge Minoritetsspråklige barn i Norge Hva sier forskning om forventet språkutvikling hos minoritetsspråklige barn? Når bør vi bekymre oss og hva gjør vi da? Jannicke Karlsen 23.11.16 Fra Udir og lovverkt. Minoritetsspråklige

Detaljer

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning

Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning For å fremme en god leseutvikling hos barn, er det viktig å vite hva som ligger til grunn for gode leseferdigheter. I den tidlige

Detaljer

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage!

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Program: Velkommen og presentasjon Stavangerbarnehagen Barnehageloven og ny rammeplan Jåttåhuset og Trygghetssirkelen Oppstart og tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket?

Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? NPT-2011-5.book Page 330 Thursday, September 8, 2011 9:44 AM Årgang 95 side 330 343 FAGFELLEVURDERT Monica Melby-Lervåg monica.melby-lervag@isp.uio.no Arne Lervåg a.o.lervag@ped.uio.no Hvilken betydning

Detaljer

Lesing av fagtekst. Randi Nordlie. Masteroppgave i lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige fakultet

Lesing av fagtekst. Randi Nordlie. Masteroppgave i lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskaplige fakultet Lesing av fagtekst En studie av læreres aktivering av minoritetsspråklige elevers bakgrunnskunnskap ved lesing av fagtekst i eksamensrettet grunnskole for voksne. Randi Nordlie Masteroppgave i lesing og

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?

Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen? Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen? En komparativ studie av skriftlige ferdigheter, holdninger, lese- og skrivepraksiser hos elever med minoritetsbakgrunn i en 6. klasse. Bakgrunn

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Betydningen av mors utdannelse og barnets vokabular for lesing

Betydningen av mors utdannelse og barnets vokabular for lesing Betydningen av mors utdannelse og barnets vokabular for lesing En kvantitativ undersøkelse om norske tredjeklassingers leseferdigheter Marte Schaathun Engvoldsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

Morsmålets plass i barnehage og skole

Morsmålets plass i barnehage og skole Morsmålets plass i barnehage og skole Målfrid Bleka, NAFO h;p://nafo.hioa.no Ny ne;side! :) Språklig mangold i dagens Norge I dag snakkes det over 300 ulike språk i Norge. Mange barn og unge vokser opp

Detaljer

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Å lære å lese på et andrespråk

Å lære å lese på et andrespråk Å lære å lese på et andrespråk En kvalitativ studie av leseopplæringen for minoritetsspråklige elever på andretrinn i to osloskoler Håvard Storemoen Hovedoppgave i profesjonsstudiet i pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1 (Byfogdløkka) Telefon: 33 34 83 40 E-post: ppt@tonsberg.kommune.no PEDAGOGISK RAPPORT SKOLE Den pedagogiske rapporten

Detaljer

Utfordringer og muligheter for minoritetsspråklige elever som leser læreboktekster i videregående skole. En intervensjonsstudie

Utfordringer og muligheter for minoritetsspråklige elever som leser læreboktekster i videregående skole. En intervensjonsstudie Avdeling for Lærerutdanning og Naturvitenskap (LUNA) Kristin Sandelin Masteravhandling Utfordringer og muligheter for minoritetsspråklige elever som leser læreboktekster i videregående skole En intervensjonsstudie

Detaljer

Muntlige språklige ferdigheter predikerer leseforståelse

Muntlige språklige ferdigheter predikerer leseforståelse Muntlige språklige ferdigheter predikerer leseforståelse Om tilegnelsen av leseferdigheter Cecilia Veltzé Bollerslev Masteroppgave i pedagogikk Pedagogisk Forskningsinstitutt Det Utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Veslemøy Rydland Minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner: Hva sier empirisk forskning? 1

Veslemøy Rydland Minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner: Hva sier empirisk forskning? 1 Acta Didactica Norge, 2007 Veslemøy Rydland Minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner: Hva sier empirisk forskning? 1 Sammendrag I en kort litteraturgjennomgang fokuserer denne artikkelen på hvilke

Detaljer

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Arbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad

Arbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad Arbeid med flere språk i barnehagen Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Amals språkverden Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009,

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum. Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017

Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum. Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017 Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017 Språkforståelse Ordavkoding Leseforståelse Tunmer & Gough, 1986 Simple view of reading - Ferdigheter

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Vurdering av læreboktekster: Språklig tilgjengelighet for minoritetsspråklige elever. Bente Breivik

Vurdering av læreboktekster: Språklig tilgjengelighet for minoritetsspråklige elever. Bente Breivik Vurdering av læreboktekster: Språklig tilgjengelighet for minoritetsspråklige elever Bente Breivik Våren 2009 Masteroppgave i pedagogikk allmenn studieretning Pedagogisk forskningsinstitutt Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november

Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november 2014 ragnar.arntzen@hiof.no Disposisjon Fra barnehage til skole Kort presentasjon av spokus-prosjektet og datamaterialet

Detaljer

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Forskjeller og variasjoner i dagtilbud Thomas Nordahl 01.09.16 Informanter og kartleggingsområder Barn, 4 5 år Trivsel, relasjoner til andre barn, relasjoner til voksne, kompetanseaktiviteter Gjenkjennelse

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 av Hans Bonesrønning og Per Tovmo SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JUNI 2008 På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Senter for

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det.

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det. 2 Forord SINTEF har på oppdrag for Per Johan Rauø programvareutvikling deltatt på testingen av og leseforståelse hos tre grupper lesere som har deltatt i utprøvingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

PÅ KRYSS OG TVERS MELLOM SPRÅK

PÅ KRYSS OG TVERS MELLOM SPRÅK PÅ KRYSS OG TVERS MELLOM SPRÅK Morsmålets betydning for leseforståelse på andrespråket Heidi Iren Skallist Masteroppgave i pedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE 2008-2011 DAGENS PRESENTASJON 1. Bakgrunn for kvalitet i barnehage og skole 2. Presentasjon av de fire satsingsområdene med vekt på vurdering for læring og grunnleggende leseferdigheter

Detaljer

Flerspråklige elevers leseresultater

Flerspråklige elevers leseresultater Flerspråklige elevers leseresultater Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes 08.12.17 readingcentre.no Mangfold og flerspråklighet i norske klasserom 2 Definisjon av enspråklige og flerspråklige

Detaljer

Internasjonalt adopterte barn og ikkeadopterte barn: Gruppeforskjeller og prediksjon av leseforståelse

Internasjonalt adopterte barn og ikkeadopterte barn: Gruppeforskjeller og prediksjon av leseforståelse Internasjonalt adopterte barn og ikkeadopterte barn: Gruppeforskjeller og prediksjon av leseforståelse Helmine Bratfoss Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt

Detaljer

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2. Sensurveiledning Ped 3001 h12 Oppgave 1 Er det sammenheng mellom støtte fra venner og selvaktelse hos ungdom? Dette spørsmålet ønsket en forsker å undersøke. Han samlet data på 9. klassingers opplevde

Detaljer

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring www.hio.no/nafo Faktorer som fremmer flerspråklige elevers

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

Lars Gulbrandsen NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvalitet i norske barnehager

Lars Gulbrandsen NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvalitet i norske barnehager Lars Gulbrandsen NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus Kvalitet i norske barnehager Tabell 1 Barnehagedekning etter alder. 1980-2015 1980 2002 2015 Ett- og to-åringer 6,8 % 40, 9 % 80,7 % Større barn 32,0

Detaljer

Minoritetsspråklige elever og deres. forutsetninger for lese- og skriveutvikling

Minoritetsspråklige elever og deres. forutsetninger for lese- og skriveutvikling Minoritetsspråklige elever og deres forutsetninger for lese- og skriveutvikling En undersøkelse av forskjeller i sentrale forutsetninger for lese- og skriveutvikling mellom minoritetsspråklige og norskstalende

Detaljer